• No results found

trapp_1983_6.3-14.3.pdf (3.765Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1983_6.3-14.3.pdf (3.765Mb)"

Copied!
30
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTT FOR FISKERIBIOLOGI

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

PERSONELL:

FARTØY:

AVGANG:

ANKOHST:

PERSONELL:

FOR.J.\iAL: .

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "Håkon Mosby"

Bergen,' 6. mars 1983 Bergen, 14. mars 1983

G. Bakke, K. DØving (Zoofys., Oslo), O.R. Godø (HI), K. Nytun (UiB), O. Skilbrei, K. Sunnanå, J. TarlebØ, R. Toresen,

Ø.

Torgersen (HI), A.G.

Vea Salvanes og J.H. VØlstad.

F/F "Eldjarn"

Kristiansund, 14. mars 1983 Bergen, 30. mars 1983

A. Aglen (25.-30. mars) (HI) 1 O.R. GodØ (HI) 1 J. Klæt (HI), M. MØgster (HI) 1 O.l. Paulsen

(14.-17. mars) (HI), A. Romslo (HI) 1 A.M. Skorpen (HI) 1 K. Strømsnes (HI) og K. Sunnanå (I.F.B.).

Kartlegging og mengdemåling av torsk~, hyse- og seiforekomster i kystområdet Bremanger - Sula i Fosna. Kartlegging av gyteområde og gyteforløp for torsk i samme området. Hydrografi i forbin- delse med torskens gyting. Næringskjedeundersøk- elser.

(2)

- 2 -

INNLEDNING

Toktene var et ledd i de pågående fiskeribiologiske under- søkelsene av bunnfiskbestander på MØrekysten. De var en di- rekte oppfØlging av tilsvarende undersØkelser fra perioden 1980-1982 (Godø og Toresen; Fisken og Havet 1981, GodØ og Sunnanå; Interne toktrapporter 1981, 1982).

Mengdeberegninger og næringskjedeundersøkelsene skal brukes i studier av interaksjonsforhold mellom ulike arter (torsk, hyse, sei og sild) i området. Noen observasjoner fra kom- mersielt fiske og data t i l gytekurven fra andre fartøyer

inngår også i rapporten.

MATERIALE OG METODE

Akustikk og mengdeberegning

Det akusti~ke utstyret på Håkon Mosby ble kalibrert i Skogs- vågen ved avreise. Utstyret er Simrad EK400, 38kHz ekkolodd med 8x8 grader keramisk svinger og QD integrator.

Utstyret ombord på Eldjarn kalibreres regelmessig og består av samme lodd og svinger som på Håkon Mosby, samt His inte- gratorprogram på en NORD 10 regnemaskin.

Det ble integrert over l n.mil og 5 n.mil etter forholdene.

Integrert ekkomengde ble registrert for torsk, hyse og sei som en kategori og annen bunnfisk og sild som to andre.

FØlgende formel brukes for å beregne antall fisk pr flateen- het:

der cf er inversen t i l tilbakespredningstverrsnittet, ei er en instrumentfaktor

og M er integratorutskrift fra utstyret.

(3)

- 3 -

C. beregnes ved å integrere over en kule med kjent tilbake-l spredningstverrsnitt. Cf er beregnet fra tilsvarende verdi brukt ombord på G.O. Sars. Ved at Michael Sars, Eldjarn og Håkon Mosby har sammenlignbart utstyr og G.O. Sars og Michael Sars er interkalibrert, beregnes Cf verdier forbruk ombord på disse båtene.

Instrumentkonstantene er:

Eldjarn:

Håkon Mosby:

Fiske-C-verdier er:

cf torsk = 4,96 cf hyse = 1,62 cf sei = 3,45

. .

eiE

=

0,99 CiHM

=

1,35

10 6

.

L-2,18

106

.

L-1,69

106 L-2,09

(L er fiskelengde) Tråling med bunntrål og pelagisk trål for identifikasjon. av akustiske observasjoner ble foretatt så langt råd. Dårlig bunn og faststående fiskebruk var imidlertid ofte en hind- ring.

PrØvetaking

Alle fangster ble undersøkt med omsyn på artssammensetning, og fra de viktigste fiskeslag ble alder, lengde, kjØnn, mod- ning, mageinnhold (mengde og sammensetning) og fordøyelse undersøkt.

Utstrekning av hovedgytefelter ble klarlagt med vertikaltrekk med Juday hov. Eggtetthet inngikk også i beregningene.

Hydrograf i

Temperatur og saltinnhold ble registrert med CTD-sonde.

(4)

- 4 -

RESULTAT

Hydrograf i

Kurslinjer og stasjonsnett for de to toktene (H.M og E) er vist i Fig. l og 2. Temperatur og saltinnhold fra tre ver- tikale snitt er presentert i Fig. 3-5. Situasjonen skiller seg ikke ut fra det som er observert tidligere år.

GjennomfØring

Håkon Mosby dekket området en gang, men var t i l dels værhin- dret. BoblestØy var et betydelig problem under toktet. Eld- jarn dekket området tre ganger. FØrste dekning var opplagt som trålsurvey av området Kristiansund - Ålesund. I neste periode utfØrte vi hoveddekningen av hele området. Under siste dekning ble de sørlige hovedgyteområdene undersøkt.

Akustiske utregninger ble gjort fra de to siste dekningene.

Fiskefordeling

Fordelingen av torsk, hyse og sei er vist i Fig. 6 og 7 ved hjelp av variasjoner i integrert ekkomengde. Geografisk for- deling av fiskestasjonene er vist i Fig. l og 2 og fangstsam- mensetningen er presentert i Tabell l og 2. De hØyeste torske- konsentrasjonene ble registrert i Bremangerpollen, i område Skorpa - Runde - Mebotnen og på Buagrunnen. På Buagrunnen og Langgrunna var betydelige deler av registreringene sei og hyse mens de sØrlige områdene var dominert av torskeregistreringer.

Et unntak var noen kraftige småseiregistreringer ved Skorpa.

Disse ble skilt ut fra torskeregistreringene på grunnlag av forskjeller i registreringenes utseende på papiret og ikke fra fangstsammensetning.

Det var en sørlig forflytning av torskeforekomstene fra fØrste t i l andre tokt. Tilsvarende observasjon ble gjort i 1982. I motsetning t i l fjoråret ble det i 1983 ikke registrert bety- dedige mengder torsk i område SmØla - Sula (N 63°50') under dekningen tidlig i gytesesongen. Under fØrste tokt (H.M), vanskeliggjorde værforholdene akustisk registrering og hindret

(5)

- 5 -

en tilfredsst~llende dekning av området. Resultatene fra dette toktet er derfor forbundet med større usikkerhet enn de fra E.

Lengde og alder

Torsk: Lengde- og aldersfordelinger for torsk er vist i Fig.

8 og 9. Fig. 8 a og b viser at andelen av stor torsk (> 70 cm) gikk ned fra toktet med H.~·l. t i l toktet med E. Det samme gjorde antall torsk pr tråltime. Lengdefordelingen fra Buagrunnen under toktet med H.M. var mer lik den fra Flåværleia (Fig. 8 c).

Ut fra de akustiske målingene har torsken foretatt en sørlig vandring fra tiden under toktet med H.M. t i l da E. undersøkte området. Lengdefordelingene antyder i tillegg at det var den største torsken som forlot Buagrunnen. Otolittstudier (Fig. 9) viser at innslaget av kysttorsk var større på Buagrunnen (53%) enn på Sunnmøre (14%) under E.-toktet. Den antydede vandringen fra Buagrunnen t i l Sunnmøre var trolig på grunn av at skreien passerer Buagrunnen på vei mot gytefeltene lenger sør. Alders- materialet viser at det var 1975 årsklassen som dominerte i gytebestanden.

Sei og hyse

Lengdefordelingene som ble brukt i de akustiske beregningene er vist i Fig. 10 og 11.

Mengdeestimat

Området er delt i fire underområder. Integratorverdiene ble midlet innen rutene som er inntegnet i Fig. l. Der land eller grunner er med i ruten, er.arealet redusert med området innen- for 20 m koten. Beregnet antall torsk pr rute er vist i Fig.

12 og beregningene for underområdene og totalt er presentert i Tabell 3. Data fra trålfangstene inngår i beregningene for det underområdet de er tatt i. Dersom tråldata var mangelfulle i ett område, inngår resultat fra et naboområde.

Registrert mengde torsk fra toktene med H.M. og E. var begge rundt 6 mill. individ. Fra Tabell 3 ser en også at to deknin- ger av samme området med samme fartØy gav saiTmenlignbare resul-

(6)

- 6 -

tater (4,0 mill. og 3,1 mill. individ). Det synes derfor som om metoden fungerer bra for ·mengdebestemming av ·gytebe- standen av torsk i området.

Et forelØpig anslag av oppfisket mengde rund torsk i under- søkelsesområdet i tiden januar t i l taktenes avslutning er 8 500 tonn. Gytebestanden ble målt t i l 5,9 mill. individ x 7,4 kg/individ= 44 000 tonn. Dersom en antar at hele gyte- bestanden var ankommet under toktet med E. og utvandringen ikke hadde startet, tyder resultatene på en gytebestand i om- rådet på rundt 53 000 tonn. Dette er svært nær fjorårets be- regning av gytebestanden (56 000 tonn). Antall individ ble da målt t i l å være hØyere enn under årets tokter, men dette ser ut t i l å være kompensert av Økning i gjennomsnittsvekt.

Vertikalfordeling av gyte-torsk

I fjorårets toktrapport fra en tilsvarende undersøkelse, ble en vertikal oppdeling av registreringer på gytefeltet forbun- det med variasjon av kjØnnsfordelingen i fangster fra ulike dyp. Også under årets tokt observerte vi en vertikal oppdel- ing av torskeforekomstene. Fig. 13 er en skjematisk framstil- ling av observasjonene. KjØnnsfordelingen i det pelagiske la- get er representert ved en notfangst, mens bunnforekomstene er samplet med snurrevad. Notfangsten inneholdt 79% hunnfisk, mens det i snurrevadfangsten var bare 30% hunnfisk. I en del tilfeller har denne inndelingen også vist seg å medføre ulik lengdefordeling fra forskjellige fangster. Fenomenet viser problemet med å sample gytetorsk. Under akustisk estimering bØr det undersøkes om registreringer fra ulike dybdelag skal behandles med forskjellige lengdefordelinger. Ingen oppdel- ing av registreringene ble gjort under årets utregninger.

Gytefelt - gyteforlØp

Fig. l og 2 viser judayhovtrekk tatt under toktene med H.M.

og E. Bare spredde og små mengder med egg ble funnet under H.M. toktet. Fig. 14 viser horisontalfordeling av torskeegg under hoveddekningen med E. Lokale gyteområder, antydet av fiskere etter en rundspørring, er innsirklet.

(7)

- 7 -

Den sørligste sirkelen er lagt til en tilfeldig fjordarm (Vatnefjorden) som kontroll.

Mer enn 10 egg pr m ble funnet over store deler av undersøk-2

elsesområdet. HØye konsentrasjoner (N > 100) ble registrert i Bremangerpollen, i Skorpa - Runde-området, i Borgundfjorden og dessuten på et av de lokale gytefeltene (Gjerdesvik). På de andre oppgitte lokale gytefelt, ble det funnet mindre meng- der egg, mens halene i kontrollområdet var uten torskeegg.

På grunn av at det ble gjennomført ekstra sampling med leie- fartØy i tiden etter toktene, er det mulig å framstille en gyteforlØpskurve for gytingen i Skorpa - Runde-området. Fig.

15 viser gyteforlØpet for Skorpa og Runde feltene. Utfra an- tall nygytte egg (stad. l, 0-2 dg.), var gytetoppen på de to feltene til l i t t forskjellig tid. Under toktet med E. ble det ut fra de akustiske observasjonene registrert at torsken forflyttet seg mellom de to feltene på en måte som forklarer tidsforskjellen i gyteintensitet.

K. Sunnanå O.R. GodØ

(8)

Tabell l Fangstfordeling i antall og vekt av arter fanget

med trål under toktet med "Håkon Mosby" 6.-l4.mars 19 83

STASJONSNF. 204 223 226 229 232 233 245 2 46 247 248 249

TRÅL TYPE BT PT BT BT BT BT BT BT BT PT BT

STARTTID 1855 0300 0720 1200 1815 1950 1340 1445 1810 0102 0640

FISKETID min. 30 30 120 75 30 30 24 30 90 30 90

FISKE DYP rn 170 180 150 170 l lO 115 118 150 40 108

ARTER VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT &"'\IT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT Al\lT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT.

TOESK l 3.0 l 21 6 35

SEI 1.2 l 412.3 143 6 7. o 24 14.0 3 2 7. 5 16 3.5 l 52.0 20 2 3. o l l

I!YSE 27.0 119 350.0 o. 3 l 126.0 260 6.0 4 55.0 30 326.0 1584 88.0 50

KOLMULE 2. 4 64 9. o 29

ØYEPÅL 0.8 30 5.0 152 11.0 510 150.0 50.0 2000 l . O 200.0 4275

HVITTING o. 8 5 2.0 2 56.0 70 + l 73.0 141

LYSING + l

LYF 3.0 l

BROS!'Jf..E + 3 32.9 12

LANGE 5.5 3 2.0 l

SILD 7.6 24 10000 3.0 8 50.0 250.0 500.0 1544 900.0 2418

BRISLING + 5

VAS SILD o. 4 2 9.5 250

STEØMSILD 3.4 73 l lO

LUSUEE o. 7 4 8

UEP. 19.0 215 3.5 l

SKEUBBE

SMØEFLYNDRE 2.0 4 l + 30

EØDSPETTE

Gl'>.PEFLYNDRE o' 2 ' l lO + 70

LOMRE l3 l + lO

SANDFLYNDRE + 5

PIGGHÅ 33.0 14 5.0

PIGGSKATE o . l l + l

KLOSKATE 7.5 l

HÅ GJEL 1.2 l

KNUER l . O 2

HAVMUS 2.5 4

BREIFLABB 4.0 2 5.0 l

GRÅSTEINBIT 15.0 5 4.0 2 2 12.0 3 12.0 3

ROGNKJEKS 3.5 3 3.0 l

ROGNKALL 2.6 l l

AKKAR l . O 2 0.7 l

REKE 12.0

KRILL 5.0

(9)

Tabell 2 Fangstfordeling i antall og vekt av arter fanget med trål under toktet med "Eldjarn" 15,-29.mars 1983

STASJONSNR. 48 49 50 51 52 53 54 55 56 60 61

TRÅL TYPE BT BT BT BT BT BT BT PT BT PT BT

STARTTID 2000 2308 0140 0748 1450 2022 0824 1058 1430 2340 0328

FISKETID min. 60 60 60 60 30 24 45 30 35 20 20

FISKE DYP m 190 150 150 165 150 150 210 150 75 140

A ETER VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT.

TORSK 8.0 3 8. 7 2 3.6 l 12.5 2 4.5 l 4.1 4

SEI 11.6 3 29.0 12 2.6 l 7.5 3 251.4 128 4.5 4

EYSE 10.1 16 10.4 44 9.0 48 O.l 3 25.0 77 l.S 8 0.6 4 7.2 72 3.0 l 8.8 86

KOLMULE 16.2 530 54.0 1900 0.6 26 62.0 114 18.0 480 2.9 94

ØYEPAL 91.4 5941 52.0 2236 32.2 1524 3.0 173.4 8393 38.0 1808 3.9 155 76.0 2640 98.1 6500

HVITTING 3,0 lO 0.5 l

L-::SINC 6. 7 l

LYE

4.1 l SYPil(E

BROSME 7. 8 6 22.2 26 3.2 2 6.1 5

L&~ GB l l . o 4

SILD 2.0 6 0.8 2 5.1 15 1.8 5 66.0 230 1124.0 3600 10.0 34

BRISLING

VASS ILD 7.2 100

6.8 20 STRØMSILD

5. 8 176 l. O 28

O.l 7 LUS UER

0.2 18 0.5 5

0.8 2

UER 16.6 49 16.0 84 4.0 5 1.9 l l. O 7

SKRUBBE

SMØRFLYNDRE O.l l O.l 5

RØDSPETTE

GAPE FLYNDRE l . l 24 o. 7 30 o .l 6

0.5 33 LOMRE

4 0.4 14

SA..."\!DFLYNDRE O.l 2

GLAS VAR 1.4 3 O.l 2 0.0 2

0.5 5

PIGGHÅ

1.8 2 2.0 2 2.9 4

HA GJEL PIGGSKATE

l l. O l

KLOSKJI.TE

HAVMUS 8.8 6 20.0 16 3.5 2 10.2 8 6.0 5

KNUER

BREIFLABB GRÅSTEINBIT 8.4 2.5 2 7 8.0 2 6.0 l

3.6 2

(10)

Tabell 2 forts.

STASJO::JSNR. 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72

TRÅLTYPE BT BT BT PT PT PT PT PT PT PT PT

STARTTID 0528 0851 1228 0312 0555 1555 1951 0813 2213 0043 0247

FISKETID 60 60 30 30 50 30 30 5 20 50

FISKE DYP 150 140 160 32 40 50 50 30 40 50

ARTER VEKT ANT. \lEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT. VEKT ANT.

TORSK 46.5 16 34.0 20 41.5 7 7.8 2 998.0 123 3416.0 427 156.0 27 9. 7 2 120.0 21 16.7 4

SEI 21. o 8 30.0 7 22.0 lO 101.1 632

HYSE 36.5 26 24.0 44 20.3 258 2.0 l

KOLMULE 80.0

ØYEPÅL 506.0 26812 664.0 29351 0.3 lO

HVITTING 330.0 627 0.5 2 12.5 18 LYSU\G

LYR

SYPIKE 6.8 22

BROSME 2.0 2

LANGE 3.0 l

SILD 0.5 3 1.1 22 6.2 26 3.0 lO 34.0 113 41.1 161

BRISLING

VASS ILD 0.2 l

STR_ØMSILD l.S 33 6.8 135

L PS UER

UER 11. o 12 0.5 10

SKRUBBE

SMØRFLYNDRE 10.0 20 RØDSPETTE

GAPE FLYNDRE 2.0 80 6.8 90

LOMRE 4.0 40

SANDFLYNDRE

GLAS VAR 8.4 120 PIGGHÅ

HÅ GJEL l

PIGGSKATE KLO SKATE

HAVMUS 18.0 14 0.4 2

KNURR BREIFLABB

GRÅSTEINBIT 6.0 3

(11)

Tabell 2 forts.

STASJONSNR. 73 74

TRÅLTYPE PT PT

STARTTID 2031 2215

FISKETID min. 13 40

FISKEDYP rn 36 50

ARTER VEKT ANT. VEKT ANT.

TORSK SEI HYSE KOLMULE ØYEPAL HVITTING LYSING LYR SYPIKE BROSME LANGE SILD BRISLING VASS ILD STRØMSILD LUS UER UEF.

SKRUBBE SMØRFLYNDRE RØDSPETTE GAPE FLYNDRE LOMRE SANDFLYNDRE GLAS VAR PIGGHA HA GJEL PIGGSKATE KLOSKATE HAVMUS KNURR BREIFLABB GRÅSTEINBIT

3.2 l 12.0 2 9.7 3 18. o 15

13 484.0 1666

75 76

PT PT

0557 1050

30 6

70 180

VEKT ANT. VEKT ANT.

6.8 2 0.4 l

0.7 2

0.2 l 171.5 650

Tabell 3 Beregnet antall torsk (mill.individer) på MØrekysten under de ulike dekningene med l) "Håkon Mosby" og 2) og 3) "Eldjarn"

Underområdene er: I sør for 62"'10N II mellom 62°10N og

III

"

62()40N og

IV nord for 63°10N

Underområde Dekning nr

TOT I

I I I I I IV

l

0.0 0.0 5.2 0.6 5.8

2 3

0 .. 8

4.0 3.6

l. l 0.0

5.9 3.6

62°40N 6 3° lON

(12)

6'

30·~---~---~~~--~~--~---~---.---,---r---,---,---~---

6 2 ' + - - - + - - - - 1

30' 30' 30' a'

Figur la Hydrografiske stasjoner og kursnett for "Håkon Mosby"

6.-14.mars 1983 (Z - CTD stasjoner)

(13)

5• 5' 7'

30~· ---~----~--~~~~--~----~----~r---~---+----~~----~----~~--l

6 2 ' + - - ---i----l

30' s' 30 30' 30'

Figur lb Trålstasjoner, planktonstasjoner og kursnett for

"Håkon Mosby" 6.-14. mars 19 83

(L\-

pelagisk trål,

O-

bunntrål, <)- Juday hov)

(14)

63'

62'

5. 6' 7. 8' 5'

63.

62'

6' l

(,··

~~

~()

. ~~ ..

- ~

o•

,~~~oS

'

y y

.,f/'-·~~· '

&:~~#~0~

A .

~

-.--c\'

~

C::::> • __-

W d

oO''Ø L - - - -

6~-==:;::~ ~

8'

. - j

14-20 MAR 1983 ST NO 113 -13t, '"ELDJARN'" 11,-20 MAA. 1983 TRAWL ST. NO. 48-58 0 JUOAY HOV ST. NO. 125 13L ELOJAPN

Figur 2a Hydrografiske stasjoner, planktonstasjoner, trålstasjoner og kursnett for "Eldjarn" 14.-20 .mars 1983

CZ-

CTD

stasjoner,A- pelagisk trål, [J- bunntrål, ~- Juday hov)

J~~

(15)

165 l

ST NO 135- 176

"ELDJARN"

s• 7' a•

= ~-"-- ___/ ~--- -- -~..L

,'') M.t..,P I'J'~l "'"~"- ,r •,o 59 "'" .~, J•JcAY ~>J; ;''lO 'J'i-'16 'ELDJARN"

Figur 2b Hydrografiske stasjoner, planktonstasjoner, trålstasjoner og kU$'Snett for "Eldjarn" 20.-25.mars 1983 - CTD

stasjoner, - pelagis trål,

a -

bunntrål,<>- Judav hov)

(16)

s• 6'

62'

s•

l

196

TRAWL ST NO 65-76 JUOAY HOV ST NO 111-1q5 'ElDJAilll

Figur 2c Hydrografiske stasjoner, planktonstasjoner, trålstasjoner og kursnett for "Eldj arn" 26.-2 9. mars 19 8 3 ( 2. - CTD

stasjoner,.1- pelagisk trål, Cl- bunntrål,·<}-· Juday hov)

(17)

(/)

a:::

lU ...

100

~ 200

(/)

a:::

w ...

w 300

400

50

100

:::E 200

300

BREI SUND

203

BREISUND

203

STA TJO NS

205 206 207 208 209

STATIONS

205 206 207 208 209

4oo s·; ••

210 212

210 2l2

Figur 3 Temperatur og saltholdighet fra CTD stasjoner i Bre is undet, "Håkon Mosby" 6. -14. mars 19 8 3

213

213

(18)

(/) 0:::

I-w 50

100

W200

~

300

400

50

100

(/)

~ 200

1-w

~

300

BUAGRUNNEN

224

BUA GRUNNEN 224

STATIONS 225

STAT JONS 225

227 234

227 234

Figur 4 Temperatur og saltholdighet fra CTD stasjoner på Buagrunnen,' "Håkon Mosby" 6.-14.mars 1983

(19)

GRIP 235

50 5,5

~

100

200

GRIP 235

----33,5 50

STATIONS

236 237

236

34,0

STATIONS 237

100

---

34,5

200

S%o

236

238

Figur 5 Temperatur og saltholdighet fra CTD stasjoner ved Grip, "Håkon Mosby" 6.-14.mars 1983

(20)

--~~--~_...._---~ ----~- --~---·---·.i

5 ) + - - ---r------r-\-t----+i--~---""""'~...,...--===--."\-"'r-t--

1 l

! jLANGRYNNA

l

HÅKON MOSBY 6.-U../3, 19~l

IN TE GRAT O RVEROIER TORSK HY' SE SEI

-~---~---~-

n ,-

Fi~ur 6 Integratorverdier for gruppen torsk,hyse og sei fra dekning med "Håkon Mosby" 6.-14.mars 1983. Iso1injer for M)O, M)10 og M)SO (Instrumentkonstant 1.35)

(21)

5' 6' 7'

30~· ---~---~~~~~~--~---+---r---~---~----~~----~---~--~

30'

"ELDJARN" 16 - 23 -3. 1983 2 DEKNING.

TORSK HYSE SEI

30' 30' 30'

Figur 7a Integratorverdier for gruppen torsk, hyse og sei fra dekning med "Eldjarn" 18.-23.mars 1983. Isolinjer

l J for M>O, M)lO, M)SO og skravering for M)lOO

(22)

200

~ ~'

100

50~~

~50

\ \

\l . l

l

\

/ (

l

\ /

50

/ l l /

100

',

NEql.ANDSi:i Y

.,ELDJARN" 25 - 27 - 3. 1983

TORSK SEI

GURSKOY

t.o'

Figur 7b Integratorverdier for gruppen torsk og sei fra dekning med "Eldjarn" 25.-29.mars 1983. Isolinjer for M.>SO,

M>lOO, M)200 1 M)500 og skravering for M>lOOO. (Instrument- konstant 0.99)

(23)

TORSK, BUAGRUNNEN

w20

E

< ~iS . a:

t-

. iO

a:

0...

5

20 40 60 80i00i20 LENGDE l CM

30 ~ w (l)

20 g:

o

10

o

5']

~

40

o w (.!) 30 a: 0..

20

tO

o

Figur 8 Lengdefordelinger av torsk fanget rundt Buagrunnen med a) "Håkoft Mosby"

TORSK l FLAVÆRLEIA, N=4_l

80 iOO i20 14()

LENGDE l {]·1

Figur Be Lengdefordeling av torsk fanget i Flåværleia med

"Eldjarn"

b) "Eldj arn"

(24)

Bottom trawl, March 1983 Buagrunnen. N=29l

t- 40

z· w

~ 30 w a..

20 i

O

o~~~~~~~~~~~~~~--~~--~

A

PelagLc lrawl, March 1983 Buagrunnen. N=3i8

t- 40

w

z

~ 30 w a..

20

i

O

B o

Figur 9 Aldrsfordeling av torsk fanget

a) ved Buagrunnen med "Håkon Mosby"

b) på Sunnmøre med "Eldjarn"

(25)

B

LU L: 54·

~

t-_J

~

3

...

ø

2

a::

a..

~ tn

A V

BLJAGRtJ~JNEf\J

! ,._

L ~

f

fO

æ

--FL+-L-~~4o

20 40 60 80100120

n i

LENGDE l CM

r~mæ

~20~

L

li.

10

Ill

a: a...

U') ~

u: o

SEl

l

... l

-

rn l

l l

l l

l

i

r"' 4 . !

l Il

-

i ~i'"'

1

l

l l

r

l ~

~tafi

t a...

·-rJ o

20 40 60 80100120 LENi;QE l CM

FLAVÆRLLiA, N=632

u. ()

...a.-~ri-f-... +-A-t ... ..ll==t--ir9-'--t·

c 20 40 60

8010012~

LENGDE

i

CM D

Figur 10 Lengdefordelinger av sei fanget

a) nord av Buagrunnen med "Håkon Mosby"

b) s~r av Buagrunnen med "Håkon Mosby"

c) rundt Buagrunnen med "Eldjarn"

d) i Flåværleia med "Eldjarn"

LENGDE l CM

(26)

HYSE NORD AV BUAGHUNNEN

LU L

...

...J

< 40

-

a: ...

Ill

a: 0..

~ (J)

- 30

lL.

-

20 -

10

-

~

l

l

l

l

~~-

-

;-~~

...

40

iTI

30

U) o a: 0..

Ill

er a_

~ (l)

lL. 120

30

l ~ 10 l

l-

rru-r~··

ø

ith

l

Il

o ... +-'-i-'L..t-1-i~-r·· -r-r·r··-+ l

A 20 40 60 80100120 20 40 so

8010~t20

LENGDE l CM

HYSE , BtJAGRfJNNE~J

6

Ill

a:

4

a..

~

2

U)

10

LL 0 -.a...&.+'-f-... ...-...,....,~~~ 0

20 40 60 80100120

c LENGDE l CM

Figur 11 Lengdeforde1inger av hyse fanget

a) nord av Buagrunnen med "Håkon Mosby"

b) sør av Buagrunnen med "Håkon Mosby"

c) rundt Buagrunnen med "E1djarn"

LENGDE l CM

(27)

0.06 0.16 0.01 0,07 0,02 0.02 0.01

r---~+---t--+--+---+--1-_j_ l

·-t---oV ...

~-

...

0.11 0.13 1

T

o.or o.o7 o. I3·

l o.o5 o.or o. ro l

o.o5 o.o6 o.o3 o.or

0.02

c

Figur 12- Antall torsk i hver rute e.stimert fra akustiske beregninger a) "Håkon Mosby" 6.-14.mars 1983

b) "Eldjarn" 20 .. -25 .. mars 1983 c) "Eldjarn" 26.-29 .mars 1983

(28)

TORSK VED SKORPA,SNURREVAD. N=75.

SEP. PRØVE

r-25

22~ 526

z ~:

10

5

()

60 80

100 i20

LENGCE

EKKOREGlSTRERINGER VED SKORPA

OVERFL~---

~~~~,·--~~ ... vy ...

t

BUNN

Fi2ur 13 Skjematisk framstilling av observert fordeling av

lengde og kjØnn for torsk i forskjellige dyp ved Skorpa.

(29)

o

\\\\\ O<N<lO

~ lO~N<lOO

_ . lOO!fN

Fi~ur 14 Horisontal fordeling av torskeegg tatt med Juday hov med

"~ldjarn"

15 .. -25.mars 1983 (Antall pr .. m2 overflate hov O 25 og O.l m ) 2 Innsirklede områder er lokale gytefelt + ett komtrollområde.

(30)

35

8 30

...-!

~ 25

:~ 20 85 15

...

(/) t5 10

w

10 20

MARCH

30 10 20 l 30 APRIL

Fi9:ur 15 GyteforlØp målt med a) ved Runde

b) ved Skorpa

Enhetær (antall egg

30. SKORPA

o l)

o 2)

MARCH

APRIL

Juday hov trekk

pr. m2)/100

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det viste seg at nesten alle døveforeningene på Østlandet hadde juletrefest på denne da- gen, og det var vel grunnen til at vår fest ikke ble så godt besøkt som vi hadde ven- tet..

The primary objective of monetary policy is to keep inflation low and stable. Major western countries are pursuing an accommodative monetary policy to prevent inflation from

The projections for the key rate, inflation, output and other variables are based on our assessment of the economic situation and our perception of the functioning of the economy

prognosen sammenliknet med prognosen basert på de tre første kriteriene, se sort linje i figur 1.20a. Terminrentene i pengemarkedet er en annen kryssjekk for renteprognosen.

Utsiktene for norsk økonomi er likevel bedre enn for de fleste andre industrilandene. Pengepolitikken har virket effektivt gjennom finanskrisen. Inflasjonsforventningene har vært

noe lenger. Kronesvekkelsen de siste årene har bidratt til å trekke prisveksten opp gjennom økte priser på både importerte konsumvarer og importerte inn- satsvarer. det kan se ut

The share of enterprises where production is constrained by labour supply increased from May to September (see Chart 2.19). In the period ahead, overall capacity utilisation is

synlighet for at renten blir satt høyere eller lavere enn intervallet tilsier. Høsten 2008 ble norsk økonomi utsatt for store forstyrrelser gjennom den internasjonale