Endelig rapport fra tilsyn med Horten kommune

1

Tema:

Endelig rapport fra tilsyn med Horten kommune

Arkivnr. 2016/534

Tema:

Om deltakerne får et

introduksjonsprogram som er

helårlig og på fulltid

2

Innhold

1. Innledning ... 3

1.1 Formålet med tilsynet ... 3

1.2 Fylkesmannens tilsynshjemmel ... 3

1.3 Forholdet til kommuneloven ... 3

1.4 Forholdet til forvaltningsloven ... 4

1.5 Begreper ... 4

1.6 Om rapporten ... 4

1.7 Gjennomføring av tilsynet ... 4

2. Tema for tilsynet 2013 - 2016 ... 5

3. Kommunens organisering av arbeidet ... 6

4. Tema 1: Deltakerne har et introduksjonsprogram som er helårlig ... 6

4.1 Beskrivelse av kommunens praksis ... 6

4.2 Fylkesmannens vurdering ... 7

4.3 Fylkesmannens konklusjon ... 7

5. Tema 2: Deltakerne har et introduksjonsprogram som er på fulltid ... 8

5.1 Beskrivelse av kommunens praksis ... 8

5.2 Fylkesmannens vurdering ... 8

5.3 Fylkesmannens konklusjon ... 9

6. Lovbrudd og merknader ... 10

6.1 Prosedyre ved påpekt lovbrudd ... 10

7. Klage på Fylkesmannens pålegg ... 10

Vedlegg 1: Lovgrunnlaget for tilsynet ... 11

Vedlegg 2: Oversikt over dokumentasjon ... 19

Vedlegg 3: Deltakere i tilsynet ... 20

3

1. Innledning

Denne rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold etter tilsyn med Horten kommunes forvaltning av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

(introduksjonsloven). Tilsynet retter seg mot kommunen, jf. introduksjonsloven § 3 om kommunens ansvar. Tema for tilsynet beskrives annet sted i rapporten.

1.1 Formålet med tilsynet

Introduksjonslovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet, jf. introduksjonsloven § 1. Det følger av rundskriv Q-20/2012 at hovedformålet med loven er å legge til rette for at deltakerne i introduksjons-

programmet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap kommer seg raskt i arbeid eller utdanning.

Det er videre ett av lovens formål at de som deltar i programmet aktivt yter noe for å gjøre seg berettiget til introduksjonsstønad – først og fremst til beste for seg selv, men også for samfunnet.

Hensikten med tilsyn er å sikre at kommunen har en praksis som er i samsvar med lov og forskrift som et bidrag til økt kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen.

Brudd på introduksjonsloven kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakerne. Det kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Forsinkelser kan føre til at det tar lengre tid før deltakeren blir økonomisk selvstendig.

1.2 Fylkesmannens tilsynshjemmel

Introduksjonsloven § 23 gir Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kapitlene 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd. Det betyr at det kan føres tilsyn med

 Introduksjonsprogram ( §§ 2-7)

 Introduksjonsstønad (§§ 8-16)

 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§§ 17-20)

 Nasjonalt introduksjonsregister - NIR (§ 25 tredje og fjerde ledd) Tilsynet omfatter også forskrifter knyttet til disse lovbestemmelsene.

1.3 Forholdet til kommuneloven

Fylkesmannens tilsyn skal utføres etter reglene i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10A, jf. introduksjonsloven § 23 annet ledd.

Kommuneloven gir Fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen.

Videre kan Fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med lov og/eller forskrift, men før det gis pålegg, skal kommunen få en rimelig frist til å rette forholdet.

Når tjenester utføres av andre enn kommunen, skal krav om retting og eventuelle pålegg rettes til kommunen som er ansvarlig for introduksjonsprogrammet. Kommunen plikter å sørge for at tjenesten utføres i samsvar med lov og forskrift.

Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 60b.

4 1.4 Forholdet til forvaltningsloven

Det følger av introduksjonsloven § 21 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. I tillegg gjelder de ikke-lovfestede saksbehandlingsreglene her som ellers i forvaltningen, som for eksempel normen for god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og veiledning og

informasjon til deltakerne. Det er viktig å vite om en avgjørelse som tas etter introduksjonsloven er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller ikke. Grunnen er at mange av forvaltningslovens bestemmelser kun får anvendelse i saker om enkeltvedtak.

Introduksjonsloven § 21 annet ledd presiserer hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak etter denne loven. Det fremgår imidlertid av rundskriv Q-20/2012 at opplistingen i § 21 annet ledd ikke er uttømmende. Andre vedtak som må anses som enkeltvedtak og derfor kan påklages, kan for eksempel være avgjørelser om fravær og permisjon eller en avgjørelse om forlengelse av

programmet ut over to år. Fylkesmannen skal ved tilsyn undersøke om de materielle reglene i introduksjonsloven blir oppfylt. Ved Fylkesmannens tilsyn vil det være nødvendig å se nærmere på enkeltvedtak som er fattet, for å se om deltakerne har fått de rettigheter de har krav på. Et enkeltvedtak er etter legaldefinisjonen i forvaltningsloven § 2 en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.

Når det gjelder kommunens avgjørelse vedrørende den såkalte «kan-gruppen», det vil si avgjørelser truffet i medhold av § 3 tredje ledd, er det på det rene at personer som omfattes av § 3 tredje ledd verken har rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Denne gruppen er derfor avskåret fra retten til å klage over at de ikke er tilbudt deltakelse i introduksjonsprogrammet. Imidlertid vil denne gruppen dersom de innvilges introduksjonsprogram, ha adgang til å klage på ordningens innhold etter forvaltningslovens bestemmelse.

1.5 Begreper

Disse begrepene brukes i Fylkesmannens konklusjon:

Lovbrudd som er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.

Merknad er et kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen for lovbrudd, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd.

Lovbrudd skal rettes, mens merknader er noe kommunen selv kan velge om man vil ta hensyn til.

1.6 Om rapporten

Tilsynet er basert på gjennomgang av et utvalg deltakermapper, redegjørelse fra kommunen, skriftlig dokumentasjon og arbeidsmøte. Derfor er konklusjonene i rapporten bare et uttrykk for hva man har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå ved tilsynet. Rapporten sier heller ikke noe om kommunens forvaltning av introduksjonsordningen på andre områder enn de som er undersøkt.

1.7 Gjennomføring av tilsynet

Tilsynet er gjennomført som et skriftlig dokumenttilsyn. Etter at dokumentasjonen var mottatt og lest, hadde Fylkesmannen behov for å innhente ytterligere informasjon. Det ble derfor sendt e-post til rådgiver på tjenesteområdet skole i kommunen hvor det ble etterlyst ytterlige dokumentasjon og avklaringer den 18. mars 2016. Som et tilsvar på e-posten valgte kommunen å ta et arbeidsmøte med fylkesmannen den 4. april 2016 hvor ytterligere informasjon om kommunens praksis ble formidlet.

5

Grunnlaget for Fylkesmannens tilsyn er vurdering av tilsendt dokumentasjon og annen dokumentasjon Fylkesmannen har tilgang til.

Tilsynet er gjennomført slik:

1. Skriftlig varsel fra Fylkesmannen til kommunen om åpning av tilsyn 26.01.2016 2. Mottak av dokumentasjon fra kommunen 29. 02. 2016

3. Arbeidsmøte avholdt 04.04.2016 4. Utsending av foreløpig rapport

5. Frist for skriftlig tilbake fra kommunen på foreløpig rapport 6. Utsending av endelig rapport xx.xx.2016

2. Tema for tilsynet

Tema for dette tilsynet er om deltagere får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, jf. § 4. Tilsynet tar utgangspunkt i lovbestemmelser og tolkninger av disse. Vedlegg 1 beskriver de

rettslige kravene.

Gjennom tilsynet skal Fylkesmannen kontrollere om Horten kommunen gir deltakerne et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid.

Tilsynet har tatt utgangspunkt i disse kontrollspørsmålene:

- Tilbyr kommunen et introduksjonsprogram som er 47 uker i året?

- Har deltakerne i introduksjonsprogrammet ferie opptil 25 virkedager / 5 uker ferie i året?

- Er programmet på heltid, det vil si ikke på deltid?

- Får deltakerne i tillegg fri alle årets bevegelige hellig- og fridager?

- Får deltakere som ikke hører til Den norske kirke i tillegg fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider?

- Har programmet 37,5 timer per uke dersom programmet består av aktiviteter som ikke krever for og etterarbeid?

- Har introduksjonsprogrammet en ytre ramme på 37,5 timer, forutsatt at hver

undervisningstime på 45 minutter teller som 75 minutter og at 60 minutter med andre introtiltak teller som 60 minutter?

- Er programtiden underlagt faste rammer og kommunens oppfølging eller kontroll av at aktiviteten som inngår faktisk skjer eller er oppfylt?

- Er programmet tilpasset deltakeren slik at vedkommende får et introduksjonsprogram på fulltid?

6

3. Kommunens organisering av arbeidet

I Horten kommune er tjenester knyttet til introduksjonsloven og norskopplæring med samfunnsfag organisert i NAV ved Flyktningeavdelingen og Horten kommunale Voksenopplæringen. I tillegg har Horten kommune en avtale med Holmestrand og Hof kommune om salg av tjenester.

NAV Horten ved Flyktningeavdelingen har ansvar for programoppfølgingen av de som er med i introduksjonsprogrammet. De fatter vedtak om deltakelse i introduksjonsprogrammet, mens Horten kommunale Voksenopplæring har ansvar for vedtak om norskopplæring etter

introduksjonsloven § 17, individuell plan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap 2, samt registrering av fravær og tiltak i NIR når deltakeren er elev på Voksenopplæringen.

Flyktningeavdelingen og Horten kommunale Voksenopplæring samarbeider tett om forvaltningen og gjennomføringen av introduksjonsprogrammet.

Organisasjonskartet viser at NAV Horten og Horten kommunale Voksenopplæring er lagt under hver sin kommunalsjef som har direkte linje til rådmannen. I tillegg har Horten kommune et

Flyktningeutvalg som består av ledere på ulike kommunalområder. Der tas det opp politiske saker, økonomi, kommunale planverk og overordnede mål og tema.

Kommuneledelsen holdes orientert om arbeidet med introduksjonsordningen ved at

NAV-leder rapporterer til kommunalsjef for helse og velferd, mens leder for Voksenopplæring rapporterer til kommunalsjef for oppvekst. Dette gjøres i møter, gjennom administrasjons forslag, årsmeldinger og andre skriftlige rapporter.

4. Tema 1: Deltakerne har et introduksjonsprogram som er helårlig

Gjennom tilsynet har vi vurdert om Horten kommune gir et helårig tilbud til sine deltagere i introduksjonsordningen. Helårig betyr at deltakerne skal ha et 47 ukers program og opptil 25 virkedagers ferie.

4.1 Beskrivelse av kommunens praksis

I NAV Horten sin redegjørelse framkommer det at kommunen sikrer at introduksjonsprogrammet er helårig ved å følge deltakerens individuelle planer og timeplaner gjennom tilgang til Visma

voksenopplæringen og Visma Samhandling Arkiv. Deltakerne er gjort kjent med regelverket om kontrollrutiner i introduksjonsprogrammet (rapportering av tilstedeværelse og fravær/avvik) i tolkede samtaler. I tillegg har Horten kommune sendt skolerute for 2016 og aktivitetsplan for ukene 40 i 2015 og uke 8 i 2016.

Kommunen opplyser at deltakere i 2016 kommer til å ha følgende 25 dager fri i tillegg til helligdager:

 29., og 30. juni 2016

 Sommerferien i ukene 27, 28, 29 og 30

 28., 29., og 30. desember 2016

Videre opplyser kommunen at i 2016 har de lagt opp til mulighet for fri fra og med 27. til og med 31.

desember 2016 ved at deltakerne kan avspasere. For deltakere som ikke avspaserer vil skolen være bemannet.

7

I uke 8. og 40. er det obligatorisk frammøte for deltakere. I disse ukene arrangeres det både kurs med ulikt innhold gjennom NAV, men også vanlig undervisning. Det er lagt opp til 6 timer obligatorisk oppmøte og hjemmearbeid. Hjemmearbeid kontrolleres i NAV sin database.

Det er utarbeidet et eget dokument som regulerer avspasering for deltakere i

introduksjonsprogrammet; «Arbeidstid og avspasering for elever i introduksjonsprogram». Det vises til at arbeidsuken er 37,5 timer. Når elevene har både undervisning og språkpraksis på samme dag, skal det avtales hvor mye tid som skal være programtid, og hvor mye som kan brukes til avspasering.

Det er lagt føring på når avspasering kan gjøres. Hovedprinsippet er at det kan avspaseres inntil 10 dager per kalenderår, og dagene skal benyttes i tilknytning til ferier eller inneklemte dager. Elever som starter i introduksjonsprogrammet etter sommerferien, kan tjene opp inntil to dager i måneden, og dagene kan avspaseres i tilknytning til juleferien. Det er satt opp en liste over aktiviteter som gir mulighet for avspasering. Deltakelse i slike aktiviteter skal dokumenteres av deltakeren.

Kommunen har også lagt ved søknadskjema som viser at det er gitt muligheter for deltagere som ikke hører til Den norske kirke til å søke om fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider.

Det utarbeides skriftlig avtale mellom Horten kommunale Voksenopplæring og den aktuelle arbeidsplassen om praksis. Kontaktperson på Voksenopplæringen følger opp deltakere i praksis og fraværet registreres i Visma.

4.2 Fylkesmannens vurdering

Gjennom introduksjonsprogrammet skal nyankomne innvandrere bli kjent med det norske

samfunnet og reglene i arbeidslivet. Deltakerne i programmet skal oppleve at programmet er mest mulig likt deltakelse i arbeidslivet da hensikten med programmet er å bidra til å lette overgangen til arbeidslivet. Som følge av dette er det arbeidslivets regler som gjelder ved vurdering om

introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid.

Horten kommunen har utarbeidet en helhetlig plan over ferie og studiedager. Det er imidlertid ikke noe lovkrav at kommunen skal ha en slik plan, men en slik plan gir en bedre forutsigbarhet for deltakerne i introduksjonsprogrammet. I planen ser Fylkesmannen at Horten kommune har lagt opp til et helårlig tilbud til deltakerne i introduksjonsprogrammet da de tilbyr et helårlig program på 47 uker. Videre har kommunen lagt opp til fem ferieuker i tillegg til fri på bevegelige fri – og helligdager i 2016.

Som nevnt er formålet med introduksjonsordningen å sette deltakerne i stand til å delta i

utdannings- og yrkesliv, og i arbeidslivet gjelder det ordninger med mulighet til avspasering. Det er derfor ikke urimelig at kommunen tillater avspasering, men det er en forutsetning at opparbeiding av tid med tilhørende avspasering er en frivillig ordning, og at deltagere har mulighet til å få

undervisning eller være på skolen i de dagene andre avspaserer. Vi kan ikke se at kommunens praksis er i strid med dette.

4.3 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen vurderer at Horten kommune gir et helårlig tilbud til sine deltakere.

8

5. Tema 2: Deltakerne har et introduksjonsprogram som er på fulltid

Gjennom tilsynet har vi vurdert om Horten kommune gir et fulltidstilbud til sine deltakere i introduksjonsordningen. Lovkravet er at:

- uketimetallet er 37,5 timer for aktiviteter uten krav til forberedelse eller etterarbeid - uketimetallet er minimum 30 timer for aktiviteter som hovedsakelig består av

opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet

- timer estimert til for- og etterarbeid ikke overstiger 25 % av opplæringstiden 5.1 Beskrivelse av kommunens praksis

Nav Horten og Horten kommunale Voksenopplæring benytter samme fagsystem for registrering av både tiltak, oppmøte og fravær. Informasjonsflyt i mellom kommunen og skolen gjør det enklere å sikre at deltakerne får et program som er helårlig og på fulltid.

De innsendte timeplanene for de som får opplæring ved Horten kommunale Voksenopplæring, det vil si både norskopplæring og grunnskolefag, viser at deltakerne har 30 timer undervisning i uken. I tillegg har deltakere krav til hjemmearbeid i 7, 5 time. Dette utgjør til sammen 37,5 timer per uke.

Hver deltager ved Horten kommunale Voksenopplæring får en ukeplan som viser hvilke lekser og oppgaver de har som hjemmearbeid. Hjemmearbeidet kontrolleres ved signatur på et skjema.

Signatursskjemaet leveres ved hver ukeslutt og arkiveres på voksenopplæringen. Horten kommune har i tillegg utarbeidet en rutine som beskriver mulig avspasering for deltagerne. I rutinen er det krav om at aktiviteten deltakeren er med på styrker norskopplæring og samfunnskunnskap, og er viktig bidrag i kvalifiseringen. Det er gitt en liste i rutinen som punktvis gir eksempler på aktiviteter som kan gi mulighet for avspasering, slike eksempler er foreldremøter, flyktningguide, trafikkopplæring ol..

Muligheten for avspaseringen gjøres ut fra individuelle avtaler med den enkelte programdeltager.

I dokumentasjon knyttet til de 10 deltagermappene Fylkesmannen ba kommunen oversende, vises det at det arrangeres opplegg for de ukene det er høst og vinterferie i fylke, uke 8 og 40, med obligatorisk frammøte. Det er lagt opp til 6 timer obligatorisk oppmøte og 1,5 time hjemmearbeid per dag knyttet til innholdet i opplegget.

Som nevnt har Fylkesmannen i tilsynet bedt om 10 deltakermapper. Tre av disse inneholder blant annet avtaler om språkpraksisplass. To av avtalene visser at deltakerne er fire timer i språkpraksis to dager i uka, og at språkpraksis gis parallelt med opplæring. I en avtale er daglig arbeidstid 6,5 timer og det er uklart om det er noe hjemmearbeid knyttet til avtalen. Avtaler om arbeidspraksis

inneholder stor sett beskrivelse av de daglige oppgaver deltakeren skal gjennomføre, samt hvem praksisveileder er.

5.2 Fylkesmannens vurdering

NAV Horten og Horten kommunale Voksenopplæring har gode rutiner for å dokumentere

deltakernes individuelle program, og et felles registreringssystem gjør det sikrere å følge den enkelte deltakers tilstedeværelse og framdrift.

9

På tilsynstidspunktet er den ukentlige programtiden ved Horten voksenopplæring for de som får norsk- og samfunnsfag opplæring 30 timer. Dette tilfredsstiller minimumskravet på uketimetallet 30 timer for aktiviteter som hovedsakelig består av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet.

Kursene i uke 8 og 40 har en daglig programtid på seks timer. I tillegg gis det hjemmearbeid i en og halv time per dag, som har en slik form at det er mulig å kontrollere om det blir utført. Dermed er programmet i disse ukene også på fulltid.

I tråd med ordinære rettigheter i arbeidslivet åpner Horten kommune for 10 dager avspasering for den enkelte deltager i programmet. Kommunen tar utgangspunkt i arbeidslivets regler hvor arbeidstakere i perioder, og ved behov, tjenestegjør ut over ordinær arbeidstid mot å avspasere denne tida ved en seinere anledning. Som nevnt i avsnitt 4.2 kan ikke Fylkesmannen se at kommunens praksis er i strid med loven.

Fylkesmannen vil knytte noen kommentarer til innholdet i den punktvise lista som kommunen legger til grunn for mulig avspasering som består av følgende aktiviteter:

- Arrangementer i regi av Røde Kors, Frivillighetssentralen eller lignende organisasjoner - Flyktningeguide

- Badegruppe for damer (Braarudåsen, mandager kl.14.30 - 16.30) - Praksis på Ferieklubben i skolens sommerferie

- Aktivt medlemskap i fritidsklubber, idrettsklubber etc.

- Kurs i regi av NAV, Skatteetaten eller andre offentlige virksomheter - Trafikkopplæring i regi av skolen på ettermiddagstid

- Foreldremøter i regi av skoler og barnehager

Samarbeid med frivillige organisasjoner og lokale foreninger gir mange gode tiltak som kan brukes i programmet, men som ikke alltid kan inngå i beregning av programtiden. Dette fordi noen av aktivitetene følger av alminnelig deltakelse i samfunnet. Vi kan se verdien av at deltakerne får opplæring i nettopp å delta i disse aktivitetene, men stiller spørsmål ved at aktivitetene er en del av introduksjonsprogrammet i hele perioden på minimum to år. Kommunen må være oppmerksom på at tiltak som gir grunnlag for avspasering er i henhold til lovens intensjon, som er å gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv. Deltakelse på foreldremøte i regi av barnehage og skole vurderer vi er oppgaver som følger av det å være foreldre. Imidlertid kan vi se at deltakerne i en innledende periode kan ha behov for, og nytte av, å lære at deltakelse på foreldremøte er viktig for å ivareta sin foreldreoppgave. Det kan derfor begrunnes at deltakelse på foreldremøter i en periode kan ved individuell vurdering tas med i beregningen av programtid.

Når det gjelder språkpraksis, viser dokumentasjonen at det er grunnlag for å anta at programmet er på fulltid.

5.3 Fylkesmannens konklusjon

Horten kommune gir et fulltidstilbud til sine deltakere i introduksjonsordningen.

10

6. Lovbrudd og merknader

Fylkesmannen har ikke avdekket noen lovbrudd på det aktuelle tilsynsområdet. Horten kommune tilbyr et program som er helårlig og på fulltid.

6.1 Prosedyre ved påpekt lovbrudd

Ved konstatering av lovbrudd, gjelder egen prosedyre, jf. Introduksjonsloven § 23 annet ledd som sier at kommunelovens bestemmelser i kapittel 10A skal følges:

 Sammen med utsending av endelig tilsynsrapport får kommunen en frist for å sende inn en plan som viser tiltak som settes i verk for å få en praksis som er i samsvar med lovverket.

Planen må også angi når tiltak vil være gjennomført. Fristen for innsending av plan går fram av oversendelsesbrevet.

 På grunnlag av kommunens plan får kommunen en rimelig frist til å rette forholdene. Hva som er en rimelig frist vurderes ut fra hvor komplekst det er å rette forholdet og lovbruddets alvorlighetsgrad i forhold til å innfri enkeltpersoners rettigheter.

 Når lovbruddet er rettet og senest innen den fastsatte fristen, sender kommunen en erklæring til Fylkesmannen om at lovbruddet er rettet. Sammen med erklæringen sendes dokumentasjon som viser retting.

 Dersom Fylkesmannen ut fra erklæringen og dokumentasjonen finner det sannsynliggjort at lovbruddet er rettet, avsluttes tilsynet gjennom brev til kommunen.

 Dersom kommunen ikke har rettet lovbrudd innen fristen, fatter Fylkesmannen enkeltvedtak om pålegg om retting, jf. Kommuneloven § 60 d første ledd

 Hvis kommunen klager på vedtaket, kan ikke tilsynet avsluttes før klageinstansen (BLD) har fattet endelig vedtak. Hvis kommunen ikke får medhold, vurderes videre framdrift ut fra svaret fra klageinstansen.

Avslutning av tilsyn gjøres gjennom brev til kommunen.

7. Klage på Fylkesmannens pålegg

Pålegg om retting er et enkeltvedtak som kan påklages jf. kommuneloven § 60d fjerde ledd. Klagen sendes til Fylkesmannen, som kan omgjøre vedtaket eller sende det videre til klageinstansen, som er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jf. forvaltningsloven § 28.

11

Vedlegg 1: Lovgrunnlaget for tilsynet

1. Tilsynsansvaret

Det følger av introduksjonsloven § 23 første ledd at fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven kapittel 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd. Tilsynet omfatter også forskrifter knyttet til disse lovbestemmelsene, samt relevante bestemmelser i forvaltningsloven.

Fylkesmannens oppdrag fremgår av embetsoppdrag 47.5 fra Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

I henhold til embetsoppdraget skal hvert embete gjennomføre tilsyn med minst to kommuner/bydeler per tilsynsår.

2. Tilsynstema for perioden 2013-2016

Tilsynstema for de nasjonale tilsynene fylkesmannen skal gjennomføre i henhold til

embetsoppdraget besluttes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Temaet fastsettes for tre år av gangen for å sikre et så kvalitativt godt tilsyn som mulig.

IMDi har besluttet at tilsynstemaet for perioden 2013-2015 skal være om kommunene gir deltakerne et introduksjonsprogram som er helårlig og på full tid, jf. Introduksjonsloven § 4 annet ledd. På bakgrunn av at 2013 var første år med ordinære tilsyn, uklarheter rundt lovgrunnlaget og det antall lovbrudd som ble påpekt i 2013 og 2014, har IMDi besluttet at tilsynsperioden utvides med et år ekstra, dvs. til og med 2016.

3. Lovgrunnlaget

3.1 Generelt om “helårlig og full tid”

Introduksjonsloven § 4 annet ledd fastslår at introduksjonsprogrammet skal være “helårlig og på full tid”.

Hovedmålsettingen med introduksjonsprogrammet er å legge til rette for rask deltakelse i

arbeidslivet og dermed økonomisk selvstendighet. Dette enten ved direkte overgang til arbeid eller via videre utdanning. Det vises til introduksjonslovens formålsbestemmelse i § 1 og til forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) punkt 12.4.

Introduksjonsprogrammet skal være utformet slik at det gir en mest mulig effektiv kvalifisering. Det skal derfor gis et helhetlig tilbud i en avgrenset periode. Siden hovedmålsettingen med

introduksjonsprogrammet er deltakelse i arbeidslivet, er omfanget av programmet lagt opp slik at det gjenspeiler arbeidslivet og har en ramme som samsvarer med dette. Reglene for

introduksjonsprogrammet følger derfor arbeidslivets regler for ferie og arbeidstid.

Deltakelsen i introduksjonsprogrammet skal være på fulltid. Det er ikke anledning til å delta på deltid eller at programmet opptrappes etter hvert slik at det til slutt blir på fulltid. En deltidsdeltakelse bryter med forutsetningen om effektiv kvalifisering og vil skape et behov for supplerende sosialhjelp.

Et av hovedpoengene med ordningen, nemlig at den skal være et alternativ til sosialhjelp, ville dermed bortfalle. Deltakelse i fulltidsprogram er derfor en forutsetning for å få rett til hele introduksjonsstønaden, jf. introduksjonsloven §§ 8 og 10.

12

Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov. Dersom en deltaker får problemer med å delta på fulltid, må kommunen vurdere å justere innholdet i den individuelle planen eller justere målene i planen slik at deltakeren får mulighet til å delta på fulltid, jf. introduksjonsloven § 6.

For deltakere med helseutfordringer kan terapi/behandling eller andre helserelaterte aktiviteter som kan bidra til å nå programmets mål, legges inn som en del av programmet etter en individuell

vurdering. Forutsetningen er at deltakeren kan delta på fulltid og at innholdet i programmet er i samsvar med lovens krav om at det skal inneholde både opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet, jf. introduksjonsloven § 4 tredje ledd.

Ved behov er det anledning til å gi permisjon fra programmet. Reglene for fravær og permisjon reguleres i forskrift av 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning (heretter forskrift om fravær og permisjon). Rettigheter og plikter ved fravær og permisjoner er ikke omfattet av tilsynstemaet helårlig og fulltid, og vil således ikke være en del av tilsynet.

Personer som overhodet ikke har mulighet til å delta på fulltid, eller som uansett ikke vil bli i stand til å delta i arbeidslivet, bør ikke tilbys introduksjonsprogram. Her bør kommunen heller tilby annen kvalifisering eller andre tiltak uten å knytte det opp til introduksjonsloven.

For deltakere med omsorgsansvar for barn, bør kommunen tilby barnetilsynsordninger slik at de får mulighet til å delta på fulltid, jf. forarbeidene til introduksjonsloven,

Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) punkt 12.4, og rundskriv Q-20/2012. Personer med rett og plikt til introduksjonsprogram bør være en prioritert gruppe både for barnehageplass og for mulighet til redusert foreldrebetaling. Denne gruppen representerer en stor gruppe innvandrere som staten og kommunene har et særskilt integreringsansvar for. Dersom intensjonen med

introduksjonsprogrammet skal nås, må kommunene sikre barnehageplass og SFO-plass til barna i disse familiene.

Ved tolkningsspørsmål vedrørende om kommunen tilbyr et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, skal det ses hen til hva som er hensikten med og målsettingen med

introduksjonsprogrammet, jf. formålsbestemmelsen i lovens § 1. Siden programmet skal gjenspeile arbeidslivet, vil også arbeidsmiljølovens bestemmelser og praksis i arbeidslivet, herunder

kommunens praksis for sine ansatte, kunne være veiledende.

3.2 Hva regnes som helårlig?

At introduksjonsprogrammet skal være helårlig betyr at det følger arbeidslivets regler for ferie. I forskriften om fravær og permisjon § 6-2 fremgår det at programdeltakerne skal ha ferie i opptil 25 virkedager for hvert kalenderår. Deltakerne skal dermed ha fem uker ferie. Dette tilsvarer ferielovens alminnelige ferietid, og betyr at introduksjons-programmet skal være 47 uker i året.

Deltakerne har i tillegg rett til fri på alle årets bevegelige hellig- og fridager. Forskriften om fravær og permisjon § 6-1 første ledd opplister hvilke dager dette gjelder. Deltakere som ikke hører til Den norske kirke har også rett til fri i opptil to virkedager for hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider, jf. forskriften om fravær og permisjon § 6-1 annet ledd.

Det er kommunen som bestemmer når feriedagene skal avvikles. Kommunen kan gi alle

sammenhengende ferie i fem uker, eller gi noen dager til høstferie, vinterferie, juleferie og påskeferie og det resterende om sommeren. Kommunen kan fastsette regler om ferieavvikling i et

feriereglement. Kommunens organisering av ferie skal være tydelig, forutsigbar og lik for alle

13

deltakerne. Kommunen må sørge for at feriereglementet/kommunens praksis for ferie

kommuniseres til deltakerne. Det er ikke adgang til å ha aktiviteter i planlagt ferietid, og dermed opparbeide seg fleksible rettigheter som kan tas ut på et senere tidspunkt.

Dersom deler av innholdet i introduksjonsprogrammet er lagt til skolesektoren, må kommunen sørge for aktiviteter i skolens ferier slik at deltakerne får et helårlig program. Kommunen kan i skolens ferier tilby for eksempel opplæring i samfunnskunnskap, arbeidspraksis, ulike kurs eller andre tiltak som forbereder til arbeidslivet.

3.3 Kontrollspørsmål knyttet til kravet om helårlig introduksjonsprogram

 Tilbyr kommunen et introduksjonsprogram som er 47 uker i året?

 Har programdeltakerne ferie i 25 virkedager/fem uker per kalenderår?

 Får deltakerne i tillegg fri på alle bevegelige hellig- og fridager?

 Får deltakere som ikke tilhører Den norske kirke i tillegg fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider?

3.4 Hva regnes som fulltid?

At introduksjonsprogrammet skal være på fulltid betyr at det skal være et heldagsprogram i samsvar med arbeidslivets normalregler for arbeidstid. Programtiden skal derfor ha en ytre ramme på 37,5 timer per uke.

Programtiden skal fremgå av en ukeplan/timeplan eller annen fremstilling som sikrer planmessighet og forutsigbarhet for deltakeren. Denne oversikten bør vedlegges den individuelle planen.

Med programtid menes den tiden som fremgår av en timeplan eller ukeplan for den enkelte deltaker.

Dette er tid som er underlagt faste rammer og kommunens oppfølging eller kontroll av at aktiviteten som inngår faktisk skjer eller er oppfylt. Tid til egenstudier kan kun være en del av programtiden dersom dette gis etter avtale mellom kommunen og den enkelte deltaker, kommunen kan

kontrollere oppmøte og ved at kommunen følger opp at deltaker har gjennomført de oppgavene som etter avtalen skulle gjennomføres.

Kommunen skal registrere deltakelse og fravær i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) i samsvar med forskrift av 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og

opplæring i norsk og samfunnskunnskap (NIR-forskriften).

Introduksjonsloven § 17 første ledd gir de som er i målgruppen rett og/eller plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Etter lovens § 18 annet ledd kan de med rett til opplæring i tillegg få norskopplæring innenfor rammen av 2 400 timer.

Lovgivers intensjon og forvaltningspraksis tilsier at en undervisningstime etter disse bestemmelsene skal være på 45 minutter. Dette vil også gjelde deltakere i introduksjonsprogram som har opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter de nevnte bestemmelsene som en del av programmet. Uavhengig av om deltakeren har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 17 og 18, skal

14

introduksjons-programmet etter § 4 tredje ledd inneholde norskopplæring og samfunnskunnskap dersom deltaker har behov for dette for å bli grunnleggende kvalifisert.

Innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er regulert i forskrift av 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. All undervisning som gis etter introduksjonsloven §§ 4, 17 og 18, og i samsvar med denne læreplanen, skal regnes i

undervisningstimer à 45 minutter.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil i likhet med andre typer undervisning, normalt

forutsette innsats fra deltaker utover programtiden. I samsvar med forarbeidene til loven, Ot.prp. nr.

28 (2002-2003) punkt 12.4, skal deltakere som har opplæringstiltak som krever forberedelser og etterarbeid få anledning til å gjøre dette innenfor rammen av en fulltidsuke.

Tid til forarbeid og etterarbeid, samt pauser mellom opplæringsøktene, skal derfor beregnes automatisk i programtiden ved at en undervisningstime på 45 minutter skal telle som 75 minutter.

Ved at den automatiske beregningen av tid til egenaktivitet er knyttet opp mot hver undervisningstime, blir tiden til egenaktivitet gradert ut fra hvor mye undervisning introduksjonsprogrammet inneholder. Dette medfører at deltakeren i perioder med mye

undervisning vil få mer tid til egenaktivitet enn i perioder med mindre undervisning. Dette ivaretar den graderingen forarbeidene til introduksjonsloven, Ot.prp. nr. 28

(2002-2003) punkt 12.4, gir anvisning på.

Kommunen står fritt til å organisere pauser mellom opplæringsøktene, forutsatt likebehandling og forutberegnelighet for deltakerne. Når og hvor lenge det skal være pauser må avgjøres på bakgrunn av en pedagogisk vurdering. Det er ikke adgang til å slå sammen alle undervisningstimene ved å legge pausene til slutten av dagen, for å oppnå en kortere dag.

Ved at det forutsettes at opplæringen inkluderer egeninnsats utover selve undervisningen, og dette automatisk regnes med i tiden for hver undervisningstime, vil ikke kommunen ha plikt til å

kontrollere at egenaktiviteten gjennomføres. I samsvar med vanlig praksis i

undervisningssammenheng vil det være opp til kommunen/lærer å vurdere om det skal kontrolleres at hjemmeoppgaver er gjort, gjennomføres tester/prøver for å kontrollere at lekser er lest osv.

Introduksjonsprogrammet kan også bestå av grunnskoleopplæring eller enkeltfag i videregående opplæring etter opplæringsloven. Slik opplæring vil stille krav til egenaktivitet i form av for- og etterarbeid. Etter at kunnskapsløftet ble innført i 2006 skal timetallet for opplæring etter

opplæringsloven fastsettes som enheter på 60 minutter som kan organiseres i bolker av ulik lengde og inkludere pauser, jf. rundskriv

Udir 01-2012. I introduksjonslovens sammenheng skal likevel hver 45 minutter med undervisning etter opplæringsloven telle som 75 minutter når fulltidskravet for introduksjonsprogrammet skal beregnes. På denne måten blir tid til egenaktivitet og pauser mellom opplæringsøktene automatisk beregnet i programtiden.

Det er kun for opplæring i norsk og samfunnskunnskap som gis etter introduksjonsloven i samsvar med forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og opplæring som gis etter opplæringsloven, at en undervisningstime på 45 minutter skal telle som 75 minutter.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil også omfatte språkpraksis som gis som en del av undervisningen i samsvar med forskriften om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

15

For alle andre tiltak i introduksjonsprogrammet skal hver time telle som 60 minutter. Dette vil for eksempel gjelde for arbeidspraksis, ulike andre arbeidsrettede tiltak, forskjellige typer kurs, ordinært arbeid som en del av programmet, samt eventuell undervisning som ikke gis etter introduksjonsloven og læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere eller opplæringsloven.

Programtiden kan her inkludere pauser, forutsatt forutberegnelighet og likebehandling for

deltakerne. Kommunen må i denne sammenheng legge sin praksis til grunn som ellers i arbeidslivet.

Det kan ikke gis flere eller lengre pauser enn det som er vanlig i arbeidslivet og den praksis kommunen har for sine ansatte.

Beregnet ved at en undervisningstime på 45 minutter teller 75 minutter og at 60 minutter med andre introtiltak teller som 60 minutter, skal introduksjonsprogrammet til sammen være på 37,5 timer per uke.

Det er ikke mulighet til å gå ut over makstimetallet per uke for å gjøre unna programmet på kortere tid. Dersom kommunen ønsker å etablere en struktur med lengre programtid i en periode for å opparbeide tid til avspasering på inneklemte feriedager eller til høstferie, juleferie, vinterferie eller påskeferie, forutsetter det at deltaker samtykker i dette. Dersom en deltaker ikke har mulighet til å opparbeide seg tid til avspasering på denne måten, for eksempel på grunn av omsorgsansvar, kan kommunen ikke pålegge vedkommende å delta i en slik ordning.

Det er rom for fleksibilitet i lengden på den enkelte virkedag. Introduksjonsregelverket sier ikke noe om hvor lange dager deltakerne maksimalt kan ha. Det er arbeidslivets regler som ligger til grunn for introduksjonsprogrammet. Arbeidsmiljøloven § 10-4 om at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer, samt normalarbeidstiden i henhold til kommunens tariffavtale for sine ansatte, vil derfor legge føringer for lengden per dag.

Arbeid kan inngå som en del av programtiden hvis deltaker ønsker det og kommunen mener arbeidet er relevant i forhold til deltakerens individuelle plan. Kommunen bør legge til rette for et fleksibelt kvalifiseringstilbud ved at for eksempel aktiviteter eller praksis (arbeidspraksis eller språkpraksis) på kveldstid regnes inn i programtiden dersom deltakeren selv ønsker dette. Arbeid i helger og på fritid i tillegg til ordinær programtid må regnes som en aktivitet utenom programmet.

Nedenfor følger redegjørelser for enkelte særskilte problemstillinger knyttet til fulltidskravet:

Kan reisetiden til og fra introtiltak medregnes i programtiden?

Den tiden det tar å reise fra hjemmet og til det stedet hvor aktiviteter eller tiltak som inngår i

introduksjonsprogrammet skal gjennomføres (reisetiden), skal ikke regnes med i programtiden. Dette ville føre til at deltakere i kommuner med lange reiseavstander får et dårligere tilbud enn deltakere i andre kommuner, og vil ikke være i tråd med lovens formål. Dette er også i samsvar med vanlig praksis i arbeidslivet, hvor reisetid til og fra arbeid ikke regnes med som en del av arbeidstiden.

Tid til å flytte seg fra ett tiltak til et annet i løpet av en dag kan likevel medregnes i programtiden.

Kan det gis studiedager som en del av programtiden?

Programtiden skal være underlagt kommunens oppfølging eller kontroll av at aktiviteten som inngår faktisk skjer eller er oppfylt. Studiedager med ren egenaktivitet kan derfor ikke gis som en del av programtiden. Studiedager kan likevel være en del av programtiden dersom det gis etter avtale mellom kommunen og den enkelte deltaker, kommunen kan kontrollere oppmøte, for eksempel ved at studiedagen gjennomføres på skolen, og ved at kommunen følger opp at deltakerne har

gjennomført de oppgavene som etter avtale skulle utføres på studiedagen.

16 Hva er programtiden på julaften og nyttårsaften?

Forskriften om fravær og permisjon § 6-1 første ledd angir hvilke dager som skal anses som helge- og høytidsdager for deltakere i introduksjonsprogrammet. Julaften og nyttårsaften er ikke nevnt særskilt som fridager. Dersom kommunen ønsker å gi deltakerne fri julaften og nyttårsaften er

utgangspunktet at dette vil telle med som feriedager etter forskriften § 6-2.

Kommunen kan likevel, på samme måte som for sine ansatte, beslutte at deltakerne skal få fri julaften og nyttårsaften, uten at dette skal telle som feriedager. Dette inngår i kommunens styringsrett. En slik beslutning må i tilfelle være tydelig kommunisert og praktiseres likt for alle deltakerne. Dette vil innebære at regelverket kan praktiseres ulikt fra kommune til kommune, men slik er det også i arbeidslivet. Variasjoner mellom kommunene vil her være en læring for variasjoner som deltakerne vil møte senere i arbeidslivet.

Dersom kommunen ikke har fattet noen beslutning som nevnt ovenfor, må det legges til grunn at julaften og nyttårsaften er ordinære dager, men med den begrensning at programtiden ikke skal vare utover klokken 15.00 julaften og utover klokken 18.00 nyttårsaften, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10.

Også her kan kommunen likevel beslutte at programtiden skal være den samme som arbeidstiden for de ansatte i kommunen, for eksempel med redusert arbeidstid til klokken 14.00 julaften og klokken 12.00 nyttårsaften.

Kommunens regler for ferie og fridager skal være forutsigbar og kommunisert til deltakerne.

Kommunen bør derfor fastsette regler om dette i et reglement. Et slikt reglement bør inneholde beskrivelser av hvilke dager som i den aktuelle kommunen skal være ferie- og fridager, og hva som er programtiden på julaften og nyttårsaften dersom dette ikke er å anse som ferie- eller fridager.

3.5 Kontrollspørsmål knyttet til kravet om fulltids introduksjonsprogram

 Har introduksjonsprogrammet en ytre ramme på 37,5 timer, forutsatt at hver

undervisningstime på 45 minutter teller som 75 minutter og at 60 minutter med andre introtiltak teller som 60 minutter?

 Er programtiden underlagt faste rammer og kommunens oppfølging eller kontroll av at aktiviteten som inngår faktisk skjer eller er oppfylt?

 Er programmet tilpasset deltakeren slik at vedkommende får et introduksjonsprogram på fulltid?

3.6 Forholdet til forvaltningsloven

Det følger av introduksjonsloven § 21 at forvaltningsloven gjelder ved behandling av saker etter introduksjonsloven, men med de særregler som er fastsatt i introduksjonsloven.

Dette betyr for det første at kommunens utøvelse av virksomheten må følge de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven. Eksempler er regler om habilitet, veiledning, hurtig saksbehandling og taushetsplikt.

17

Når kommunen fatter avgjørelser som er enkeltvedtak, må kommunen i tillegg følge

forvaltningslovens særskilte bestemmelser for enkeltvedtak. Eksempler er regler om forhåndsvarsel, utrednings- og informasjonsplikt, formkrav for enkeltvedtak, krav til begrunnelse, krav til

underretting og klageregler.

Det blir dermed viktig å vite om en avgjørelse som tas etter introduksjonsloven er et enkeltvedtak eller ikke. Introduksjonsloven § 21 annet ledd presiserer hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak. Opplistingen i denne bestemmelsen er ikke uttømmende.

Det avgjørende vil være legaldefinisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, jf. § 2 første ledd bokstav a. Etter denne bestemmelsen er et enkeltvedtak en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.

Det vises for øvrig til nærmere redegjørelse i rundskriv Q-20/2012 punkt 21.2.

Fylkesmannen vil i vurderingen av om kommunen har oppfylt de lovpålagte pliktene i

bestemmelsene i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter, også måtte vurdere om kommunen har fulgt relevante lovbestemmelser i forvaltningsloven.

3.7 Forholdet til kommunens internkontrollplikt

Etter introduksjonsloven § 24 skal kommunen føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter introduksjonsloven kapittel 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen skal kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten, jf. § 24 annet ledd.

Dette betyr at kommunen etter § 24 har plikt til å sikre at den tilbyr et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, og at kommunen skal kunne redegjøre for hvordan den sikrer dette. Selv om det ikke kan føres særskilt tilsyn med at kommunen oppfyller internkontrollplikten, vil kommunens internkontroll likevel kunne være en del av tilsynet.

For det første vil internkontrollplikten kunne benyttes som dokumentasjon. Dersom kommunen ikke kan redegjøre for hvordan den sikrer at deltakerne får et helårlig introduksjonsprogram på full tid, og dokumentere dette i samsvar med § 24 annet ledd, vil det foreligge et lovbrudd når det gjelder helårlig introduksjonsprogram på full tid etter § 4 annet ledd.

Dersom fylkesmannen mener at manglende internkontroll er en medvirkende årsak til lovbrudd når det gjelder helårlig introduksjonsprogram på full tid, kan dette tas med som en del av begrunnelsen for lovbruddet og tas med i tilsynsrapporten, selv om det ikke kan påpekes lovbrudd eller gis pålegg om retting av forhold knyttet til § 24. Kommunens internkontroll kan også være et moment i vurderingen av tiltak kommunen setter i verk for å rette lovbrudd (hvordan vil kommunen kontrollere/følge opp at lovbruddet blir rettet?).

Det vises for øvrig til metodehåndboken kapittel 1.8 om forholdet til kommunens internkontroll.

18 Vedlegg 3 Kilder

 Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

 Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna

 Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning

 Forskrift 20.april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt

introduksjonsregister).

 Prp. 79 L (2010–2011) Om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven

 Ot.prp. nr. 28 (2002–2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

 Ot.prp. nr. 30 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven og utlendingsloven

 Ot.prp. nr. 50 (2003–2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv.

 Ot.prp. nr. 2 (2004–2005) Om lov om endringer i introduksjonsloven

 Ot.prp. nr. 23 (2005–2006) Om lov om endringer i introduksjonsloven

 Ot.prp.nr. 97 (2005-2006) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren)

 Ot.prp. nr. 60 (2006–2007) Om lov om endringer i introduksjonsloven

 Rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

 Rundskriv H-03/07 Nytt kapittel 10 A i kommuneloven - statlig tilsyn med kommunesektoren

 Rundskriv Udir-1-2012

 Rundskriv Q-35/2011 Iverksetting av rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

 Rundskriv Q-33/2011 Utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram

 Tolkningsavklaring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, brev datert 12.1.2015, ref. 14/458.

19

Vedlegg 2: Oversikt over dokumentasjon

Innsendt fra kommunen

 Oversendelsesbrev 29.02.2016

 Redegjørelse i forhold til spørsmål i tilsynsvarselet

 Organisasjonskart

 Vedtak om introduksjonsprogram

 Individuelle planer

 Timeplaner

 Skolerute skoleåret 2015/2016

 Frammøtelister

 Avtaler om praksisplasser

 Enkeltvedtak om opplæring i norsk med samfunnsfag

 Individuelle planer norskopplæring

20

Vedlegg 3: Deltakere i tilsynet

Fylkesmannens tilsynsgruppe: nestleder Helena Glede og fagsjef Selma Hadžić.

Kontaktperson i kommunen: Bente Marie Hovland, rådgiver Tjeneste skole i Horten kommune