Frilandsagurk (Cucumis sativus L.)

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Institutt for grønn~akdyrking Stensiltrykk .nr. 85.

ISBN 82-576-5542-2

F_RILANDSAGURK

(Cucumis sativus L.) .

q.V

Ottar RØeggen

As-NLH, april 1975

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Institutt for grØnnsakdyrking Stensiltrykk nr. 85

ISBN 82-576-5542-2

FRILANDSAGURK (Cucumis sativus L.)

Forelesninger for plantekulturstudenter

av

Ottar RØeggen

As-NLH, april 1975

N B !

VIKTIGE OPPLYSNINGER TIL STUDENTENE

Start .ikke lesn.ingen før du har studert dette.

Som en prøveordning er stoffet blitt gruppert etter viktighet ved hjelp av tegnangivelse på denne måten:

-¾- == Pensum

+=Viktig tilleggsstoff

©=Tilleggsstoff av noe mindre viktighet 0 = Oversiktsstoff, .innføringsstoff .i spes.i-

elle problemer eller annet stoff av minst vikt.ighet

Tegnet foran et hovedavsnitt betyr at hovedavsnittet har den viktig- het som tegnet angir. Under et hovedavsnitt kan det være andre tegn som angir andre grader av vikt.ighet, Slike tegn finnes det mest 2.v

i teksten.

Hensikten med grupperingen av stoffet etter viktighet er først og fremstå få redusert pensum og å framheve hva man anser for å være viktigst. Studentene får en mul.ighet til selv å bes t emme s.in kunn-.

skapsmasse.

Dette opplegget tar også sikte på en tilpasning til flere kurser av ulike krav til pensum.

Ottar Røeggen

INNHOLD

Side

0

I. INNLEDNING

_{• • • • •} • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 0

II.

+

III.

+

IV.

v.

VI.

+

VII.

+VIII.

©

IX.

0

x.

0 XI.

GEOGRAFI OG HISTORIE STATISTIKK

NÆRINGSINNHOLD BOTANIKK

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

. . ^. . ^. . ^{. .} . ^. . . . . . . ^. . ^{. .} . . . . ^. . ^. . . . . . . . . . .

• • • • • • • • • • • • • ^• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

a. Generelt _{• •} • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • b. Gruppering av fr.ilandsagurker •••••••••••••••••e•

c. Fysiologiske egenskaper • • • • • • • • • • • . • • • • • . • • • • • • • 6 1. Reaksjon på temperatur og lys •••••••.••••••• ~ 6 2. Røttene og jorda... 9

3. Bladene og vannbehovet • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • 10

4.

Vekst og tilvekst ••••••••••••.••••.•••••••••. 11

DYRKINGEN

ANDRE TING LITTERA.TUR

. . . . . . ^{. .} . . . . . . . . ^. . . . . . . . . . ^. . . . . . ^{. .}

LAGRING

TILTAK FOR Å GJØRE AGURlæRODUKSJONEN MER

LØNNSOM

. ^. . . . . . ^. . . ^. . ^. . . ^. . ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ^{. .} . . ^. . .

a. Maskinell tykkelsessortering

. . ^. . . ^. . . . . . ^. . . . . . ^. . ^.

b. Avlingen øker når agurkene høstes større •••••

TILTAK OG

MULIGHETER

FRAM I

TIDEN

...

• • •

. . . ^. . ^{. .} . ^. . . . . . . . ...

^'

^..

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

1 1 1 2

2 2 4

12 19 19 20 23 c. Økning av høsteprestasjonene og reduksjon av

hø s t e t .iden • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 2 4- d. Levering av sams vare fra dyrker til fabrikk •••• 29

29 a. Manskinell høsting • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . 29 b. Foredling av sorter som spirer ved lågere

temperaturer ••.•••••••• , • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 30 30 31

- 1 -

O! 0 I. INNLEDNING

Forelesn.ingene tar s.ikte på å gi en oversikt over utvikl.ingen av agurkdyrk.ingen _på fr.iland. Dernest skal de gi kunnskaper om de v.Lk-

tigste egenskapene t.il agurkplanten. Slike kunnskaper er en forut·- setning for en vellykket dyrking. Dyrk.ingen beskrives i korte trekk.

tiltak som er gjort for å gjøre agurkproduksjonen mer lønnsom be- skr.ives mer detaljert. Til tak som er .i gang og framtidige til tak blir også omtalt.

0 II. GEOGRAFI OG EISTORIE

Ifølge Moen (1945) mente

re

Candolle (1884) at Cucum.is hardwicki, som finnes viltvoksende i India, er stamarten til våre agurksorter.

Senere forskere antar at nevnte art er en form av Cucumis sativus~

Av andre Oucunri a-car-t.er- som kan tenkes å ha vært med på dannelsen av dyrkede sorter, er C. prophetarum fra Nord- og Sentral-Afrika og C, aguria fra Jamaica.

Det anses som sikkert at agurkene var dyrket flere steder i Asia 3000 år før vår tidsregn.ing. De gaml,e egyptere, grekere og romere dyrket agurk.

I Ves t-. og Nord-Europa mener man .ifølge Kristensen ( 1954) og Moen (1945) at utbredr:lsen av agurkdyrkingen har vært slik:

8,-

9.

århundre i Frankrike 14. ^{il 11} England 12, ^{il li} Tyskland 16.-17. ^{n 11} Danmark

17. ^{11 11} Norge (1666)

+ III. STATISTIKK

Første del av arealstatisti1drnn i figur 1 (fra 1937 til 1961) viser det kontraktdyrkede arealet. Foruten denne dyrkingen var det en del dyrking for salg til forbruker. Fra 1961 til 1972 omfatter areal- stat.istikken all dyrking av frilandsagurker.

Av denne statistikken kan man lese seg til meget. Før siste verdens·- kr.ig var vi relativt fattige, og agurkdyrkingen var ubetydelig.

- 2 -

Under siste ver-d enskr-Lg var det matmangel, og følgelig var .i kl;« ;: i'"'--

lcer noe å satse på hverken når det gjal t avl.ingsstørrelse e:.le::-::- nær.ings innhold ( 96;~ vann). Etter krigen begynte velstandsu tviJd ir·- gen, og arealet økte helt fram til 1959. Da hadde vi en .t' i.n s orcic.: , og avlingen har antagel.ig vært større enn det man kan se av figur 1"

Aret etter fikk vi i hvert fall en sterk reduksjon .i arealet. I begynnelsen av 60-årene hadde man flere svært kalde somre ((2, 6L~ o:;

65). I disse årene var arealet på topp. Senere da plasten b1e -~t .i bruk, og da enkjønnete sorter ble dyrket i stedet for tokjønneti::: -~

og da man begynte å høste agurkene større, fikk man n.ing .i avl.ingen og en betydel.ig reduksjon i arealet.

en stert:

+ IV. NÆRINGSINNHOLD

Bed 96% vann, O, 8% pro te.in og 2, 4~/o karbohydrat er agurk sEtr·rr.en r-_cj V.isse typer gresskar, den mest næringsfattige grønnsak v.i ~\2.T,, ~· _

det er såpass stor dyrkning av frilandsagurker, skyldes d s t+ e :¹:cvL_

serveringsmåten. Ved t.illag.ing av p.icklesagurker eller t.ils-;,-2:~:nc~,J produkter, brukes det meget eddiksyre og flere slags krydder. Man får dermed et smaksprodukt som mange l.iker godt.

-:<- V. BOTANIKK

a. Generelt

Agurk ( Cucum.is sn tlvua L.) er en ettår.ig plante og tilhører gr2.s,- karfarnilien ( Cucu.rb.i taceae). Ved en temperatur på omkr.ing 25°c

eller mer, og når vekstvilkåra ellers er gode, vokser agur-lcp Lan+enc meget raskt. I lengdevekst er det kun medlemmer av sa:mrne f'am.i Li.c som kan konkurrere (f.eks. enkelte graskartyper).

Rota som bes tår av mange relat.i vt tynne røtter, kan gå dypt og da21:iJ_;J

et stort rotnett hvis jordstrukturen tillater det. T.idl.igere L:&Jfr-·

stilling av agurkplanten med en relat.ivt liten og gruntgående rot må ses i sammenheng med de jord- og vatn.ingsforhold slike :plante:r har hatt.

Stengelen kryper langs bakken, men den har evne til å klat::-c ved hjelp av en eller to ugrenete klatretråder som s.i tter ved s.iden av

bladene. De stive hårene som både stengel og blad har, støtter og3å opp om klatr.ingen. Fra bladhjørnene kommer sideskudd, og p~ 2n-t2~1

- 3 -

o-__ • ^L

'Sl ^...• _{- ... ~.}

----··- --- ·-~:.•

--- ^....

"""--- --7 r

I •

~ •..•..

···~----·-···----

.

^-···

.;,I!! •.•

~··

...

....• ,

..

' ..

^,,

.. ---

;

--·

•-.

^~

···( .•...••... ?···- ( ·· .

.} .

•••••••••••••••o•••••••·

\ I

?

l "···---

^{'•t,. ••.}

_.. oe____l_ . :>

•.• !

t ;

"··--

.•...

,

^,-'

l. ··· .. ,... 1 1

..•... T

···o···•.,

··

...•

f(

\

•

0

ro O", rl

r-1 tr C:

~ ^•.-1

(lJ M

~ :>

f'4 ~

j

⁹ _!

~ ~

• l

s:::

r--,. ~ Q) ('I") ~

"" ·"'1 r-! +J

U)

·...+

.µ ..µ ai

en

Ul

·n

•

ⁱ

'!

' t

0 0

\D N

0 0 qo N

0 0 N N

0 0

0 0 co

ri 0 0 I.Cl

,....,i

0 C' N H

0 0 0 ri

0 0 (0

0 0 -.c,

0 0

"'l:'J"

0 0 N

- 4 -

har en stor evne til å forgrene seg.

D~adene er store, 3-5 Lappe t e og har lang s ti l.k,

Blomstene er enkjønnete, og planten var før vanl.igv.is tokjønnet. I de siste årene har

man

gjennom foredl.ing fått enkjønnete sorter (planter) av hunnlig type. Mange av disse sortene gir stor avling.

Hannblomstene s.itter .i store lmipper .i bladhjørnene, mens hunnb l oæ- stene ofte s.i tter alene. Ikke sjelden finnes to ved s.iden av hver- andre (noen ganger flere).

F::i;-ukten er litt lmudrete og kan være av varierende grønnfarge (sorts- forskjeller). Sorter .innen Rh.insk .Drue-gruppen er omtrent tre ganger lenger enn tykk. Sorter for fr.iland er .ikke partenokarpe slik som veksthusagurkene er det, og frilandsagurkene må derfor pollineres.

b. G:r:-upper.ing av .frilandsagurkene 1~ Etter størrelse,

form og farge.

Grupper.ing av fr:_landsagurkene kan gjøres slik som vist i figur 2.

;Q:i;1,,~~agurkene er c .. ² mins te agurkene på friland. Gamle sorter s om 'Huromsk Drue' eg 'Russ.isk Dr-ue ' har korte, butte frukter. Man regner med at di s.s e sortene har mindre krav til varme enn de tradi- sjonelle slanke E, ortene .innen gruppen 'Rh.insk Drue' • Til gruppen

1Rhinsk Drue' kar. man rekne alle nyere enkjønnete hunnlige sorter med frukter av srmme størrelse. Konservindustrien bruker utelukkende sorter .innen dem e gruppen, men det er interesse for større agurker innenfor neste gJ~ppe.

Anerikanske frilc:_ndsagurker er lengre enn de lengste drueagurkene og slankere enn as.ieagurkene, men de kan tildels være lengre enn as.ieagurkene. De skiller seg

ut

fra drueagurkene og asieagurkene idet frøutviklingen og frørommet er heller li te. Siden f'abr i.kkene nå er .interessert i større agurker, kan d.isse amerikanske frilands- agurkene bl.i aktuelle. Få store agurker er jo raskere å pl ukke enn mange små.

Asieagurkene er lengre og betydel.ig tykkere enn drueagurkene. Man vil helst ha disse agurkene opp .i 7-800 g eller mer. P.g,a. varme- kravet og størrelsen på agurkene relmes de som ganske kravfulle.

De var dyrket for fabrikk på de beste lokalitetene .i Vestfold for noen få år siden. Så vidt man vet, har man ikke dyrk.ing av as ie,-

agurker i Norge .idag.

- 5 -

I. Grønne frukter II. Kvite og gule frukter

I ~

Q.) Ql tri .. ~

C ~

rtl :::,

r-i C,

iJ) (ti

Q

Kinesisk Slange NF

u

Dansk asie AH m.fl.

Lanqelands Kæmpe AH rn.fl.

co

Vit Slanq

ww

Lange Weise Schlange LC

P Lorie e r F

1 STO

Spartan Valour F

1 ^DES

Rhinsk Drue og

Yellow outdoor

1 Lkrie nd e typer

Spå nobe r q Drut·

Russisk Drue LC Muromsk Drue NF

Spångberg vit OEM

-····-··--··-·--·-

Har vært under foredling

Figur 2. Systematisk inndelinq av frilandsagurkene.

- 6 -

?}angeagurker kan dyrkes, men resultatet blir ofte dårlig p~g~a~

kravet til varme. Som hobbydyrking kan mange ha glede av d em , ¹/cc^1• hjelp av ulike plastinnretninger kan man oppnå et brukbart result -t~

Generelt kan man ei at v.i her i landet ikke har interesse av 1c.r-:_-t<:

agurker. I Sveri~e derimot har man litt av kvi te drue- og s12~::g"":- agurker. Runde agur-ke:r salgsføres .i kke så langt man vet' men L!.'?.:r(

har hatt slike typer i foredlingsarbeidet.

2. Industriell inndeling av drueagurkene.

Fabrikkene og koutr-akt.dyr-ke.rno størrelsesgrupperer drueagurkene c.:1~ i:,

Størrelse

~ -~ !~ _ -:-;,:~.:;=-,::-:0·.·:·., .. 1,i

[ I

/ Varegruppe =""'"'·~-,-

Gruppebetegnelse 1

Lengde < 9 cm

Lengde 9 - 13 en:

Lengde > 13 ^cm

I

Små agurker Store agurker

For store agurker

Sylteagurker Salteagurker

Fras or terte __ ²

~·u:,_,]~e-I

Se mer om slik grupper.ing under tykkelsessortering"

c. Fysiologiske egenskaper

1. Reaksjon på tempera.tur og lys.

Lv typiske frila21dsgr0nnsaker i L"orge har agurkene størst varme:1<:r?-'I .,

Det innebærer bl.a. at man bør ha gode kunnskaper om varmekravet, at agurkene ikke kan dyrkes hvor som helst og at kulturelle hjo~r¹r~--- midler som plast ofte er en nødvendighet for et brukbart result2tu

*Spire-og veksttemperatur.

notens strekningsvekst ved ulike temperaturer i mørke er framstilt i figur 3. Den oppstrukne 1 injen indikerer at denne sorten st21::1te-.·

spiringen litt under 12° C. For å få skikkelig fart i spirinzcr..}

må man opp i 20°c. Ellers viser figt1.r 3 hvor raskt agurkene spii·er nc'ir t emper-a.tur-en er høg nok. Av våre grønnsakslag er det få o:.-c.:

noen, som har raskere strek:ningsvekst.

Yigur 4 viser vektøkningen hos unge agurkplanter ved ulike ter:ne~'c'- turer. Vektøkningen er målt i friskvekt fra O, 69 gram inntil 2Jl.2::.1-- tene har økt med 30 grmn. Kurven er tegnet opp etter en 2ø-

funks j on hvor 2 .--gradsleddet er svalet negativ. Man kan se f'Lc r e markerte ulikheter når figur 3 og 4 sammenlignes. Man s}cu.1le foJ~··- vente en minimumstemperatur på 12°c ifølge ~~itPT: 3 ~ Figur 4 cJ.Pri_ ·)t,

- 7 -

Drueagurksorten 'Rhinsk Drue' NF

•

50

45

.µ 30

U)

~~ C)

~~ en

lJ') 2 5

C:

·rl C:

~

Q.l J.-4 20

.µ

Cf.I

15

10

5

10 20 30 40

Temperatur .i ⁰c

Figur 3. Temperaturens innvirkning på rotens strekningsvekst mellom 10 09 40 mm

lengde hos drueagurksorten 'Rhinsk Drue' NF"

O. RØeggen 1966. Foreløpig upublisert.

- 8 -

]

1

12 15 18 2] 24

rr

empera .ur ^t 1 ^{. 0}

c

·

Figur 4. Temperaturens innvirkning på friskvektøkningen fra O til 30 g. Startvekt 0,690 g.

Sort 'Rhinsk Drue' NF.

0. Røeggen 1966. Foreløpig upublisert.

- 9 ·-

indikerer en miniEmmstemperatur på under 1

o?c.

Forklar.ingen synes å være den at plantene og pottene har p.g.a. solstrålene midtsom- mers, hatt en høgere temperatur enn den luften i rommet hadde.

l¹Iålinger av jorda i potten på solsiden bekrefter dette. Derfor har man fått en betydelig vekst der hvor luften i rommet var

12°c.

Samme vekstundersøkelse utført på ettersommeren og høsten viste da også at veksten ved 12°c sluttet etter hvert som den direkte sol- strål.ingen opphørte. Hadde temperaturen under bestrål ingen i potten og planten vært den samme som i luften₁ v.ille kurvens form saTu-visyn- ligvis også ha vært en annen. Ellers har kurven i figur

4

en meget svakere stigning enn i figur

3.

*-x- Temperat 1r og kj ønnsforhold.

I

det nettopp refererte forsøket med 'Rhinsk Drue'

NF,

som er en tokjønnet sort, fikk man bare hunnblomster ved 12°c og bare hann- blomster i bcgynrie Ls en ved 2~- ⁰

c.

Temperaturen virker altså meget sterkt .inn på kjør:nsforholdene. I litteraturen finnes flere slike bes1æivelser.

***

Daglengde og kjønnsforhold.

I forsøk med ovenfor nevnte agurksort utpå høsten, viste det seg 2-t kortere dag medførte dannelse av flere hunnblomster enn midtsommers.

Kort daglengde gir m.a.o. mer hunnblomster enn lang dag. Daglengden ser imidlertid ikke ut til å spille særlig stor rolle i forhold til temperaturen. Im1enfor vår vekstsesong er dette helt sikkert.

****Frost-og kjøleskade

Agurk tåler ikke frost, og den skades i lengrtS kuldeperioder (under 12°c). Bladene er utsatte i hagelbyger.

2. Røttene og jorda

Det heter seg at agur-kp.i arrt ene har et 1 i te rotsystem. Ifølge nyere undersøkelser kan man også slå fast at agurkplanten kan ha et stort rotsystem. Årsaken til slike vi d t forskjellige beslcrivelser av agurkplanten synes å bero på jordtype, jordfysikk og agurkplantenes evne til å utnytte ulike vekstmuligheter i ulike jordtyper. To e:L::sempler tas med for å illustrere dette:

1. eksempel: Vidve.i utførte et agurkforsøk der jorda på to felt var av ulik kvalitet. Tiet ble foretatt analyse av

jorda, og resultatet ble slik:

,_. 10 -

"

1 bell 1. Avlings:~esultat på felt med god og dårlig jordst:ruJctn::2,

..,...---r---····--···-··-· --

;Jordstruktur

I·---

Jordlag _l

I

Felt 1

(god vekst og god avling)

Felt 2

(dårlig vsl:::s ·c

oc:

dårlig avl iLg) ___ J;;cmt luft ^I 0- 5 cm I j 52,2 I 48,5

·.-·--·---~·--- . r

10-15_"

1

^{35, o _ 2 3_, ~ ,}

Prosent . 0- 5 " ^J' 64,6 62,4

!

I '

I p'Ol'GVOlurn __ , .

L

^{10-15 _ 11 ---·}

I _ _ __ ^so,

3 ---·--- 43, 5 ---·--· --

l

-~- .c..

1 os ent ) 0- 5 ¹¹ 3 5 , 5 3 7 , 6 ^!

auba tansv o.Ium 10·-15 ¹¹ 49, 7 56, 5

' ~ . 1 /d · l . I

I

^{i ,.-5 5 1 6 ~ ,,_}

'.\ ,T I . o- - ,.., ,..., j /-- ' '\ h

j-:_v:-

^{111b Ag}

a.'.:'-~ _

^t1 ~ 0 j ) / 0 ·- ·- ,, ... _,

Undersøkelsene vi ste videre at fosfor, kalium og pH ne~ppe kunne nDen innflytelsE? på den store avlingsforskjellen.

Her er det v i.k t i r å se nedgangen i porevolumet fra 0,-5 c::11 tL}_ -;0-·:5 er: c~ytde på det "·årl.ige feltet. På bar e 10-15 cm dybde v ex d c, :.lt---

r.:_:::mske uguns t .: ge jordforhold.

2~ eksempel: 3vensken Sjostedt ved Felix Fabrikker i Sverige (ref. Røeggen 1971) har vist i forsøk at agur-kp l an- ten har et svært nett av røtter som kan gå ned ti1

~'n dybde av 1, 2 m i god jord struktur. Her ble c~.:~}1

amLed e rotmassen meget stor.

:Ser man begge ek ernplene under ett, er det helt klart at agurk bør dyrkes på jord Tu~d god struktur i stor dybde. I tillegg til ideelle

;j oJ:dforhold 7 viJ også planten meget bedre klare seg gjen..norn en t0~·ke,-

pc:rioc1e når r ø t t: ne når ned til dybder i jordlaget mec1 tilfrccls- stj_llende vanrunengde:r.

3. Bladene og vannbehovet

S~ore og lite robuste bladplater gjør at agurkplanten får en stor f9rdarnpningsflate. Vannbehovet er dnrmed stort. Er jorda tørke-- svale og av en sl.ik beskaffenhet at røttene ikke kan gå særlig d~TP-c,

man være særdeles påpasselig med vatning. På sandjord på Jcl0y har vi hatt særdeles dårlige avlingsresultat med lite vatning og særdeles gode resultater med tilfredsstillende vatning.

-- 11 ,_

4.

Vekst og tilvekst

I 1973 ble det foretatt målinger av agurker .i vekst under g:Jd.e vekst-- forhold av sortene ¹Levo' og 'Rhinsk Drue' NF. For sistnevnte sort ble resultatet slik som vist i tabell 2.

Tabell 2. Tiden agurkene bruker på å vokse fra

7

til 13 cm.

'Rh.insk Drue' NF under gode vekstbetingelser på Jeløy i 1973

Akkumulert prosent av I · Prosent av antallet antallet (begge undersøk.)

Vekstt.id _I

fra _Begge

7-13

cm 1. under- 2. under- und er=

i døgn søkelse søkelse søkelser _Veksttid Prosent

4 3,85 ^{,_ I} 1, 75 4 døgn 1, 75

4,-4½

7,69

~2,90

10,53 4½

^li

^{12, 2e}

4J-5

7,69 I

19,36 14,04

₅ ^il

26,32

5 ^{-::r2 r,:::1}

11,54 !

I

6,45 8,77 5½ "

^35,09

5L

^2- 6

26,92 19,36 22,81

6 ^ti

57,90

6-6i 11,54 6,45 8,77 6½

"

66,67

6½-7

3,85

12,90 8,77 7

^li

75,44

7-7½ 11,54

12,90

12,28 7½ " ^87,72

7 15,39

9,68

12,28

_/'

,.,. 7l

₂ ^il _100,00

G j. sn , I

veksttid

6,04 5,97

^6,00

i døgn Gj.sn.

19, 21 19, 12 19,17

temp.

Maks. ^I

temp. ^{23,02 23,05}

23,04

Hin.

15, 42

15,18 I

15, ³⁰ temp.

I

Som konklusjon på undersøkelsene kan man si at under gode vekst- betingelser og høsting ned til 7 cm lengde, kan det gå 4-4,5 døgn mellom hver høsting for sorter med slanke, hurtigvoksende agurker som 'Rhinsk Drue' NF. For sorter med mer sentvoksende frukter som

1 Lev o ¹, kan det gå 5, 5-6 døgn mellom hver høsting når veks t be t tng- elsene er gode. Det forutsetter at man høster skikkelig. Da vil man altså få få agurker som vokser seg over 13 cm eller t.ilsvarende

- 12 -

t:.;rl·:lælse og som dermed kommer i frasortert.

Evor ofte man skal høste avhenger selvsagt

sterkt

av ternperatur0n.

':·.:._l nå har det væ: t nokså vanl.ig å gå over åkeren tre ganger i uken

~vekstbetingelsenehar vært gode.

-,_- ·vr.

^DYRKINGEN

:Jyi"k

iryzs

^{p mr å der}

grunn av det store varmekravet agurkene har, er det kun på de beste s t cd cne rundt 0s1 of jorden og nedover t.il Sørlandet man finner meste-

~):_..J'tcn av dyrkincen. I disse områdene søker man dessuten opp d.e teste lokal i t e t.ea for dyrking.

'7·~¹1,..,. av jord

';;_~~---~~f> --·---

jord av god .i t ruk tu r i stor dybde er det ideelle. Finner man

.ik':u d et , kan mai. slå av på kravet til god struktur i stor dybde,

_-_,<c:i. jordstruktur, n bør være god i de øverste 20,-30 cm. Dette eT

~-> .. .n t når tø:cken rrntter inn" Derfor bør man ha adgang t.il vatning"

,'3oLwlling er s on regel varmest.

til vern mot ,ind

V:i_:nc~. øker fordampningen, uttørker jorden og setter ned temperaturen"

"J.3s,sut2n kan s t er l: vind knekke små planter. Le av ulike typer kan derfor ha meget ior seg, særlig på utsatte steder. Naturlige lune v clcacp.Lae scr- er best. I Nederland. har man bl.a. brukt havre mellom I'cklrnne til le. E~tter at havreplantene hadde nådd omtrent full

~10yd.o: ble annenhver rekke skåret ned og lagt som dekke på jorda.

,Sols:ikke og hestebønner har også vært brukt som leplanter. netting b:."'e::rnser vinden meget effektivt. Av kunstig le har man hatt forsøk med plastnett.ing (Le, Nes

1974).

Gj,:>islip.g og kalking

:~ ilråd.ingene (Balvoll

1969)

går ut pa: ⁰ Gruppe III for nitrogen

11 I ^II fosfor

li II n ka1.ium

'~1.1.~dy:::igjødsel har gitt gode resultater. Pe r s øk fra Blangstedgård d~ose resultatene:

- 13 - Tabell

3.

Agurkenes gjødselkrav.

Avlingstall .i relative tallverd.ier. Kunstgjødselsmengdcme NPK motsvarer 24 t naturgjødsel (pr. ha).

Kunstgjødsel

li il 11

NPK p K N K N P

Naturgjødsel 12 lass

a

^{1 tonn}

i! 24 ^{11 il li I!}

Il 36 ^{"! il tl} "

= 106

102

::::

77

= 60

= 95

= ¹²³

= 146

Når en skal vur-d c r-e et slikt re sul tat, 1 igger det nært å spørre hvor- dan resultatene vt I Le bl.i tt dersom en tilførte forsøksleddene med kunstgjødsel de samme mengder sporstoffer som fins .i naturgjøclselr I'ø'r-s t da f.ikk en ,,t te om naturgjødsel er bedre enn kunstgjødsel.

Sandjord brukesorte til agurkdyrk.ing p.g.a. at den er en varm jord- type. På slik jord vil det gjøre seg ekstra godt med husdyrgjødsel.

JJanske forsøk har vist at avlingen har økt betydelig ved å heve pH fra

5,9

til

7,6.

Ellers ser det ut til at agurkene har lett for å ta skade av både for lite og for meget bor.

§or_ter og pollinering

Den gang man begynte å ta i bruk agurks orter av hunnlig type, ble det også aktuelt å dyrke en tokjønnet sort på samme fel+, for å sikre poll1ner.ing. Til å begynne med hadde man en såkalt poll Lno ri.nge- s ort i enkel te rekker fordelt jevnt på feltet. Senere har f r øf Lrrna-

ene blandet .inn frø fra en poll.ineringss ort i en s e r t av hunnlig type:,, Dermed bl.ir dyrkeren spart for en god del ekstraarbeid. I dag br-u- kcr man hovedsakelig sl.ike sorter av hunnl.ig type iblandet frø fra pollineringssort.

Dyrkingsmetoder

Agurkene kan dyrkes på. flatt land, seng eller en mellomting mellou disse metodene. Fordelene med flatt land er at jorda ikke tørker så lett opp som når man lager til en seng. Bruker man derimot seng, blir jorda noe varmere og man får en markert gang, og det er en

vesentlig ting. Mange høstinger medfører meget tråkk, og dette tråk- ket bør skje i gangen.

- 14 -

1¹¹or tiden kan det være aktuelt med f.ire ulike må ter å arrangere dyr- k. 0

ingen pa:

1 • Direkte såing på friland

Metoden anbefales kun på de beste stedene og der hvor man ikke vil ha bryet med bruk av plast eller potter.

2. Oppal .i potter og utplanting

Man bruker da helst j.iffypotter. Frøet legges 1-2 cm dypt, og pottene settes i benk eller hus hvor temperaturen er passe høg. Dette er viktig. Blir det for varmt, blir plantene for lange og svake. Man planter ut når det første ordinære bla- det er vokst ut, og når det andre har begynt å vokse fram.

Pottene settes så clypt at do kommer under jorda. Netoden er i praksis ubetydelig i forhold til de to neste metodene.

3. Såing .i nedsenkede såfurer dekket med klar plast.

På solskinnsdager vil temperaturen st.ige kraftig under plasten.

Spiringen skjer derfor raskt i slikt vær. Planten får et lite

"veksthus" å utvikle seg i den første t.iden, men snart nar ^<) plantene opp under plasten. Før den tid og i godt s o.Lak.lnna- vær må man gå over feltet og lage passe store hull over plan- tene for å hindre at de blir ødelagt av for sterk varme.

Først lager man et lite hull, senere når planten skal opp over plasten, lages hullet større. Plasten blir liggende på hele sesongen og holder ugraset i en V.iss utstrekning nede.

Ugrasluking under plast behøves ikke. Legging av plast skjer mask.inel t ( forklares .i klassen).

I

1965

ble metoden prøvet hos dyrkere i Norge i stor måle- stokk (Persson, Kjelvik, Vasaasen

1966).

Det året hadde vi en kald sommer, og utslaget for plast var stort (se f.igur 6).

Selv i gode somre, ser det ut til at man har stor nytte 2Jv

plasten. Metoden f.ikk derfor i årene fremover stor praktisk anvendelse, og den fine avlingsstatistikken man fra da av fikk, må for det meste tilskrives denne metoden.

4.

Klar plast over jernbøyler

Opprinnelig la man plasten over jernbøylene manuelt, bandt don

fast ved hjelp av snorer som gLkk i kryss fra bøyle til bøyle

på samme måte som skolissene i en sko. I jordoverflata hadde bøylene løkker hvor snorene gikk gjennom. På sidene gikk plas- ten ned i en fure tillaget på forhånd. Etter legg_ing fylte

- 15 -

man jord over plasten .i furene, og dermed f.ikk man en tett solfanger.

Nå legger mEn plasten over bøylene maskinelt. Plasten går dypere ned j jorden på sidene slik at den s.itter godt uten snorer. FoTdelene her er at plantene får et større ¹¹veksthus¹¹ å vokse i. Ugrasproblemet bl.ir .imidlertid vanskeligere. Og- så ved dennE metoden må man passe på å lage huller (perforere) slik at plartene .ikke blir ødelagte av for høy temperatur.

Plasten tan av når plantene trenger mer plass.

Det har væ- ,. , gjort mange forsøk med plast og utplanting fra potter. B~r vises det til figur 5 (Vidve.i 1958) og figur 6

(Persson rr.fl. 1966). Se ellers litteraturlisten.

13E~ing og planteav2_tand

1" Såt.iden ..

Såingen bør .ikke skje før det har blitt sk.ikkel.ig varmt vær. Det vil 001n regel si .i s l z t t en av mai. Får man solfritt, kaldt og rått vær etter så.ing, er d s t stor fare for at oppsp.iringen delvis uteblir.

Dette er særlig tilfelle der hvor man Lkke bruker plast og hvis man har sådd for dypt. Husk temperaturkravet.

2. Sådybden

Frøet bør ikke konme dypere enn 2 cm. Sådybden kan var.iere noe etter den dyrkingsmåten man bruker, etter jordtype, etter jordfuktighet og vær e t , Man kan støypsette frøet for _å få rask oppspiring, men husk at agurkfrøet spicer raskt. I sand ved 26°c kommer rotspissen fram otter 18 timer.

'3~ Planteavstand

.-_,_ våre forsøk og .f te i praksis bruker vi 120 cm radavstand og 20 cm I)lanteavstand. E.~ større planteavstand kan kanskje med fordel bru-

Les dersom plantene l.ikevel dekker bakken og gir like stor avling.

IL Baugerød har hatt forsøk som viste at dette er tilfelle når det

c1,., god vekst i plantene. Man sparer litt frø, agurkene blir lettere

å f.inne og de får mer lys og blir således bedre farget.

,4 ~- Så ingen

Hybex såmaskin brukes. Stokland såmaskin hvor bare en labb benyttes har vært brukt. Såstaven brukes, og man legger frøet for hånd. Det a i.s t.e skyldes frøprisen som for noen år siden var kr. 250 pr. kg når f'abrLkken kjøper inn store partier. Katalogpris for ' Lev o ^r 1975

- 16 - kg/dekar

3500

3000

2500

2000

1500

1000

500

Kulturforsøk med frilandsagurk

--s•· =·cu< .._~ •.•••. _ ,..,,..._._ ._,_..,=.., _, .. , _ __,_

Avlingsfordeling 1958

I I I I I

, f

r

2.Sådd direkte + sol-

11 . Sådd

"~·--·-·--+---

^direkte

21/7 31/7 14/8 1/9 11/9 24/9

Figur 5. (Etter Vidvei 1968).

- 17 -

13

1]

10

9

8

7

6 5

4 3

2 1

Mc=::d o l.as t Uten plast

,,

I I I I

! I I I

f

I

I

I I

I I I I I I i

'

I I

/ / /

_,,, .. ,,,.·

//

_/.,/

.----··-//

r---

1

ri I

Ln

Høsteperioder

Figur 6. Prøve med "mu Lc h" av klar plast i Vestfold 1965. Sutnmen av avLj.nq ene hos 13 dy r ke r e til ulike høstetider etter bruk av plast og på vanlig friland, 23 daa av begge kulturmåter.

(Etter Persson ru.fl. 1966).

- 18 -

0

v.iser kr.

336

pr.

~/4

kg eller kr.

1344

pr. kg. Tidligere anbefa- linger på 5

g

pr. 10 m rad svarer til ca. 400 g/daa. Etter anbefa- linger fra en fabrikk, brukte man der ca. 200 g/daa når man la frøet for hånd. Hv.is man således sparer 200 g frø ved å så en dekar for hånd i stedet for maak.in , vil man altså ha tjent kr. 50 på det etter den oppgitte frøpr.isen fra fabrikk eller ca. kr. 250 etter katalog-- pr.is 1975.

V~tning

Vi har ikke va tn ir-g sf'or-aøx å vise til, men gode resultater i prale-- sis. På tørkesvaL sandjord på Jeløy har vi vært oppe .i 8000 kg/cJ.aa i total avling et~cr påpassel.ighet med vatningen. Under de forhold det her henvises ;Ll,iville avlingen mer eller mindre vært ødelagt uten vatning.

pgra~

Det er ingen godk jan be ugrasmidler ennå. Kloramben har vært prøvet med godt resultat på Jeløy. Handelsnavnet er VEGIBEN, og det brukes 0,7-1,4 1 etter s.i Lng av handelspreparatet.

Siden agurkene bl_r sent sådd, får man tatt en del ugras før såing"

Jnlers gjelder d e: å ta ugraset mekan.isk før plantene dekker j o rd a ,

§]kdorrrmer

Agurkbladflekk (A:,_ ternaria pariseptata) er den verste sykdormnen og dem mest vanlige. Den angriper bladverket. Nedbørsrike somre or verst. Da u tv i.kl.o s soppen godt, og plantene er ofte relativt svake p.g.a. svak vekst. Det er da også vanlig å se de verste angrepene utover høsten.

Bladene får kan t e.e flekker, og midtpartiet faller ofte ut. Bladene blir mer eller mindre gjennomhullet. Sterke angrep ser ut til å være verst der hvor man dyrker agurk ofte på samme stykke.

Rådgjerder:

1. Vekstskifte med

3-4

års opphold av agurkdyrkingen anbefales.

2~ Forebyggende sprøyting med captafol (ORTO DIFOLATAN). 150 g/daa

i 60 1 vatn av handelspreparatet sprøytes på med 7--14 dagers rr.ol-- lomrom fra 15-20 juni. Behandl ingsfr.Lsten er 7 dager. Sprøytirt- gen må derfor avsluttes før begynnende høsting.

3.

Resistens. Ved Sveriges Utsadesfi::irening, Hannnenhogsavdelningen,

har man rå kommet meget langt .i resistensforedl.ing mot denne syk-

- 19 -

dommen. Nedarving og testmetod.ikk er klarlagt. Resistens er innkoplet i flere sorter, og det kan neppe ta langt.id før det foreligger sorter i handelen. Vi får håpe at dette vil bli et var.ig og godt råd mot denne leie sykdommen.

Høsting

Høstingen må begynne straks agurkene har nådd den størrelsen man vil ha.

I

gode år blir plantemassen stor, og grenene bør legges til- rotte langs raden. Når plantemassen er stor, er det nesten viktigere å titte under grenene enn over dem. Grenene som da ligger sammen- filtret" kan lettes opp flakvis. Tiet er viktig å se godt etter i hullet under plasten. Det hender ofte at agurker gjemmer seg vekk dor og vokser seg veld.ig svære.

I

godt vær og god vekst har man høstet 3 ganger i uken. Hvor ofte man skal høste er ganske sikkert

individuelt. Det avhenger av hvor nøye man plukker og hvor langt n2d

.i størrelse agurkene høstes (se avsnittet om tilvekst).

Syke og stygge agurker (som f.eks. korte, tykke og kølleformete) må sorteres ut. I slutten av sesongen er det svært viktig å se etter

om agurkene er frtske. Små vasstrulme partier forteller om bcgyri- riende råtn.ing. D.:.sse agurkene er som regel bi tre og fullstendig ubrukelige.

+ VII. LAGRING

Ved fabrikkene prøver man å få agurkene rett fra åkeren og .i.nn i

produksjonslinjen, Da blir produktet best. Noen ganger må man lagru en tid. De beste lagr.ingsv.ilkårene er ca. 12, 5°c og 90-95~;; luft-

f'uk tLghe t (Ap eland 1967). Dessuten er det viktig at agurkene ikke lagres sammen med etylenproduserende produkt. Forsiktig håndtering er grunnlaget for beste lagring. Under optimale vilkår kan agurkene lagres i 14 dager.

-t VIII. TILTAK FOR Å GJØRE AGURKPRODUKSJONEN MER LØNNSOM

Blant de tiltak som er gjort for å gjøre agurkdyrk.ingen mer lønnsam og årsikker, er bruk av plast uten tvil det største framskrittet.

Et betydelig framskritt representerer også de enkjønnete hunnlige sortene. I det følgende skal v.i se på andre til tak som er gjort for å øke lønnsomheten i agurkproduksjonen.

- 20 -

o a, Maskinell tykkelsessortering

Sorteringen har vært svært arbeidskrevende for dyrkeren, og fabrik- kene har vært redde for både utilstrekkelig sortering og for tykke

agur-ksr-, En påli talig maskinell tykkels ess ortering er derfor ønske- lig for begge parter. Da det er stor prisforskjell mellom små og store agurker (.i

1972

var prisen henholdsvis kr. 3,00 og kr.

1,50),

gjelder det å sortere agurkene helt pålitelig a+tur tykkelse sl.ik at resultatet blir det samme enten man sortere etter tykkelse eller etter lengde. Det byr på en masse vanskelige problemer å klare dette.

De vikt.igstæ nevnes her:

O 1. Sortering av et agurkparti (et sampel) etter lengde og tykkelse J~ttGr omfattende u.ndersølrnlser av mange agurkpartier er jeg kommet til at agurkenes l,mgde og tykkelse (mellom 7 og 13 cm lengde) til- tar praktisk talt .i relativt samme grad. D.v.s. at når agurkene øker .i tykkelse, får man ikke en avtagende økn.ing .i lengden og v.i c e versa, Dette muL_ggjør en matematisk løsning av sorter.ingsproblemet når man betrakter et enkelt par-ti , Løsn.ingen er en intermecliær

regresjonslinje (i forhold til de to nrdinære regresjonslinjeno) som går gjennom g jenncmsn i.t t apunkt e t og har regresjonskoeff.isientcm

s

₁

/st

sett fra tykkelsesa.iden eller regresjonskoeffisienten St/s

1

sett fra lengdesid .. m. St er standardavviket for tykkelse og

s

1 er standardavviket fc:c lengde). Gjennom punkt på den intermediære lin- jen kan man dele f t slikt sampel i to deler begge veier sl.ik at for- holdet mellom samp8lets to deler blir like stort for begge variable.

Dersom man kan sortere like godt, vil det altså være det samme for dyrkerne enten mar sorterer etter lengde eller etter tykkelse.

1?igur 7 a og b ilJ us trer er hvordan beskaffenheten til et slikt part.i kan være. I f'Lguz 7 a har X og Y samme relative symmetriske forde- ling omkr.ing gjennomsnittet. Beregner man en 2.-gradsfunksjon av

')

typen Y = ^a + bX + cXi:... for et slikt sampel, vil c bli

o.

JJette er en garant.i (et kriterium) for at anvendelsen av den interrnediære l.injen er riktig. I figur 7 b har man samme relative asyrmnetriske fordeling omkring gjennomsnittet. D.v.s. at konsentrasjonen av observasjoner er større på den ene siden av gjeri.nomsnittet enn den andre. Her vil begge variable få samme korrelasjonskoeffisient når man beregner en 2,,-gradsfunksjon av nevnte type. Dette er også en garanti (et kriterium) for at anvendelsen av den intermediære linjen er riktig.

• r

\•

•

•

• •

• • •

• ^{• • •}

•

• • •

•

• • •

• • ^•

•

•

N

•

•

• • ^{• •}

•

•

•

• •

^I

•

•

•

•

•

It

•

•

•

•

•

•

•

•

• •

•

•

•

co

N

0 N

•

•

•

•

•

•

•

00

N

.,-,

(LJ lfJ :,:?> ~

·.-1 ~~

.µ :, res tµ

..--1 ,,, ,,,.~ _\:I.I r./J _..,,;,,

~'1 l'lj

~.,j

(ll tri

§ I

~

etl N

Ul

~ ro tJ1

..c: r.:

·.-!

>i r-1

tr ro Gi 0 !,.,i

X 4-~ 0

'---· t ,._ l l - L_,.. • I - ^{I - I ~}

tr i::

·rl ,-l Il) ty\ 't..i 0 ?-1

0 '-H

,.,,

/>,<4

U'i

E 0

C: C

·n © f\l

tri

.µ 0

·ri "n i:::

....-{ ·rl U)

r~ 0 m

C

0 ⁽¹⁾

~ Aj

·ri ~:

r;·, r?j (!) ~'1

H

·r·-i ·n Ul til Q)

H tr.

(1}

l,.., 0

N

Cl \,,0

C\I r-!

- 22 -

O 2. Var.iasjon t formen gjennom sesongen

Undersøkelse av agurkene gjennom sesongen har v.ist at formen kan v e- r.iere mer i løpet av høsteper.ioden enn den var.iasjonen sortene re- presenterer.

O 3 ~ Sortsvar.ias ;i ^on

Innen sortsgruppen 'Rhinsk Drue' har man en betydelig forskjell i formen fra sort til sort (se Røeggen 1968).

0 4. Vannmangel

Vi har hatt eksempler på at agurker, som under normale gode veks t.be- t.ingelser har en -~ykkelse på 30 mm ved 90 mm lengde, kan ha en tyk- kelse på 40 mm ved samme lengde under tørre forhold på tørkesvak jord.

O 5. Valg av representat.i ve sorter

Sortsvalget forandrer seg med tiden. De sortene man har brukt i undersøkelsene kan om noen år bli byttet ut med andre sorter. Der-

for er det vanskelig å vi te hv.ilke sorter man bør velge som repre- sentat.i ve sorter når man undersøker forholdet mellom lengde og tyk- kelse med henblikk på maskinell tykkelsessorter.ing i stedet for manu- ell lengdesorter.ing.

O 6. Den maskinelle tyJ:r....kelsessorteringen

Her har man flere problemer. V.i har reknet med to tyklcelser pc:

agurkene. JJet er den største tykkelsen som hindrer en agurk i å falle ned mellom båndene på en sorteringsmaskin og den m.inste tykk- elsen som tillater det. Gjennomsnittet av disse to tykkelsene er brukt .i våre beregninger.

Dessuten er sorteringsnøyakt.igheten på maskinen avheng.ig av påfyl·- 1 incsgraden. Selv under ideell påfyll.ing kan man .ikke rekne med

fullt ut t.ilfredsstillende sorter.ing. Nye og bedre maskiner er .imicl·- lert.id på trappene. Man kan derfor relme med at sortering etter tyk- kelse i framtida .ikke v.il by på noe telmisk problem når det gjelder tilfredsstillende nøyaktighet.

På grunnlag av mange undersøkelser ute ved fabrikkene og i våre for- søk (Røeggen 1965), kom vi fram til nedenforstående korresponderende verdier for lengde og tykkelse for sortsgruppen ¹Rhinsk Drue'. Til

sammenlikning tas med de tykkelsesgrensene Felix .i Sverige har i sin overenskomst med dyrkerne.

- 23 ·-

Norge ! Felix, Sverige

Størrelsesmål Lengde Tykkelse Tykkelse

l'iinstemål ^{' I} _{60 mm}

19,4

mm

20,0

mm

Skille mellom små og store _90" 30,8¹¹

-

Største mål 130 " 46,0"

46,0"

Som man ser samsvarer de norske og svenske tykkelsesmålene svært godt.

Selv om man k.Lar er _å sortere agurkene etter tykkelse s Li.k at det

tilsvarer lengdesortering, er hele systemet tungvint. Det ville være en stor fordel om man kom bort fra sortering i små og store agurker når det gjelder oppgjøret mellom dyrker og fabrikk. :Det har man f.eks. for lenge siden gjort ved Felix i Sverige (Røeggen

1971).

Der er so:vtering .i ulike størrelsesgrupper et problem som kun angår fabrikken. For op1Jgjøret mellom dyrker og fabrikk er det nok med ut- sorter ing av for små, syke, vanskapte og for store agurker som dyr·- keren ikke kan få oetal.ing for. All brukbar vare betales med en pris. Som vi skal se i neste avsnitt er grunnlaget for en overgang til et slikt syste~ også til stede i Norge.

b. Avlingen øker når agurkene høstes større

Fra før krigen til idag har det foregått en betydelig utvikling i agurkproduksjonen ved fabrikkene. Først ville fabrikkene ha bare små agurker under 9 cm lengde (sylteagurker). Senere tillot de litt leveranse av store agurker (9-13 cm lengde). Først i 60-årene kunne dyrkerne bare få betalt for 15~:S .i vekt av de store agurkene (salte,- agurker). I 1965 var den tillatte mengde store agurker steget til 25;:;. I 1974 kunne dyrkerne levere 70;~.

Arsaken til denne utviklingen skyldes nye produkter. I stedet for å legge ned små agurker hele, ble det mer og mer produksjon av store agurker som snittes opp .i skiver. Denne omleggingen av produksjonen økte altså etterspørselen etter store agurker. Dermed ble det også nødvendig å vite mer om avlingsstørrelse når agurkene høstes store.

Før denne utviklingen startet, ble det utført forsøk (i

1960)

med å høste agurkene større. Forsøkene i

1960

og alle senere forsøk ut- ført av forfatteren (Røeggen

1971

og

1974)

viser at avlingen øker

- 24 -

ved å høste agurkene større (se figur 8 og

9).

Sortene reagerer noe forskjellig. Sorter mod tokjønnete planter får større avl.Inge-

økning ved å høste agurkene større em1 sorter med enkjønnete planter (h¹mnblomst). Dette kommer av at sistnevnte sorter har en mye

kraftigere ansetting av frukter. Selv om man høster agurkene rela- tivt små, ansetter planten nye agurker i et så stort antall (se figur 10), at avlingen bl.ir ganske stor likevel. Til tross for dette, oppnår man likevel også for slike sorter (f.eks. 'Levo') en betydel.ig avl.ingsøkning ved å høste agurkene større. Avl.ingen for slike sorter er størst når _70-8Q1i; av agurkene (i vekt) er mellom

S-13

cm lengde. rJennomsnittsvekten på agurkene er da

70-80

gram.

c. Økning av høstr~)restasjonene og reduksjon av høstet.iden

Ved å høste agur-kc.ie større slik som figur 8 og 9 viser det, går av li.ngen opp. An-~:111 agurker går derimot ned (se figu.r 10) • :Cn gjennomsnittlig a tirkvekt på 20 gram ved høsting gir over dobbelt så mange agurker som ·red 80 gram. 1'1an sparer altså over halve plukke,-

tiden ved å høste store agurker i stedet for små. I tillegg plvJdcor man mer i vekt. J.7 høsteundersøkelsene som er vist i figur 11, kan man se at det tar like lang tid å p Lukke en agurk enten det er mange

eller få agurker, anten de er store eller små. Det er imidlertid en svak tendens til at de største agurkene (se de som høstes innen- for intervallet 10-12 cm+) finnes lettere enn de små. ned andre ord har man minst letet.id når agurkene er størst, noe man igrunnen kunne vente. Når agurkene høstes større, oppnår man altså tre for-- deler: Agurkene ~·innes lettere, det blir færre agurker å plukke og ele veier mer tils~:,mnen enn om man plukket små agu.rker på samme areal.

Regres j onslinjens skjæringspunkt med ordinaten i figur 11 incl.ikerer en letetid på 22 0ekunder pr. m2

• Denne letetiden ser ut til å være den samme enten d8t er mange eller få agurker å plukke. Følgelig vil letetiden utgjøre en stadig mindre del av høstetiden ettersom avlingen øker. Dette går fram av tabell 4 og i tabell 5 hvor høste·- prestas j onene i kg agurker pr" time ved ulike avlingsnivå er gitt

(Røeggen

1974).

Arbeidsmessig tjener man altså på å få en stor av- ling idet man da får forholdsvis minst tapstid i form av letetid.

~n ytterligere reduksjon av letetiden kan oppnås ved å høste så få g2,nger som mulig samtidig som man høster agurkene store nok. Her l1a:r man de største mulighetene hos enkjønnete hunnlige sorter som i',ekso ¹Levo¹• (Se avsnittet om veksthastighet).

- 25 -

(""'\

r-... ^\,0

(7, \P ,-f 0\

.•

0

:::! i~

~ r-~ u:>

a O"I o-,.

r-i cr·1

~ ~

ms o

C: ^.µ

·M 4--~ H

,c ()

lZ E-1 ,:i:;

,!/;

·(!)

C i"'!

.,-,1 r--.

~,:: a~, p::; .,-1

li li

\ :>

\H

\

\

"\

\

\

\

\

0 0 0 li)

0 0 0

('<')

0 0 0 N

C) 0 0 ri

M

!"'-· tjl

O"I m

r-1 O', 0

w ::s

·1,..i Ui

a

°'

~

Ul 0

. .., r, co Il

,.c. ^O'\

o:;r-1 rr:;

QJ :::5

µ ri

0 in

Ci''.

.-':< co •..

ti) r-•-! 0

•.--ir-,, GM Il !I

.c: ^O'i

~ .- ·1 ..0 ~"1

r

0

0 N

0 co

0

vo

>--t Q.l E:

,.~ 0 l,.{ ~

::, ,-j

ty, ^Q)

m e

Cl) +J .-1

f1j {I)

s 0

r-l

"--j Qj

~

c . .w

Q)~

tri (j)

~ ~ al.!-t!

..C: !-i r:.: ;:j 'li tn

Em E -

r,j t)i:

U) 0 tri

···-1 r·--1 ,p .j.J

·d ~

Ul s

0 C k

·n OJ co 0

0 ⁰

0

0 0 0 M

0 0 0 N

0