trapp_1986_1.4-19.4.pdf (2.065Mb)

FISKERIDIREKTORATET Båtkontoret og

Havforskningsinstituttet

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMAL:

PERSONELL:

TOKTRAPPORT

"Michael Sarj"

Bergen, 1 april 1986 Bodø, 19 april 1986 Tampen - Vestfjorden

Vassild- og kolmuleundersøkelser Fra Båtkontoret:

V. Dahl

Fra Havforskningsinstituttet:

B. Kvinge, T. Manstad, E. Sælen Fra NORAD:

A. Johannessen, O. Churchil, Wang Q.

GJENNOMFØRING

Fig. 1 viser kurser og stasjoner. Toktet startet med kryssinger vestover t i l Tampen-området og videre t i l området nord av Shetland.

Derfra gikk en nord t i l ytterste stasjon på Svinøy-snittet og gjennomførte dette inn t i l norskekysten~ Videre nordover krysset en langs eggakanten t i l 68°N og deretter i Vestfjorden. I tillegg dekket en også området ved Storegga, i Suladjupet (64°15'N 08°30'Ø) og i Sklinnadjupet (65°30'N 09°00'Ø).

Registrering av fiskeforekomstene ble gjort med EK 400 ekkolodd 38 kHz med fØlgende innstillinger:

Område:

Svinger:

Sendereffekt:

TVG:

Forsterkning:

Båndbredde:

Pulslengde:

0-250 m + 250 m fase · 8° X 8°

"Extern"

20 log R -20 dB 3 kHz 0,6 ms Instrumentkonstant (C

1 x 4rr): 1,20 m2./(n.rnil) 2

2

Til identifisering av forekomstene og innsamling av prøver ble

det brukt bunntrål på 15 stasjoner og pelagisk trål på 23 stasjoner, enten "Firkløvertrål" eller svensk sildetrål som begge hadde en

vertikalåpning på ca 20 m. I lØpet av toktet ble det også tatt 75 CTD-sondestasjoner.

RESULTATER

HYDROGRAF I

På Fig. 2 og Fig. 3 er vist tempera·turforholdene henholdsvis i overflaten og ved bunn eller 500 m dyp.

Situasjonen var lik fjorårets situasjon med forholdsvis homogene forhold. Langs kysten var tempera·turen i overflaten omkring 5° C, med 1-2° kaldere i Vestfjorden. Langs eggakanten var det 6-7°C og 4-5° lengst nord. Ved bunn var det omkring 6° og 7°C innenfor eggakanten, mens det i selve kanten var kraftigere gradienter med minusvann (-0,6°C) ved Storegga og vel 1° lengst nord.

FISKEFOREKOMSTER

Forekomster ble registrert over størstedelen av det undersøkte området, og integrato~verdiene ble fordelt til vassild, kol~ule,

bunnfisk, mesopelagisk fisk og plankton. I gruppen bunnfisk finner en mest uer, og spesielt er dette tilfelle i områdene langs eggakanten. På Fig. 4 er vist utbredelse og tetthet for samlete forekomster av vassild, kol~ule og bunnfisk, og resultatet av alle trålstasjonene er fØrt opp i Tabell 1. De beste fore-

komstene ble også i år funnet langs eggakanten8 De besto vesentlig av vassild og var lengst nord i området svært dominerende6 Både for vassild, kolmule og bunnfisk er det laget egne utbredelseskart.

Vass ild

Fig. 5 viser de registrerte forekomstene av vassild.. Situasjonen var svært lik bildet fra tilsvarende tokt i 1985, med de absolutt beste forekomster langs eggakanten. De hØyeste konsentrasjonene

3

ble for tredje året på rad funnet i området like sydvest av Træna- djupet, omkring posisjon 67°N og 8°30'Ø (Fig. 6). Vassilda sto her mellom 300 og 400 m dyp i kontakt med bunnen eller like over denne. I dette området ble også den beste trålfangsten tatt med 4 tonn vassild i lØpet av 10 minutters tauing med pelagisk trål

(svensk sildetrål), tilsvarende 24 tonn vassild pr. time (Tabell 1, Trålstasjon 147).

Registreringene av vassild i Suladjupet og Sklinnadjupet hvor fiskeflåten opererte, var langt svakere enn langs eggakanten.

I Suladjupet oppnådde en lave fangstrater med bunntrål på henholds- vis 240 og 150 kg vassild pr. time (Tabell 1, Trålstasjonene 127 og 129), mens en bunntrålstasjon i Sklinnadjupet ga 1500 kg vassild på en time (Tabell 1, Trålstasjon 136).

Lengdefordeling av vassild fra områdene 60°-62°, 62°-64°, 64°-66°

og 66°-h8°N er vist på Fig. 7. Fisk i størrelse 20-50 cm utgjorde det meste av prøvene, og det var bare små variasjoner fra under- søkelsene i 1985. Fisk med hØyest gjennomsnittslengde ble funnet i området 64°-66°N. På Fig. 8 er vist lengdefordeling fra lokali- tetene Suladjupet, Sklinnadjupet, eggakant-området og Vestfjorden.

Den største fisken ble funnet i Vestfjorden hvor gjennomsnitts-

lengden var 39,8 cm, og den minste fisken i eggakanten hvor gjennom- snittslengden var 38,0 cm. Noe større fisk ble fanget i Sklinna- djupet (l= 39,4 cm) enn i Suladjupet (l= 37,0 cm).

KjØnnsforhold og modenhetsfordeling av vassild fra samme områder som nevnt ovenfor er vist på Fig. 9~ Som observert i tidligere år var det særlig hØyt innslag av hannfisk i Suladjupet og i

Sklinnadjupet, mens hunnfisken dominerte i prøvene fra Vestfjorden.

De regionale forskjellene i gyteforløpet var også tilstede i år, og mens 54% av vassilda enten var gytende eller utgytt (stad. 6 og 7) i Sklinnadjupet, gjaldt dette 23% i Vestfjorden og bare 8% i Suladjupet~

4

Kolmule

Kolmule ble for det meste registrert som svake forekomster over størstedelen av det undersøkte området (Fig. 10).. De beste regi- streringene ble imidlertid også for denne fiskearten gjort langs eggakanten hvor de hØyeste konsentrasjonene ble funnet i området vest av Garsholbanken, omkring 65°N. Ved Tampen var det også

registreringer over middels styrke. Vestover ble ikke forekomstenes avgrensning funnet da utbredelsen fortsatte inn i Norskehavet.

Lengdefordeling av kolmule fra 5 områder inndelt etter breddegrad er vist på Fig. 11. Den største kolmula ble funnet lengst nord, dvs. i Vestfjorden hvor voksen fisk mellom 35 og 40 cm dominerte.

Mellom de andre underområdene lenger syd var det bare små varia- sjoner i fordelingene. Årsklassen 1985, dvs. fisk mindre enn ca 20 cm skilte seg klart ut fra eldre fisk og utgjorde størst innslag i området 62°- 64°N. Årsklassene 1982 og 1983, dvs. fisk fra ca 20 til 30 cm, utgjorde sammen en avgrenset del av fordelingene, mens 1984-årsklassen, dvs. vel 20 cm fisk, var dårlig representert

i alle områdene. I området 64° - 66°N var det også noe større fisk av betydning.

De beste fangstene av kolmule fikk en med bunntrål i eggakanten nord av Shetland hvor fangsten ble 1470 kg på 1 time (Trålstasjon 123), og 1080 kg på 1 time i eggakanten ved 67°N hvor en også hadde gode vassild- og uerfangster (Trålstasjon 149).

Annen fisk

Av fiskeforekomster utenom kolmule og vassild ble det vesentlig registrert uer. Som det fremgår av fangstresultatene i Tabell 1, bidro annen bunnfisk bare i liten grad til det totale bilde.

Forekomstene var også for denne gruppen helst å finne langs egga- kanten hvor de høyeste konsentrasjonene ble lokalisert omkring

66°N (Fig. 12). Lusuer ble Eunnet stort sett langs hele eggakanten med bare små variasjoner i lengdefordelingene fra område til område

(Fig. 13)~ De beste forekomstene av vanlig uer ble funnet syd

5

for 66°N, mens snabeluer dominerte lengre nord. På Fig. 14 er det vist lengdefordeling av disse to uerartene som begge strakte seg fra ca 30 til 60 cm lengde. Vanlig uer var jevnt fordelt i lengdegruppen, men snabeluer har en topp omkring 38 cm.

Beste uerfangst ble gjort i samme område som både beste vassild- fangst og beste kolmulefangst ble gjort, nemlig i eggakanten ved ca 67°N. Her fikk en med bunntrål 3! tonn uer pr. time, hvorav ca 2/3 var snabeluer og resten lusuer (Trålstasjon 149).

Bergen, mai 1986

Terje Manstad Vermund Dahl Arne Johannessen

Tabell 1. Fangst i kg pr. tråltime, "Michael Sars" april 19866 +) mindre enn 0,5 kg, P) pelagisk trål, B) bunntrål~

Tall i parantes er vesentlig maneter eller benthos.

Dato 2. 2. 2. 3. 3. 4. 5. 6. 6. 6. 7. 8. 8.

Stasjonsnr. 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131

Posisjon 02°50'E 61°48'N 61°59'N 02°54'E 01°39'E 62°12'N 62°03'N 61°52'N 63°37'N 62°44'N 64°05'N 64°13'N 64°24'N 00°25'E 00°29'W 02°26'E 03°52'E 05°54'E 08°31'E 09°13' E 08°19'E 64°06'N 64°16'N 64°37'N 05°48'E 05°47'E

Kurs retning 053 291 291 020 025 315 230 210 230 060 035 035 350

Trål type p B B p B ^p p p B p B p p

Trål dyp (m) 360 410 400 390 320 200 450 400 480 400 450 420 380

Vas sild ₊ 60 220 252 ₊ 244 150 1 2

Kolmule 12 320 410 42 1470 + 21 2 76 + 31 7 20

l"'

Vanlig uer 2

1 9

Snabel uer 32 21 1 12

Lus uer 1 124 280 266 4 5 8

Torsk 6

Sei 7 1 80

Hyse

Brosme 14 21 5 7 6

Lange 1 38 22

Blålange 1 2

15 39 _0'1

Øyepål ₊

SØlvtorsk 2 + 28 1 1 4 2 + +

Skjellbrosme + ₁₄

5 3

Lysing 3

smørflyndre

4 1

Gapeflyndre 2

Glas svar + Skate 1

Svarthå 8 2 1 1

Hågjel

4 3

Småfl. RØdhai

Havmus 4 210 1

4 ₊

Laksetobis

+ 1 + 4

Rognkall

Blekksprut 3 2

Lysprikkfisk ₁ 36 ₁ + + 2

Krill 4 6 8 1 +

Reker Annet 1

(30) (18) 24 ₊ (7) (40)

Sum 21 538 1200 52 2174 36 29 12 392 5 245 17 54

% Vassild 1 11 18 - 12 - - 3 62 - 61 6 4

Anmerkn.

Maneter (Suladj.) (Suladj.) (Suladj.) Maneter

Tabell 1

· - - - -

Dato 8. 8. 8. 9. 10. 14. 14. 14., 14. 15. 15. 15. 1 ~.

Stasjonsnr. 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144

·Posisjon Tråldyp (m) Trål type Kurs retning 06°11 'E 65°01'N 420 025 B 64°58'N 06°03'E 420 070 ^p 65°16'N 05°59'E 450 360 p 65°30'N 05°51' E 380 160 p 08°46'E 65°42'N 430 170 B 06°57'E 65°50'N 240 320 ^p 65°48'N 65°42'N 65°44'N 66°16'N 66°23'N 66°30'N 66°36'N 06°09'E 300 p 05°56'E 210 355 B 05°48'E 510 355 ^p 07°38'E 060 400 B 06°40'E 470 030 ^p 06°51'E 270 480 p 07°17'E 050 405 B

Vas sild 280 10 1 45 1500 10 140 60 20 4 656

Kolmule 280 10 4 8 50 1 80 15 140 10 6 394

Vanlig uer 120 + 6 1080 35 1 15

Snabel uer

4 1158

Lus uer 123 1 120 720 80 20

Torsk 80

8 100

Sei 10 2 3 4 3 16

Hyse 90

Brosme 4 7 6 9 20

Lange 29

Blålange 20 80 80 100

Øyepål

1

...:1

Sølvtorsk + 8 1 8

Skjellbrosme Kveite

smørflyndre ₁ Gape flyndre +

Glas svar 3

Skate

Svart hå 1

Hågjel + Sko lest

Havmus 15

Laksetobis ₁ 1 + + 1

Rognkall Blekksprut

1 2 6

Lysprikkfisk + +

Krill + + +

Reker 2

Ann~ -c, ^.... _{(15) ( 30) ( 3)} +

(30)

Sum _% Vassild 1038 27 21 48 11 9 59 76 1786 84 11 91 - 2120 7 - 111 54 261 8 20 20 24 o 1692 39

Anmerkn. Maneter (Sklinna- Misl. hal Maneter

djupet)

Tabell 1

Dato 15. 16. 16. 16. 16. 16 o 17. 17. 18. 18. 19. 19.

Stasjonsnr. 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156

Posisjon 66°39'N 07°39'E 66°52'N 08°08'E 67°06'N 08°26'E 08°26'E 67°05'N 08°27'E 67°05'N 08°40'E 67°10'N 68°01'N 10°18'E 66°50'N 66°55'N 67°31'N 68°02'N 68°11'N 10°33'E 11°44'E 13°23' E 14°52'E 15°08'E

Kursretning 300 160 037 030 030 220 045 031 225 040 225 083

Trål type p p p B B ^p p p B B B p

Tråldyp (m) 330 310 370 360 350 420 375 350 270 410 460

Vas sild 900 375 24000 60 680 20 55 + 50 + 550 10

Kolmule 1 1 900 16 1080 10 25 + 35 184 2

Vanlig uer 4 60 1 4 1 1 5

Snabel uer 2200

Lus uer

1350 + 60 4 106

Torsk Sei 60

30 4

Hyse 30 120 4 + ₈

Brosme

12 5

Lange

Blålange 106 22

Øyepål

+ +

Sølvtorsk 00

1 + +

Skjellbrosme Kveite +

smørflyndre 7

+ 2

Gapeflyndre Glas svar + Skate Svarthå

+ ₂₈

Hågjel Sko lest

68 4

Havmus

40 +

Laksetobis Rognkall 1

Blekksprut 2 4

Lysprikkfisk

1 +

Krill Reker

+ 2 10

Annet

( 5)

Sum 905 375 25000 77 5662 44 81 2 200 4 955 + 26

% Vassild 99 99 96 78 12 45 68 20 25 58 38

Anmerkn. 4 t. vass- Misl.hal Trål revet Trål

sild på

Svamp,stein revet 10 min.

70° r---~

68°

66°

310

z""'

'~ "

ol ^4o~l~ l

60 i i i i i i i l l i i i i i i ... l i i i i i ⁱ i i l ft i i

o•

Fig. 1. Kurser og stasjoner med F/F "Michael Sars",

1 - 19 april 1986. Symboler: Z) CTD-sondestasjon,

~)pelagisk trålstasjon, o) bunntrålstasjon.

66°

c

"~JJ ^o

~

60° f i i i i i i Aø? J( ^{i l i i i i i i i}

o·

Fig. 2. Temperatur, t°C, i overflaten, april 1986.

70·~---~

68°

/~/

,

1 '

.,.~

7

~

og~'F i i i l i l l i i ' l

60₀ l 00 l i l l i l c;• i l 10 o

15°

Fig. 3. Temperatur, t°C, ved bunn eller 500 rn hvis dypere.

70° l

l

~

60° ( .

o•

Fig. 4. Samlet registrering av vassild, kolmule og andre

fiskefore~omster~ april 1986. Integrert ekko- mengde, m /n~mil .

~

o

11

70°~---~

Fig. 5. Forekomst2r av v~ssild, april 1986.

mengde, m /n.mil .

Integrert ekko-

i

i.3oo~=

\---.

J·

Fig. 6.

12

~i~ ^!

. 'd

.~2 ...

: \

···"

·,/. .-.

"'/

...

·./'" "

~~_i···-··~ ^{... :._} -~···.-·L-·-.

Ekkoregistrering av vassild på trålstasjon 147, "Michael Sars" 16 april 1986.

Posisjon: 67°05'N 08°26'Ø~

\

15

10

5

/o

15

10

5

15

10

5

/o

15

10

5

166° - 68°N N::: 685

64°- 66° N

l

N"' 719

162°- 64° N N = 30

l

20 25

13

30 35 40 45 50 CM

Fig. 7. Lengdefordeling av vassild fra fire områder inndelt etter breddegrad mellom Bergen og Lofoten, april 1986.

14

15 SKLINNADYPET

N = 100 10

5

15 EGGAKANTEN

N = 1067 10

5

15 VESTFJORDEN

N .. 100 lO

5

20 25 30 35 40 45 50 CM

Fig. 8. Lengdefordeling av vassild fra forskjellige lokaliteter, april 1986~

15

~ ~

/o _D

~

40 o /o

68°N

66 - SULADYPET

N"' 768 30 N = 100

30

20 20

lO 10

64°- 66°N 40

/o _N

X 591 N = 100

30 30

20 20

10

%

X

40 40

30 62° - 64° N 30 EGGA KANTEN

N = ^{30 N} = ¹¹³⁶

20 20

lO 10

% X

60° - 62° N 30 VESTFJORDEN

30

N = 116

20 20

10

l 2 3 4 5 6 7 STADIUM 1 2 3 4 5 6 7 ST A Dl UM

Fig. 9. Modningsstadier og kjØnnssammensetning hos vassild fra fire områder inndelt etter breddegrad (venstre side) og fra fire forskjellige lokaliteter (hØyre side), april 1986~

16

70°~---.

Fig. 10~ Forekomster a~ kolmu~e, april 1986.

ekkomengde, m /n~mil ~ Integrert

%

15

10

5

%

15

10

5

%

15

10

5

%

15

10.

5

%

15

10

20

1 7

25 30 35 40

~- 70°NI

N=- 100

166° - 68° N N = 769

N= 1014

.1 62°- 64° N N = 304

l

l

N= 299

45 50 CM

Fig. 11. Lengdefordeling av kolmule fra breddebestemte områder mellom Bergen og Lofoten, april 1986.

18

70°~---.

Fig. 12. Forekomster av annen f~sk, ve~entlig uer, april 1986.

Integrert ekkomengde m /n.mil .

%

20

15 66°- 68°N

10 N = ²⁰⁰

5

20

o ·o

15 64 - 66 N

10 N = 421

5

20

15

J

10 N =53

5

~

15 62 N

10 5

12 16 20 24 28 32 34 CM

Fig. 13. Lengdefordeling av lusuer fra fire bredde- bestemte områder fra Bergen til Lofoten.

ofo

15 ~ ^A

10 ^l N = ²²¹

5

20

15 B

10 N = 1477

5

32 36 40 44 48 52 56 60

Fig. 14. Lengdefordeling av vanlig uer øverst (A) og snabeluer (B), april 1986.

CM

--lo

1...0