Morten Kjørstad, forskningssjef, NINA
Forskning på kongeørn som
predator på beitedyr
www.rovdata.no
Kongeørnovervåkingen er organisert i to hovedbolker:
Kartlegging av nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet - ekstensiv del
årlig hekkeovervåking av arten i tolv utvalgte områder - intensiv del
www.rovdata.no
Ekstensiv overvåking:
1260 territorier med ca 2900 ulike reirplasser kartlagt
www.rovdata.no
www.rovdata.no
Vellykka hekkinger
2014 53 stk 2013
24 stk
2015 66 stk
www.rovdata.no
Intensiv- område
2013 2014 2015
Antal
vellykka Antal
ungar Ungar per
terr Antal
vellykka Antal
ungar Ungar per
terr Antal
vellykka Antal
ungar Ungar per terr
Lund 6 6 0,40 8 10 0,67 6 6 0,40
Solhomfjell 2 2 0,13 4 4 0,27 5 5 0,33
Møsvatn 1 1 0,07 5 7 0,47 10 13 0,87
Voss 2 3 0,20 5 6 0,40 4 4 0,27
Gutulia 1 1 0,07 4 6 0,40 4 6 0,40
Åmotsdalen 1 1 0,07 3 3 0,20 3 3 0,20
Aure - - - - - - 3 3 0,20
Børgefjell 1 1 0,07 5 6 0,40 6 7 0,47
Fauske 3 3 0,20 7 8 0,53 9 9 0,60
Dividalen 3 4 0,27 3 4 0,27 7 11 0,73
Ringvassøy 0 0 0,00 3 4 0,27 4 6 0,40
Finnmarksv. 4 4 0,25 6 7 0,47 5 6 0,40
Sum 24 26 53 65 66 79
Gjennomsnitt 0,16 0,39 0,44
www.rovdata.no
www.nina.no
Innst. 335 S (2015-2016)
«Komiteen ber om at prosjektet på Fosen og i Troms videreføres. Dette for å sikre mer
kunnskap om kongeørn som skadevolder på beitedyr». Innst. 335 S (2015-2016)
www.nina.no
•
Kongeørn – Prosjekt Rissa
Audun Stien, Knut Langeland og Torkild Tveraa, NINA Inger Hansen, NIBIO
Midt-Norge prosjektet på kongeørn som
tapsårsak for sau og lam
www.nina.no
Bakgrunn
Erstattet tap til kongeørn
- Detaljstudier av lammetap til kongeørn viser generelt lave tap (0-3 %) - Økende trend i erstatningsutbetalingene for kongeørntap
- Grunn til å tro at kongeørnbestanden er relativt stabil på nasjonalt nivå
www.nina.no
Bakgrunn
- Næringa på Fosen rapporterte om store lammetap (20-30 %) - Kongeørn antatt å være den
viktigste skadevolderen - Få lammekadaver funnet
-> usikkerhet knyttet til tapsårsak - Behov for å avklare hva som
forårsaker de store tapene
Data fra Organisert beitebruk
www.nina.no
Metode
- Radiomerking av lam i 4 besetninger
- 3 typer radiosendere med mortalitetsvarsling: satellittbaserte, mobiltelefonbaserte og VHF-baserte
- Søk etter kadaver daglig gjennom beitesesongen, med fokus på radiomerka lam
- SNO ved rovviltkontaktene vurderte rovviltskade
- Obduksjon ved Veterinærinstituttet av kadaver som var i tilstrekkelig god stand, oftest kadaver uten tegn på rovvilt
www.nina.no
Studieområde og besetninger
1 5
4
3
2
Rødsjø beiteområde
www.nina.no
Tap totalt
Lam sluppet
2014
Lam Tapt 2014
Lam sluppet
2015
Lam Tapt 2015
% tap 2014
% tap 2015
Merket 345 61 447 107 18 24
Totalt 718 128 765 180 18 24
www.nina.no
Tapsårsaker blant radiomerkede lam
Dødsårsak 2014 2015
Kongeørn 25 % (15) 22 % (24) Fredet rovvilt 2 % (1) 1 % (1)
Hund 0 % (0) 1 % (1)
Ikke rovvilt 20 % (12) 32 % (34)
Ulykke 10 % (6) 9 % (10)
Ukjent 44 % (27) 35 % (37) Totalt 100 % (61) 100 % (107)
www.nina.no
Konklusjon
- Kongeørn klart viktigste rovvilt, høye tap
- Stor andel av tapte lam er ikke drept av rovvilt
- Det synes å være ett sykdomsproblem i beiteområdet
- Alveld, mage/tarmparasitter og lungebetennelse viktigste sykdommer
www.nina.no
Diskusjon, 3 mulige hypoteser:
Uavhengige effekter av sykdom/ulykker og predasjon
Kongeørn
- Bestand (unge vs territorielle)?
- Havørn
(kadaverkonkurranse, predasjon)?
www.nina.no
Mulige hypoteser:
Kongeørn predasjon påvirker tap til sykdom/ulykker
Kongeørn - ulykke - Skremmes utfor
skrenter og ut i vann - Avhengig av lokale
topografiske forhold Kongeørn - sykdom
- Forandret beiteadferd - Redusert
vekst/kondisjon – økt mottagelighet
- Tap av mor-lam kontakt
www.nina.no
Mulige hypoteser:
Sykdom påvirker tap til kongeørn (og ulykker)
Sykdom - ulykke - Svake dyr – økt
ulykkesfrekvens Sykdom - predasjon - Svake dyr – økt
predasjon - Havørn?
www.nina.no
Veien videre
For å skille mellom de forskjellige årsak-virkning hypotesene må man enten:
- Følge over tid; tapsnivå, sykdomssituasjon og kongeørnbestand + dødsårsaker i ett eller flere områder.
- Studiet må pågå over lang tid eller ha en romlig utstrekning som gir tilstrekkelig variasjon i sykdomssituasjon og kongeørnbestand til at effektene av den ene kan skilles fra effekten av den andre.
- Gjøre eksperimenter der man manipulerer sykdomssituasjon og/eller kongeørnpredasjon over en mer avgrenset tidsperiode
www.nina.no
Veien videre
- Radiomerke kongeørn i området
- Intensivere overvåkingen av kongeørn i området - Alle døde lam undersøkes av veterinær
- Langsiktighet – finnes ingen snarveier!
www.nina.no
Kongeørn og rein i Troms
• Må bygge på tidligere kunnskap
• Må ha solid forankring i næringen
www.nina.no
Kongeørn og rein i Troms
Tidligere resultater:
• Rovdyr viktigste tapsårsak
• Gaupe viktigste rovdyr
(Data fra Hjerttind reinbeitedistrikt, Landa m. fl. 2001)
www.nina.no
Kongeørn og rein i Troms
• Utfordringer
Endringer i tapsmønster over tid
Studiedesign må fange opp tap før «normal»
merking
(Kalving i gjerde, redusert tap til ørn?)
..Kalving .. . ….Merking……… .
April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars
Tap
………Slakting……… . . . . . . . . . .
www.nina.no
Kongeørn og rein i Troms
Videre prosess:
I samarbeid med næringen og i dialog med
rovviltnemnda og FM finne fram til best egnede studieområde
Utarbeidelse av prosjektplan
Langsiktighet – finnes ingen snarveier!
www.nina.no
Prop. 1 S (2016-2017)
«Samla sett er posten auka med 16 mill.
kroner. Det er lagt inn auka midlar til
forvaltning av nasjonalparkar, til oppfølging av naturmangfaldmeldinga
(Meld. St. 14 (2015–2016) og ulvemeldinga Meld. St. 21 (2015–2016)), samt oppfølging av Stortingts vedtak om kongeørn». Prop. 1 S (2016-2017)
www.nina.no
