OR-08-90.pdf (2.115Mb)

NILU OR : 8/90 REFERANSE: 0-7644

DATO : FEBRUAR 1990 ISBN : 82-425-0104-1

Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NI LU

I

0

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING

3. kvartal 1989

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING

N

t

0 100 200km

·sb- ·•

NI LU

-~-

Det statlige programmet omfatter overvåking av forurensningsforholdene i luft og nedbør

grunnvann

vassdrag og fjorder havområder

Overvåkingen består i langsiktige undersøkelser av de fysiske, kjemiske og biologiske forhold.

Hovedmålsettingen med overvåkingsprogrammet er å dekke myndighetenes behov for informasjon om forurensningsforholdene med sikte på best mulig forvaltning av naturressursene.

Hovedmålet spenner over en rekke delmål der overvåkingen bl.a. skal:

gi informasjon om tilstand og utvikling av forurensningssituasjonen på kort og lang sikt.

registrere virkningen av iverksatte tiltak og danne grunnlag for vurde- ring av nye forurensningsbegrensende tiltak.

påvise eventuell uheldig utvikling i resipienten på et tidlig tidspunkt.

over tid gi bedre kunnskaper om de enkelte vannforekomsters natur- lige forhold.

Sammen med overvåkingen vil det føres kontroll med forurensende utslipp og andre aktiviteter.

Overvåkingsprogrammet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig for gjennomføring av programmet.

Resultater fra de enkelte overvåkingsprosjekter publiseres i årlige rapporter.

Henvendelser vedrørende programmet kan i tillegg til de aktuelle institutter rettes til Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 1, tlf. 02 - 65 98 10.

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 3. KVARTAL 1989

L.O. Hagen

Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

SAMMENDRAG

NILU utfører på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) en landsomfattende rutineove:rvåkning av luftforurensninger i byer og tettsteder.

I 3. kvartal 1989 er målinger utført på 27 stasjoner i 24 tettsteder.

Målingene har omfattet SO (25 stasjoner), sot (25 stasjoner) og PAH

2

( 2 stasjoner) . To stasjoner av SO på 100

2

Vold i Sarpsborg hadde middelverdi over nedre grenseverdi for halv- årsmiddel på 40 µg/m³ i samme periode. Overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. I de større byene er vanligvis middelverdien langt under nedre grenseverdi for SO for 6 måneder (40 µg/m) om sommeren. 3

2

hadde overskridelse av nedre grenseverdi for døgnmiddel µg/m³ i sommerhalvåret 1989 (april-september). St. Olavs

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I august 1989 ble det målt fire døgnmiddelverdier over nedre grenseverdi på 100 µg/m³ (Stavanger). Stasjonen i Stavanger hadde også månedsmiddelverdi over øvre grenseverdi for halvårsmiddel på 60 µg/m³•

Denne stasjonen er ved sin beliggenhet spesielt sterkt eksponert for biltrafikk. (Fra oktober 1989 ble trafikken forbi målestasjonen i Stavanger redusert til under en tredel).

Det er gjennomført målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) på ove:rvåkingsstasjonene i Øvre Årdal og på Årdalstangen. Mål- ingene viste litt lavere verdier enn tilsvarende målinger sommeren 1981.

INNHOLD

1

2 3 4

SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLERESULTATER

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET DATAVEDLEGG

Side 1

5 5 11

15 17

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 3. KVARTAL 1989

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 sta- sjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3). Fra 1986 gikk partiku- lært sulfat ut av programmet, blyanalysene ble redusert til 10 sta- sjoner, mens målinger av nitrogendioksid ble startet på 9 stasjoner.

Fra oktober 1988 ble NO målingene utvidet til 12 stasjoner. NO -mål-

2 2

ingene utføres inntil videre bare om vinteren (oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert. Nå utføres de på 9 stasjoner bare i februar hvert år.

Målingene i 3. kvartal 1989 har omfattet SO (25 stasjoner), sot (25

2

stasjoner), samt PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) på to stasjoner i Årdal. På grunn av ferieavvikling og/eller problemer med prøvetakerne mangler det en del målinger i Lillehammer, Kristiansand, Bergen og Odda. I Oslo er det ikke gjennomført målinger i 3. kvartal 1989.

Måleresultatene er sammenliknet med grenseverdier for luftkvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.

2 MÅLERESULTATER

_S_t_a_s~j_o_n_e_n_e __ m_e_d __ d_e __ h~Ø~y~e_s_t_e __

s_ o

2 -verdiene lokal industri.

er påvirket av utslipp fra

Målingene i 3. kvartal 1989 viser at de høyeste månedsmiddelverdiene ble målt på St. Olavs Vold i Sarpsborg med henholdsvis 55 µg/m, 3

53 µg/m³ og 64 µg/m³ i juli, august og september. Blant de andre sta- sjonene hadde Farnes i Øvre Årdal og Lægreid på Årdalstangen den

3 3

høyeste middelverdien med henholdsvis 31 µg/m og 23 µg/m i september.

Den laveste middelverdien ble målt i Narvik med 1 µg/m³ i juli.

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ ble bare målt på St.

Olavs Vold i Sarpsborg. Denne stasjonen hadde 13 døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ og 2 døgnmiddelverdier over 150 µg/m³• Den høyeste verdien var 225 µg/m³• Årsaken til disse høye verdiene er at stasjonen er plassert nær industriutslippene fra Borregaard. Den andre stasjonen i Sarpsborg, Alvim, er mindre eksponert for disse utslippene og viste vesentlig lavere verdier. Av de øvrige stasjonene hadde Stubberudvn. i Halden den høyeste døgnmiddelverdien i 3. kvartal 1989 med 100 µg/m³•

_T_o_a_v_s_t_a_s_..j_o_n_e_n_e __ h_a_d_d_e __ o_v_e_r_s_k_r_i_d_e_l_s_e_r __ a_v _ ___,.g._r_e_n_s_e_v_e_r_d_i_e_n_e __ f_o_r __ S_O

2

i sommerhalvåret 1989 (april-september).

Øvre grenseverdi for SO overskrides når halvårsmiddelverdien er

3 2

høyere enn 60 µg/m og/eller maksimal døgnmiddelverdi er over 150 µg/m³ (se kapittel 4). Tabell 1 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved en stasjon i perioden april-september 1989. I tillegg ble nedre grenseverdi (6 måneder: 40 µg/m³, døgn: 100 µg/rrf) også overskredet ved en stasjon.

Tabell 1: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for SO i halv- årsperioden april-september 1989 (sommerhalvåret). ²

Halvårs- Høyeste

middel- døgn- Ant. Prosent obs. over Målested Stasjon verdi middel- obs.

3 3 3

cµg/m ) verdi 100 µg/m 150 l,lg/m 3

(l,lg/m)

Sarpsborg St. Olavs Vold 53 246 183 12 3

Kirkenes Rådhuset 13 108 129 1

Av 25 overvåkingsstasjoner hadde bare St. Olavs Vold i Sarpborg en middelverdi over nedre grenseverdi for halvår (40 µg/m³) sommeren 1989 med 53 µg/m. Av de øvrige stasjonene hadde Farnes i Øvre Årdal høyest 3

middelverdi med 21 µg/m. Den laveste middelverdien ble målt på sta- 3

sjonen i Narvik med 2,8 µg/m³•

Målinger gjennom 16 år viser at SO -nivået har gått ned i de største

--~---~---2------

byene.

I en rekke byer og tettsteder har målingene foregått siden tidlig i 1970-årene. Et sammendrag av resultatene i de største byene er gitt i tabell 2. Verdiene varierer fra år til år, men de fleste byene viser markert nedgang i løpet av perioden. Dette har sammenheng med en til- svarende reduksjon av utslippene. På grunn av sterk prisstigning på oljeprodukter i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene gikk stadig flere over til elektrisk oppvarming. Etter nedgangen i ol- jeprisene rundt 1985 synes forbruket av oljeprodukter å ha stabilisert seg eller gått svakt ned. I alle de største byene er nå SO -nivået om

2

sommeren vesentlig lavere enn grenseverdiene.

Tabell 2: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjon i en del større byer (sentrum) de 16 sisie sommersesongene (µg/m³ ).

Sonmerhalvår (april-september)

By 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Fredrikstad 28 25 24 20 15 13 22 14 11 10 8 10 Oslo 36 37 36 35 31 25 26 21 17 14 9 11 11 8

Drarrmen 40 31 26 34 19 23 19 17 23 13 10 10 9 Kristiansand 13 10 15 13 8 10 13 11 6 9 9 7 6 Stavanger 15 14 19 14 13 11 12 7 9 7 10 7 7 8 Bergen 29 14 21 14 14 12 12 9 8 8 9 6 6 7 5 6 Trondheim 10 8 8 13 11 9 12 7 8 8 9 13 7 9 6 6 Tromsø 25 23 13 9 8 11 13 13 11 9 7 7 8 Middel 23 20 17 18 13 12 12 12 12 9 8 7 8

S02-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på bakgrunnstasjonene.

høyeste SO -konsentrasjonen på bakgrunnstasjonene

2

betydelig lavere verdier enn i de

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. Sommeren 1989 hadde Birkenes i Aust-Agder den med 0,9 µg/m, dvs. 3

fleste byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale SO -utslippene oftest helt dominerende i

2

forhold til langtransport av SO. Resultatene av SO -målingene i 3.

2 2

kvartal 1989 på bakgrunnstasjonene er gitt i tabell 3.

Tabell 3: Månedsmiddelverdier av 3. kvartal 1989 (µg/m³ ).

so

Stasjon Kommune Fylke Jul. Aug. Sep.

Osen Arnot Hedmark 0, 2 0, 3 0, 4

Birkenes Birkenes Aust-Agder 0, 7 0, 7 0,6

Skreådalen Sirdal Vest-Agder 0,3 0, 5 0,7

Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0,3 0,1 0,1

Tustervatn Hemnes Nordland 0, 1

Jergul Karasjok Finnmark 0, 2 0, 5 0, 3

Ny-Alesund

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes uttrykk for mengden av tredje måned (februar,

ved å måle sverting på filtre. Dette gir et sotpartikler. Disse analysene utføres hver mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i august 1989 ble målt på stasjonen i Stavanger med 67 µg/m³• Stasjonen i Skien hadde 39 µg/m³• Den høyeste døgnmiddelverdien hadde også stasjonen i Stavanger med 121 µg/m³, mens stasjonen i Skien hadde 70 µg/m³• Stasjonen i Stavanger er den sta- sjonen i måleprogrammet som er mest eksponert for biltrafikk. (Fra oktober 1989 er trafikken forbi stasjonen i Stavanger redusert til under en tredel). Også stasjonen i Skien er plassert i en gate, men trafikkmengden er lavere enn i Stavanger.

Tabell 4 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i august i en del av de største byene siden 1977. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden, mens det på enkelte stasjo- ner har variert en del fra år til år. På stasjonen i Oslo er det ikke foretatt målinger i august 1988 og august 1989. På grunn av feil med prøvetakeren ble det heller ikke målt i Kristiansand i august 1989.

Tabell 4: Gjennomsnittlige sotkonsentrasjoner i en del større byer (sentrum) i august de 13 siste årene (µg/m³ ).

By August August August August August !August August !August !August August August !August !August 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Fredrikstad 38 40 36 27 21 25 19 18 26 18 25 20

pslo 17 17 17 10 26 28 24 28 28 20 13

Dranme n 16 17 35 23 25 29 30 23 29 23 36 14 22

Kristiansand 12 12 10 15 10 10 8 11 7 6 8

Stavanger 68 39 50 41 51 38 49 49 71 75 62 78 67

Bergen 19 19 13 16 9 11 13 11 12 10 7

Trondheim 30 17 23 16 20 18 18 19 16 15 18 11 7

Tromsø 22 25 23 13 12 10 7 9 14 13 13 8 8

Middel 26 24 27 21 23 20 23 22 25 24 22 22 22

Etter ønske fra Statens forurensningstilsyn (SFT) er det gjennomført målinger av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i Årdal.

PAH dannes ved ufullstendig forbrenning av olje, kull, ved, bensin, autodiesel og avfall og ved enkelte industriprosessesr. Noen av PAH-komponentene kan være kreftfremkallende. I 3. kvartal 1989 er mål- inger gjennomført i Øvre Årdal og på Årdalstangen. I tillegg ble det tatt noen få prøver i Mosjøen i august. De resterende "sommerprøvene"

i Mosjøen ble tatt i oktober. Resultatene fra Mosjøen presenteres i rapporten for 4. kvartal 1989.

Ved prøvetakingen ble det skilt mellom PAH i gassfase (samlet på poly- uretanpropper, PUR) og på partikler (samlet på filter). I alt ble det tatt 10 prøver hver over ett døgn, fordelt med en til to prøver hver uke, og slik at prøvene ble tatt på forskjellige ukedager.

Målingene i juli-august 1989 i Øvre Årdal og på Årdalstangen viste lavere PAH-konsentrasjoner enn tilsvarende målinger sommeren 1981.

Et sammendrag av PAH-resultatene er gitt i tabell 5. Enkeltresultater for inntil 33 forskjellige PAH-komponenter er gitt i datavedlegget.

Både i Øvre Årdal og på Årdalstangen er målingene utført på rutine- overvåkingsstasjonene, hvor det i tillegg også måles SO, sot og F.

2

Tabell 5: Konsentrasjon av PAH på Farn es i Øvr e År dal og Lægreid på Årdalstangen i 3. kvartal 1989 målt på filter og PUR-propper

(ng/m³).

Stasjon Farnes, Øvre Ardal Lægreid, Ardalstangen

Dato Filter PUR Totalt Filter PUR Totalt

10.-11.7.1989 59 525 584 103 1680 1783

13.-14.7.1989 33 311 344 230 1392 1622

18.-19.7.1989 82 544 626 260 1369 1629

26.-27.7.1989 41 517 558 176 1608 1784

03.-04.8.1989 117 560 677 288 1715 2003

08. -09. 8 .1989 107 879 986 115 958 1073

14.-15.8.1989 83 813 896 92 641 733

17.-18.8.1989 113 819 932 173 1619 1792

23. -24. 8 .1989 62 537 599 150 951 1101

29.-30.8.1989 50 501 551 171 810 981

Middel 10 døgn 75 601 676 176 1274 1450

Målingene i Øvre Årdal og på Årdalstangen i 3. kvartal 1989 viste mid- delverdier av PAH på henholdsvis 676 ng/m³ og 1450 ng/m³• Tilsvarende målinger

932 ng/m³ sjonene

på de samme stasjonene sommeren 1981 viste middelverdier på i Øvre Årdal og 1941 ng/m³ på Årdalstangen. På begge sta- var derfor middelverdiene vel 25% lavere sommeren 1989 enn sommeren 1981. Middelverdiene kan være noe usikre, siden de bare bygger på 10 døgnmålinger hver av de to somrene.

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måle- programmet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.

Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luft- forurensningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har hatt ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av program- met. Målingene foregår nå ved 30 stasjoner i 25 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (SO), sot, bly (Pb), nitrogendioksid (NO) fra

2 2

1986 og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra 1988. Sot- mengden bestemmes hver 3. måned (februar, mai, august og

mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år. NO

2

vinterhalvåret (oktober - mars), mens SO måles hele året.

2

to vinter- og sommermåneder ved tre stasjoner.

november), blir målt i PAH måles i

Blymålingene ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og til 9 stasjoner fra februar 1988. I oktober 1986 ble det startet målinger av nitrogendioksid (N0

2) på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble N0

2-

målingene utvidet til 12 stasjoner. Målingene utføres foreløpig bare i vinterhalvåret. Bakgrunnen for å sette igang NO -målinger var tidli-

2

gere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen, som tydet på at en rekke byer kan ha NO -konsen-

2

trasjoner over norske forslag til grenseverdier.

Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble nedlagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to måle- stasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987.

Figur 1 viser de 25 stedene som nå er med i overvåkingsprogrammet.

Tabell 6 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder (ned- lagte stasjoner er inkludert).

_-_-~-=,=-=- -

- --~ ⁽⁾

-0

-o

.::=o -o

•Halden Sarpsborg Fredrikstad Jeløya

Lillestrøm Oslo

Hamar

Lilleharraner Gjøvik Drarranen Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Årdal Trondheim

Mo i Rana Narvik Tromsø Kirkenes

Figur 1: Stasjonsoversikt.

Tabell 6: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1. 1. 1977

2 Halden Stubberudveien 1. 1. 1977

3 Sarpsborg Alvim 1. 1. 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1.1. 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1. 1. 1977 19. 2.1981

6 Oslo Bryn skole 1. 1. 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1. 1. 1977

8 Hamar Vangsveien 1.1. 1977 1. 6.1986

9 Lillehammer Brannstasjonen 1. 1. 1977

10 Gjøvik Blinken 1. 1. 1977

11 Gjøvik Syrehaugen 1. 1. 1977 27. 8.1981

12 Drammen Helserådet 1.1. 1977 28. 8.1986

13 Slemmestad Berger 1. 1. 1977 1. 4.1986

14 Larvik ø. Bøkeligate 1. 1. 1977 6. 7.1983

15 Porsgrunn Rådhuset 1. 1. 1977

16 Skien Falkum 1. 1. 1977 1. 4.1979

17 Notodden Helserådet 1.1. 1977 22. 2.1984

18 Kristiansand Tollbodgaten 1.1. 1977 1. 2.1984

19 Stavanger Handelens hus 1.1. 1977

20 Sauda Rådhuset 1.1. 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1.1. 1977

22 Bergen Kronstad 1. 1. 1977

23 Odda Sykehuset 1.1. 1977 1.11.1979

24 Ålvik Villabyen 1. 1. 1977 1. 4.1986

25 Årdal Farnes 1. 1. 1977

26 Årdal Lægreid 1. 1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1. 1. 1977 1. 4.1986

28 Trondheim Brattøra 1. 1. 1977

29 Narvik Rådhuset 1. 1. 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1.1. 1977 25. 5.1982

31 Sulitjelma Lomi 1. 1. 1977 19.11.1980

32 Sulitjelma Charlotta 1. 1. 1977 19.11.1980

33 Tromsø Strandtorget 1. 1. 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1.1. 1977

35 Skien Kongensgate 1.4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochs gate 1. 1. 1980

38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980 1. 4.1987

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980 1. 4.1987

40 Lillestrøm Kirkegata 1.4. 1982

41 Mo i Rana Svømmehallen 1. 6. 1982 1. 1.1984

42 Jeløya Jeløy radio 21. 1. 1983

43 Larvik Haralds gt 6. 7. 1983 1. 4.1986

44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1. 1984

46 Notodden Elektrisk kjøling 2 3. 2. 1984

47 Drammen Engene 8.10.1986

48 Hamar Bekkeliveien 17.10.1986

49 Lillehammer Kirkegata 1.10.1988

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrum s- områdene. Enk elte stasjoner er sterkt påvirket av store industriut- slipp av svoveldioksid.

De enk elte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet lan gt flere stasjoner i de fleste komm un ene, f.eks. 16 sta- sjoner i Trondh eim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over SO -konsentrasjonene. De stasjonene som

2

inngår i overvåkingsprogrammet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. Resultater av mer omfattende undersøkelser av luftforurens- ningene i noen større byer de senere årene (basisundersøkelser) benyt- tes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen. De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av SO -nivået for

2

sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser at de målte SO -konsen-

2

trasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvir- ket av industriutslipp av SO. Dette gjelder i særlig grad stasjonen

2

St.Olavs Vold i Sarpsborg.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogendioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste til- fellene biltrafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målin- gene viser eksempelvis at stasjonene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.

Kartlegging av utslippene i flere kilden til nitrogenoksider (NO og

byer viser at biltrafikken er hoved- NO, gjerne kalt NOx). Utslippet av

2

NO vil etterhvert oksideres til NO. Tidligere målinger i Sarpsborg,

2

Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO, både på gatestasjoner og på stasjo-

2

ner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammen- likne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svovel- dioksid (SO), sot, nitrogendioksid (NO) og fluorid).

2 2

I 1978 korn det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksidanter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammen- hengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet ble presentert i 1982 i SFT-rapport nr. 38:

"Luftforurensning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen beskrev på grunnlag av litteraturstudier sammenhengen mellom luftforu- rensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effektforhold) for stoffene svoveldioksid (SO), svevestøv (målt som sot), nitrogendi-

2

oksid ( NO ) , karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og

2

fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly har gruppen angitt luft- kvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen gitt grense- verdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er gitt for SO, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier

2

for skade på dyr er gitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes et ekspo- neringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig fore- komst av de andre omtalte forurensninger. Det er tatt hensyn til spesielt følsomme grupper i befolkningen.

Ar beidsgru ppen ønsket å fremh eve at dagens kunn skaper om de ovenn evn te stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de fore- slåtte grenseverdier er det derfor benyt tet en sikk erhetsfak tor på mellom 2 og 5 for de ulike foru rensningskompo nenter. Dette betyr at man må opp i 2-5 ganger høyere ekspo neringsnivåer enn de an gitte grenseverdier før det med sikk erhet er konstatert skadelige effekter.

Selv ved dette terskelnivået er effektene på gr ensen av hva man kan påvise med dagens tekn ikk . De angitte grenseverdier bØ r derfor ikk e tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt farlige, mens lavere nivåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn de som her er omtalt.

At grenseverdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den foru- rensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlingstider.

For SO, NO og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fast-

2 2

sette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått følgende konsen- trasjonsområder for helsevirkninger:

Svoveldioksid Sot Nitrogendioksid Halvårsmiddel: 40- 60 µg/m ³ 40- 60 µg/m ³ 75 µg/m ³ Døgnmiddel 100-150 ^II 100-150 " 100-150"

Timesmiddel 200-350 II

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grense- verdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybe- lastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. Grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon og i USA er strengere enn de retningslinjer

som brukes i EF-landene.

Bly

Kvartalsmiddel 1,5 µg/m, ³ USA

Arsmiddel 0,5-1,0 ^II Verdens helseorganisasjon Årsmiddel 2,0 ^II , EF-landene

DATAVEDLEGG

SO Juli 1989

2 August 1989 September 1989 Sot August 1989 PAH Juli-august 1989

HALOEN SARPSBORG FREORIKST.JEL~YA LILLESTR. HAMAR GJØVIK ORAHHEN PORSGRUNN SKIEN

STASJON 1 4 37 42 40 48 1 0 47 1 5 35

DATO RADHUSET STUBBERUD ALVIH ST . OLAV V.BROCHSGATEJELØY RAO . KIRKEGATA 8EKKELI BLINKEN ENGENE RAO HUSET KONGEN SGT.

11 1 4 10 5

2 16 1 2 1 6

3 6 1 3 142 1 3

4 14 38 69 11 1 8 8

5 28 13 48 20 1 I J 1 2

6 6 1 1 54 1 2 1 11 11

1 8 3 1 8 83 1 5 6 1 0 4 1 0

8 16 1 8 63 11 1 8 11

9 52 1 0 22 8 4 5 1 2 J

10 6 8 109 1 0 5 5

11 1 3 5 225 1 2 1 0 1 2 1 2

12 3 2 5 55 4 24 1 5

13 8 69 4 1 0 1 3

14 41 12 5 I 2

15 14 11

1 6 1 1 12 9

17 8 6 35 1 4 11 24

11 1 D 4 1 5 14 1 0

19 1 8 6 9 11

20 16 6 11 6 1 6

2 1 13 6 90 1 0 1 2

22 29 1 2 52 19 1 3

23 1 24 15 18 1 0 1 2

24 1 5 59 33 22 5 35 10

"

25 17 1 4 48 20 5 9 9 1 8

26 4 1 9 69 4 1 1 2 22

27 26 65 28 8 11 1 5

28 18 4 36 28 1 1 11 21 JO

29 93 8 28 36 5 2 1 2 11 19

30 51 14 58 32 8 H

31 21 3 1 5 11

HIDDEL - 1 17 11 55 16 -1 6

"

HAKS 52 93 59 225 4 1 1 2 11 35 24 J4

HIN 3 1 2 J

ANT.OBS., 13 3 1 3 1 3 1 27 3 1 3 1 3 1 1 0 3 1 3 1 J 1

ANT.OVER,

10DUG/H3, 0 D 0 D 0 0 0

150UG/H3, 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

OVERVlKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE S02 HIKROGRAH PR KUB I KKHETER JUL. 1989

NOTOOOEN KR. SANO AROAL TRONOHEIH NARVIK HO I RANA TROHSØ KIRKENES

STASJON 46

..

DATO EL. KJIIL INGFESTN. GT. FARNES UEGREIO BRATTIIRA RADHUSET HO STRANOTG. RADHUSET

1 8 27 5 1 3

2 10 4 29 5 2 1

14 16 29 6 5

4 I 6 39 1 1

5 17 3 1 1 2 8 1 2 10

6 14 27 20 11 10

7 6 25 1 6 5 5

8 12 13 13 4 5 11

9 12 15 9 6 1 5 9

10 7 8 9

" ^{2· 14}

11 1 4 2 1 8 1 0

12 8 7 5 28 6 5

"

13 3 2 1 4 8 1

14 3 4 9 29 2 1

15 5 2

•

16 5 25 4 9

17 6 25 14 5 11

18 5 20 12 4 8

19 8 6 16 4 6

20 9 19 21 11 6

21 5 6 35 18 11

22 3 4 33 23 10 13

23 1 6 52 33 5 5

24 5 6 42 30 8 1

25 10 5 47 38 3

26 3 23

27 5 9 1 7 4

28 4 15 17 2 9

29 6 29 28 7

30 4 10 6 5

31 8 13 9 5

HIDDEL 5 21 18 . 6 -1

HAKS 17 11 52 38 14 10 21 1 0

HIN 1 2 1 2 3

ANT.OBS., 31 19 3 1 29 28 31 3 1 3 1

ANT.OVER,

100U6/H3: 0 0 0 D 0 0 0 0

150UG/H3: 0 0 0 0 0 0 0 0 0

OVERVlKIHG AV LUFTFORURENSNIHGSTILSTAHOEN I NORGE S02 HIKAOGAAH PA KUBIKKHETEA JUL.19B9

HA HALESTED

1 HALOEN 2

J SARPSBORG 4

31 FREORIKST.

42 Jfl8YA 40 LILLESTR.

41 HAHAR 10 GJIIIVIK 47 DRAHHEH 15 PORSGRUNN J5 SKIEN 46 NOTODDEN 44 KR. SAND 25 AROAL 26

28 TAOHOHEIH 29 NARVIK 45 HO I RANA 33 TROHSIII J4 KIRKENES

STASJON

RAOHUSET STUBBERUD ALVIH ST.OLAV V.

BROCHSGATE JfLIIY RAO.

KIRKEGATA 8EHfLI BLINKEN ENGENE RAOHUSET KOHGEHSGT.

EL. KJØLING FESTN.GT.

FARNES LÆGREIO BRATTØRA RAOHUSET HO STRAHOTG.

RADHUSET

HIODEL MAKS DATO

ANT.

HIN OBS.

ANT.OVER:

1 00 1 50

- 1 17 11 55 1 6

52 93 59 225

- 1 6 9 1 4 7 5 2 1 18

0 0 0 0 0 0 0

- 1

7 7 1 2 11 J5 24 J4 17 16 52 J8 14 J 10 21 10

29 24 11 26 J*

4 29 4 24 1 2 30 5 3 2J 25 10 4.

6*

2 5

1 J 3 1 J 1 J 1 27 J 1 J 1 J 1 1 0 J 1 3 1 J 1 J 1 19 3 1 29 28 J 1 J 1 J 1 5

0 0 0 0 0 0 0 0 0

• BETYR FLERE OIIGN HEO SAHHE HAKS-VERDI; FØRSTE DATO ANGITT

HIODELVERDIEH SETTES LIK -1 FOR STASJONER HEO HINDRE ENN 15 OBSERVASJONER PR. HANED

NILII L>NOSOVERSIKT OVER LUFTFORURENSNINGER I NORGE FOR SISTE 6 HANEOER: FEB.1989 - JUL.1989 502 HIKROGRAH PR KUBIKKHETER

"'4R Hlt E~TEO STASJON HIOOEL HAKS ST.AV. ANTALL 09S. I PERIODEN ANTALL OBS.OVER KUHULATIV FREKVENSFORDELING I PROSENT TOT FES HAR APR HAI JUN JUL 100 150 500 1000 !PROSENT AV ANTALL OBS.HINDRE ELLER LIKI

10 50 100 150 JOO 500 1000 HAI.OEN RADHUSET

STUBBERUOV J SARP~BORG ALVIH

4 ST .OLAVS V

17 FREORIKSTABROCHSGATE 42 JELAYA JELØY RAOI 40 LILLE~TRØHKIRKEGATA

7 OSLO ST.OLAVS P 49 HAHAR 8EKKELI

9 LJLLEHAHHEBRANNSTASJ 10 G10VJK BLINKEN 47 ORAHHEN ENGENE 15 POR~GRUHH RlOHUSET J5 SKIEN KONGEHSGAT 46 NOTODDEN El.KJØLING 44 KRISTJANSAFESTHINGSG 21 BERGEN CHR.HICI-IEL

2 2 KRONS TAO

16 ODDA 25 AROAL 26

BRANNSTASJ FARNES LÆGRE ID 29 TRONDHEIM ØRATTØRA 29 NARVIK RADHUSET 45 HO I RANA HO 3J TROHSØ STRANDTORG 34 KIRKENES RlOHUSET

1 2. 1 1 7. 7 1 J. 2 59.J 9. 7 5.8 5.6 1 2. 5 4, 2 6.2 6.J 9.7 9.9 11 . 9

6, 1 5.5 6.7 6.4 4.6 19.9 19. 7 6.5 5. 1 J.9 8.8 18. 7

52.

9J.

59.

3 6 1.

41.

32 . H.

47 . 2 1.

23.

J4 .

"·

6 2.

J4 . 1 7.

27.

23.

19, 17.

77 . 56.

18.

24.

23.

38.

1 08.

8.0 15. 7

9.2 5J.O 7.4 6.5 6.2 10.2 J.9 4. 8 6.8 8. 8 11.7

6.9 J.8 4, 6 2. 7 2. 7 2.6 1 4. 6 1 0. 5 2.8 5.4 4. J 6.8 16.J

1 6 J 173 181 1 81 1 60 181 1 80

59 181 14 5 122 151 18 1 18 1 166 168 119 1 26 1 50 177 1 7 2 178 180 181 18 1 1 J 0

28 28 28 28 28 28 28 28 28 28 1 8 28 28 28 28 28 28 25 28 28 28 28 28 28 28 28

J 1 J 1 J 1 J 1 17 J 1 J 1 J 1 3 1 J 1 1 7 1 J J 1 J 1 16 J 1 J 1 26 J 1 J 1 J 1 J 1 J 1 3 1 J 1 3 1

JO JO 30 30 JO JO JO 0 30 30 JO 2J JO 30 30 JO JO JO JO 27 30 30 29 30 30 28

J 1 31 J 1 3 1 3 1 J 1 J 1 0 3 1 27 31 26 3 1 3 1 31 J 1 8 3 1 3 1 J 1 31 3 1 3 1 3 1 31 8

30 22 JO JO 27 30 29 0 JO 29 16 30 30 JO 30 29 22 14 30 29 23 30 30 30 30 30

13 J 1 J 1 J 1 27 J 1 31 3 1 0 10 3 1 3 1 3 1 31 19 0 0 0 J 1 2, 28 3 1 3 1 J 1 5

0 0 0 27 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 D 0 0 0 0 0 0 0

0 0 10 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 D 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 D 0 0 0

48.5 99.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 J4.1 95.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 45.3 98.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 1J.8 53.6 85.1 94.5 99.4 100.0 100.0 71.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 86.7 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 86.7 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 45.8 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 91.7 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 82.1 100.0 100.0 100.0

82.8 100.0 100.0 100.0 61.6 100.0 100.0 100.0 79.6 98.3 100.0 100.0

100.0 100.0 100.0 100.0

100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 50.J 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 85.5 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

100.0 100.0 100.0 100.0 9,,9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 93.3 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 90.5 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 97.3 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 29.4 96.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 1,.2 98.8 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 92.1 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 85.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 92.3 100.0 100.0 100,0 100.0 100.0 100.0 66.3 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 30.8 94.6 99.2 100.0 100.0 100.0 100.0