Ida Large og Beate Tislevoll, Udir Fagfornyelsen

Fagfornyelsen

Ida Large og Beate Tislevoll, Udir

Fagfornyelsen

• Status – fortsatt mulighet for medvirkning

• Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen

• Gruppearbeid

• Forventninger til arbeidet med læreplanverket og støtteressurser

• Kort gruppearbeid

• Fremtidsrettet

• Tydeligere prioriteringer – dybdelæring

• Bedre progresjon og sammenheng i læreplanverket

Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene

• Aktive elever som medvirker og bedre tilrettelegging for de yngste

• Læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og

entreprenørskapskompetanse skal vektlegges

Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene

• fortsatt kompetansemål

• fortsatt grunnleggende ferdigheter

• prinsipper som tilpasset opplæring, læringsfremmende vurdering og elevmedvirkning er viktige

• fag- og timefordelingen ligger fast

• NY læreplanstruktur

• kjerneelementer

• tre tverrfaglige tema

• fornyet kompetansebegrep

• dybdelæring

• presisering av

grunnleggende ferdigheter

• omtale av vurdering i fag

Kunnskapsløftet 2020

Status

Fagfornyelsen for læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag

Fagfornyelsen

Høring - frist 18.6 Oppsummerin g

Lansering Trer i kraft

Vår 2019 Sommer 2019 November 2019 August 2020

• Tre fagovergripende

• Hva er fagfornyelsen?

• Ny læreplanstruktur

• Kompetanse i læreplanene

• Til læreplanene for fag

Filmstøtte til høringen på

udir.no

Trinnvis innføring av læreplaner generelt

Skoleåret 2020-21

• 1.-9. trinn

• Vg1

Skoleåret 2021-22

• 10. trinn

• Vg2

Skoleåret 2022-23

• Vg3

Kompetanse og dybdelæring

To sentrale elementer i fagfornyelsen

• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre

utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

• Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Kompetanse – ny definisjon i overordnet del

• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

• Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Kompetanse – ny definisjon i overordnet del

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og

sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og

sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og

sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og

sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og

sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

• Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper som

grunnopplæringen skal bygge på.

• Opplæringens verdigrunnlag skal

prege dybdelæringsprosesser, slik at vi utvikler gode holdninger og

dømmekraft og evnen til refleksjon og kritisk tenkning, og til å foreta etiske vurderinger.

Verdigrunnlaget skal prege dybdelæringen

Nytt kompetansebegrep

Kompetanse er å tilegne seg og

anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning Dybdelæring

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom

fagområder.

Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Gruppearbeid fram til lunsj

Målsetting:

• Reflektere rundt og få en rikere forståelse av sentrale elementer i fagfornyelsen

• Modellere en gruppemetodikk som kan brukes lokalt, for eksempel med lærere, elever og foresatte

Påstandsspill – hvordan spiller vi?

Grupper på 4-10 personer sitter rundt bord så alle kan høre hverandre Runde 1 – berike

• En deltaker begynner med å trekke en lapp fra bunken med påstander og leser høyt

• Deltakeren får litt tenketid og legger deretter lappen på et av feltene på spillebrettet

• Deltakeren begrunner valget sitt

• Deretter går turen til nestemann som bruker samme lapp og gjør det samme. Bare den som har lappen har ordet

Runde 2 – reflektere og nyansere

• I andre runde med samme påstand kan man enten si pass, endre mening eller nyansere meningen sin

Videre runder

• Når alle deltakerne rundt bordet har hatt ordet to ganger, trekker deltakeren ved siden av den første (vi går med sola) en ny lapp og gjentar som beskrevet over

Nytt kompetansebegrep

Kompetanse er å tilegne seg og

anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning Dybdelæring

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom

fagområder.

Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente

situasjoner, alene eller sammen med andre.

Sammenheng mellom rammeplan og læreplan

Begynneropplæringen

Meld. St. 19

Ny rammeplan ses også i

sammenheng med revideringen av læreplanverket for grunnopplæringen.

Regjeringen vil

- at arbeidet med videreutvikling av læreplanverket for grunnopplæringen, herunder ny generell del, og ny

rammeplan for barnehagen skal ses i sammenheng.

Meld. St. 28

Generell del av læreplanverket for grunnopplæringen og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal revideres samtidig. Denne

parallelle prosessen skal sikre god

sammenheng og progresjon, og legge grunnlaget for at skole og

barnehageeiere ser sin virksomhet som en del av et samlet

utdanningsløp.

• For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og

meningsfylt læring.

• Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en

erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.

• Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og

lekens egenverdi skal anerkjennes.

Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur.

Leken skal være en arena for

barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

Ny overordnet del og rammeplanen

• De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En

forskningskartlegging

Sølvi Lillejord, Kristin Børte og Katrine Nesje

• Forskningsspørsmål:

Hva kjennetegner arbeidsmåter og

læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?

https://lesesenteret.uis.no/getfile.php/1347 2584/Lesesenteret/Kunnskapsoversikt%20 de%20yngste%20elevene.pdf

• Denne elevgruppen må fortsatt få være barn fordi de har et stort behov for vennlig

voksenomsorg preget av forståelse, nærhet og gode relasjoner.

• Det anbefales at skolen blir en reell fortsettelse av barnehagen, bruker arbeidsmåter barna kjenner.

• De yngste barna lærer best når aktivitetene stimulerer deres fantasi og forestillingsevne og oppleves som meningsfulle.

Avslutning og konklusjon i forskningskartleggingen

• Forskning finner at det helst skal

være inspirerende og gøy å lære, og at barn lærer best når

læringsaktivitetene er sosiale og de får lære sammen med andre.

• Det er en stor fordel for barns

motivasjon at læringsaktivitetene

åpner for egeninitierte tiltak, det vil si at barna får foreslå, eksperimentere, prøve ut ting og se resultatene av aktivitetene.

Avslutning og konklusjon forts.

Læreplaner for fag

Ny læreplanstruktur

Sammenheng i læreplanverket

• formålsparagrafen

• overordnet del

• læreplaner for fag

Opplæringens verdigrunnlag

• Menneskeverdet

• Identitet og kulturelt mangfold

• Kritisk tenkning og etisk bevissthet

• Skaperglede, engasjement og utforskertrang

• Respekt for naturen og miljøbevissthet

• Demokrati og medvirkning

Prinsipper for læring, utvikling og danning

• Sosial læring og utvikling

• Kompetanse i fagene

• Grunnleggende ferdigheter

• Å lære å lære

• Tverrfaglige temaer

Prinsipper for skolens praksis

• Et inkluderende læringsmiljø

• Undervisning og tilpasset opplæring Samarbeid mellom hjem og skole

• Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv

• Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

Overordnet del

Læreplaner for fag

Om faget

• Fagets relevans

• Kjerneelementer

• Verdier og prinsipper

• Tverrfaglige tema

• Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål og vurdering

• Kompetansemål

• Fagspesifikk omtale av vurdering Vurderingsordning

Om faget

• Kjerneelementer

Læreplaner for fag

• det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget

• det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen

• består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer

er ikke kompetansemål, eller hovedområder

Læreplaner for fag

Om faget

• Tverrfaglige tema

o demokrati og medborgerskap o bærekraftig utvikling

o folkehelse og livsmestring

Om faget

• Grunnleggende ferdigheter

• Noen fag har fått ansvar for den første innlæringen av den enkelte grunnleggende ferdighet (grf)

• Norsk/samisk

• Matematikk

• Samfunnsfag

• Ikke alle grf er representert i alle fag

Læreplaner for fag

Kompetansemål og vurdering

• Kompetansemål

• Fagspesifikk omtale av vurdering

• Omfang

• Prioritering av innhold

• Hovedtrinn (unntatt matematikk)

• Støtte til underveisvurdering

Læreplaner for fag

Vurderingsordning

Læreplaner for fag

Forventninger til arbeid med læreplanverket

Forventninger til skoleeier

• Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og at skolene har riktig kompetanse.

• Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte.

• Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler.

Desentralisert ordning

• Skoler og skoleeiere må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner

• Utviklingstiltak som involverer hele skolen kan planlegges og gjennomføres i samarbeid med UH og i nettverk sammen med andre skoler.

• Det er viktig at samarbeidsforumet i desentralisert ordning ser behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner i sammenheng med andre behov skolene har.

Forventninger til skoler

• Arbeidet med å planlegge elevenes læring skal være basert på gjeldende læreplanverk.

• Skolene skal planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen læreplanene beskriver.

• I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.

Arbeid med nytt læreplanverk innebærer blant annet å

• jobbe med hvordan verdier og prinsipper i overordnet del skal prege praksis

• vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat

• velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen

• planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag

• jobbe med sammenhenger i og mellom fag

• planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen

Støtte til innføringen

Læreplanverket

Kompetanse- pakke innføring

Skolebasert støtte til å tolke og bruke læreplanverket

Åpner nov 2019 Digital

læreplanvisning

- læreplaner GS og fellesfag VGS - kjernefunksjonalitet

- støtteressurser November 2019

Vg1-læreplaner - yrkesfag - programfag på SF

Mars – mai 2020

Kompetanse- pakke TEKPROG (GS) teknologi,

programmering og algoritmisk tenkning

Åpner vår 2020

Tema- og ressurssider på

udir.no

(som i dag, men oppdateres) August 2020 og

fremover

Involvering, åpne prosesser

og informasjon

Løpende fra 2017

Støtte til overordnet del

7 kortfilmer med refleksjonsspørsmål

og tips til opplegg Ferdig vår/høst

2019

Tilgang (også til kompetansepakkene):

• Kompetansemiljøene i desentralisert ordning og veiledere i oppfølgingsordningen i kompetanseutviklingsmodellen

• Tilbydere av videreutdanningstilbud i Kompetanse for kvalitet

• Lærerutdanninger som eventuelt ikke er en del av eller involvert i miljøene over

Målgruppe kompetansepakker:

Skoleeiere, skoleledere, lærere (og UH)

Helhetlig støtte

udir.no/overordnetdel

Ny visning med integrert støtte - eksempel

https://www.udir.no/laring-og-

trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/s

kisser-til-ny-digital-lareplanvisning/

Modulene i kompetansepakken for innføring

Overordnet del – verdiløftet i

praksis

Læreplaner for fag

Tverrfaglige tema Dybdelærin

g

Profesjonsfell es-skapet Forberedende modul

for skoleledere

3.

Dybdelæring

(januar ‘20)

4. Tverrfaglige temaer

(januar ‘20)

2. Læreplaner for fag

(januar ’20)

1. Overordnet del - verdiløftet i praksis ^{(nov 2019)}

Blir førende for de kommende moduler og vil bli henvist til fra alle de andre modulene

5. Profesjonsfellesskapet (april 2020)

Gjennomsyrer hele kurset, men blir utrykt eksplisitt til slutt

Modulene i kompetanse- pakken for innføring

0. Lederstøtte (oktober 2019)

Sikrer ledelsen støtte før oppstart og i gjennomføringen av kompetansepakken, inkl. samarbeid med tillitsvalgte

Forts utvikling

Teknologi,

programmerin g og

algoritmisk

tenkning

Kontinuerlig arbeid med læreplanverket

• Læreplanverket skal være både et arbeidsverktøy og et styringsverktøy

• Kontinuerlig arbeid med læreplanverket betyr også å vurdere om

undervisningspraksis fører til læring i tråd med gjeldende læreplanverk

• En slik vurdering handler om å reflektere over skolens styrker og utfordringer og om planlagt praksisendring fører til forbedring.

• Elevene skal involveres i vurderingen, både i den løpende læringsdialogen mellom elev og lærer og i skolebasert vurdering

Hensikt

• dele ideer og inspirasjon til innføringen av fagfornyelsen

• forklare på en kort og lettfattelig måte hvordan dere jobber med fagfornyelsen i dag - til høsten og neste vår

Gjennomføring

• individuell tenketid: 3 minutter

• rekkefremlegg maks ett minutt per deltaker

Tidtaker rekkefremlegg - den som sist hadde bursdag

Gruppearbeid - 15 min

Hold deg oppdatert

Utdanningsdirektoratet

www.udir.no/rammeplan

www.udir.no/fagfornyelsen www.udir.no/overordnetdel

Kommer du på flere behov for støtte til begynneropplæringen – send e-post til [email protected]