• No results found

Pedagogens rolle og valg

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Pedagogens rolle og valg"

Copied!
58
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Arbeid med andrespråk og flerspråklighet i barnehage og skole

Pedagogens rolle og valg

Fagkonferanse Kompetanse for mangfold Bodø, 23. september 2015

Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad

[email protected]

(2)

Utgangspunkt for avhandlingen «Barnehagen som språklæringsarena»

6%

8%

10%

12%

2003 2007 2010 2012

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (SSB, 2013)

Flere barn lærer et nytt språk i barnehage Uformelle og formelle læringssituasjoner

(3)

Problemstillinger

Hva kjennetegner barnehagelærernes andrespråksdidaktiske praksiser?

 Hvordan kommer flerspråklighet til uttrykk i barnehagelærernes praksiser?

 Hvordan forstår og bruker barnehagelærerne ulike

læringssituasjoner i sitt arbeid med barns andrespråksutvikling?

(4)

Teoretiske perspektiver på andrespråksdidaktiske praksiser

(5)

Forskningstilnærming: forskning som fortolkende praksis

Teori Empiri

Teori Empiri

Ellis (2009)

Cummins (2000) García (2009)

Tre kasus:

Intervju- og observasjonsdata

Heidi – uten tospråklig assistent

Rigmor – med tospråklig assistent

Astrid – engelsk som andrespråk

Abduksjon

(6)

Flerspråklighet

(7)

Språkmangfold i utdanningen?

• Til tross for at det i samfunnet er stadig større språklig mangfold, reflekteres dette ikke i praksisene i klasserommet (Hélot, 2012, s. 214)

• Hvordan synliggjøres det språklige mangfoldet i språkarbeidet i barnehage og skole?

(8)

Rammeplanen og flere språk

« Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas

norskspråklige

kompetanse.»

(9)

«Det mest utbredte kommunale tiltaket for

språkstimulering av de minoritetsspråklige barna er å

gå til innkjøp av norskspråklig materiale og å sette inn

ekstra personale for å styrke norskkunnskaper.»

(10)

Arbeid med å fremme minoritetsspråklige barns morsmål (Østrem, 2009, p. 33)

43%

16%

20% 21%

Aldri Sjelden Noen ganger Ofte

«Støtte hennes utvikling på somali?

Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg snakker ikke somali, og jeg får ikke

tak i kvalifisert personale!»

(11)

En enspråklig norm i barnehagen?

• Axelsson (2005):

 Positiv holdning til flerspråklighet i svenske barnehager

 Arbeidsdeling hjem-barnehage:

svensk i barnehagen, morsmål hjemme

• Kultti (2012)

 Andre språk enn svensk

synliggjøres ikke i barnehager

• Fjeldstad (2012)

 Positiv holdning til flerspråklighet i

norske barnehager, men vet ikke

hvordan en skal arbeide konkret

(12)

Eksempler på hvordan flerspråklighet kommer til uttrykk på ulike måter i arbeidet i barnehage

Norsk eller vietnamesisk

Engelsk, spansk, tysk, svensk, persisk, somali, burmesisk, kurdisk, skummelengelsk og norske dialekter

Norsk og engelsk

Barnehagelærer 1 med tospråklig assistent

Barnehagelærer 2 som kan begge opplæringsspråk

Barnehagelærer 3 uten tospråklig assistent Tidsbetinget

Stedsbetinget Lærerbetinget

Norsk er veien til å lære engelsk

Arbeid med tverrspråklig bevissthet

(13)

Eksempel fra barnehage 2: Norsk er redskapsspråk for å lære engelsk

Barnehagelærer ser dere hva det er på de korta?

Barn 1 red

Barnehagelærer rødt .. red .. ja

Barn 2 green

Barnehagelærer grønn .. green

Barn 3 blue

Barnehagelærer blå .. blue

Barn 4 and yellow

Barn 5 yellow

Barnehagelærer Yellow .. gul .. det var det … skal vi se .. vi blander dem litt .. Andreas nå kan du komme hit og hente deg et kort og så høre om du husker navnet på det på norsk og på engelsk .. kan du ta hvem du vil .. skal vi hjelpe deg jeg .. der

Barn 6 blue

Barnehagelærer blue ja .. og på norsk da?

Barn 6 blue .. blå

(14)

Eksempel barnehage 3: Modellering av flerspråklig interesse

Barnehagelærer husker dere hva god jul var på engelsk da? det er christmas (.) så merry christmas det betyr god jul Tobias (5; 6 år) jeg klarer å telle på spansk (.) vil du høre?

Barnehagelærer ja

Tobias uno dos tres cuatro cinco seis Barnehagelærer ja helt riktig

Lukas (5; 0 år) og jeg og (.) uno dos tres cuatro cinco seis Barnehagelærer ja (.) klarer dere å telle helt til ti da?

Alle i kor uno dos tres cuatro cinco seis siete ocho nueve diez Markus (5; 7 år) diez (.) diez er ti

Barnehagelærer mm (.) men vet du hva god jul er på spansk? skal jeg lære dere?

Tobias tell på tysk

Barnehagelærer skal vi lære hva god jul er på spansk?

Flere barn ja!

Barnehagelærer feliz navidad Flere barn feliz navidad Barnehagelærer feliz navidad

Tobias kan vi telle på spansk? kan vi telle på dansk?

(15)

Eksempel fra barnehage 3: Skummelengelsk

Elias (3 år) jeg kan snakke på engelsk jeg Barnehagelærer du kan snakke på engelsk

Julie (3 år) jeg kan snakke på engelsk jeg og

Elias jeg kan snakke skummelengelsk jeg

Barnehagelærer skummelengelsk?

Barnehagelærer og Julie hva kan du da?

Julie jeg kan snakke på svensk

Barnehagelærer svensk ja

(16)

Barnehagelærerens begrunnelser for arbeid med flerspråklig bevissthet

«Vi har vært flinke til å bruke forskjellig språk veldig mye i alle situasjoner, at det er spennende og hva om vi kan finne ut hva det er og det er. Og så har vi brukt mye

norske dialekter og spansk og engelsk. Det har blitt en kultur for språk eller i hvert fall

noe som barna er veldig interesserte i. Det som i hvert fall har skjedd det er at Amal

[somalisk jente 5; 6 år] har blitt veldig flink til å fortelle oss og lære oss hva det er på

somalisk. Det er hun veldig god på, og da kan hun lære oss. Da får hun hevdet seg litt

på det»

(17)

Barnehagelærer hva er det da? til Alisha som holder i ei skje Alisha (3;6 år) skje

Barnehagelærer er det skje? (.) som du kan spise med?

Amal (5;6 år) skje

Barnehagelærer hva er skje på somalisk da? til Amal

Amal muddi lavt

Barnehagelærer he? lener seg mot Amal

Amal muddi

Barnehagelærer muddi?

Amal muddi

Barnehagelærer muddi

Barnehagelærer skje er muddi

tror du jeg klarer å huske det da?

Amal ja nikker

Barnehagelærer skje er muddi til Tobias og Hanna: muddi er skje på somalisk hva er skje på persisk da? ser på Hanna

Hanna (5;3 år) gasja

Barnehagelærer gasja det ligner nesten litt på gaffel det - gasja muddi Tobias (5;4 år) gasja muddi

Eksempel fra barnehage 3: Med barn som språkeksperter

(18)

Barnehagelærernes valg – ulike mål

Norsk eller vietnamesisk

Mål: styrke språkferdigheter på to språk

Målgruppe: det enkelte barnet Faglig fokus: morsmålet støtter andrespråksutviklingen

Engelsk, spansk, tysk, svensk, persisk, somali, burmesisk, kurdisk, skummelengelsk og norske dialekter

Mål: Styrke flerspråklige identiteter Målgruppe: alle barna

Faglig fokus: språk er knyttet til makt, identitet og anerkjennelse

Norsk og engelsk

Mål: vekke nysgjerrigheten for språk Målgruppe: alle barna

Faglig fokus: kunnskap fra et språk kan overføres til et annet

Barnehagelærer 1 med tospråklig assistent

Barnehagelærer 2 som kan begge opplæringsspråk

Barnehagelærer 3 uten tospråklig assistent

(19)

Flerspråklighet, makt, identitet og anerkjennelse – og pedagogens rolle

“Students’ perceptions of their intelligence, imagination, and multilingual talents are a part of their identity and when these are affirmed in the school and classroom context, they invest their identities actively in the learning process” (Cummins og Early, 2011, s. 38f).

“Barn som opplever en språklig likeverdighet kan delta tillitsfullt i læringsprosesser fordi

deres identitet blir bekreftet og utviklet av lærerne. Barna erfarer også at deres stemmer blir hørt og respekt i læringsmiljøet. I stedet for å bringe flerspråkligheten til taushet,

forsterker pedagogikken barnas selvutfoldelse” (Cummins, 2000, s. 44 (min utheving).

(20)

Arbeid med å fremme flerspråklige

læringsmiljø

(21)

Hvordan kan en arbeide med flere språk?

• Flerspråklig arbeid med tospråklig assistent

 Som vanlige språkstimulering på flere språk gjennom samtaler, fortellinger, lesing, sang, rim og regler

• Flerspråklig arbeid – uavhengig av tospråklig assistanse

 Gjennom ressurser som bibliotek, foresatte,

barna selv, andre barn, egen flerspråklige

kompetanse etc.

(22)
(23)

Eksempler på tospråklige bøker

Karius og Baktus - norsk og urdu - tospråklig

utgave

Somalisk-norsk barnebok – nedtegnelser av

somalisk fortellertradisjon

Ali Baba

(24)

Synliggjøring av skriftspråk

(25)

Synliggjøring av skriftspråk

Dukker

Urdu Thai

Arabisk

Kurdisk

(26)

Eksempel på språklig mangfold i barnegrupper: Lesevenner

(27)

Spørsmål til refleksjon

• Hva slags kultur har vi hos oss for å anerkjenne barns flerspråklige kompetanse?

 Hvilke språk foregår aktivitetene på?

 Hvordan er det skriftspråklige miljøet i barnehagen/skolen – på hvilke språk?

 Hvem deltar i aktivitetene – eller: hvem er aktivitetene rettet mot – alle eller enkeltbarn?

 Kan barna/elevene anses som eksperter på eget språk?

 Er språk et samtaletema i barnehagen og skolen? På hvilken måte?

 Ses flerspråklighet i sammenheng med arbeid med språklig bevissthet?

(28)

Andrespråk

Arbeid med andrespråk – pedagogers rolle og valg

(29)

Tema: barnehagelæreres forståelse og bruk av språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet

• Hvordan forstår og bruker barnehagelærere ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

"Along a scale of incidental, contextualized language learning versus learning through direct

instruction, Norwegian preschool and elementary school teaching is close to the incidental end of the scale" (Aukrust, 2007, s. 21).

• Barnehagelærerens stemme: Hva mener barnehagelærere om dette?

(30)

Formelle og uformelle læringssituasjoner

«Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle

læringssituasjoner. De formelle

situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle

læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her- og nå-

situasjoner, i lek, oppdragelse og annen

samhandling.»

(31)

«For å være helt ærlig med deg, har jeg ikke hatt tid til å arbeide med norsken til Victor

denne høsten»

(32)

Å bruke konkreter

• Et eksempel fra Barnely barnehage om bruk/ikke-bruk av konkreter

(33)

Summe…

Hvilken av disse situasjonene regner du som særlig viktig med tanke på norsk språkopplæring for minoritetsspråklige barn?

• Frilekssituasjoner?

• På tur?

• Måltid?

• Samlingsstund?

• Overgangssituasjoner?

• Estetiske aktiviteter?

• Lesestund?

• Planlagte, tilrettelagte aktiviteter? (for eksempel temaarbeid eller

språklæringsøkter etc.)

(34)

Hvilken av disse situasjonene regner du som særlig viktig med tanke på

norsk språkopplæring for minoritetsspråklige barn? (Andersen m.fl., 2011)

Andel

Måltid 20,5 %

Lesestund 18,6 %

Ulike planlagte aktiviteter (temaarbeid, språklæringsøkter)

16,6 %

Frilekssituasjoner 13,2 %

Samlingsstund 11,7 %

På tur 9,6 %

Estetiske aktiviteter 4,9 %

Overgangssituasjoner 4,9 %

(35)

Utgangspunkt i studien «Barnehagen som språklæringsarena»

Hva mener barnehagelærere er gode situasjoner for å lære et andrespråk?

- Hvordan organiseres språkarbeidet?

- Hvilken rolle mener barnehagelærerne at de har i språkstimuleringsarbeidet?

- Hvilke språklige erfaringer legger barnehagelærerne på at barna får i disse aktivitetene?

Til drøfting: Hva er språkutviklingspotensialet i disse situasjonene?

(36)

Hvordan forstås og brukes ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

Korte, individuelle språklæringsøkter

Språklige mål: konkret ordforråd (mat, lek)

Integrert i hele barnehagedagen, spontane aktiviteter lek og måltid

Språklige mål: ordforråd, fortelleferdigheter, lekespråk

Gruppesamlinger med engelsk og engelsk i frilek

Språklige mål: konkret ordforråd (familie, meg selv, fargenavn)

Barnehagelærer 1 med tospråklig assistent

Barnehagelærer 2 som kan begge opplæringsspråk

Barnehagelærer 3 uten tospråklig assistent

(37)

Språkopplæring

Indirekte intervensjon

Direkte intervensjon

Implisitt opplæring

Eksplisitt opplæring Hvordan forstås og brukes ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

Ellis, 2009, s. 17

(38)

Samme barn - ulike læringssituasjoner

Barn se på den (holder opp en kloss) Barnehagelærer hva er det da?

det er senga

du kan sove i senga

Barn og så den (finner ny kloss) Barnehagelærer hva er det da?

Barn (ser på klossen) Barnehagelærer det heter stol

Barnehagelærer Sara er du sjuk?

nå er det Sara sin tur jeg er doktor

har du vondt i armen?

Barn Peker på armen

Barnehagelærer har du vondt der?

Barn ja

Barnehagelærer da får vi undersøke deg litt da

Direkte intervensjon Indirekte intervensjon

(39)

Modell er hentet fra Wagner et al., 2008

Innlæring: 1-2 år

Innlæring: 5-7 år

(40)

Hvordan forstås og brukes ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

Lite kognitivt krevende

Situasjonsuavhengig Situasjonsavhengig

Kognitivt krevende

(41)

Samme barn - ulike læringssituasjoner

Barn se på den (holder opp en sengekloss) Barnehagelærer hva er det da?

det er senga

du kan sove i senga

Barn og så den (finner en stolkloss i kassa) Barnehagelærer hva er det da?

Barn (ser på stolklossen) Barnehagelærer det er stol

Barnehagelærer Sara er du sjuk?

nå er det Sara sin tur jeg er doktor

har du vondt i armen?

Barn Peker på armen

Barnehagelærer har du vondt der?

Barn ja

Barnehagelærer da får vi undersøke deg litt da

Situasjonsavhengig, lite kognitivt krevende

Situasjonsuavhengig, kognitivt

krevende

(42)

Cummins’ modell

kognitivt krevende Lite kognitivt krevende

Situasjonsavhengig Situasjonsuavhengig

Eksempel:

Lek med klosser

Eksempel:

Rollelek doktor-pasient

(43)

Hvilken av disse situasjonene regner du som særlig viktig med tanke på

norsk språkopplæring for minoritetsspråklige barn? (Andersen m.fl., 2011)

Andel

Måltid 20,5 %

Lesestund 18,6 %

Ulike planlagte aktiviteter (temaarbeid, språklæringsøkter)

16,6 %

Frilekssituasjoner 13,2 %

Samlingsstund 11,7 %

På tur 9,6 %

Estetiske aktiviteter 4,9 %

Overgangssituasjoner 4,9 %

(44)

Eksempel 1: Måltid

Barn: Tar på førskolelærer, peker på noe på bordet gjentatte ganger

Førskolelærer Hva mener du?

Barn: Reiser seg halvt opp, peker på saltbøssa Førskolelærer Salt

Vil du ha salt på egget ditt?

Barn ja

Alstad, 2013

(45)

Eksempel 2: Måltid

Førskolelærer Fikk dere noe å spise der da?

Hva fikk dere da?

Barn Vi spis på tog eh..

Førskolelærer Spiste dere på toget?

Barn ja

Førskolelærer Mm

Barn Jeg husker ikke hva det heter

Førskolelærer Jeg hørte noen som sa at Marit kjøpte bolle jeg Barn Ja bolle var det

Førskolelærer Gjorde hun det?

Barn Ja Marit kjøpte bolle og vi spiste på toget Alstad, 2013

(46)

Cummins’ modell

Kognitivt krevende Lite kognitivt krevende

Situasjonsavhengig Situasjonsuavhengig

Cummins (2000)

Eksempel 1:

Vil du ha salt på egget ditt?

Eksempel 2:

Marit kjøpte bolle og vi

spiste på toget

(47)

Hvordan forstås og brukes ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

Lite kognitivt krevende

Situasjonsuavhengig Situasjonsavhengig

Klosselek

Rollelek

Samlingsstund: høytlesning, dramatisering og spill

Lesestund: Emma Tvertimot

Måltid: fortelleaktiviteter

Formingsaktiviteter: fortelleaktiviteter

Lesestund: Kom, så løper vi

Måltid: fortelleaktiviteter

(48)

Hvordan forstås og brukes ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

Lite kognitivt krevende

Situasjonsuavhengig Situasjonsavhengig

Kognitivt krevende Cummins, 2000, s. 68

(49)

Språkopplæring

Indirekte intervensjon

Direkte intervensjon

Implisitt opplæring

Eksplisitt opplæring

Hvordan forstås og brukes ulike språklæringssituasjoner i andrespråksarbeidet?

Lite kognitivt krevende

Situasjons- uavhengig Situasjons-

avhengig

Kognitivt krevende

(50)

Barnehagen som språklæringsarena

Syn på andrespråkslæring, flerspråklighet og språk

• I barnehagen/skolen

 Eksemplenes makt: fremme faglig refleksjon og diskusjon

 Det er i stor grad opp til barnehagelærerne/lærerne hvordan språkarbeidet foregår og hvilke språklige erfaringer de velger å gi barna

• I barnehagelærerutdanninga

 Kunnskap om barnehagepraksiser er sentralt for forskningsbasert profesjonsutøvelse

• I et større samfunns- og utdanningspolitisk perspektiv

 Arbeid med språk er aldri nøytralt: hvilke kulturer for språk verdsettes?

(51)

Språk som kommunikasjonsredskap og språk som redskap for tenkning

«Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive

erfaringer med å bruke språket

som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som

uttrykk for egne tanker og

følelser.»

(52)

Å strekke språket

Fra situasjonsavhengig, lite krevende språkbruk til mer

situasjonsuavhengig, mer krevende språkbruk

(53)

Hvilke aktiviteter innbyr til situasjonsuavhengig språk?

(Gest et. al., 2006)

0 20 40 60 80 100 120

Frilek Måltid Lesestund

Andel (%) av totale ytringer

Situasjonsavhengig språk

Situasjonsuavhengig språk

(54)

Situasjonsuavhengig språk i måltid (Cote, 2001)

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Stasjonær førskolelærer

Sirkulerende førskolelærer

Måltid – interaksjon målt i antall sekunder pr. barn

(55)

Eksempel: Eventyret om skinnvotten og gjenfortelling

(56)

Eventyret om skinnvotten

• Åpner aktiviteten for hverdagsspråk eller mer krevende språk?

‒Er det kognitivt krevende for barnet?

‒Gis det mye støtte i situasjonen? Bilder, konkrete gjenstander, gester, mimikk …

• Hvordan kan en arbeide for å strekke språket?

(57)

Cummins’ modell

Lite kognitivt krevende Lite kognitivt

krevende

Situasjonsavhengig Situasjonsuavhengig

Fortelle Skinnvotten med konkreter

Eksempel 6: Gjenfortelle Skinnvotten med bilder

Gjenfortelle Skinnvotten uten

kontekstuell støtte?

(58)

Spørsmål til refleksjon

• Hva mener vi med «Språkstimulering» i vår barnehage? evt.

«norskopplæring» i skolen? Hva ligger underforstått i dette begrepet?

• Hvordan oppfatter du din rolle i språkarbeidet? Språklærer? Språkmodell?

• Hvordan, tenker du, at de andre i personalgruppa oppfatter sin rolle?

• Hva er det vi regner som «språklige aktiviteter»?

• Hvilke språklige erfaringer legger vi vekt på at barna/elevene skal få i løpet

av en barnehagedag/skoledag?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Klinisk effekt av ulike triptaner målt to timer etter peroralt inntak av medikamentet, beregnet fra metaanalyser av kontrollerte randomiserte studier (95 % konfidensintervall

Læringsprogrammet kombinerer korte forelesninger, trening i team med dukke (eller simulert pasient) med videopptak etterfulgt av debrifing. På den måten får studentene kombinert teori

I det følgende vil jeg kort vise hvordan ulike perspektiver innebærer ulike grunnsyn på hvordan organisasjoner skal forstås og også legge føringer for forståelse av

En selektivitetsplan beskriver hvordan ulike vern i kraftsystemet er stilt inn i forhold til hverandre. Distansevernet brukes normal som hovedvern, mens overstrømsvernet brukes

For forståelsen av forholdet mellom diakontjenesten og prestetjenesten innebærer det at de ikke skal forstås som ulike dimensjoner innenfor den samme tjeneste, men som to ulike

For forståelsen av forholdet mellom diakontjenesten og prestetjenesten innebærer det at de ikke skal forstås som ulike dimensjoner innenfor den samme tjeneste, men som to ulike

Jon husker masse fra året med ALF og kan fortelle meg både hvordan det var organisert og hva de gjorde på de ulike programfagene. Her kommer et utdrag fra noen av erfaringen

Eventuelt ubrukte skjønnsmidler avsatt til et bundet driftsfond, skal derfor ikke brukes som finansieringskilde for investeringsutgifter... Midlene skal brukes til