ÅRSRAPPORT 2007

(1)

ÅRSRAPPORT 2007

1. INNLEDNING...1 2. FORSKNING ...1 3. UTDANNING... 4 6 6 7 9 11 13 15 24 26 28 30 32 34 36 39 4. RAMMEBETINGELSER OG RESSURSUTNYTTING ...

4.1 LEDELSE, ORGANISASJON OG ØKONOMI...

4.2 PERSONAL OG LIKESTILLING...

4.3 FYSISKE RAMMER...

VEDLEGG 1 – REGNSKAP 2007 ...

VEDLEGG 2 – NASJONAL OG INTERNASJONAL PUBLISERING ...

VEDLEGG 3 – ÅRSRAPPORTER FRA FORSKERGRUPPER ...

VEDLEGG 4 – DOKTORGRADER...

VEDLEGG 5 – INTERNASJONAL STUDENTUTVEKSLING ...

VEDLEGG 6 – PERSONALPOLITIKK OG STILLINGER...

VEDLEGG 7 – STILLINGER PÅ INSTITUTTENE ...

VEDLEGG 8 – SØKNADS- OG OPPTAKSTALL...

VEDLEGG 9 – REGISTRERTE STUDENTER...

VEDLEGG 10 – KANDIDAT- OG STUDIEPOENGSPRODUKSJON ...

VEDLEGG 11 – FAKULTETETS LEDELSE OG VALGTE ORGANER...

Årsrapporten ble vedtatt av styret ved Det juridiske fakultet 10. april 2008.

Årsrapporten ble trykket ved Det juridiske fakultets hustrykkeri i mai 2008.

(2)

ÅRSRAPPORT 2007 – DET JURIDISKE FAKULTET

1. INNLEDNING

Styret ved Det juridiske fakultet vedtok i mai 2005 Strategisk plan for perioden 2005-2009, http://www.jus.uio.no/fakultetet/strategi/. Strategiplanen er konkretisert i fakultetets driftsplan, som årlig har blitt oppdatert med status for inneværende år og tiltak for påfølgende år.

Strategisk plan danner utgangspunkt for Årsrapport 2007, hvor kapitlene innledes med hovedmål fra UiOs strategi for 2005-2009, http://www.uio.no/om_uio/strategiskplan/2005-2009/, og

fakultetets overordnede målsetting. Deretter følger fakultetets strategier under de enkelte hovedpunktene, status for arbeidet i 2007, hovedutfordringer og hovedprioriteringer for 2009.

Statusbeskrivelsen bygger primært på siste versjon av driftsplanen, men er ikke utfyllende. Kun tiltak som i 2007 ble oppfattet som spesielt viktige, vil bli synliggjort i årsrapporten. Mange av driftsplanens punkter er relativt detaljerte, og status på slike vil ikke framkomme i årsrapporten.

2. FORSKNING

UiOs overordnede målsetting: Fakultetets overordnede målsetting:

UiO skal styrke sin stilling som

forskningsuniversitet av høy internasjonal standard. Vi skal ha mer forskning av høy kvalitet. Vi skal være blant de ledende i Norden, holde høyt internasjonalt nivå på flere områder, og ha noen europeiske spissmiljøer. Vi skal disponere

ressursene bevisst ut fra hensynene til fagutvikling, forskningsbasert undervisning og samfunnets behov.

Som en presisering av den overordnede målsetting for perioden 2005-2009, satte fakultetet opp følgende seks strategier:

o Vi skal øke omfanget av og kvaliteten på forskningen

o Vi skal arbeide aktivt for å øke eksternfinansieringen og for å få opprettet et juridisk forskningsprogram i Forskningsrådet

o Vi skal stimulere samarbeid på tvers av fag- og landegrenser o Vi skal øke både nasjonal og internasjonal publisering

o Vi skal arbeide for en mer aktiv og systematisk forskningsledelse o Vi skal rette oppmerksomheten mot forskerutdanningen og inkludere

doktorgradskandidatene i den aktive og aktuelle forskningen ved fakultetet

Status 2007

Målsettinger for forskningen i 2007 ble fastsatt i fakultetets årsplan for 2007. Her angis det som mål å styrke forskningen gjennom flere tilsettinger i vitenskapelige stillinger, videreføring av Krafttak for juridisk forskning og stimuleringsmidlene, samt videreutvikling av forskergruppene, forskningsledelse og støttefunksjonene for forskning. Budsjettsituasjonen fra og med sommeren 2007 vanskeliggjorde imidlertid oppnåelsen av målsettingene.

(3)

Som følge av budsjettsituasjonen vedtok fakultetsstyret i møte 14.6.2007 at det for en periode ikke skulle lyses ut faste vitenskapelige stillinger. Tilsettinger som ble gjort før dette, eller som var kommet så langt i tilsettingsprosessen at det ikke var aktuelt å stoppe tilsettingsprosessen fremgår av vedlegg 6, Personalpolitikk og stillinger.

Koordineringsgruppen for Krafttak for juridisk forskning i regi av Justisdepartementet har holdt flere møter i 2007, men det er foreløpig ikke avklart hvordan gruppen vil videreføre initiativet.

Forskningsrådets program Institusjonsforankrete strategiske prosjekter i juridiske fag (JUSISP) har varighet 2006-2009. Ved fakultet ble to prosjekter med et totalt budsjett på 6,25 mill. etablert i september 2006 og videreført i 2007. Et treårig prosjekt med budsjett på 4,5 mil. ble etablert i januar 2007. Det ble holdt møte med Domstolsadministrasjonen i desember om muligheter til forskningsrelatert samarbeid.

Fakultetet lyste høsten 2007 ut stimuleringsmidler til forskningssamarbeid og nye prosjekter.

Både fag- og forskergrupper kunne søke stimuleringsmidler gjennom sine vertsinstitutter. Etter innstilling fra Forskningsutvalget (FU) vedtok dekanen å tildele kr 503500,- I FUs innstilling ble nettverksaktiviteter vektlagt, og det ble stilt krav om samarbeid.

Stimuleringsmidlene for 2007 på kroner 1 168 000 gikk i hovedsak til forskergruppene. En halv million ble brukt til administrativ støtte, tilsvarende sum til seminarer/konferanser/nettverk, og det resterende til frikjøp. Ved utlysningen for 2008 ble det lagt vekt på prosjektets relevans og verdi for realisering av fakultetets og instituttenes forskningsstrategier, gruppens planer om eksternfinansiering, samt gruppens/lederens dokumenterte forskningsresultater og evne til å lede og gjennomføre forskningsprosjekter.

Flere av instituttene har satset på internasjonal nettverksbygging. For eksempel arrangerer Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) årlig Nordisk forskerkurs. Forskergruppen Internasjonale relasjoner ved Institutt for offentlig rett (IOR) arrangerte 15-18. mars konferansen ”The New International Law” med 116 deltakere, hvorav 70 var fra utenlandske forskningsmiljøer. Institutt for privatrett (IfP) arrangerte 7-9. juni konferansen “CEFL (Commission on European Family Law), third Conference European challenges in Contemporary Family Law” med ca 100 deltakere fra hele Europa. Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) arrangerte 19-20. april

konferansen ”Technologies of (In)security” med 82 påmeldte. På nasjonalt plan arrangerte fakultetet Rettsvitenskapens dag 26. april med over 150 påmeldte.

I 2007 ble det opprettet én forskergruppe ved Det juridiske fakultet, Forskergruppe i rett,

samfunn og historisk endring, og det er i dag 8 forskergrupper ved fakultetet. Formålet med disse er å styrke kvaliteten og omfanget på forskningen gjennom samarbeid på tvers av fag- og

organisasjonsmessige grenser. Forskergruppene rapporterer årlig, via vertsinstituttene, til fakultetsadministrasjonen (se vedlegg 3). Aktiviteten innen gruppene er positiv, både faglig og finansielt, og flere av dem har lykkes godt i å skaffe ekstern forskningsfinansiering. Instituttene har også økt satsningen på eksternfinansiert forskning, og det er satt i gang flere prosjekter, for eksempel senest et stort og langsiktig forskningsprosjekt på arbeidsrettsområdet.

Fire av fakultetets ansatte har i 2007 deltatt i UiOs utviklingsprogram for forskningsledelse.

Støttefunksjonene for forskning har blitt styrket ved at IOR og IfP hver har ansatt én

avdelingsleder. I tillegg deler IOR og IKRS en forskningskonsulent. IfP melder også at de legger inn dekning til administrativ støtte i efp-søknader.

Fakultetet har gjennomført fase 1 i faglige prioriteringer, og fakultetsstyret har i flere møter diskutert eller blitt bedt om å fatte vedtak i prosessen. Som ledd i de faglige prioriteringene har

2

(4)

alle grunnenhetene lagd egne forskningsstrategier med prioriterte fagområdet. Fakultetets sluttrapport i fase 1 legger opp til å opprettholde en betydelig faglig bredde, men med tiltak for å stimulere særlig sterke forskningsmiljøer. I universitetsstyrets tilbakemelding etterlyses tydeligere og skarpere prioriteringer.

Fakultetet hadde som målsetning i 2007 å øke både nasjonal og internasjonal publisering.

Målsetningen har ikke blitt oppnådd ettersom fakultetet har opplevd en nedgang på 15,9 prosent i antall publikasjonspoeng, mens antall forfatterandeler ikke har forandret seg. Nedgangen kan forklares med en lavere andel poster på kvalitetsnivå 2 og lavere andel monografier som publikasjonsform. Totalt antall publikasjonspoeng for 2007 var 205,9 etter DBHs beregningsmodell.

Doktorgradsutdanningen er gitt økt oppmerksomhet, bl.a. ved opprettelse av et eget programråd for forskerutdanning. Opplæringsdelen av programmet er modulisert, og det er innført et

helhetlig kvalitetssikringssystem. De fleste doktorgradskandidatene er tilknyttet en forskergruppe eller et større forskningsprosjekt. NOKUT-evalueringen av doktorgradsutdanningen ga et positivt resultat og viser til gode gjennomstrømningstall. Det pekes på noen punkter for forbedringer, som tettere inkludering av eksterne kandidater i fakultetets forskningsmiljø og innføring av midtveisevaluering. Programrådet har vedtatt de nødvendige endringer som vil bli implementert i 2008.

I 2007 ble det innlevert 23 doktoravhandlinger ved fakultetet – fordelt på dr.juris (15), dr.polit (3) og phd (5) – noe som er 9 flere enn forventet. Det høye antallet innleverte avhandlinger henger sammen med at 1. november 2007 var siste mulighet for å levere avhandlinger under dr.juris- ordningen. I den sammen perioden har fakultetet arrangert 15 doktorgradsdisputaser – fordelt på dr.juris (10), dr.polit (2) og phd (3).

Hovedutfordringer

Fakultetet har opplevd disse utfordringene i 2007:

o Rekruttering til vitenskapelige stillinger – Siden vi nå får et høyt antall avlagte doktorgrader er utfordring først og fremst å skaffe finansiering, jf. omtalen av vår økonomiske situasjon.

o Rapporteringen i Frida er fremdeles ikke fullstendig.

Instituttene har dessuten meldt inn følgende utfordringer i 2007:

o Systemfeil og vanskelige rutiner i forbindelse med publiseringsrapportering for 2006.

o Vanskelig å orientere seg om rutiner innenfor forskerutdanningen, herunder å finne informasjon om for eksempel hva doktorgradskandidatene må delta på.

o Strenge rutiner for opptak av doktorgradskandidater på phd-programmet, herunder uheldig med fravær av individuelle stipend og vanskelig med tilsetting på efp-prosjekter.

Hovedprioriteringer 2009

o Finne midler til tilsettinger i faste vitenskapelige stillinger.

o Implementering av kvalitetssikringssystemet for PhD, herunder veilederopplæring.

o Videre standardisering og utvikling av programmet og forbedret informasjon til doktorgradskandidatene.

(5)

3. UTDANNING

UiOs overordnede målsetting Fakultetets overordnede målsetting UiO skal utdanne kandidater med fagkompetanse

på høyt europeisk nivå og gi studentene et godt grunnlag for videre utvikling – både som fagpersoner og samfunnsborgere.

Våre kandidater skal ha fagkompetanse på et høyt nivå og evne til kritisk og selvstendig tenkning. Vi skal gi dem et godt grunnlag for videre utvikling som fagpersoner og samfunnsborgere.

Den overordnede målsettingen er blitt konkretisert gjennom følgende fire strategier:

o Vi skal følge opp intensjonene med kvalitetsreformen og fremme pedagogisk kvalitet i undervisningen på alle studier ved fakultetet

o Vi skal sørge for at våre studenter får en utdanning som gjør dem i stand til å håndtere kjente og nye faglige problemstillinger, og derigjennom bidra til å videreutvikle

rettssamfunnet

o Vi skal gi alle studenter ved fakultetet et bedre læringsmiljø o Vi vil vurdere økt satsing på etter- og videreutdanning

Status 2007

I henhold til årsplanen for 2007 hadde fakultetet følgende målsettinger for utdanningen:

Oppfølging av NOKUTs evaluering, videreutvikling av studiekvalitetssystemet, øke rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn og vurdere økt satsning på etter- og videreutdanning.

Fakultet mottok rapport fra NOKUTs sakkyndige komité for evaluering av Masterstudiet i rettsvitenskap 17. september. Denne kommer med en rekke anbefalinger for videreutvikling av masterstudiet. Fakultetet nedsatte en tenkegruppe bestående av studenter, faste vitenskaplig tilsatte og stipendiater for å drøfte anbefalingene og mulige tiltak. Resultatet fra tenkegruppens arbeid er brukt som utgangspunkt i fakultetets plan for oppfølging av anbefalingene. Fakultetet er i dialog med UiO om finansiering av tiltakene i planen. Dette vil bli videreført i 2008 etter at NOKUT har fattet sitt endelige vedtak.

Kartleggingen av ressursbruk til undervisning ved fakultetet ble fullført i mai og er publisert på http://www.jus.uio.no/fakultetet/Studier/ressurskartlegging_rapport_060607_endelig_versjon.pdf. . Rapporten gir et godt grunnlag for å vurdere om vi har en hensiktsmessig ressursfordeling mellom de ulike deler av studietilbudet, og mellom de ulike typer ”tilbud” til studentene

(forelesning/kurs/veiledning/sensur). Rapporten har i 2007 først og fremt vært et grunnlag for å vurdere innsparingsmulighetene på studiesiden.

Fakultetet jobber kontinuerlig for å forbedre kvaliteten på utdanningen. Informasjon om kvalitetssikringsarbeidet finnes på nettsiden: http://www.jus.uio.no/studier/kvalitetssikring/

Undervisningen og studiets innhold blir vurdert gjennom underveisevalueringer og periodiske emneevalueringer. I perioden 2005-2007 medførte evalueringene bl.a. tiltak som 2. gangs retting av fakultetsoppgaver, standardiserte kursundervisningsopplegg og flere PBL-kurs. Som følge av budsjettsituasjonen ble imidlertid 2. gang retting av fakultetsoppgaver avviklet igjen i 2007.

Fakultetet har i 2007 bedret oppfølgingen av kravet om at alle lærere skal ha pedagogisk basiskompetanse med det resultat at de fleste av fakultetets lærere nå oppfyller kravet eller er i ferd med å ta de nødvendige kursene. I 2007 ble dessuten ordningen med tilsynssensor innført.

4

(6)

Som følge av budsjettsituasjonen har fakultetet også blitt tvunget til å vedta flere uheldige kutt i studie- og eksamenstilbudet. Styret ved Det juridiske fakultet har i møtene 13.9.2007 og

25.10.2007 bl.a. vedtatt å gjennomføre følgende tiltak for å redusere kostnadene:

o Samordne fag-/kurstilbud i på 1.-4. avdeling, øke gruppestørrelsene til opp til 35 deltakere, samt redusere timeramme for utvalgte kurs

o Tilby valgemner bare én gang per år

o Øke kravet til antall deltakere/antall avlagte eksamener innen ett valgemne, for at det skal tilbys

o Redusere varighet av skoleeksamen fra 8 til 6 t på 1.-4. avd. og fra 6 til 4 timer på valgemnene

o Erstatte hjemmeeksamen og muntlig på 3. avdeling med en dags skoleeksamen o Slutte å tilby utsatt prøve

o Innføre en kvote på 2 gjentak for eksamen i løpet av masterstudiet

I den grad det har vært mulig, har disse tiltak blitt iverksatt høsten 2007. Øvrige tiltak iverksettes i 2008.

Fakultetet har imidlertid som mål å reversere uheldig innsparingstiltak så snart økonomien bedrer seg. I henhold til protokolltilførsel fra studentene i styremøtet 13.9.2007, bør gjeninnføring av utsatt prøve da ha førsteprioritet. Fakultetsstyret vedtok i møtet 25.10.2007 at ytterligere kutt ikke kunne forsvares. I uttalelsen fra styret heter det bl.a. at også ”de allerede vedtatte kuttene har klare skadevirkninger. Studietilbudet blir svekket ved at antallet valgemner i praksis blir halvvert, og at de bare tilbys en gang i året. Å slutte å tilby utsatt prøve til alle avdelinger vil ramme studenter som blir utsatt for sykdom.”

Nordisk institutt for sjørett (NIFS) startet i 2007 et nytt engelskspråklig masterprogram, Marine Insurance and Risk Management, http://www.uio.no/studier/program/mirm-master/. Studiet er erfaringsbasert og går over tre år på deltid. NIFS tilbyr også andre kurs og seminarer for etter- og videreutdanning, http://www.jus.uio.no/nifs/nifs/seminar/index.html. I tillegg tilbyr også SMR, http://www.humanrights.uio.no/studier/etterutd/, og Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), http://www.afin.uio.no/studier/vett/index.html, etter- og videreutdanningskurs. Det er foreløpig ikke noe etter- og videreutdanningstilbud på fakultetsnivå, men Studieseksjonen utreder om dette er ønskelig og hvordan et slikt tilbud eventuelt burde utformes.

Våren 2007 ble eksamen i profesjonsstudiets fellesdel avholdt siste gang. Dette var siste

gjenstående eksamen i studieordning av 1996. Våren 2007 var også siste gang fakultetet utstedet cand.jur.graden. Antall ferdige kandidater var vel 550, noe som er ekstraordinært høyt.

Utvalget for et etnisk mer mangfoldig fakultet leverte i januar 2007 rapporten Minoritetsstudenter og masterstudiet i rettsvitenskap, http://www.jus.uio.no/fakultetet/minoritetsutvalget/innstilling.html, som inneholder en rekke forslag til tiltak. Likestillingsutvalget (LSU) vil framover ha et ansvar for å koordinere oppfølgingen av tiltakene, og LSUs mandat ble utvidet med virkning fra 1.1.2008.

o Vurdering og oppfølging av anbefalingene fra NOKUT, herunder finansiering av tiltak for å utbedre mangler som NOKUT påpeker.

o Opprettholde et forsvarlig studie- og eksamenstilbud til tross for budsjettkutt.

o Dårlig samsvar mellom vår studieordning og de standarder som ligger til grunn for UiO studieadministrative datasystemer skaper problemer for studenter og tilsatte

o Undervisning er ikke en integrert del av instituttenes virksomhet.

(7)

o Lav svarprosent på evalueringene, samt savner klare rutiner for oppfølging av evalueringene og konkrete tiltak.

o Vurdering og oppfølging av anbefalingene fra NOKUT.

o Arbeide for tilpasninger i studieordningen og i datasystemene som gjør at hverdagen blir enklere for studenter og tilsatte

o Forankre undervisningen bedre hos instituttlederne og skape tettere bånd mellom

instituttleder og fagansvarlig lærere, herunder også bedre oppfølgingen av evalueringer av undervisningen.

4. RAMMEBETINGELSER OG RESSURSUTNYTTING

4.1 LEDELSE, ORGANISASJON OG ØKONOMI

UiOs overordnede mål Fakultetets overordnede mål Organisasjonen: UiO skal være en utviklings- og

handlingsdyktig organisasjon, som aktivt søker impulser fra samfunnet, nyttiggjør seg ideer og innspill fra medarbeidere og studenter, og evner å prioritere for å innfri faglige ambisjoner.

Økonomien: UiO skal ha et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å realisere egne faglige ambisjoner, og bruke de midler universitetet selv disponerer målrettet og effektivt.

Vi skal være en organisasjon som er rustet til å håndtere morgendagens utfordringer. Dette innebærer evne og vilje til å gjøre faglige

prioriteringer og foreta endringer i virksomheten.

Den overordnede målsettingen er blitt konkretisert gjennom følgende fire strategier:

o Vi skal utvike lederskapet på alle nivåer og styrke de faglige ledernes rolle på fakultetet o Vi skal arbeide for en bedre organisering av fakultetet

o Vi skal utvikle og effektivisere administrasjonens tjenestetilbud til ansatte, studenter og publikum for øvrig

o Vi skal arbeide for at de økonomiske rammene gir rom for virkeliggjøring av fakultetets mål

Status 2007

I årsplanen for 2007 ble følgende målsettinger angitt: Utvikling av lederskapet, organisering av virksomheten, styrking av økonomifunksjonen og utvikling av et system for planlegging og regnskap for eksamen og undervisning.

Fakultetet videreførte i 2007 satsningen på opplæring av ledere. De fleste instituttlederne deltok i et ”coaching-program”, og i fakultetsledelsens faste møter med instituttlederne var diskusjon og erfaringsutveksling om ledelsesoppgaver blant temaene. Fakultetet arrangerte også to

instituttledersamlinger med bl.a. ledelses- og organisasjonsspørsmål som tema. I mai 2007 valgte fakultetet nytt dekanat og nye instituttledere til tre av fem institutter. Tiden mellom valget og

6

(8)

1.1.2008 var en opplæringsperiode slik at de nyvalgte kunne få innblikk og opplæring i lederes oppgaver. Administrasjonen begynte i 2007 å lage en ”verktøykasse” for nye ledere, bestående av rutiner, retningslinjer, aktuelt lovverk etc.

Ny bemanningsplan for sekretariatet ble vedtatt i mars 2007, og Økonomiseksjonen ble da skilt ut fra Administrasjonsseksjonen som egen enhet. På samme tid ble utvalgstrukturen ved fakultetet gjennomgått, noe som førte til styrevedtak 25.4.2007 om at Forskningsutvalget skulle deles i et nytt forskningsutvalg og det nye Programrådet for forskerutdanningen.

Fakultetet har i 2007 jobbet mye med videreutvikling og kvalitetssikring av rutiner for håndtering av eksternfinansierte prosjekter. Flere av enhetene har som nevnt under kapittel 2 styrket sin forskningsadministrative bemanning.

Fakultetet har fått utviklet og tatt i bruk et system for undervisningsplanlegging og -regnskap (SUPR) . I løpet av 2008 videreutvikles SUPR for å brukes til eksamensregnskap og

eksamensplanlegging.

Fakultetet arrangerte 28. mars en konferanse for alle ansatte med ca 100 påmeldte. Konferansen dreide seg hovedsakelig om hvordan fakultetet kunne møte framtidige utfordringer, særlig i forbindelse med undervisningskapasitet, NOKUT-evalueringen, studieordningen og prioriteringer i forskningen.

o Skaffe fakultetet en bedre økonomi.

o Arbeide for økt basisfinansiering, blant annet gjennom UiOs arbeid med ny finansieringsmodell

o Følge opp planen for finansiering av tiltak for oppfølging av NOKUTs anbefalinger i samarbeid med UiO

o Videreføre satsningen på å øke omfanget av eksternfinansiert forskning, og å bedre finansieringen av de enkelte prosjekter med tanke på å få full kostnadsdekning.

4.2 PERSONAL OG LIKESTILLING

UiOs overordnede mål Fakultetets overordnede mål UiO skal søke, og selv bidra til å utvikle,

medarbeidere som kombinerer kompetanse, engasjement, selvstendighet og ansvarsbevissthet.

Som arbeidsplass skal UiO preges av likeverd, respekt, deltakelse og medbestemmelse.

Fakultetets overordnede målsetting:

Vi skal utvikle medarbeidere som kombinerer kompetanse og engasjement med selvstendighet og ansvarsbevissthet. Som arbeidsplass skal Det juridiske fakultet preges av likeverd, respekt og medbestemmelse.

Den overordnede målsettingen er blitt konkretisert gjennom følgende tre strategier:

o Vi skal utvikle personalpolitikken for samtlige ansatte o Vi skal øke innsatsen for likestilling

(9)

o Vi skal øke innsatsen for rekruttering til forskning

Status 2007

Følgende målsettinger for personal og likestilling angis i årsplanen for 2007: Opplæring, rekruttering, lønnspolitikk for administrativt tilsatte og oppfølging av handlingsplanen for likestilling.

Ledelsen ved grunnenhetene har fått kurs for bedre å kunne ivareta personallederrollen.

Fakultetets saksbehandlere fikk i 2007 tilbud om internt kurs i Personopplysningsloven og forvaltningsrett, i tillegg til mulighet til å delta på eksterne kurs. I forhold til stipendiatene har fakultetet jobbet med å bevisstgjøre veilederne deres ansvar ved bl.a. å tilby veilederseminarer.

Fakultetet vil i løpet av 10 år ha behov for å rekruttere ca 20 nye tilsatte i vitenskapelige stillinger som følge av avgang. På grunn av budsjettsituasjonen kunne imidlertid ikke fakultetet lyse ut noen faste stillinger i 2007. Mangelen på utlysninger er uheldig, særlig tatt i betraktning av at vi har hatt en betydelig satsning på doktorgradsprogrammet og at fakultetet derfor i tiden 2006- 2008 vil ha til sammen ca 40 doktorgradskandidater.

Undersøkelser i 2006 viste at administrativt tilsatte i enkelte stillingskategorier ved Det juridiske fakultet hadde lavere lønn enn gjennomsnittet i disse stillingene ved UiO. Fakultetet har som målsetning å heve lønnen innen disse stillingskategoriene til gjennomsnittslønnen ved UiO gjennom lønnsforhandlingene og ved lønnsfastsettelse ved nytilsettinger.

For 2007 fikk fakultetet kr 150000,- av de sentrale likestillingsmidlene under forutsetning av at fakultetet selv bidro med tilsvarende sum. Likestillingsutvalget har brukt midlene til frikjøp av én kvinnelig førsteamanuensis for forberedelse av søknad om opprykk til professor, finansiering av forskningsassistenter, utvidelse av mentorordningen og kurs i mediehåndtering. SMR fikk også tildelt midler, overført fra 2006, og har lyst ut to kvalifiseringsstipend til kvinner som vil søke phd-stipend. I 2007 har dessuten NIFS ansatt tre kvinnelige postdoktorer, og IKRS har ansatt én kvinnelig førsteamanuensis.

I samarbeid med UiO og Arbeidsforskningsinstituttet har det siden våren 2006 blitt foretatt en undersøkelse av arbeidsmiljøet i sekretariatet. I 2007 ble alle teknisk-administrativt tilsatte invitert til intervju, og det har blitt gjennomført verksteder for både seksjonene og ledergruppen. En lignende undersøkelse for grunnenhetene påbegynnes høsten 2007. Fakultetet arrangerte 30.

oktober seminar for professorer med diskusjon om holdninger til sentrale sider ved det å være professor ved Det juridiske fakultet.

o Stillingsstopp fører til at fakultetet kan miste gode kandidater.

o Videre oppfølging av arbeidsmiljø ved fakultetet.

o Opplæring av ny faglig ledelse

o Rekruttering av kvinner til faste vitenskapelige stillinger o Oppfølging av minoritetsstudenter (likestillingstiltak) o Kompetanseutvikling og rekruttering av medarbeidere.

8

(10)

4.3 FYSISKE RAMMER

UiOs overordnede mål Fakultetets overordnede mål UiOs infrastruktur skal holde en standard som

bygger opp under det faglige ambisjonsnivået for forskning, utdanning og formidling og sikre ansatte og studenter et godt og funksjonelt arbeidsmiljø der trivsel, estetisk kvalitet og moderne HMS-krav er ivaretatt.

Vi skal arbeide for at våre fysiske omgivelser i størst mulig grad er tilpasset de krav som stilles av virksomheten

Den overordnede målsettingen er blitt konkretisert gjennom følgende tre strategier:

o Vi skal arbeide for at lokalene som disponeres av de vitenskapelige ansatte er tilpasset forskningsorganiseringen.

o Vi skal styrke bruk og drift av informasjonsteknologien ytterligere

o Fakultetet skal bidra til å styrke fakultetsbibliotekets rolle som en ressurs for forskning og studier

Status 2007

For 2007 hadde fakultetet følgende målsettinger: Aktivt delta i planleggingen av rehabiliteringen av Domus Medias vestfløy, opprettholde standarden på AV- og datautstyr og videreføre

samarbeidet med fakultetsbiblioteket.

Det er nedsatt et brukerutvalg for oppussingen av vestfløyen i Domus Media, og det er her planlagt cellekontorer. Fakultetet har fått erstatningslokaler i St. Olavsgate 23 for alle som må flytte ut under oppussingen. Videre har det vært arbeidet for å finne nye lokaler til SMR, som må flytte ut av Universitetsgaten 22-24 sommeren/høsten 2008.

Fakultetet har i 2007 innført nye rutiner for elektronisk fakturabehandling, og sekretariatet har blitt utpekt som pilotprosjekt ved forberedelse til nytt innkjøpssystem. På studiesiden kan det nevnes at innlevering av oppgaver nå gjøres via Fronter og at Informasjonssenteret har tatt i bruk saksoppfølgingssystemet Request Tracker. I 2007 fikk alle teknisk-administrativt tilsatte tilbud om opplæring i NOTES.

Fakultetsbiblioteket har fremmet forslag om at DUO bør utvides til også å inneholde publikasjoner fra forskerne og at det gis mulighet til søking i dette materialet. Biblioteket har holdt kurs for ansatte ved fakultetet i bl.a. EndNote og utvalgte databaser, som Westlaw, og planlegger å utvide dagens kurstilbud. Biblioteket har kommet med ønske om sentralisering av samlinger og visse funksjoner for å frigjøre resurser til for eksempel undervisning. Videre har biblioteket deltatt i romkomiteen for Domus Medias vestfløy, og det er vedtatt at bibliotekene ved IfP og NIFS skal samles. Undervisningsgruppa ved biblioteket har foreslått å oppnevne en kontaktperson til Programrådet for forskerutdanning og Forskningsutvalget for å styrke samarbeidet om forskerutdanning, og også for å dekke innkjøp av litteratur/databaser.

o Legge til rette for at fakultetet kan dra full nytte av de felles datasystemene som er tilgjengelig – herunder StudentWeb, Fronter og FS.

o Legge til rette for gode permanente lokaler for studenter og tilsatte, og legge til rette for gode midlertidige løsninger for studenter og tilsatte under rehabilitering av DM/V.

(11)

o HMS-spørsmål i tilknytning til fysisk arbeidsmiljø, herunder eksempelvis inneklima i gamle bygninger.

o Videreføre innsatsen for å følge opp HMS-området

o Fakultetet vil videreføre tilretteleggingen av lokaler for studenter og ansatte, herunder medvirke i arbeidet med lokalisering av fakultetsbiblioteket.

o Videreføre satsningen på full utnyttelse av felles datasystemer, og følge opp ”ny UiO- web” i prosjektfasen og med implementering lokalt.

10

(12)

VEDLEGG 1 – REGNSKAP 2007

REGNSKAP FOR BASISMIDLER ETTER ARTSKODER

Regnskap 2004 Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 Inntekter fra KD -158 566 149 -165 255 191 -177 543 368 -184 286 667 Andre inntekter -13 890 870 -11 015 597 -16 234 529 -19 816 219 Sum inntekter -172 457 019 -176 270 787 -193 777 896 -204 102 886

Sum investeringer 3 564 557 4 216 042 5 076 026 1 414 608

Fast lønn 67 953 854 74 787 280 81 101 494 87 226 872

Variabel lønn 17 887 712 19 541 130 21 930 697 25 372 982

Ferielønn 10 600 054 11 898 538 12 989 459 13 795 584

Sosiale kostnader 23 353 557 25 884 888 28 029 653 27 198 343 Offentlige refusjoner -1 620 533 -3 805 596 -4 581 294 -5 947 360

Andre lønnskostnader -312 580 833 628 138 337 64 868

Sum lønn 117 862 064 129 139 868 139 608 345 147 711 290

Andre driftskostnader 48 520 939 47 764 089 53 762 475 54 610 942 Sum kostnader (Inkl.

investeringer) 169 947 560 181 120 000 198 446 846 203 736 839

Driftsresultat -2 509 459 4 849 213 4 668 949 -366 047

Netto finanskostnad 35 717 8 262 9 160 9 886

Avsluttede prosjekter

EFV-b 730 243 -1 748 633 705 583 162 141

Total for året -1 743 499 3 108 841 5 383 692 -194 021

REGNSKAP FOR BASISMIDLER ETTER TILTAK/FORMÅL

Tiltak navn Regnskap 2004 Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap 2007 01 Dekningsbidrag,

tildeling, uspes innt -166 178 518 -166 185 054 -181 859 476 -196 422 956 03 Forskerutdanning 14 863 213 16 992 683 18 076 945 21 957 033 05-09 Undervisning 11 174 257 12 410 437 12 015 302 10 957 210

10 Eksamen 11 856 012 13 906 257 13 050 706 15 311 303

13 Annen faglig

aktivitet / lønn vit 52 124 084 52 439 057 61 000 598 65 532 890

Internhusleie 28 838 094 29 379 807 32 948 843 34 490 000

Off refusjoner / avsatt

lønnsoppgjør

Sum generell drift 21 358 138 21 294 642 24 405 556 19 225 301 15 Administrasjon 24 221 221 22 871 091 25 745 218 28 755 198 Årets driftsresultat -1 743 499 3 108 921 5 383 692 -194 021

BALANSE:

INNGÅENDE

BALANSE -4 561 107 -6 304 606 -3 195 764 1 687 928

Årets driftsresultat -1 743 499 3 108 841 5 383 692 -194 021 UB sentralt regnskap -6 304 606 -3 195 764 2 187 928 1 493 907

Interne avsetninger -500 000 1 700 000

UB - justert interne

avsetninger -6 304 606 -3 195 764 1 687 928 3 193 907

(13)

REGNSKAP FOR PROSJEKTER I 2007:

BFV-

prosjekter EFV-

prosjekter

Budsjett Regnskap avvik Budsjett Regnskap avvik Overført fra 2006 -14 559 094 -14 559 094 -3 674 457 -3 674 457

Inntekter 2007 -69 026 156 -74 148 865 5 122 709 -14 172 868 -19 089 333 4 916 465

Investeringer

Personalkostnader 31 267 709 33 356 255 -2 088 547 10 729 109 12 058 690 -1 329 581 Andre

driftskostnader 42 395 749 38 832 959 3 562 791 4 638 283 4 602 348 35 936 Sum kostnader 73 663 458 72 189 214 1 474 244 15 367 392 16 661 037 -1 293 645 Driftsresultat 4 637 302 -1 959 651 6 596 953 1 194 524 -2 428 296 3 622 820 Finanskostn. /-

inntekter 1 457 -1 457 3 405 -3 405

Prosjektavslutninger -575 939 575 939 413 798 -413 798

Resultat 4 637 302 -2 534 133 7 171 435 1 194 524 -2 011 093 3 205 617 Resultat inkl

overføringer -9 921 792 -17 093 227 7 171 435 -2 479 933 -5 685 550 3 205 617

12

(14)

VEDLEGG 2 – NASJONAL OG INTERNASJONAL PUBLISERING Det juridiske fakultet hadde i 2007 samlet sett en nedgang i antall publikasjonspoeng for vitenskapelige publikasjoner sammenlignet med i 2006, til forskjell fra en økning fra året før.

Fakultetet avviker fra den samlede utviklingen ved Universitetet i Oslo som medførte en økning i antall publikasjonspoeng på 4,9 prosent, som i vesentlig grad kan forklares av høyere andel publikasjoner på nivå 2.

De tellende postene ved Fakultetet tilsvarer rundt 150 forfatterandeler per år i perioden 2005- 2007.¹ Uttellingen i antall publikasjonspoeng varierer likevel vesentlig, noe som skyldes ulik sammensetning av postenes publiseringsnivå og publikasjonsform.

Tabell 2.1: Publikasjonspoeng ved fakultetet for 2005-2007 og for enhetene 2007.

Publiseringsnivå Publikasjonsform

Enhet Publ.

poeng Endring

poeng Andel av

poeng Forf.

andeler Nivå 1 Nivå 2 Periodika

artikler Antologi -artikler Mono-

grafier JUF 2007 205,9 -15,9 % 100 % 150 82,5 % 17,5 % 60,8 % 33,5 % 5,7 % IOR 53,8 44,9 % 26,1 % 38,2 79,1 % 20,9 % 66,0 % 31,4 % 2,6 % IfP 63,8 1,3 % 31,0 % 47,3 83,1 % 16,9 % 52,1 % 42,7 % 5,3 % IKRS 34,3 -10,6 % 16,7 % 18,3 89,1 % 10,9 % 65,5 % 18,2 % 16,4 % NIFS 34,4 -13,8 % 16,7 % 27 96,3 % 3,7 % 81,5 % 11,1 % 7,4 % SMR 19,6 -68,2 % 9,5 % 19,2 61,9 % 38,1 % 38,4 % 61,6 % 0,0 % JUF 2006 244,8 23,1 % 100 % 152,5 78,7 % 21,3 % 67,0 % 24,3 % 8,7 % JUF 2005 198,9 31,5 % 100 % 152 87,2 % 12,8 % 66,6 % 27,8 % 5,6 % Kilde: http://dbh.nsd.uib.no/pub/ 3.3.2008 og 17.3.2008. Endringen i poeng for fakultetet har blitt justert fra en nedgang 9,7 % i DBH-dataene til en nedgang på 15,9 % i tabellen. Dataene for IfP har blitt justert fra en endring på 24,9 % til en endring på 1,3 %, etter at sammenligningsgrunnlaget for 2006 har blitt justert til å inkludere IRI/SERI.

For 2007 har andelen poster på publiseringsnivå 2 sunket med 3,8 prosentpoeng. Når det gjelder publikasjonsform har andelen monografier blitt redusert med 3,0 prosentpoeng og

periodikaartikler med 6,2, og andelen antologiartikler har økt med 9,2 prosentpoeng. Den lavere andelen publikasjoner på nivå 2 og vridningen i publikasjonsformer gir isolert sett et lavere antall publikasjonspoeng.

Reduksjonen i antall publikasjonspoeng fra monografier kan delvis henge sammen med at systemansvarlige for Frida har gjennomført en strengere kontroll i år. Datakvaliteten med hensyn til rapporterte monografier er meget god for 2007, og det kan ikke utelukkes at det tidligere har foregått en viss overrapportering i forhold til rapporteringsspesifikasjonen. Det vil alltid være svingninger i antall publikasjoner fra år til år og for små fakulteter og enheter vil variasjonene være større. En sterk oppgang i 2006 vil kunne bli fulgt av en viss nedgang.

For 2007-rapporteingen ble Frida-nettverket (kontaktpersonene ved enhetene og kollegaer) videreført. Ved instituttene har det blitt gjennomført et omfangsrikt og grundig arbeid i rapporteringsåret. Fremtidig organisering av rapporteringen ved fakultetet vil kontinuerlig bli vurdert. Fakultetet bidrar med innspill til UiO både på faglig og administrativt nivå.

1 En rapporteringsenhets forfatterandel for en publikasjon beregnes ved å dividere antallet forfattere som er knyttet til enheten, med antallet forfattere totalt for publikasjonen.

Institusjonen blir kreditert for den andelen av forfatterne som i selve publikasjonen oppgir tilknytning til enheten. Dette kalles forfatterandeler.

(15)

Andelen publikasjoner på andre språk en norsk ligger på 41 prosent for 2007 som er omtrent gjennomsnitt for perioden 2005-2007. Norsk senter for menneskerettigheter avviker ved at 90 prosent av publikasjonene gis ut på utenlandske språk. Hoveddelen av den internasjonale publiseringen skjer på engelsk og noen få poster gis ut på tysk, fransk eller svensk.

Tabell 2.2: Tellende publikasjoner (forfatterandeler) på ulike språk ved fakultetet 2005-2007

Enhet Norsk Ikke-norsk Engelsk Ikke-norsk Sum

JUF 2007 88,5 61,5 57,5 41 % 150

IfP 33,5 13,8 11,8 29 % 47,3

IKRS 12,8 5,5 5,5 30 % 18,3

IOR 24,2 14,0 12,0 37 % 38,2

NIFS 16,0 11,0 11,0 41 % 27,0

SMR 2,0 17,2 17,2 90 % 19,2

JUF 2006 84,8 67,7 64,7 44 % 152,5

JUF 2005 100,7 51,4 50,4 34 % 152

Sum 2005-07 274 180,6 172,6 40 % 454,6

Datagrunnlag: ”DBH-kontrolldata” eksportert fra Frida 3.3.2008.

14

(16)

VEDLEGG 3 – ÅRSRAPPORTER FRA FORSKERGRUPPER

Dokumentet orienterer om bakgrunnen for opprettelsen av forskergrupper ved Det juridiske fakultet i forhold til strategi, redegjør for tildelinger og forbruk, identifiserer styrker og svakheter ved virksomheten på overordnet nivå, og gir en mer detaljert rapport for hver enkelt

forskergruppe for 2007.

Et viktig ledd i strategien til Det juridiske fakultet er opprettelsen av forskergrupper. I 2004 startet prosessen med å etablere forskergrupper for å styrke forskningssamarbeidet på tvers av institutter, oppnå større grad av konsentrasjon og mer systematisk forskningsledelse, skape attraktive fagmiljøer og plattformer for eksternfinansiert forskning. Fakultetet har gjennomført flere tiltak basert på prinsipper om konkurranse og resultatbaserte incentiver. I perioden 2005- 2007 har forskergruppene blitt tildelt kroner 4,2 millioner i disponible midler. Forskergruppene dreier forskningen i en mer tematisk retning og innebærer en endring i forskningsorganiseringen.

Forskergruppene er tverrinstituttlige og bygger på initiativ nedenfra. Fakultetet har valgt en dynamisk modell og støtter opp om de fagmiljøer som oppnår resultater. Det er opprettet åtte forskergrupper ved fakultetet, og fem eldste vil bli evaluert i løpet av høsten 2008.

For perioden fra mai 2005 til april 2009 ble fem grupper opprettet med følgende kjerneområder:

(i) Forskergruppen Internasjonale relasjoner knytter an til internasjonal rett, rettsliggjøring og internasjonalisering, (ii) Markedsgruppens satsingsområder er innovasjon og konkurranse, offentlig sektor i markedet, og informasjons- og teknologimarkedet, (iii), Naturressursgruppens forskning omfatter forvaltning av naturressurser, energi, miljø og fast eiendom, (iv) Forskergruppen Menneskerettigheter og utvikling berører blant annet rettighetsbasert utvikling i et kvinne- og

barnerettslig perspektiv, og (v) Forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn fokuserer på endringer i individets rettsstilling i et globalt og pluralistisk sosialt, kulturelt og rettslig landskap.

For perioden fra februar 2006 til januar 2010 ble to grupper opprettet med følgende

kjerneområder: (vi) Forskergruppen Konstitusjonelle studier studerer den norske retten historisk, politisk, og komparativt, og (vii) Forskergruppen Samfunnskontroll og rettssikkerhet analyserer de nye utfordringer som samfunns- og rettsutviklingen har skapt for strafferetten og straffeprosessen.

For perioden fra januar 2008 til desember 2011 ble den foreløpig siste forskergruppen, (viii) Rett, samfunn og historisk endring, opprettet.

Forbruket til forskergruppene gir et mål på aktiviteten i form av administrative kostnader. For 2007 er det registrert et forbruk på 1,0 million kroner, og dette varierer fra 13 000 til 502 000 kroner for de syv forskergruppene. På bakgrunn av at gruppene til sammen overfører 669 000 kroner til 2008 var det samlede forbruket for lavt. Til sammenligning var det totale forbruket i 2006 på kroner 1,87 millioner med overføringer på kroner 960 000. Merk at de regnskapsførte driftskostnadene ikke direkte er koblet til gjennomføring av prosjekter.

Formålet med forskergrupper er å styrke kvaliteten i og omfanget av forskningen. Dette skal oppnås bl.a. ved å styrke forskningssamarbeidet på fakultetet, tilrettelegge for mer systematisk forskningsledelse, skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekrutter og seniorforskere, og skape plattformer for eksternfinansiert forskning og for eksternt forskningssamarbeid. Følgende styrker, svakheter, muligheter og trusler er identifisert i forhold til målsetningene:

o Styrker ved forskergruppenes er at de bidrar til formålet ved at deltakere publiserer i velrenommerte tidsskrifter og forlag, gruppene bedriver regelmessige faglige møter og seminarer, representerer tverrfaglige miljøer, de driver eksternfinansierte prosjekter, at

(17)

enkelte miljøer har godt rekrutteringspotensial, og har bygget opp internasjonale

kontakter. De nyere forskergruppene befinner seg i en fase der styrkene kjennetegnes ved god tilvekst, gode miljøer og spennende forskningstemaer.

o Svakheter ved forskergruppenes er at publiseringsvirksomheten i noen tilfeller ikke når opp til gruppenes egne forventninger, at det ikke lykkes å allokere tilstrekkelig tid til å lede gruppene, at miljøene svekkes av at ikke alle deltakere dedikerer tilstrekkelig del av sin virksomhet til forskergruppene, og at det mangler ressurser for å opprette nye stillinger innen enkelte felt. De nyere forskergruppene er tilsynelatende mer sårbare og avhengige av enkeltpersoners initiativer.

o Muligheter for forskergruppene er knyttet til oppfølging av rekrutteringsgrunnlaget og innhenting av finansiering for opprettelse av nye stillinger. Det er positive forventninger til muligheter til å innlede samarbeid med private aktører. Det er kjent at forskergrupper vurderer å søke midler fra blant annet EUs 7. rammeprogram og i tilknytning til

prosjektet om FNs tusenårsmål. Flere av forskningsområdene oppfattes som viktige også utenfor fakultetet. Det er åpninger for å gjøre forskningen mer synlig utad, og det finnes potensial for økt internasjonal nettverksvirksomhet.

o Trusler for forskergruppenes er at de risikerer å nedlegges, ettersom virkeperioden for de fem først opprettede gruppene tar slutt i april 2009. I motsetning til målsetningen om å oppnå bedre forskningssamarbeid og -ledelse forekommer det også oppfatninger om at strategien i praksis bidrar til overorganisering og uhensiktsmessig overlapping mellom grupper og på tvers av fakulteter. Det er en utfordring å innhente tilstrekkelig med ressurser til å dekke prosjekter og driftskostnader. De nyere forskergruppene har i viss grad mer omfattende utfordringer knyttet til personalsituasjonen.

En av hensiktene med opprettelsen av forskergrupper er å styrke forskningssamarbeidet på tvers av instituttene. Det er imidlertid administrativt praktiske utfordringer knyttet til å støtte opp om de fagmiljøer som oppnår resultater, ettersom for eksempel prosjekter ikke er direkte knyttet opp mot forskergruppene i universitetets økonomisystem.

Nedenfor følger årsrapporter for hver enkelt av de syv først opprettede forskergruppene.

Tabell 3.1: Oversikt over forskergrupper og vertsinstitutt

Forskergruppe Vertsinstitutt

IFP IOR NIFS SMR

1. Forskergruppen i internasjonale relasjoner X 2. Forskergruppe for marked, innovasjon og teknologi (CeRMIT) X

3. Forskergruppe i naturressursrett X 4. The Research Group on Human Rights and Development (MRU) X 5. Rettigheter, individer, kultur og samfunn (RIKS) X

6. Forskergruppe for konstitusjonelle (norske og komparative) studier X 7. Samfunnskontroll og rettssikkerhet X

1. FORSKERGRUPPEN I INTERNASJONALE RELASJONER (2005-2009) De viktigste faglige arrangementene

o Konferanse 15-18. mars 2007 om “The New International Law”.

o Én ukes seminar og doktorgradskurs om Kelsen ved Stanley Paulson, organisert av Svein Eng.

o To serier på til sammen 10 leseseminarer om henholdsvis ”Rule of law” og rettsteori.

o Ukentlige lunsjmøter, til sammen 20, i 2007.

16

(18)

Søknader om ekstern finansiering

Det er søkt om og oppnådd finansiering av videreutvikling av traktatprosjekt under gruppen.

Finansiering mottatt fra Advokatfirmaet Selmer og Justisdepartementet.

Endringer i forhold til den beskrivelse som lå til grunn for opprettelsen av gruppen

Ingen endringer. Engelsk navn er justert til “Research Group on the Internationalisation of Law”.

Rekrutteringssituasjonen innenfor forskergruppens fagområde

Mange stipendiater som har vært knyttet til gruppen, har gjort seg ferdig med sine avhandlinger.

Det har ikke lykkes i å sikre videre finansiering av disse personene, blant annet ved forsøk med søknader til Forskningsrådet. Noen nytilsatte stipendiater har sluttet seg til gruppen. Det er en viss bekymring i tilknytning til at SMR skal flytte og de konsekvenser dette kan få for gruppen.

Forskere fra SMR har bidratt vesentlig i gruppens arbeid, og dette samarbeidet kan

vanskeliggjøres ved flyttingen. Det forhold at Marius Emberland har redusert tilhørighet til Fakultetet har redusert forskergruppens potensial for initiering av nye aktiviteter. Geir Ulfstein og Inger Johanne Sand vil i fremtiden kunne bidra mer aktivt i forskergruppens arbeid. Det er på denne bakgrunn behov for nyrekruttering og initiativ til prosjekter for å beholde stipendiater som gjør seg ferdige. Det er tatt initiativ for å generere nye prosjektsøknader med tanke på å beholde dyktige doktorgradskandidater.

Vesentlige endringer i medlemskap

Det har ikke vært vesentlige endringer i medlemskap.

Styrker, svakheter, muligheter, og trusler i forhold til formålet

Styrker: Gruppen har mange konferanseprosjekter og en del svært aktive medlemmer. Det finnes også et godt rekrutteringspotensial blant de som gjør seg ferdige med doktorgrader.

Svakheter: Forskergruppeleder har lite tid til rådighet for å lede gruppen. Det er også få ressurser tilgjengelig for å bistå gruppeleder. En del gruppemedlemmer har et lavt aktivitetsnivå i gruppen.

Muligheter: Det er et godt potensial til å generere nye prosjekter innenfor gruppen, og dette er nå et innsatsområde.

Trusler: Ressursbegrensninger er den største trusselen.

Øvrige kommentarer

Det har i perioden vært store problemer i forbindelse med overføringen av administrasjonen av gruppen og dens prosjekter fra SMR til IOR. Gruppen har i perioden dels vært ledet av Marius Emberland (første halvår) og Ole Kristian Fauchald (annet halvår).

2. FORSKERGRUPPE FOR MARKED, INNOVASJON OG TEKNOLOGI (2005-2009) De viktigste faglige arrangementene

o Fagseminar om "EØS-retten som sverd, skjold, snubletråd og røykteppe" ved Finn Arnesen.

o Fagseminar 19. april om "Rett og retorikk" ved Hans Petter Graver.

o Internseminar 6. september som oppstartseminar høsten 2007 ved Olav Kolstad.

o Miniseminar 2. mai om "Mislighold av immaterialrettsavtaler" (prosjektpresentasjon) ved stipendiat Birgit Liin, Aarhus universitet.

o Workshop 1. november med tittelen “Om Helsevesenet som EØS-marked”.

o Workshop 18. desember om ”Regulering av forbedringer i patentlisensavtaler”.

(19)

Søknad ble sendt Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) 10.05.07 om tilskudd til forskningsprosjektet ”Mellom demokratisk styring, effektiv konkurranse og avtalefrihet i

markedsstaten”. (Forskergruppen søkte og fikk i 2006 innvilget 4, 5 millioner kroner fra Norges forskningsråd under utlysningen Institusjonsforankrede strategiske prosjekter. Prosjektet startet opp 01.01.07.) I tillegg ble søknad om delfinansiering sendt KS og NHO. Søknaden om tilskudd gjaldt et delprosjekt (PhD) om økonomiske misligheter knyttet til inngåelse av offentlige

kontrakter. Det ble søkt om inntil kroner 300 000 over 3 år fra FAD, og 150-200 000 fra henholdsvis KS og NHO. Søknaden fra FAD ble ikke innvilget. KS og NHO ønsket derimot å støtte prosjektet, men finansieringen bortfalt som følge av at FAD ikke bevilget penger.

Endringer i forhold til den beskrivelse som lå til grunn for opprettelsen av gruppen Ved opprettelsen av forskergruppen ble professor Hans Petter Graver oppnevnt som leder.

Graver tiltrådte stillingen som dekan ved Det juridiske fakultet 01.01.08, og ble da etterfulgt av professor Olav Kolstad som leder for forskergruppen CeRMIT.

Forskergruppen har drøftet temaet rekruttering ved flere anledninger da det er vanskelig å rekruttere til enkelte fagområder innenfor forskergruppens felt. Gruppens medlemmer prøver å nå ut til eventuelle kandidater via etablerte nettverk og eventuelt fange opp kandidater som har vært vitenskapelige assistenter. Gruppen har på denne måten klart å besette ledige stillinger, nå senest en ny postdoktor. Gruppen vurderer å tilby stillinger som vitenskapelige assistenter til studenter som ønsker å skrive 30 sp avhandling, for å bedre rekrutteringen.

Vesentlige endringer i medlemskap Nye medlemmer 2007:

Stipendiat Janicke Wiggen, IFP, tilsatt i mai 2007 på Markedsstat-prosjektet.

Stipendiat Gøril Bjerkan, IFP, tilsatt i september 2007 på Markedsstat-prosjektet.

Styrker: Gruppen har lykkes å etablere regelmessige, faglige møtepunkter for medlemmene. Det er også avholdt og planlagt flere seminarer som utvider gruppens faglige horisont, og som bidrar til å gjøre gruppens forskning kjent. Gruppens medlemmer publiserer jevnlig.

Svakheter: Gruppens fagområder er ikke representert med obligatoriske fag i jusstudiet.

Muligheter: Gruppens fagområder anses viktige for brukere utenfor fakultetet. Samarbeid med offentlige og private aktører kan økes. Forskergruppen kan gjøres mer synlig utad.

Trusler: Ingen åpenbare.

3. FORSKERGRUPPE I NATURRESSURSRETT (2005-2009) De viktigste faglige arrangementene

o Gruppens årlige fagseminar 8.-9. januar om ”Rettsspørsmål ved ressursforvaltning i Nordområdene”, Hadeland, med deltakelse av fakultetene i Bergen og Tromsø.

o Internasjonal konferanse 3.-5. mai om ”Sustainable development in national and international law”, Vettre, Asker, samlet ca. 60 miljørettsforskere fra 15 land.

Konferanseinnleggene danner grunnlaget for en bok som kommer ut på Europa Law Publishing i 2008 (red. Hans Chr. Bugge og Christina Voigt).

o Tre seminarer 5.-7. juni om rettighetsteori ved professor Henry Smith, Yale Law School.

18

(20)

o Heldagsseminar 20. juni om ”Rettsspørsmål i utmarksforvaltningen”, eksterne innledere.

o Intern seminarserie i løpet av vår og høstsemesteret, særlig om nordområdespørsmål.

o Revidert søknad til AREAL-programmet i Forskningsrådet om midler til prosjektet Utmarksrettigheter og samfunnsendring, søkt om og innvilget med kr. 3,9 mill. (4 år).

o Søknad til programmet Miljø 2015 i Forskningsrådet om finansiering av nytt prosjekt:

”Consistency in Environmental Law”, Søkt om kr. 8.0 mill. for 4 år, innvilget med kr. 7,0 mill.

o For øvrig videreføres midler til vit.ass.-stillinger fra Statens vegvesen til prosjektet Erstatningsspørsmål ved veganlegg og fra Forskningsrådets BIG CO2 prosjekt om CO2- håndtering (samarbeidet med CICERO).

Forskergruppens leder, Hans Christian Bugge, står som prosjektleder for alle søknader.

Endringer i forhold til den beskrivelse som lå til grunn for opprettelsen av gruppen Beskrivelsen som lå til grunn for opprettelsen, gjelder fortsatt og er fulgt opp i virksomheten.

Det har hittil vært få men tilstrekkelig godt kvalifiserte søkere til de doktorgrads- og postdoktorstipendiater som har vært utlyst av gruppen.

Vesentlige endringer i medlemskap:

Ingen vesentlig endringer.

Styrker: Tverrfagligheten er fruktbar: Gruppens medlemmer og forskningstemaer går på tvers av den tradisjonelle fag- og instituttinndelingen på fakultetet. God ekstern finansiering av tre hovedprosjekter gjør gruppen robust. Gruppen har også mange internasjonale kontakter.

Svakheter: Flere av medlemmene har oppgaver og interesser også utenfor gruppen.

Muligheter: Potensiale blant annet for økt internasjonal nettverksvirksomhet.

Trusler: Ingen spesielle.

Planen om et nytt valgfag i naturressursrett med tilhørende lærebok har fått støtte i PMR og vil bli et samlende prosjekt for gruppen.

4. THE RESEARCH GROUP ON HUMAN RIGHTS AN DEVELOPMENT (2005- 2009)

De viktigste faglige arrangementene

o Internasjonal workshop, 11-12. oktober, om A Human Rights Based Approach to International Development, Voksenåsen.

o Konferanse 10-12. desember om Marking World Food Day on Human Rights Day Symposium and Seminar, Oslo, “Fanehallen”, Akershus Festning, Oslo.

o Møte 9. oktober om Social Rights Jurisprudence: Emerging Trends in International Law.

Presentsjon ved Malcolm Langford av innledningen i bok som gis ut av Cambridge University Press i 2008.

o Seminar 19. februar med boklanseringen Development as a Human Right. Legal, Political and Economic Dimensions (Harward University Press, Eds. Stephen P. Marks og Bård Anders Andreassen).

(21)

o Søknad til NFRs program POVPEACE om Human Rights, Power and Non-Governmental Action: Comparative Analyses of Human Rights-based Approaches and Civic Struggle in Development Contexts ble innvilget med en totalsum av kr. 3,5 mill. over tre år. Bård Anders

Andreassen er prosjektleder.

o Søknad sammen med Universitetet i Oxford og UNDP om finansiell støtte til konferanse og bokprosjekt om Right to Water and Sanitation in Theory and Practice.

o Søknad sammen med UNDP, FNs høykommissær for menneskerettigheter og UNICEF om støtte til afrikanske og asiatiske regionsdialoger. UD har innvilget 1 million kroner.

Det vil også bli søkt om støtte på 1 million kroner hos DFID.

Endringer i forhold til den beskrivelse som lå til grunn for opprettelsen av gruppen Ingen vesentlige endringer.

Forskergruppen vurderer rekrutteringssituasjonen med utgangspunkt i at de har aktive

medlemmer fra følgende institusjoner i Norge: Avdeling for ernæringsvitenskap (UiO), Avdeling for kvinnerett (UiO), Senter for utvikling og miljø, Universitet i Ås, UNDP Oslo Governance Centre, Plan Norge, Kirkens Nødhjelp, Fokus, Forum, FIAN Norge. Gruppen driver

internasjonale nettverksbygging i forhold til Universitetet i Leeds, Universitetet i Oxford, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Harvard University, og Hakjiamii (senter for

økonomiske og sosiale rettigheter).

Malcolm Langford, seniorforsker og FN-rådgiver, overtok midlertidig lederskapet av gruppen.

Styrker: Internasjonal nettverksbygging, publisering hos velrenommerte bokforlag og kommentarer/redaksjonell støtte til publisering i internasjonale tidsskrifter, og ekstern finansiering i 2007 alene for feltstudier og én forskerstilling.

Svakheter: Behovet for å skaffe finansiering i 2008 for minst én stilling til, eksempelvis en doktorgradsstipendiat. Kunne hatt flere publiseringer i internasjonale tidsskrifter.

Muligheter: Forskningsgruppen vil forberede og presentere en søknad om et program for sosiale og økonomiske rettigheter ved SMR som vil inkludere forskning, opprettelsen av en database av juridiske verktøy (legal tools) og en doktorgrads- eller postdoktorstilling. Forskningen vil

inkludere publisering av en fullt ut revidert utgave av The International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights: Perspective on its Development (Oxford University Press). Prosjektet om FNs Tusenårsmål åpner for både forsknings- og finansieringsmuligheter for bedre konseptuelt og empirisk arbeid på menneskerettighetsbasert utvikling.

Trusler: Usikkert om gruppen vil bli fornyet i 2009.

5. FORSKERGRUPPE FOR RETTIGHETER, INDIVIDER, KULTUR OG SAMFUNN (2005-2009)

o Internasjonalt forskningsseminar 14-16. juni om Transnational Relations and

Transnational Laws, Lysebu, i samarbeid med CULCOM. Seminaret er godkjent på Det juridisk fakultets doktorgradsprograms B-del.

20

(22)

o Fortløpende forskerseminar for seniorforskere og stipendiater siste tirsdag hver måned, totalt 10.

o Søknad til Leiv Eriksons mobilitetetsprogram, NFR. Prosjekttittel Transnational family relations. Søknadsansvarlig: professor Anne Hellum. Status: Innvilget 156 000 som tilskudd til utenlandsopphold ved Queens University Canada for doktorgradsstipendiat Tone L.

Wærstad.

o Søknad til Arbeidsforskningsprogrammet, NFR. Prosjekttittel: Retslige perspektiver på et inkluderende arbeidsliv. Omfatter Phd/post doc stipend. Søknadsansvarlig, professor II Kirsten Ketscher. Status: Støtteverdig men ikke innvilget.

o Søknad til IMER-programmet, NFR. Prosjekttittel: Mellom innvandring og integrasjon.

Arbeidsdiskriminering i utlendingsrettslig lys. Omfatter Phd-stipend. Søknadsansvarlig:

Cecilia Bailliet. Status: Klart beste søknad i henhold til eksterne konsulentuttalelse, ikke prioritert av programstyret. Vil bli påklaget.

Endringer i forhold til den beskrivelse som lå til grunn for opprettelsen av gruppen Gruppens formål og gruppens tematiske kjerneområder er de samme.

Det er mange søkere til mastergradsstipend (6) finansiert av IMER programmet, ansatte 3 i 2007 og vil ansette 3 nye i 2008/2009. 5 stipendiater har blitt ansatt på eksternt finansierte

prosjekter/et fakultetsstipend øremerket kulturell kompleksitet. Tre postdoktorkandidater i diskrimineringsrett/nye familierelasjoner/transnasjonal rett i løpet av 2008. (Det er utarbeidet en søknad til NFR i samarbeid med ISF om post doc stipend i diskrimineringsrett.)

Vesentlige endringer i medlemskap Ingen vesentlige endringer i medlemskap.

Styrker: Opprettelse av forskergruppen har bidratt til å fremme formålene. Fakultetets forskningspolitikk, infrastruktur i form av forskningsadministrativ assistanse og økonomiske stimuleringsmidler utgjør et viktig grunnlag. Forskere innen diskrimineringsrettsfeltet arbeider p.t.

med en antologi på tvers av diskrimineringsgrunnlagene med publiseringsstøtte fra Fakultetet.

Svakheter: Kan lett bli overorganisering. Overlapping mellom forskergruppene, faggrupper og forskergrupper og institutt og avdelinger. I tillegg kommer deltakelse i tverrfakultære

forskergrupper/prosjekter. Forskergruppens tre tematiske hovedområder fanger ikke like godt inn alle forskergruppens seniormedlemmer. God treff på de mest aktive medlemmene og stipendiatene som er i absolutt flertall.

Muligheter: Det er skapt et bredt rekrutteringsgrunnlag som det er viktig å følge opp gjennom post doc både fakultetsfinansierte og eksternt

Trusler: Det mangler en mer systematisk forskningspolitikk for etablerte professorer i mellomgenerasjonen.

(23)

6. FORSKERGRUPPE FOR KONSTITSJONELLE (NORSKE OG KOMPARATIVE) STUDIER (2006-2010)

o Prosjektet Demokratisk styring i et flernivåsystem er etablert i samarbeid med blant annet Institutt for samfunnsforskning (jf. søknader om ekstern finansiering, under) o Lunsjseminarrekke med 16 seminar (hvorav 5 med eksterne innledere - 3 av disse

utenlandske).

o Separat gjesteforelesning 8. juni om 'State and church in America' av John Witte (Emory).

o Separat gjesteforelesning 4. oktober om Grunnlovstolkning av professor og høyesterettsdommer Jens Peter Christensen (Aarhus/København)

o Internatseminar 6.-7. desember på Voksenåsen, inkludert seminarer med innledninger av professor Susanna Mancini (Bologna) om Constitutional Protection of Minorities, og av Anneli Albi (Kent) om National Sovereignty and Supranationalism in European Constitutions.

o Søknad til NFR-programmet Europa i endring (21.2) om 18 516 000 kroner til et større internasjonalt prosjekt med flere samarbeidspartnere om Europeanization, democracy, judicialization – the role of independent public agencies. Søknaden oppnådde ikke bevilgning.

Prosjektleder: E. Smith.

o Søknad til NFR-programmet DEMOSREG. Forskergruppen var partner i søknaden Demokratisk styring i et flernivåsystem fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Endelig søknad av 16.4.2007 førte fram til bevilgning til gruppen på ca. 2 500 000 kr (endelige tall er ikke klare) til en stipendiattilsetting, frikjøp og driftsmidler. Prosjektleder: Jo Saglie ved ISF (Eivind Smith er lokal prosjektleder ved IOR).

Endringer i forhold til den beskrivelse som lå til grunn for opprettelsen av gruppen Nei, ikke vesentlige.

En viss tilvekst, særlig gjennom tiltredelse av én stipendiat og ansettelse av en annen (som tiltrer i 2008) og klare tegn til økende faglig interesse bl.a. gjennom interessante rekrutter (norske og utenlandske) i gruppens oppland – dersom penger kan skaffes. Samtidig er personalsituasjonen meget sårbar fordi en betydelig del av de mest aktive gruppemedlemmer sitter i midlertidige stillinger som nå gradvis vil løpe ut, samtidig som det er svak tilgang på nye stillinger (få/ingen utlysninger ved fakultetet, tendens til ”sentrifugaleffekt” vedrørende tilgang på prosjektmidler).

På denne bakgrunn kan situasjonen karakteriseres som mer bekymringsfull enn faglig aktivitet og rekrutteringspotensial skulle tilsi.

Forskergruppen har fått noen få nye medlemmer, men alt i alt er medlemsmassen stabil.

Styrker, svakheter, muligheter, og trusler i forhold til formålet Noe av det viktigste er sammenfattet som del av teksten til pkt. 4.

Selv om dagens assistanse fra instituttadministrasjonen fungerer meget på godt på sine egne premisser, er det (fortsatt) beklagelig at det ikke har vært mulig å videreføre ordningen med spesiell vit.ass.-assistanse til området, med de muligheter som faglig interaksjon og rekruttering som ligger i dette.

22