ABB Industriområde Brakerøya

(1)

Rapport

ABB Industriområde Brakerøya

OPPDRAGSGIVER

ABB AS

EMNE

Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko- og tiltaksvurdering

DATO / REVISJON: 10. september 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 118988-2-RIGm-RAP-001

(2)

118988-2-RIGm-RAP-001 10. september 2014 / 01 Side 2 av 42 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

01 10.9.2014 Revidert etter innspill fra Miljødirektoratet SIR OBR GB

00 14.3.2014 Første utsendelse SIR OBR GB

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

RAPPORT

OPPDRAG ABB Brakerøya DOKUMENTKODE 118988-2-RIGm-RAP-001

EMNE Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering

TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER ABB AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad

KONTAKTPERSON Ivar Hartz UTARBEIDET AV Silje Røysland

SAMMENDRAG: Multiconsult AS har på oppdrag for ABB AS gjennomført en miljøteknisk sedimentundersøkelse i elv og sjø utenfor ABBs tidligere tomt på Brakerøya i Drammen kommune. I mars 2013 ble ABB AS av Miljødirektoratet pålagt å gjøre en risiko- og tiltaksvurdering av påvist forurensning i elv og sjø utenfor eiendommen. Som en del av tiltaksovervåkningen for miljøoppryddingen på land har det blitt gjennomført målinger av forurensningen i elv og sjø.

Med bakgrunn i hva som allerede fantes av data fra miljøovervåkningen knyttet til tiltak på land ble det utarbeidet et nytt prøvetakingsprogram som omfattet utsetting av sedimentfeller på to stasjoner og sedimentprøvetaking for kjemiske analyser og økotoksisitetstesting på 10 stasjoner.

Stoffkonsentrasjonen for PAH og PCB i de midtre delene i Bragernesløpet overskred ikke grenseverdier angitt i Miljødirektoratets risikoveileder og området disse prøvene stammer fra kan friskmeldes. Sedimentprøver tatt nær strandkanten ved Fjordparken mot elven og den grunne bukten i øst viste konsentrasjoner over grenseverdi for PAH- og PCB-forbindelser, samt kobber. I henhold til Miljødirektoratets risikoveileder er det derfor utført en trinn 2 risikovurdering for disse delområdene hvor risiko for økosystem, spredning og human helse ble vurdert.

Beregningene viser at det kan foregå spredning av enkelte PAH-forbindelser over «tillatt spredning» fra det undersøkte området. I tillegg kan det også foregå noe spredning av PCB. Ved vurdering av risiko for human helse er inntak av fisk og skalldyr ekskludert som eksponeringsvei da det ikke fiskes på stedegen fisk i undersøkelsesområdet.

Risikovurderingen viser da at de forurensede sedimentene i området ikke utgjør en fare for human helse. Vurdering av risiko for økosystemet viser at beregnede midlere porevannskonsentrasjoner overskrider PNEC-grenseverdier for kobber og pyren, men gjennomførte toksisitetstester på porevann viser ingen toksiske effekter på testorganismene.

Ut fra trinn 1-risikovurderingen som er basert på økologiske effekter ble området også «friskmeldt» i forhold til kobber. Selv om beregningsverktøyet angir at påvist sedimentforurensning kan gi skader på dyr og planter viser gjennomførte tester at dette høyst sannsynlig ikke stemmer med faktiske forhold.

En sammenligning av resultatene fra risikovurderingen, og foreslåtte miljømål for undersøkelsesområdet viser at det ikke er behov for å gjennomføre tiltak for å oppfylle miljømålene.

Gjennomførte tiltak på land har stoppet tilførsel av forurensning til elv og sjø, og som for Drammensfjorden for øvrig vil naturlig sedimentering over tid høyst sannsynlig bidra til å redusere forurensningsnivået i sedimentene ytterligere.

Etter vår vurdering er det derfor ikke behov for å gjennomføre tiltak i sedimentene.

(4)

ABB Brakerøya multiconsult.no Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering INNHOLDSFORTEGNELSE

118988-2-RIGm-RAP-001 10. september 2014 / 01 Side 4 av 42

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 6

1.1 Pålagte undersøkelser og risikovurderinger ... 6

2 Områdebeskrivelse ... 7

2.1 Generelt ... 7

2.2 ABBs tidligere eiendom ... 8

2.2.1 Eiendomsbeskrivelse ... 8

2.2.2 Grunnforurensning og gjennomførte tiltak ... 11

2.3 ROM Eiendom Brakerøya ... 11

2.4 Drammensfjorden ... 11

2.4.1 Topografi og fysiske forhold... 11

2.4.2 Biologi ... 14

2.4.3 Arealbruk og skipstrafikk ... 14

2.4.4 Forurensningssituasjon, miljøtilstand og Ren Drammensfjord ... 14

2.5 Bragernesløpet ... 15

3 Avgrensning av hovedspredningsområdet ... 18

4 Forslag til miljømål for Bragernesløpet ... 19

5 Datagrunnlag- gjennomførte undersøkelser... 20

5.1 Tidligere undersøkelser ... 20

5.2 Nye undersøkelser ... 20

5.3 Kjemiske analyser ... 21

5.4 Toksikologiske analyser ... 21

6 Resultater ... 21

6.1 Sedimenter ... 21

6.2 Sedimentfeller ... 25

6.3 Vann ... 25

6.4 Toksikologiske analyseresultater ... 26

6.5 Oppsummering fysiske, kjemiske og toksikologiske analyser ... 27

7 Datagrunnlag og inndeling i delområder for risikovurdering ... 28

8 Trinn 1 Risikovurdering ... 30

9 Trinn 2 risikovurdering ... 32

9.1 Risiko for spredning ... 32

9.1.1 Spredningsparametere ... 32

9.1.2 Resultater risiko for spredning ... 33

9.1.3 Tømming av miljøgifter fra det bioaktive laget ... 35

9.2 Risiko for human helse ... 36

9.2.1 Eksponeringsveier - human risikovurdering ... 36

9.2.2 Resultater risiko human helse ... 37

9.3 Risiko for økosystemet ... 38

9.3.1 Beregning av risiko for økosystemet i sedimentene ... 38

9.3.2 Beregning av risiko for økosystemet i vannmassene ... 39

9.4 Oppsummering trinn 2 risikovurdering ... 40

10 Måloppnåelse miljømål ... 40

11 Tiltaksbehov ... 41

12 Referanser ... 42

(5)

ABB Brakerøya multiconsult.no Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering INNHOLDSFORTEGNELSE

Tegninger

118988-2 10. og 10.1 Prøvetakingsstasjoner Bragernesløpet

11 og 11.1 Undersøkelsesområde og prøvetakingsstasjoner Bragernesløpet 20 Tilstandsklasse PAH16 alle år

21 Tilstandsklasse PCB7 alle år 22 Tilstandsklasse tungmetaller alle år 23 Tilstandsklasse PAH16 1993-2011 24 Tilstandsklasse PAH 2012-2013 25 Tilstandsklasse PCB7 1993-2011 26 Tilstandsklasse PCB 2012-2013

27 Tilstandsklasse tungmetaller 1993-2011 28 Tilstandsklasse tungmetaller 2012-2013

60 Korngradering

Vedlegg

A Beregningsark risikovurdering B Analyserapporter 2013 C Notat 118988-RIGm-NOT-13 D Notat feltarbeid høst 2013

E Metodebeskrivelse toksisitetstester

F Redegjørelse bruk av eluat, ALS Laboratory Group

(6)

ABB Brakerøya multiconsult.no

Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering 1 Innledning

1 Innledning

Multiconsult AS har på oppdrag for ABB AS gjennomført en miljøteknisk sedimentundersøkelse og risiko- og tiltaksvurdering i elv og sjø utenfor ABBs tidligere tomt på Brakerøya i Drammen kommune, i henhold til pålegg til ABB fra Miljødirektoratet datert 6. juni 2013. Det har vært industrivirksomhet på eiendommen siden 1912, noe som har ført til forurensning av grunn og sedimenter i elv og sjø utenfor eiendommen.

I juni 2011 ble det igangsatt saneringstiltak på land for å fjerne forurensede jordmasser, og for å sanere to overvannsledninger med utløp ut i Bragernesløpet (et av sideløpene av Drammenselven ut i Drammensfjorden). Tiltakene på land er nå avsluttet slik at forurensningen ikke lenger skal utgjøre en kilde til skadelig spredning til sjø /1/.

Miljødirektoratet fikk tilsendt Multiconsults rapport 118988-2-RIGm-RAP00-Rev00 den 14. mars 2014. Miljødirektoratet ga i e-post datert 30.juni 2014 en tilbakemelding om at innsendte rapport måtte revideres før de kunne ta stilling til innholdet i rapporten. I oppfølgende møte 26.8.2014 mellom ABB, Miljødirektoratet, Union Eiendom og Multiconsult ble det enighet om at revideringen skulle blant annet skulle omfatte følgende:

- Bedre oppløsning på enkelte figurer i rapporten

- Mer utfyllende informasjon om gjennomført prøvetaking - Risikovurdering av human helse ved inntak av sjømat

Denne rapporten beskriver de gjennomførte undersøkelsene og resultatet av risiko og tiltaksvurderingen.

1.1 Pålagte undersøkelser og risikovurderinger

Den gjennomførte undersøkelsen har tatt utgangspunkt i Miljødirektoratets «Pålegg om

undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering i elv og sjø ved ABB Brakerøya» datert 6.6.2013. I henhold til pålegget skal undersøkelsen og risiko- og tiltaksvurderingene:

1. Dokumentere omfanget av forurensning i sedimentene fra ABB AS’ tidligere drift og avgrense hovedspredningsområdet (tidligere undersøkelser kan inkluderes).

2. Vurdere om eventuelt forurensede sedimenter medfører uakseptabel risiko i forhold til miljø og human helse

3. Vurdere behovet for opprydningstiltak og, hvis tiltak er nødvendig, utrede forslag til metode

For å dokumentere og vurdere disse punktene på en tilfredsstillende måte skal sluttrapporten som et minimum inneholde:

 Redegjørelse for avgrensning av hovedspredningsområdet

 Redegjørelse av resultater fra undersøkelser i hele det påvirkede området - nivåer av miljøgifter i sedimentene

- propelloppvirvling og spredning av forurensede sedimenter fra elve- og sjøbunnen - pågående utlekking av miljøgifter fra eiendommen hvor ABB tidligere har drevet

forurensende virksomhet

- dersom nye undersøkelser er påkrevet for å gi svar på de problemstillinger som tas opp i pålegget, skal disse gjennomføres og inkluderes i rapporten.

(7)

ABB Brakerøya multiconsult.no Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering 2 Områdebeskrivelse

 En risikovurdering av nåværende helse, miljø-, og spredningsproblemer

 Redegjørelse av behovet for tiltak

 Redegjørelse av mulige og anbefalte opprydningsmetoder

 En vurdering av om tiltaksgjennomføring kan medføre økt spredning av miljøgifter

 En risikovurdering av helse, - miljø-, og spredningsproblemer som kan oppstå under en eventuell tiltaksgjennomføring.

2 Områdebeskrivelse

2.1 Generelt

Drammen har historisk sett vært en viktig industriby hvor inntil 1/3 av kommunens yrkesaktive industriarbeidere har jobbet innen treforedling eller elektroindustri langs begge sider av indre Drammensfjord og elv (kilde: www.industrimuseum.no). I dag er landområdene i hovedsak regulert til industri/næringsvirksomhet.

I takt med utviklingen av Drammen har det vært behov for utvidelser av landarealene ved utfylling i sjø, som delvis har foregått med ulike typer avfall fra industri og husholdning fra området og regionen og sprengstein. Dette, i tillegg til forurensende utslipp fra industrien til luft, vann og grunn har ført til forurensning av grunn, vann og sedimenter langs og i Drammensfjorden. Figur 1 viser grunnforurensningslokaliteter langs Drammensfjord og -elv. Tegning 118988-20 til tegning 118988-22 viser målt forurensningsnivå (i tilstandsklasser) i indre Drammensfjorden (området rundt Holmen) i perioden 1993-2013.

(8)

Figur 1: Registrerte grunnforurensningslokaliteter langs Drammensfjorden er vist med fiolett trekant.

Beliggenhet ABBs tidligere eiendom er vist med rød sirkel. Kart er hentet fra databasen grunnforurensning (www.grunn.miljodirektoratet.no/)

Nedgangstider for industri, endrede produksjonsforhold og skjerpede utslippskrav har ført til en betraktelig reduksjon av forurensningen til fjorden. Det har også blitt igangsatt opprydningstiltak i forurenset grunn på de sterkest forurensede eiendommene på land som igjen har bidratt til en ytterligere reduksjon av tilførsel av forurensning til elv og fjord.

2.2 ABBs tidligere eiendom

2.2.1 Eiendomsbeskrivelse

ABBs tidligere eiendom på Brakerøya ligger ved munningen av Drammenselva ut i Drammensfjorden på grensa mellom Drammen og Lier kommune (se figur 1 og 2). På eiendommen har det blant annet vært produsert elektriske husholdningsprodukter som komfyrer, varmtvannsbeholdere og kjøleskap, samt tyngre industriprodukter som kondensatorer, transformatorer, elektriske motorer osv. fra 1954. Før dette har det vært mekanisk verksted på eiendommen.

Industriarealet grenser i nord og nordvest til jernbanelinjen, i sørvest til nordre utløp av

Drammenselva (Bragernesløpet), i sørøst til indre Drammensfjord og i øst til en tomt tilhørende ROM Eiendom hvor det tidligere har vært drevet treimpregneringsvirksomhet med kreosot. ROMs

eiendom er forurenset av kreosot, og det har i de siste årene vært gjennomført tiltak for å fjerne dette /2/.

(9)

Eiendommen ligger i et tidligere gruntvannsområde som nå er utfylt (se figur 2). Naturlig grunn på området består av elveavsatt sand/silt over gammel sjøbunn (silt og leire) med stor mektighet til fjell.

Mektigheten av fyllmasselaget varierer, og er størst på den sydligste delen av området. Utfyllingen i gruntvannsområdet har i hovedsak foregått med gravemasser, bygningsrester m.m. fra

Drammensdistriktet. I tillegg er det fylt ut rivningsrester og produksjonsavfall fra ABBs drift på eiendommen. Dette skal ha foregått i retning utover (sørover) fra bygningsmassen. Det ble i en kort periode på 1970-tallet også dumpet kasserte PCB-holdige kondensatorer etter at flytende innhold var tappet ut.

I et inntil 40 m bredt belte langs Drammenselva utenfor ABBs tidligere industriområde ligger rekreasjonsområdet Bragernes Fjordpark, anlagt på ABBs tidligere industrigrunn med en jordvoll i bakkant mot ABBs tidligere eiendom. Mot elv/sjø er det foretatt plastring med stein over tidligere strandsone (utført før etablering av Fjordparken). Bortsett fra en gruset gang/sykkelvei er

rekreasjonsområdet gressdekket med en del plantede trær og det er her to mindre sandfylte badestrender. Fjordparken fortsetter videre med gangbru over bukta utenfor ROM Eiendoms tomt.

(10)

Figur 2: Beliggenhet ABBs tidligere eiendom på Brakerøya i Drammen kommune er vist med rød sirkel.

Figur 3: Flyfoto av Bragernesløpet med fjordpark utenfor ABBs tidligere eiendom i 2011.

Holmen nDramm

ROM Eiendom Bragernesløpet

ABB

Drammensfjorden Drammenselva

Drammen Havn Strømsøløpet

(11)

2.2.2 Grunnforurensning og gjennomførte tiltak

Miljøtekniske grunnundersøkelser på ABB sin eiendom gjennom mange år hadde vist at grunnen var sterkt forurenset med PCB, PAH, olje og tungmetaller.

I perioden juni 2011 til desember 2012 ble det gjennomført tiltak mot forurenset grunn på

eiendommen i henhold til Miljødirektoratets (daværende Klif) vedtak datert 13.12.2010 og pålegg av 14.10.2008. Tiltakene omfattet sanering av forurenset grunn med masseutskiftning og rehabilitering av to gamle overvannsledninger med utløp til Drammenselva. Om lag 41 500 tonn forurensede jordmasser ble skiftet ut med ren sprengstein for å tilfredsstille eiendommens akseptkriterier.

I henhold til eiendommens akseptkriterier tilfredsstiller forurensningen i det øvre jordlaget (0-1 m) Miljødirektoratets tilstandsklasse 3, og tilstandsklasse 5 for dypereliggende jord (>1 m) som er akseptabelt forurensningsnivå for aktuell arealbruk (kontor og forretninger).

For en nærmere beskrivelse av gjennomførte tiltak, se Multiconsults rapport «118988-10.

Sluttrapport 3 - oljetankområdet. Juli-desember 2012» datert 22. februar 2013/1/.

2.3 ROM Eiendom Brakerøya

Naboeiendommen tilhører ROM Eiendom hvor NSB tidligere drev et impregneringsverk for jernbanesviller fra 1911-1972. Impregneringsverket besto av trelastlager, sag og kokeri med tilhørende kreosottank, og virksomheten førte til at eiendommen ble sterkt forurenset. Siden 1993 har det vært gjennomført flere miljøtekniske grunnundersøkelser på eiendommen, og i sjøen utenfor hvor det blant annet har blitt påvist metaller, olje og PAH /2/.

Med grunnlag i Miljødirektoratets pålegg om opprydning ble det igangsatt tiltak for å rydde opp i forurensningen på land. Opprydningen har foregått i to trinn, hvor trinn 1 med rensing av grunnvann ble igangsatt sommeren 2009, etterfulgt av trinn 2 med ytterligere rensing og masseutskiftning.

Saneringen for å gjøre eiendommen egnet for arealbruk kontorer, forretninger og trafikknutepunkt ble avsluttet i løpet av 2012.

Overvåkning av grunnvann under tiltak viste en økning eller stabilt nivå av blant annet naftalen, benso(a)pyren og ∑PAH16, noe som tyder på at disse stoffene ble mer mobile under utgravning. Etter at tiltaket ble avsluttet ble konsentrasjonene lavere igjen /2/.

I sedimenter viste overvåkningen en nedgang i ∑PAH16 og benso(a)pyren, mens naftalen har ligget stabilt i perioden 2009-2011. I siste prøveserie ble det i 2012 påvist en økning i PCB. Det ble også påvist en økning i ∑PAH16 og benso(a)pyren i det øvre sedimentlaget nærmest land, noe som antas å skyldes utgravning høsten 2012 under en periode med springflo /2/.

Det er også registrert kreosot i dypereliggende sedimentlag. Naturlig sedimentering skal ha dekket til denne forurensningen slik at det ikke skal være behov for å gjennomføre opprydningstiltak i sjø (kilde: www.ROMeiendom.no)

2.4 Drammensfjorden

2.4.1 Topografi og fysiske forhold

Drammensfjorden er formet som et basseng med en dybde på over 60 m i det meste av fjorden. På det dypeste er fjorden 130 m dyp /3/. Ved Svelvik ligger det en terskel (Svelvikterskelen) hvor dybden er 13 m før fjorden blir en del av ytre Oslofjord (se figur 4).

Drammenselva med sitt utløp innerst i Drammensfjorden og Lierelva har stor betydning for de kjemiske, fysiske og biologiske forholdene i fjorden.

(12)

Drammenselva har sitt utspring ved Tyrifjorden, og har et totalt nedbørfelt i overkant av 17 000 m² /11/. Ved utløpet i Drammensfjorden er gjennomsnittlig vannføring på 300 m³/sekund. Ved flomperioder kan vannføringen komme opp mot 2 000 m³/sekund. Ved utløpet i Drammensfjorden ligger øya Holmen som gjør at elva deler seg i to løp (se figur 2), henholdsvis Strømsøløpet (sørsiden) og Bragernesløpet (nordsiden) ved ABBs tidligere eiendom.

Figur 4: Topografi Drammensfjorden (NGI, 2012).

De øverste 2-6 m av vannsøylen domineres av ferskvann i indre fjord. Under ferskvannslaget ligger saltvannet. Dette blandes gradvis inn i ferskvannslaget og gir overflatevannet en økende

saltholdighet utover i fjorden. Under ferskvannslaget er det en brå økning i saltholdighet, de nederste vannmassene defineres som marine. Topografien i fjorden, deriblant terskelen ved Svelvik (Svelvikterskelen) begrenser dypvannsfornyelse, noe som gir anoksiske bunnforhold. Den

overordnede inndelingen av vannmassene er stabil, men endringer av årstider og

ferskvannstilførselen er to viktige faktorer for fjordmiljøet, ved at de styrer saltholdighet og oksygenforhold.

I forbindelse med prosjektet «Ren Drammensfjord» ble det i 2009 av NGI gjennomført målinger for å kartlegge strømningsforholdene. Strømmålere var utplassert på tre stasjoner i fjorden, og ble sammen med modelleringsverktøyet SINMOD benyttet for å danne et bilde av strømforholdene.

Modelleringen viste at strømretningen i overflatevannet er styrt av tilførelsen fra Drammenselva, og at vannstrømmen må bøye av når den går mot land (se figur 5 og 6). De dypere vannmassene dras utover fjorden med overflatevannet (men med lavere hastighet), og med en dypere strøm innover i fjorden for å kompensere for vann som strømmer ut (kompensasjonsstrøm) /3/.

(13)

Figur 5: Illustrasjon av strømningsforhold i Drammensfjorden (NGI, 2012)

Figur 6: Modellert strømningsretning (pilens retning) og hastighet (pilens lengde) i overflatevannet i

Drammensfjorden. Figuren til venstre viser strømforholdene i februar med lite vannføring i Drammenselva, og figuren til høyre viser strømforholdene i april med høy vannføring på grunn av vårflom. Modeller er hentet fra Sluttrapport fra overvåkningen av Drammensfjorden (NGI, 2012)

(14)

2.4.2 Biologi

Den varierende saltholdigheten og dybden i fjorden gir stort biologisk mangfold med ferskvannsarter som ørret, sild, abbor, sik, gullbust og vederbuk sammen med marine fiskearter som torsk, makrell, hvitting og sei. I sommerhalvåret står det også laks i påvente av vandring oppover Drammens- og Lierelva. Grunnområdene langs fjorden antas å ha betydning som gyteplass og oppvekstområde for fiskeyngel. Fordelt på lokaliteter i hele fjorden forekommer det også mange og til dels store brakkvanns undervannsenger, hvor ålegress er dominerende. Det rike artsmangfoldet gjør at Drammensfjorden flittig benyttes til fritidsfiske og annen rekreasjon.

2.4.3 Arealbruk og skipstrafikk

Drammensfjorden, og da spesielt de ytre delene av Drammensfjorden (mot Svelvikterskelen), er i hyppig bruk som rekreasjonsområde med flere småbåthavner, badeplasser og mange aktive fritidsfiskere.

Nærhet til både vei og bane, og den øvrige Oslofjorden, har gitt stor skipstrafikk til Drammen Havn i indre Drammensfjord (ved utløpet av Drammenselva) med om lag 1600 skipsanløp per år /11/.

Drammen Havns hovedaktivitet foregår på Holmen, med kaier og lastekraner på begge sider av Strømsøløpet (se figur 4).

Det er også noe skipstrafikk til virksomheter som ligger langs Lierstranda og Gilhusbukta (nordsiden av fjorden), og verftet på Tangen (sørsiden av fjorden), samt til småbåthavner i Drammensfjorden og oppover i Drammenselva (blant annet ved Holmen i Bragernesløpet).

2.4.4 Forurensningssituasjon, miljøtilstand og Ren Drammensfjord

Drammensfjorden er et av de nasjonalt prioriterte fjordområdene hvor det gjennomføres tiltak for å bedre miljøtilstanden, og for å hindre uakseptabel spredning av forurensning.

Drammensfjorden har tidligere vært sterkt preget av industriaktivitet. Ved miljøtekniske

sedimentundersøkelser har man funnet miljøgifter som blant annet PCB, TBT, tjærestoffer (PAH), dioksiner og tungmetaller. I 2012 kom Mattilsynet med reviderte kostholdsråd for Drammensfjorden hvor de advarer mot å spise lever fra torsk og ørret fanget i indre Drammensfjord, og flyndrefisk fanget i hele Drammensfjorden.

I regi av fylkesmannen i Buskerud er det opprettet en regional styringsgruppe som har satt følgende miljømål for Drammensfjorden:

Langsiktige miljømål Drammensfjorden:

 Forurensede bunnsedimenter skal ikke hindre rekreasjon og friluftsliv, havnedrift, båtliv eller fritidsfiske.

 Forurensede sedimenter og aktiviteter i indre Drammensfjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet.

Delmål og ambisjonsnivå:

 Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre helserisiko ved bading i Drammensfjorden.

 Det skal være trygt å spise fiskekjøtt fra stedegne fiskearter.

 Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre skade på stedegen flora og fauna i Drammensfjorden.

For å vurdere miljøtilstanden og utviklingen i indre Drammensfjord ble det i 2008 igangsatt et overvåkningsprogram på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud. Overvåkningsprogrammet omfattet

(15)

overvåkning av vannkvalitet (fysiske, biologiske (bakterier), undersøkelse av miljøgiftinnhold i sedimenter, vannsøyle, sedimenterende materiale og biota, samt strømningsmålinger.

Overvåkningsprogrammet ble avsluttet i 2011, og det ble i sluttrapporten utarbeidet av NGI /3/

konkludert med at Drammensfjorden hadde en vesentlig raskere restitusjonsevne enn forventet, og at miljømål for området kan nås innenfor relativt kort tidshorisont uten at det gjennomføres tiltak i sedimentene.

Det ble anbefalt i sluttrapporten å videreføre arbeidet med kildekontroll som tilsyn og oppfølging av utslipp fra ulike virksomheter i kombinasjon med søk etter ukjente kilder.

2.5 Bragernesløpet

Bragernesløpet er et av de to sideløpene som Drammenselva danner ved utløpet (tidligere elvedelta) i Drammensfjorden (se figur 7), og ligger på nordsiden av den delvis kunstige øya Holmen. Langs Brakerøya er det grunne områder (<1 m, merket med grønt) som kan være delvis tørrlagt ved fjære sjø, mens det mot Holmen-siden er dypere mot land. Dybde i midtrenna i Bragernesløpet er 5 m, med noen grunner nedover løpet. Mot fjorden faller dybden brått nedover mot 15 m.

Figur 7: Dybdeforhold Bragernesløpet og utløp i Drammensfjorden. Sjøkart hentet fra www.norgeskart.no

Bragernesløpet er svært grunt, og smalere enn Strømsøløpet. På det smaleste er Bragernesløpet ca.

40 m bredt med en estimert gjennomsnittdybde på ca. 4 m, mens bredden på det smaleste punktet i Strømsøløpet er ca. 150 m med en gjennomsnittsdybde på ca. 8 m. Basert på tverrsnittarealet ventes ca. 10 til 15 % av totalvannføringen å følge Bragernesløpet (ca. 30 m³/s).

Feltobservasjoner under miljøovervåkning av tiltakene på land viser (visuelle observasjoner) at sedimentene i Drammensfjorden, er finere og har et høyere innhold av organisk materiale enn sedimentene lenger oppe i det undersøkte området i Bragernesløpet /1/. Dette er bekreftet ved analyser redegjort for i kapitel 5 og 6.

Både landarealene på Bragernessiden og på Holmen har blitt utfylt i flere omganger over en lengre periode, noe som har gitt en betydelig innsmalning av utløpspunktet i fjorden. I flomperioder kan

(16)

elven delvis stå over landarealene på ABBs tidligere eiendom. Mellom ABBs tidligere næringstomt og Bragernesløpet er Bragernes Fjordpark anlagt med grøntarealer og to sandstrender. Arealene benyttes som rekreasjonsområde av lokalbefolkningen.

Elveløpet er sterkt påvirket av fjorden med innadrettet (mot vest) sjøstrømninger ved flo og utadstrømmende (mot øst) elvevann mot fjord ved fjære sjø. Grunnet forskjell i ferskvann og saltvanns tetthet (saltvann som regel en tetthet på 1,025 g/ml mot ferskvanns maksimumstetthet på 1,00 g/l) vil saltvannet strømme under ferskvannet slik at man får marine vannmasser i bunn og ferskvann i overflatevannet. Dette gjør at man kan finne både marine og ferskvannsarter i Bragernesløpet.

I følge leder av Drammen Sportsfiskere, Rolf Nyborg, kan man få både marin fisk som torsk og hvitting på næringsvandring oppover med saltvannet i Drammenselva, samt ferskvannsarter som abbor, stam, mort, laks og ørret utenfor Fjordparken. Det foregår ikke fiske på stedegne arter i følge Drammen Sportsfiskere. Ut i fra de opplysninger lederen av foreningen, Rolf Nyborg, og fiskeforvalter hos fylkesmannen, Erik Garnås, har, fiskes det i hovedsak etter arter som hvitting, torsk, laks, abbor og annen fisk på næringsvandring oppover elva. Fiskevandringen foregår i stor utstrekning, fra indre fjord og helt opp mot Hokksund. Fisket foregår i hovedsak fra båt, eller fra is vinterstid, og strekker seg fra Brakerøya til Tømmerterminalen noe lenger ut i fjorden mot øst. Dette gjør at fisken eksponeres for forurensning i hele dette området, og ikke bare i området påvirket av ABBs tidligere aktivitet.

Langs Bragernes Fjordpark ligger det to kaier, men da den ene er en beredskapskai for brannvesenet er det kun en som er i regulær bruk (se figur 8). Dette er en ferjekai som brukes av MS Elektron, et spesialskip for transport av tunge transformatorer. I følge skipets eier, Statnett Transport AS, hadde man 9 anløp til kaia i 2012/2013. I tillegg til dette har skipet om lag 30 anløp per år til egen brygge, C. Thoresens Kai på Holmen rett nedstrøms jernbanebrua.

Drammen Havn har også en kai lengst øst-nordøst på Holmen, kalt containerhavna. Det er i følge assisterende havnesjef Ivar Vannebo i Drammen Havn om lag 150 anløp til denne kaia per år i.

Skipene som anløper denne kaien kommer inn fra sør og legger baugen ut Bragernesløpet. Når de forlater kaien bakker de sydover igjen før de kommer ut på de dypere områdene og snur. Skipstrafikk til denne kaia påvirker derfor ikke sedimentene i Bragernesløpet.

Det ligger også en liten småbåthavn oppstrøms i Bragernesløpet. Flere grunne sandbanker gir manglende seilingsdybde i Bragernesløpet, så i følge Drammen Havn (personlig meddelelse),

benytter de aller fleste fritidsbåtene i småbåthavna Strømsøløpet om de skal ut i Drammensfjorden.

(17)

Figur 8: Kaier og småbåthavner i Bragernesløpet. Kai som er i bruk ved Fjordparken er markert med rød sirkel.

Etter hva vi har fått opplyst ble det i 1965 mudret kanal for skipsanløp til kaianlegget utenfor ABBs tidligere eiendom hvor muddermassene ble lagt opp som moloer langs kaikanten. Moloene ble fjernet i 1981.

Ved Bragernesløpets utløp i fjorden ble det i følge Drammen Havn mudret til vanndybden > 6m i 1978. Tilsvarende mudring noe lenger opp i elveløpet ble utført i 1981. Mudringsmassene ble benyttet til utfylling av deler av området på Holmen, på den andre siden av elveløpet. I den trangeste delen av elveløpet (mellom Holmen og Brakerøya fram til utløpet av elva), ble det mudret ca. 1 500 m³ sommeren 1987, som ble dumpet på sørsiden av Furuholmen(nå utfylt til land). Det ble også mudret mot kaianlegg på Holmen oppover mot gamle trepeler som står i øst mot jernbanebrua.

Sommeren 1987 ble det også utført mudring av havnearealet utenfor Statnett Transports kai.

Mudringsområdet ble i vest avgrenset av de gamle trepelene som står i elveløpet noe øst for jernbanebrua. Det ble i 1990 mudret på nytt i de øvre deler av Bragernesløpet, denne gang ca. 2 000 m³.

I 2010 ble det mudret i løpet for å legge fjernvarmeledning og vannledning. Det ble mudret fra innløpet på Brakerøysiden og 10-15 meter ut i elven. Tegning 118988-2 10 viser beliggenhet av ledning og område som ble mudret.

Gjennomførte sedimentundersøkelser i Bragernesløpet i perioden 1990-2012 har vist at

elvesedimentene er forurenset med blant annet PAH, PCB og tungmetaller, se /4/,/5/, /6/,/7/. Det var spesielt for PCB og PAH man fant de relativt sett høyeste konsentrasjonene. For PCB ser man høyest konsentrasjoner langs strandlinjen på Brakerøya med en avtakende gradient mot Holmen og utover i fjorden (se tegningene 21 og 25).

For PAH er det også stedvis høye konsentrasjoner langs strandlinjen ved Fjordparken, men man kan også se høye forekomster oppstrøms i elva og utover i fjorden (se tegning 20 og 23).

Beredskapskai

Statnett Transport

Småbåthavn

Kai ABB

Småbåthavn

Drammen Havn

(18)

ABB Brakerøya multiconsult.no Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering 3 Avgrensning av hovedspredningsområdet

3 Avgrensning av hovedspredningsområdet

I henhold til Miljødirektoratets pålegg skal man dokumentere omfanget av forurensning i

sedimentene fra ABBs tidligere drift og avgrense hovedspredningsområdet (fra eiendommen til elv og sjø).

Forurensning av og spredning til Bragernesløpet og Drammensfjorden fra ABBs tidligere eiendom kan i hovedsak ha skjedd via følgende mekanismer og spredningsveier:

 Dumping av avfall, kjemikalier og forurensede masser ut i Bragernesløpet og Drammensfjorden

 Spredning av olje og forurenset overvann via drenering/lekkasjer til eiendommens overvannsnett med utløp til elv og fjord.

 Utrasing/utvasking av forurensede fyllmasser i flomperioder

 Spredning av forurensning løst i grunnvann

Etter at forurensningen når elven vil den transporteres med vannstrømmen før den gradvis

sedimenterer i elv og sjø. Forurensningen binder seg i stor grad til små, organiske partikler som kan transporteres langt før de sedimenterer. Organiske stoffer vil ha en sterkere partikkelbinding, mens uorganiske vil ha en svakere binding og i større grad forekomme løst i vannfasen. Stoffene vil til enhver tid forsøke å oppnå likevekt med vannfasen, slik at forurensning løst i elv og sjø vil avhenge av hvert stoffs spesifikke sediment/vann fordelingskoeffsient, Kd-verdi. Forurensningens påvirkning på sedimentene (andel forurensningsbidrag) vil gradvis reduseres med økende avstand til eiendommen.

I tillegg til den historiske forurensningen fra ABBs tidligere eiendom vil sedimentene tilføres

forurensning fra lokaliteter oppstrøms og nedstrøms i elven. Ved flo vil oppadgående bunnstrømmer også kunne frakte med seg partikler fra forurensede sedimenter nedstrøms, men hovedmengden av forurensning som skyldes ABBs drift vil i hovedsak sedimentere nedstrøms forurensningsområdet på land.

I tillegg til forurensning fra ABBs tidligere eiendom antas de viktigste forurensningskildene

oppstrøms å være tilførsler fra Drammen by og E6 som går i bru over elven. Nedstrøms ABBs tidligere eiendom vil forurensning på ROM Eiendom Brakerøya ha vært kilde til sedimentforurensning. For å avgrense hovedspredningsområdet ble det gjort en gjennomgang av forurensningssituasjonen for å avgrense influensområdet. Basert på tidligere utførte sedimentundersøkelser (datasett som var eldre en 20 år ble forkastet pga. alder) er det derfor utarbeidet en oversikt over forurensningssituasjonen i Bragernesløpet og i Drammensfjorden nær eiendommen (se tegning nr. 20, 21, 22, 23, 25 og 27).

Med bakgrunn i nåværende og tidligere spredningsmekanismer og forurensningssituasjonen er det gjort en avgrensning av antatt influensområde (og dermed også undersøkelsesområdet) ut i sjø og oppstrøms i elv hvor konsentrasjon av PCB var avtagende, kfr. Fig 9 og tegning nr. 25.

I den grunne bukta mellom de to eiendommene er det vanskelig å skille hvilken forurensning som skyldes ABBs virksomhet, og hvilken som skyldes NSBs tidligere virksomhet (ROM Eiendom).

Undersøkelser viser imidlertid at forurensningen i bukta nærmest ROM Eiendommen i hovedsak består av PAH-forbindelser mens den utenfor ABBs tidligere eiendom består av PCB (se prøve E5, figur 11 og tabell 4). På denne bakgrunn er derfor ABBs influensområde satt til å gjelde halve bukta.

Det totale arealet av det viste hovedspredningsområdet er 50 000 m².

(19)

ABB Brakerøya multiconsult.no Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering 4 Forslag til miljømål for Bragernesløpet

Figur 9: Undersøkelsesområdet er vist med grønn sjattering. Overvannsledninger er vist med sorte markeringer og eiendomsgrenser med grønne streker. Kart er hentet fra www.drammen.kommune.no

4 Forslag til miljømål for Bragernesløpet

I henhold til pålegget fra Miljødirektoratet skal det utarbeides miljømål for det undersøkte området.

For elv og sjø utenfor ABBs tidligere eiendom på Brakerøya foreslås følgende miljømål i tråd med de overordnede miljømålene for Drammensfjorden:

 Helse- og miljøskadelige stoffer skal ikke medføre helserisiko ved bading fra Fjordparken.

 Det skal være trygt å spise fisk fisket utenfor Bragernes Fjordpark.

 Helse- og miljøskadelige stoffer i sedimentene utenfor ABBs tidligere eiendom skal ikke medføre skade på flora og fauna i Drammensfjorden.

Bragernesløpet Drammensfjorden

ROM Eiendom

ABB

Nøstebekken

(20)

ABB Brakerøya multiconsult.no Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering 5 Datagrunnlag - gjennomførte undersøkelser

5 Datagrunnlag - gjennomførte undersøkelser

5.1 Tidligere undersøkelser

Som en del av tiltaksovervåkningen for miljøoppryddingen på land har det blitt gjennomført målinger av forurensningen i elv og sjø /1/ og /8/. Dette har blant annet omfattet månedlige til kvartalsvise målinger av stoffinnhold i grunnvannsbrønner på land, sedimentprøvetaking og målinger av olje, PCB og PAH-forurensning i vann med SPMD-membraner utplassert i elv før, rett etter tiltak og ett år etter tiltak (mai 2011, august 2012 og juni/juli 2013). Sedimentprøvetakingen (prøvepunktserie E på figur 10) ble utført med en Van Ween grabb fra båt hvor fire replikater fra topplaget (0-5 cm) fra hver stasjon ble satt sammen til en blandprøve. I tillegg ble det plassert ut passive prøvetakere (SPMD) 1 m under vannoverflaten ved fire av stasjonene.

SPMD-målingene målte biologisk tilgjengelig stoffinnhold i måleperioden, og det ble også gjennomført toksisitetstester på ekstrakt fra membranene. Vedlegg C inneholder en detaljert beskrivelse av de gjennomførte undersøkelsene og resultater.

Det er tidligere også gjennomført sedimentprøvetaking i bukta mellom ROM Eiendom og ABBs tidligere eiendom som en del av tiltaksovervåkningen for tiltaksgjennomføring etter NSBs treimpregneringsverk.

5.2 Nye undersøkelser

For å vurdere i hvor stor utstrekning aktiviteter på land hadde forårsaket forurensning av sedimenter i elv og sjø, samt i hvilken grad forurensningen utgjorde en risiko for spredning av forurensning og for miljø (akvatiske dyr og planter) og menneskers helse, var det behov for ytterligere data. Med

bakgrunn i hva som allerede fantes av data fra miljøovervåkningen knyttet til tiltak på land ble det utarbeidet et nytt prøvetakingsprogram som omfattet utsetting av sedimentfeller på to stasjoner og sedimentprøvetaking for kjemiske analyser og økotoksisitetstesting på 10 stasjoner. Feltarbeidet ble gjennomført høsten 2013, og vedlegg D inneholder en beskrivelse av feltarbeidet og observasjoner.

Prøvetakingsprogrammet er basert på Miljødirektoratets risikoveileder for forurenset sjøbunn, TA2802 /9/ med bakgrunnsdokument.

Den supplerende sedimentprøvetakingen (prøvepunktserie MC) ble gjennomført med dykkere fra Alfa Dykk AS hvor kjerneprøvetakere med en diameter på 10 cm ble benyttet. Også her ble det hentet opp fire replikater fra hver stasjon hvor det øverste laget (0-10 cm) ble satt sammen til en blandprøve. På syv stasjoner ble det gjennomført to prøvetakingsrunder da laboratoriet skadet første prøvesett som var ment benyttet til toksisitetsstesting. Topplaget av sedimentet (0-5 cm) ble ved annen prøvetakingsrunde samlet opp av dykker som skrapte bunnsedimentet opp med plastbøtte for å få opp tilstrekkelig mye sediment (> 20 kg). Det ble gjennomført kjemiske analyser både på

sedimentprøver fra første og andre prøvetakingsrunde (merket med * senere kap.).

Figur 10 viser plasseringen av prøvestasjonene som danner grunnlag for sedimentundersøkelsen og risikovurderingen. Dataene som er benyttet er fra 2012 og 2013.

(21)

Miljøteknisk sedimentundersøkelse, risiko og tiltaksvurdering 6 Resultater

Figur 10: Oversikt plassering prøvepunkter. Prøvepunktene E ble prøvetatt sommeren 2012 og 2013 (tiltaksovervåkning, MC høsten 2013). BRA ble gjennomført som en del av tiltaksovervåkning for tiltaksarbeidene på ROM Eiendom i 2012. Se tegning 10.1 for en mer detaljert oversikt.

5.3 Kjemiske analyser

Ved hjelp av standard analysemetoder ble sedimentprøvene analysert for innhold av tungmetaller, olje (THC)-, PAH- og PCB-forbindelser (se vedlegg B for metodebeskrivelse). Analysene ble

gjennomført av ALS Laboratory Group.

5.4 Toksikologiske analyser

Det er tidligere gjennomført toksikologiske tester av ekstrakt av SPMD-membranene eksponert i grunnvann, sjø og elvevann (se vedlegg C for nærmere beskrivelse av metode). I tillegg er det nå hentet opp sedimenter fra elv (MC2-MC5) og fra sjø (MC6-MC8) for toksisitetstestene angitt i trinn 1 og trinn 2 i risikoveilederen (porevannstester på artene Skeletonema og Tsibe, samt helsediment-test på Corophium). Analysene ble gjennomført av ALS Laboratory Group. Vedlegg E inneholder en metodebeskrivelse.

6 Resultater

I tillegg til våre egne data fremskaffet ved tiltaksovervåkning og supplerende prøvetaking har vi inkludert relevante data fra miljøovervåkningen i regi av Ren Drammensfjord (NGI, 2012) og tiltaksovervåkningen ved ROM Eiendom /2/.

6.1 Sedimenter

Tabell 1 viser innhold av tørrstoff, TOC og kornstørrelse i de analyserte prøvene. Vedlegg B inneholder fullstendige analyserapporter.

(22)

Tabell 1: Fysisk karakterisering sedimenter og sedimenterende partikler (i sedimentfellene MC-S1 og MC-S2).

Alle verdier er angitt i %. For fullstendige resultater, se vedlegg B.

-; ikke analysert *sedimenter benyttet til tokstester

De kjemiske analyseresultatene for sedimenter og elvevann er sammenlignet med Miljødirektoratets veileder for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Grensen mellom tilstandsklasse ll og lll angir om stoffene kan utgjøre en fare for miljø, og betegnes som grenseverdi. I Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sjøbunn sammenlignes målte sedimentkonsentrasjoner mot

grenseverdi. Dersom gjennomsnittskonsentrasjonen ikke overskrider grenseverdi, og målte maksimumskonsentrasjoner ikke er >2x grenseverdi kan et område friskmeldes.

Tabell 2 gir en oversikt over de ulike klassifiseringsklassene. Klassifiseringssystemet omfatter ikke oljerelaterte hydrokarboner.

Tabell 2: Miljødirektoratets klassifiseringssystem for fjorder og kystfarvann angitt i TA 2229/2007.

Tilstandsklasse I

Bakgrunn

II God

III Moderat

IV Dårlig

V Svært dårlig Beskrivelse Bakgrunn Ingen toksiske

effekter (PNEC)

Kroniske effekter ved langtidseksponering

Akutte toksiske effekter ved korttidseksponering

Omfattende akutte toksiske

effekter

Tabell 3 viser innhold av tungmetaller i analyserte sedimentprøver.

Tabell 3: Innhold av tungmetaller (mg/kg TS) i analysert overflatesedimenter. Stoffkonsentrasjonene er sammenlignet mot tilstandsklassene angitt i Miljødirektoratets klassifiseringssystem for fjorder og kystfarvann angitt i TA 2229/2007 (Miljødirektoratet, 2007). For fullstendige analysebevis, se vedlegg B.

Stasjon

TUNGMETALLER

Sedimentlag Arsen Kadmium KROM Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink

PRØVETAKINGSDYBDE OG FYSISKE PARAMETERE

Stasjon Vanndybde (m) Sedimentlag (cm) Tørrstoff % TOC (%TS) Kornstørrelse (%< 63 µm)

MC1 5 0-10 83,9 0,066 1,7

MC2 6 0-10 79,9 0,426 0,7

MC2 * 6 0-5 80,1 0,13 1,3

MC3 7 0-10 80,8 0,662 0,5

MC3* 7 0-5 82,7 0,33 5,8

MC4 8 0-10 74,7 2,97 19,7

MC4 * 8 0-5 67,1 1,5 26,1

MC5 6 0-10 53,2 2,4 49,1

MC5* 6 0-5 54 2,2 38,2

MC6 9 0-10 57,5 2,39 48,6

MC6* 9 0-5 50 3,1 52,7

MC7 9 0-10 74,1 0,6 14,4

MC8 1 0-10 75,5 0,55 2,7

MC9 6 0-10 61 2,21 29,5

MC9* 6 0-5 53,6 1,7 41,6

MC10 6 0-10 62,6 1,75 33,1

MC10* 6 0-5 47,3 2,9 58,3

MC-S1 6 96,3 5,78 -

MC-S2 9 97,5 3,47 -

E1 ₁₃ 6,8 0-5 65,7 - -

E2 13 6 0-5 66,2 - -

E3 13 1,4 0-5 70,9 - -

E413 2 0-5 63,2 - -

E5 ₁₃ 5 0-5 59,5 - -

(23)

(cm)

MC1 0-10 1,6 <0.10 12 6,9 <0.20 5,2 3 27

MC2 0-10 1,34 <0.10 7,82 42,8 <0.20 10,7 10,7 34,7

MC2* 0-5 1,5 <0.10 7,1 6,6 <0.20 4,1 3,3 28

MC3 0-10 1,6 <0.10 5,47 16,5 <0.20 6,8 6,8 24,5

MC3* 0-5 2,4 <0.10 14 9,1 <0.20 8,9 4,7 40

MC4 0-10 3,34 0,12 15,6 37,1 <0.20 17,6 17,6 74

MC4 * 0-5 5,1 0,15 22 24 <0.20 14 14 81

MC5 0-10 6,14 0,14 24,8 46,6 0,23 26,4 26,4 97,8

MC5* 0-5 6,2 0,19 32 32 <0.20 21 18 106

MC6 0-10 5,51 0,12 26,1 45,1 <0.20 25,8 25,8 98,1

MC6* 0-5 7 0,22 38 93,1 <0.20 25 23 127

MC7 0-10 3,2 0,1 21 20 <0.20 12 9,4 55

MC8 0-10 3,1 0,87 12 80 <0.20 5,1 80 401

MC9 0-10 3,3 0,1 12 26,3 <0.20 11,8 11,8 58,8

MC9* 0-5 5,2 0,14 24 24 <0.20 16 18 96

MC10 0-10 2,56 <0.10 11,9 19,3 <0.20 11,5 11,5 56,9

MC10* 0-5 6,8 0,23 29 34 <0.20 20 21 123

E1¹³ 0-5 2,09 <0.10 12,9 29 <0.20 10,7 20,6 62,6

E1¹² 0-5 6,79 1,28 22,1 51,8 <0.20 20 33,1 122

E2 ¹³ 0-5 2,81 <0.10 10,9 19,8 <0.20 10,2 11,5 44,8

E2 ¹² 0-5 1,28 <0.10 8,12 21,8 <0.20 6,7 9,1 34,5

E3¹³ 0-5 0,69 <0.10 6,61 10,2 <0.20 6,9 6,4 29,9

E3¹² 0-5 0,97 <0.10 5,41 6,98 <0.20 <5.0 6 24,3

E4 ¹³ 0-5 1,02 <0.10 7,39 10,1 <0.20 7 7,7 31,3

E4 ¹² 0-5 0,84 <0.10 4,06 4,58 <0.20 <5.0 3,6 29

E5¹³ 0-5 3,1 <0.10 16,2 24,7 <0.20 16,4 14,9 57,1

E5¹² 0-5 4,75 0,44 22,3 32,5 <0.20 25,2 22,4 118

Grenseverdi 52 2,6 560 51 0,63 46 83 360

* sedimenter benyttet til tokstester ¹²Gjennomført i 2012¹³ Gjennomført mai 2013

Det ble i MC6, MC8 og E1¹²målt konsentrasjoner av kobber over tilstandsklasse ll (grenseverdi). I E1¹² ble det målt konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse lll, mens det i MC6 og MC8 ble målt stoffkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV. I MC8 ble det også målt sink tilsvarende tilstandsklasse lll.

Tabell 4 viser innhold av utvalgte organiske forbindelser sammenlignet mot Miljødirektoratets klassifiseringssystem. Resultater fra tiltaksovervåkningen i 2012 ved ROM Eiendom/2/, BRA3 og BRA4 er også tatt med.

(24)

Tabell 4: Innhold av utvalgte organiske forbindelser i mg/kg TS. Stoffkonsentrasjonene er sammenlignet mot tilstandsklassene angitt i Miljødirektoratets klassifiseringssystem for fjorder og kystfarvann angitt i TA 2229/2007. Det finnes ikke klassifiseringsgrunnlag for oljeforbindelser. Prøver hvor det ikke er påvist konsentrasjoner over deteksjonsgrensen, og deteksjonsgrensen > enn grenseverdi er ikke vurdert. For fullstendige analysebevis, se vedlegg B.

Stasjon Sedimentlag

(cm) ORGANISKE FORBINDELSER

∑PCB7 Benso(a)antracen^ Benso(ghi)perylen ∑ PAH16 THC >C12-C35

MC1 0-10 n.d. <0,050 <0.050 n.d. <70.0

MC2 0-10 n.d. <0.050 <0.050 n.d. <13

MC2* 0-5 n.d. <0.010 <0.010 n.d. <70.0

MC3 0-10 n.d. <0.050 <0.050 n.d. <13

MC3* 0-5 n.d. <0.010 <0.010 n.d. <70.0

MC4 0-10 0,0082 <0,050 <0.050 0,186 35

MC4* 0-5 0,0118 0,015 <0.050 0,052 <70.0

MC5 0-10 0,0076 0,118 <0.05 1,23 95

MC5* 0-5 0,0044 0,067 0,024 0,523 <70.0

MC6 0-10 0,0042 0,044 <0.050 0,634 121

MC6* 0-5 0,0232 0,068 0,039 0,69 192

MC7 0-10 0,0072 <0,050 <0.050 0,059 <70.0

MC8 0-10 n.d. 0,064 <0.050 0,673 <70.0

MC9 0-10 0,0035 <0,05 <0.050 0,52 82

MC9* 0-5 0,0035 0,037 0,018 0,136 131

MC10 0-10 n.d. 0,062 0.04 1,07 52

MC10* 0-5 0,01 0,08 0.06 0,82 131

E1²⁰¹³ 0-5 0,0945 0,061 0.032 0,629 642

E1¹² 0-5 0,134 0,015 0.015 0,202 1232

E2 ¹³ 0-5 0,0853 0,168 0.07 1,62 132

E2¹² 0-5 0,457 0,069 0.049 0,996 204

E3 ¹³ 0-5 0,007 0,015 0.01 0,216 52

E3 ¹² 0-5 <0.0070 0,013 <0.010 0,114 27

E4 ¹³ 0-5 0,0151 0,03 0,014 0,282 42

E4 ¹² 0-5 <0.0070 <0.010 <0.010 n,d. 42

E5¹³ 0-5 0,0258 0,082 <0.010 1,43 61

E5¹² 0-5 0,0197 0,013 <0.010 0,128 71

BRA3 0,043 0,10 0,046 1,2 -

BRA4 0,043 0,10 0,022 1,3 -

Grenseverdi 0,017 0,06 0,021 2 Ingen

-; ikke analysert, *; sedimenter benyttet til tokstester. ¹³ Prøvetakingjuli 2013. ¹² Prøvetaking mai 2012. BRA3-BRA4 er hentet fra ROM Eiendoms sluttrapport /2/.

Det ble ikke påvist konsentrasjoner av ∑PCB7, olje eller ∑PAH 16 over laboratoriets deteksjonsgrenser eller Miljødirektoratets grenseverdi i MC1, MC2 og MC3, øverst i Bragernesløpet. Det ble heller ikke målt konsentrasjoner over grenseverdi i MC4.

For ∑PCB var det ved stasjonene E1 (ved utløp av overvannsledning) og E2 (øst for ABBs kaifront) man målte de høyeste konsentrasjonene, på henholdsvis 0,134 mg/kg og 0,457 mg/kg i 2012, og 0,0945 mg/kg og 0,0853 mg/kg i 2013. Det ble også målt høyest THC-konsentrasjoner ved disse to stasjonene.

Av PAH-forbindelser var det spesielt for Benso(ghi)perylen og Benso(a)antrazen man målte de høyeste konsentrasjoner (over grenseverdi). Det ble ikke målt konsentrasjoner over tilstandsklasse ll for ∑PAH16. Ved andre analyseomgang for den supplerende prøvetakingen (merket MC*) ble det benyttet en lavere deteksjonsgrense for PAH-forbindelsene enn ved første prøvetakingsrunde

(25)

(merket MC) da analyseresultatene fra første prøvetakingsrunde vist at deteksjonsgrensen ikke var tilstrekkelig lav.

6.2 Sedimentfeller

Tabell 5 viser resultat av kjemiske analyser av sedimenterende innhold i utplasserte sedimentfeller.

Data fra Elv2 er hentet fra miljøovervåkningen tilknyttet Ren Drammensfjord /2/, og viser

sedimenterende partikler i september og november 2010 og september-nov ember 2013 oppstrøms ABBs tidligere eiendom, mens MC-S1 og MC-S2 viser stoffinnhold i sedimenterende partikler oktober 2013, se figur 11 og tegning 10. Det er også inkludert data som viser sedimentfeller satt ut som en del av

Tabell 5: Utvalgte stoffkonsentrasjoner (mg/kg) i analyserte sedimenterende partikler. Vedlegg B inneholder fullstendige analyseresultater for MC-S1 og MC-S2. Data for Elv 2 bunn er hentet fra «Sluttrapport

Miljøovervåkning Drammensfjorden»/2/. Målte konsentrasjoner er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for sedimenter.

Prøve Dybde Bly Kobber Benso(ghi)perylen Benso(a)antrazen PAH16 PCB7

Elv 2^b (sep10)

6 m 34 58 0,07 0,09

1,56 0

Elv 2^b (nov10)

6 m 19 23 0,02 0,09

8,53 0

Elv 2^o (Sep-nov13)

6 m

34 42 0,039 0,058

0,571 0,00328

MC-S1^b

(elv) 6 m 27,4 42,5 0,029 0,094

1,45 n.d.

MC-S2 ^b

(sjø) 9 m 24,4 43,9 <0,01 0,098

1,17 0,0081

b- bunnvann. ^o-overflatevann

De gjennomførte analysene oppstrøms ABB «Elv 2» viser at det kan være store variasjoner i stoffinnhold i sedimenterende partikler målt på samme sted med en måneds mellomrom, noe som bl.a. kan ha sammenheng med nedbørsmengder i aktuelle testperioder.

Resultatene fra 2010¹ (Elv 2) og 2013 (MC) kan ikke sammenlignes direkte, men bortsett fra enkeltverdier for kobber, PAH og PCB er det forholdsvis likt stoffinnhold i alle prøvene.

6.3 Vann

Resultatene for analyserte SPMD-membraner tidligere utplassert i sjø og elv vises i tabell 6. For fullstendig analyserapport, se Multiconsult rapport 188988/13. Månedsrapport juni/juli 2013 /8/.

1 Etter første utgave av denne rapporten (14. mars 2014) ble det i mai 2014 ble data fra miljøovervåkningen gjennomført i regi av Ren Drammensfjord offentliggjort.

Dataene omfattet blant annet resultater av kjemiske analyser av sedimentfeller som viste tilsvarende konsentrasjoner som ved målingen i september 2010 med unntak av for PCB hvor det ble påvist noe høyere konsentrasjoner.