VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE

(1)

(2)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Bakgrunn ... 3

2 Beskrivelse av anlegget ... 4

3 Forurensningstilstand i strøsand og utsorterte fraksjoner ... 6

4 Disponering av sorterte masser ... 6

4.1 Utsortert finstoff, masser < 2 mm ... 6

4.2 Utsortert masser > 7 mm og avfall ... 7

4.3 Strøsand til gjenbruk ... 7

4.4 Komposteringsløsninger ... 7

5 Overvåkning av aktiviteter på sorteringsanlegget ... 8

5.1 Forurensning i strøsand til gjenbruk ... 8

5.2 Forurensning i vann ... 8

6 Konklusjoner... 8

VEDLEGG

Vedlegg A: Plantegning over Espehaugen 54

Vedlegg B: Multiconsult‐notat 614372‐RIGm‐NOT‐002‐Rev01 «Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk», datert 6. februar 2014

Vedlegg C: Reguleringsplan for området

(3)

Løvaas Maskin. Gjenbruk av strøsand multiconsult.no Søknad om etablering av permanent sorteringsanlegg

614372‐RIGm‐NOT‐003 18. mars 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 8

1 Bakgrunn

Løvaas Maskin AS (info i tabell 1) ønsker å etablere et permanent anlegg for behandling (sortering) og gjenbruk av strøsand som blir samlet opp fra veier i Bergen kommune etter strøing om vinteren.

I denne forbindelse er Multiconsult AS engasjert av Løvaas Maskin AS til å utarbeide en søknad til Fylkesmannen i Hordaland (FM) vedrørende etablering av et slikt anlegg i Espehaugen 54 (gnr. 107/

bnr. 527).

Tabell 1: Ansvarlig søker for tiltaket Navn: Løvaas Maskin AS Adresse: Barlivegen 21

5142 Fyllingsdalen

Området er allerede regulert til formål av denne typen, se vedlegg C, og er i tråd med de aktiviteter det søkes etablert.

I mai 2013 ble det utarbeidet en søknad om etablering av et midlertidig sorteringsanlegg på området som et prøveprosjekt til eventuell permanent drift. Søknaden inneholdt en beskrivelse av hvordan området der strøsanden skulle håndteres var planlagt utformet, planlagte aktiviteter, samt anbefalinger knyttet til disponering av sorterte masser og til overvåkning av planlagte aktiviteter (jf.

Multiconsult‐notat 614372‐RIGm‐NOT‐001, datert 14. mai 2013).

Tillatelse til etablering av et midlertidig sorteringsanlegg med drift frem til 31. desember 2013 ble gitt av FM 20. juni 2013.

I perioden da kostesesongen foregikk i mars/april 2013 ble det levert brukt strøsand til anlegget.

Selve sorteringsprosessen/behandlingen foregikk i perioden juni‐oktober 2013.

Forurensning er knyttet til finstoffet i sanden. I tillegg inneholder brukt/usortert strøsand ofte en del løv/organisk materiale og avfall. Behandlingen av strøsand har derfor bestått av mekanisk sortering der formålet er at sanden skal kunne gjenbrukes og kun utsortert finstoff leveres som forurensede masser. Avfallet leveres til godkjent mottak.

Etter endt prøveperiode har Multiconsult utarbeidet et notat (Multiconsult‐notat 614372‐RIGm‐

NOT‐002‐REV01, datert 6. februar 2014) som beskriver utført håndtering av strøsanden, samt resultater fra prøvetaking av brukt strøsand, finstoff og strøsand for gjenbruk foretatt under og etter avsluttet drift av anlegget. Følgende konklusjoner og anbefalinger var resultatet etter endt prøveperiode:

 Brukt strøsand som inneholder mye avfall egner seg dårlig til behandling/sortering med tanke på gjenbruk.

 Brukt strøsand som ikke behandles, samt utsortert finstoff (< 2 mm) etter behandling (sortering), er lettere forurenset av olje. Massene må leveres til mottak som har tillatelse til å ta i mot masser med den aktuelle forurensningsgraden.

 For det utsorterte finstoffet nevnt over kan imidlertid det være mulig å gjennomføre en kompostering/behandling for å redusere konsentrasjonene av olje slik at den kommer under forurensningsforskriftens normverdi.

 Kostnader knyttet til aktiviteter for å gjennomføre kompostering av finstoffet bør ses opp mot kostnader ved transport og levering til godkjent mottak.

 Brukt strøsand med kornstørrelse mellom 2 og 7 mm, og som er behandlet som beskrevet i prøveprosjektet, kan gjenbrukes som strøsand.

(4)

 Det er i utgangspunktet ønskelig med så lite finstoff (< 2 mm) som mulig i strøsanden som skal gjenbrukes. Det er påvist et lavere finstoffinnhold i utsortert brukt strøsand enn hva innholdet er i ny strøsand direkte fra leverandør. Det betyr at behandlet/utsortert brukt strøsand kan være bedre egnet enn ny sand.

Foreliggende notat beskriver kort hvordan området der strøsanden skal håndteres er planlagt utformet, planlagte aktiviteter, samt anbefalinger om overvåking av planlagt aktivitet og

dokumentasjon på forurensningsgrad i fraksjonene etter sortering. Da det meste av dette allerede er beskrevet i Multiconsult‐notat 614372‐RIGm‐NOT‐001, vil det bli henvist til notatet i foreliggende søknad.

2 Beskrivelse av anlegget

Som nevnt er det allerede etablert et areal for sortering og mellomlagring av strøsand i Espehaugen 54 på Flesland (figur 2.1).

Figur 2.1: Flyfoto som viser tomtens beliggenhet og nærområder. Flyfotoet er tatt før området er opparbeidet med bygg for verksted, kontor og lager, samt områder for lagring og behandling av strøsanden. Foto: www.bergenskart.no.

Det søkes derfor om permanent drift av følgende aktiviteter knyttet til gjenbruk av strøsand:

1. Transport/mottak av brukt strøsand 2. Mellomlagring av brukt strøsand

3. Sortering/behandling av massene for separering av avfall og utskilling av sand for gjenbruk ved hjelp av et sorteringsanlegg (figur 2.2)

4. Mellomlagring av sorterte fraksjoner:

I. Utsortert finstoff < 2 mm.

II. Utsortert avfall > 7 mm, dvs. partikler, kvister, løv, søppel, o.l.

III. Strøsand for gjenbruk mellom 2 og 7 mm.

5. Opplasting og transport ut av området av de ulike fraksjonene.

6. Kompostering av utsortert finstoff. Dette punktet er nytt i forhold til prøveprosjektet.

Areal som vil bli benyttet til sortering og kompostering

Nytt verksted og kontorbygg/lager

N N

(5)

1. Transport/mottak av brukt strøsand

I søknaden om etablering av midlertidig sorteringsanlegg antok Løvaas Maskin at ca. 1000‐1500 tonn/år (dvs. 500‐750 m³) med brukt strøsand vil bli kostet opp og levert til anlegget på Espehaugen 54. I 2013, under prøvedriften av anlegget, ble det totalt levert 2015 tonn med brukt strøsand fra sentrumsområdene til anlegget, og av dette ble 1715 tonn sortert/behandlet på anlegget i Espehaugen 54.

2. og 4. Mellomlagring av masser

Det er etablert et dedikert område (med tett dekke) for mellomlagring av brukt strøsand på området. Det er oppført en betongvegg med tilhørende rampe på det dedikerte området. Mens den brukte strøsanden er mellomlagret på området vil den ved store nedbørsmengder bli tildekket med presenning for å redusere/hindre avrenning av forurensede partikler/finstoff.

Etter behandling vil utsorterte fraksjoner bli mellomlagret i på området med tett dekke og eventuelt takoverbygg slik at de er skjermet for vær og vind, eventuelt så vil de bli transport til godkjente mottak. Finstoffet vil bli mellomlagret på stedet med tanke på å kompostere disse massene, se pkt. 3 under og kap 4.4.

For å ha kontroll på eventuell avrenning fra området hvor sortering og mellomlagring av brukt strøsand, utsortert finstoff og avfall skal foregå, se tegning i vedlegg A, vil alle aktiviteter som kan føre til forurensning i grunnen kun foregå der det er tette dekker av asfalt og oppsamling av overvann.

Det er installert sluker/drenering på området slik at overflatevannet blir samlet opp og ledet via et sandfang/slamavskiller og deretter til en oljeutskiller før det slippes til kommunens

vannrenseanlegg. Påslipp til kommunalt avløpsnett vil kreve tillatelse fra kommunen.

3. Sortering/behandling av masser

Sorteringen/behandlingen av den brukte strøsanden vil bli utført når det er nok volum levert på området til å gjennomføre en effektiv sorteringsprosess, men vil hovedsakelig foregå i månedene mars‐juni. Levering av de utsorterte fraksjonene til godkjente mottak vil bli utført fortløpende etter hvert som containere/areal blir fylt opp. Strøsanden som skal gjenbrukes vil bli levert til

kommunens strøsandlager.

Avbøtende tiltak for støv er bruk av dyser til å sprøyte vann mot området der støvet blir generert.

Figur 2.2: Bildet er tatt mot nordøst og viser sorteringsanlegget som ble benyttet i august 2013.

Utsortert finstoff havner i haugen til høyre, avfall og kornstørrelser > 7 mm via det store beltet i midten, og strøsand til gjenbruk til havner i haugen til venstre.

(6)

I den midlertidige driften av anlegget ble det forsøkt å vaske den utsorterte strøsanden for å se om dette kunne ytterligere redusere finstoffandelen i strøsanden som skulle benyttes til gjenbruk.

Erfaringen etter hvert tilsa at tilførsel av en liten mengde vann slik at inngangsmassene var fuktige gav bedre sortering på disse fraksjonene enn å bruke mye vann. Tilførselen av vann førte imidlertid til økt vekt av finstoffet, som igjen førte til høyere transportkostnader og høyere kostnader knyttet til leveringsgebyrer ved godkjente mottak.

5. Opplasting og transport

Løvaas Maskin AS vil gjennomføre en løpende registrering av alle avfallsfraksjoner og

avfallsmengder som transporteres inn og ut fra sorteringsanlegget. Avfallet vil bli registrert med avfallskode, EAL‐kode og mengder (vekt) for de ulike kategoriene av avfall.

6. Kompostering av utsortert finstoff Se kapittel 4.4.

3 Forurensningstilstand i strøsand og utsorterte fraksjoner

I prøveperioden ble det utført prøvetaking i flere runder for å dokumentere forurensnings‐

situasjonen i brukt usortert strøsand, i utsortert finstoff, og i utsortert strøsand tenkt benyttet til gjenbruk. I alle prøvene ble det påvist konsentrasjoner av tyngre olje (C₁₂‐C₃₅) tilsvarende

tilstandsklasse 2 (god), mens det ikke ble påvist i konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier for de øvrige analyserte parameterne. Gjennomsnittskonsentrasjonen for utsortert finstoff var 187 mg/kg, mens gjennomsnittskonsentrasjonen for utsortert strøsand til gjenbruk (2‐7 mm) var 155 mg/kg. De kjemiske analysene blir utført på materiale mindre enn 2 mm, og analysen av utsortert strøsand til gjenbruk er derfor utført på gjenværende finstoff på de større sand‐

/gruskornene. Det er derfor ikke uventet at denne konsentrasjonen er ganske lik det som ble funnet i det utsorterte finstoffet.

Forurensning i brukt strøsand vil hovedsakelig finnes i finstoffet i massene. Undersøkelser av kornsammensetningen i massene i prøveperioden i 2013, viste at utsortert strøsand tenkt til gjenbruk inneholder lite finstoff (ca. 5 %). Med så lite innhold av finstoff (og dermed lite forurensning i massene) ble det vurdert at sanden kunne gjenbrukes som strøsand.

Påviste konsentrasjoner av olje i det utsorterte finstoffet er vurdert å være såpass lave at en ved bruk av kjente behandlingsmetoder (tilførsel av næringsstoffer, kompostering og lufting m.m.) kan forsøke å bryte ned oljen slik at finstoffet kan bli betraktet som «rene» masser og gjenbrukes. Det søkes derfor også om tillatelse til kompostering av det utsorterte finstoffet på eiendommen (kapittel 4.4).

4 Disponering av sorterte masser

Kjemiske analyser som ble gjennomført av to prøver av brukt strøsand i februar 2011, viser at begge prøvene inneholder konsentrasjoner av olje rundt 200 mg/kg, se vedlegg B. Omtrent samme

resultat ble påvist i undersøkelsen i 2013 da det ble drevet midlertidig sorteringsanlegg på eiendommen.

4.1 Utsortert finstoff, masser < 2 mm

Finstoffet (dvs. masser med kornstørrelse < 2 mm) mellomlagres i binger/containere eller på tett dekke med oppsamling av eventuelt sigevann.

(7)

På bakgrunn av at det er påvist konsentrasjoner av olje noe over normverdi i massene vil det bli forsøkt å redusere oljekonsentrasjonene til under normverdi ved å kompostere og behandle massene på eiendommen (se kapittel 4.4).

4.2 Utsortert masser > 7 mm og avfall

Utsorterte masser med kornstørrelse > 7 mm og avfall (jern, papir, plast, glass, organisk materiale osv.) er restavfall og leveres til godkjent deponi som kan ta i mot gateoppsop.

4.3 Strøsand til gjenbruk

Masser med størrelse mellom 2 og 7 mm som sorteres ut og mellomlagres på området. Dersom det er nødvendig så kan forurensningsgraden er avklares gjennom prøvetaking og kjemiske analyser.

4.4 Komposteringsløsninger

I driften av sorteringsanlegget i 2013 ble det behandlet totalt 1715 tonn med brukt strøsand på anlegget, av dette ble det utsortert ca. 800 tonn med finstoff. Finstoffet ble levert til et

komposteringsanlegg i Sløvågen (Miljøkompost AS). For å unngå transport av disse massene til dette anlegget, vil det bli forsøkt å redusere konsentrasjonene av olje slik at massene kan håndteres og disponeres som rene masser. Alternative komposteringsmetoder er:

1. Massene legges utover i et tynt lag for naturlig lufting og soltørking.

2. Massene legges i ranker for tørking både naturlig og kunstig.

3. Massene legges i ranker og tilføres næringsstoffer.

Metode 1: Metoden antas å ta lengst tid og avhenger av vær‐ og vindforhold.

Metode 2: Nedbrytingen av oljekomponentene kan økes ved å legge massene i ranker under tak, og periodevis grave i massene for å lufte ut oljen. Alternativt kan man legge et drensrør inne i rankene og tilføre eller suge ut luft i røret.

Metode 3: Tilføring av næringsstoffer for å stimulere allerede eksisterende bakterier i massene kan være en løsning.

For å få mest effektiv kompostering kan nevnte løsninger kombineres.

All avrenning fra komposteringsområdet vil bli ledet til sandfang og oljeutskiller før det vil slippes til kommunalt ledningsnett (jf. kapittel 5.2).

Det vil bli gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av det komposterte finstoffet for å verifisere at oljekonsentrasjonen er under normverdien og kan bli regnet som rene masser.

Verifiseringen av at massene er rene vil er avhengig av mengder som har blitt kompostert. Det skal gjennomføres prøvetaking og kjemisk analyse av 1 blandprøve for hver 100 m³ av det komposterte finstoffet.

Dersom forsøkte komposteringsløsninger viser seg å bli for kostnadskrevende eller at

oljekonsentrasjonen ikke kommer under normverdi, vil massene bli levert til godkjent mottak for aktuell forurensningsgrad.

(8)

5 Overvåkning av aktiviteter på sorteringsanlegget

5.1 Forurensning i strøsand til gjenbruk

Den utsorterte fraksjonen vil uunngåelig også inneholde noe finstoff (2 mm). Av dette finstoffet innhentes det 1 blandprøve for hver 500 m³av utsortert strøsand. Det analyseres for innhold av tungmetaller, olje, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB).

5.2 Forurensning i vann

Det er installert en overvåkningskum tilknyttet en oljeutskiller på anlegget, samt en overvannskum nedstrøms sorteringsområdet. Det vil under sorteringsarbeidet jevnlig bli foreta visuell kontroll av kummen tilknyttet oljeutskilleren.

For overvåkning av aktivitetene vil det iht. forurensningsforskriften kapittel 15 bli foretatt prøvetaking av vann i de to overvåkningskummene. Det vil bli analysert for innhold av XXX Tungmetaller, olje, PAH og suspendert stoff. Resultatene vil bli sammenlignet i forhold til Bergen kommune sine krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett. Overvåkning av oljeutskilleren vil også bli gjennomført iht. retningslinjer for Bergen kommune (forurensningsforskriftens kapittel 15).

Basert på eksisterende opplysninger og myndighetskrav foreslås følgende prøvetakingsprogram de to overvåkningskummene:

 Vannprøvetaking fire runder (ganger) per år, hvorav to av prøverundene tas når det foregår sorteringsarbeider

Prøverunden varer i ca. 2 timer og i løpet av tiden tas det minimum 5 like store stikkprøver.

Stikkprøvene blandes til én blandprøve for videre analyser.

Prøvetakingene utføres i en nedbørsperioder.

 Vannprøvene analyseres for innhold av:

o Tungmetaller o Olje

o PAH

o Suspendert stoff

6 Konklusjoner

Det søkes om en permanent tillatelse til å drive med de aktivitetene som er skissert i foreliggende notat.

For det permanente sorteringsanlegget søkes det om å kunne ta i mot og mellomlagre totalt opptil 10 000 tonn masser på anlegget.

For fraksjonene brukt strøsand, strøsand til gjenbruk og gateoppsop (dvs, > 7 mm) så søkes det om tillatelse til maksimal lagringstid for disse fraksjonene i opptil 12 måneder.

For finstoffet, som er planlagt kompostert, søkes det om maksimal lagringstid på 36 måneder.

(9)

V E D L E G G A

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand

Vedlegg A

Til notat

614372-RIM-NOT-003

(10)

(11)

V E D L E G G B

Løvaas Maskin AS Gjenbruk av strøsand

Vedlegg B

Til notat

614372-RIM-NOT-003

(12)

(13)

Gjenbruk av strøsand multiconsult.no Resultater og vurderinger knyttet til disponering og gjenbruk

614372‐RIGm‐NOT‐002‐REV01 6. februar 2014 / Revisjon 01 Side 2 av 12

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 3

2 Lokalitetsbeskrivelse ... 3

3 Behandling av brukt strøsand ... 4

4 Utførte undersøkelser ... 5

Feltarbeider ... 5

4.1 Laboratoriearbeider ... 6

4.2 5 Resultater ... 6

Kjemiske analyser ... 6

5.1 Korngraderingsanalyser ... 8

5.2 6 Vurdering av utført behandling og forurensningsgrad ... 9

Finstoff <2 mm ... 9

6.1 Avfall og løsmasser > 7 mm ... 9

6.2 Strøsand til gjenbruk (2‐7 mm) ... 9

6.3 7 Erfaringer fra utført behandling av brukt strøsand ... 10

8 Overvåkning ... 10

Utførte undersøkelser ... 10

8.1 Resultater kjemiske analyser ... 11

8.2 Vurderinger knyttet til overvåkningen ... 11

8.3 9 Konklusjoner og anbefalinger ... 12

10 Sluttmerknad ... 12

TEGNINGER

614372 ‐G60 Korngraderingskurve, P4, P8, P11 og P17

VEDLEGG

Vedlegg A Foto fra prøvetakingen og sorteringen Vedlegg B Analyserapporter fra Eurofins

Vedlegg C Oversikt over soner i Bergen

Vedlegg D Levering av kostesand til godkjent mottak

(14)

1 Innledning

Løvaas Maskin AS ønsker å vurdere muligheten for behandling (sortering) og gjenbruk av strøsand som blir samlet opp fra veier i Bergen kommune etter strøing. I denne forbindelse ble Multiconsult AS engasjert til å utarbeide en søknad til Fylkesmannen i Hordaland (FM) vedrørende etablering av midlertidig sorteringsanlegg i Espehaugen 54.

I mai 2013 utarbeidet Multiconsult en søknad i et notat (Multiconsult‐notat 614372‐RIGm‐NOT‐001, datert 14. mai 2013), som inneholder en kort beskrivelse av hvordan området der strøsanden skal håndteres er planlagt utformet, planlagte aktiviteter, samt anbefalinger knyttet til disponering av sorterte masser og til overvåkning av planlagte aktiviteter.

I juni 2013 ga FM tillatelse til etablering av midlertidig sorteringsanlegg slik at det ble mulig for Løvaas Maskin å gjennomføre de planlagte aktivitetene som et prøveprosjekt.

Multiconsult har bistått Løvaas Maskin ved å gjennomføre prøvetaking og analyser av brukt strøsand, finstoff og strøsand til gjenbruk fra sorteringen. Foreliggende notat inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser, presentasjon av analyseresultater og en vurdering knyttet til videre disponering og gjenbruk av de sorterte fraksjonene.

Revisjonen av dette notatet gjelder saker som ble kommentert og forespurt under presentasjonen av den foreløpige rapport hos FM 10. desember 2013, samt resultater fra vannprøvene.

2 Lokalitetsbeskrivelse

Espehaugen 54 (Gnr/Bnr 107/527) ligger på Espehaugen, ca 1 km sør for Bergen Lufthavn Flesland, i et område som er regulert til industri og næring. Det aktuelle området der det har foregått

sortering er ca. 2 daa stort, og arealet grenser mot asfalterte arealer i nord, samt mot skog i nordøst, øst og sørøst, se oversiktsbilde på figur 1. Det skal bygges et verksted/kontorbygg i det sørvestlige hjørnet av tomten.

Figur 1: Flyfoto som viser tomtens beliggenhet og nærområder, med plassering av prøvetakingspunktene for vannprøver med rød sirkel. (kilde: www.bergenskart.no).

Arealet som er brukt til sortering

N

Nytt verksted og kontorbygg/lager

(15)

3 Behandling av brukt strøsand

Forurensningen er knyttet til finstoffet i sanden. I tillegg inneholder brukt/usortert strøsand ofte en del løv/organisk materiale og avfall. Behandlingen av strøsanden har derfor bestått av mekanisk sortering, der formålet er at sanden skal kunne gjenbrukes og kun utsortert finstoff leveres som forurensede masser. Brukt strøsand ble levert på området fra kostesesongen begynte i mars/april, dvs. uke 18. Selve sorteringsprosessen/behandlingen foregikk fra slutten av juni (uke 31) og fram til ca. 10. oktober 2013 (uke 41).

I dette prøveprosjektet er finstoff definert som korn/partikler som er mindre enn 2 mm i diameter.

Strøsanden skal fortrinnsvis bestå av sand i fraksjon 2 til 6 mm, og sorteringen er derfor utført i følgende fraksjoner: finstoff (< 2 mm), avfall (> 7 mm) og strøsand planlagt til gjenbruk (2‐7 mm).

Behandlingen/sorteringen var i utgangspunktet planlagt uten vasking eller bruk av vann, men på slutten av prøveprosjektet ble det tilført litt vann for å se om dette kunne redusere finstoffandelen i strøsanden for gjenbruk.

Løvaas Maskin mottok totalt 2015 tonn med brukt strøsand til anlegget. 300 tonn med brukt strøsand fra sentrumområdene ble sendt direkte videre til Johny Birkeland Transport som driver komposteringsanlegget Miljøkompost AS i Sløvågen ettersom de var uegnet for sortering. Av totalt 2015 tonn ble det dermed sortert/behandlet 1715 tonn med brukt strøsand på anlegget i

Espehaugen 54.

Strøsanden som er undersøkt i dette prosjektet er samlet inn av Løvaas Maskin AS stort sett fra sone Sør og Vest, med noen masser fra sone Nord, se vedlegg C for oversikt av soner. Dette er områder som ikke blir saltet.

Sorteringsanlegget er vist i figur 2. Fraksjonene som er frasortert er vist i figur 3. Flere foto fra sorteringen er vist i vedlegg A.

Figur 2: Bildet er tatt mot nordøst og viser det innleide sorteringsanlegget i august 2013. Finstoff havner i

haugen til høyre, avfallet via det store beltet i midten og strøsand til gjenbruk til venstre.

Strøsand til gjenbruk (2‐7 mm)

Utsortert finstoff (< 2 mm)

Utsortert avfall (> 7 mm)

(16)

Figur 3: Bildet til venstre viser løsmasser i fraksjon >7 mm og avfall. Til høyre vises utsortert finstoff (< 2 mm).

Etter første gangs sortering viste det seg at den utsorterte strøsanden inneholdt mer finstoff enn ventet. Det ble derfor bestemt å gjennomføre sortering nr. 2 for å se om dette kunne redusere finstoffandelen i strøsanden ytterligere.

4 Utførte undersøkelser

Feltarbeider

4.1

Det er gjennomført tre runder med prøvetaking:

1. Den 7. mai 2013 ble det innhentet fire prøver av brukt strøsand (P1‐P4) før sorteringen startet. Lokalisering av prøvepunktene er vist i figur 4.

2. Den 2. juli 2013 ble det innhentet tre prøver av frasortert finstoff (P5‐P7) etter at strøsanden var sortert 1. gang og tre prøver (P8‐P10) av utsortert strøsand tenkt til gjenvinning (grovfraksjonen).

3. Den 19. september 2013 ble det innhentet tre prøver av frasortert finstoff (P14‐P16) etter at strøsanden var sortert 2. ganger og tre prøver (P11‐P13) av utsortert strøsand.

Prøvetakingen ble utført av miljøgeolog Joar Hovda, og det ble foretatt en fortløpende vurdering av massene med tanke på blant annet tekstur, farge og lukt.

Hver prøve ble tatt som en blandeprøve bestående av 8‐10 delprøver. Prøvene ble pakket i luft‐ og diffusjonstett spesialemballasje (rilsanposer).

Flere foto fra prøvetakingen og selve sorteringen er vist i vedlegg A.

(17)

Figur 4: Bildet er tatt mot nordøst og viser lokalisering av prøvepunktene P1, P2 og P3 av brukt strøsand før behandling/sortering.

Laboratoriearbeider 4.2

Det ble utført kjemisk analyse av brukt strøsand i tre punkt (P1‐P3), finstoff fra sortert strøsand etter første sortering (P5‐P7), finstoff fra sortert strøsand etter andre sortering (P14‐P16), og strøsand til gjenbruk (P9 og P12).

Prøvene ble analysert for de vanligste uorganiske miljøgiftene (arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn)) og de organiske miljøgiftene olje (THC) inkl. BTEX, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB).

Kjemiske analyser ble utført av Eurofins som er akkreditert for de aktuelle analysene.

Det er også gjennomført korngraderingsanalyser av prøver fra brukt strøsand (P4), sortert strøsand etter første sortering (P8), sortert strøsand etter andre sortering (P11) og ny strøsand (P17).

Korngraderingen ble utført i Multiconsult sitt geotekniske laboratorium på Nesttun.

5 Resultater

Resultater av utførte korngraderingsanalyser og kjemiske analyser av løsmasser er presentert i de etterfølgende kapitler. Praktiske erfaringer fra den gjennomførte behandlingen av strøsanden er kort summert i kap. 7.

Kjemiske analyser 5.1

Resultatene fra kjemiske analyser er oppsummert og presentert i tabell 1 under. Analyse‐

resultatene er sammenstilt med gjeldende normverdier i forurensningsforskriften (grenseverdi for

”rene” masser) og klassifisert etter tilstandsklasser i henhold til Klifs¹ veileder TA‐2553/2009

1 Klima‐ og forurensningsdirektoratet, nå Miljødirektoratet

P1

P3 P2

(18)

”Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn”. Tilstandsklasse 1 tilsvarer konsentrasjoner under gjeldende normverdier.

Analyserapport fra laboratoriet er vist i vedlegg B.

Tabell 1: Resultater fra kjemiske analyser. Konsentrasjoner over normverdien er markert med uthevet skrift.

Prøve punkt

Type strøsand

Tørr‐

stoff

As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn Sum THC

>(C5‐C35)

PAH PCB

% mg/kg Tørrstoff

P1 Bukt strø‐

sand

90 <1 2 <0,1 3 9 <0,1 7 37 140 0,05 <0,01

P2 94 3 3 <0,1 6 13 <0,1 16 40 240 0,2 <0,01

P3 92 <1 2 <0,1 4 12 <0,1 21 32 140 0,08 <0,01

Gjennomsnitt 92 1 2 <0,1 4 11 <0,1 15 36 173 0,1 <0,01

P5 Finstoff

etter 1.

sortering

88 <1 2 <0,1 4 8 <0,1 13 29 140 0,65 i.p.

P6 91 <1 2 <0,1 4 16 <0,1 9 32 170 0,25 <0,01

P7 92 <1 3 <0,1 5 11 <0,1 17 38 130 0,32 <0,01

P14 Finstoff

etter 2.

sortering

73 <1 5 <0,1 7 16 <0,1 13 59 320 0,47 <0,01

P15 73 <1 5 <0,1 7 15 <0,1 13 56 210 0,36 <0,01

P16 85 <1 2 <0,1 4 10 <0,1 8 90 150 0,26 <0,01

Gjennomsnitt 83 <1 3 <0,1 4 10 <0,1 12 51 187 0,4 <0,01

P9

Strøsand til gjenbruk

etter 1.

sortering

100 1 5 <0,1 9 20 <0,1 17 65 160 0,2 i.p.

P12

Strøsand til gjenbruk

etter 2.

sortering

95 <1 3 <0,1 8 19 <0,1 13 49 150 <0,1 i.p.

Norm ”rene masser” 8 60 1,5 50 100 1 60 200 100 2 0,01

Grense for inert avfall 500 20 1

i.p. = ikke påvist.

Det er ikke påvist benzen, toluen, etylbenzen eller xylener over normverdien i noen av prøvene.

Klassifikasjon etter Klifs veileder TA 2553:2009.

Tilstandsklasser: 1 = Meget god

2 = God

3 = Moderat

4 = Dårlig

5 = Svært dårlig

De utførte analysene har påvist konsentrasjon av tyngre olje (C12‐C35) tilsvarende tilstandsklasse 2 (god) i 10 av 11 prøver og i tilstandsklasse 3 (moderat) i 1 av 11 prøver. Gjennomsnittskonsentra‐

sjonen for ubehandlet, brukt strøsand er i dette tilfellet 173 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen for finstoffet er 187 mg/kg. Gjennomsnittskonsentrasjonen for strøsand til gjenbruk for de to prøvene P9 og P12 er 155 mg/kg.

Øvrige analyserte parametere er ikke påvist i konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier. Ut fra disse analysene må både brukt strøsand og utsortert finstoff regnes som lettere forurenset av olje.

(19)

(20)

6 Vurdering av utført behandling og forurensningsgrad

Den utførte behandlingen av brukt strøsand deler strøsanden i tre fraksjoner:

1. Finstoff (< 2 mm)

2. Strøsand til gjenbruk (2‐7 mm) 3. Avfall og løsmasser > 7 mm

I det etterfølgende er det gjort en vurdering av hver av disse fraksjonene.

Finstoff <2 mm 6.1

De utførte analysene viser at finstoffet fra brukt strøsand etter sorteringen er lettere forurenset av olje og kan leveres til godkjente mottak som har tillatelse til å ta imot masser med den aktuelle forurensningsgraden. Analyseresultatene viser at brukt strøsand ikke kategoriseres som farlig avfall.

Det kan være mulig å gjennomføre kompostering/behandling av finstoffet på stedet for å redusere konsentrasjonene av olje slik at den kommer under forurensningsforskriftens normverdi.

Ved å gjennomføre kompostering, slik at oljen blir nedbrutt, så kan finstoffet gjenbrukes og kostnader med transport og leveringsgebyr til godkjente mottak kan reduseres.

For å kunne vurdere kost/nytte må kostnader knyttet til aktiviteter for å gjennomføre selve komposteringen av finstoffet må ses opp mot kostnader ved transport og levering til godkjent mottak. Det er også nyttig å vurdere hvor lang tid kompostering kan ta, samt hva det ferdige produktet kan brukes til (veiskulder, anleggsjord osb.).

Det ble behandlet totalt 1715 tonn med brukt strøsand på anlegget, av dette ble det utsortert ca 800 tonn med finstoff. Dette finstoffet ble levert til Sløvågen Industriområde, se vedlegg D.

Finstoffet er registrert som varenr. 95 med EAL‐kode 20 03 03 Avfall fra gaterengjøring.

Avfall og løsmasser > 7 mm 6.2

Sammen med løsmassene i fraksjon > 7 mm så er det også en del organisk materiale som løv og trepinner, samt en del søppel. Etter vår vurderinger så er søppel som papir, plast, glass, organisk materiale osv. i de frasorterte massene, restavfall og kan leveres til forbrenning, eller som gateoppsop.

Det ble i alt sortert ut ca 175 tonn avfall/løsmasser, som er levert som gateoppsop. Dette avfallet ble levert sammen med finstoffet til Johny Birkeland Transport på Sløvågen industriområde.

Videre sortering av avfall og løsmasser for å for eksempel ta ut kornstørrelser over ca 25 mm (grus, stein etc. ) eller glass blir vurdert som lite aktuelt av praktiske og økonomiske hensyn.

Strøsand til gjenbruk (2‐7 mm) 6.3

Forurensning i brukt strøsand vil hovedsakelig finnes i finstoffet i massene. Ifølge korngraderings‐

analysen, så inneholder utsortert strøsand tenkt til gjenbruk lite finstoff (ca. 5 %). Det er

gjennomført kjemiske analyser av to prøver av brukt strøsand etter at hoveddelen av finstoffet er sortert bort. Finfraksjonen i disse prøvene ble analysert for de samme parameterene som i finstoffet < 2 mm.

Etter vår vurdering inneholder utsortert strøsand i fraksjon 2‐7 mm så lite finstoff og med så lav forurensningsgrad at sanden derfor kan gjenbrukes.

Av 715 tonn ble det i alt sortert ut ca 740 tonn strøsand til gjenbruk. Denne ble levert til kommunen (Trafikketaten) sitt mottak. Strøsand til gjenbruk ble blandet med 5 % salt og lagt klar til neste års strøsesong.

(21)

7 Erfaringer fra utført behandling av brukt strøsand

Erfaringene fra gjennomførte aktiviteter i prøveprosjektet er:

1. Ved å bygge opp midlertidige betongvegger og ha et dedikert område for oppsamlingen og mellomlagringen av brukt strøsand på området, samt tildekking med presenning, fungerte mellomlagringen tilfredsstillende mhp. å unngå avrenning av forurensede partikler/finstoff før sorteringen ble satt i gang.

2. Systemet med tette dekker for oppsamling av overvann og kummer for kontroll av overvann fra området fungerte bra, selv når det ble tilført vann til sorteringsanlegget for å effektivisere utsorteringen av finstoff.

3. Erfaringen fra prosjektet viser at det er liten effekt av å sortere strøsanden to ganger, og at finstoffinnholdet etter sortering ligger på ca. 5 %. Det er ikke nødvendig å utføre ytterligere behandling for å få redusert finstoffinnholdet.

4. I det midlertidige sorteringsanlegget var det i starten problemer med å oppnå god nok sortering av finstoff (< 2 mm) og strøsand for gjenbruk (2‐7 mm). Erfaringen etter hvert tilsa at tilførsel av en liten mengde vann slik at inngangsmassene var fuktige gav bedre sortering på disse fraksjonene. Tilførselen av vann førte imidlertidig til økt vekt av finstoffet, som igjen førte til høyere transportkostnader og høyere kostnader knyttet til leveringsgebyrer ved godkjente mottak.

5. Arealet som var tilrettelagt med tette dekker var stort nok for operasjonen og mellomlagring av utsorterte fraksjoner, blant annet fordi levering av finstoff til godkjent mottak ble

gjennomført jevnlig.

6. Brukt strøsand som inneholder mye avfall egner seg dårlig til sortering med tanke på gjenbruk. Dette er ofte tilfelle for strøsand fra bynære områder.

8 Overvåkning

I løyvet fra Fylkesmannen skal virksomheten overvåke avløpsvann/overflatevann i samsvar med forurensningsforskriftens kap 15 om krav av utslipp av oljeholdig avløpsvann.

Strøsanden er plassert på tett dekke i et område som drenerer til sluk som er koblet til sandfang og slam‐ og oljeutskiller. Det var ingen andre aktiviteter i området som kunne føre til forurenset vann i området som drenerer til den aktuelle sandfang og oljeutskilleren. Det ble ikke tilført avløpsvann til den aktuelle sluken fra andre områder.

Ifølge Løvaas Maskin ble sandfang (kum) og oljeutskiller jevnlig kontrollert visuelt under sorteringsperioden.

På grunn av misforståelser ble det ikke tatt vannprøver av avrenningsvannet under selve sorteringsperioden.

Utførte undersøkelser 8.1

Det ble tatt vannprøver fra to kummer (PR1 og PR2) på området 12. desember 2013 etter at kostemassene var behandlet og fjernet fra området. Vannprøvene ble tatt fra en kum (PR1), som ligger sør for arealet tilrettelagt for behandling/sortering, og fra overvåkningskummen tilknyttet oljeutskilleren (PR2).

Dagene før, og på prøvetakingsdagen, var det svært mye nedbør. Vannprøvene ble tatt som overflatevannprøver fra kummene.

(22)

Vannprøvene ble analysert for uorganiske miljøgifter (arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni) og sink (Zn)), olje, de monoaromatiske forbindelsene benzen, toluen, etylbenzen og xylener (BTEX) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Analysene ble utført av eksternt laboratorium, Eurofins, som er akkreditert for de aktuelle analysene.

Resultater kjemiske analyser 8.2

Vannprøver fra de to kummene er sammenlignet opp mot krav i henhold til Bergen kommune sine krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett. Konsentrasjonen av olje er sammenlignet med krav ihht forurensningsforskriftens kap 15. Resultatene av vannprøvene er presentert i tabell 2. Fullstendig analyserapport av vannprøvene er vist i vedlegg B.

Tabell 2: Vannprøver fra Espehaugen 54 – resultater for arsen (As) og metallene bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn, samt olje (sum THC) og PAH. Metallene er

sammenlignet med krav henhold til Bergen kommune sine krav ved påslipp til kommunalt avløpsnett.

Konsentrasjonen av olje er sammenlignet med krav ihht forurensningsforskriftens kap 15.

Dato As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn ΣPAH16 Sum THC

(>C5‐C35)

· μg/l · mg/l

PR1 12.12.13 2,7 18 0,1 22 530 0,033 23 170 1,9 0,72

PR2 12.12.13 3,2 24 0,12 25 150 0,029 24 170 2,6 0,63

Krav ved påslipp til kommunalt

avløpsnett

1 000 50 · 2 50 200 · 1 50 500 · ‐ · 50

Resultater fra kjemiske analyser viser en noe forhøyet konsentrasjon av kopper i prøven (PR1) tatt fra kummen rette nedenfor arealet tilrettelagt for sortering/behandling. Det er ikke påvist

forhøyede konsentrasjoner av kopper i massene som er analysert (tabell 1).

Det er ikke påvist konsentrasjoner over kravene som er satt av Bergen kommune for de andre tungmetallene, samt PAH og olje.

Vurderinger knyttet til overvåkningen 8.3

Arealet, som ble brukt til mellomlagring og sortering av brukt strøsand, var stort sett ryddet og alle masser fjernet i løpet av uke 41. Vannprøvene innhentet i uke 50 var derfor ikke representative for overflatevann (nedbør) som har blitt samlet opp i kummen nedenfor og ledet videre til

oljeutskilleren under sorteringsperioden. Verken sedimentasjonskummen eller oljeutskilleren er blitt tømt etter at sorteringsperioden var avsluttet.

Det er lite avrenning fra arealene rundt til det asfalterte området (ca 2 daa) der sorteringen foregikk.

I følge informasjon på www.yr.no var nedbør for månedene juli, august og september 2013 totalt på ca 600 mm, som er relativt normalt. Tildekkede masser, dvs. den brukte strøsanden ble ikke utsatt for nedbør og eventuell avrenning fra disse var dermed begrenset. For å effektivisere selve sorteringen ble massene tilsatt vann under sorteringsprosessen. Overskuddsvann herfra drenerte til sluk og via sedimentasjonskum og oljeutskiller videre til påslipp på kommunalt avløpsnett. Det er ikke tatt prøver av dette vannet.

Det er innhentet prøver av massene som ble lagt på det asfalterte arealet. Resultatene fra de kjemiske analysene av massene har påvist konsentrasjon av tyngre olje (C12‐C35) tilsvarende tilstandsklasse 2 (god) i 10 av 11 prøver og i tilstandsklasse 3 (moderat) i 1 av 11 prøver. Øvrige analyserte parametere er ikke påvist i konsentrasjoner over forurensningsforskriftens normverdier.

(23)

Erfaringsmessig så vil de påviste lave konsentrasjonene i denne type masser under tilsvarende forhold føre til tilsvarende lave konsentrasjoner i vannprøver. Overflatevannet/avrenningen har i tillegg til dette også blitt samlet opp og renset i sedimentasjonskum og oljeutskiller. I følge Løvaas Maskin er det ikke observert oljefilm på vannet. Med de påviste oljekonsentrasjonene i strøsanden er det ikke sannsynlig at vannet som har drenert massene har hatt et oljeinnhold over 50 mg/l.

9 Konklusjoner og anbefalinger

Basert på utførte undersøkelser og vurderinger, samt praktiske erfaringer fra gjennomføringen av prøveprosjektet, kan følgende konklusjoner og anbefalinger gis:

 Brukt strøsand som ikke behandles og utsortert finstoff etter behandling er lettere forurenset av olje og massene må leveres til mottak som har tillatelse til å ta imot masser med den aktuelle forurensningsgraden.

 Brukt strøsand som er behandlet som beskrevet i dette prøveprosjektet kan gjenbrukes.

 Brukt strøsand som inneholder mye avfall egner seg dårlig til sortering med tanke på gjenbruk.

 Det kan være mulig å gjennomføre kompostering/behandling av finstoffet for å redusere konsentrasjonene av olje slik at den kommer under forurensningsforskriftens normverdi.

 Kostnader knyttet til aktiviteter for å gjennomføre kompostering av finstoffet bør ses opp mot kostnader ved transport og levering til godkjent mottak.

10 Sluttmerknad

De økonomiske sidene ved gjenbruk av strøsand er ikke vurdert i dette notatet.

(24)

VÅT+ SIKT

HYDR. F.DROP

TØRR- SIKT X X X X

ANMERKNING Humusholdig. Brukt strøsand Sortert 1 gang Sortert 2 ganger Ikke brukt

OGL [%] 3,6

w [%]

JORDARTSBETEGNELSE Sandig, grus Fin grus Fin grus Fin grus

DYBDE m (KOTE)

PRØVE- SERIE NR.: P4 P8 P11 P 17

SYM- BOL

KORNGRADERING

0,0010,010,1110

010

20

30

40

50

60

70

80

90100 Korndiameter d [mm]

Masseprosent av korn mindre enn d

Boring nr. Tegningens filnavn

LØVÅS MASKIN AS

GJENBRUK AV STRØSAND

LeireSiltSandGrus Ste

KORNGRADERINGSKURVE

METODE

FinGrovMiddelsFinMiddelsGrovFinMiddelsGrov

MULTICONSULT AS

Nesttunbrekka 95 5221 BERGEN Tlf.: 55 62 37 00

Borplan nr.

Borbok/Lab.bok

Kontrollert Godkjent

Tegnet Dato

614372-G1

15.08.2013 HN

614372-G60.xls

(25)

V E D L E G G A

til notat 614372‐RIGm‐NOT‐002 Løvaas Maskin AS

Gjenbruk av strøsand

614372/JH 26. november 2013 MULTICONSULT AS

Vedlegg A

Til Multiconsult‐notat 614372‐RIGm‐NOT‐002

(26)

Foto:

Levering av brukt strøsand Mellomlagring av brukt strøsand

Sorteringsanlegget på plass sommer 2013 Sorteringsanlegget igang

Brukt strøsand fylles i trakt ved hjelp av

gravemaskin Avfallet og fraksjoner >7 mm leveres som restavfall

til forbrenning..

Mottak av brukt strøsand i

sorteringsanlegget

(27)

V E D L E G G A

til notat 614372‐RIGm‐NOT‐002 Løvaas Maskin AS

Gjenbruk av strøsand

614372/JH 26. november 2013 MULTICONSULT AS

Strøsand til gjenbruk. Se foto til høyre. Strøsand sortert 1 og 2 ganger til venstre for sorteringsanlegget.

Sortering i september 2013. Litt vann blir tilført for å bedre sorteringen og redusere finstoffandelen i strøsanden etter behandling.

Finstoffet er sortert ut etter 2 ganger gjennom sorteringsanlegget.

Strøsanden klar for levering til kommunen sitt mellomlager og tilsetning av veisalt.

Strøsand som er sortert 1. gang

Strøsand som sortert 2. ganger

(28)

Vedlegg B

Til notat 614372-RIGm-NOT-002

Analyserapport fra Eurofins

(29)

Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss)

F. reg. 965 141 618 MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Tlf: +47 69 00 52 00 Fax: +47 69 27 23 40 miljo@eurofins.no

Multiconsult AS Nesttunbrekka 95 5221 NESTTUN Attn: Joar Hovda

AR-13-MM-007630-01 EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ

Prøvemottak:

10.05.2013-21.05.2013 Analyseperiode:

10.05.2013

ANALYSERAPPORT

Temperatur:

Referanse: 614372 Løvaas maskin Gjenbruk av strøsand

< :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet.

Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 7 Tegnforklaring:

(Ikke omfattet av akkrediteringen

* )^:

(30)

EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ

Joar Hovda Prøvetaker:

Prøvetakingsdato:

Prøvetype: Jord

439-2013-05100178

Prøvenr.: 07.05.2013

Prøvemerking: P1 Brukt strøsand Analysestartdato: 10.05.2013

Resultat:

Analyse Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi

mg/kg TS 40% NS EN ISO 17294-2

0.58 0.5

Arsen (As)

1.8 0.5

Bly (Pb)

0.011 0.01

Kadmium (Cd)

9.0 0.8

Kobber (Cu)

3.0 0.3

Krom (Cr)

mg/kg TS 20% NS-EN ISO 12846

<0.001 0.001

Kvikksølv (Hg)

6.9 1

Nikkel (Ni)

37 10

Sink (Zn) BTEX

mg/kg TS ISO/DIS 16703-Mod

<0.01 0.01

Benzen

<0.01 0.01

Toluen

<0.01 0.01

Etylbenzen

<0.02 0.02

m,p-Xylen

<0.01 0.01

o-Xylen

Totale hydrokarboner (THC)

<5 5

THC >C5-C8

<5 5

THC >C8-C10

<5 5

THC >C10-C12

<5 5

THC >C12-C16

mg/kg TS 30% ISO/DIS 16703-Mod

140 20

THC >C16-C35

mg/kg TS ISO/DIS 16703-Mod 140

SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA

<0.01 0.01

Naftalen

<0.01 0.01

Acenaftylen

<0.01 0.01

Acenaften

<0.01 0.01

Fluoren

<0.01 0.01

Fenantren

<0.01 0.01

Antracen

<0.01 0.01

Fluoranten

0.011 0.01

Pyren

<0.01 0.01

Benzo[a]antracen

0.033 0.01

Krysen/Trifenylen

<0.01 0.01

Benzo[b]fluoranten

<0.01 0.01

Benzo[k]fluoranten

<0.01 0.01

Benzo[a]pyren

<0.01 0.01

Indeno[1,2,3-cd]pyren

<0.01 0.01

Dibenzo[a,h]antracen

<0.01 0.01

Benzo[ghi]perylen

mg/kg TS ISO/DIS 16703-Mod 0.045

Sum PAH(16) EPA PCB 7

<0.0005 0.0005

PCB 28

< :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Tegnforklaring:

* )^:

(31)

EUNOMO-00074412 Í%R5vÂÂ9v^qÎ

AR-13-MM-007630-01

0.00062 0.0005

PCB 52

<0.0005 0.0005

PCB 101

0.00066 0.0005

PCB 118

<0.0005 0.0005

PCB 138

0.0012 0.0005

PCB 153

<0.0005 0.0005

PCB 180

mg/kg TS ISO/DIS 16703-Mod 0.0025

Sum 7 PCB

% 12% NS 4764

90 0.02

Total tørrstoff

< :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet.

Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 7 Tegnforklaring:

* )^: