• No results found

Transfusjon og koagulopati ved alvorlig traume

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Transfusjon og koagulopati ved alvorlig traume"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FRA ANDRE TIDSSKRIFTER

1546 Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 2015; 135

Ny forskning fra internasjonale tidsskrifter.

Fra andre tidsskrifter

Infeksjonsrisiko under anti-TNF-behandling

1546

Bruk av tumornekrosefaktor-- hemmere ved inflammatorisk tarmsykdom gir forbigående økt risiko for alvorlig infeksjon de første tre månedene

Tumornekrosefaktor- (TNF-)-hemmere er effektive i behandlingen av en rekke immun- medierte sykdommer, men kan også føre til alvorlige bivirkninger. I en registerbasert kohortstudie av pasienter med inflammato- risk tarmsykdom ble risiko for alvorlig infek- sjon etter behandling med TNF--hemmere undersøkt (1).

Innen 90 dager etter behandlingsstart hadde 51 av 1 543 pasienter behandlet med TNF--hemmere fått infeksjon, mot 33 av 1 543 ubehandlede pasienter (hasardratio 1,63; 95 % KI 1,01 – 2,63). I løpet av det første året var hasardratio 1,27 (95 % KI 0,92 – 1,75). For flere organspesifikke infek- sjoner var hasardratio > 2, men det var sta- tistisk signifikans kun for hud- og bløtdels- infeksjoner (hasardratio 2,51).

Dette er en viktig studie som viser behovet for observasjonsstudier som supplement til randomiserte placebokontrollerte studier, sier avdelingsoverlege Tom Christian Martinsen ved Avdeling for fordøyelses- og leversyk-

dommer, St. Olavs hospital. I nesten alle ran- domiserte kontrollerte studier av anti-TNF- behandling ved inflammatorisk tarmsykdom konkluderer man med at det ikke er forskjell i risiko for infeksjoner mellom behandlings- gruppen og placebogruppen. Imidlertid erfa- rer alle som har drevet med slik behandling over tid at dette ikke er tilfellet. Pasientene som inkluderes i randomiserte kontrollerte studier er selekterte og representerer kun i begrenset grad de pasientene vi har i daglig klinisk praksis, sier Martinsen.

Trine B. Haugen Tidsskriftet

Litteratur

1. Nyboe Andersen N, Pasternak B, Friis-Møller N et al. Association between tumour necrosis factor-

 inhibitors and risk of serious infections in people with inflammatory bowel disease: nationwide Danish cohort study. BMJ 2015; 350: h2809.

Transfusjon og koagulopati ved alvorlig traume

1546

Blødning er en vanlig dødsårsak etter traumer. Transfusjonsbehandling med en høy andel plasma og blodplater har imidlertid begrenset effekt på traumeindusert koagulopati.

Alvorlig blødning etter traumer behandles med hemostatisk resuscitering, der erytro- cyttransfusjon suppleres med en høy andel plasma og blodplater. Studier har vist at slik blodkomponentbehandling gir bedret over- levelse, men forskere mener nå at det i disse studiene har vært seleksjonsskjevhet.

I tidsskriftet Intensive Care Medicine er det nylig publisert en prospektiv kohortstu- die, der målet var å undersøke om et slikt transfusjonsregime kan korrigere traume- indusert koagulopati (1). Av 106 traumepa- sienter med blødning som ble inkludert, hadde over 40 % koagulopati ved innkomst.

Denne andelen steg til 81 % etter trans- fusjon av åtte enheter med erytrocytter. Alle koagulasjonsparametere ble forverret under blødning. Transfusjon med høy andel plasma viste ingen klar fordel. Kun en kom- binasjonsbehandling med høydose plasma, kryopresipitat og blodplater samt et høyt fib- rinogennivå syntes å bedre koagulasjonen.

– Studien tyder på at hemostatisk resuscite- ring ikke bedrer traumeindusert koagulopati under pågående blødning, sier Corinna Maintz, som er seksjonsoverlege på Anestesi-

avdelingen, Sykehuset Østfold og medlem av traumeutvalget.

– Dette er interessante og litt uventede funn. Men studien besvarer ikke andre vik- tige spørsmål: Hvor mye verre hadde koagu- lopatien blitt uten tilførsel av koagulasjons- faktorer? Hvilken klinisk effekt har det at koagulasjonen ikke normaliseres? Ville be- handling med traneksamsyre ha gjort en for- skjell? Kanskje man ender opp med transfu- sjonsprotokoller som er enda mer aggressivt rettet mot korreksjon av koagulopati, der man ikke «tynner ut» koagulasjonsfaktorene med erytrocyttkonsentrat? Her er det grunn- lag for oppfølgingsstudier, mener Maintz.

Liv-Ellen Vangsnes Tidsskriftet

Litteratur

1. Khan S, Davenport R, Raza I et al. Damage control resuscitation using blood component therapy in standard doses has a limited effect on coagulo- pathy during trauma hemorrhage. Intensive Care Med 2015; 41: 239 – 47.

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Reaktivering av tuberkulose og virale infeksjoner kan inntre ved bruk av anti-TNF-α- hemmere og andre selektivt immunmodulerende legemidler mot revmatoid artri og andre

Pa- sient 5 nådde også en god partiell remisjon etter behandling med alemtuzumab, og det var planlagt allogen beinmargstransplanta- sjon med ubeslektet giver.. Imidlertid måtte

– Kreftrisikoen har ikke økt e er introduksjonen av nye immunmodulerende legemidler mot inflammatorisk tarmsykdom, men e ersom bare rundt 70 % av pasientene som bruker TNF-α-hemmere

Reaktivering av tuberkulose og virale infeksjoner kan inntre ved bruk av anti-TNF-α- hemmere og andre selektivt immunmodulerende legemidler mot revmatoid artri og andre

For det tredje: Hvordan skal slik behandling avsluttes – brått eller gradvis ved forlengelse av behandlingsintervallene?. For det fjerde: Hvordan skal vi følge pasienten

Studier indikerer dermed at en tredel av pasientene med Crohns sykdom ikke har sikker klinisk effekt initialt, og at opptil 60 % av dem med initial respons senere opp-

Når kolektomi ved alvorlig ulcerøs kolitt må utføres akutt (innen 5–7 dager), skyldes dette at høye doser prednisolon (glukokor- tikoider) og gjerne biologisk behandling,

Hyppige tilbakefall i starten av sykdommen vil bety økt risiko for tilbakefall senere i forløpet, mens det første sykdomsanfall og utfallet av den medisinske behandling derimot ikke