Forurenset grunn – Spredning og

(1)

Forurenset grunn – Spredning og kartlegging

Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

(2)

Tema for foredraget

 Hva og hvor?

 Spredning

 Hvorfor kartlegge?

(3)

Miljøgifter og forurenset grunn

(4)

Forurenset grunn i Norge

1990-t 2004 2009

(5)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God 3

Moderat 4

Dårlig 5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Kobber < 100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Sink <200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 Krom (III) <50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

Alifater (>C10-C12) < 50 50- 60 60-130 130-300 300-20000 Alifater (>C12-C35) < 100 100-300 300-600 600-2000 2000-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

Dioksiner/furaner

<0.00001

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015

Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjoner angitt i mg/kg TS.

Fra veilederen «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA-2553/2009), kapittel 2, tabell 2.

De vanligste/farligste stoffene

 Normverdier

(Forurensningsforskriften)

 Tilstandsklasser

(Helsebaserte tilstandsklasser)

 «Verstinglista»

(6)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God 3

Moderat 4

Dårlig 5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

Dioksiner/furaner <0.00001

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015 Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tungmetaller

Mineralolje- produkter

Klorerte miljøgifter

Organiske miljøgifter

Andre miljøgifter

(7)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God 3

Moderat 4

Dårlig 5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015 Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tungmetaller

Mineralolje- produkter

Klorerte miljøgifter

Organiske miljøgifter

Andre miljøgifter

Smelteverk, galvano- og annen relatert industri.

Foto: Marit Bendz, Riksantikvaren

Gammelt impregnert trevirke. Foto: John Petter Reinertsen

Maling på gamle bygninger og produkter.

Foto: John Petter Reinertsen

Ammunisjon og skytebaner. Foto:

Wikidudeman/Creative Commons

(8)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God 3

Moderat 4

Dårlig 5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015 Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tungmetaller

Mineralolje- produkter

Klorerte miljøgifter

Organiske miljøgifter

Andre miljøgifter

Oljeutslipp fra bensinstasjoner og andre oljetanker. Foto: Miljødirektoratet / Thore Egeland (Fylkesmannen)

Utslipp av kreosot (inneholder bl.a.

PAH) ved treimpregnerings-bedrift.

Foto: Asplan Viak AS Nedgravde

oljetanker.

Foto: Vann- og

avløpsetaten, Oslo

kommune

(9)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God 3

Moderat 4

Dårlig 5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015 Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tungmetaller

Mineralolje- produkter

Klorerte miljøgifter

Organiske miljøgifter

Andre miljøgifter

Byggematerialer og rivningsavfall. Foto: iStockphoto

PCB og DEPH/ftalater i maling.

Foto: John Petter Reinertsen PCB-holdige isolerglassruter.

Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet

Dioksiner og furaner kan dannes ved forbrenning av klorholdige materialer. Foto: Adresseavisen

Renserier og klorerte løsemidler (trikloreten). Foto fra forbrugerkemi.dk

(10)

Hvor er det grunn til å

mistenke forurenset grunn?

(11)

Hvor finner vi forurenset grunn?

 Industrivirksomhet

 Avfallshåndtering

 Rivningsarbeid,

rehabilitering av bygninger

 Branntomter

Foto: Marit Bendz, Riksantikvaren Foto: Maol/Flickr (miljodirektoratet.no)

Foto: iStockphoto (miljøstatus.no) Foto: Adresseavisen

(12)

TA-2876/2012: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2876/ta2876.pdf

Dansk bransjeoversikt (Videncenter for Jordforurening):

http://www.jordforurening.info/brancher.php

(13)

Hvor finner vi forurenset grunn? (forts.)

 Restforurensning

 Nær annen forurenset eiendom

 Byjord

 Nedgravde oljetanker

«Byjord» med menneskelagde partikler (teglstein, asfalt, malingsflak). Fra «Byjord – en giftig historue» av Rolf Tore Ottesen (NGU) og Marianne Langedal (Trondheim kommune).

Nedgravd oljetank. Foto: Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (miljøkommune.no)

(14)

Foto: NGI

Undersøkelsene

 Kilde

 Spredning

 Effekt

(15)

Tilstandsklasse /

Arealbruk

1 Meget god

2 God

3 Moderat

4 Dårlig

5 Svært dårlig

Boligområde

Toppjord (< 1m)

Dypereliggende jord Ved akseptabel risiko for spredning og avgassing *

Sentrums- område, kontor, forretning

Toppjord (< 1m)

Dypereliggende jord Ved akseptabel risiko for spredning *

Ved akseptabel risiko for

spredning og helse

Industri, trafikkareal

Toppjord (< 1m) Ved akseptabel risiko for spredning

Dypereliggende jord Ved akseptabel risiko for spredning

Ved akseptabel risiko for

spredning og helse

Planlagt arealbruk og krav til tilstandsklasser i jord. Fra veilederen «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn»

(TA-2553/2009), kapittel 4, tabell 7. Asterisk ( *) angir at bestemmelsen kun gjelder bestemte stoffer.

(16)

Risikovurdering av spredning

STOR USIKKERHET forbundet med

beregninger av spredning

(17)

Potensial for spredning?

(18)

Jord: Partikler, vann og luft

… på

jordpartikler

… i poreluft

…i porevann/

grunnvann

Miljøgifter i jord vil fordele seg:

Løsmasser og grunnvann. Basert på illustrasjon av Alf Næsheim/Steinar Skjeseth. www.grunnvann.no

(19)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God

3 Moderat

4 Dårlig

5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015 Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tungmetaller

Mineralolje- produkter

Klorerte miljøgifter

Organiske miljøgifter

Andre miljøgifter

Binder til organisk materiale Lav pH (surt vann) øker utvasking

Små /«lette» forbindelser

• Damper av

• Vaskes ut med grunnvann Større /«tunge» forbindelser

• Binder til jordpartikler

Stoffenes kjemiske

egenskaper i jord:

(20)

Jordprofil. Foto: Ragnhild Sperstad / Skog og landskap

Men…

Det finnes ikke én type

«standard-jord»

 Variasjon i innhold av

organisk materiale (humus)

Ulike stoffer har ulik levetid

(21)

Tilstandsklasse /

Stoff

1 Meget

god

2 God

3 Moderat

4 Dårlig

5 Svært dårlig

Arsen < 8 8-20 20-50 50-600 600-1000

Bly < 60 60 -100 100-300 300-700 700-2500

Kadmium <1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000

Kvikksølv <1 1-2 2-4 4-10 10-1000

Krom (VI) <2 2-5 5-20 20-80 80-1000

Nikkel < 60 60- 135 135-200 200-1200 1200-2500

Alifater (C8-C10) < 10 ≤10 10-40 40-50 50-20000

∑PAH₁₆ <2 2-8 8-50 50-150 150-2500

Benzo(a)pyren < 0,1 0,1-0,5 0,5- 5 5 -15 15-100

Fenol <0,1 0,1-4 4-40 40-400 400-25000

Benzen <0,01 0,01-0,015 0,015-0,04 0,04-0,05 0,05-1000

∑PCB₇ < 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50

DDT <0,04 0,04-4 4-12 12-30 30-50

0,00001- 0,00002

0,00002- 0,0001

0,0001- 0,00036

0,00036- 0,015 Trikloreten <0,1 0,1-0,2 0,2-0,6 0,6-0,8 0,8-1000

DEHP (ftalat) <2,8 2,8-25 25-40 40-60 60-5000

Tungmetaller

Mineralolje- produkter

Klorerte miljøgifter

Organiske miljøgifter

Andre miljøgifter

Grunnstoff – kan ikke brytes ned

Kan brytes ned av

mikroorganismer i jorda

• Forurensningens konsentrasjon

• Temperatur

Vanskelig nedbrytbare

(og akkumulerer i levende organismer)

Stoffenes

nedbrytningstid:

(22)

Spredningspotensiale mht grunnforhold

Vanngjennomstrømning

 Grunnvannstand og –strømning

 Nedbør

( Jorderosjon, vanngjennomstrømning) –

Kornstørrelse

 Grovkornet

= lett gjennomstrømning

Illustrasjon: NGU (www.grunnvann.no)

www-bib.hive.no Foto: NGI

(23)

Større utslipp til jord følger gjerne rørstrukturer i bakken.

Illustrasjon: Lettere redigert arbeidsskisse fra undersøkelser av en større oljeforurensning.

Menneskeskapte spredningsveier

Strukturer i bakken

 Tidligere bekkeleier

 Gamle grøfter

 Ledningsnett

 Kulverter

(24)

Risikovurdering av spredning

STOR USIKKERHET forbundet med beregninger av spredning

Spredning bør, så langt det er mulig, vurderes ut fra FAKTISKE MÅLINGER

heller teoretiske beregninger

(25)

Hvorfor kartlegge?

(26)

Grunnforurensningsdatabasen

I dag Framtidsvisjoner

(27)

Bygge og gravearbeider

Direkte eksponering Økt risiko for spredning

Foto: NGI

(28)

Ukontrollert flytting og gjenbruk av masser

Illustrasjonsfoto

(29)

Aktsomhetskart: Noen byer/kommuner kartlegger også mistanke om forurenset grunn for større områder. Her fra Oslo, hvor alle tildigere og nåværende virksomheter som kan ha bidratt til grunnforurensning er markert inn.

Hvorfor bør forurenset grunn kartlegges?

Bør kjenne til forurensning før gravearbeider starter:

 Helse- og miljørisiko

 Økonomiske kostnader

– Uforutsette ekstratiltak, anleggsstans – Deponikostnader (usorterte masser) – Utilsiktet spredning (opprydning)

 Informasjonsdeling

– Kjøp og salg av eiendom – Unngå hemmelighetshold

Forenklet saksbehandling

Arealplanlegging

(30)

Nyttig informasjon

 Nettsider

– Miljøkommune: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Forurensing/

– Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Forurenset-grunn/

(inkl. karttjeneste med forurensede lokaliteter)

 Forurensningsforskriften kapittel 2

– Veileder(TA-2913/2012): http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2913/ta2913.pdf – Kommentarer (TA-2912/2012): http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2912/ta2912.pdf

 Bransjer og stoffer

– TA-2876/2012: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2876/ta2876.pdf – Dansk bransjestandard (mer detaljert): http://www.jordforurening.info/brancher.php

 Kartlegging

– Registrering i databasen Grunnforurensning:

http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2659/ta2659.pdf – Mal for utarbeidelse av aktsomhetskart for forurenset grunn :

http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2009/2009_033.pdf

(31)