Fordeling av ledige statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger i 2010

(1)

FORSKNINGSNEMNDA STED Aksnes rom, 3. etasje BTB

MØTETID 12:15-15:45

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA 17.11.2009

Saksliste

12:15-12:25 Velkommen til IKBM VEDTAKSSAKER

56/2009 12:25-12:30 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra 13.10.2009

57/2009 12:30-13:00 Fordeling av ledige statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger i 2010 58/2009 13:00-13:15 Midtvegsevaluering av lokale forskarskuler ved UMB

59/2009 13:15-13:25 Forskningsinfrastruktur – prosess for tildeling av midler til vitenskapelig utstyr på 2010-budsjettet og veikart videre

60/2009 13:25-13:55 Rekruttering av rektorat 13:55-14:10 PAUSE

DRØFTINGSSAKER

Kvotestipend 2010? 61/2009 14:10-14:40 Fusjon – fakultetsorganisering

62/2009 14:40-15:10 Forskningsstrategi

63/2009 15:10-15:25 Årlig evaluering av FONs arbeid og årsplan for 2010 I^NFORMASJON

64/2009

- A. Innspill til biofagrådet om nivåinnplassering av publiseringskanaler B. UMBs retningslinjer for bruk av forfatteradresser

C. Arbeidsgruppe – forskningsdokumentasjonssystem og prosjektdatabase D. Arbeid med SFI-søknader - utgår

E. Utlysninger fra NFR og andre kilder F. Regionale forskningsfond

G. Innspill til NFR om ny bioteknologi-satsing 65/2009 15:25-15:40 Eventuelt

Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post [email protected]

UMB, 10.11.2009 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

(2)

1302 1901

Godkjenning av dagens saksliste og møtebøker fra 13.10.2009

Dokumenter:

Vedlegg:

1. Utkast til møtebok fra 13.10.2009.

Forslag til vedtak

1. Møtebok fra 13.10.2009 godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes

Ås, 06.11.2009 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

FORSKNINGSNEMNDA SAKSANSVARLIG:RAGNHILD SOLHEIM

SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON

(3)

Utkast til MØTEBOK

Møte i Forskningsnemnda 13.10.2009

Til stede: Dag Austbø – forskningsleder ved IHA

Tor Arve Benjaminsen - representant for Noragric Andreas Brunner – forskningsleder ved INA Gaute Einevoll – vararepresentant fra IMT Atle Guttormsen – forskningsleder ved IØR Vegard Martinsen – representant for stipendiatene Sverre Reikvam – studentrepresentant

Inger-Lise Saglie – forskningsleder ved ILP Anne Marte Tronsmo – forskningsleder ved IPM Ingolf Nes – forskningsleder ved IKBM

Forfall: Nils Bjugstad – forskningsleder ved IMT, erstattet av Gaute Einevoll Irene Eriksen Dahl – representant for tekn./adm. ansatte (vara kunne heller ikke komme)

Lars Færseth – studentrepresentant

Ruth Haug – prorektor for forskning og leder av forskningsnemnda Fra sentraladministrasjonen: Åshild Ergon – seniorrådgiver i forskningsavdelingen

Ragnhild Solheim – forskningsdirektør

Ågot Aakra - seniorrådgiver i forskningsavdelingen, tilstede fra sak 53/2009

Møteleder: Ragnhild Solheim

Møtebok/referent: Åshild Ergon

UTKAST 14.10.2009 TILGODKJENNING 17.11.2009

(4)

Sak 51/2009 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra 08.09.2009

Dokumenter:

a) Saksframlegg b) Vedlegg:

1. Utkast til møtebok fra 08.09.2009 Vedtak:

1. Møtebok fra 08.09.2009 godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes

Sak 52/2009 UMBs mål- og risikoarbeid for 2010

Dokumenter:

1. Opplegg for mål- og risikoarbeidet for 2010

2. Resultattall for tidligere år, måltall for 2009, prognoser for 2009

3. Forslag til målforståelse, resultatmål, kritiske suksessfaktorer, risikoer og styringsparametre for 2010: Forskning, forskerutdanning, formidling og næringsutvikling (hele sektormål 2 og sektormål 3, virksomhetsmål 3.1 og 3.2) 4. Forslag til målforståelse og resultatmål: Utvalgte punkter under de andre sektor- og

virksomhetsmålene Vedtak:

1. FON tilrår at forslaget til målforståelse, resultatmål, kritiske suksessfaktorer, risikoer og styringsparametre benyttes for 2010, med de endringer som framkom i møtet.

2. FON mener at det er en begrenset nytte av å sette kvantitative mål for 2010, og er generelt kritiske til nytteverdien av mål- og risikoarbeidet.

Sak 53/2009 Forskningsstrategi

Vedtak:

Forskningsnemnda ber forskningsdirektøren utarbeide forslag til innhold i ”Strategisk handlingsplan for forskning og samarbeid med næringsliv og forvaltning” til neste møte. FON er enige om å diskutere

”forskningsledelse” i arbeidet med handlingsplanen.

(5)

Sak 54/2009 Informasjon

A. Universitetsstyrets behandling av UMBs strategi

B. Universitetsstyrets behandling av evalueringen av Helse UMB C. Tildeling av utenlandsstipend

D. Skisser til SFI-ordningen

E. Evaluering av UMBs forskerskoler F. Utlysninger fra NFR og andre kilder

G. Fagområder som UMB tilbyr PhD-utdanning i

Sak 55/2009 Eventuelt

Ingen saker ble meldt.

(6)

1302 1901

Sak 57/2009

Fordeling av ledige statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger i 2010

Dokumenter:

 Saksframlegg

 Vedlegg:

1. Oversikt over de statsfinansierte stipendiatstillingene per 10. november 2009 2. Oversikt over de statsfinansierte postdoktorstillingene per 5. november 2009 3. Notat fra ILP om forskerrekruttering ved instituttet

4. Brev fra KD om mulighet for omdisponering av stipendiatstillinger til postdoktorstillinger

Forslag til vedtak:

1. FON tilrår følgende strategi for fordeling og tildeling av stipendiat- og postdoktorstillinger:

Stipendiat- og postdoktorstillingene skal bidra til

 å produsere forskning

 å skape et rekrutteringsgrunnlag for UMB

 å oppfylle UMBs forpliktelser til å produsere doktorer som samfunnet har behov for (jf. KDs sektormål 2.1, gjelder kun stipendiatstillingene)

Stillingene skal benyttes til minst ett av følgende:

 til å vedlikeholde eller styrke fagområder som er viktige for UMB

 til å skape muligheter for våre dyktigste kandidater

 som insentiv for økt forskningsproduksjon Forutsetninger for tildeling:

 tilstrekkelig kompetent veilederkapasitet

 tilstrekkelig med driftsmidler og nødvendig forskningsinfrastruktur

FORSKNINGSNEMNDA SAKSANSVARLIG:RAGNHILD SOLHEIM

SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON ARKIVSAK NR: 2009/1444

(7)

2. FON tilrår at den ledige postdoktorstillingen og 8 av de ledige stipendiatstillingene i 2010 tildeles av rektor (kategori 3-stipender), mens 20 av de ledige stipendiatstillingene fordeles mellom instituttene.

3. Alt. a)

Kategori 2-stipendene fordeles etter den samme fordelingsnøkkelen som i 2009 (jf. FON-sak 48/2008).

Alt. b)

Fordeling av kategori 2-stipend mellom instituttene baseres på antall årsverk i stillingstypene førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittelig antall publiseringspoeng per fagårsverk de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per

fagårsverk hentes fra DBH og vektes likt (0,5 hver).

4. FON tilrår at inntil 5 av de 20 stillingene som fordeles mellom instituttene omdisponeres til postdoktorstillinger og at instituttene selv vurderer i hvilken grad de ønsker å omdisponere sine tildelte stillinger. Dersom instituttene til sammen ønsker å omdisponere mer enn 5 stillinger tilrår FON at rektoratet avgjør antall omdisponeringer ved de enkelte instituttene slik det totale antallet ikke overstiger 5.

(8)

Status for de statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingene ved UMB

Det er ikke foreslått nye stipendiat- eller postdoktorstillinger i statsbudsjettet for 2010. UMB får per i dag finansiert 104 stipendiatstillinger og 7 postdoktorstillinger over statsbudsjettet. I tillegg har UMB to ”egne” postdoktorstillinger på budsjettet (HS-sak 92/2004 den 17. juni 2005). Det er også opprettet fem ”overbookingsstillinger” for å kompensere for vakanse som oppstår i

stillingene (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). Disse disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger. Tjuefire av stipendiatstillingene ligger i instituttenes budsjettrammer (kategori 1-stipender). Totalt er det altså per i dag 80 stipendiatstillinger, 9 postdoktorstillinger og 5 ”overbookingsstillinger” som fordeles fra sentralt hold.

Vedlegg 1 og 2 gir en oversikt over de sentrale stipendiat- og postdoktorstillingene per 3. nov.

2009. Tjueåtte av stipendiatstillingene, to av postdoktorstillingene og en av

”overbookingsstillingene” vil bli ledige i løpet av 2010. En postdoktorstilling er holdt av fra 2010 til bioenergisatsingen (jf. US-sak 18D/2009 den 5. februar 2009). Det gjenstår derfor 28

stipendiatstillinger, 1 postdoktorstilling og 1 ”overbookingsstilling” til fordeling nå.

Kort historikk om fordeling av stillingene senere år

Den måten de statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingene har vært tildelt på har i en periode variert fra år til år.

Stipendiat-stillingene

FON vedtok i sak 2/2008 den 24. januar 2008 retningslinjer for bruken av statsfinansierte PhD- stipend ved UMB. Retningslinjene delte PhD-stipendene inn i tre kategorier: Kategori 1-stipender ligger i instituttenes budsjettrammer, kategori 2-stipender fordeles mellom instituttene fra sentralt hold, kategori 3-stipender tildeles av rektor. I følge retningslinjene skal FON årlig behandle fordeling av stipender mellom kategori 2 og 3. Fordeling av stipend i kategori 2 skulle fordeles mellom instituttene på grunnlag av antall årsverk i stillingstypene førsteamanuensis,

førsteamanuensis II, professor og professor II. Når ledige stipender i 2009 skulle fordeles ble fordelingsnøkkelen endret - fordelingen av kategori 2-stipender skulle baseres på antall årsverk i de nevnte stillingstypene og på sum publiseringspoeng de tre siste årene, med 50 % vekt på hhv årsverk og publiseringspoeng (FON-sak 48/2008 den 12. november 2008). De 20 stillingene som ble ledige i 2009 ble fordelt med 3 stillinger til kategori 3 og 17 stillinger til kategori 2. Under drøftingen ble det påpekt at fordelingsnøkkelen fortsatt hadde et forbedringspotensial.

Postdoktor-stillingene

De ledige postdoktorstillingene i 2009 ble fordelt mellom instituttene etter strategiske vurderinger og øremerket faglige områder (US-sak 18D/2009 den 5. februar 2009).

Som en eventuelt-sak på det samme møtet ble følgende vedtak fattet: ”Styret vil i et senere møte vedta en strategi og prosess for fremtidig tildeling av postdoktor- og stipendiatstillinger. Styret vil vektlegge både strategiske føringer for å sikre mulighet for rekruttering av fremragende unge forskere også utenfor de til enhver tid gitte strategiske satsninger.”

FONs rolle

Universitetsstyret behandlet FONs rolle i sak 76/2009 den 14. mai 2009 og fattet bl.a. følgende vedtak: ”Universitetsstyret er vedtaksorgan når vesentlige beløp til forskningsaktivitet og stipendiat- og postdoktorstillinger skal fordeles. Forskningsnemnda skal i slike saker utarbeide forslag til fordeling av midlene.”

(9)

Brev fra ILP om forskerrekruttering

Sentraladministrasjonen har mottatt et notat fra ILP om forskerrekruttering ved ILP (vedlegg 3).

ILP ber om at instituttenes behov for rekruttering innarbeides i grunnlaget for fordeling av stipendiatstillinger og om at ILP får tildelt tre stipendiatstillinger og en postdoktorstilling per år de nærmeste tre årene.

Rekrutteringsbehov er et viktig grunnlag for fordeling av stipendiatstillinger.

Rekrutteringsbehovet er til dels en funksjon av antall ventede pensjoneringer, men også av endrede behov for forskning og utdanning i ulike fagfelt og våre strategier for å møte disse endrede behovene. Dette kan det være vanskelig å tallfeste på en måte som passer inn i en fordelingsnøkkel. Rektor anser at stipendene i kategori 3 kan benyttes til å rekruttere og bygge opp kompetanse innen temaer som UMB ønsker å satse mer på, men ikke til å rekruttere til stillinger som blir ledige pga aldersavgang (jf. saksframlegget i sak 48/2008). Et behov for en styrking av forskningen ved ILP kan på denne måten være grunnlag for tildeling av kategori 3- stipender.

Ny mulighet for omdisponering av stipendiatstillinger til postdoktorstillinger

KD har bestemt at inntil 5 % av de øremerkede stipendiatstillingene UH-institusjonene får over statsbudsjettet kan omdisponeres til postdoktorstillinger når sterke faglige hensyn taler for det (vedlegg 4, saksnr. 2009/68-1). For UMBs del er det da maksimalt 5 stillinger som til enhver tid kan være omdisponert.

Selv om andelen av stillinger som kan omdisponeres er liten gir dette UMB et noe større handlingsrom for både rekruttering og bruk av stillingene som en forskningsressurs.

Omdisponering vil kunne ha noen økonomiske konsekvenser både på sentralt nivå og på

instituttnivå - postdoktorer har høyere lønn og vi mister noen budsjettinntekter basert på avlagte doktorgrader. På den annen side dekkes dette opp av vakanse i stillingene (vi har noe vakanse til tross for overbookingsstillingene), og av at postdoktorene kan forventes å produsere mer på egen hånd enn det stipendiatene kan.

Forslag til strategi for fordeling og tildeling av stipendiat- og postdoktorstillinger Stipendiat- og postdoktorstillingene skal bidra til

 å produsere forskning

 å skape et rekrutteringsgrunnlag for UMB

 å oppfylle UMBs forpliktelser til å produsere doktorer som samfunnet har behov for (jf.

KDs sektormål 2.1, gjelder kun stipendiatstillingene) Stillingene skal benyttes til minst ett av følgende:

 til å vedlikeholde eller styrke fagområder som er viktige for UMB

 til å skape muligheter for våre dyktigste kandidater

 som insentiv for økt forskningsproduksjon Forutsetninger for tildeling:

 tilstrekkelig kompetent veilederkapasitet

 tilstrekkelig med driftsmidler og nødvendig forskningsinfrastruktur

(10)

Kommentarer til kulepunktene i andre avsnitt:

Behov for å vedlikeholde eller styrke fagområder på UMB-nivå ivaretas av kategori 3- stipendene. Behov på institutt-nivå kan ivaretas av instituttets tildelinger av kategori 1- og 2- stipender.

Bruk av tildelinger som insentiv for økt forskningsproduksjon på institutt-nivå ivaretas til en viss grad av fordelingsnøkkelen for kategori 2-stipend. Instituttenes interne fordeling av kategori 1- og 2-stipender kan benyttes som insentiv på forsker- eller forskergruppe- eller seksjonsnivå.

Vi er pålagt å lyse ut stillingene eksternt (Statens personalhåndbok, kap. 2.3.1). Våre muligheter til å ta vare på våre dyktigste kandidater ved å kunne tilby dem stipendiat- og

postdoktorstillinger er derfor begrenset. Det lar seg likevel gjøre å skape muligheter for spesielt dyktige kandidater ved å lyse ut stillinger i fagområder som kan være aktuelle for dem. Dette bør ivaretas av instituttene.

Forslag til fordeling av ledige stillinger i 2010 og prosess for omdisponering

Det foreslås her at den ledige postdoktorstillingen og 8 av de ledige stipendiatstillingene i 2010 tildeles av rektor (kategori 3-stipender), mens 20 av de ledige stipendiatstillingene fordeles mellom instituttene.

Nøkkelen som ble vedtatt i 2008 vekter instituttenes størrelse relativt tungt, da totalt antall publiseringspoeng i stor grad er korrelert med antall årsverk. En alternativ fordelingsnøkkel kan være at totalt antall publiseringspoeng siste tre år erstattes av gjennomsnittelig antall

publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (hentet fra DBH). En slik fordelingsnøkkel legger noe større vekt på publiseringsaktivitet enn nøkkelen fra 2008-vedtaket.

Det foreslås videre at inntil 5 av de 20 stillingene som fordeles mellom instituttene omdisponeres til postdoktorstillinger og at instituttene selv vurderer i hvilken grad de ønsker å omdisponere sine tildelte stillinger. Dersom instituttene til sammen ønsker å omdisponere mer enn 5 stillinger foreslås det at rektoratet avgjør antall omdisponeringer ved de enkelte instituttene slik det totale antallet ikke overstiger 5.

Forskningsdirektørens vurdering

Stipendiat- og postdoktorstillingene er en viktig ressurs for UMBs forskning og et av mange midler i vår rekruttering av vitenskapelig personale. Den foreslåtte strategien er laget med tanke på å optimalisere bruken av stillingene og er et svar på US’s vedtak den 5. februar. Det bør være et handlingsrom for strategisk bruk av stipendiat- og postdoktorstillinger, både på sentralt nivå og på instituttene. De ledige stillingene bør derfor fordeles mellom kategori 2 og kategori 3-

stipender. Instituttenes ønsker om ev. omdisponering av stipendiatstillinger til

postdoktorstillinger bør etterfølges så langt det er mulig. Kategori 3-stillingene kan blant annet benyttes til å dekke eventuelle rekrutteringsbehov som ikke dekkes av kategori 2-stillingene.

(11)

UMBs sentrale ph.d.-bank 2010

Sist oppdatert: 10. november

GUL Blir ledig i løpet av 2010

GRØNN I drift i mer enn ett år fram i tid, stilling skal ikke resirkuleres nå

BLÅ Tildelt eller holdt av, men ingen tilsatt ennå, stilling skal ikke resirkuleres fra sentralt hold nå sterk farge: rektors overbookingsstipender

Stillinger som ligger sentralt (FSS)

Ph.d.-bank-finansiering

Type tildeling Øremerking

Tildelings-vedtak sentralt

Fordelings-

grunnlag Institutt

Hoved-

veileder PhD-stipendiat

Fra (aaaammdd)

Til (aaaammdd)

IHA 2006 IHA Thomassen Gaarder, Mari 20070101 20100101

IHA 2006 IHA Randby Dønnem, Ingjerd 20070107 20100107

ledelsen APC IHA Yuexing Zhang 20071205 20101205

FON FON 4/2007 søknad IHA Bakken Ida Beitnes Johansen 20070801 20100801

ledelsen APC IHA Jon Øvrum Hansen 20080101 20110101

ledelsen APC IHA Thea Morken 20080801 20110801

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IHA Hilde Hauge 20080811 20110811

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IHA Hanna Helgeland 20080825 20110825

ledelsen eVITA-prosjekt IHA Jeevan Karloss 20090201 20120201

MNT - øremerket fra KD FON 10/2009 årsverk+pp IHA Siri Furre 20090901 20120901

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IHA Katrine Haugaard 20090901 20120901

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IHA Yunpeng Wang 20090910 20120910

Kat 3 prosjekt Harstad FON 48/2008 - rektor IHA Harstad Tonje Marie Storlien 20091101 20121101 Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IHA Harstad Silje Hanche-Olsen Liestøl20090901 20120901

ledelsen APC IHA Felipe Eduardo Reveco Urzua2010 jan?

FON FON 4/2007 søknad IKBM Skeie Moe, Kim Marius 20070701 20100701

FON FON 4/2007 søknad IKBM Aastveit Dørum, Guro 20070815 20100815

FON FON 14/2006 IKBM Håvarstein? Bjørnstad, Johan 20070108 20100108

FON FON 2005 + adm 2007 (2005/1712)søknad IKBM Stenstrøm Langseter, Anne Marie20070301 20100301

(12)

ledelsen "SFF" rektor IKBM Håvarstein Sandanger, Susanne 20080201 20110201

ledelsen "SFF" rektor IKBM Nes Lundmann, Emma 20080407 20110407

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IKBM Sørlie Wilhelmsen, Linn 20080804 20110804

Kat 3 overb fornybar energi rektor feb 08 IKBM Eijsink Zhai Hong 20080901 20110901

Kat 2 FON 4/2007 søknad IKBM Lea? Lene Halvorsen 20081103 20110903 etter TH Lie

MNT - øremerket fra KD FON 10/2009 årsverk+pp IKBM Linda Saga 20090615 20120615

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IKBM Kaia Mobråten 20090817 20120817

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IKBM Christina Gabrielsen 20090928 20120928

Kat 2 FON48./2008 årsverk+pp IKBM Daniel Mania 20091008 20121008

ILP 2006 ILP Bjerva, Øystein Jakob 20070101 20100101

ILP 2006 ILP Simon, Karine V. 20070105 20100105

Kat 2 FON 3/2008 årsverk ILP Rise, Sondre 20080701 20110701

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp ILP Askild H Nilsen 20090901 20120901

Kat 3 overb styrke forskningenFON 48/2008 - rektor ILP Gro Koppen 20090901 20120901

IMT 2006 IMT Rolstad Hult, John 20070416 20100416

FON FON 4/2007 søknad IMT Rolstad Chapuis, Anne 20071001 20101001

FON FON 4/2007 søknad IMT Futsæther Kruse, Ole M. O. 20071101 20101101

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IMT Karl Jacob Maus 20080908 20110908

ledelsen eVITA-prosjekt IMT Nordbø, Øyvind 20081001 20111001

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IMT Potac, Jan 20081201 20111201

IMT 2006 ny etter Gilpin IMT Heidi Nygård 20090615 20120615 etter Gilpin

Kat 3 fornybar energi rektor feb 08 IMT Kristian Fjørtoft 20090716 20120716

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IMT Kjersti Jegstad 20091001 20121001

MNT - øremerket fra KD FON 10/2009 årsverk+pp IMT Espen Hagen 20091012 20121012

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IMT Katrin Bentel 20090915 20120915

Oslofjordalliansen - øremerket fra KD IMT Anders Myhr 20091106 20121106

Kat 3 realfagslærerutdanningenFON 48/2008 - rektor IMT Maria Magdalena Estevez

FON FON 39/2005 søknad INA Næsset Ørka, Hans Ole 20070000 20100000

Forskningsprisen INA Swenson Bischof, Richard 20070000 20100000

INA 2006 INA Solhaug eller Gauslaa?Larsson, Per 20070101 20100101

FON FON 14/2006? søknad INA Ohlsson Kristensen, Terje 20070227 20100227

FON FON 4/2007? søknad INA Solberg Sjølie, Hanne 20071101 20101101

FON FON 4/2007 søknad INA Ohlson Isabella Rudolph 20080901 20110901

Kat 2 FON 3/2008 årsverk INA Hofstad Espen Andreas Halvorsen20081027 20111027

(13)

Kat 3 fornybar energi rektor feb 08 INA Næsset Hauglien, Knut Marius20090501 20111101 etter Iversen

Kat 2 FON 3/2008 årsverk INA Heun Thauow, Jens 20090301 20120301

MNT - øremerket fra KD FON 10/2009 årsverk+pp INA Mikael OhlsonJohn Wirkola Dirksen 20090921 20120921 Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp INA Torbjørn Haugaasenutlyst

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp INA Ørjan Totland utlyst

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp INA Andreas Brunnerutlyst

IPM 2006 IPM Tronsmo TADESSE, BELACHW ASALF 20080901 20100901 etter Venturi

IPM 2006 IPM Breland Borgen, Signe 20070326 20100326

FON FON 4/2007 søknad IPM Olsen Wendell, Micael 20071108 20101108

FON FON 4/2007 søknad IPM Landvik Torgunrud-Ryen, Heidi20070611 20100611

FON FON 14/2006 søknad IPM Salbu Brandt-Kjeldsen, Anicke20070101 20100101

Kat 3 overb Trippelalliansen rektor feb 08 IPM Gislerød Aarø, Lars Harald 20090101 20100331 etter Kluge

Kat 3 overb Thorium IPM Salbu Poppic, Jelena Mrdakovic20080104 20110104

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IPM Wold Huseby, Stine 20081117 20111117

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IPM Patil Katinka Horgen Evensen20090201 20120201

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IPM Torre Louise Elisabeth Arve20090817 20120817

Forskningsprisen IPM Salbu Song, You 20090901 20120901

Kat 3 rektor lovt bort SUP - FON 48/2008 - rektorIPM Sogn Per Ivar Hanedalen 20090914 20120914

Kat 2 FON 48/2008 FON 48/2008 IPM Bakken tilsatt, venter på svar

MNT - øremerket fra KD FON 10/2009 årsverk+pp IPM Sogn tilsetting des 09

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IPM Oughton utlysning okt 09

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IPM Uhlen tilsetting des 09

FON FON 4/2007 søknad IØR Guttormsen Rødseth, Kenneth Løvold20070813 20100813

IØR 2006 IØR Angelsen Prestvik, Anne Strøm 20070820 20100820

IØR 2006 IØR Schultz Bachke, Maren 20070101 20100101

Kat 3 overb fornybar energi rektor feb 08 IØR Shuling Chen 20080815 20110815

Kat 2 FON 3/2008 årsverk IØR Therese Dokken 20090101 20120101

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp IØR Wang, Caroline 20090817 20120817

FON FON 4/2007 søknad NOR Nustad Sundnes, Frode 20070901 20100901

Kat 3 klima rektor feb 08 NOR Grimsby, Lars Kåre 20081001 20111001

Kat 2 FON 48/2008 årsverk+pp NOR Thorkildsen, Kjersti 20090817 20120817

(14)

UMB's sentrale postdoktor-bank

oppdatert 5. nov 2009

Blir ledig i løpet av 2010, stilling skal resirkuleres fra sentralt hold nå I drift i mer enn ett år fram i tid, stilling skal ikke resirkuleres nå

Tildelt eller holdt av, men ingen tilsatt ennå, stilling skal ikke resirkuleres fra sentralt hold nå

Post doc-bank-finansiering

Øremerking Tildelingsvedtak Institutt Stipendiat

Fra (aaaammdd)

Til (aaaammdd)

FON 18/2007 IHA Sophie Julie Krizan 20080101 20100101

Husdyrproduksjon US 18D/2009 IHA Stine Gregersen Vhile 20091201 20111201

FON 18/2007 IKBM Trine Eker Christoffersen 20080908 20100908

Mattrygghet US 18D/2009 IKBM utlyst to ganger 2009

Bioenergisenteret US 18D/2009 IMT Zehra Zengin 2009

Miljøteknologi US 18D/2009 IMT Edita Garskaite 20090801 20110801

Bioenergisenteret US 18D/2009 INA utlyst 2009

Energi- og ressursøkonomi US 18D/2009 IØR nr. 2 forespurt 2009

Global environmental governance US 18D/2009 NOR innstilling ferdig 2009

(15)

—

1302 1901

Forskerrekruttering ILP – behov for ny fordelingsnøkkel i FON

ILP har i mange år hatt et svært lavt nivå på forskerutdanningen. Dette omfatter både PhD og post doc. Dette henger sammen med flere forhold, bl.a. mye undervisning per fagansatt som har gitt liten forskertid, svake tradisjonelle forskertradisjoner i profesjonsfag, svak økonom og få tildelinger av stipend av FON som følge av tideling basert på tellekanter innen forskning. Mangel på rekruttering er i økende grad kritisk for ILP. ILP har relativt sett høy pensjonsavgang de kommende årene innen flere sentrale fagfelt. Samtidig er det generelt mer fokus på forskning i fagområdene ved ILP som følge av både internasjonale endringer i selve fagene og rekruttering av forskere ved ILP. Dette gjør det nå mulig å etablere en sterkere forskningskultur og

forskerutdanning ved ILP og med det sikre rekrutteringen av førstekompetanse framover. For å greie dette må ILP gjøre en intern prioritering. ILP ønsker også at UMB sentralt bidrar i en slik prioritering.

ILP ønsker derfor ny fordelingsnøkkel for tildeling av FON – stipend der også rekrutteringsbehov inngår fra 2010. Dette er i samsvar med mål i PhD utdanningen i Strategisk Plattform for UMB.

Dette er også i tråd med ILPs egen strategi der forskning er tillagt stor vekt.

Kritisk for rekruttering ved ILP

Rekrutteringen til førstestillinger ved ILP er svært kritisk. Figurene fra Personaladministrasjonen illustrerer dette. ILPs fagområder er også, motsetning til teknologi og økonomi, enten enerådende eller helt dominerende i Norge. Det er dermed ikke andre nasjonale fagmiljøer som driver med forskerutdanning som vi kan rekrutterer fra. Mange av våre fagmiljøer er også kontekstavhengig som følge av behovet for kunnskap om norsk forvaltning og lovgivning. Vi kan derfor ikke

utelukkende basere oss på å hente inn kompetanse internasjonalt. Se figurer utarbeidet av Personaladministrasjonen.

0

2040 60 10080 120140

estimert prod. av stipendiater fram til 2018

FRA EVA IRENE FALLETH VÅR REF

DATO 26.06.09 KOPI

PROREKTOR FORSKNING RUTH HAUG FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM

(16)

Det er derfor svært vanskelig å rekruttere førstekompetanse til instituttet. Flere utlysninger det siste året viser dette. Innen landskapsarkitektur og eiendomsfag har det ved flere anledninger ikke vært mulig å rekruttere medarbeidere med førstekompetanse på tross av gjentatte utlysninger.

Innen fagområder der det er en instituttsektor har det vært mulig som følge av en aktiv instituttsektor innen fagfeltet. Det er verken tillitsvekkende eller heldig at et universitetsmiljø svekker andre fagmiljøer gjennom sin rekruttering. Et universitetsmiljø har et selvstendig ansvar for å bidra til kompetanseoppbygging av faget nasjonalt og internasjonalt. ILP står framfor en pensjoneringsbølge og vi vil ikke greier å rekruttere førstekompetanse uten en sterk prioritering av forskerutdanning. Sterke forskningsgrupper vil også kunne bidra med å etablere forskningsfelt med ekstern finansiering.

ILP har de siste årene styrket sin forskning gjennom ansettelser og oppbygging av en

forskningsadministrasjon. Fra 2010 vil ILP prioritere forskerutdanning. ILPs styre vedtok derfor i sak 27/2009 å prioritere forskerrekruttering gjennom flere interne og eksterne stipend, sterkere fag- og administrasjonsapparat i forskerutdanningen og utvikling av en PhD – utdanning tilpasset våre fagområder, samt utvikle ”research by design”.

Dette notatet peker på to tiltak: flere stipend og etablering av en mer strukturert ILP – forskerutdanning.

Flere stipend

ILP har i dag 13 stipendiater, inkludert en post - doc. Dette inkluderer 3 nye stipendiater fra høsten 2009. Av disse, inkludert de nye, er 2 finansiert av ILP, 7 av FON, 1 post – doc gjennom helsesatsingen og 3 eksternt finansiert av Vegdirektoratet og Forskningsrådet. ILP har i dag ingen kvotestipend. ILP er helt avhenging av flere stipend til forskerekruttering.

Det er flere muligheter:

 Interne ILP- stipend. ILP har en forpliktelse om å internfinansiere to stipend. ILP vil øke til tre internfinansierte stipend fra 2010 under forutsetning av styrket økonomi.

0tan0ar0 0tan2ar2 0tan4ar4 0tan6ar6 0tan8ar8 0tan10ar10 0tan12ar12 0tan14ar14

Post doktor i 2008 Antall pensjonert_67 til og med 2011

(17)

 Eksterne stipend. ILP mener at det er mulig å øke antall eksternt finansierte stipend innen flere av våre fagområder. ILP vil derfor gå i aktiv dialog med eksterne parter om flere stipend. Både Miljøverndepartementet og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har sagt de muligens kan finansiere stipend ved ILP.

 UMB - stipend. ILP har tradisjonelt kun fått tildelt et FON - stipend per år fordi

forskningsaktivitet har vært eneste kriterium for tildeling av stipend. ILP ønsker at UMB legger til grunn også rekrutteringsbehov ved tildeling av PhD - stipend og post. doc. – stipend i en re års periode fra 2010.

 Kvotestipend. ILP har liten tradisjon for å ta imot personer på kvotestipend. I 2009 greide ILP nesten å få ansatte en person på et slikt stipend, men den aktuelle personen takket nei tilbudet i siste runde. UMBs avtaler med universiteter er ikke rettet inn mot ILPs fagområder slik at tildeling av kvotestipend innebærer at ILP må opprette avtaler med aktuelle universiteter. ILP er i ferd med å sette i gang denne prosessen.

 Økt faglig tid i lektor og amanuensisstillinger. ILP har flere dyktige medarbeidere i lektorstillinger som følge av mangel på førstekompetanse. Flere av disse kan kvalifisere til førstestillinger. Vi har allerede en førstelektor som har fått en avtale med ILP om at 50 % av stillingen skal brukes til å gjennomføre et PhD studium. ILP ønsker at flere lektorer inngår avtale med ILP om kvalifisering til førstestillinger.

Strukturering av forskerutdanningen: ILP – forskerskole

ILP har i liten grad hatt et strukturert opplegg for PhD utdanningen sin. ILP med små fagmiljøer har i liten grad mulighet til å etablere en forskerskole selv, men ønsker å inngå allianser med andre institusjoner i inn- og utland om forskerskole. Vi er allerede med i en slik nyetablert

forskerskole gjennom NOVA (landskapsarkitektur/APULA). Denne prioritering av forskerutdanning passer også inn i UMBs strategi der tyngden av undervisning skal være master- og PhD

undervisning. Som fagområder med svake forskertradisjoner må ILP mer enn andre satse på et slikt strukturert løp.

ILP ønsker flere PhD studenter og styrke gjennomføringsgraden gjennom en mer strukturert forskerutdanning. Vi ønsker å etablere en egen ”forskerskole” tilpasset våre fag og vårt omfang av studenter.

ILP vil sette i gang følgende tiltak:

 Etablere en strukturert forskerutdanning gjennom en ILP - forskerskole. Dette innebærer etablering av flere 400- emner, blant annet et med fokus på design av forskningsprosjektet og et emne om landskapsplanlegging. Det første er et felles metodekurs tilpasset ILPs fagområder. Det andre er et emne som skal inngå i et gryende nordisk samarbeid innen planlegging. Det innebærer også å utvikle dagen ordning med oppstartsseminar,

midtveisseminar og sluttseminar som er åpne seminarer på ILP med eksterne opponenter.

(18)

 Etablere et styrket apparat rundt stipendiatene og ILP- forskerskolen gjennom å ansette en aktiv forsker med god publiseringsrate, god metodekunnskap, gode administrative

egenskaper og gode pedagogiske egenskaper for å drive en forskerskole ved ILP ved siden av egen forskning.

 Utvikle et eget PhD opplegg spesiallaget for designfagene, dette er et løp som er under internasjonal utvikling i flere fagmiljøer, og kalles ”research by design”. ILP ønsker å ta en framtredende rolle i dette arbeidet innen landskapsarkitektur.

Hva ber ILP om: rekrutteringsbehov vektlegges ved tildeling av stipend i 2010

ILP ønsker flere PhD og post – doc. stipendiater og en bedre gjennomføring av PhD for sikre faglig rekruttering og faglig utvikling. ILP vil med egne prioriterte midler internfinansiere et ekstra

stipend per år, etablere en ILP ”forskerskole” og ansette en person til å drive en strukturert forskerutdanning og veileding av PhD studenter som sin undervisningsdel. En forutsening er styrket økonomi fra 2010 gjennom GUF.

I tillegg til intern prioritering ber ILP om at UMB ved neste tildeling av pHD- stipend og post doc. - stipend i 2010 legger også rekrutteringsbehov ved instituttene til grunn for tildeling. Konkret ber ILP om å få tildelt ekstra stipend i treårs - perioden 2010 - 2012:

 Tre PhD- stipend mot dagens ene stipend per år i 2010, 2011 og 2012.

 Et post. doc. - stipend per år i 2010, 2011 og 2012.

Med hilsen

Eva Irene Falleth Instituttleder

(19)

(20)

(21)

1302 1901

Sak 58/2009 Midtvegsvurdering av lokale forskarskular

Dokumenter:

1. Samandrag av eigenvurderingane av lokale forskarskular 2. Samandrag av studentundersøkjing om lokale forskarskular Forslag til vedtak:

1. Ordninga med lokale forskarskular ved UMB blir vidareført, ut ”6-årsperioden( (t.o.m 2012).

2. Alle lokale forskarskular blir vidareført.

3. Årsrapportar for forskarskulane blir sendt både til vertsintsituttet og til Forskningsavdelinga.

Forskningsavdelinga skal bidra til tettare oppfølging av forskarskulane.

4. Internettsidene til dei lokale forskarskulane bør bli betre og lettare tilgjengelege, slik at informasjon om forskarskuleaktivitetar lettare kan nå alle PhD-studentar.

FORSKNINGSNEMNDA SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM

SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR:

(22)

Bakgrunn

UMB oppretta åtte forskarskular i 2007, jf. US-saker 32/2006 og 75/2006, FON-sak 4/2006. Ein av forskarskulane er avslutta. Forskarskulane har ei årleg løyving frå UMB på 100 000 kr.

Dei åtte forskarskulane som blei oppretta i 2007 var:

- Biogeochemistry in a Changing Environment v/Jan Mulder, IPM

- Environmental Chemistry and Ecotoxicology v/Deborah Oughton, IPM - Development and Resource Economics v/Arild Angelsen, IØR

- Genetikk v/Tormod Ådnøy, IHA

- Molekylær mikrobiologi v/Ingolf Nes, IKBM - Systembiologi v/ Gaute Einevoll, IMT

- Miljø og utviklingsstudier v/N. Shanmugaratnam, Noragric - Ecosystem Management v/Andreas Brunner, INA (avslutta)

Dei lokale forskarskulane har nå vore gjennom ei vurdering. Målet for vurderinga er å avgjera om forskarskulane blir vidareført, og evt. komma med forslag som kan gjera forskarskulane betre.

Sidan formålet med vurderinga er å avgjera vidareføring, evt forbetra forskarskulane, har forskarskulen ”Ecosystem management” som alt er avslutta, ikkje vore omfatta av vurderinga, men PhD-studentar som var tilknytte forskarskulen har fått høve til å gi tilbakemelding om forskarskulen.

Her følgjer først ei oversikt over korleis vurderinga har vore gjennomført, resultat og konklusjonar. Vedlagt følgjer samandrag av eigenvurderingane av forskarskulane og av studentundersøkinga om dei lokale forskarskulane.

GJENNOMFØRING

Vurderinga av dei lokale forskarskulane som ligg føre her er gjort på grunnlag av

eigenvurderingsskjema, årsrapportar og rekneskap for forskarskulane og tilbakemelding frå studentar ved forskarskulane. Tilbakemeldingar frå studentane blei henta inn gjennom ei

”QuestBack”-undersøking. Svara frå studentane var anonyme, så resultatet av denne undersøkinga gir stort sett PhD-studentane sine generelle syn på dei lokale forskarskulane.

PhD-studentane sin organisasjon, FODOS, har fått førespurnad om å vurdera og gi ei oversikt over erfaringar med forskarskulane, men FODOS har ikkje hatt kapasitet til å delta i vurderinga.

Vurderinga av forskarskulane har vore gjennomført internt, i eit samarbeid mellom Forskningsavdelinga og Studieavdelinga.

RESULTAT OG KONKLUSJON

Dei lokale forskarskulane ved UMB er ”unge”, og det er difor vanskeleg å vurdera dei langsiktige verknadene av forskarskulane for publisering, kvalitet og gjennomføring av PhD-studia.

Konklusjonane vedrørande vidareføring, eller ikkje, og forbetringar av forskarskulane her, er derfor gjort med utgangspunkt i aktivitetsnivå, økonomi, student-tal og tilbakemelding frå studentane. Det manglar opplysningar om forskarskulen ”Development and Resource Economics”.

(23)

Eigenvurderingane frå dei lokale forskarskulane viser at alle har gjennomført aktivitetar som er relevante for PhD-studentar, og aktivitetane har vore gjennomførte på engelsk. Alle

forskarskulane er organiserte som nettverk og alle har oppnemnt ei styringsgruppe, men ein har inntrykk av at det er fagleg leiar og evt. koordinator ved dei einskilde forskarskulane som tar initiativa og gjennomfører arbeidet i tilknyting til forskarskulane.

Utgiftene i forskarskulane har gått til å lønna koordinator, til å dekka reise og opphald for inviterte foredragshaldarar og til noko servering for deltakarar på seminar og andre aktivitetar.

Ein av forskarskulane har brukt delar av løyvinga frå UMB til å dekka reiseutgifter for PhD- studentar. I fleire av forskarskulane har det vore arrangert ”workshops” eller kurs med internasjonal deltaking. Kostnader til slike aktivitetar har vore finansiert eksternt, med midlar utanom dei 100 000 kr som UMB har løyvd per år. Ingen av forskarskulane melder om behov for meir årlege midlar frå UMB.

Talet på PhD-studentar som er tilknytt forskarskulane varierer mellom 15 og 40. Sidan tilknyting til forskarskular ikkje er registrert sentralt nå, er det vanskeleg å seia kor mange studentar dei lokale forskarskulane har tatt opp per år. Dette blir ordna nå, ved ein registrerer

forskarskuletilknyting gjennom skjema for opptak og framdriftsrapport for PhD-studiet. Ut frå listene over PhD-studentar i forskarskulane, synes kjønnsfordelinga å vera jamn, og

internasjonale studentar er representert i alle forskarskulane. Tilbakemeldingar frå studentane og eigenvurderingane av forskarskulane tyder på at forskarskulane har fungert som ein møteplass for stipendiatar og forskarar.

Når det gjeld planar for aktivitetar i forskarskulane, har ein inntrykk av at planane blir til etter kvart. Generelt er det lite tydelege planar, med unnatak av etablerte kurs og

”workshops”/seminar der studentar utanfor UMB deltar. Studentane ønskjer tydelegare planar for aktivitetane i forskarskulane. Berre to av forskarskulane (Genetikk, Molekylær mikrobiologi) har faste aktivitetar.

Resultata av undersøkinga om dei lokale forskarskulane viser at ordninga stort sett har vore vellukka, men her er potensiale for å utvikla forskarskulane til å blir enda meir synlege og nyttige i PhD-utdanninga.

(24)

Forskningsdirektørens vurdering

- Jamt over har dei lokale forskarskulane hatt tilfredstillande aktivitet, og ordninga bør halda fram ut ”6-årsperioden” (t.o.m. 2012).Likevel bør ein oppmoda om auka

aktivitetsnivå. PhD-studentane er, generelt, positive til ordninga, men dei ønskjer høgare kvalitet, fleire og meir føreseielege aktivitetar i forskarskulane.

- Dei lokale forskarskulane er nokså små m.o.t. studenttal. Ein bør vurdera å slå saman nokre av forskarskulane, t.d. Genetikk, Molekylær mikrobiologi og kanskje Systembiologi, til ein forskarskule. Ved IPM er det også mulig at ein kan laga éin i staden for to

forskarskular. Dette vil gi breiare forskarskular og laga fleire og større møteplassar for studentar og forskarar.

- På sikt bør ein vurdera å laga forskarskular som dekker fagfelta ved UMB så godt at alle PhD-studentane kan vera tilknytt ein forskarskule. Ei samanslåing av forskarskulane i genetikk og molekylær mikrobiologi kan vera ein start på dette; ein slik samanslått forskarskule vil ha potensiale for knyta til seg PhD-studentar ved IHA, IKBM, IPM og INA. Dersom ein går inn for samanslåing av lokale forskarskular må ein diskutera organisering og finansieringsnivå for ny(e) , større forskarskular og etter kvart forsøka å oppnå status som nasjonal forskarskule.

- Det bør vera samsvar mellom tema for lokale forskarskular og PhD-fagområde ved UMB.

- Ein bør vurdera å innføra eit system for å registrera deltaking ved seminar og liknande aktivitetar, slik at PhD-studentane kan få studiepoeng for å delta. Dette vil truleg motivera til meir aktiv deltaking i forskarskulane.

- Dei lokale forskarskulane som ikkje har internettsider, må laga slike snarast. For å få større deltaking i aktivitetane i forskarskulane, bør informasjon om aktivitetane i forskarskulane vera lettare tilgjengeleg på internett. Betre informasjon om

forskarskuleaktivitetane kan vera eit steg i arbeidet med å laga større møteplassar for studentar og forskarar.

- Årlege planar for forskarskulane bør bli tydelegare og bør vera tydeleg presiserte i årsrapportane for forskarskulane. Alle årsrapportar bør gå til Forskningsavdelinga og til vertsinstitutta. Forskningsavdelinga kan bidra med tettare oppfølging av forskarskulane og gi respons på årsrapportane.

- Ein kan gjera dei lokale forskarskulane meir synlege ved å utvikla internettsidene og ved å informera om forskarskulane i stillingsutlysningar t.d.

- FON bør diskutera nærmare kva UMB ønskjer å oppnå gjennom forskarskulane etter 6- årsperioden, som ein nå er halvvegs i; er ordninga med lokale forskarskular noko å satsa på?

(25)

EIGENVURDERINGAR AV LOKALE FORSKARSKULAR, SAMANDRAG Forskarskulen ”Biogeochemistry in a Changing Environment”

Internettside: www.umb.no/biogeochem/

Organisering

Fagleg leiar ved forskarskulen er prof. Jan Mulder, IPM. Ved UMB samarbeider INA og IPM om forskarskulen, eksterne samarbeidsparnarar er UiO, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Bioforsk, Skog og landskap. I styringsgruppa finn ein representantar for UMB, UiO og Skog og landskap.

Koordinator for forskarskulen er Vegard Martinsen.

Studentar tilknytte forskarskulen

30 PhD-studentar er tilknytte forskarskulen. Av desse er 17 ved IPM, 6 ved INA, 5 ved UiO, 1 ved Bioforsk/IPM, og 1 ved Bioforsk /UiO.

Finansiering

Forskarskulen har hatt ekstern finansiering til å dekka utgifter til NOVA-kurs (2009), og seminar(des. -08).

Bruken av dei tildelte midlane frå UMB har variert litt frå år til år, men forskarskulen er avhengig av desse for å kunna gjennomføra planlagde aktivitetar.

Gjennomførte aktivitetar i forskarskulen ”Biogeochemistry in a changing environment”

- Internasjonal ”workshop”: “Carbon dynamics in terrestrial and aquatic ecosystems: Effects of climate change”, november 2007. 53 deltakarar

- Nytt kurs (2008-2009): ”Biogeochemistry: A global perspective” (JORD315, 10 stp). 6 deltakarar.

- To dagsseminar (des. -07, des. -08). Ca 20 deltakarar. Inviterte foredragshaldarar. Diskusjonar.

- NOVA-kurs “Microbial Nitrogen Transformations & NO / N2O Emissions” (4 stp), 7.-12. juni 2009, 30-40 deltakarar. Medarrangør: forskarskulen i Molekylær mikrobiologi

Planlagde aktivitetar

- Workshop planlagt (tema og tittel ikkje oppgitt) - JORD315

- Vil søkja NFR om støtte til nasjonal forskarskule saman med UiO, NIVA og HiT Bø.

I kommande aktivitetar er vatndirektivet frå EU døme på eit tema ein kan bruka for å kopla saman forskningsaktivitetar innan terrestriske og akvatiske miljø.

Endringar i forskarskulen i høve til søknad

Aktiviteten i forskarskulen har vore låg i 2009, fordi andre prosjekt har tatt for mykje tid. Ein reknar med at aktivitetane tar seg opp att i 2010.

Meirverdi i PhD-utdanninga

Ein meiner at forskarskulen har medverka til:

- auka fagleg stimulans og motivasjon for PhD-studentane - å gi studentane nyttige faglege kontaktar

- meir diskusjon PhD-studentane i mellom

- å skapa betre sosialt nettverk for PhD-studentane

Ein har ikkje inntrykk av at forskarskulen har medverka til å fremma rekruttering til stipendiatstillingar eller til å auka utvalet av kurs på PhD-nivå.

Kommentarar

Ein ønskjer at forskarskulen skal halda fram, men ei omstrukturering er ønskjeleg, slik at ein kan auka aktivitetsnivået. Koordinatoren ved forskarskulen har måtta gjera det meste av arbeidet i samband med aktivitetane i forskarskulen åleine, og det har, til tider, vore vanskeleg å engasjera både forskarar og PhD- studentar. Eit forslag til endring av strukturen i forskarskulen er at PhD-studentane sjølve får meir ansvar for å drøfta idear og gjennomføra aktivitetane ved forskarskulen.

(26)

Forskarskulen ”Environmental Chemistry and Ecotoxicology”

Internettside: http://www.umb.no/ipm-en/article/research-school-in-environmental-chemistry-and- ecotoxocology

Organisering:

Leiar av forskarskulen er prof. Deborah Oughton, IPM. Styringsgruppa består av prof.

Britt Salbu, IPM, prof. Bjørn Rosseland, IPM og INA, og f.aman. Lindis Skipperud, IPM.

ved UMB samarbeider IPM, INA og IHA om forskarskulen. Eksterne samarbeidspartnarar er Statens strålevern (NRPA), NIVA, NVH, UiO,

Folkehelseinstituttet, McMaster University (Canada), Middlesex University (UK). Turid Hertel-Aas og Claire Coutris bidrar med administrativ støtte og koordinering.

Studentar tilknytte forskarskulen Environmental Chemistry and Ecotoxicology

15 PhD-studentar er tilknytte forskarskulen, alle med rettleiarar ved IPM, INA eller IHA.

Finansiering (full oversikt manglar)

Det meste av tildelte midlar frå UMB har vore nytta til å lønn for koordinator- og administrativt arbeid. Reiseutgifter og utgifter til å arrangera kurs har dels vore dekka av EU-midlar. For 2010 er forventa utgifter på 135 000 kr, fordelt på utgifter til radiobiologi-kurs, administrativt arbeid og reise/opphald.

Gjennomførte aktivitetar i forskarskulen

Aktivitetane i forskarskulen omfattar kurs i Radiobiologi og radioøkologi (5 stp, 2007), der studentar ved UMB og tilsette ved Statens strålevern deltok. I 2008 og 2009 har det vore arrangert tre dagsseminar, med eksterne foredragshaldarar. Kurs i prosjektadministrasjon og forskningsplanlegging (MINA310; 10 stp) blei gjennomført 2008/9. I tillegg gjennomfører forskarskulen PhD-student-seminar.

- Dagsseminar, med ekstern foredragshaldar (november 2009)

- Vurdering av helse- og miljørisiko av radioaktivitet – etikk (KJM360, 10 stp, januar 2010) - “Workshop” (”Dose-response modelling”; januar 2010)

- Radiobiologi og radioøkologi (5 stp)

- ”Workshop” om Nanoøkotoksikologi (juni 2010) - Seminar om statistisk analyse (2010)

Pga. mykje arbeid med søknader om å etablera andre forskarskular, blei aktivitetsnivået i forskarskulen her noko mindre enn ønskjeleg i 2008 og 2009, men ein ventar at det blir meir aktivitetar frå hausten 2009 og framover, jf liste over planlagde aktivitetar.

Det har vore nyttig å nemna forskarskulen i utlysningar av stipendatstillingar, og forskarskulen har vore nemnt i søknader til stipendiatstillingar. Den mest positive verknaden av forskarskulen så langt er at han har fremma utveksling av studentar og personale mellom dei samarbeidande institusjonane, særleg med Statens strålevern, som også er ein viktig arbeidsgjevar for studentar i dette feltet. I tillegg har forskarskulen medverka til meir interaksjonar med eksterne forskarar og studentar. Ein har søkt om å etablera nasjonal forskarskule og forskarskule i samarbeid med NVH og VI. Ingen av desse søknadene har blitt innvilga, men ein ønskjer å søkja om att for å få etablert ein nasjonal forskarskule.

(27)

Forskarskulen ” Development and Resource Economics”

Inga eigenvurdering ligg føre.

Internettside: Finst ikkje.

Organisering

Fagleg leiar for forskarskulen er prof. Arild Angelsen, IØR. Styringsgruppa består av Angelsen, prof. Atle Guttormsen og f.aman. Frode Alfnes, også IØR. Ingen interne samarbeidspartnarar, men eksternt samarbeid med Handelshögskolan (Uni Gøteborg), og med tre institutt for landbruksøkonomi ved amerikanske universitet (Madison, Purdue, Texas).

Studentar tilknytte forskarskulen ”Development and Resource Economics”

Forskarskulen omfattar alle PhD-studentane ved IØR. Per i dag er det 13 PhD-studentar.

Finansiering

Tildelte midlar frå UMB har vore brukt til å dekka utgifter for opphald PhD-studentar for PhD- studentar ved amerikanske univerisitet, og til å dekka utgifter til gjesteførelesarar.

Gjennomførte aktivitetar i forskarskulen Tre PhD-kurs er oppretta i forskarskulen:

“Trade, resources and development: a general equilibrium approach”, June 2007 (5 ECTS)

"Applied Microeconomic Models", June 2008 (5 ETCS)

“Decision making and the environment” (ECN379). (5 ECTS), August 2009.

Bortsett frå ECN379 som blir gitt i augustblokka, er det uklart om kursa blir gitt regelmessig.

Forskarskulen har gjennomført fire kurs i artikkelskriving. Alle kursa har gått over ei veke og med eksterne lærarar (evt. prof II ved UMB). Åtte Phd-studentar ved forskarskulen har hatt opphald ved amerikanske universitet (1-2 semester). Dessutan har forskarskulen jamlege seminar og samkomer for PhD-studentane.

1-2 årlege kurs for PhD-studentar, interne regelmessige seminar og felles “kaffipausar”.

Arbeid for å marknadsføra PhD-prorgrammet betre og gjera det meir synleg.

Ingen vesentlege endringar, men alle aktivitetar er ikkje komne i gang, t.d. oppretting av brukarvennleg database på feltarbeid i afrikanske statar.

Ein meiner at forskarskulen har medverka til større utval av kurs på PhD-nivå, betre

utdanningsplanar og til at ein har innført obligatoriske seminar for PhD-studentar. (Merknad:

obligatoriske aktivitetar, jf. retningslinjer for PhD-utdanninga.)

(28)

Forskarskulen i Genetikk

Internettside: http://www.umb.no/forskerskole-genetikk/

Organisering

Leiar for forskarskulen er f.aman. Tormod Ådnøy, IHA. Styringsgruppa for forskarskulen består av faste vitskapleg tilsette og PhD-studentar frå IPM og IHA. Silje B. Hansen og Anne Golten har vore koordinatorar og ytt administrativ hjelp. Styringsgruppa har månadlege møte.

Studentar tilknytte forskarskulen i Genetikk

Ca 40 studentar er tilknytte forskarskulen i Genetikk. Av desse er fleire tilsette ved Nofima, Bioforsk, Graminor eller Norsvin. Fleire master-studentar er også med i forskarskulen.

Finansiering

Forskarskulen har ikkje hatt anna finansiering enn dei 100 000 kr per år frå UMB. Pengane har gått il å dekka lønn til koordinator, administrativ hjelp og til servering ved ymse arrangement.

- Seminar kvar månad med fagleg presentasjon og deretter diskusjon og sosialt samver.

Vanleg deltakartal er mellom 15 og 35. Seminarar har vore obligatoriske i kursa GEN401- 2 (sjå nedanfor).

- Forskarskule genetikk A (GEN401, 5 stp, hausten 2008). Åtte deltakarar.

- Forskarskule genetikk S (GEN402, 5 stp, hausten 2008). Åtte deltakarar.

Kurs i ”Genomic selection” var planlagt i 2010, men arbeidet med dette er nå overtatt av Norsdisk nettverk i husdyravl og blir søkt gjennomført som NOVA-kurs i mars 2010.

Elles nokså liten aktivitet i 2009. Leiar for forskarskulen ønskjer avløysing.

Kursa GEN401-2 var ikkje nemnt i søknaden, men over tid fann ein det formålstenleg å nemna delar av aktivitetane i forskarskulen som eigne kurs som gir studiepoeng.

Forskarskulen har medverka til meir kontakt over instituttgrensene og kontakt med fagpersonar frå ulike fagmiljø. Kontakten som er skapt mellom ulike delar av fagfeltet (plantegenetikk og husdyrgenetikk t.d.) har vore svært nyttig. For PhD-studentane har forskarskulen skapt sosialt nettverk og to nye purs på PhD-nivå er etablerte.

Kommentarar

Evaluering av kurset GEN401 er vedlagt eigenvurderinga og viser at studentane har vore nøgde med kurset; det har gitt godt utbyte for dei, men det synest vera noko diskusjon om kurset bør vera organisert annleis.

(29)

Forskarskulen i Molekylær mikrobiologi

Internettside: http://www.umb.no/mikrobiologi/

Organisering

Fagleg leiar for forskarskulen er prof. Ingolf F. Nes, IKBM. I styringsgruppa sit elles tre professorar i mikrobiologi, alle ved IKBM. Janne B. Utåker står for administrativ støtte.

Studentar tilknytte forskarskulen i Molekylær mikrobiologi

18 PhD-studentar er tilknytte forskarskulen, ein av desse er tilsett ved Nofima.

Finansiering

Nordiske forskarkurs (2008 og 2009) blei gjennomført med finansiering frå NordForsk og NOVA. ForskarkursUtgiftene elles går til å dekka løn for arbeidet som Janne B. Utåker utfører.

- Eksperimentell molekylær mikrobiologi (Bio322, 10 stp) blei oppretta i 2007 og blir gitt årleg.

- Alle deltakarar i forskarskulen presenterer eiga forsking i seminarserien

”Forskningsforum” ved IKBM. Arrangert i samarbeid med FU ved IKBM.

- I 2009 har det vore arrangert tre seminar med internasjonalt kjende forskarar.

- Nordiske forskarkurs

o “Microorganisms and Health: Intestinal Bacteria, Probiotics and Pathogens”

Teoretisk forskarkurs i molekylær mikrobiologi (5 stp), finansiert gjennom NordForsk. 10. - 16. juni 2008. 50 deltakarar

o ”Microbial N transformations and NO/N₂O emissions” Praktisk og teoretisk

forskarkurs i miljømikrobiologi (4 stp), finansiert gjennom NOVA. 7. – 12. juni 2009, med 30-40 deltakarar. Arrangert i samarbeid med forskarskulen ”Biogeochemistry in a changing environment”.

Planlegg utveksling av studentar (”site visits” og felles seminar) med samarbeidande universitet (APC ved University College of Cork og Universitetet i Wageningen). Frå Universitetet i Wageningen kjem t.d. studentar på to-dagars besøk i 2010.

Kursa og seminara har utvida kontaktflata til PhD-studentane, i tillegg til det faglege utbytet dei får. Dette aukar evna til å arbeida meir sjølstendig, initiera samarbeid og henta inn informasjon.

Forskarskulen har ikkje medverka til å auka tilbodet av faste kurs på PhD-nivå, bortsett frå nemnde Bio322. Det er heller ikkje planar om å oppretta nye kurs, då det er eit generelt sterkt ønskje frå institutt-leiinga om å halda talet på emne nede