1
Hvordan ser rogalandsbonden på framtida?
Trender i norsk landbruk 2016
Stavanger 17.01.2017
Jostein Vik og Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning
Norsk senter for bygdeforskning
• Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med NTNU
• 33 ansatte
• Forskningstema:
Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur
Ressursforvaltning, miljø, landskap
Landbruk, verdikjeden for mat, næringsutvikling
Kommunal- og regionalutvikling, samhandling byer og bygder, sentrum og periferi
• Samfunnsforskning: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi
3
Landbruk i endring - Rogaland
• Litt bakgrunn
• Er Rogaland annerledes?
• Hva er stemningen i Rogaland?
• Hvordan har bøndene opplevd de siste årene?
• Fremtidstro
• Investeringsvilje
• Optimisme
• Omdømme
• Hvem er «satserne», og hvor er de?
• Vil Rogaland holde sin posisjon som matfylke?
Prosjektet: Landbruk i endring
• Mål:
• Kartlegge situasjonen i det norske landbruket og hos bøndene Forstå ulike utviklingstrekk og endringer i landbruket.
• Surveyundersøkelsen «Trender i norsk landbruk»:
• Nasjonal spørre-undersøkelse gjennomført hvert andre år siden 2002. Siste undersøkelse 2016
• Fylkesvise datainnsamlinger i tillegg til den nasjonale.
(bl.a. i Rogaland)
5
Bakgrunn: et landbruk i endring.
Hva skjer?
• Globalt:
• Klimaendringer og befolkningsvekst
• Behov for mer mat (ulike estimat: 50-70 % økning til 2050)
• Uro og store prissvingninger
• «Sustainable intensification»
• Nasjonalt
• Markedsutfordringer
• Strukturendringer
• Nye virkemidler/ny melding til stortinget
• «Økt bærekraftig produksjon»
• I Rogaland?
Et annerledesfylke?
10% av landets jordbruksareal. Produserer:
• 20% av landets mjølk, storfe- og lammekjøtt
• 30% av landets, svinekjøtt, egg og fjørfekjøtt
• 88% av landets tomater
• 32% av landets agurker
• 13% av landets frilandsgrønnsaker
• 3,5% av landets fruktproduksjon
7
Strukturutvikling
Datagrunnlag, Trender i norsk landbruk - Rogaland
• Nasjonalt nettoutvalg på 1208 bønder
• Fra Rogaland fikk vi totalt 360 besvarte spørreskjema
SSB 2015 (Rogaland)
Trendundersøkelsen 2016 (Rogaland)
Antall kvinner 14,9 12,9
Gj.snitt alder 50 52,7
Bruk med korn 4,5 6,1
Bruk med sau 59,7 59,7
Bruk med
melkeproduksjon 43,4 34,7
Bruk med svin 12,6 11,9
9
• Rogaland 360 bruk
• Dalane 53 (15%)
• Ryfylke 94 (26%)
• Haugalandet 73 (20 %)
• Jæren 140 (39 %)
Trender i norsk landbruk
Rogaland
Er bøndene annerledes?
11
Landbruksutdanning
53
41
0 4 10 20 30 40 50 60
51
39
8 0
10 20 30 40 50 60
Nasjonalt utvalg Rogaland
Yrkesidentitet
1
18
29
50
0 10 20 30 40 50 60
Vet ikke Annet yrke Begge deler Gårdbruker
1
20
32
46
0 20 40 60
Vet ikke Annet yrke Begge deler Gårdbruker
Rogaland Nasjonalt utvalg
13
Nettoinntekt fra gårdsdrifta
4 10
12 20
41
0 20 40 60
100 prosent 75 til 99 prosent 50 til 74 prosent 25 til 49 prosent 1 til 24 prosent
6 12
16 19
35
0 10 20 30 40
100 prosent 75 til 99 prosent 50 til 74 prosent 25 til 49 prosent 1 til 24 prosent
Rogaland Nasjonalt utvalg
«Hvor stor andel av husstandens samlede nettoinntekt kom fra gårdsdriften i 2015?»
+ 8 %
Rogalandsbøndene er mer tilfreds med det landbruksfaglige miljøet
• Bønder i Rogaland er mer tilfreds med det
landbruksfaglige miljøet enn nasjonalt.
• Bønder fra Jæren er mer tilfreds med det
landbruksfaglige miljøet enn ellers i Rogaland.
• Melkeprodusentene er mest fornøyde
1 1
6 7 17
10
15 16 14
10
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
«Hvor tilfreds er du med det landbruksfaglige miljøet der du bor?
Merk av på skalaen fra 1 (svært utilfreds) til 10 (svært tilfreds)»
15
Samvirke – Rogalandsbønder er like samvirkeorienterte som eller i
landet!
3 6
16
24
47
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Helt uenig Delvis uenig Både og Delvis enig Helt enig
Påstand: «Bøndene kan best fremme sine interesser ved å stå sammen i samvirke-organisasjoner»
Hvordan har utviklinga vært
17
Økonomi siste fem år
«Andel som mener det økonomiske resultatet fra gårdsdriften har endret seg i positiv retning de siste fem årene»
33 38
44
37 37
33 30
48 50
47 47 40
35 38 36
48 48 56
0 10 20 30 40 50 60
Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud
Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland
Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag
Nordland Troms Finnmark
Økonomi siste fem år Det nasjonale utvalget
10
15 15
19
24
30 34
40
15
19 21
27 27 28 27 29
68
59 58
47
42
37 35
26
0 10 20 30 40 50 60 70 80
2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016
Endret seg i positiv retning Ingen endring Endret seg i negativ retning
Endret seg i positiv retning Rogaland 2016
19
Hvem har sterkest opplevd at det økonomiske resultatet har gått i positiv retning?
Melkeprodusenter Yngre bønder
Jo flere nedlagte arbeidstimer, jo større sannsynlighet for at det har gått i rett retning.
Vurdering av samlet gjeld
27 27 26
14
4 0
5 10 15 20 25 30
Har ikke gjeld Liten Middels Stor Alt for stor
21
Hva tror bøndene om framtida?
Framtidsutsikter
• 67 % av bøndene i Rogaland (mot 64 % i hele landet) tror noen i familien kommer til å ta over gården etter en selv.
• De fleste rapporterer at dette er noen av barna, uten at de vet hvem
• 9 % tror ingen i familien vil overta
• 24 % vet ikke
(Ingen signifikante forskjeller mellom produksjoner eller bruksstørrelser)
23
Framtidsutsikter
• 40 % regner det som mest sannsynlig at gårdsbruket 20 år fram i tid er drevet av barn eller slekt
• (melkebønder mer enn andre)
• 18% regner det som mest sannsynlig at gårdsbruket 20 år fram i tid er drevet av dagens brukere
• 8 % regner med at gårdsbruket vil være nedlagt som selvstendig enhet eller forpaktet bort
Økonomien de neste fem år
13
30 24
32
0 20 40
Vet ikke Endre seg i negativ retning Ingen endring Endre seg i positiv retning
14
31 29 25
0 20 40
Vet ikke Endre seg i negativ retning Ingen endring Endre seg i positiv retning
Rogaland Nasjonale utvalget
«Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ retning de neste fem årene?»
25
Oppsummert:
Rogalandsbøndene:
• Er litt mer optimistiske
• Opplever i større grad enn bønder i andre deler av landet at økonomien har blitt bedre
• Melkebøndene mer enn andre
• Store mer enn små
• Mest for de som jobber mye på gården
• Mest for de yngste
• Tror i litt større grad enn bønder andre steder at noen i familien vil overta
Investeringsvilje og
satsning
27
Driftsbygninger
16 20
46
15
0 10 20 30 40 50
Svært sannsynlig
Ganske sannsynlig
Lite sannsynlig
Usannsynlig
«Hvor sannsynlig er det at det blir foretatt større investeringer i gårdens driftsbygninger de neste fem årene?»
53% rapporterer at brukets driftsbygninger har god eller meget god standard. -
Areal
26 % i Rogaland tar sikte på å øke
arealet dyrket mark i løpet av de neste fem årene.
• For det nasjonale utvalget er andelen 23 %.
• Melkeprodusenter tar i større grad enn andre sikte på å øke arealet dyrket mark i løpet av de neste fem årene (40%).
Over halvparten planlegger
investeringer i grøftesystem/drenering i løpet av de neste fem årene
29
Produksjonsøkning
42 % rapporterer at
produksjonsøkning er et sannsynlig utviklingstrekk for gårdsbruket de neste fem årene.
• For det nasjonale utvalget er andelen 41 %
• Rogaland 2010: 41 %
Hvem vil øke produksjonen, hvem er satserne?
Hvor i Rogaland?
• Jæren: 49 %
• Dalene: 40 %
• Ryfylke: 40 %
• Haugaland: 32 %
31
Hvem vil øke produksjonen, hvem er satserne?
• De største gårdene
• De som legger ned mye timer i gårdsdrifta
• Yngre bønder
Melkeproduksjon
39 % som driver med melk i Rogaland-
utvalget ser for seg å øke produksjonen (mot 35 % i landet).
• 54% ser for seg å fortsette som før
33
Saueproduksjon
25 % som driver med sau i Rogaland-utvalget ser for seg å øke
produksjonen (mot 34 % ellers i landet).
• 65% ser for seg å fortsette som før
• 7 % ser for seg en
nedgang i produksjon, og i underkant av 3 % ser for seg å legge ned.
Vil Rogaland holde sin posisjon som matfylke? I
På hvilket grunnlag kan man eventuelt si noe om dette
• Ressursgrunnlag
• Rogaland har et produktivt menneskeskapt ressursgrunnlag.
• Framtidstro og motiverte bønder
• Rogalandsbøndene er flinke og har gode resultater
• Rogalandsbøndene ser i større grad enn bønder ellers ut til å ville øke (bortsett fra på sau)
• Politiske rammevilkår
• …
35
Vil Rogaland holde sin posisjon som matfylke? II
• På kort sikt – jmf landbruksmeldinga
• Dagens politikk støtter mest opp om det produktive,
markedsorienterte landbruket. Det finner vi blant anna på Jæren.
• På lengre sikt
• 3 scenarier – rendyrka utviklingsretninger
• Markedsorientering / liberalisering og økende import
• Skader Rogaland mindre enn mange andre deler av landet
• Men økt konkurranse mht husdyrproduksjon fra det sentrale Østlandet
• Produksjonsorientering / mer stimulering av produksjon
• Bra for Rogaland
• Ressursorientering / mer stimulering av grovfôr
• Rogaland vil kunne klare seg bra på melk og sau - usikkert mht mer ensidig kraftforkrevende produksjoner.
• En fortsatt balansert landbrukspolitikk vil være bra for Rogaland
Vil Rogaland holde sin posisjon som matfylke? III
Oppsummert:
• Dagens trender tyder på at Rogaland vil beholde sin posisjon som matfylke.
• Landbrukspolitikken vil avgjøre mye framover, men Rogalands relative posisjon vil uansett være solid.
37
Oppsummering – med store bokstaver
Rogalandsbønder vs bønder i andre deler av landet:
har sterkere bondeidentitet
er mer fornøyd med den økonomiske utviklinga
har en større andel av familieinntekta fra landbruk
er mer tilfreds med det landbruksfaglige miljøet
ser lysere på framtida
melkebønder i Rogaland planlegger prod.økning i større grad enn melkebønder ellers, mens det er omvendt for sau
Rogalandsbøndene er offensive og
Rogaland ligger godt an for å beholde sin posisjon som «matfylke»
