Barrierer og drivere for økt bruk av prefabrikasjon i Norge
Elias Amara, Jackie Quach og Irfan Ahmed Aftab
Institutt for Bygg- og energiteknikk
Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo
BACHELOROPPGAVE
BACHELOROPPGAVENS TITTEL
Effektivisering av norsk brubygging ved bruk av prefabrikasjon
DATO 24.05.2016
ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG 63 sider og 8 vedlegg
FORFATTER Elias Amara Jackie Quach Irfan Ahmed Aftab
VEILEDER
Christoph Merschbrock
UTFØRT I SAMMARBEID MED Statens Vegvesen avd. Lillehammer
KONTAKTPERSON Anders Fosse Skjåk
SAMMENDRAG
Med byggebransjen anklaget for lav produktivitet står Statens vegvesen foran en sum på 19 mrd. til å vedlikeholde norske bruer de kommende årene. I Europeisk sammenheng blir prefabrikkering foreslått som en løsning på mange av problemene byggebransjen står ovenfor, og blir av mange ansett som fremtiden for en bransje med behov for en omfattende industrialisering. Samtidig med dette sees stadig bruk av byggemetoden prefabrikkerte bruer i USA som en løsning på et vedlikeholdsbehov betraktelig større enn i Norge. Derfor er det interessant å undersøke hvorvidt denne byggemetoden kan økes i Norge. For å undersøke dette nærmere er en kvantitativ undersøkelse og kvalitative dybdeintervju blitt foretatt. Resultatene viser en konflikt mellom hva respondentene sier og hva tidligere studier om prefabrikasjon forelegger. Spesielt kvalitet og estetikk trekkes frem som de største hindrene for økt bruk av prefabrikasjon i norsk brubygging, til tross for at de samme faktorene trekkes frem som klare fordeler ved prefabrikasjon i
litteraturstudiet. Ved videre undersøkelse viser det seg at det kan finnes andre underliggende årsaker til denne konflikten, som mangel på kompetanse og kunnskap blant både statlige og private aktører. Disse defineres som barrierer og må adresseres for å kunne øke bruken av prefabrikasjon i norsk brubygging. Dette må gjøres igjennom aktivt samarbeid mellom stat og privat, og det vil være essensielt å se til utland for å øke egen kompetanse.
3 STIKKORD Prefabrikasjon Brubygging Drivere og barriere
35
TILGJENGELIGHET ÅPEN
Telefon: 67 23 50 00 www.hioa.no
III
F ORORD
Denne bacheloroppgaven er det avsluttende emnet på byggingeniør-utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med 20 studiepoeng. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Statens vegvesen avd. Lillehammer, og vår eksterne veileder Anders Fosse Skjåk. Vår interne veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus var Christoph Merschbrock.
Vi er en gruppe på tre studenter, som foruten å være medelever også har blitt venner gjennom studietiden. Helt fra gruppen innledet samarbeidet med Statens vegvesen har det blitt utarbeidet flere ulike problemstillinger, og blitt studert ulik type litteratur for å komme frem til dette emnet vi nå har valgt. Det ble i oppstarten lagt ned en del tid på å velge emne, som var passende innenfor gitte tidsrammene, samtidig som vi ønsket å se på en mer teoretisk analytisk oppgave med fokus på metodikk.
Målet med oppgaven ble å effektivisere byggeprosessen i norsk brubygging ved å trekke inn prefabrikasjon.
Bacheloroppgaven har vært en prosess hvor vi har fått gjennomført et større arbeid, anvendt metodeverktøy, og fått anvendt kunnskaper, og ferdigheter fra flere studierelaterte fagområder.
Vi vil rette en spesiell takk til vår interne veileder, Merschbrock, for god oppfølging under hele perioden og rettledning gjennom de ulike fasene. I tillegg vil vi rette en stor takk til vår eksterne veileder, Skjåk, for god oppfølging og veiledning fra Statens vegvesen. Videre takker vi Nina Utne i Statens vegvesen, Sven Harald Movold i NCC og Audun Holm i Spenncon, som har vært villige til å stille til intervju, i forbindelse med oppgaven, og hjulpet oss med relevant informasjon og bakgrunnsstoff. Vi vil også takke Sølvi Austnes i Vegdirektoratet for tilgang til brudatabasen Brutus. Samtidig ønsker vi å takke respondenter til vår spørreundersøkelse, noe som har vært et stort bidrag til oppgaven.
Sted / dato: Oslo / 23.05.2016
________________ ________________ ________________
Elias Amara Jackie Quach Irfan Ahmed Aftab
IV
I NNHOLDSFORTEGNELSE
Forord III
Innholdsfortegnelse IV
Sammendrag V
Lister VII
Kapittel 1: Innledning 1
Omfang og avgrensning 2
Rapportens oppbygging 4
Kapittel 2: Metode 6
Kvantitative metoder 6
Kvalitative metoder 7
Valgt metode 8
Refleksjon og kvalitetssikring 10
Kapittel 3: Teori 13
Litteraturtabell 13
Prefabrikasjon generelt 15
Prefabrikasjon av bruer 19
Kapittel 4: Resultater 21
Kvantitativ undersøkelse 21
Kvalitativ undersøkelse 30
Kapittel 5: Diskusjon 42
Konflikter 42
Enighet 45
Kapittel 6: Konklusjon 50
Kildeliste 51
Diagram- og figurliste 54
Tabell liste 55
Innholdsfortegnelse - Vedlegg 56
V
S AMMENDRAG
Den europeiske byggebransjen henger etter andre industrier i utviklingen, og blir kritisert for å være alt for håndverkbasert, samtidig med en lav vilje til anvendelse av nye metoder og bruken av ny teknologi. For å øke produktiviteten er industrialisering av bransjen viktig, og i denne overgangen spiller prefabrikkering en viktig rolle.
Samtidig med dette står Norge ovenfor et vedlikeholdsbehov på dagens bruer til 19 mrd., i en byggebransje preget av dårlig statistikk innen HMS, i tillegg til kostnader forbundet med utbedring av skader på nybygg i mellom 7 – 11 % av årlig netto byggeproduksjon. I lys av nylige framskritt innen ABC teknikker i USA ved bruk av prefabrikasjon vil det være interessant å finne ut om denne byggeteknikken kan brukes i større grad i Norge.
Et omfattende litteraturstudium er blitt foretatt, i tillegg til en kvantitativ undersøkelse og flere kvalitative dybdeintervjuer med å hensikt i å kunne avdekke drivere og barrierer for økt bruk av prefabrikasjon i brubygging. Etter undersøkelsen og intervjuene ble gjennomført, oppsto det flere konflikter mellom resultatene av disse og litteraturstudiet. Spesielt HMS og kvalitet gikk frem som de klareste fordelene ved bruk av prefabrikasjon, dette kom ikke fram i undersøkelsene. De viktigste faktorene ved brubygging er ifølge respondentene kvalitet, bygg- og vedlikeholdskostnader, estetikk og HMS.
Med hensyn på disse faktorene og hva respondentene har svart i undersøkelsen er plassbygging et bedre alternativ enn prefabrikasjon, men dette diskuteres basert på feil grunnlag. Spesielt kompetanse og kunnskap trekkes fram som mulige barrierer, og som forklaring på den oppståtte konflikten mellom litteraturstudiet og de gjennomførte undersøkelsene. Disse definerte barrierene må adresseres for å kunne øke bruken av prefabrikasjon i norsk brubygging.
Dette må gjøres igjennom et aktivt samarbeid mellom det offentlige og private, og det vil være essensielt å se til utlandet for å øke egen kompetanse og innhente inspirasjon.
VI
A BSTRACT
The European construction industry is lagging behind other industries in the development, and is criticized for being too craft-based, accompanied by a low willingness to use new methods and technologies. To increase productivity is the industrialization of the industry is important, and in this transition prefabrication is said to play an important role.
Meanwhile Norway is facing a big bridge maintenance requirement of 19bn, In a construction industry characterized by poor statistics in HSE, as well as costs associated with repairing damage to new buildings in between 7-11% of annual net construction production.
In light of recent advances in ABC techniques in the United States by using prefabrication and Larsson & Simonsson study of prefabrication of bridges in Sweden, it is seen as interesting to determine whether this building technique can be used to a greater extent in Norway.
An extensive literature study has been undertaken, as well as a quantitative survey and qualitative in-depth interviews with the purpose to identify drivers and barriers for increased use of prefabrication in bridge construction. After the interviews and the survey were conducted, there arose several conflicts between the results of these and literature study.
Especially HSE and quality showed as the clearest benefits of using prefabrication, although this did not come forward in the investigation undertaken. The main factors for bridge construction is according to respondents quality, cost, aesthetics and safety.
Due to these factors and what respondents have answered in the survey, on-site building proves to be a better option than prefabrication, this is later discussed to be on the wrong basis. In particular expertise and knowledge are highlighted as potential barriers, and as an explanation for the onset conflict between the literary studies and the investigation conducted.
These barriers must be addressed in order to increase the use of prefabrication in norwegian bridge-building.
This must be done through active cooperation between state and private, and it will be essential to look to abroad to increase their skills and knowledge on prefabrication.
VII
L ISTER
TABELL 1
Begrep Definisjon
HMS Helse, miljø og sikkerhet
FoU Forskning og utvikling
UFA Utdanning og forskningsansatte
Totalentreprise Entrepriseform med både prosjektering og utførelse Hoved/-
underleverandør
Leverandør av materialer
Fuger Overgangen mellom vei og bru, og mellom bru-elementer ABC Accelerated bridge construction – en byggemetode for
prefabrikkerte bruer
Driver (D) En positiv egenskap til økt bruk av prefabrikkasjon
Barriere (B) En negativ egenskap, og er en utfordring som må kunne løses for økt bruk av prefabrikkerte løsninger
Element Deler av en konstruksjon som produseres i fabrikk og blir satt sammen på byggeplass
Fabrikk I denne oppgave; produksjonslokale hvor bru-komponenter produseres
Prefabrikasjon En byggeprosess der hele eller deler av konstruksjon produseres i fabrikk
1
K APITTEL 1: I NNLEDNING
Den europeiske byggebransjen er blitt anklaget for å være lite produktiv og ligge etter andre industrier, hvor mye av skylden legges på at bransjen lener seg tungt på håndverksbaserte metoder (Nadim & Goulding, 2011). I tillegg kritiseres bransjen for mangel på blant annet standardisering, vilje i anvendelsen av nye metoder, og bruken ny teknologi (Nadim & Goulding, 2011)
Prefabrikasjon er i flere sammenhenger blitt foreslått som mulig løsning på dette, og vil bevege bransjen i retning økt industriell produksjon (A. Gibb & F. Isack, 2003). I den svenske byggebransjen har det vært mye snakk om hvordan økt bruk av prefabrikasjon kan hjelpe bransjen å bli mer industrialisert, for å kunne takle problemer med ineffektivitet og produktivitet (Larsson & Simonsson, 2012)
Den norske byggebransjen har i likhet med Sverige (Larsson & Simonsson, 2012) også sine utfordringer. I følge Statistisk Sentralbyrå (2015) havner bransjen blant toppen i antall arbeidsulykker som medfører langvarige fravær. I tillegg til kostnader forbundet med utbedring av skader på nybygg i mellom 7 – 11 % av årlig netto byggeproduksjon (SINTEF Byggforsk, 2010). Dette kombinert med en tendens til lav investering i forskning- og utviklingsarbeid gjør at den norske byggebransjen trenger nye eller forbedrede løsninger for fremtiden (Wilhelmsen, Foyn & Berrios, 2015).
Selv om drivere og barrierer for bruk av prefabrikasjon i byggebransjen er veldokumenterte i flere land som Storbritannia (Sir Egan, 1998) og Australia (N. Blismas &
Wakefield, 2009), finnes det svært lite dokumentert om bruken av prefabrikasjon i brukonstruksjoner (Larsson & Simonsson, 2012).
Norges brulandskap preges av store etterslep i vedlikehold, et kostnadsestimat av Statens vegvesen (Finstad, 2015) tilsier at opp imot 19 milliarder vil gå til dette arbeidet i årene som kommer. Dette utgjør nesten halvparten av kostnadene for vedlikehold av norske veinettet (Mjaaland & Nilsen, 2015), og det konstrueres hele tiden nye bruer som i fremtiden i ytterste grad vil legge økt press på vedlikeholdsbudsjett.. Samtidig lider Norge av en uhyggelig statistikk på rundt 10 brukollapser i året (Mjaaland & Nilsen, 2015), dette tilsier et stort potensiale til forbedring.
Bruken av prefabrikasjon i brubygging er ikke nytt i Norge, men slik situasjonen er i dag er disse få i antall i følge Statens vegvesen (Vedlegg A). I USA (Ralls, 2007) er det utstrakt bruk av innovativ teknikk i kombinasjon med prefabrikasjon kalt ABC for hurtig
2 brubygging og utskiftning, dette belyser potensialet for å ta i bruk teknikken i Norge, som en løsning for mange av de nevnte problemene.
Prefabrikkerte elementer i bruer vil blant annet omfatte hele eller deler av søyler og dekker som produseres i fabrikk, som blir transportert til byggeplass, og monteres i sin endelige posisjon. Ved flytting av bygg- og anleggsarbeid fra tradisjonell byggeplass til et kontrollert miljø i fabrikk, forventes det både en kortere byggetid og oppnåelse av høyere kvalitet (N. Blismas & Wakefield, 2007).
Oppgavens problemstilling er “Hvordan øke bruken av prefabrikasjon i norsk brubygging?”, med hensikt i å effektivisere brubygging i Norge.
For å undersøke mulighetene for økt bruk av prefabrikasjon i norske bruer, er det blitt foretatt et ekstensivt litteraturstudie, og en kvantitativ undersøkelse inkluderende sentrale aktører i byggebransjen, for å kartlegge drivere og barrierer. For å komplimentere resultatene er det også blitt foretatt lengre dybdeintervju med personer innen fagområdet, for å sikre best mulig sluttresultat. Med dette sikter oppgaven til å finne ut om mulighetene for økt bruk av prefabrikasjon av bruer i Norge.
OMFANG OG AVGRENSNING
Denne oppgaven ble gitt en tidsramme på 20 uker som medfører at oppgaven må begrenses i omfang og område.
Det er en rekke faktorer som det må tas hensyn til i enhver byggeprosess, i denne oppgaven vil det kun fokuseres på de viktigste faktorene i brubygging. Disse ble valgt ut ved hjelp av relevante studier i utlandet (N. Blismas & Wakefield, 2009; A. G. F. Gibb & F.
Isack, 2003; Larsson & Simonsson, 2012) blant annet om bruken av prefabrikasjon generelt og i bruer, i tillegg til innspill fra ekstern veileder.
De valgte faktorene er kvalitet, tidsbruk, estetikk, miljøpåvirkning, logistikk, vedlikeholdskostnader, byggekostnader, HMS og kompetanse.
Videre skal faktorene undersøkes opp mot følgende sentrale aktører involvert i byggeprosessen;
-‐ Byggherre -‐ Prosjekterende -‐ Entreprenør -‐ Produsent
-‐ Forskning- og undervisningspersonell (FUP)
3 Samtlige aktører ble valgt ut ettersom disse aktørene spiller en viktig rolle i valget av prefabrikkerte løsninger i bruer.
Byggherre er kunden, i dette tilfelle er det statlige foretak som Statens vegvesen, Jernbaneverket, og kommunaltekniske etater. Byggherrens funksjon er å sørge for å tilfredsstille samfunnsmessige behov i form av infrastruktur, hvor bru er ett ledd i dette.
Byggherren utlyser anbud på bruer som kan kontraktfestes i ulike entrepriseformer, dette går oppgaven ikke nærmere inn på.
Prosjekterende er den rådgivende parten mellom byggherren og entreprenør eller produsent, som står for alt av underlag for produksjon eller brubygging. De besitter viktig fagkunnskap om blant annet estetikk, materialer og kvalitet. Prosjekterende (også kalt rådgivende) kan involveres av enten byggherre eller entreprenør.
Entreprenør som er den ansvarlig utførende for bruer er medtatt i denne oppgaven, og i mange tilfeller har de også ansvaret for prosjekteringen. De har som mål å levere bruen i henhold til byggherrens fastsatte krav og spesifikasjoner.
Produsenter er den produserende parten, i dette tilfelle elementfabrikker som er involvert i byggeprosessen med produksjon og levering av elementer til bruk i bruer eller kulverter, uavhengig av materiale. De er som regel enten involvert direkte av byggherren som hovedleverandør eller entreprenøren som underleverandør.
Forskning- og undervisningspersonell (FUP) er tilsatte ved utdanningsinstitusjoner i Norge, som underviser i byggeteknisk fakultet. Denne gruppen er medtatt for å undersøke avvik i besvarelser sammenliknet med de nevnte aktørene. Hvis det skulle vise seg å være liten forskjell i besvarelsene, kan dette gjøre FUP til en relevant gruppe å ha med i videre studier innen oppgavens emne.
4 RAPPORTENS OPPBYGGING
Oppgavens oppbygging har utgangspunkt i veiledende mal for bachelorskriving fra Høgskolen i Oslo og Akershus, og oppgavens struktur er illustrert i Figur 1. Figuren viser samhandlingen mellom kapitlene, og viser hvordan enkelte kapitler har utslag på resten av oppgaven:
FIGUR 1 - SAMHANDLING MELLOM KAPITELENE ILLUSTRERT MED LANGSGÅENDE PILER, SOM VISER HVORDAN ENKELTE KAPITLER HAR UTSLAG PÅ RESTEN AV OPPGAVEN.
Kapittel 1: Innledning
Presentasjon av problemstilling og bakgrunnen for valget av den, samtidig som rammene for oppgavens omfang settes ved å identifisere viktige emner som studeres videre i Kapittel 3: Teori, og undersøkes i Kapittel 4: Resultat før disse emnene diskuteres opp imot problemstillingen i Kapittel 5: Diskusjon. Det gis en kort innføring i ulike begreper og en detaljert forklaring på faktorene som er viktige for å kunne forstå oppgavens videre innhold.
Kapittelet gir til slutt en oversikt over dynamikken av enkeltemner, sammen med en oversikt over strukturen for oppgaven i Figur 1
Kapittel 2: Metode
Gir en kort innføring i styrker og svakheter ved bruk av ulike metoder for innhenting av empiri til oppgaven. Metodevalget her vil være sentral for bestemmelsen av hvordan teorien og resultatene blir strukturert. Den valgte metoden skal gi et best mulig grunnlag til innsamling av teori og resultater som er relevante til å besvare oppgavens problemstilling
Kapittel 3: Teori
Dette kapittelet presenterer teori i form av tidligere forskning om faktorer relevant til problemstillingen, disse ble hovedsakelig nevnt i Kapittel 1; Omfang og avgrensning. Denne teorien sammen med Kapittel 4: Resultat vil være svært viktig for Kapittel 5: Diskusjon.
Kapi'el 1:
Innledning Kapi'el 2:
Metode Kapi'el 3:
Teori Kapi'el 4:
Resultat Kapi'el 5:
Diskusjon Kapi'el 6:
Konklusjon
5 Kapittel 4: Resultat
Innsamlingen av resultater ble utført etter retningslinjene bestemt i Kapittel 2: Metode igjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser. Resultatene vil gi viktig informasjon om faktorene som ble identifisert i Kapittel 1; Omfang og avgrensning.
Kapittel 5: Diskusjon
Innsamlet teori fra tidligere studier i Kapittel 3: Teori og Kapittel 4: Resultater blir i dette kapittelet sammenlignet og diskutert for å finne sentrale likhetstrekk og ulikheter. Denne analysen vil gi grunnlaget for å trekke endelige konklusjoner om problemstillingen i Kapittel 6: Konklusjon.
Kapittel 6: Konklusjon
Ut ifra Kapittel 5: Diskusjon vil oppgavens problemstilling besvares.
6
K APITTEL 2: M ETODE
For å kunne oppnå et best mulig svar på problemstillingen, er det viktig å være tydelig i metodevalget og i begrunnelsen av dette. Metoden som velges i oppgaven vil være et verktøy til å gi en beskrivelse av virkeligheten, ved å samle inn empiri (Jacobsen, 2005)
Det er flere metoder som kan tas i bruk i denne oppgaven, disse vil utdypes videre i dette kapittelet.
KVANTITATIVE METODER
Dette er en ekstensiv metode, som tar for seg mange respondenter hvor deres svaralternativ er forhåndsdefinert. Ved bruk av kvantitative metoder samles det inn informasjon som enkelt lar seg systematisere, som gjør det enklere å analysere og trekke en konklusjon (Jacobsen, 2005).
Spørreundersøkelse
Det er mange faktorer og innfallsvinkler når det kommer til utforming og gjennomføring av en kvantitativ metode som bringer med seg flere utfordringer (Jacobsen, 2005).
Kjennetegn på en god undersøkelse er hvor klart og tydelig den adresserer en konkret problemstilling (Kelley, Clark, Brown & Sitzia, 2003).
De faktorene som må tas hensyn til er blant annet om undersøkelsen skal være strukturert eller åpen, bruk av skalaer, formulering av ikke-ledende spørsmål, og at oppbygningen har en rød tråd (Jacobsen, 2005).
Den største utfordringen med en kvantitativ spørreundersøkelse vil være å skaffe nok respondenter, derfor er det viktig å sørge for at undersøkelsen er kort og enkel å gjennomføre (Jacobsen, 2005).
Spørreundersøkelser kan utføres praktisk på flere måter, både over telefon, elektronisk og som skriftlig spørreskjema.
7 KVALITATIVE METODER
Ved bruk av kvalitative metoder vil man å gå i dybden på et tema med fåtall respondenter. Det finnes flere måter å gjennomføre en kvalitativ metode på, som velges ut ifra hva man ønsker å oppnå, tilgjengelige ressurser og -tid.
Individuelt åpent intervju
Den vanligste metoden er det individuelle åpne intervjuet. Denne metoden egner seg for når man ønsker å få tak i individets meninger fremfor gruppens. På denne måten samles informasjon hovedsakelig i form av omfattende notater eller lydbåndopptak, som både kan være positivt og negativt avhengig av hvor godt man klarer å knytte alt opp imot oppgavens problemstilling. Ulempen ved bruk av denne metoden er at den er tidkrevende, noe som vil begrense antall respondenter det er mulig å nå frem til. (Jacobsen, 2005)
Det er også en risiko for å bli utsatt for “loven om gradvis avtakende informasjon”
(Jacobsen, 2005) der man for hvert intervju får mindre og mindre ny informasjon eller synspunkter rundt det som er etterspurt. Metoden kan gjennomføres både ved personlig oppmøte, elektronisk og over telefon.
Gruppeintervjuet
Dette innebærer å samle utvalgte respondenter til å bli intervjuet samtidig i samme rom. Denne metoden egner seg til et mer avlukket tema som diskuteres, ellers risikeres en stor spredning i synspunkter, og undersøkelsen kan ende opp med å bli usammenhengende og dermed vanskelig å analysere.
Gruppeintervjuet er med på å starte en ny tankeprosess rundt det valgte emnet hos respondentene. Dette kan lede til at respondentene i løpet av gruppeintervjuet blir gjort oppmerksom på aspekter ved emnet som i isolerte tilfeller ikke hadde vært avdekket.
Det som derimot kan være problematisk med gruppeintervju er tendensen til at man utvikler en felles forståelse for saken, at det bygges en gruppementalitet som stigmatiserer mindre populære svar. Dette gjør at individenes egne synspunkter og meninger undergraves til fordel for flertallet eller en dominerende part, dette må sees i lys av hva man ønsker å få svar på (Jacobsen, 2005).
8 Litteraturstudie
Hittil er det bare nevnt kvalitative og kvantitative metoder som brukes til innsamling av primærdata, men det vil i mange tilfeller også være aktuelt å benytte seg av informasjon og data som allerede er tilgjengelig, altså sekundærdata. Dette er spesielt nyttig når en ønsker å studere noe som allerede er blitt utført, eller når det er umulig å samle inn primærdata.
Litteraturstudie er en veldig nyttig metode fordi man kan anvende litteratur som allerede er publisert om aktuelle emner, til å bygge på det man selv ønsker å utforske.
Ved valg av denne metoden er det spesielt viktig å være kritisk til hvilke kilder som anvendes, og å være klar over hvilken informasjon man er ute etter.
BLANDET METODE
Det er også muligheter for å bruke en kombinasjon av metoder for å oppnå tilfredsstillende svar på problemstillingen.
En problemstilling har ofte flere innfallsvinkler, og det vil da være nødvendig å tilnærme seg oppgaven på ved hjelp av flere metoder, for å dekke hele informasjonsbehovet.
Dette åpner for at en metode kan bygge på den neste, og at man kumulativt tilnærmer seg en større forståelse av ønsket område. Eksempelvis kan en kvantitativ metode utlyse et spesifikt område som interessant, og en kan bygge videre på dette med en kvalitativ metode for å undersøke nærmere.
VALGT METODE
For å kunne gi et best mulig svar på oppgavens problemstilling er det blitt brukt en kombinasjon av flere metoder. En kartlegging av barrierer og drivere med utgangspunkt i de nevnte faktorene fra Kapittel 1, krever kontakt med en rekke aktører i bransjen som har kunnskap om de etterspurte faktorene, derfor blir en kvantitativ undersøkelse veldig viktig for oppgaven. Gjennomføring av en slik undersøkelse vil kreve både for- og etterarbeid i form av en god teoridel med litteraturstudie.
Kapittel 3: Teori er derfor blitt lagt stor vekt på, dette gir utgangspunkt til å utforme en god undersøkelse og gi oss et sterkt verktøy for å tolke resultatet ut ifra et større perspektiv.
Det blir da enklere å trekke konklusjoner på bakgrunn av gode kilder, og dermed blir den kvantitative undersøkelsen utnyttet i høyest mulig grad.
De nevnte metodene har svakheter i og med at det mangler norsk litteratur, relatert til valgte problemstilling. I tillegg til at man ved den kvantitative undersøkelsen er bundet til forhåndsbestemte svaralternativer, som begrenser dybden av resultatene.
9 En kombinasjon av kvalitative dybdeintervju og litteratur basert på utenlandske studier, vil kunne gi nødvendig dybde til den kvantitative spørreundersøkelsen. De nevnte metodene komplimenterer hverandre på en tilstrekkelig måte til å kunne levere et fullverdig svar på problemstillingen.
INDUKTIV OG DEDUKTIV TILNÆRMING
Det er normalt å skille mellom de to ulike tilnærmingsmetodene som brukes i forskningsoppgaver; induktive og deduktive. En tilnærming fra teori til empiri betegnes som deduktiv. Mens en tilnærming fra empiri til teori betegnes som induktiv (Johannessen, Christoffersen & Tufte, 2010).
I følge Johannessen et al. (2010) kan de to tilnærmingsmetodene beskrives på følgende vis:
• Deduktiv (å dedusere betyr å utlede, å slutte). Det vil si en utledning fradet generelle til det konkrete. Generelle påstander (hypoteser) testes ved hjelp av empiriske data.
• Å indusere (fra latin in og decere, som betyr å føre inn i) går i korthet ut på at man trekker slutninger fra det spesielle til det mer allmenne.
Denne oppgaven har hovedsakelig en induktiv tilnærming, ettersom den ikke baserer seg på hypotese, men derimot innsamlet data i form av kvantitativ- og kvalitativ metodikk. I etterkant av innsamlet data ble resultatene analysert, som konklusjonen deretter ble trukket ut ifra. Selv om det foreligger en litteraturstudie av gjeldende forskning på oppgavens fagområde, var det ikke innledet en hypotese eller antagelse, for å unngå at dette påvirker oppgaven. Ettersom de valgte faktorene i oppgaven baserer seg på tidligere studium, og ikke empiri, anses oppgaven å ha en delvis påvirkning av deduktiv forskning. Selv om forfatterne har prøvd å være nøytrale, har det vært en nødvendighet å forholde seg til kjente faktorer.
10 REFLEKSJON OG KVALITETSSIKRING
Gjennomføringen av den kvantitative og kvalitative undersøkelsen er basert på en strukturert fremgangsmåte for å kunne gi resultater som relevant til besvarelse av problemstillingen.
Kvantitativ metode
FIGUR 2-ETAPPEVIS UTFØRELSE AV UNDERSØKELSE
Utarbeidelse av spørreundersøkelse
Den kvantitative undersøkelsen er også basert på en tidligere studium utført i Sverige (Larsson & Simonsson, 2012) for å gi et sammenligningsgrunnlag. Spørsmålene i spørreundersøkelsen (Vedlegg B) er i samsvar med den svenske spørreundersøkelsen og omhandler kartlegging av drivere og barrierer for økt bruk av prefabrikkering i bruer, i henhold til faktorene i Tabell 1. Spørreundersøkelsen var i hovedsak lukket; der kun et begrenset antall spørsmål hadde åpent kommentarfelt, begrensningen var for å forenkle databehandlingen. Følgende retningslinjer ble valgt for utformingen av undersøkelsen:
• Enkelt språkbruk
• Rød tråd; logisk overgang fra tema til tema
• Oversiktlig og lik skalabruk
• Unngå ledende spørsmål
Undersøkelsen ble oppbygget ved hjelp av et lisensiert nettbasert verktøy, SurveyGizmo (SurveyGizmo, Udatert). Verktøyet har en rekke essensielle funksjonaliteter som; håndtering og organisering av e-post utsendelser, fremstilling av resultater, og analyseverktøy. I tillegg til dette ble det besluttet å anonymisere besvarelsene, noe som verktøyet også gir mulighet for. Dette gir pålitelighet i resultatene, ettersom respondenten står friere til å besvare uten at det oppstår interessekonflikt. I tillegg kan det fungere som et insentiv til å besvare undersøkelsen. Videre ble det tatt hensyn til at undersøkelsen blir utsendt til personlige bedriftsepost-adresser, og at respondentene som regel har begrenset tid og mulighet til å besvare spørreundersøkelser. Derfor var det et bevisst valg å ha en enkel undersøkelse på inntil 3-5 minutter.
Utarbeidelse av
spørreundersøkelse Innsamling av
respondenter Første utsendelse av
spørreundersøkelse Andre utsendelse av
spørreundersøkelse UthenHng av resultater
11 Innsamling av respondenter
Det ble utarbeidet et datasett (Vedlegg H) bestående av utvalgte ansatte i mellomstore til store bedrifter i bygg- og anleggsbransjen i Norge, med hensikt i å skape en representativ modell av bransjen. Målgruppen inkluderer entreprenører, prosjekterende, produsenter, byggherrer og ansatte i FUP, som er involvert i brukonstruksjon.
Disse dataene ble uthentet gjennom nett-søk (Google Inc., Udatert) og Proff Forvalt (Eniro Norge AS, Udatert), noe som ga kontaktinformasjon om respondentene. I de utvalgte bedriftene ble det samlet inn navn og e-post adresser til ansatte som var direkte og indirekte involvert i brukonstruksjon.
Første utsendelse av spørreundersøkelse
Spørreundersøken ble utsendt pr. e-post til 187 respondenter fra datasettet. E-posten bestod av en kort introduksjon, som var en motivasjonsfaktor for å besvare undersøkelsen (Vedlegg B og 3)
Andre utsendelse av spørreundersøkelse
Spørreundersøkelsen ble utsendt til 34 respondenter i målgruppen byggherre og produsenter for å balansere resultatoppnåelsen.
Uthenting av resultater
Det ble samlet resultater fra verktøyet, og eksportert i standardiserte modeller, i tillegg til manuell eksport av relevant data (Vedlegg C).
12 Kvalitativ metode
Litteraturstudiet
Litteraturstudiet ble gjennomført systematisk der Google scholar ble benyttet til å utføre omfattende søk etter akademisk litteratur innen oppgavens fagområde. Følgende nøkkelord ble benyttet:
- OSP off-site production - OSM off-site manufacturing - Precast elements
- Drivers and constraints for OSM - Drivers and constraints for OSP
Ut ifra disse søkene ble anerkjente akademiske artikler valgt til videre bruk i oppgaven.
Litteraturstudiet er delt inn i to emner; “Prefabrikasjon generelt“ og “Prefabrikasjon av bruer”, hvor sistnevnte har begrenset med litteratur.
Dybdeintervju
Dybdeintervjuene ble gjennomført etter at resultatene i den kvantitative undersøkelsen ble innsamlet. Det ble utarbeidet spørsmål (Vedlegg D) tilpasset aktørene; entreprenør, prosjekterende og byggherre. Under utarbeidelsen av spørsmål ble det vektlagt at de ikke skulle være ledende. Både Statens vegvesen, NCC og Spenncon, ble kontaktet for avtale med intervjuobjektene med kompetanse innenfor oppgavens fagområde. Disse ble tildelt gjennom de respektive selskapene. Intervjuobjektene fikk på forhånd tilsendt samling av spørsmål og tema, slik at de kunne forberede seg. Det ble foretatt både med personlig oppmøte og telefonintervju, med bakgrunn i begrensninger knyttet til intervjuobjektets tid og lokalisasjon.
Intervjuene varte i mellom 20 – 50 minutter, og er vedlagt som transkripsjon i Vedlegg E.
STED
13
K APITTEL 3: T EORI
I dette kapittelet presenteres litteratur som er nødvendig for å kunne innhente nødvendig data og sette grunnlaget for en videre analyse av resultatene.
Litteraturstudiet deles opp i to emner:
- Prefabrikasjon generelt - Prefabrikasjon i brubygging
Det ble utført en omfattende litteraturgjennomgang for å kunne kartlegge og identifisere viktige faktorer innenfor de overnevnte emnene. Følgende studier var sentrale i gjennomføringen av dette:
- Larsson og Simonsson (2012) - N. Blismas og Wakefield (2007) - A. Gibb og F. Isack (2003)
En gjennomgang av kildene til disse studiene var nødvendig for å finne relevant litteratur, spesielt innen prefabrikasjon i brubygging, hvor det foreligger begrenset med litteratur, både nasjonalt og internasjonalt.
LITTERATURTABELL
Som resultat av litteraturgjennomgangen er alle benyttede studier i denne oppgaven organisert i Tabell 2. Emner som er diskutert i studiene er beskrevet øverst, og kategoriseres som “D”
for driver eller “B” for barriere for hver av studiene, dette betyr følgende:
• Driver (D) - I tilhørende studie er dette emnet oppfattet som en positiv egenskap til økt bruk av prefabrikasjon enten generelt, eller i brukonstruksjoner.
• Barriere (B) - I tilhørende studie er dette emnet oppfattet som en negativ egenskap, og er en utfordring som bør kunne løses for å kunne øke bruken av prefabrikkerte løsninger enten generelt eller i brukonstruksjoner.
14 Tabell 2
HMS Kvalitet Evaluering Kostnader Estetikk Tidsbruk Byggeprosess Trafikkavlastning Rehabilitering Produktivitet Miljøpåvirkning Kompetanse Logistikk Leverandør og produsenter
Generelt om prefabrikasjon
A. Gibb og F. Isack (2003) D D B D B D B B B B
N. G. Blismas, Pendlebury, Gibb og Pasquire (2005)
B D B D B B B
Nadim og Goulding (2011) B B B
N. Blismas og Wakefield (2007) D D D D B D D B B B
Gibb (2001) D D B B D D
Pasquire og Gibb (2002) D D B B
(Roy, Brown & Gaze, 2003) D B D B
Tam, Tam, Chan og Ng (2005) D
Prefab. i brubygging
(Shahawy, 2003) D D B D D D
Larsson og Simonsson (2012) D B D B D B
(Fowler, 2006) D D D D D
Ralls (2007) D D D D
Sum 7D 7D/1B 4B 5D/2B 3B 7D 6B/1D 2D 2D 2D 5D 4B 4B 4B
D = Drivere , B = Barriere
Tabell 2 anvendes for å danne et bilde av hvordan prefabrikasjon blir ansett i byggebransjen, og hvilke faktorer som nevnes som drivere og barrierer for økt bruk av prefabrikkasjon .
Faktorene som gir høyest utslag i drivere og barrierer blir i hovedsak benyttet i den kvantitative undersøkelsen, på denne måten blir resultatene enklere å sammenlikne og argumentere for i Kapittel 5: Diskusjon.
15 PREFABRIKASJON FØR OG NÅ
Bruken av prefabrikasjon i byggebransjen er et konsept som har vært i bruk helt siden begynnelsen av 1900 tallet, spesielt i etterkrigstiden hvor prefabrikkerte løsninger for boligbygging var ettertraktet grunnet et stort behov for flere boliger med et stort tidspress i Storbritannia (Gibb, 2001). Prefabrikasjon forble ansett som en løsning på en ekstraordinær situasjon og ble ikke ansett som en vanlig byggemetode (Gibb, 2001). Det har i nyere tid vært et økt press på byggebransjen fra flere hold til å effektivisere seg (Sir Egan, 1998). Flere studier er blitt foretatt for å kartlegge drivere og barrierer for bruk av prefabrikasjon, som blir ansett som en mulig løsning på effektivitetsproblematikken (Larsson & Simonsson, 2012).
Videre presenteres emnene identifisert i Tabell 2 i detalj, både for prefabrikasjon generelt og bruk av prefabrikasjon i brubygging.
PREFABRIKASJON GENERELT
Byggeprosessen må tilpasses med hensyn på hvorvidt bruken av prefabrikasjon er kombinert med plassbygging, eller om det er en helhetlig prefabrikkert konstruksjon.
Barrierer relatert til byggeprosess er av den grunn blitt ofte nevnt i litteraturen om prefabrikasjon i byggebransjen. Dette innebærer hovedsakelig at avgjørelser i detalj må tas tidlig i planleggingsfase, noe som ikke er tilfellet ved vanlig plassbygging hvor det gis større rom for endringer underveis i byggeprosessen (A. Gibb & F. Isack, 2003). Et eksempel som trekkes fram som en utfordring er kravet om tidlig fastsettelse av dimensjoner som ikke kan endres under byggeperioden (N. Blismas & Wakefield, 2007). Dette begrunnes med at elementene produseres i fabrikk, samtidig som arbeidet pågår på byggeplass, og endringer i produksjonen betyr at tidligere bestillinger må forkastes, og produseres på nytt, noe som bringer med seg massive kostnadstillegg (N. Blismas & Wakefield, 2009).
I praksis betyr dette et større fokus på tidlig planleggingsfase og koordinering av involverte aktører, noe som gjør at produksjon og leveranse nær opp mot frister er en utfordring i planleggingsfasen (Nadim & Goulding, 2011).
Ved bruk av prefabrikkerte elementer som en del av byggeprosessen står man også ovenfor en utfordring i form av en risiko over å befinne seg i posisjon hvor man må lene seg helt eller delvis på en totalleverandør (N. G. Blismas et al., 2005). Dette er fordi en produsent av elementer ofte er spesialisert innen visse områder, og derfor i noen tilfeller blir den eneste tilgjengelige leverandøren til ett prosjekt, derfor er det også viktig at byggherre har stor tillit til produsent for å kunne levere etter spesifikasjoner og tidsrammer (N. G. Blismas et al., 2005). Med tanke på at det er ønskelig å fastsette dimensjonene tidlig, vil også produksjonen
16 settes i gang så raskt som mulig. Dette betyr at utskiftning av leverandør etter prosjekteringsfasen kan by på komplekse problemer grunnet stor involvering tidlig i byggefasen(N. G. Blismas et al., 2005).
Flere av de nevnte barrierene kommer i sammenheng med en omtalt overgang ifra plassbygging til bruk av prefabrikasjon, dette er et steg som anses i retning økt standardisering, og er i følge Sir Egan (1998) noe byggebransjen sliter med for å kunne industrialiseres.
Det er når disse utfordringene er adressert at fordelene ved prefabrikasjon kan tas nytte av. Selve gevinsten ved prefabrikasjon i byggebransjen er ifølge Tabell 2 knyttet spesielt til;
kvalitet, HMS og tidsbruk.
Det at produksjonen av elementene foregår i fabrikk trekkes frem flere ganger som en sterk driver for økt bruk av prefabrikasjon i byggebransjen. I et kontrollert miljø som oppnås i fabrikk unngås komplikasjoner i byggeprosessen som klimatiske forhold og temperaturforandringer, som kan ha negative påvirkninger på kvaliteten ved sluttproduktet (N. Blismas & Wakefield, 2007; A. Gibb & F. Isack, 2003; Roy et al., 2003). Med kvalitet menes i denne oppgaven sluttproduktets evne til å innfri krav satt i prosjekteringen.
Ved arbeid i kontrollerte miljøer vil prefabrikasjon ha et godt utgangspunkt for å kunne oppnå høyere kvalitet sammenliknet med sluttproduktet i plassbygging, blant annet også på grunn av mulighet til produkttesting og kvalitetskontroll-rutiner (N. Blismas &
Wakefield, 2007). En egenskap som verdsettes høyt ifølge flere studier er ikke bare mulighet for høyere kvalitetsoppnåelse, men den store forutsigbarheten som oppnås ved de standardiserte forholdene i fabrikk (A. Gibb & F. Isack, 2003; Pasquire & Gibb, 2002; Roy et al., 2003).
Med tanke på HMS viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (2015) at bygg og anleggsvirksomheten ligger på andreplass for antall arbeidsulykker som medfører langvarige fravær, og sliter ifølge Direktoratet for arbeidstilsynet (2012) med antallet dødsfall sammenliknet med andre virksomheter.
Dette kan forebygges og forbedres med økt bruk av prefabrikasjon, som vil bidra til mindre fysisk arbeid på byggeplass. Dette arbeidet flyttes til fabrikken hvor det jobbes under mer kontrollerte forhold som gjør det enklere å innfri HMS kravene, framfor arbeid på byggeplass, hvor man er utsatt for endringer i værforhold, og hvor arbeidsplassen varierer fra prosjekt til prosjekt (N. Blismas & Wakefield, 2007; Gibb, 2001). Med større trygghet for arbeiderne blir det også enklere å oppnå større produktivitet og høyere kvalitet i fabrikk (Gibb, 2001). Den korte byggetiden prefabrikasjon resulterer i mindre tidsbruk, mindre
17 arbeidsstokk, og redusert arbeid på byggeplass, noe som totalt sett reduserer risikoen for skader som kan oppstå (Gibb, 2001).
Kostnader er flere ganger nevnt som en driver for økt bruk av prefabrikasjon, dette er i sammenheng med kortere tidsbruk og mindre arbeidskraft på byggeplass (N. Blismas &
Wakefield, 2007; A. Gibb & F. Isack, 2003; Larsson & Simonsson, 2012). Det er spesielt kortere tidsbruk som trekkes frem som en klar driver for bruk av prefabrikasjon, slik det går frem i Tabell 2. Hvor kostnader er nevnt som driver fokuseres det ikke på kostnader per element, men heller på livssykluskostnader (N. Blismas & Wakefield, 2009) og forutsigbarheten (Pasquire & Gibb, 2002) som oppnås med prefabrikkering. Høyere kvalitetsoppnåelse knyttes opp imot mindre vedlikeholdsarbeid som gjør positivt utslag på prefabrikkerte komponenters livsykluskostnader, LCC (N. Blismas & Wakefield, 2007;
Shahawy, 2003). Alt dette i tillegg til mindre rettelsesarbeid som resultat av dårlig håndverk gjør prefabrikkering kostnadseffektivt (A. Gibb & F. Isack, 2003; Roy et al., 2003). Til tross for de kostnadsmessige fordelene som er dokumentert, blir dette likevel av flere undergravd grunnet frykten for større logistikkrelaterte kostnader (N. G. Blismas et al., 2005).
I følge N. Blismas og Wakefield (2009) er følgende aktivitetene ansett som potensielt kostnadsdrivende :
• Oppbevaring av større betongelementer
• Tilgjengelighet av kran til enhver tid
• Begrensninger på både tilgjengelig veibredde for kjøring av elementer og vekt
• Lav feiltoleranse ved sammensetting av elementer på byggeplass
Prefabrikasjon hevder seg også godt i miljømessig bærekraftighet sammenliknet med vanlig plassbygging, grunnet renere byggeplasser og mulighet for innovativ bruk av miljøvennlige materialer (N. Blismas & Wakefield, 2007). Dette gjør prefabrikasjon til et bedre alternativ for miljøet både under konstruksjon og utover byggets levetid (N. G. Blismas et al., 2005).
Ved innendørs produksjon av elementer oppnås også en større resirkuleringsgrad og mindre materialsvinn (Tam et al., 2005).
Selv om man er klar over driverne ved bruk av prefabrikasjon kan manglende erfaring eller kompetanse føre til en mulig stopper for bruken av dette. Flere studier nevner erfaring og
18 kompetanse som en barriere i denne sammenhengen (N. Blismas & Wakefield, 2007; N. G.
Blismas et al., 2005; A. Gibb & F. Isack, 2003).
Til tross for flere studier om prefabrikasjon, og godt dokumenterte drivere og barrierer, er det i dag fortsatt vanskelig å evaluere bruken av prefabrikasjon i byggeprosessen.
Faktorer som HMS og kvalitet er eksempel på det som kan være vanskelige å kvantifisere, og uten et ordentlig evalueringssystem vil det også være vanskelig å forstå den helhetlige nytten av økt implementering av prefabrikkerte konstruksjoner på byggeplass (N. G. Blismas et al., 2005; A. Gibb & F. Isack, 2003).
I Storbritannia oppfordres byggebransjen til å lære av andre industrier når det kommer til bruken av ulike verktøy og teknikker, for å kunne måle og evaluere nytten av prefabrikasjon på en mer helhetlig måte (Sir Egan, 1998). Men det er likevel ikke enkelt å kunne ramme inn hvordan man evaluerer enhver faktor; estetikk er et eksempel på dette.
Estetikk er til en viss grad vanskelig å bedømme subjektivt, men til tross for dette er det blitt gjort flere forsøk på å kvantifisere denne faktoren. Det viktigste med tanke på visuell utforming vil være det som gir mest inntrykk, dette vil si at dekket og søylene vil ta det meste av oppmerksomheten, og at utformingen av disse vil være sentralt for hvordan bruen tar seg ut med tanke på estetikk (SHA - Office of Structures, 1993).
Likevel er det mange som har dannet seg et inntrykk av hvordan prefabrikkerte bruer tar seg ut. Resultater fra flere studier varierer i fra å nevne estetikk som en direkte barriere (Larsson
& Simonsson, 2012) for prefabrikasjon, til å trekke det fram som en utfordring som kan løses (Gibb, 2001).
Hos mange er prefabrikkering, uansett bruksområde, synonymt med kjedelige bygg med lite preg av visuell innovasjon (Larsson & Simonsson, 2012).
Det er også en frykt for at prefabrikasjon ikke vil kunne leve opp til estetiske spesifikasjoner satt av byggherren (N. Blismas & Wakefield, 2009), og en manglende fleksibilitet ved utformingen av elementer (Larsson & Simonsson, 2012).
I Europa har prefabrikasjon fått et negativt bilde med tanke på både estetikk og kvalitet, dette grunnet dårlige erfaringer knyttet til bruken av elementer (Nadim & Goulding, 2011), hvor Ronan Point kollapsen i England (Pearson & Delatte, 2005) og Sveriges
“Miljonprogrammet” (Hall & Viden, 2005) blir trukket fram som eksempler dette.
Et punkt som går igjen i flere studier er bekymringen for begrensinger med tanke på utforming, og en skepsis til graden av eksisterende alternativer for oppnåelse av god estetikk (A. Gibb & F. Isack, 2003; Larsson & Simonsson, 2012; Nadim & Goulding, 2011). Dette viser en klar pessimisme til mulighetene for mangfoldig utforming ved prefabrikkering i
19 bruer, som tilfredsstiller estetiske krav satt
av byggherren. Likevel sees stadig nye framskritt i hva som er mulig å gjøre med prefabrikkering. I både Nederland og USA finnes det løsninger som gjør at prefabrikkerte bruer kan konstrueres med horisontale kurver, dette øker mulighetene for hvordan man kan utforme slike bruer (Amorn, Tuan & Tadros, 2008; Nicka &
Dick, 2015)
PREFABRIKASJON AV BRUER
Til tross for ekstensiv søking etter studium om prefabrikkering i bruer, ga kun et av de som inneholdt en kartlegging av både drivere og barriere for økt bruk av prefabrikasjon i brubygging. Annet litteratur om prefabrikkering og brubygging viser tendenser til å være basert på case-studier og er ofte skrevet i samarbeid med statlige aktører med et ønske om å drive brubygging i retning prefabrikasjon. Dette kan føre til ensidig og partisk informasjon.
Litteratur samlet om prefabrikasjon i bruer deles derfor inn i “Case-studier i utland” og
“Larsson & Simonsson”.
Case-studier i utland
Når det gjelder prefabrikasjon innen brubygging er det spesielt en fordel ved tid som omtales, og det påføres mindre belastningen på trafikanter grunnet kortere byggetider (Fowler, 2006). I USA er det blitt utviklet flere innovative metoder til både bygging og erstatning av bruer kalt ABC, som åpner for ekstremt forkortede byggetider (Fowler, 2006;
Shahawy, 2003). Denne byggemåten har vist seg å være en suksess både med tanke på kostnader, tidsbruk og vedlikehold (Fowler, 2006; Ralls, 2007).
En positiv egenskap ved prefabrikasjon er muligheten til å benytte seg av avansert teknologi, og nye materialer, som ellers er vanskelig å implementere på byggeplassen (Shahawy, 2003).
FIGUR 3-(FLORIDA DEPARTMENT OF TRANSPORTATION, 2009)
20 Larsson & Simonsson
I studiet “Barriers and drivers for increased use of Off-site bridge construction in Sweden” (Larsson & Simonsson, 2012) vises det til byggebransjens holdninger til bruk av prefabrikkering i brubygging. Dette ble avdekket med både kvantitative undersøkelser og kvalitative intervju. Det ble funnet at spesielt tid, HMS og kostnader var de største driverne for økt bruk av prefabrikkering innen brubygging. Estetikk nevnes som den største barrieren og det kommenteres at prefabrikkering ofte assosieres med lite attraktive, og at alle ser helt like ut. Kvalitet anses som den største driveren for plassbygging av bruer, noe som ikke stemte med det Larsson og Simonsson (2012) hadde studert tidligere om prefabrikasjon og plassbygging. Mye av skylden for dette legges på tidligere dårlige erfaringer med prefabrikasjon, og en motstand i Sverige mot denne type løsninger. Et velfungerende evalueringssystem nevnes som et fokusområde for å kunne gi byggebransjen en bredere forståelse av fordelene ved prefabrikasjon.
21
K APITTEL 4: R ESULTATER
I dette kapittelet vil resultatene uthentet ved bruk av metodikken og retningslinjene bestemt i Kapittel 2: Metode presenteres i to hoveddeler:
- “Kvantitativ undersøkelse”, hvor nøkkeltall for videre diskusjon legges frem illustrert av tabeller og diagrammer.
- “Kvalitativ undersøkelse”, hvor resultatet av dybde intervjuene legges frem inkluderende en kort oppsummering for hvert intervju.
Resultatene vil analyseres og diskuteres i Kapittel 5: Diskusjon.
KVANTITATIV UNDERSØKELSE
De innledende spørsmålene i undersøkelsen la grunnlaget for bakgrunnsdata til respondentene, samtidig som respondenten ble holdt anonym. De opplysningene som ble innhentet var respondentens alder, rolle og antall års erfaring fra bygg- og anlegg, plassbygde konstruksjoner og prefabrikkerte konstruksjoner. Nærmere vist i Tabell 6 og Diagram 1.
Undersøkelsen i sin helhet finnes i Vedlegg B.
TABELL 3–ANTALL RESPONDENTER PER AKTØR
Aktør Entreprenør Prosjekterende Byggherre Produsent UFA
Antall 29 17 3 13 16
I undersøkelsen er den største gruppen av respondenter entreprenør med totalt 29 besvarelser som vist i Tabell 3, deretter er det ganske jevn fordeling mellom prosjekterende, UFA og produsenter med hhv 17, 16 og 13 respondenter. På byggherresiden er det kun 3 respondenter.
22
DIAGRAM 1-ÅRSINTERVALL FOR ERFARING PR AKTØR
I Diagram 1 er prosentvis erfaring ved bruk av prefabrikkering og plassbygging for hver aktør fremstilt, med års-intervall på 0 til 4, 5 til 10, og over 10 års arbeidserfaring. Den største andelen av respondentene har mer enn 10 års arbeidserfaring fra bygg- og anleggsbransjen, og det er generelt mest erfaring med plassbygde konstruksjoner hos både entreprenør, prosjekterende og UFA, mens det er produsentene som har mest erfaring med prefabrikasjon. Byggherrene er fremstilt med høye tallverdier med 67 % og 100 % erfaring, grunnet få respondenter fra byggherresiden som resulterer til høyre prosentandel.
Betydningen av dette vil diskuteres i Kapittel 5: Diskusjon.
0 -‐ 4 5 -‐ 10 10 + 0 -‐ 4 5 -‐ 10 10 + 0 -‐ 4 5 -‐ 10 10 + 0 -‐ 4 5 -‐ 10 10 + 0 -‐ 4 5 -‐ 10 10 + Entreprenør (29) Prosjekterende
(17) Byggherre (3) Produsent/
leverandør (13) UFA (16) Bygg og anlegg 7 % 31 % 62 % 12 % 35 % 53 % 0 % 0 % 100 % 0 % 15 % 77 % 6 % 19 % 75 % Plassbygd 19 % 12 % 69 % 36 % 27 % 36 % 0 % 0 % 67 % 50 % 33 % 17 % 22 % 22 % 56 % Prefab 28 % 16 % 56 % 25 % 25 % 50 % 0 % 0 % 100 % 8 % 38 % 54 % 56 % 11 % 33 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
% fordeling pr .aktør
23 Fordeler og ulemper ved prefabrikkering
Respondentene fikk muligheten vil å velge opp til 3 styrker og svakheter ved prefabrikkering, nærmere presentert i Diagram 2. Fordelingen omfatter alle aktørene, og viser at de tre faktorene som fikk størst tilslutning for fordeler er tidsbruk, kostnader og logistikk med hhv. 89 %, 70 %, og 43 %. Derimot er de største ulempene estetikk, tilgjengelig kompetanse, logistikk, kvalitet og HMS, med hhv. 64 %, 33 % og 22 % på de siste tre.
DIAGRAM 2:TOTALE RESPONSEN FOR HVER FAKTOR
Fordeler og ulemper ved plassbygging
På lik måte som med prefabrikkering ble respondentene også spurt om å rangere opp til tre styrker og svakheter, denne gangen gjaldt dette for plassbygde segmenter i brukonstruksjoner. Resultatet er presentert i Diagram 3 og viser at de tre faktorene som fikk største tilslutning som fordeler er estetikk, kvalitet og tilgjengelig kompetanse med henholdsvis 66 %, 51 % og 36 %. Derimot er de største ulempene tidsbruk, kostnader og logistikk med hhv. 84 %, 52 % og 34 %.
DIAGRAM 3:TOTALE RESPONSEN FOR HVER FAKTOR
Diagram 2 og 3 analyseres nærmere fordelt på hver aktør i Diagram 4 til 13.
EsteLkk Kostnader Miljøpåv
irkning LogisLkk Kvalitet Tidsbruk HMS Vedlik.k
ost. Tilgj.kom
p. Annet
Fordeler 4 % 69 % 15 % 44 % 26 % 89 % 21 % 3 % 6 % 5 %
Ulemper 64 % 10 % 9 % 22 % 22 % 1 % 22 % 15 % 33 % 18 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
% respons pr. faktor
Faktorer fra undersøkelsen
EsteLkk Kostnader Miljøpåv
irkning LogisLkk Kvalitet Tidsbruk HMS Vedlik.k
ost. Tilgj.kom
p. Annet
Fordeler 65 % 14 % 9 % 17 % 50 % 5 % 12 % 18 % 37 % 19 %
Ulemper 1 % 53 % 14 % 32 % 6 % 85 % 27 % 6 % 15 % 6 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
% respons pr. faktor
Faktorer fra undersøkelse
24 En detaljert gjennomgang av fordeler og ulemper ved bruk av prefabrikkerte og plassbygde brukonstruksjoner, fordelt på hver enkelt aktør.
Prefabrikasjon Plassbygd
DIAGRAM 4ENTREPRENØR
Entreprenørene anser tidsbruk, kostnader og logistikk som de største fordelene med hhv. 90, 62 og 38 %. Mens Estetikk, tilgjengelig kompetanse og logistikk anses som de største ulempene med hhv.
59, 48 og 34%.
Den største fordelen estetikk, kvalitet og tilgjengelig kompetanse med hhv 62, 45 og 45 %. Mens de største ulempene er tidsbruk, kostnader og HMS med hhv. 79, 48 og 41 %.
Dette kan forenkles til at den største driveren og barrieren for er estetikk og tidsbruk.
Prefabrikasjon Plassbygd
DIAGRAM 6PROSJEKTERENDE
Største fordelen er kostnader, logistikk og kvalitet med hhv 73, 33 og 20 prosent. Mens de største ulempene er estetikk, kvalitet, HMS og vedlikeholdskostnader med hhv 80, 33, 33 og 33 prosent.
DIAGRAM 7PROSJEKTERENDE
Største fordelen er kvalitet, estetikk og vedlikeholdskostnader med hhv 73, 67 og 33 prosent. Mens de største ulempene er kostnader, tidsbruk og vedlikeholdskostnader med hhv 87, 73 og 73 prosent.
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
DIAGRAM 5-ENTREPRENØR
25
Prefabrikasjon Plassbygd
DIAGRAM 8BYGGHERRE
Den største fordelen er kostnader, logistikk og tid med hhv 100, 100 og 100 prosent. Mens de største ulempene er estetikk, kvalitet, HMS og vedlikeholdskostnader med hhv. 100, 67, 33 og 33 prosent.
DIAGRAM 9BYGGHERRE
Den største fordelen er estetikk, kvalitet, vedlikeholdskostnader og HMS med hhv 100, 100, 33 og 33 %. Mens de største ulempene er tidsbruk, kostnader og tilgjengelig kompetanse med hhv. 100, 67 og 67 %.
Prefabrikasjon Plassbygd
DIAGRAM 10PRODUSENT
Den største fordelen tidsbruk, kostnader og kvalitet med hhv 100, 70 og 40 prosent. Mens de største ulempene er estetikk, tilgjengelig kompetanse, logistikk og HMS med hhv. 60, 40, 10 og 10 prosent.
DIAGRAM 11PRODUSENT
Den største fordelen estetikk, tilgjengelig kompetanse, logistikk og kvalitet med hhv 70, 40, 10 og 10 %. Mens de største ulempene er tidsbruk, logistikk og kostnader med hhv. 100, 50 og 50 %.
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
26
Prefabrikasjon Plassbygd
DIAGRAM 12:FORSKNINGS- OG UTDANNINGSPERSONALE
Den største fordelen kostnader, tidsbruk og logistikk med hhv 75, 75 og 56 prosent. Mens de største ulempene er tidsbruk, miljøpåvirkning, logistikk og HMS med hhv. 75, 38, 25 og 25 %.
DIAGRAM 13–FORSKNINGS- OG UTDANNINGSPERSONALE
Den største fordelen estetikk, kvalitet og tilgjengelig kompetanse med hhv 63, 56 og 38 %. Mens de største ulempene er tidsbruk, miljøpåvirkning, logistikk og HMS med hhv. 75, 38, 25 og 25 %.
Viktigste faktor i brubygging
DIAGRAM 14
Diagrammet viser hva de ulike aktørene oppfatter som de viktigste faktorene ved brubygging. Respondentene kunne også ved dette spørsmålet svare opp til 3 faktorer som de anså som viktigst. Det vises en stor enighet om kvalitet som den aller viktigste faktoren ved brubygging, etterfulgt av kostnader, vedlikeholdskostnader, estetikk og HMS.
0 % 20 % 40 % 60 % 80 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
32 34
14 5
57
14
28 35
7 2
10 0 20 30 40 50 60
Antall respondenter pr. faktor
Faktorer
27 Viktigste faktorer per aktør
DIAGRAM 15
Diagram 15 viser den prosentvise fordelingen av hver aktør på de 5 største identifiserte faktorene. Alle aktører er enig om kvalitet som den viktigste faktoren, samtidig kan det sees et skille på prioritering av kostnader og HMS. Byggherre og prosjekterende fokuserer mindre på kostnader og HMS i forhold til entreprenør og produsent. Produsentene prioritere kvalitet, kostnader og HMS i større grad enn estetikk og vedlikeholdskostnader.
Entreprenør og FUP har stort sett likt syn på de ulike faktorene utenom HMS, noe som FUP ikke prioriterer som høyest.
Ved bruk av tallene for de faktorene som ga størst utslag i Diagram 14, kombinert med tall representerende fordeler ved prefabrikkering og plassbygging i Diagram 2 og 3, er det mulig å trekke en slutning om hvilken byggemetode som egner seg best til respondentenes eget behov. Her vil kostnader og vedlikeholdskostnader slås sammen til bygg-/og vedlikeholdskostnader for å danne et mer oversiktlig diagram.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Entreprenør
Prosjekterende Byggherre Produsent UFA
Fordeling av aktører per faktor
Aktører
Entreprenør Prosjekterende Byggherre Produsent UFA
Kvalitet 19 13 2 9 14
EsteLkk 9 9 3 3 8
Vedlikeholds-‐kostnader 14 9 3 3 6
Kostnader 14 5 0 9 6
HMS 15 5 0 5 3
