25/5-.1946.

U t g i f t a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, e r ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 6. juni 1946. N r 21

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse : ,Fiskenyttv.

Uken som endte il. juni:

Fortsatt rike fangster for bankfiskerne på Tampen.

Rikt makrellfiske. Meget fisk

på

Bjerneyfeltet.

,Det var gj'ennomgående bra værforhold i uken solm endte l . juni, dog noe ,kjøllig og r,usket 4 Nord- Norge. Det går frlemdeles temmelig trått med silde- fisket, men det meldes nå om noe bedre utsikter i ytre distrikter i Sør-Trøndelag. ~Bankfsilket som fore- g1år på Tampen og Skjoldryggen gir gode fangster, bikeledes fiskes det godt naermere kysten på Botnane og Storagga. Hålbrandfisket har bledret seg noe.

Det tas gode lineifangster ved Bjørnøya. Makrell- fisket har vært rekordartet, men høyden er niå nådd.

Vårtorskefisklet li Finnmark sis å være på retur.

For hele Nordre distrikt fra Finnmark til og med Nord-Trøndelag skal det i siste ,uke ikke vaere tatt mer enn 500 ihl sild. Dissle 5010 hl ble tatt i Troms- fjordene og ible anvendt til agn. De fleste fiskere har lagt opp og noe større sildefiske ventes i~lcke i Nord-Norge før ut på sommerlen.

I S ø r - T r o n d e l a g ble det li siste uke opptatt ca. 800 h1 nl~ussa i Vallersund og Innheraci. Den 3. juni [ble det anmeldt 2 landsteng på tils. 500 hl ved Dolmøy i Hitra. ,Dessuten er der andre inindre steng som foreløpig ikke er anmeldt. Det drleier seg her om stor, pen sild - 13-19 stk. pr. hg - som g å r til agn. Fisheiutsiktene sies å være gode.

I M ø r e o g R o m s d a l ble det i siste uke ~f'isilcet ca. 6500 hl sild mot over 90100 'hl uken før. Av

pariet ble 1960 /hl stengt på Nordmøre, hvor det blant annet [blle tatt 600 hl i Aure og 560 hl omkring Friedøy. I Romsdal bl'e det stengt 2810 hl, hvorav i Veøy 1000 hl, Eresfjord 950 hl, Iefjorden 400 hl og i Julsundei 300 hl. Fangsten i Julsundet bestod i sild av størrelsen 201-28 stk. pr. kg, mens all sild for øvrig i fyllket var av størrelsen 35-79 stk.

pr. kg. På Sunnmøre var akeøkingen 1700 hl, hvorav i Hjørundfjorden 750 \hl, Søvdefjorden 350 og Herøy 350 hl. Silden anvendes først og fremst til sildolje, og ,miindre partiter til lierrnetil~k og agn.

S 0 r f o r S t a d har sildefisket vaert ulbetydelig.

)Det fås n~oe småsild i Sunnfjordolmrådet og i Soluild og har vært tatt noen få fangster beshående av for- fangstsild i Øygaren i ,Hordaland.

Fra S ø r l a n d e t ineldes at det nå på ny fås enkelte sild~e~fangster med not. Silden er stor, pen og ifet.

Det er foreløpig svaert f,å fiiskere som [har fulgt Noregs Sildesalslags oppfordring om å oppta driv- garnfisket i Nordsjøen. Et fartøy skal vaere gått ut, men det foreligger ingen fangstmneldinger. Fiskerne har i stor utst~ekn~ing disponert sine fartøyer på annen m~åte - mange ruster seg nå for brisling-

£isket.

Bankfisket.

Fra Åleslund meldes det om godt lbanilufiske. Far- tøyene fisker på Tampenbanken, ved Shetland og på Skjoldryggen, som ligger utenfor Haltenbanken.

Toppfangst for Skjoldryggeil hadde et fartøy som leverte 30 000 k g rundfisk og 30100 kgl kveite i Trond- heim. F r a Tampen er det innkommet fangster til Åles,und på 11 0001 til 410 000 kg rundfish, hovedsailte- lig lange, og 200 til 1500 kg liveite, i alminnelighet liite kveitfe. Dessuten g i r fisket på Botnane og på stor eg ga,^ nordlige omnåde gode fangster, men her var vzr~for"ho1dene noe generendle i siste uke.

Snurrevadifisket på Mørekysten er smått og sei- snurp~afisket, solm nå barde hatt slin beste tid på Nordimøre, ligger mede grunnet streik.

Uketilgangen på fisk i Møre og Romsdal settes til 350 tonn, hvorav 242 lonn lange, 76 tonn brosme, 6,5 tonn hyse, 11 tonn kv~eite, 1.0 tonn torsk og bare 4 tonn sei. Av langepartiet faller 213 tonn på Ale- sund alene.

For Måløy meldes det om ukefangst på ca. 66 tonn. Det var noe mindre med lange og brosme i uken på grunn av de mindre lheldige vzrforthold p i Egga.

Fra S,ørlandet ineldes om fortsatt godt sei- og lyrfiske. Begge fiskesorter g å r nå etter avslalinin- tgen i makrellfisket mer villig unna til Oslo-mar- kedet.

F r a T r o m s ø meldes om noe bedre kystfislte enn uken før. Der ible i ukens løp innibralit 49 tonn fisk, hvorav nevnes 12 tonn kveite, 15 tonn torsk, 10,5 tonn steinblit. For øvrig meldes ai oppmtin- trende etterretninger fra bjørnø øy feltet synes i sti- mulere interessen for dette fiske.

Torskefisket ved Islarzd.

Det eneste norske lineifiskeskip som har deltatt i torskefisket ved Island i å r er hjemliominet til Ale- sund med bra fangstubbytte ^- ca. 75 tonn saltfisk, pluss tran og rogn.

Fra Tromsø opplyses at det er ualminnelig meget fisk på Bjørnøyfeltet i !år. De 5 norske fartløyer som driver linefiske der nord får gode fangster.

I siste uke {har det gått noe (bedre med håbrand- fisket, som foreigår spredt over de forslijellige van- lige ifislkeplasser i Nordsjølfarvann. Fangstene ligger mlellom 2900 og 13 000 kg pr. ifartøy og i alt hadde 22 fartøyer 156 000 kg, gjennomsnit~tlig 7000 l g .

Springer fangst.

Dlet er ikke mange båtcer som driver denne fangst nå, og udbyttet e r ujevnt. Fra Ålesund meldes at fangstene li siste uke 11å mellom 20 og 80 stk. pr.

fartøy.

Småhvalfangst.

Det går meget tregt med småhvalfangsten utfor Møre- og Trøndelagkysten. Der er ikke åte i sjøen påstås der.

Makrellfisket.

Makrellfisket i forløpne uke var meget godt, nær- mest rekordartet. Det var især dorgefisket som ga stort utbytte, mens garnlfisket mot slutten av ulien var tydelig avtagende. Flere garnlag ihar nå skiftet over til notifiske. Nobfisket på sin side ihar gitt gocle fangster i Sørlandsfjordene. Mot slutten av siste uke ble alle omsetniingsniruligiheter for makrell så å si uttøimte og Makrellaiget påibydde driften innstillet for lørdag 1. jlunis vedkolmmende.

Ukefangsten dreier seg om 1500 lonn og i alt er der i å r fisket ca. 4500 tonn makrell. Oppgave over de til salting, frysing, eksport og ih~ermetiltk anvendte kvanta vil bli gitt senere.

Vårtorskefisket.

Inntil 25. mai hadde vårfisket gitt et samlet ut- bytte på 9242 tonn torsk, hvorav hengt 5463 tonn (derav rotsikjær 129), saltet 2949, anvendt fersk 796, til dilet 34 tonn, tilvirket damptran 2381 hl og lever ibrukt til annen tran 1300 hl. Av ihyse var der fisket 1719 tonn, hvorav hengt 959, av sei 41 tonn, hvorav hengt 31, av brosme 125, av kveite 106 og av stein- bit 51 tonn. For øvrig lhenvises til notis annet sted i bladet.

Om (fisket i siste ulte opplyses underlhånden at dette er på retur.

Vårfisket i Finnmark og IandeØs samlede torskefiske pr.

25/5-.1946.

Ilfølge fylkesmannens telegram av 29. mai er der pr. 25. mai oppfisket i Finnmark under vårfisket 9242 tonn torsk, 'hvorav hengt 5463 tonn ('hvorav so111 rotslcjax- 129), saltet 2949 tonn, anvendt fersk og til ising 796 tonn, anvendt til fersk filet 34 tonn, tilvirket 2381 h l dampmedisintran og levert 13.00 hl lever til annen tran. Tallene for Østfinnmark var:

Vårfiske forts. s. 241.

for annen mai

Fra fiskeriinspiktøren i F i n 11 n1 a r l<, datert 31. mai:

Den første del av perioden bra fiske, men på grunn av delvis agnmangel og delvis urolig vær er fangstene sideii onikring 20. ds. mindre og ujevne. En del større fangster er tatt på bankene og fisken her er ikke s å leverholdig, cd.

1300 på helrtoliteren. Den senere tid bedre agntilførsel, s z r - lig til de sentrale vær. F r a Kjøllefjord meldt at tilførseler.

av fisk den senere tid mindre, fangstene ujevne, og at til- reisende fiskere begynner å reise hjem. Avsetningen god, ,-c del kaiarbeidere fra Troms fylke til stede. 1 Mehamn er fisket og agntilførselen bra, men alrkordsatsene for tilvirking mindre tilfredsstillende for kjøperne. Ett kjøpefartøy son1 har leverdamperi ombord produserer nå all lever. Gainvik omtrent stillstand i fisket, avsetningen vanskelig, leveranseii foregår blant annet til Mehamn hvorfra agnet også må heil- tes, ingen ferskfiskeksport. Byggevirksomheten bra, 300 men- nesker kommet tilbake, som er omtrent 90 prosent av tidligere befolkning. For Berlevåg er fisket de senere dager ganske bra med fangster opp til 6000 kg, overveiende torsk. 3 kjøpefartøyer til stede som blir tilbudt mindre partier torsli.

Håkjerring medfører brukstap. I Båtsfjord var fisket om- kring 20.-26. ds. mindre, men fangstene de siste dager pc1 banken bedre, opp til 8-9000 kg på 20 000 line og opp til 5500 bakken, overveiende torsk. Håkjerring medfører bruk+

tap og til dels hjemreise. Tilstedeværende kjøpefartøyer har tilsammen kjøpt om lag 100 000 kg torslr. Eksporten bra med flere direkte båter, avsetning o g agntilførsel tilfredsstil- lende. I Vardø fisket ujevnt, ubetydelig hyse, til dels store fangster fra banken. Agntilførselen for tiden tilfredsstillende, 12 kjøpefartøyer til stede, som på grunn av prisdifferansen mellom fisk til ising og annen anvendelse blir tilbudt ube- tydelig fisk. Der antydes at hjemmefiskerne favoriseres p i bekostning av fremmede fiskere med hensyn til leveranse av fisk for eksport. Kiberg melder om mindre tilgang, mei1 egner nå for banken. Vadse helt ubetydelig med sei på garn.

Været er surt og kaldt med nedbør av snø.

l Fra fiskeriinspektøren i T r o m sl datert 31. mai:

Siste halvdel av mai har vært gjennomgående dårlig o g agnmangel har gjort seg sterkt gjeldende også siste halvdel av mai s å fisket har ikke vært så rasjonelt drevet som en

l

kunne ønske seg. Stort sett har det for Tromsøbankene og kysten iklre vært noe fisketyngde av betydning den senere tid, for som nevnt i forrige situasjonsrapport gikk fisken

M e r p r o d u Ir s j o n s r e g u l e r i n g. Norges Makrellag SIL sendte fredag 31. mai følgende melding til fiskerne: P.:

grunn av oppståtte omsetningsvanslreligheter kan Makrellaget ikke ta imot makrell i morgen ^- lørdag. Alle makrellfiskere må derfor ligge inne. Det vil bli gitt ordre om opptak av allerede anmeldte Iåssteng så snart omsetningsmuligheter foreligger.

f r a Troms8 med lodden østover, så her ble så 5 si svart hav omkring 27.-28. april. Fisken som har vært her har huved- sakelig vært tatt ved Sørøy og helt opp til Magerøy i Finn- mark. Fangsten er blandingsvare torslr, brosme, steinbit, samt en del kveite som har ligget gjemt, 500-1200 kg, me:i deltakelsen har gjennomgående vært dårlig grunnet den store agnmangel som har rådet den senere tid, men agnmangeleii har rettet på seg atskillig de siste dager da her på mange plasser i distriktet har vært kastet en del sinåslumper agri- sild, men til dels noe svært småfallende, 40-60 pr. kg.

Agnmxngelen har også vært skrikende for Finnmark, son:

har fatt den største beholdning sendt herfra, men foreløbig er største mangel av agn dekket og utsiktene for kasting er til stede både i Kallfjord og Lrsfjord i Troms. Fra nord- fylket berettes ikke om sildforekomster. På denne årstid f ~ l r krigen var her et myldrende liv av fiskere som deltok i Svalbard- og Bjørnøyfisket, men hittil har en ikke merket noe særlig deltakelse av betydning. Her er avgått fire kut- tere og den femte ligger klar til avgang. En regner ikke med stor deltakelse i å r etter de opplysninger en har fått, kanskje i alt 20 kuttere. Som nevnt i forrige rapport er største del av havgående kuttere opptatt i føring for Finn- markskontoret og vil sannsynlig fortsette da fortjenesten er ganske god. All saltfisk er solgt så lagrene er tomme. F r a Finnmark skal det i disse dager skipes et parti saltfisk på ca. 500 tonn som sorterer under overvraker og kontrollør Fritz Willacsen, her. Det foregår en del rekefiske i Båts- fjord, reken blir eksportert. Laksefisket har hittil ikke gitt godt utbytte grunnet alt for kaldt vær, men enkelte plasser har en formerket laks. Fra Akkerfjord på Sørøy meddeles at Ringnes Fisl<ersamlag har saltet om lag ca. 140 000 kg torsk, som så å si alt er skipet. En del saltefartøyer soin har ligget for Båtsfjord og Gamvik på Øst-Finnmark er her på sørtur og meddeler om meget dårlige resultater da en- Irelte fartøyer iklre har en spor på kjølen. En del av fisken fra Troms og en stor del av finnmarksfiskerne klager over mangel på maling og olje for å f å sine farkoster oppusset.

Ellers synes en situasjonen e r bra, da en nå hører mindre om mangel på redskaper og utstyr.

Fra fiskeriinspektøren for V e s t l a n d e t, datert 1. juni:

Værforholdene har vært s E r s gode i hele distriktet siste halvrnåned, med iialminnelig godt og varmt vær.

Fiskeforekomstene har tatt seg opp i hele distriktet og må betegnes som gode. Makrellen har nå satt inn under land, og notfisket er begynt med gode fangster. Malrrell- fisket har vært rekordartet siste uke, og enkelte dager har der av den grunn oppstått avsetningsvat~slrer. I Sør-Roga- land har det gode hummerfiske fortsatt, men også her h a i avsetningsvansl~er gjort seg gjeldende med derav f ø l g e n ~ i ~ nedslag i prisen. Gode forelroinster av torsk, lange og kveite utfor Irysten av Sør-Rogaland, og en del sei, malrrell, spir, sinå- og forfangstsild i Ryfyllrefjordene. Litt oppsig av sei på grunnene utfor Karmøy og enkelte snurevadfangster.

Gode linefangster langs hele lrysten av Hordaland og Sogri og Fjordane, og spesielt godt med hyse og flyndre i Bre- ^' mangerdistriktet. Også en del forfangst- og småsildfarigster i Hordaland og Sogn og Fjordane. Regningssvarende priser for nordsjøsilden er nå oppnådd, og drivgarnfiskerne er

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i mars 1946 ^fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månesdoppgaver.

mars Jan. mars

tonn tonn

I

. . . . . .

Fevsk sild i alt. 37 327 44 103

1

^Brasil

mars Jan. mars tonn tonn

12 613

mars Jan. mars 1946 hl. lh.

. . .

Uruguay --

Ferøyane

. . . . . . . .

Frankrike

. . . .

80 Palestina 103 153 Danzpvnedisintvan

. . .

5 1 Andre land -

. . .

Irland 51 3

1 1

i alt 6 q27 15 180

...

Sverige . . . 14 679 Storbritannia

. .

^{10 938} 16 931 Tyskland

. . . .

20 244 25 352

Fevsk fisk i alt

. .

^{2 007 2} 954 Belgia . . . 479 5 97 Frankrike

. . . .

^{563 902}

Storbritannia

.

. 809 1178

. . .

Sverige 63 190

...

Tyskland 87 87

Tsvvfisk i alt

. . . .

Belgia

. . .

Italia

...

Nederland

. . . .

Sør-Afrika-Sainb.

Br. Vest-Afrika Cuba

. . .

Argentina

. . . .

Andre land

. .

Klippfisk i alt

. .

Portugal

. . .

Spania . . .

Port. Afrika .

.

Cuba

. . .

Mexico

. . .

Argentina . . . .

Salt sild i alt

.

. 4 503 Finnland

...

¹³⁹

Polen

. . .

484 Sverige

...

1 126 Tsjekkoslovakia 523 Tyskland . . . . 1 8 3 6 U. S. A.

. . .

335 Palestina . . . . 49 Andre land

. .

11

Fisk saltet i alt

. .

⁵⁰

Belgia

...

^{5 O}

Sverige

. . .

- Andre land

. .

-

Fiskehevnzetikk ialt 292 Frankrike

. . . .

128 1 Storbritannia

. .

^-

. . .

Sverige 3

. . .

U. S . A. 159

. . .

Andre land 2

Sild- og fiskemel i alt 1 657 Nederland

. . . .

1222 Sverige . . . 435

nå begynt dette fiske. Hlåbrandfisket har vaert dårlig med små fangster som er vanskelig å få omsatt.

Deltakelsen i fisket er som vanlig på denne årstid. En del fiskere er opptatt med brenselforsyningen. Forberedel- sene til brislingfisket, som begynner 6. juni, er for del meste avsluttet, og fiskerne synes vel tilfreds med brisling- prisen i år.

Det er fremdeles liten tilgang på nye redskaper. For tiden er mangelen på fellingstau til forestående islandsfislre og på linetau størst. Det forestående eggafiske befryktes av den grunn å bli hemmet en del.

Der Iclages fortsatt over de for lave fiskepriser, spesielt iiå ilår sesongfisket er forbi og småfisket tar til.

De nåvarende høye fartøypriser umuliggjør de nødven- dige nyanskaffelser til avhjelp av mangelen på havgående fartøyer.

. De bør

sikre Dem en annonse i »Fiskets Gang«. De lian bare få plass på omslaget. Plassen er derfor be-

Belgia

...

Danmark.

. . .

Finnland

. . .

Italia.

...

Nederland . . . .

Polen.

...

Sveits

. . .

Sverige . . .

Tsjekkoslovakia U . S . A . . . .

Cuba . . .

Mexico

. . .

Argentina

. . . .

Brasil

. . .

Colombia

. . . .

China . . .

Palestina

...

Andre land

. .

Annen tvan i alt 8 629 Belgia

...

842 Danmark.

. . .

88 Finnland.. . . . . 778 Nederland

. . . .

-

. . .

Sveits 1640

Sverige . . . 326 Tsjekkoslovakia 4 076 U . S . A . . . 563 Palestina

....

²³⁰

Andre land

. . .

⁸⁶

U t-

lan det.

USA ferskfiskimport.

U. S. A.% tollmyndigheter har ineddelt at der i løpet a:!

årets 3 første måneder under gruppen »fersk, frossen, filetert fisk - torsk, hyse, lysing, lyr, brosme og uer« er blitt importert 12,4 mill. pund. Samme tidsrom i 1945 var importen 7,0 mill. pund. Av meddelelsen framgår ytterligere at der er 2 tollsatser for import av fislr. Den vanlige tollsats er 2 % cents pr. pund, men der er også en redusert sats på i7/8 cents pr. pund. Importen under denne sats er begrenset til 15010 av gjennoii~snittsforbruket av disse fiskearter i U.

S. A. i løpet av de 3 siste år. Importkvoten under den redu- serte tariff var i 1945 17,7 mill. pund, mens totalimporten

grenset. var 41,3 mill. pund ferskfisk.

Markedsnytt.

Priser på norske sildesardiner i U . S. A.

I »Fiskets Gang. nr. 11 brakte vi melding om prisene på norske sardiner (brisling) i U. S. A. Nå har OlPA o g s i fastsatt pricer på norske sildesardiner. Prisen pr. kasse k 100 esker (3% oz.) ex dokk eller lager i importhavn i Kon- tinental - U. S. A. etter at tollen er betalt er følgende:

F r a i m p o r t ø r : I alluminium I hvitblikk Til grossist og »Chain stores.

. . . .

$ 15,31 $ 14,35 Til uavhengige detaljister

. . . . ..

$ 16,12 $ 15,ll Til industrielle forbrukere, hoteller

og liknende..

. . . . . . . . . . . . . .

^$ 16,80 $ 15,75 Detaljprisene, som ennå ikke er fastsatte, vil dreie seg orn 19 til 23 cents pr. eske i forhold til detaljforretningens art og beliggenhet.

Ferskfiskeksporten fra Norge til Storbrifannia.

Fislteriutsending Carsten Hansen, Newcastle, meddeler 30. mai følgende:

F a s t s a l g k o n t r a k o n s i g n a s j o n .

I slutten a v forrige uke o g begynnelsen av denne uken - da markedet i Storbritannia lå dårlig an - ankom atskillig ferskfisk i ltonsignasjon. Til dels kom konsignasjonspartiene f r a norske avskipere som hadde fått klart avslag på sine pristilbud til importørene fordi behovet allerede var dekket ved kjøp i fast regning.

Resultatet a v den slags konsignasjon måtte selvsagt bli ytterst dårlig. Importørene selger først og fremst den fisk de har kjøpt i East regning, og deretter tar de fatt på salg av den fisk som blir »påduttet(( dem for omsetning pr. kom- misjon.

Store deler av siste fredags fisk ble liggende usolgt over til mandag, og denne ukes inandagslandinger er til dels en113 ikke blitt solgt.

Importørene taper således store summer p å den fisk d?

hadde kjøpt i fast regning, o g strever dessuten med best mulig salg a v ikke ønskete konsignasjonspartier, som følge- lig bringer de norske avskipere betydelige tap.

Det er galt nok at der oppstår el øyeblikkelig tap når markedet plutselig bryter sammen, men ennå verre er det at slike konsignasjoner kan f å skjebnesvangre følger for framtidige salg i fast regning.

Importørene baserer sine kjøp i fast regning etter inn- byrdes Itonferanse, slik at hver enkelt av dem har tilnærmel.

sesvis oversikt over hvilke fiskekvanta som kan ventes med de enkelte båter for de forskjellige markeder i Storbritannia.

Hvis der, som med de siste rutebåter fra Norge, ankommer en hel del uventete konsignasjonspartier i tillegg til den kjøpte fisk, oppstår en salgspaniklc soin fører til tap over hele linjen. Følgen herav blir en utålelig friksjon inellorri avskiper og mottaker. Mange av kjøperne vil hevde at når de har akseptert et bestemt kvantum i fast regning og eksportørene dessuten skiper et tilleggskvantum, kan mot- takeren betrakte totalkvantumet som sendt ham i konsigna- sjon, da forutsetningen for kjøpet forrykkes av merkvantumet.

Etterat alle gode krefter siden gjenopptalcelse~i av den norske ferskfiskeksport til Storbritannia i å r hadde Sam- arbeidet for å muliggjøre fast salg av ferskfislten, var salg i fast regning blitt en regel. Selv importørene hadde ikke lenger innvendinger mot å kjøpe fisken i fast regning når

de derigjennom kunne Itontrollere de kvanta som ble mar- kedsført.

Hvis importørene ennå en tid f å r grunn til å klage over uventete konsignasjonspartier til ødeleggelse av markedet, kail de komme til å tape lysten til Icjøp av fisk i fast regning.

De kan da få lyst å sltrue forretningen tilbake til den gamle gjenge f r a før krigen, da ltonsignasjon var en regel og fast Icjøp en unntakelse.

S a l g s t e k n i k k .

Mange norske avskipere av ferskfisk synes å ligge til- bake i salgsteknikk, slik at de til dels bryter med de mest elementære regler for en ordentlig forretningsførsel. For- holdet skyldes utvilsomt at de før krigen ikke solgte fisken til Storbritannia i fast regning, men sendte den i l<ommisjon.

Mottakerne var den gang avskipernes representanter, som ble betalt i form av salgsprovisjon og godtgjørelse av tele- guamutgifter etc. Når de tidligere representanter nå kjøper fisken i fast regning, er de blitt avskipernes kunder, som selv må ha rett til å bestemme hva de vil kjøpe. Selgerens offerte har ikke ledet til forretning før kundens aksept fore- ligger, s å det er meningsløst å skipe varene samme dag som offertene sendes ut o g forutsette stilltiende aksept før kunden liar hatt høve til å svare. Avslår kunden tilbudet fordi han har dekket sitt behov på annet hold, unngår han likevel ikke at de ønskete varer fyller opp i markedet og skaper overflod til skade for salg a v de varer han har kjøpt i fast regning.

En del av de norska ferskfiskeksportører unnlater i fakturere de solgte varer og venter at kjøperen skal ta bryderiet med avregningen og med å få denne godtatt av tollstedene og bankene i mangel av originalfaktura fra Norge.

Besfemmelser o m sfafisfikk over hermefikk- fabrikkenes filførsler av brisling og småsild.

i

D a enkeltle hermetilrlifabriklier i 1945 var noe skjø- deslløs med sine oppgaver, innskjerpes følgende:

Handlelsdepartement~et har den 16. juni 1942 fast- satt følgende t(i1legg til f r e d n i n e - og nedlegningsbe- stemimelsene for brisling og småsild (mossa)

3

21 første avsnitt:

» U t b a g av rdstoffprotohollen shal pd forlafzgentle av Fiskeridirektøren avgis pd fastsatt slzjenra ettor rzanrrizere beste/~zr~zelse av Fiskeridirelitøvem

Fislieridirelrtørens beste~mtnelser:

1. Som fangststed skal i råstoffprotokollen føres opp det Izerred hvor opptali h a r funnet sted. I skje- maet gjøres sa~nlimlendrag for hvert enkelt herrtid.

Vedikomm~ende lhermetikkfabril~k og/eller råstoffkorli- pani plikter å skaffe seg nøyaktig rede på hvilket herred fangstene tas opp i. Til orientering !har di.reli- toratet Cor enlieltle kystdeler utaribleidet liartskisser.

Disse kan tjene som veiledning, men hermetilrkfabrilr- flere rastcffknmpanier kan på ansøkning til vedIlro~ii- kene og/eller rås~tofflzompaniene har selv plikt til å inendt iellingsmann, tritas for å avgi oppgave iiar holde seg underrettet om hvor fangstene tas opp. råstofflroiiipaniet sender oppgave.

For a t denne statistikken sllial kunne gjennomføres 4. Fabr~lilrene (råstoffkorripaniene) plikter å g i så nøyaktig som mulig, inå derifor alle fangstsecl!er telliilgsmeri~cn~e underretning om når sesongen deres påføres herredets navn før gjenparct av seddeleri leve- tar til og rijr den er avsluttet. I sesongen niå sendes res til fislceren og vedkomm~ende mottaker. skriftlig underretning o g s i for de uker hvor det 'kkc

2. 1 sesongen slral dlet slendes oppgaver hver ^{IILUIL- er}

dag på et fastsatt slrj~ema. Oppgaven gjelder alle TA- ^7. Disse tiestem:~iclser tier i kraft straks og

pi?!-

siofftilførsler i foregående uke fra og med sørid;ig der kl. O til og med lørdag kl. 24.

3. Skjemaet slkal i utfylt stand sendes tiil Fislreri- direktoratets representant (tellingsrnann) for ved- lroinlmende distrikt. Oppgave sikal sendes til det di- strikt hvor selve falbrikken er bleliggende uten iheri- syn til hovedkontorets eller råstofflroinpariiets belig- genhe t:

Oppgaver vedrørende faibrilrlrer soim ligger på Wst- landet (Skagerakkysten) og Agderfylkene sendes fiskeriinspeiktøren i Kristiansand.

0,ppgaver vedrørende Rogaland sønnenfor Bokn- fjordsen skal sendes til vraker H. B. Nyman, Avalds- nesgaten 24, Stavanger.

Oppgaver vedrlørende fa~briklrer i Nord-Rogalaricl skal sendes til Statens Saltsildvralrning, IHaugesurid.

Oppgaver fra Hordaland, Sogn og Fjordarie søli- nenfor Florø skal sendes til F~iskerPdirektanen. Kon- toret for statistikk og etternetninigsv~esen, Bergen.

Oppgaver ifra den nordlige del av Sogn og Fjor- dane (fra og nied Florlø og nordover) slral sendes Ragnv. Hiusevåg, Husevåg.

Oppgaver fra di~tr~iktene nord for Stad sikal seri- des dirlekte til Fislreridirektgren, Kontoret for sta- tistikk og etterretningsvesen, Bengen.

4. Skjemaet inneholder plass til angivelse a v

inengde li skjepper og pvis i kroner og øre pr. skjeppe.

Som mengde føres opp diet slrjepetall som fislreriie f i r oppgjør for. Partier hvor ibrisling oig småsild forelcoiiimer i blanding og begge sorter utnyttes, deles etter beste skjønn på brisling og slinåsild. SA laiigi som det er iiiul,ig, illå på skjemaene gjøres anmerliiling for de partier som opprinnelig liar be- stitt av blanding.

Ated pris forståes førstehåndspr~is til fisilresne etler so~lemeiit. I de tilfelle hvor deit f r a samme herred iorehomi~~er partier med forskjellig pris slåes nieng- dene samilien og som pris oippføres en gjenizomsrzilt-

Hva

ferskfiskkontrollen arbeider med.

Fra Handelsdepartementets forslag til budsjett for salt- vannsliskeriene 1945-1946 hitsettes følgende resyme orri Eerskfiskl<ontrollen, formulert i tiskeridirektoratet:

Kontrollen med fersk o g frossen fisk bygger på forskrifter for behandling, tilvirking, føring, pakking og transport av fersk og frossen fisk, fiskefilet og rogn fastsatt ved forord- ning av Handelsdepartementet den 31. mars 1942. 1)isse forskrifter g å r i første rekke ut på å gi utførlige besterri- nielser for fiskens behandling fra den kommer opp av sjøen til den forlater utførselsesstedet i eksportpakket stand, og kontrollens oppgave er først og fremst å påse at disse be- stemmelser for fiskens behandling etterkommes. Kontroll- apparatet er bygd opp slik at kontrollen s å vidt mulig skal følge fiskens behandling f r a først til sist. Kontrollen ledei av en i n s p ~ k t ø r som har sitt kontor ved Fiskeridirektoratet i Bergen, hvor det også e r ansatt en overkontrollør. Både inspektøren og overkontrolløren har dog en vesentlig del av sin virksomhet ute på kysten. Videre er ansatt noen kontrol- lører med fast stasjon på viktige kontrollsteder, liksom inan liar en rekke ambullerende kontrollører. Den betydning en effektiv ferskfiskkontroll har for å framskaffe kvalitetsvarer skulle det være upåkrevd å komme nærmere inn på. Mai1 vil bare her understreke den overordentlig store betydning

det vil ha for vår ferskfiskeksports framgang at kvaliteten kan holdes på et høyt nivå, og for å sikre kvalitetsvarer er en sterkt utbygd kontroll med fersk og frossen fisk absolutt nødvendig. Det e r derfor direktoratets forutsetning etter hvert som man høster erfaring å utbygge kontrollnpparatet videre fra den begynnelse man har etablert nå under krigs- årene.

Ved siden av selve kontrollarbeidet ined fersk og frossen fisk er det forutsetningen a t kontrollen også skal vrere vei- ledende og i den utstrekning det er gjennomførlig ogsS forestå undervisning i behandling av fisk og fiskeprodukter.

Ferskfislrkontrollen har for øvrig ikke bare å lrontrollere den fisk som omsettes sotn fersk fisk, men også påse at fisli som g å r til tørrfisk og klippfisk behandles forsvarlig. I sam- arbeid med Trankontrollen inspiserer ferskfisklrontrollørene også trandampingen og trandamperiene i fiskeværene.

lig p i s . Den gjennorilsnittlige pris utregnes ved A

legge samnien verdibeløpene for de for,slrjellige par-

Litteratur.

tier og deretter dividere ined den samleie mengde. Jensen, Aage J. C.: Udsigterne for Drivgarnsfiskeriet efter Makrel i det østlige Skagerak og det nordlige Kattegat

5. Oppgaveplikten påhviler hver enkelt fabrikk. i Forsommeren 1946. Dansk Fiskeritid. Nr. 21, s. 210.

De ~faibr<i,kker som i å r alt sitt råstodf gjennom ett eller ^{Kbh. 1946.}

Ferskfisktransporten med jernbane:

1.

kvartal 1946.

(Alt i tonn).

I

^{Til li'}

I

^Til

1

^Til l

1

^{I alt}

Sendt fra o s l o Sverige T ~ S ~ I . Trondheim.

!

Sild.

... i

^315,5

F i s k . .

....

^{4 002,O 5 596,3 60,4} -

l

^{- 9 658,7}

p- -- ^-p-p- I a l t

,

4 155,O

⁽

5 684,4

¹

^- 134,s

^/

- ^-

1 ¹

^{11 259A} 9 9 7 4 2 Mot i 1945 1 ^{5 001,4 6 258,O}

Bergen.

Fisk

...

3 1 0 2 447,3 - _-- _--757,5 I a l t

1

617111 1272,5! -

/

^-

1

^1889.6

Mot i 1945 Andalsnes.

Sild.

...

F i s k . .

....

I a l t Mot i 1945 Narvik.

Sild

...

Fisk.

...

I a l t Mot i 1945 l)

Mos jflen.

S i l d . .

....

Fisk

...

I a l t Mot i 1945 Andre stasj Sild

...

F i s k . .

....

I a l t Mot i 1945.

Hele landet, Sild

...

F i s k . .

....

I a l t Mot i 1945

1) F o r b u d m o t t r a n s i t t gjennom Sverige.

Vårfiske, forts. fra s. 236.

Total 8126 tonn, \hengt 4990 tonn, rotskjxr 92 tonn, saltet 2443 tonn, anvendt fersk og iset 632 tonn, solm filet 34 tonn, tilvirket 2290 hl dainpmedisintran og levert 1885 hl lever til annen tran. I fisket deltok 613 båter med 2565 mann. Dier var frammløtt 48 landkjøpere og 7 kjøpefartøyer, fiskevakten er 250- 3 10, 1,everholdigheten 1200-2000, tranprosenten 35-40.

L a n d e t s s a i n l e t e t o r s , l i e f i s l t e viser et totahtbytte på 178 739 tonn, hvorav hengt 49619, saltet 103 802, anvendt fersk og iset 20 534, til filet 4449 alt tonn, tilvirket 98 461 hl dainpmedisintran og brukt 3551 hl lever til annen tran. Rognlpartiene er uforandrete.

Verdensproduksjonen av fisk far krigen.

Denne figuren er hentet fra den amerikanske avhandlinger) som vi gjengir under tittelen: »All verdens fiskerier-. Figur 1 stod i »Fisl<ets Gang« nr. 3, s. 25. Figuren under m i ses sammen med tabell 2 »Verdens Eiskerier. som var inilta.tt i »Fiskets Gang« nr. 19, side 220-222.

FIGURE 2

WORLD FISHERY PRBBUCTION BY WATERS

SOUTH ATLANTIC-I%

t- INDIAN OCEAN-5%

N SOUTH PACIFIC- I%

NORTH PACIFIC - 4 7 %

d

TOTAL-37,000 MILLION POUNDS

FIGURE 3

WORLD FISHERY PRBDUCTION BY HEMISPHERES

u

TOTAL-37,000 MILLION POUNDS

FIGURE 4

WORLD FISHERY PRODIIGTIOM BY AONTINENTS

l6 %

TOTAL- 37,000 MILLION POUNDS

Sammenlignende forsek med ferrfrossen (luftfrossen) og lakefrossen agnsild i Lofoten 1946.

Av fiskerikonsulent M. O. Kristensen.

På Fiskeridirektoratets foranledning ble der undei årets loifotfiske iverksatt salmmenlignende forsøk med agnsilcl frosset på lforslkjellige måter.

Av et parti garnsild på 410 ihl av kvalitet nærmest storsild som var fanget på Møre natt til 23. febrilar, ble 1812 kasser luftifrosset og 1812 lallce~frosset ved Statens Kjøleanlegg og Fryseri i Wleaund.

Silden ble sendlt nordover 27/2. Utvalg,sforrnann G. Sandvaer, Svolvær, adjministrerte forsøkenle, og

silden ble fordelt til de forskjellige fiskevaer hvorfrci forsøkene slkulle ultifores.

I tidlen 5. \mars til 16. mars ble der gjort 2-3 forsøik i /hvert av de etterifølgende vær: Risvær, Skrova, Svolvaer, Hmningsvzr, Stamsund, Ballstad, Søn7ågein, Å og Vaerøy.

Res1ulta4ene for hvert enihelt forsøk er gjengitt nedenifor:

R i s v ~ r . Forsøket utføvt av K r i s t i a n Kristiansen, B l o k k e n , Sortland.

Svolvav. Forsgket utfart a v Ingolf I<rane, S v o l v ~ r . Skvova. Forsøket utført av: A n t o n Toften, N-449-V.

Dato

211 stk.

201 stk.

Dato

I

¹⁴¹³

1

¹⁵¹³

¹

¹⁶¹³

Tørrfrosset sild

. . .

l

-

Tørrfrossen sild

. . . .

Lakefrossen sild

. . .

Dato

1

⁵¹³

1

^{613 7 /3}

100 angler 7 stk.fisk 100 angler 7 stk. fisk 100 angler 3 stk. fisk Tørrfrossen sild

. . . . . .

Alm. frossen sild

. . .

.

.

Lakefrossen sild

. . .

500 angler 48 stk. torslr 1100 angler

76 stk. fisk 1100 angler

61 stk. fisk

14 stk.

21 stk.

9 stk.

500 angler

58 stk. torsk 181 stk.

100 angler 7 stk. fisk 100 angler

6 stk. fisk

400 angler 75 stk. torsk

500 angler 400 angler 500 angler

Lalrefrosset sild

. . .

. 66 stk. toi-slr 53 stk. torslr 39 stk. torsk 158 stk.

1100 angler 53 stk. fisk 1100 angler

57 stk. fisk

100 angler 8 stk. fisk 100 angler 6 stlr. fisk

Henuziuzgsvar. Fovsaket utfart a v : A,&devs Sauzdvcev, N-239-HI{, Hevayholn$en, Hevøy.

Dato

I

⁹¹³

_I

¹²¹³

1100 angler 82 stk. fisk 1100 angler 83 stk. fisk

Luftfrosset sild

. . .

Lakefrosset sild

. . .

600 liner 56 stk. torslr

600 liner 37 stk. torslr

600 liiier 89 stk. torsk

600 liner 76 stk. torslr

600 liiier 140 stk. torsk (bruket sammenviklet

med annet bruk) 600 liner som ovenfor

285 stk.

253 stlr.

Stamsund. Fovsøket utført av Alfon Grunvåg, Gibostad, Lenvik, T-86-LK.

Ballstad. Forsøksfiske utført av N-23-VA, Mavtin Lindbak, Sundvoll, Vega.

140 stk.

104. stk.

Dato

Sørvågen. Forsøket utført av Karl Nilsen, Sørvågen.

Dato

I

¹²¹³

l

¹³¹³

l

¹⁴¹³

l

913

1

¹¹¹³

Lakefrosset agnsild

. . . . I

Dato

300 angler

I

600 liner

. . . .

Luftfrosset agnsild 56 stk. torsk

l

800 liner

. . . .

Lalrefrosset agnsild 33 stk. torsk

1113 1200 angler

187 stk. fisk 1200 angler

155 stk. fisk

I

Lakefrosset agnsild

. . . .

Tørrfrosset agnsild

. . . .

34 stk. fisk

1000 liner 84 stk. torsk 1200 liner

71 stk. torsk

308 stk.

269 stk.

1200 angler 121 stk. fisk 1200 angler

114 stk. fisk

300 angler 45 stk. fisk

300 angler 31 stk. fisk 300 angler

46 stk. fisk

Sarvåge%. M / k ))Ask((, N-201-MS. Forsøket utført au Petter Johnsen, Sørvågen o;bpsy%sdistriht.

Dato

I

¹²¹³

1

¹³¹³

1

¹⁴¹³

300 angler 85 stk. fisk 300 angler

27 stk. fisk

I

^{118 stk.}

Aa. Forsøket utjørt av Ole Lovntsen, A n .

Luftfrosset agiisild

150 stk.

Lalrefrossen agiisild

. . .

92 stk.

110 stk.

Dato

I

¹⁴¹³

1

¹⁵¹³

1

^l613

9 stamper 34 stk. fisk 328 stk. fisk 9 stamper 38 stk. fisk

300 angler 32 stk. fisk

9 stamper 28 stk. .fisk 314 stk. fisk

9 stamper 41 stk. fisk Luftfrosset agnsild

. . . .

Fanget i alt

. . .

Lakefrosset agnsild

. . . .

300 angler 32 stk. fisk 300 angler

45 stk. fisk

Vavøy. Forsøket utfavt av N-99-VR. Heiberg Hardie, Sov-Vcs?vay.

Dato

1

¹²¹³

_i

¹³¹³

_l

¹⁵¹³

1

^{1613 ,}

9 stamper 30 stk. fisk 218 stk. fisk 9 stamper 31 stk. fisk

109 stk.

300 angler 44 stk. fisk

I

1200 angler

l

1200 angler Tørrfrosset agnsild

....

279 stk. fisk 201 stk. fisk

I

I

1200 agnler

l

1200 angler

l

1200 angler 1200 angler Vanlig frosset agnsild

. .

224. stk. fisk 187 stk. fisk 286 stk. fisk 246 stk. fisk

300 angler 37 stk. fisk

300 angler

36 stk. fisk

1

^{117 stk.}

I

Lakefrosset agnsild

. . . .

Tørrfrosset

. . .

I

^{480 stk.}

...

Vanlig frosset 411 stk.

1200 angler 1200 angler

l

164 stk. fisk

1

232 stk. fisk

. . .

Vanlig frosset .532 stk.

. . .

Lakefrosset .396 stk.

Sluttsummen, det samlete antall fisk for de 2---3 forsøk som er utført med de to sorter agnsild Eor hvert enkelt fiskwær, viser at de største fangster es oppnådd på tørnfrossen (luftifrossen) agnsild for 7 fistkevær, nemlig Risvaer, Skrova, Svolvær, Heil- ningsvaer, Stamsund, Sørvågen og Vaerøy, mens deii lakeifrosnle agnsild g a det beste resultat for 2 vær, nemlig Ballstad og Aa. lileslom en annen farkost frri Sørvågen oppnådde bedre fangst på la~lcefrosseri agnsiild.

D e n t ø r r f r o s n e a g n s i l d s y n e s s å l e - d e s å h a g i t t b e s t r e s u l t a t i ø s t - o g m i d t - L o f o t e n v e s t o v e r t i l S t a m s u n d , m e n s d e n l a k e i f r o s n e s i l d h a r g i t t b e s t r e s u l t a t i B a l l s t a d - S ø r v å g e n - A a .

Hva so~m kan vare årsaken til dette, er det iililte så glodt å ba noen formening olm etter denne ene se- songs prøver.

Den benyttetle agnsild var tatt av samme parti garnlfanget stiorsild, og forsøkene ble for begge agn- sorters vedltomm~ende gjort innlenifor tidsrommet 5.

mars-16. mars. Hvorvidt oppbevarings- eller lag- ringsmåten for agnlet etter at det er kommet til Lofo- ten kunne ha hatt nioen betydning er ikke bralrt på det rene.

Forsøksfiskeren fra Aa uttaler i sin rapport bl. a.:

»Den luftfrosne blfe mørk da den Irom i sjøen, den lakefrosne derimot var helt kvit.«

Forsøksrfisikerqn fra Værløy syntes derimot å hn konstatlert det motsatte, idet han bl. a. uttaler: »Ved lframkolmsten var den tørrfrosne sild i god stahd og var hvit og 4in i fisken«. - - Den laleefrosne siBd var i dårligere forfatning, røld om øynene - ^{- - K .}

For ~ v r i g bem~eriker en av forsøksfislierne at

»fisket har vaert u jevnlt p~å nattline hele vinteren.«

Det oppn%dde mlenutibytte soim den tørrifrosne agn- silld har gitt undler forseliene synes lianslcje ikke Ci vaere saerlig stor. Skulle det dog vise seg at denne sild jevnit ovier gjennom 'helle sesongen g a litt beclre utbytte, ville det samlete sluttkvantum dor 'hele Lofot- sesongen b3i ilcke ulbletydelig øket.

Nye forskrifter og bestemmelser om kvalitetskontroll for medisintran.

Haildelsdeparternentet har den 18. inai 19.16 i hen- 'hold til lov olin livalitetsliontroll for fjsli samt fislie- og fangs~tprodrulrter av 25. jluni 1937 og lcgl. resolu- sjon av 26. april 1946 utferdiget nye fotrs~k~ifter olm kvaliltetskontroll for medisintran og nytt regle- ment vedr. tilvirkning, omsetning og utforsel av mledisintran. Fors~ltr~i~ftene og bestemmelsene e r trådt i liraft straks. - Iiflg. ligl. resolusjon av 26. april 1946 er lov nr. 4 av 9. februar 1940 oin o p p h e - v e l s e av lov av 26. jluni 1929 om foranldxing av inidlertlid,ig lov olm livalite~tskontroll av medisintran av 22. juni 1928 trådt i kralft fra 1. inai 1946.

ForskriIier om kvalifetskon~rsll for medisintran.

Fastsatt i henhold t!l lov om kvalitetskontroll for fisk samt fiske- og fangstprodukter av 25. juni 1937 og

kgl. resl. av 26. april 1946.

§ 1.

Tilvirkning av medisi'ntran her i riket, der under koldklaring og mulig a m e n behandling av slik tran samt omsetning av den skal vaere gjenstand for kon- troll i hygielnislc og livalitetsrnessig henseende.

Ved tilvirknilng som n,evnt forstås 'også tilvirk- ning om,bord i norske fiskefartøyer.

§ 2.

Medisintran som utføres her fra riket skal kon- trolleres vfed utførslen og legitimeres overfor toll- vesenet å ha vaert underkastet kontroll.

§ 3.

Kontrollen skal bestå i undersølielse og hevdelse av medilsintranens ekthet, renihet og kvalitet for øvrig. Kontrollen skal først og fremst ta siltte på A beskytte og hevde de egenskaper soin er karalierist- iske for den her i landet framstillete elctle, naturrene og for øvrig første lclasses torslreleverinedisintran.

§ 4.

I-Iandelsdeparteinentet gir naermerie regler for den i foranstående paragrafler nevnte liontro~ll.

§ 5.

Utenlandsk medisintran og annen tran og marine oljer dog unntatt hvalolje som innføres, skal kon- trolleres ved innførslen i den ustrekning Handels-

cleparteinentet bestemmer. Likeledes skal anvendel- sen av sliik tran og slike oljer være gj~ensitalnd fo;

ytterligere kontroll i den utstrekning hensynet til gjennomførelsen av 'den i foregående paragrafer nevnte lrontroll tilsier.

§ 6.

Handelsdepartement'et kan bestemme at annen tran enn mledisintran som omsettes eller utføres under benevnelsen torskelevertran eller annen benevnelse

,

.

i ~iorslt eller fremmed språk som angir den å være tran, skal v a r e gjenstand for kontroll i den utstrek- riing hensynet til gjennomførelsen av den i §€j 1-4 ilevrite kontroll tilsier.

§ 7-

Kontrollen ledes av Fiskeridirektoratet. Handels- departementet oppretter kontrollstasjoner og ansetter de nødvendige funksjonæner.

§ 8.

Til dekning av de ]med kon~trollen dorbundne ut- gifter, opghneves der ved utførslel ,her fra riket ei1 avgift av all m~edisi~ntran av kr. 1,50 pr. 100 hg av varens nettovekt. Avgiften oppkreves av tollvesenet.

Handlesdepartemenet kan fastsette avgifter for de bevis eller ~ v r i g e erklæringer, derunder også segl lrontrollen måtte utstede.

§ 9-

Overtredelse av disse forslrrifter eller de ined hjemmel deri utferdigete bestemmelser straffes med bøter.

5

10.

Denne resoliisjon trer i k r a f t . .

. . .

.

. . .

.

.

Reglement vedrørende tilvirkning, omsetning og utførsel av medisintran.

Utferdiget a v Handelsdepartemenfet den 18. mai

1946 med hjemmel i kgl. resolusjon av 26. april 1946.

I . Bestenznzelser vedrorende fvanzstillirzg og om- setning av medisintran.

§ 1.

Ved medisintran forstås i dette reglement tran som er framstillet av levter av fisk som foreskrevet i den norske farmakopø (gadus morrhua og andre arter av gadus) og som tilfredsstiller de fordringer ti:

elithet, renhet og Itvalitet for øvrig som er fastsalt i dette reglement.

§ 2.

Enhver som her i landet vil tilvirke eller foredlr tran av fiskelever til medisinsk brulr, skal være linder.

gitt de bestemmelser som er fastsatt i dette reglement med hensyn til leverens og de ved tranprodultsjoneii benyttete apparaters behandling, lokalenes og ma- skineriets innretning samt tranens omsetning.

§ 3.

Eiere av anlegg for fremstilling av inedisintraii skal væne forpliktet til å anmelde virltsomhetc*n til Fiskeridirektoratet før denne påbegynnes med næl.

mere beskrivelse av anlegget og dets utstyr. D:' skal være forpliktet til å underrette direktoratet on1 enhver endring av betydning for anleggets drift, (ler under om salg eller bortleie av det.

Fislieridirelrtoratet fører register over alle aiilegg for framstilling av medisintran. Bare anlegg soili tilfredsstiller de fordringer soiil Itoritrolleri stiller i henhold tid dette reglement lian oppfølies på re- gisteret, og oppførte anlegg som ikke lenger oppfyl- ler nevnte fordringer kan strykes av registeret. Bare ved anlegg som står oppført på registeret kari fraiii- stilling av medisintran foregå.

Fiskerid,irelitoratet kan i instrulis oppstille inirii- rilumsfordringer til anleggenes innredning og ~ilstyi..

§ 4.

Enhver som tilvirker medisintran sltal sende inn til Fiskeridirelttoratet oppgaver over sin produksjon etter nærmere regler som fastsettes av direlttoratet.

§ 5.

De som under ledielse av Fiskeridirektoratet ut- over kontrollen sltal i inspelrsjonsøyemed ha adgang til ethvert anlegg for tilvirlrning av medisintran, her under også anlegg for koldklaring eller filtrering og trandamperier ombord i fiskefartøyer. De h a i rett til å utta de for kontrollutøvelsen nødvendige prover av den tilvirkete tran o g de til tilvirkningen anvendte materialer.

Alnlegg so111 foran nevnt sltal vxre forpliktet til

:I etterkomme de påbud som Irontrollens utøvere i henhold til sin instruks gir, samt til å avgi eiihver opplysning om pr~~dultsjonen og hva dermed står i

forbindelse, som måtte være nødvendig til fastslåeir av tranens ekthet og opprinnelse eller for tilveie- bringelse av statistisk materiale i Iroatrolløyemed

Ved tilvirkning av tran her i r,iket forstås også tilvirlrning ombord på norsk fartøy.

§ 6.

Det er forbudt til framstilling av medisintran a anven'de annen lever enn i

5

1 nevnt.