14 NR. 6 > 2011
Sel skaps rett
Sty re med lem mers
plikt til å un der teg ne re de gjø rel ser
Ar tik ke len tar for seg sty re med lem mers ad gang til å nek te sig ne ring av sty rets re de
gjø rel ser og hvil ke kon se kven ser en even tuell nek tel se vil ha for den ak tuelle re de gjø
rel sen og for sty re med lem met.
Ad vo kat Es pen Træ dal
Ad vo kat fir ma et Price wa ter house
Coo pers AS
Ad vo kat full mek tig Ma ri ta Vid vei Bjel land Ad vo kat fir ma et Price wa ter house
Coo pers AS
Artikkelen er forfattet av:
I ak sje lov giv nin gen er det fle re be stem mel- ser hvor sty ret er an svar lig for å ut ar bei de og sig ne re re de gjø rel ser. For må let er å ska pe økt be visst het blant sty ret og dets med lem mer for at sty ret er an svar lig for inn hol det i re de gjø rel sen.1 For må let er vi de re å gi ge ne ral for sam lin gen et bed re grunn lag for å vur de re av ta ler o.l., samt bi dra til at dis se lar seg do ku men te re i et ter tid, noe som også er vik tig for tred je- par ter og gir til lit utad.
Ver vet som sty re med lem er per son lig, og kan in ne bæ re et er stat nings an svar for sty- re med lem met, jf. ak sje lo ven (asl.) § 17–1 («Sty re an svar»). Sty ret skal, her un der det en kelte sty re med lem, for val te sel ska pet og føre til syn med sel ska pets virk som het, jf.
asl. §§ 6–12 og 6–13. Her un der lig ger det im pli sitt at et sty re med lem plik ter å stem me i tråd med hva og hvor dan ved- kom men de sty re med lem sy nes vervet må ut fø res.
Ved uenig het i sty ret leg ges som ut gangs- punkt fler tal lets syn til grunn, og even tu elt
1 Ot.prp. (2005–2006) nr. 55 side 162.
dis sen te ren de sty re med lem for ven tes å opp tre lo jalt over for sty re fler tal let når be slut nin gen skal ef fek tue res. Som vi vil se i det føl gen de, vil det un der ti den kun ne opp stå mot strid mel lom sty re med lem mets dis sen te ren de stand punkt, og lo ja li tets- plik ten til sty ret hvor sty re med lem mer ikke øns ker å til tre sty rets re de gjø rel ser.
I den vi de re frem stil lin gen føl ger en vur de- ring av sty re med lem mers ad gang til å nek te slik sig ne ring, her un der hvil ke kon- se kven ser en even tuell nek tel se vil ha for den ak tuelle re de gjø rel sen, og hvil ke kon- se kven ser nek tel sen vil kun ne ha for sty re- med lem met.
Illu stre ren de er en trans ak sjon mel lom sel ska pet og en ak sje ei er etter reg lene i asl.
§ 3–8, hvor ett av sty re med lem me ne er uenig i trans ak sjo nen og/el ler prin sip pe ne som leg ges til grunn. I et slikt til fel le kan sty re med lem met stem me i mot ved ta ket og kre ve det te pro to kol lert i sty re mø te pro- to kol len for der med å kun ne do ku men te re sin mot stand mot ved ta ket. Der som sty ret like vel ved tar trans ak sjo nen, skal det etter asl. § 3–8 an net ledd ut arbei des en re de- gjø rel se for av ta len. Re de gjø rel sen skal blant an net in ne hol de en er klæ ring om at det er ri me lig sam svar mel lom ver dien av det ve der la get sel ska pet skal yte og ver dien av det ve der la get sel ska pet skal mot ta.
Re de gjø rel sen skal un der teg nes av sel ska- pets sty re. Spørs må let her blir om sty re- med lem met som stem te i mot trans ak sjo- nen un der sty re be hand lin gen like vel har en plikt til å føl ge sty rets ved tak og un der- teg ne re de gjø rel sen som ut arbei des.
Retts lig ut gangs punkt
Det retts li ge ut gangs punk tet for den oven- nevn te pro blem stil lin gen føl ger av asl.
§ 2–6 an net ledd. Be stem mel sen er plas- sert un der reg lene om stif tel se av sel skap og den til hø ren de re de gjø rel se, men gjel der til sva rende for lov på lag te styreredegjørelser etter ak sje lov giv nin gen for øv rig. Til sva- rende gjør asl. § 2–6 an net ledd seg gjel- den de i for hold til sty rets re de gjø rel ser knyt tet til asl. §§ 10–2 tred je ledd – ak sje- inn skudd i an net enn pen ger og and re sær li ge tegningsvilkår, § 13–10 før s te ledd – fu sjons plan og § 14–4 tred je ledd – fi sjons plan.
Etter asl. § 2–6 an net ledd frem hol des det at når sty ret har ut ar bei det en re de gjø rel se etter be stem mel sens før s te ledd, «skal stif- ter ne da te re og un der teg ne re de gjø rel sen».
I for hold til and re reg ler må det te for stås som sty ret.
Kan et sty re med lem helt av stå fra å sig ne re sty rets re de gjø rel ser?
Ord ly den i asl. § 2–6 an net ledd Det er lite tvil somt at for mu le rin gen «skal […] un der teg ne re de gjø rel sen» iso lert sett og etter en na tur lig språk lig for stå el se, til sier at sty re med lem me ne i ut gangs punk- tet har en plikt til å un der teg ne sty rets re de gjø rel ser.
I den ne sam men hen gen er det av inter esse at asl. § 2–6 an net ledd, i mot set ning til regn skaps lo ven § 3–5 om sty rets plikt til å un der skri ve års regn ska pet og års be ret nin- gen, ikke gir sty re med lem som har inn ven- din ger mot re de gjø rel sen ad gang til å un der skri ve med på teg net for be hold.
Det te må an ses å trek ke i ret ning av at det
Sel skaps rett
Fusjon og Fisjon
- selskapsrett, skatt, regnskap (2 dager)
Advokat (h) Hans Olav Rostveit, Advokatfirmaet Mageli Advokat (h) Ulf Werner Andersen, PwC
Advokat (h) Cecilie Aa. Dyrnes, PwC Statsautorisert revisor Kirsten Lucie Jacobsen, Deloitte
Statsautorisert revisor Sylvi Bjørnslett, Deloitte oslo 2.–3. november Kurset arrangeres i samarbeid med KAN Econa.
er en ab so lutt plikt til å un der teg ne sty rets re de gjø rel ser som skis se res i § 2–6, og som har virk nin ger for for stå el sen av asl.
§§ 10–2 tred je ledd, 13–10 før s te ledd og
§ 14–4 tred je ledd.
Til vi de re støt te for det te kan nev nes at løs nin gen i regn skaps lo ven (rskl.) § 3–5 med å kun ne un der skri ve med på teg net for be hold, ikke ble vur dert i for bin del se med end rin gen av asl. § 2–6 an net ledd i 2006 (se un der nes te punkt). Det er nær- lig gen de å anta at der som man øns ket å åpne for at ikke samt li ge sty re med lem mer måt te stil le seg bak sty rets re de gjø rel se, vil le en til sva rende løs ning blitt vur dert for asl. § 2–6 an net ledd.
Lov for ar bei der
Asl. § 2–6 an net ledd ble end ret i 2006.2 I for ar bei de ne til end rings lo ven frem hol des det at retts til stan den i for kant av lov end- rin gen bar preg av å være uklar når det gjaldt spørs må let om en re de gjø rel se etter asl. § 2–6 skal un der teg nes av stif ter ne.3 Det vi ses i den ne sam men heng til for ar- bei de ne, hvor et ter det si te res: «Brønn øy- sund re gist re ne har lagt til grunn som gjel- den de rett at stif ter nes un der skrift ikke er nød ven dig på dis se do ku men te ne, mens det i ju ri disk teo ri un der hen vis ning til for ar bei de ne er hev det at stif ter ne må un der teg ne en re de gjø rel se etter § 2–6.»4 Som en føl ge av den ne uklar he ten øns ket de par te men tet å opp kla re tvi len ved å end re asl. § 2–6 slik at det ut tryk ke lig frem gikk at re de gjø rel sen skal un der teg nes av stif ter ne (ev. sty ret). For sla get ble be grun net med at: «Et krav om at stif ter ne skal un der teg ne do ku men te ne kan få kla- re re frem at det er stif ter ne som er an svar- li ge for inn hol det i re de gjø rel sen og åp nings ba lan sen. For ar bei de ne for ut set ter at stif ter ne har et slikt an svar. Der som det stil les krav om stif ter nes sig na tur, kan det te ska pe en kla re re be visst het hos stif- ter ne om det te an sva ret.»5
Med bak grunn i de oven nevn te for ar beids- ut ta lel se ne, og sær lig i lys av at end rin ge ne i asl. § 2–6 an net ledd ble gjort nett opp for å klar gjø re at samt li ge sty re med lem mer skal sig ne re sty rets re de gjø rel ser, sy nes det lite tvil somt at det er en plikt for samt li ge sty re med lem mer til å sig ne re sty rets re de- gjø rel ser, uav hen gig av om de er eni ge i inn hol det el ler ei.
2 Ved lov 15.desember 2006 nr. 88.
3 Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) og Innst. O. nr. 12 (2006–
2007) (punkt 13.1.1).
4 Ot. Prp. Nr. 55 (2005–2006) side 74.
5 Ot. Prp. Nr. 55 (2005–2006) side 74.
Ju ri disk teo ri
Ved vur de rin gen av rek ke vid den av sty re- med lem mets plikt til å un der teg ne sty rets re de gjø rel ser etter asl. § 2–6 an net ledd, er det vi de re hen sikts mes sig å se hen til asl.
§ 6–30. Be stem mel sen om hand ler sel ska- pets re pre sen ta sjon utad og stad fes ter at
«[s]tyret re pre sen te rer sel ska pet utad og teg ner dets fir ma».
Det te inne bæ rer at også et sty re med lem som er imot et fler talls ved tak, skal opp tre lo jalt, og plik ter så le des å med sig ne re når sel ska pet opp trer utad, med mind re be grens nin ger i for hold til ha bi li tet fore lig- ger, jf. asl. § 6–28. I til knyt ning til den ne be stem mel sen frem hol der pro fes sor Tore Brå then at ut gangs punk tet er at det sam- le de sty ret skal opp tre på sel ska pets veg ne.6 Til sva rende re son ne ment støt tes av An de- næs. Han un der stre ker at det en kelte sty re- med lem i ut gangs punk tet må an ses for- plik tet til å un der teg ne do ku men tet «selv om ved kom men de er uenig i be slut nin gen el ler ikke har del tatt i den».7
Vi de re leg ger An de næs til at det en kelte sty re med lem met like vel ikke kan være for plik tet til å med vir ke til gjen nom fø ring av en be slut ning som stri der mot lov el ler mot sel ska pets ved tek ter.8
Også Aar bak ke mfl. støt ter opp om den oven nevn te for stå el se av asl. § 6–30: «Det er an tatt at sty re med lem som måt te ha stemt mot en av ta le, like vel har plikt til å un der teg ne av ta le do ku men tet ved firma- tegningen hvis det te er nød ven dig for å få gjen nom ført den av ta len fler tal let har ved tatt, jf. også An de næs s. 300 som an tar at også et sty re med lem som ikke har del- tatt i be slut nin gen, er for plik tet til å un der teg ne».9
Det som oven for er sagt om sty re med lem- mers plikt til å un der teg ne, må også an ses rele vant for for stå el sen av asl. § 2–6 an net ledd. Re son ne men tet må her være at den kla re ho ved re ge len etter ak sje lo ven er at sty ret opp trer utad som et sam let kol le gi alt or gan. Det te inne bæ rer at samt li ge sty re- med lem mer har plikt til å un der teg ne det ak tuelle do ku men tet, en ten det er tale om
6 Gyldendal Rettsdata, asl. § 6–30 note 1234 (sist hovedre- vidert 27.9.2010).
7 Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og Allmennaksje- selskaper, Lobo Media AS, Oslo 2006 («Andenæs») side 390.
8 Andenæs side 390.
9 Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre, Aksjeloven og allmennaksjelo- ven. Kommentarutgave, Universitetsforlaget 2004 («Aarbakke mfl.») side 552.
en re de gjø rel se etter asl. §§ 2–6 an net ledd, 3–8 an net ledd, 10–2 tred je ledd el ler 13–10 før s te ledd, års regn skap etter rskl. § 3–5 el ler sty rets be slut ning knyt tet til asl. § 6–30, så fremt det fore lig ger en sty re be slut ning som god kjen ner den ak tuelle dis po si sjo nen.
Sty re med lem mers lo ja li tets plikt Sty re med lem mers plikt til å un der teg ne do ku men ter er ikke en frem tre den de pro- blem stil ling i retts prak sis. Det nær mes te en kom mer, er det en kelte med lem mets ulov fes te de lo ja li tets plikt over for sty ret og dets fler tall.
I Rt. 1973–821 («Drey er-dom men»), hen vend te et sty re med lem seg til sel ska pets bank for bin del se for å for pur re et lån som sel ska pet had de søkt om. Høy es te rett ut tal te føl gen de i dom men:
«Uten at det er nød ven dig for meg å ta stand punkt til hvor gren sen går for en ak sjo nærs el ler et sty re med lems ad gang til ved hen ven del ser utad å mot ar bei de den po li tikk sty re fler tal let føl ger, fin ner jeg å kun ne slut te meg til by ret tens og lag- manns ret tens ut ta lel ser om at Drey er gikk
16 NR. 6 > 2011
Sel skaps rett
for langt ved å opp tre som han gjor de, og at for hol det er av er stat nings be tin gen de art.
Sent ralt i vur de rin gen var at sty re med lem- met på egen hånd tok kon takt med ban ken og for fek tet sin per son li ge opp fat ning av sel ska pets øko no mis ke stil ling, og det te til tross for at det fore lå et sty re ved tak på lå ne opp ta ket. Sty re med lem met opp tråd te så le des il lo jalt mot sty ret.
Om det te skri ver An de næs at «[b]rudd på sty re med lems […] lo ja li tets plikt over for sel ska pet må nor malt an ses som er stat- nings be tin gen de, jf. Rt. 1973–821».10 I til knyt ning til sty re med lem mers taus hets- plikt, ut ta ler An de næs vi de re at «[s]elv når det ikke di rek te gjel der noen taus hets plikt, er det gren ser for hvor langt et med lem av sel ska pets sty re kan gå i utad å mot ar bei de den po li tikk sty re fler tal let føl ger. Et ek sem pel er Rt. 1973–821(...)»11.
Etter det te sy nes det klart at lo ja li tets plikt ta ler for at sty re med lem mer plik ter å un der teg ne re de gjø rel ser til tross for even- tu elt dis sen te ren de syn.
Kon se kven ser for sel ska pet ved nek tel se av å un der teg ne re de gjø rel sen
Der som et sty re med lem nek ter å un der- teg ne re de gjø rel sen, vil det te kun ne ha fle re kon se kven ser for sel ska pet.
Mang lende sig na tur fra ett eller flere sty re- med lem mer vil med fø re at an mod nin gen om re gist re rin gen av re de gjø rel sen vil bli av vist av Fore taks re gis te ret. Med and re ord kan man leg ge til grunn at en styrerede- gjørelse som ikke er sig nert av et sam let sty re, ikke får den retts virk ning man øns- ker. Der som re de gjø rel sen like vel skul le bli re gi strert i Fore taks re gis te ret til tross for mang lende sig na tur fra et el ler fle re sty re- med lem mer, har ikke re gist re rin gen i seg selv en re pa re ren de ef fekt et ter som det ikke gjel der noen al min ne lig re gel om at regi stre ring i Fore taks re gis te ret re pa re rer et ugyl dig selskapsvedtak.
Kon sekvens av at regi stre ring nek tes, er at re de gjø rel sen må gjen nom ny sty re be hand- ling og even tuell ny utredelse. Det te inne- bæ rer eks tra kost na der for sel ska pet. En nek tel se av å un der teg ne re de gjø rel sen vil vi de re kun ne tre ne re sty rets ef fek ti ve virk- som hets sty ring, og så le des på fø re både sel skap og ak sje eie re tap. Man kan også
10 Andenæs side 656.
11 Andenæs side 362.
ten ke seg at en av ta le mot part trek ker seg som føl ge av mang lende god kjen ning av re de gjø rel sen.
Ved ka pi tal inn skudd, jf. asl. § 10–2 tred je ledd, vil mang lende re de gjø rel se også føre til at inn skud det ikke re gist re res i Fore- taks re gis te ret. I de fles te til fel le ne skal også re vi sor stil le seg bak sty rets re de gjø rel se.
Der som et sty re med lem ikke un der teg ner re de gjø rel sen, vil det være god grunn til å anta at re vi sor vil stil le spørs mål ved trans- ak sjo nen.
I sli ke til fel ler er det nær lig gen de å anta at et sty re med lem som nek ter å føye seg etter sty re fler tal let, vil bli kas tet. Der som sty re- med lem mets hand lin ger har på ført sty ret el ler ak sje ei er tap, kan sty re med lem met bli er stat nings an svar lig, jf. asl./aasl. § 17–1, se nær me re un der punkt Er stat nings re ge len i ak sje lo ven § 17–1 flg.
Kon se kven ser for sty re med lem met
Oven for har vi sett at det in di vi duelle sty re med lem met har en re la tivt vidt rek- ken de lo ja li tets plikt over for sty ret som kol le gi um. Ek sem pel vis er det be gren set hvor langt et sty re med lem kan gå i å mot- ar bei de sty re fler tal lets po li tikk, jf. Drey er- dom men, og hvor vidt det er ad gang til å nek te å un der teg ne re de gjø rel ser.
I den vi de re frem stil lin gen skal vi se nær- me re på rek ke vid den av sty re med lem mets per son li ge an svar. I si tua sjo ner hvor sty re- med lem met, som et re sul tat av lo ja li tets- plik ten, med vir ker til be slut nin ger som vi ser seg å på fø re sel ska pet el ler tred je- mann (her un der ak sje ei er) et tap, opp står det da spørs mål om hvor vidt sty re med- lem met i sli ke til fel ler ri si ke rer å bli holdt per son lig an svar lig over for en tred je part.
Er stat nings re ge len i ak sje lo ven
§ 17–1
Er stat nings an svar for sty re med lem mer føl ger av asl. § 17–1. Før 2006 om fat tet asl. § 17–1 etter sin ord lyd kun an svar over for sel ska pet. Det ak tuelle sel ska pet kun ne kre ve at sty re med lem mer, med lem- mer av be drifts for sam lin gen, dag lig le der, ak sje eie re, uav hen gi ge sak kyn di ge el ler grans ke re er stat tet tap som de for sett lig el ler uakt somt had de voldt sel ska pet un der ut fø rel sen av sin opp ga ve. Spørs mål om er stat nings an svar over for and re enn sel ska- pet; den en kelte ak sje ei er el ler en kre di tor, måt te be døm mes etter al min ne li ge ulov- fes te de er stat nings reg ler.
Ved lov 15. de sem ber 2006 nr. 88 ble imid ler tid nevn te be stem mel se end ret.
End rin gen in ne bar blant an net at «ak sje
ei er» og «and re» ble in klu dert som mu li ge ska de lid te. For mu le rin gen «and re» er ment å om fat te sel ska pets kre di to rer, men er ikke be gren set til dis se. Lov end rin gen var langt på vei lov fes ting av de al min ne li ge er stat nings reg le ne, og re pre sen ter te ikke en end ring av retts til stan den, men mer en klar gjø ring.
Sty re med lem mets per son li ge an svar
Til tross for at asl. § 17–1 be teg nes som
«sty re an sva ret», er an sva ret etter be stem- mel sen in di vi du elt, even tu elt so li da risk hvor fle re sty re med lem mer (el ler øv rige i sel ska pets le del se) hef ter for sam me ska de.
Med lem mer av sel skaps or gan hef ter ikke so li da risk på ob jek tivt grunn lag for feil be gått av or ga net. Illu stre ren de er her Rt.
1991–835, hvor det blant an net ble ut talt at med hen syn til skyld kra vet kun ne ikke sty rets for mann uten vi de re iden ti fi se res med sty rets fler tall ved rø ren de gjen nom fø- rin gen av et ved tak han had de stemt mot.
Som for al min ne lig er stat nings an svar for øv rig, må det også etter asl. § 17–1 fore- lig ge ska de i form av øko no misk tap, an svars grunn lag og år saks sam men heng.
Uakt som hets vur de rin gen
Hva gjel der an svars grunn lag, ba se res sty re- med lem mets an svar på den al min ne li ge skyld re ge len, jf. asl. § 17–1 «forsettelig el ler uakt somt». Det er alt så ikke grunn lag for å hol de selskapsrepresentanten an svar lig på ob jek tivt grunn lag, jf. bl.a. Rt. 1979–46.
Den uakt som me opp tre de nen må være «i den nevn te egen skap», det vil si i til knyt- ning til den funk sjo nen som sty re med lem- met ut øver som sty re med lem.
Uakt som hets vur de rin gen etter asl. § 17–1 er to delt. Det må først på vi ses at det ob jek tivt sett fore lig ger brudd på en plikt- norm el ler en hand lings re gel sty re med lem- met i nevn te egen skap er un der lagt. Vil det å un der teg ne re de gjø rel sen in ne bæ re brudd på sty re med lem mets for valt nings- an svar, til syns an svar og/el ler in for ma sjons- an svar, ved å le gi ti me re den un der lig gen de av ta len/trans ak sjo nen som lig ger til grunn for re de gjø rel sen?
Leg ger man til grunn at sty re med lem mets mot stand mot en av ta le med en ak sje ei er er be grun net i sel ska pet og for valt nin gen av det te, og ikke i uten for lig gen de hen syn, bør det te etter vår opp fat ning være av gjø-
Lett å mestre
Maestro Revisjon for deg som ønsker fleksible og brukervennlige løsninger
Maestro Revisjon er fleksibelt og et godt verktøy ved revisjon av små og mellomstore selskaper.
Programmet er fleksibelt slik at revisor skal kunne beholde sin egenart og videreføre sin metodikk. Revisor kan selv bestemme i hvilken rekkefølge handlinger i revisjons- prosessen utføres, og programmet legger derfor ikke strenge føringer på utøvelsen av revisjonsprogrammet.
Kontakt oss på 02575 for visning og et godt tilbud!
Mer informasjon på www.maestro.no
Kikkut.no Bilde: Nordicphoto.no
lett å mestre Maestro serverer deg og din bedrift frokost med ferskpresset eplejuce. Har du lyst på frokost og en presentasjon av Maestro revisjon?
Ring oss på 02575, så sees vi hos dere.
fleksibilitet
= frustrert revisor revisjonsprogram
÷
18 NR. 6 > 2011
Sel skaps rett
ren de. Sty rets opp ga ve er nett opp å sik re for valt ning og til syn av sel ska pet. At et sty re med lem vel ger å for hol de seg lo jal mot sty ret og un der teg ne til tross for sitt stand punkt om at av ta len er i strid med det for valt nings an sva ret som sty ret har, og det te på fø rer tred je mann et tap, med fø rer etter vår vur de ring at det fore lig ger et er stat nings be tin gen de brudd på sty re med- lem mets plikt norm/hand lings re gel.
Der nest må det vur de res hvor vidt brud det på plikt nor men/hand lings re ge len er for- settlig el ler uakt somt sett i lys av de plik ter og nor mer som lig ger til grunn for sty re- ver vet og det an svar som føl ger.
År saks sam men heng
Så fremt det fore lig ger an svars grunn lag, må det vi de re fore lig ge år saks sam men heng mel lom sty re med lem mets er stat nings be- tin gen de opp tre den, og ska den på ført tred je mann.
Dr. ju ris Kris tin Nor mann Aar um frem- hol der at et sty re med lem som er uenig i den be slut nin gen sty ret tref fer, plik ter å stem me mot den ne. Har sty re med lem met stemt mot et ved tak som i et ter tid på fø rer tred je part tap, er ikke kra vet til år saks sam- men heng opp fylt for ved kom men des del.
Det te er i prin sip pet til strek ke lig for an svars fri het, selv om fler tal lets be slut ning er an svars be tin gen de, jf. Rt. 1991–835, kom men tert over. Det er for øv rig in gen be tin gel se for an svars fri tak at sty re med- lem mets stem me giv ning pro to koll fø res, men protokollasjonen vil i et ter tid ha be vis mes sig be tyd ning, og an be fa les der for på det ster kes te.12
Nor mann Aar um frem hol der vi de re at der som be slut nin gen er av stor be tyd ning, må det kre ves at sty re med lem met trek ker seg fra sitt verv for å være an svars fri. Ved be slut nin ger av mind re be tyd ning som på fø rer tred je mann et tap, kan det van ske- lig hev des at sty re med lem mets unn la tel se av å trek ke seg fra sitt verv kan med fø re er stat nings an svar. Her må man for å kun ne ileg ge an svar kre ve at tred je mann kan på vi se at sty ret vil le end ret sin be slut- ning der som sty re med lem met had de truk- ket seg, iste den for å stem me imot for sla- get. Til sva rende vur de ring må gjel de i for hold til and re til tak man kom mer til at sty re med lem met bur de ha iverk satt for å ha for hind ret den an svars be tin gen de be slut nin gen.13
12 Kristin Normann Aarum: Styremedlemmers erstatnings- ansvar i aksjeselskaper Gyldendal (1994) («Normann Aarum») side 238 flg.
13 Normann Aarum s. 239.
Som ek sem pel på be slut ning som har stor be tyd ning, trek ker Nor mann Aar um frem hvor sty ret skal fat te be slut ning om å på be gyn ne el ler fort set te en be stemt form for virk som het, her un der vi de re drift av in sol vent sel skap. Har sty re med lem met stemt mot be slut nin gen, men fort set ter i sin stil ling og stil ler seg bak sty re fler tal let, er det mer nær lig gen de å kon sti tue re an svar, da det let te re kan hev des år saks- sam men heng mel lom del ta kel sen i sty ret og ta pet.14
Spørs må let blir så le des hva som kan over fø- res fra den oven nevn te situa sjo nen, til si tua- sjo ner der et sty re med lem som er uenig i sty rets be slut nin ger, like vel un der teg ner sty rets re de gjø rel se, som en føl ge av hans lo ja li tets plikt over for sty ret og sel ska pet.
Føl ger man re son ne men tet til Nor mann Aar um, vil vur de rin gen være om det er sam men heng mel lom un der teg nel sen og ta pet. Stem mer man mot et for slag i sty ret og får det pro to kol lert, bi drar man like vel til ska den der som man hol der seg til lo ja li- tets plik ten og un der teg ner re de gjø rel sen med sty ret. Hand lings al ter na ti vet for et sty re med lem er å la være å sig ne re re de gjø- rel sen. Kon se kven sen blir at re de gjø rel sen ikke re gist re res i Fore taks re gis te ret, og sty re med lem met har ut ført den hand lin- gen som av bry ter år saks rek ken i for hold til ak sje lo ven. Det te vil føl ge lig kun være i for hold til sty re med lem mets eget bi drag til re de gjø rel sen. At sty re med lem met nek ter å un der teg ne re de gjø rel sen, end rer ikke gyl dig he ten til den un der lig gen de av ta le/
trans ak sjon, og av ta le retts lig kan ska de alle rede ha skjedd.
Når det gjel der av ta ler med en av sel ska- pets ak sje eie re, er det ikke van ske lig å fore- stil le seg si tua sjo ner der en slik av ta le kan med fø re tredjemannsskade. I ut gangs- punk tet kan er stat nings an svar over for tred je mann bli ak tuelt der som sty re med- lem met med vir ker til gjen nom fø rin gen av en slik av ta le. På den an nen side, der som man vi de re fø rer det oven nevn te re son ne- men tet, vil er stat nings an svar i en slik situa sjon for ut set te at tred je mann ikke vil le blitt på ført ska de der som det dis sen- te ren de sty re med lem met had de unn latt å un der teg ne re de gjø rel sen. Det te for di det først er da man kan hev de at år saks sam- men heng fore lig ger.
Mang lende sig ne ring av sty re med lem mer kan med fø re at sty rets re de gjø rel se blir nek tet be kref tet av re vi sor, for der ved å bli
14 Normann Aarum s. 239.
av vist av Fore taks re gis te ret. Det te kan iso lert sett tale for at år saks sam men heng fore lig ger. Det er imid ler tid på det rene at av ta ler med ak sjo næ rer kan med fø re be ty- de li ge ska der for tred je mann uten at av ta- len er re gi strert i Fore taks re gis te ret. I sli ke til fel ler er det føl ge lig tvil somt hvor vidt år saks sam men heng kan hev des å fore lig ge.
Etter vårt skjønn og med støt te i Nor mann Aarums oven nevn te re son ne ment, kan da det ak tuelle sty re med lem met van ske lig hol des an svar lig, med mind re tred je mann kan på vi se at ut fal let vil le vært an ner le des der som sty re med lem met had de nek tet å sig ne re. På den and re si den blir en slik slut ning ofte hy po te tisk, da man van ske lig kan på vi se hvor dan sel ska pet had de hand- let der som dis sen te ren de sty re med lem had de nek tet å sig ne re re de gjø rel sen. Tatt i be trakt ning even tuelle virk nin ger og sig na- ler en nek tel se kan få utad, kan det i en kelte til fel ler an tas at et sty re fak tisk vil le ha hand let an ner le des ved en nek tel se.
For slag til løs nin ger
Med sty re for sik ring vil man i stor grad unn gå et per son lig øko no misk an svar ved er stat nings krav, men i man ge mind re sel- skap teg nes ikke slik sty re for sik ring. Sty re- for sik ring vil vi de re ikke ga ran te re øko no- misk an svars fri het for sty re med lem met, av hen gig av for sik rin gens re gress reg ler.
Spørs må let er så le des hvil ke al ter na ti ver et sty re med lem har i si tua sjo ner hvor ved- kom men de opp le ver kon flikt mel lom sine egne opp fat nin ger og lo ja li te ten til sty ret.
Den mest nær lig gen de løs nin gen vil være å trek ke seg fra sty re ver vet.
Å trek ke seg fra sty re ver vet på nevn te grunn lag er al vor lig, og kan i man ge til fel- ler frem stå som svært uprak tisk. At det er uprak tisk, gjør seg sær lig gjel den de hvor man sit ter i sty ret og sam ti dig er en ak sje- ei er i sel ska pet. I sli ke sam men hen ger er det svært lite øns ke lig å fra si seg sty re ver- vet. Et al ter na tiv her kan være skadesløser- klæringer fra de øv rige sty re med lem me ne, el ler fra ge ne ral for sam lin gen/sel ska pet.
Det te kan kan skje selv være van ske lig, da man ge sty re med lem mer vil være nø len de med å avgi skadesløserklæringer til for del for et an net sty re med lem. På den and re si den skul le ikke det te være et pro blem hvor de øv rige sty re med lem me ne in ne står for den be slut nin gen dis sen te ren de sty re- med lem mot set ter seg.
