Å gi en "stemme" : en stillbildefilm og skriftlig refleksjon om Enlace Nacional, en nyhetssending på lokal-TV i Peru

Å gi en „stemme‟

En stillbildefilm og skriftlig refleksjon om Enlace Nacional, en nyhetssending på lokal-TV i Peru

Britt L. Myhrvold

Praktisk masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon

Universitetet i Oslo Høst 2010

Sammendrag

Dette er en praktisk masteroppgave som inneholder en stillbildefilm og en skriftlig refleksjon om nyhetsprogrammet Enlace Nacional i Peru. Enlace Nacional er et pionerprosjekt med samarbeid mellom flere lokale TV stasjoner. Nyhetsformidlingen i Peru er meget sentralstyrt og enveiskjørt, initiert av noen få store kanaler i hovedstaden Lima. Enlace Nacional vil endre dette, ved å finne en alternativ vei til å desentralisere nyhetsstrømmen og implementere en toveis kommunikasjon. De vil medvirke til at befolkningen i provinsen blir sett og hørt i TV nyhetene, at de får en „stemme‟. Jeg har fulgt de ansatte ved Enlace Nacionals kontorer i Lima og Pisco, fotografert og tatt opp lyd av deres daglige arbeid. Fotografiene og lyden har jeg redigert sammen til en stillbildefilm for å vise strukturen Enlace Nacional har bygd opp. I den skriftlige delen plasseres Enlace Nacional inn i en ytringsfrihetsdiskurs med fokus på begrepene the right to communicate (retten til kommunikasjon) og participatory (deltagende) kommunikasjon. Jeg diskuterer også fotografiet, stillbildefilmen, dokumentarfilmen, samt postproduksjonen av min stillbildefilm.

Abstract

This is a practical master-thesis containing a slide-motion film (still picture film), and a written reflection about the news program Enlace Nacional in Peru. Enlace Nacional is a pioneering project involving collaboration between several local TV stations. The news coverage in Peru is very centralized and one-way, initiated by a few large channels in Lima, the capital. Enlace Nacional want to change this, by finding an alternative waytodecentralize the news flow and implement two-way communication. The intention is that the population in the province has an opportunity to be seen and heard in the TV news, to give people a „voice‟.

I have followed the staff at Enlace Nacional‟s offices in Lima and Pisco, and taken photographs and recorded sound of their daily work. I have edited these photographs and the sound into a slide-motion film to show the structure Enlace Nacional has built up. In the written part Enlace Nacional is placed into a context of freedom of speech discourse focusing on the concepts of the right to communicate and participatory communication. I also discuss photography, slide-motion film, documentary film and the post production of my slide-motion film.

Takk

Aller først vil jeg takke Carlos Cárdenas i TV Cultura i Lima, Peru, for å gi grønt lys på min forespørsel om å komme til Enlace Nacional.

Så vil jeg takke de ansatte på Enlace Nacionals kontorer i Lima og Pisco som tok seg tid og lot meg spørre og grave om alt mulig, samt fotografere overalt.

Takk til min tålmodige veileder Knut Lundby (V2008-H2010) som ikke ga meg opp, selv da oppgaven var på sitt mest svevende. Men derimot var oppmuntrende og kom med gode råd.

Hele tiden.

Takk til Nadina Helen Bakos som hjalp meg med å klippe filmen. Uten deg hadde jeg aldri i verden blitt ferdig.

Takk til Merete Grimeland for mange gode timer på PC-stua med rå humor og ukuelig optimisme.

Takk til Trine Krigsvoll Haagensen for gode råd og lån av bøker, og til Jon Inge Faldalen for kommentarer på min stillbildefilm og som orakel.

Tusen takk til Fritt Ord, UNIFOR og HF-fakultetet for økonomisk støtte til min tur til Peru.

Hjertelig tusen takk til mine gode venner Domingo og Jimena Salaverry for musikk til filmen, losji, transport og mye hjertevarme under mitt opphold i Peru.

Til slutt vil jeg gi den største takk til mine aller kjæreste: Roar, Jenny og Emilie Arna for fantastisk tålmodighet og støtte. Takk for at dere finnes!

Innhold

1. Bakgrunn og problemstilling ... 1

1.1 Introduksjon ... 1

1.2 Den lange prosessen. Plunder og heft og gangen i det hele. ... 2

1.3 Latin Amerika og Peru ... 3

1.4 TV Cultura, Red TV og Enlace Nacional ... 5

1.5 Ytringsfrihet, demokrati ... 6

1.6 Fotografiet og stillbildefilmen. Praksis og metode. ... 7

1.7 Problemstilling ... 8

2. Enlace Nacional ... 10

3. Ytringsfrihet, demokrati, Latin-Amerika, Peru ... 16

3.1 Innledning ... 16

3.2 Demokrati ... 17

3.3 Ytringsfrihet ... 19

3.4 The right to communicate ... 22

3.5 The right to communicate i lokal kontekst ... 24

3.6 Participatory kommunikasjon ... 26

3.7 Oppsummering ... 29

4. Fotografiet, filmen, stillbildefilmen og dokumentarfilmen ... 30

4.1 Innledning ... 30

4.2 Lite utbredelse ... 30

4.3 Presisering av noen filmuttrykk ... 32

4.4 Fotografi vs. film, og stillbildefilm ... 33

4.5 Stillbildefilm vs. film ... 36

4.6 Bevegelse ... 37

4.7 Rom ... 40

4.8 Tid ... 41

4.9 Lyd ... 42

4.10 Dokumentarfilm ... 45

4.11 Den observerende representasjonsformen og min stillbildefilm ... 47

4.12 Oppsummering ... 50

5. Framgangsmåte. Praksis og Metode ... 50

5.1 Innledning ... 50

5.2 Fotograferingen ... 51

5.3 Lyd ... 53

5.4 Postproduksjon. Klipping ... 55

5.5 Stillbildefilmens handling ... 59

6. Avsluttende refleksjoner over et praktisk og skriftlig arbeide ... 63

Referanseliste ... 65

Vedlegg ... 71

At jeg skulle bruge 16 år på at erkende, at det er det afgørende øjeblik fanget midt i den uarrangerede virkelighed, der er fotografiets uudtømmelige kilde, er kun et eksempel på, at begrebet TID er nøglen til fotografiet. Tidsfaktoren setter sig igennem på alle niveauer i fotografiet. Dét at bruge lang tid på at fastholde noget de sker inden for kort tid. Dét at bruge et langt liv på at gøre små øjeblikke uendelige. Dét at tro på, at ét af livets uendelige mængder af øjeblikke er viktigt at bevare for eftertiden. Det er hele tiden øjeblikket målt i forhold til hele livet. Øjeblikket, når den uarrangerede virkelighed træder op foran dig, så alt står lysende klart. Når det helt store kaos i en brøkdel af et sekund afslører en orden. Når elementerne pludselig placerer sig i forhold til hinanden, så du nærmest tror, at det er Guds belønning. Det er denne uendelige bruk af tid for at nå det guddommelige øjeblik, der er fotografiets hemmelighed. (fotograf Henrik Saxgren sitert av Mikael Ostrup 2002:96, forfatterens kursiv).

Ytringsfrihet er menneskerettighetenes fundament, menneskehetens kilde og sannhetens mor. Å sette en stopper for ytringsfriheten er å trampe på menneskerettighetene, kvele menneskeheten og undertrykke sannheten. (Fredsprisvinner Liu Xiaobo 2009).

1

Journalism must speak for those who have no voice, for people without power who cannot speak out, but who can only whisper. You start with that and take it further. (José Menga, reporter for Radio Okapi¹)

1. Bakgrunn og problemstilling 1.1 Introduksjon

Jeg har gjennomført en praktisk masteroppgave. En todelt oppgave der den ene delen er en stillbildefilm med lyd om en casestudie,² nyhetsprogrammet Enlace Nacional i Peru. Enlace Nacional er spansk og betyr „nasjonal forbindelse‟. Den andre delen består av en skriftlig refleksjon om Enlace Nacionals struktur og arbeidsmåter, og omhandler stillbildefilm generelt og min stillbildefilm spesielt hva angår kontekst og produksjon. Dessuten har jeg satt Enlace Nacional inn i en kontekst med begreper om ytringsfrihet, demokrati, begrepet the right to communicate³(retten til kommunikasjon), samt participatory⁴(deltagende) kommunikasjon i tilknytning til Enlace Nacional og Latin-Amerika.

Et land i Latin-Amerika ble valgt fordi jeg har vært i regionen ved flere anledninger, kjenner litt til kulturen, samt snakker spansk. Jeg bestemte meg for Peru da Enlace Nacional fikk (i april 2008) tilslag på økonomisk støtte fra UNESCOs medieutviklingsprogram IPDC (International Programme for the Development of Communication) for å starte opp et kurs⁵ for å profesjonalisere nyhetsproduksjonen og nyhetsflyten.

Min faglige bakgrunn som fotograf medvirket til at jeg valgte en praktisk masteroppgave med utgangspunkt i fotografier. Fotografi har mange forskjellige uttrykk og bruksområder, og kan blant annet utvikles til en stillbildefilm. Dette har jeg utført i min oppgave. Min stillbildefilm fokuserer på hvordan Enlace Nacional prøver å finne en alternativ og farbar vei for at lokalbefolkningen skal bli sett og hørt i TV-nyhetene. Jeg har valgt å konsentrere meg om de ansattes daglige arbeidsoppgaver ved to av Enlace Nacionals kontorer (Lima og Pisco) for å

1 Fra filmen Shock Waves 2007, en film om en uavhengig radiostasjon i Den demokratiske republikken Kongo.

Regissør Pierre Mignault.

2 Robert K. Yin forklarer en casestudie slik: “A case study is an empirical inquiry that investigates contemporary phenomenon within its real life context” (Yin 2003:13)

3Jeg har valgt å bruke det engelske uttrykket right to communicate for å unngå misforståelser og begreps- forvirring ved å oversette til norsk.

4 Jeg vil i oppgaven bruke participation/participatory (deltagelse/deltagende) på engelsk da jeg mener de har en bredere betydning på engelsk enn på norsk. Jeg skriver disse engelske ordene i kursiv.

5 Kurset heter Itinerant Training for Journalistic and Technical Teams from Red TV. Mer om dette kurset i seksjonene 1.2, 1.4 samt kapittel 2.

2

se på hvilken måte Enlace Nacional kan bidra til at innbyggere i desentraliserte strøk i Peru får adgang til TV-nyhetene. Med fotografier og lyd satt sammen til en stillbildefilm vil jeg belyse strukturen og virkemidlene de ansatte benytter i nyhetsproduksjonen.

Metoden er dermed en stillbildefilm med lyd, og temaet er nyhetsproduksjonen og formidlingen av denne, ved noen av de ansatte på Enlace Nacionals kontorer i byene Lima og Pisco i Peru. Lima er hovedstaden i Peru med mer enn åtte millioner innbyggere, og Pisco ligger ved kysten omtrent 220 km sør for Lima, og har ca.116.000 innbyggere. I hele Peru bor det ca. 29 millioner mennesker.

I den skriftlige delen reflekterer jeg over Enlace Nacionals oppbygging, produksjon, struktur og undersøker om nyhetsprogrammet kan settes inn en ytringsfrihetskontekst. Jeg drøfter ulike aspekt ved fotografi og stillbildefilm, samt utdyper min stillbildefilms produksjons- prosess. Før jeg går videre med å presentere faktorer av betydning for oppgaven, vil jeg først si noe om forløpet i forkant av oppgaven; noe som har innvirkning på både innhold og fremdrift.

1.2 Den lange prosessen. Plunder og heft og gangen i det hele.

Før jeg reiste til Peru hadde det pågått en lang prosess. Min første kontakt var med UNESCOs Norgeskontor i Oslo høsten 2007. UNESCO, via IPDC, gir økonomisk støtte til medieutviklingskurs i utviklingsland, blant annet i Latin-Amerika, og jeg mente det ville være interessant å undersøke ett av disse kursene. Min opprinnelige plan var å undersøke om IPDCs støtte til forskjellige mediekurs underbygger lokale initiativ, samt om dette bidrar til en forbedring av ytringsfriheten. Etter mange e-poster og telefoner med UNESCOs representanter i Norge, Bolivia og Peru strandet det første forsøket på grunn av manglende tilbakemeldinger. Et IPDC-støttet kurs i Peru som startet opp i våren 2008, fikk jeg dermed ikke anledning til å undersøke. Neste fremstøt ble påbegynt etter utdeling av midler fra IPDC til nye kurs i april 2008. Da fikk Red TV,⁶ som sammen med TV Cultura produserer Enlace Nacional, økonomisk støtte til et kurs kalt Itinerant Training for Journalistic and Technical Teams from Red TV (UNESCO 2008:76-81). Ved mange forespørsler til UNESCOs kontor i Oslo og hovedkontoret i Paris, fikk jeg etter lang tid positivt svar. De satte meg i kontakt med direktør Carlos Cárdenas i TV Cultura. Han var velvillig innstilt til at jeg undersøkte kurset,

6 Asociación Nacional de Canales Locales de Televisión Red, forkortet til Red TV. Red betyr nett på norsk.

3

men hadde foreløpig ingen oppstartdato. Høsten 2008 gikk, og det fantes fremdeles intet tidspunkt jeg kunne forholde meg til. Jeg tok da en beslutning om å dra i januar 2009, være der i to og en halv uke, og håpe på at kurset innen den tid hadde begynt. Fra første kontakt angående min masteroppgave til jeg var på plass i Peru, tok det vel ett og et halvt år.

Imidlertid, da jeg ankom Peru viste det seg at Red TV og TV Cultura fremdeles ikke hadde startet opp kurset som de ansatte på Enlace Nacional skulle delta i. Min opprinnelige plan måtte kullkastes, og jeg behøvde straks finne nytt undersøkelsesobjekt og problemstilling. Jeg bestemte meg da for å undersøke selve nyhetssendingen Enlace Nacional. Hvordan programmet ble laget og distribuert, og med fokus på strukturen og de ansatte. Dessuten ville jeg fremdeles se om man kunne diskutere ytringsfriheten i lys av Enlace Nacionals prosjekt. I utgangspunktet hadde jeg vurdert å besøke flere lokal-TV kontorer, men endte tilslutt opp med kontorene i Lima og Pisco. Lima på grunn av at nyhetsmengden inn og distribusjonen ut, går igjennom dette kontoret, i tillegg til at de produserer lokale nyheter selv. De får også besøk av mennesker fra provinsen som blir intervjuet om lokale saker. Dessuten var jeg allerede i Lima. Avstandene i Peru er store, med til dels kronglete infrastruktur. På grunn av den korte tiden jeg hadde til rådighet, reiste jeg til Pisco (220 km sør for Lima) for å besøke den lokale TV-stasjonen Orión TV. Orión TV leverer nyhetsstoff fra Pisco til Enlace Nacional, i tillegg til at de produserer andre lokale programmer til egen kanal. Jeg tilbrakte noen timer en ettermiddag og kveld på Orión TV. Både i Lima og i Pisco ble jeg godt mottatt og de ansatte var hjelpsomme og inkluderende. I Lima var jeg tilstede både dag og natt for observasjon, fotografering og lydopptak av den daglige dont.

1.3 Latin Amerika og Peru

Latin-Amerika har historisk vært preget av militærdiktatur og politisk korrupsjon med dårlige vilkår for ytringsfriheten, samt et mangelfullt demokratisk sinnelag. Selv om det på papiret er demokrati med frie valg, er det mye som gjenstår. Latin-Amerikas (og Perus) historie har vært preget av totalitære stater, elitestyre, pressesensur og minimalt med ytringsfrihet. Det er fremdeles mange hindringer i veien for å fremme demokrati og ytringsfrihet. Professor i statsvitenskap Jean Grugel, oppsummerer tilstanden i Latin-Amerika slik:

4

Almost 25 years after the beginning of the third wave of democratization⁷ in Latin America, the quality of democracy in the region remains low. The ambiguities of political practices and the sometimes abysmal gulf between a formal democratic order and the persistence of everyday realities of social exclusion, impoverished citizenship, patrimonialism, corruption and double-dealing are striking. Relatively robust institutions sit side by side with persistent patterns of authoritarianism, elitism and violence. The threat of overt military take-over has evaporated but repression and heavy-handed policing remains the stuff of daily life for many (Grugel 2007:242-243).

For å forklare demokratiets nåværende skjøre tilstand må man betrakte fortiden, og da spesielt se på Latin-Amerikas historie med mer eller mindre sammenhengende militærdiktaturer fra 1960-tallet til 1980-tallet. Med denne politiske vanskelige arven fra fortiden, ser det ut til at det er store vanskeligheter med å få til en forandring (ibid.:247). De demokratiske institusjonene har lett for å “gli inn i autoritære styresett” (ibid.:245). Militærdiktaturene har lagt til rette for en autoritær elite som legger hindringer i veien for staten som en aktør for befolkningens velferd. Denne eliten er vanskelig å utmanøvrere på grunn av “the shallowness of the democratic order, its political unresponsiveness and class bias” (ibid.:245). Dermed ser det ikke ut til at “the openings created for participation by the working class and the poor (…) have a serious impact on the policy agenda” (ibid.:245). Sosialt medborgerskap blir sterkt motarbeidet av eliten, som mener at staten ikke skal ha sosialt ansvar for befolkningen (ibid.:247). “As a result, social spending in Latin America has rarely been linked to universal notions of welfare or rights” (ibid.:247-248). Befolkningen har få rettigheter, lite eller ingen sosial velferd og svake demokratiske institusjoner, slik at det er vanskelig å få fremmet sine saker og høyne sin velferdsstandard.

I denne settingen kan man si at menneskerettighetene og ytringsfriheten har dårlige kår i Latin-Amerika og Peru. Human Rights Watch, en organisasjon som overvåker og forsvarer menneskerettighetene, skriver dette om Peru i Human Rights Watch World Report 2009:

Cases of torture and ill-treatment continue to occur. Journalists reporting on corruption in Peru‟s provincial cities face harassment and physical attacks.

Government officials have aggressively sought to discredit nongovernmental organizations that advocate for human rights accountability (Human Rights Watch 2009:196).

7 Det refereres til tre demokratiseringsbølger: Første demokratibølge fant sted i Europa fra ca. 1800-1930. Andre demokratibølge var fra ca. 1945-1960 med demokratisering av aksemaktene, noen land i Latin-Amerika og avkolonisering i Afrika og Asia. Den tredje demokratibølgen begynte rundt 1975 med Sør-Europa, så fulgte Latin-Amerika på 1980 tallet, Øst-Europa fra 1989, Afrika på 1980 og 1990 tallet, samt Asia (Kristian Stokke, forelesning i Statsvitenskap STV4347, 11.3.2008).

5

Journalister som skriver om maktmisbruk, enten det er i lokalsamfunnet eller i storsamfunnet, er selv utsatte for angrep og mord (Reporters Without Borders 2008:33). Det er ingen lett vei til ytringsfrihet og demokrati, men det finnes også lyspunkt. Human Rights Watch rapporterer om at flere regjeringer i Latin-Amerika tar initiativ for å styrke menneskerettighetene (Human Rights Watch 2009:7-8). Reporters Without Borders observerer at media har en stor politisk og ideologisk rolle i Latin-Amerika (Reporters Without Borders 2008:33). Pressefriheten står fremdeles svakt, men det har vært noen lovmessige forbedringer de siste årene (ibid.:34).

1.4 TV Cultura, Red TV og Enlace Nacional

Enlace Nacional springer ut av et IPDC-støttet prosjekt. I 2004-2005 fikk TV Cultura og Red TV støtte fra IPDC til å utvikle lokal-TV samarbeidet ved å utdanne lokal-TV personale (UNESCO 2004). Red TV presenteres som

a national network that represents local television channels seeking to integrate and democratise television in the country, promoting the participation and critical opinion of the public within the framework of a free and competitive television market with equal opportunities (UNESCO 2008:77).

Hovedarkitekten bak Red TV er TV Cultura. TV Cultura har base i Lima. De presenterer seg selv som “a Peruvian association of social communicators created in 1986 to contribute to strengthening the national identity, the democratisation of communication and the creation of alternative communication” (UNESCO 2008:79). Via flere workshops i blant annet demokratibygging og TV for medborgerskap (Citizen Television), vil TV Cultura og Red TV lage programmer som “encourage participation, educate, entertain and promote values and, in addition, that are appreciated by general public” (UNESCO 2004, 2009).

Nyhetsprogrammet Enlace Nacional blir produsert av TV Cultura og Red TV. Enlace Nacional begynte sine sendinger i 2006 med 15 tilknyttede lokal-TV kanaler og 15 minutters sendinger (Enlace Nacional 2008:1). I 2008 var det 30 kanaler tilknyttet, og det ble det estimert at mer enn syv millioner seere kunne se nyhetssendingen (Enlace Nacional 2008:5).

Pr. september 2010 produseres det lokale nyheter til Enlace Nacional ved 35 lokale TV- stasjoner i 32 byer fra nord til sør i Peru (Enlace Nacional. Nosotros). Siden februar 2008 har Enlace Nacional også blitt kringkastet fra Miami, USA via TV-stasjonen Canal Sur som dekker 900.000 hjem (Enlace Nacional 2008:1,9). Nyhetsprogrammet sendes en halv time fra mandag til fredag, kl.19.00-19.30.

6

Hver av de lokale TV-stasjonene produserer daglig to nyhetsinnslag fra sitt distrikt som de sender til Lima via Internett for redigering, montering og ferdigbehandling, og med en nyhetsoppleser som binder sammen alle nyhetsinnslagene. Det ferdige nyhetsprogrammet med innslag fra de forskjellige provinsene blir så sendt tilbake til de forskjellige TV- stasjonene som så kringkaster det fra sin lokale TV-stasjon kl.19.00. Også i hovedstaden Lima produserer Enlace Nacional nyhetsinnslag. Nyhetsinnslag fra Lima produseres om det har en interesse for en eller flere av byene i provinsen (intervju⁸ med Luis Ramos).

Enlace Nacionals umiddelbare mål er å ha en times nyhetsprogram mandag til fredag. Et av virkemidlene for utvikling av nyhetskonseptet er å søke støtte via internasjonale organisasjoner som IPDC. Som jeg skrev ovenfor, fikk TV Cultura og Red TV tilslag på økonomisk støtte fra IPDC til kurset Itinerant Training for Journalistic and Technical Teams from Red TV (UNESCO 2008:76-81). Via flere workshops og kurs vil dette prosjektet profesjonalisere journalister og teknikere fra de lokale TV-stasjonene i Red TV. For dermed å høyne kvaliteten på de lokale nyhetssendingene i Enlace Nacional. Når kurset er ferdig, håper Enlace Nacional på å oppnå ett av sine delmål som er sendinger på en times varighet. I tillegg vil man inkorporere flere lokale TV-stasjoner til nyhetskonseptet. Dermed øker distribusjonen og inkluderingen. Flere lokale anliggender kringkastes nasjonalt, og sender og mottaker bringes nærmere; man blir sett og hørt.

1.5 Ytringsfrihet, demokrati

I artikkel 19 i FNs menneskerettigheter stadfestes det at “[e]nhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser” (FN-sambandet). Dette utdypes ytterligere av forhenværende general- sekretær i UNESCO, Koïchiro Matsuura:

the challenge of universality – creating inclusive knowledge societies in which all have the chance to participate “regardless of frontiers” – is inseparable from ensuring freedom of expression in the information society. There can be no genuine knowledge societies without free and unhindered access to information and knowledge (UNESCO. IFAP 2007:introside).

8 Jeg intervjuet flere personer på Enlace Nacional. Disse intervjuene ble gjort med lydopptaker til evt. senere bruk i min stillbildefilm. I denne oppgaven refererer jeg til, eller siterer, noen av intervjuene. Vedlegg nr. 1 i slutten av oppgaven inneholder en oversikt over personene jeg intervjuet.

7

“Ytringsfrihet og pressefrihet er grunnleggende menneskeretter og forutsetninger for å styrke og sikre demokratiske prosesser” (UNESCO. Medier og demokrati). En av forutsetningene for ytringsfrihet og deltagende demokrati er at befolkningen blir sett og hørt (Dakroury 2009:34).

Dette nødvendiggjør innbyggernes tilgang til media. Mange mennesker i utviklingsland kommer ikke til orde verken i hjemlandets medier eller i vestlige medier; de er utelatt fra deltagelse og har liten eller ingen innflytelse eller aksess til mediene (Wilson og Warnock 2007:3-4). Wilson og Warnock referer til en spørreundersøkelse gjort av Verdensbanken i 1999, hvor 40.000 fattige mennesker ble spurt om hva de ønsket mest: “having a „voice‟ was one of the most frequent replies, second only to improved income and basic necessities”

(Wilson og Warnock 2007:8). Ett av virkemidlene for at folk skal få aksess til mediemidlene, og dermed en „stemme‟, er økonomisk støtte til prosjekter som sikter på å utdanne mennesker innen forskjellige media. Som TV Cultura og Enlace Nacional har fått. De forskjellige prosjekter gir en mulighet for adgang til informasjon og videreformidling av denne. “Citizens need access to information in order to know and demand what they are entitled to, as well as to understand policies and processes so that they can question them and enter into informed dialogue” (Wilson og Warnock 2007:13). En mulighet til å bli sett og hørt ved å ha de nødvendige midler til å formidle sin egen og andres hverdag i lokalsamfunnet, - med de problemer og utfordringer som eksisterer.

1.6 Fotografiet og stillbildefilmen. Praksis og metode.

Det fascinerende med fotografering er “å kunne fange et øyeblikk som aldri kommer igjen”

sier fotograf Pål Bentdal på nettsidene til foto.no (Hesjedal 2010). Denne interesse for å bevare en del av det forgjengelige har vært en del av utgangspunktet for å visualisere Enlace Nacional. Jeg har valgt å bruke stillbildefilm som uttrykk i den praktiske delen av oppgaven for å undersøke om jeg ved bruk av fotografier satt sammen til en stillbildefilm kan oppnå en alternativ og utfyllende tilnærmingsmåte til min casestudie.

En casestudie kan ha likheter med det antropologiske observerende feltarbeid (Yin 2003:11).

Fotografering som en del av en antropologisk undersøkelse vil “adopt a strictly documentary approach and combine it with scientific method to interrelate, synthesize, and finally interpret visual and written information” (Fergus-Jean 2007:504). På denne måten kan fotografi være et viktig supplement til en antropologisk undersøkelse (ibid.:504-505). Fotografier kan brukes til å illustrere situasjoner og utfylle det skrevne ord. “As a research tool, photography‟s apparent verisimilitude creates a special category of document, which can be used as a visual

8

counterpart to written observation, merging direct observation with realistic representation”

(ibid.:505). Muligens er den slitte uttalelsen om at „et bilde sier mer enn tusen ord‟, ikke så formålsløs allikevel. På den andre side har man fotograf Lewis Hine som sier at “If I could tell the story in words, I wouldn‟t need to lug a camera” (Sontag 1977:185). Uansett syn; i min oppgave er det er interessant å se på om fotografi og tekst kan supplere hverandre.

Et aspekt ved fotografiet er dets “specific relation to temporality, its ability to refer to a relatively brief and specific point in time” (Gunning 2008:38). Samt at man “oppfatter det fotografiske bildet som spor etter noe som har vært” (Hausken 1998:162). Med billedlegging av et lite tidspunkt i Enlace Nacionals historie vil jeg vise hvordan det var der, akkurat da jeg var der. Samt gi et visuelt inntrykk av hvordan det faktisk rent fysisk ser ut. Ved å lage en stillbildefilm av fotografiene håper jeg på å formidle noe utover de spesielle øyeblikk i tiden, og visualisere Enlace Nacionals struktur og arbeidshverdag.

1.7 Problemstilling

Tilgang til media er altså viktig for å bli sett og hørt; at man får en „stemme‟ (Wilson og Warnock 2007:3-4). I denne sammenheng er det interessant å undersøke om nyhets- programmet Enlace Nacional kan legge til rette for en aksess til media for lokalbefolkningen i provinsen⁹ i Peru. Dette vil jeg gjøre ved å vise strukturen og arbeidsprosessene i arbeidet ved to av Enlace Nacionals kontorer, i Lima og i Pisco. Det er disse to kontorene som er billedlagt i min stillbildefilm, og som jeg har brukt i min skriftlige analyse.

Enlace Nacional har vært en initiativtaker til og pådriver for utbredelse av nyheter fra og innen provinsen i Peru. De har lagt til rett for at lokalbefolkningen kan få både nyheter fra sitt eget sted og nyheter fra andre steder i landet. For å være et supplement og alternativ til den vanlige nyhetsstrømmen som kun går fra Lima til provinsen. For å implementere en annerledes praksis enn den vanlige sentrum-periferi prosessen. Nyhetsstoff sendes fra provinsen til supportsenteret i Lima, for så å sendes tilbake ferdig redigert, sammen med nyhetsinnslag fra de andre lokale TV-stasjonene i Red TV-samarbeidet. Det er en toveis prosess i stedet for en ovenfra og ned prosess. Enlace Nacional vil styrke og utvide nyhetsdekningen på TV, og legger til rette for at innbyggerne i provinsen blir sett og hørt i TV-nyhetene.

9 Slik jeg har forstått peruanere brukes begrepet provins (provincia) uten de negative konnotasjoner vi er vant til.

Provins betegner det lokale, det som er utenfor hovedstaden Lima.

9

For å undersøke om Enlace Nacional bidrar til at folk blir sett og hørt, at de får en „stemme‟, vil jeg i denne oppgaven undersøke strukturen Enlace Nacional har bygget opp, og hvilke virkemidler de benytter. Jeg vil observere hvordan de ansatte på supportsenteret i Lima og lokalkontoret i Pisco arbeider for å få til en toveis kommunikasjon, og hvordan de selv produserer og formidler nyhetene. Dette blir følgelig en casestudie med Enlace Nacional som case og forskningsobjekt, og stillbildefilm som datainnsamler og metode. Jeg diskuterer også, i den skriftlige delen, om Enlace Nacionals prosjekt kan settes i sammenheng med noen utvalgte deler av ytringsfrihetsdiskursen, og utdyper begrepet the right to communicate.

Dessuten drøfter jeg om Enlace Nacional kan forbindes med participatory kommunikasjon.

Jeg vil i denne oppgaven forsøke å besvare følgende spørsmål:

1. Kan man vise Enlace Nacionals struktur og nyhetsformidling ved hjelp av en stillbildefilm?

2. Kan man gjennom denne casestudien illustrere om Enlace Nacional bidrar til å gi befolkningen i provinsen en „stemme‟?

For å besvare disse spørsmål har jeg inndelt oppgaven på følgende måte:

I kapittel to utdyper jeg Enlace Nacional med hensyn til struktur og arbeidsmåter. Kapittel tre omhandler ytringsfriheten, i nær forbindelse med demokratiet. Det vil si, de elementene av ytringsfrihets- og demokratidiskursene jeg mener er relevante for min oppgave. Jeg reflekterer også over begrepene the right to communicate og participatory kommunikasjon sett i forhold til Latin-Amerika og Enlace Nacional. I fjerde kapittel belyses fotografi og stillbildefilm med bruk av forskjellige filmatiske begrep. Jeg drøfter også om min stillbildefilm kan oppfattes som en dokumentarfilm, og jeg prøver å sette den inn i en dokumentarisk filmtradisjon. Femte kapittel er metodekapitlet hvor jeg beskriver fremgangsmåten fra fotografering i Peru via postproduksjon til ferdig stillbildefilm, samt filmens handling. Kapittel seks inneholder oppsummering av hele oppgaven.

10

2. Enlace Nacional

Jeg vil i dette kapittel se på strukturen nyhetsprogrammet Enlace Nacional har utarbeidet for å gjennomføre sitt prosjekt. Hvordan de har lagt til rette for en toveis kommunikasjon, slik at befolkningen i provinsen kan komme til orde på TV-nyhetene. Enlace Nacional skriver om seg selv at “The decentralized production structure makes of this programme the only truly national news programme on Peruvian TV, as it incorporates information from the entire country with a democratic, decentralized and citizen-based approach” (UNESCO 2009).

Enlace Nacional har bygget opp en desentralisert struktur som letter lokalbefolkningens vei til å bli sett og hørt i TV-nyhetene. De vil også tilrettelegge tilgangen på nyheter slik at befolkningen i provinsen får nyheter fra både sitt eget distrikt og fra andre provinser i Peru.

Enlace Nacional vil bidra til produksjonen av lokale nyheter som skal

guarantee true information, present new voices, respect plurality of opinions, give priority to decentralization and development issues, promote accountability and civil society‟s social-watching activities, and strengthen democracy and citizenship (UNESCO 2004).

Dette vil, ifølge TV Cultura, bidra til å skape et mer rettferdig, likestilt og demokratisk samfunn. (TV Cultura. Presentación:1)

Enlace Nacional er en pionerbedrift, da det ikke har eksistert en slik strukturert og institusjonalisert nyhetsformidling fra provinsen før (intervju med Carlos Cárdenas og Juan José Beteta). “Enlace Nacional er en nyskapning innen peruansk TV”¹⁰ (Intervju med Beteta, min oversettelse). I Peru er media meget sentraltstyrt, med fire-fem store TV-kanaler som sender fra hovedstaden Lima (intervju med Beteta). Disse store TV-kanalene dekker nesten hele landet, men det er en forsvinnende liten prosentandel av nyhetsprogrammene som omhandler det som foregår i provinsen (intervju med Beteta). Enlace Nacionals nyhetssending vil dekke etterspørselen som ikke blir tilfredsstilt av de nasjonale kanalene i Lima (intervju med Beteta). Beteta sier at for å forstå Enlace Nacional må man se på at i Peru har man et inntrykk av at det kun eksisterer noen få TV-kanaler, eller TV-selskap, altså disse fire-fem store sentraliserte TV-kanalene som sender fra Lima (intervju med Beteta). Mens det i virkeligheten er 400 private, lokale TV-kanaler i Peru (intervju med Beteta). I tillegg til disse 400, mener Beteta, er det vel så mange som kringkaster uten lisens, og dermed kan det i sum

10 ”Enlace Nacional es una experiencia innovativa en la televisión Peruana”.

11

være så mange som 800 lokale TV-kanaler i Peru¹¹ (intervju med Beteta). Av disse lokale TV-kanalene er det i 2010, som jeg skrev i seksjon 1.4, 35 lokale TV-kanaler i 32 byer tilknyttet Red TV og Enlace Nacional (Enlace Nacional. Nosotros). De fleste er private, kun én er kommunal. Disse kanalene varierer i størrelse, økonomi, og kvalitet på nyhetene.

Lima er den eneste byen i Red TV-samarbeidet som kun produserer, og ikke sender Enlace Nacional. Dette på grunn av tekniske og mediepolitiske anliggender. I mitt intervju med Luis Ramos, produksjonsleder i TV Cultura, sier han at TV Cultura og Enlace Nacional er i samtaler for å få tilgang til å sende fra Lima, samtidig som de er skeptiske til å gå inn i samarbeide med enten en av de kommersielle kanalene eller den ene statlige kanalen (intervju med Luis Ramos). De er engstelige for å miste sin uavhengighet og integritet ved å bli forbundet med disse TV-kanalene i Lima (intervju med Luis Ramos). Ramos mener det er behov for et nyhetsprogram som Enlace Nacional i Lima, da det er mange innflyttere fra forskjellige deler av Peru som bor i Lima. Han anslår at så mange som 70 % av Limas innbyggere kommer fra andre deler av Peru. En annen grunn til at Enlace Nacional ikke sendes fra Lima er for ikke å konkurrere med kanalene i Red TV, fordi de eksisterende kanalene i Lima også kringkaster til hele landet. Enlace Nacionals løsning på kort sikt kan være å sende via kabel, med utgang kun i Lima. På denne måten vil Enlace Nacional opprettholde det fokus at de blir sett på via de forskjellige kanalene i provinsen.

Hver av de 35 lokale TV-stasjonene i provinsen sender ett, eller helst to, nyhetsinnslag daglig til supportsenteret i Lima. Disse nyhetsinnslagene bindes sammen til ett nyhetsprogram, altså Enlace Nacional. Ikke alle nyheter som blir sendt til supportsenteret kommer med i programmet, da en nyhetssending består av til sammen 24 lokalnyheter fra de forskjellige stedene i landet (intervju med Beteta). Nyhetsprogrammet Enlace Nacional sendes så ferdig redigert, med nyhetsoppleser etc., til de lokale TV-kontorene.

Kort fortalt er den daglige dont, sett fra supportsenteret i Lima, som følger: Om morgenen produseres nyheter både ved alle de lokale TV-kanalene og i Lima. Mellom kl.16 og kl.22 kommer nyhetsinnslagene, sendt via internett, til Lima for redigering. Det er i denne

11 Til sammenligning er det 12 lokal-TV stasjoner i Norge: TV Østfold, TV 8 (med fire stasjoner: Follo, Romerike, Asker og Bærum og Sunnmøre), TV Buskerud, TV Vestfold, TV Telemark, TV Vest, TV Haugaland, TKTV og TV Nord. Nå må det sies at den norske definisjonen på lokal-TV er nok snevrere enn den peruanske, da lokal-TV, ifølge Borse, er en lineær stasjon som kan sende hele døgnet på det digitale bakkenettet (Telefonsamtale 19.10.2010 med Halvor Borse, prosjektleder i MBL, Mediebedriftenes Landsforening).

12

prosessen mye kontakt mellom supportsenteret i Lima og de forskjellige lokale TV-stasjonene for å få en fortgang i det hele, og for å få nyhetsinnslagene fra provinsen på plass. Rundt kl.

19 er de første nyhetene ferdigredigert. Nærmere midnatt kommer nyhetsanker Milagros Zumaeta, for å forberede nattens innspilling av nyhetene. Fra 01.00 til 03.00 på natten innspilles det ferdige programmet med Zumaeta som nyhetsoppleser. I syvtiden om morgenen sendes det ferdige Enlace Nacional til USA, hvor det blir kringkastet på Canal Sur kl.15 (Miami tid). Så sendes det ferdige nyhetsprogrammet til de andre TV-stasjonene tilknyttet Red TV. Fra klokken 19.00-19.30 sendes Enlace Nacional samtidig på alle de 35 lokale TV- kanalene. Enlace Nacional kringkastes altså på TV dagen etter man har produsert nyhetene lokalt (intervjuer med Janeth Sarmiento, Milagros Zumaeta, Carlos Cárdenas og Juan José Beteta).

Supportsenteret i Lima har selv to team som lager egne nyhetsinnslag. I min stillbildefilm ser man formannen i Confederación Nacional Agraria (forbundet for småbøndene), Antolín Huáscar, som blir intervjuet av Miguel Piscoya på Enlace Nacionals kontor om dekret 1081 (Decreto Legislativo 1081) som vil privatisere tilgangen på vannressursene. Dette lovforslag rammer mange lokale bønder i hele Peru, og det planlegges en stor streik for å protestere mot dette dekretet. Et annet innslag i min stillbildefilm er fra kongressen i Lima når karnevalskomiteen i Cajamarca har pressekonferanse for å promotere det kommende karnevalet. Cajamarca ligger i Andesfjellene, ca. 560 km nord for Lima. Luis Ramos sier at når de produserer nyhetsinnslag fra kontoret i Lima, er det med fokus på at det må det ha en interesse for én eller flere av byene i provinsen (intervju med Ramos).

Temaer som desentralisering, politikk, befolkningens rettigheter, deltagelse, kjønn, lokaløkonomi, utviklingsprosjekter, menneskerettigheter, er noen av sakene som Enlace Nacional dekker (Enlace Nacional 2008:4). Dette er temaer som er ganske fraværende blant de store nasjonale TV-kanalene (intervju med Beteta). Enlace Nacional skriver selv om sitt prosjekt at det

har et demokratisk og medborgerlig fokus, som bekreftes av det faktum at programmet har utviklet en nasjonal nyhetsagenda: med et fokus på nyheter fra alle regionene i Peru, og med en overvekt av temaer som ikke blir behandlet av de landsdekkende kanalene fra Lima¹² (Enlace Nacional 2008:2, min oversettelse).

12 “ha aplicado un enfoque democrático y ciudadano que se puede comprobar por el hecho de que el programa desarrolla un agenda noticiosa realmente nacional: focalizada en noticias de todas las regiones del Perú y con predomino de temas que no son tratados por los canales limeños de alcance nacional.”

13

De lokale TV-stasjonene har et stort nedslagsfelt i sitt distrikt, men viktigheten av disse lokale nyhetene blir oversett i de store byene (UNESCO 2004). Luis Ramos sier at nyheter er en viktig del i lokal-TV sammenheng. Lokale nyheter har høyt seertall, da folk vil vite hva som skjer der de bor (intervju med Ramos). I en artikkel om lokal-TV, skriver Juan José Beteta, at det for tiden er en tendens til at lokale nyheter får mer og mer gjennomslagskraft (Beteta 2010). Dette gjelder både i Peru og globalt (ibid.).

Enlace Nacional er som sagt, en pionerbedrift. Dette skaper en del utfordringer, med en del prøving og feiling på veien, både på supportsenteret i Lima og ved de lokale TV-stasjonene.

De skriver selv at det er problematisk at man konstant må “gjenoppfinne” arbeidsstrukturer for å få tilfredsstillende resultat. (Enlace Nacional 2008:12). Det er dessuten store forskjeller på kvalifikasjonene til de ansatte ved de forskjellige kontorene, knapphet på utstyr, utstyr i dårlig forfatning, dårlig utviklet reklamemarked etc. (intervju med Ramos og Sarmiento).

Disse forskjeller og mangler gir seg utslag i kvaliteten på det sendte materialet. Redigerer Janeth Sarmiento ved Lima-kontoret sier at noen av nyhetsinnslagene kommer nesten helt uten innhold og sammenheng, slik at hun og de andre på supportsenteret må lete opp informasjon og lage nyhetsinnslaget (intervju med Sarmiento). Også utenforliggende årsaker medvirker til kvaliteten på nyhetsinnslagene, og om man i det hele tatt får laget eller sendt innslag. Sarmiento nevner jordskjelv i Pisco, lynnedslag i antennen i Abancay, terrorisme i Ayacucho, regnskyll og snø i Huantay, som ødelegger utstyr og vanskeliggjør prosessen (intervju med Sarmiento).

Enlace Nacional vil bedre kvaliteten på nyhetsinnslagene ved blant annet å høyne utdannelsen på journalistene og de tekniske ansatte ved de forskjellige kontorene. Ved å holde kurs, som for eksempel kurset Itinerant Training for Journalistic and Technical Teams from Red TV jeg nevnte i kapittel 1, kan man bidra til å bedre arbeidsflyten og strukturen. TV Cultura skriver om dette kurset at:

In the Enlace Nacional expansion phase, we propose implementing an itinerant training model in which the trainers travel and join the production team in each channel and accompany the news programme production, incorporating what is necessary for the production of Enlace Nacional. This mechanism will not only have an impact in our programme but on the entire informative structure of the channel, which will benefit from the interaction between the itinerant trainers and the local technical and journalistic personnel (UNESCO 2009).

14

Kurs som dette er viktige da mange av de ansatte på lokalkontorene er selvlærte; de er

“empiriske”, slik Luis Ramos uttrykker det (intervju med Ramos). Utdanning av personell er viktig for å bedre kvaliteten på nyhetsinnslagene som kommer til supportsenteret, slik at de ansatte der kan unngå mye oppretting og istandsetting av innslag som kommer fra de lokale TV-stasjonene (intervju med Ramos). Profesjonalisering på alle plan i produksjonen vil bedre nyhetsinformasjonen både til provinsen og fra provinsen, og dermed høyne kvaliteten på hele nyhetsprogrammet (intervju med Ramos). I tillegg vil det være den lokale „stemme‟ som kringkastes, ved at folk selv ferdigstiller hele nyhetsinnslaget lokalt.

Another barrier is erected between those who send and those who receive the messages in the communication process when people lack the knowledge for decoding or understanding messages. Among them are not only illiterates proper, who are unable to understand written language, or even those (still more numerous) who are unable to decode audiovisual messages or who decode them only imperfectly, but also all those individuals who do not feel at ease in the universe of symbols and who can be considered as semi-literate when it comes to understanding and interpreting these signs or appreciating their significance and being able to use them effectively (MacBride 1980:168-169).

I Red TV-nettverket er det lokale folk som arbeider ved de lokale TV-stasjonene. Enlace Nacionals nyhetsinnslag produseres av journalister fra provinsen som snakker med mennesker og til mennesker i provinsen på et felles språk. Dette letter kommunikasjonsprosessen og

“dekodingen” av nyhetene.

Luis Ramos sier at man vil at nyhetsinformasjonen fra Enlace Nacional skal få gjenklang hos de styrende makter; at de får gjennomslag for de sakene som blir tatt opp på nyhetssendingen (intervju med Ramos). For å komme til et nivå hvor Enlace Nacional får en betydning for folkeopinionen, samtidig som man sikrer det økonomiske grunnlag, må man ekspandere (Enlace Nacional 2008:14). De vil først utvide nyhetssendingen til én time daglig samtidig som man prøver å få andre innslag til programmet, for å skape en Horario Estelar (beste sendetid) mellom kl.20 og kl.21 som sender simultant på alle kanalene tilknyttet Red TV (ibid.:14). Enlace Nacional har også en daglig oppdatert webside (www.enlacenacional.com) hvor de legger ut forskjellige nyhetsinnslag, samt oppfordrer til kommentarer og debatt. De har også en Facebookside, og legger ut nyhetsinnslag på YouTube.

Enlace Nacional er en del av en større medieplan, noe TV Cultura kaller “Citizen Television”;

en ny måte å lage TV på i Peru som “promotes democratic values and encourages the

15

participation of people in the debate and search for solutions to their problems” (UNESCO 2008:77). Luis Ramos stadfester at de ikke har en politisk linje, de prøver å ha et uavhengig politisk syn (intervju med Ramos). Men politikk er uansett viktig, og er et av fokustemaene til Enlace Nacional (Enlace Nacional 2008:2). TV Cultura var en av bidragsyterne til Truth and Reconciliation-kommisjonens¹³ rapport som ble utgitt 2003. Kommisjonens mandat var å “to clarify the process, tasks and responsibilities related to terrorist violence and violations of human rights from May 1980 to November 2000, by both terrorist organizations¹⁴ and members of the State” (Truth and Reconciliation 2002). I denne perioden anslår rapporten at nesten 70.000 ble drept, og kommisjonen kommer med forslag på hvordan man kan skape fred mellom peruanerne etter denne opprivende og voldelige perioden i Perus historie, samt forhindre gjentagelse av denne politiske volden (ibid.). I denne sammenheng bisto TV Cultura blant annet med å lage en audiovisuell rapport av kommisjonens funn til distribuering i massemedia, kringkasting via lokal-TV om relaterte saker som inngikk i kommisjonens rapport, samt analysering av lokale TV-debatter for å lodde folkemeningen underveis (Truth and Reconciliation 2001).

Jeg har i dette kapitlet gitt et innblikk i hvordan Enlace Nacionals struktur kan bidra til at nyheter fra provinsen i Peru kan få innpass i det nasjonale nyhetsbildet. Jeg mener Enlace Nacionals prosjekt med toveis kommunikasjon, samt å gi befolkningen en „stemme‟, har sammenheng med the right to communicate og paticipatory kommunikasjon, og jeg vil nedenunder drøfte elementer ved disse to begrepene for å prøve å sette Enlace Nacional inn i en ytringsfrihetskontekst.

13 Sannhets- og forsoningskomiteen

14 Jeg skriver mer om terroristorganisasjonen Sendero Luminoso (Lysende Sti) i seksjon 3.3.

16

A country that forgets its history is condemned to repeat it (Truth and Reconciliation 2003).

People are ‟voiceless‟ not because they have nothing to say, but because nobody cares to listen to them. Authentic listening fosters trust much more than incessant talking (Servaes og Malikhao 2005:91).

3. Ytringsfrihet, demokrati, Latin-Amerika, Peru 3.1 Innledning

Stillbildefilmen om strukturen i Enlace Nacional er også en illustrasjon til, og et utgangspunkt for, en diskusjon om menneskerettigheter med fokus på ytringsfrihet og demokrati. Samt å vise et eksempel på hvordan man kan forsøke å løse problematikken rundt mangel på ytringsfrihet i et autoritært styrt land med dårlige økonomiske kår. Jeg vil først gå igjennom noen ytringsfrihetsdebatter gjennom tidene, for å vise hvordan man har kommet frem til teorien om the right to communicate. Jeg vil understreke at jeg har ingen fullstendig diskusjon om de forskjellige begrep, debatter og teorier, kun de som jeg mener er relevante for mitt case og som kan knyttes mot å gi folk en „stemme‟.

Det har vært mange forsøk på å få en bred global konsensus rundt begrepene ytringsfrihet og demokrati som hjørnesteiner i et samfunn (Hicks 2007, Movius 2008, Dakroury 2009). Aliaa Dakroury mener at Jürgen Habermas‟ drøftelse av rational communicative discourse kan være en hjelp på veien til en løsning om universelle menneske- og kommunikasjonsrettigheter (Dakroury 2009:125). “A regulation [such as a human right] may claim legitimacy only if all those possibly affected by it [all nations, countries, religions, cultures etc.] consent to it after participating in rational discourses” (ibid.:133). For å oppnå denne universelle legitimiteten og konsensus forutsettes “demokratiske omgivelser” (ibid.:133). I lys av dette standpunkt setter Dakroury spørsmålstegn ved validiteten av menneskerettene i 1948 (Universal Declaration of Human Rights) all den tid to viktige fakta var utelatt:

First, that seventy countries around the world did not participate in or to this rational communicative discourse, and therefore did not consent to its legitimization, acceptability, or suitability to their norms, traditions and values. Secondly, the existing powers that consented to this declaration were at the same time colonizing those who did not! (ibid.:133-134).

17

Spørsmålet om kommunikasjon som en fundamental menneskerett har vært, og er fremdeles, gjenstand for vanskelige og lange debatter (Dakroury 2009:ix). Men, som Helge Rønning minner om, menneskerettigheter er intet altomfattende statisk begrep:

Human rights are not universal once and for all. They are in a process of universalization. Human rights are not something that has been achieved, something that has become a religious or holy principle. They are a radical driving force behind demands for the right to a descent life and freedom (Rønning 2009:15).

Jeg vil først kort klargjøre noen betraktningsmåter om demokrati før jeg fortsetter med diskusjoner rundt ytringsfriheten, kommunikasjon som en menneskerett, og begrepet the right to communicate. Tilslutt i kapitlet diskuterer jeg om begrepet participatory kommunikasjon kan anvendes på Enlace Nacionals prosjekt.

3.2 Demokrati

Demokratiet og ytringsfriheten står i forhold i til hverandre. UNESCO stadfester at “[t]here is no democracy without freedom of expression” (UNESCO. Communication and Democracy).

Jan Servaes mener at ethvert demokratisk land trenger “et offentlig forum”, og at “free media can serve as the place to discuss controversial issues, as a mechanism for two-way communication between people and leaders” (Servaes m.fl. 2008:25).

David Beetham, professor i statsvitenskap, sammenfatter demokratiets mening som “a mode of decision-making about collectively binding rules and policies over which the people exercise control, and the most democratic arrangement [is] that where all members of the collectivity enjoy effective equal rights to take part in such decision-making directly” (Grugel 2002:12). Med andre ord kan kjernen i demokratiet beskrives som “popular control of public affairs based on political equality” (Törnquist 2004:201). Manuel Castells, inspirert av Jürgen Habermas‟ begrep om the public sphere, forklarer hvordan demokratiet kan bruke, ikke misbruke makt:

the ability of civil society to provide the content of state action through the public sphere is what ensures democracy and ultimately creates the conditions for legitimate exercise of power: power as representation of the values and interests of citizens expressed by means of their debate in the public sphere. Thus, institutional stability is predicated on the capacity to articulate different interests and values in the democratic process via communication networks” (Castells 2009:12).

18

John Keane mener at i beslutningsprosessene er de demokratiske metoder overlegne andre metoder (Keane 1991:177). Ikke bare fordi de “guarantee both a consensus and „good‟

decisions”, men også fordi disse prosedyrene “provide citizens who are affected by certain decisions with the possibility of reconsidering their judgements about the quality and unintended consequences of these decisions” (ibid.:177-178, forfatterens kursiv). Det vil si at

“[d]emocratic procedures enable citizens to think twice and to say no” (ibid.:178).

I 1980 kom UNESCO-rapporten Many Voices, One World med Seán MacBride som leder (også kalt MacBride-rapporten), der det slås fast at demokrati kan forklares som en prosess der “(a) the individual becomes an active partner and not a mere object of communication; (b) the variety of messages exchanged increases; and (c) the extent and quality of social representation or participation in communication are augmented” (MacBride 1980:166).

Demokratisering av kommunikasjon er intet statisk begrep, snarere en prosess (ibid.:171).

Denne prosessen har blant annet ledet til teorien om the right to communicate. Hamelink og Hoffmann stadfester at en demokratisering av kommunikasjonen er målet hva angår the right to communicate “since it is expected to lead to a redistribution of power in favour of a powerless majority” (Hamelink og Hoffmann 2009:92). Men denne demokratisering av makt er avhengig av en politisk vilje og “the creation of harmony between internal legislations and international law” (Masmoudi 2009:123). Denne prosessen har gjennom årene skapt forskjellige teorier, diskusjoner og kontroverser i forholdet mellom kommunikasjon og demokrati (Dakroury m.fl. 2009, Dakroury 2009, Hicks 2007, Movius 2008).

Når det gjelder Latin-Amerika står det politiske demokratiske system svakt, noe jeg nevnte i seksjon 1.3. De fleste av de Latinamerikanske landene har bare de siste tiårene fått demokratisk valgte regjeringer, og i disse nye demokratiene er “civil society still not yet robust” og de demokratiske institusjonene er skrøpelige (Wimmer og Pieranti 2009:345).

Jean Grugel skriver at demokratiets “lakmustest” er at demokratiet virkelig har mening for folk, ikke om det står demokrati på papiret (Grugel 2002:5). Man kan nok påstå at det er noen land i Latin-Amerika som ikke består denne lakmustesten. John Keane mener at demokratiet generelt har en autoritetskrise, og illustrerer det på denne måten: “Despite their current popularity, democratic ideals nowadays resemble a homeless drunk staggering uncertainly in search of a lamppost for support, if not illumination” (Keane 1992:124-125). Det behøver nødvendigvis ikke være så kritisk, selv om Grugel anser at “democratization is an extremely difficult enterprise” (Grugel 2002:10).

19

Jeg vil i neste seksjon drøfte de deler av ytringsfrihetsdiskursene jeg mener er av betydning for denne oppgaven, og reflektere over disse i forhold til Latin-Amerika og Enlace Nacional.

3.3 Ytringsfrihet

“Intet demokrati uten ytringsfrihet”, stadfestet professor Helge Rønning på konferansen Ytringsfrihetens betydning for demokrati¹⁵ (Rønning 2009). Til den samme konferansen skrev en annen professor, Henriette Sinding Aasen, at “ytringsfriheten henger innbyrdes sammen med andre rettigheter og friheter, og bare kan oppfylles dersom også andre rettigheter og friheter oppfylles” (Aasen 2009). I MacBride-kommisjonens rapport slås det fast at ytringsfriheten er avgjørende for demokratiet.

This freedom is one of democracy‟s most precious acquisitions, frequently secured through arduous struggles with political and economic powers and authorities and at the cost of heavy sacrifice, even of life itself, and is at the same time a vital safeguard of democracy. The presence or absence of freedom of expression is one of the most reliable indications of freedom in all its aspects in any nations (MacBride 1980:18-19).

Det er altså vanskelig, for ikke å si umulig, med fri kommunikasjon uten ytringsfrihet og demokrati. Den colombianske forfatter Gabriel García Márquez, samt ILO-leder (International Labour Organization) og mangeårig representant i FN, chileneren Juan Somavía, representerte Latin-Amerika i MacBride-kommisjonen. De skrev dette om demokrati og ytringsfrihet i en kommentar fra kommisjonsmedlemmene:

The relevance given to the issue of democratization is of the highest significance.

More democratic communication structures are a national and international need of peoples everywhere promoting access, participation, decentralization, open management, and the diffusion of power, concentrated in the hands of commercial or bureaucratic interests, is a worldwide necessity. This is particularly crucial in third world countries dominated by repressive minority regimes (MacBride 1980: 281).

Nå må det sies at da dette ble skrevet (1979-1980) var det militærdiktatur eller autoritære styresett i størsteparten av Latin-Amerika. For Peru sin del var rystelsene etter diverse diktaturer opp igjennom årene knapt lagt seg før geriljaorganisasjonen Sendero Luminoso¹⁶ (Lysende Sti) begynte sin terrorisering av befolkningen og skapte mer eller mindre borgerkrig

15 Paneldiskusjon 1.12.2009 på Ytringsfrihetens betydning for demokrati – konferansen 1-2.12. 2009. Arrangert av Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo.

16 Sendero Luminoso (Lysende Sti) var en maoistisk revolusjonær geriljagruppe som begynte sin virksomhet i Andesfjellene i Peru på 1980-tallet, og senere spredte seg til hele landet. Lederen Amibal Guzman ble arrestert i 1992, og dette svekket organisasjonen.

20

i Peru i tjue år, fra 1980 til 2000¹⁷, med nesten 70.000 drepte eller forsvunne (Human Rights Watch 2009:196). Sendero Luminosos hovedmotstander var landets militære styrker, og begge sider var skyldige i brudd på menneskerettighetene (Djupvik 2003). Det gikk hardt utover sivilbefolkningen, med mange drepte og forsvunne, terror, stadige strømavbrudd, og generell redsel i befolkningen. Under disse tilstander hadde demokratiet og ytringsfriheten dårlige kår.

Jeg har i denne oppgaven noen referanser til MacBride-rapporten, og jeg vil her kort forklare hvorfor. Selv om denne rapporten er skrevet for 30 år siden, mener jeg at deler av den har relevans også i dag. Det må ikke glemmes at i noen deler av verden har man hatt rask fremgang hva angår både teknikk, utstyr, kompetanse og politiske forbedringer, mens i andre deler streves det med å innføre ytringsfrihet, demokratisering, digitalisering. Jeg har valgt å referere noe til MacBride-rapporten, da jeg mener den både har begreper og diskusjoner som fremdeles er relevante, samt at den blir brukt som et springbrett til videre utvikling av disse begrepene og diskusjonene. Dessuten er rapporten ofte referert til i litteratur om ytringsfrihet og kommunikasjon, til inspirasjon for noen og til forargelse hos andre (Dakroury m.fl. 2009, Dakroury 2009, Hicks 2007, Mouvius 2008, CRIS 2005). MacBride-rapporten skapte mye kontroverser da den kom, og diskusjoner om bl.a. the right to communicate i kjølevannet av denne resulterte i at USA og Storbritannia trakk seg fra UNESCO i lang tid (Hicks 2007:4, Movius 2008:6-7). På andre siden har rapporten innflytelse på dagens diskusjoner og er et viktig historisk dokument (Masmoudi 2009:125).

Av nyere dato har CRIS (Communication Rights in the Information Society) også uttalt at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett, men ordlegger seg mindre politisk bastant:

[T]he idea behind communication rights contends that such freedom can be achieved only through securing a broader set of flanking rights. For freedom of expression to rise above the dominance of powerful voices, the hugely varying levels of access to power and to the means of communication in society, especially mass media, must be addressed (CRIS 2005:21).

Det understrekes her hvordan makt er en viktig del av ytringsfrihetsdiskursen. Spørsmålet om makt er en viktig faktor da kontroll over kommunikasjonen gir makt. “Throughout history

17 Da jeg var i Peru i januar-februar 2009, ble det rapportert om at Sendero Luminoso hadde gjenoppstått med angrep på både myndighetspersonell og sivilbefolkningen. I VG 12. april 2009 står det å lese at Sendero Luminoso har drept 13 soldater i jungelen i Peru. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=552281

21

communication and information have been fundamental sources of power” (Castells 2007:238). Castells skriver at makt er et sentralt aspekt i samfunnet og definerer makt som

“the relational capacity that enables a social actor to influence asymmetrically the decisions of other social actor(s) in ways that favor the empowered actor‟s will, interest and values”

(Castells 2009:10). Makt kan være et viktig redskap for å få gjennomslag i kommunikasjonsprosesser, men makt kan også legge hindringer i veien for en implementering av ytringsfriheten. Politisk makt er bare en aspekt ved begrepet makt, men staten har mulighet til maktutøvelse “through the articulation of three sources of power: violence, money, and trust” (Castells 2009:16). Uansett maktforhold kan man ha mulighet til påvirkning og motstand; noe som kan forrykke maktbalansen (Castells 2009:11).

Castells uttaler at “the media have become the social space where power is decided” (Castells 2007:238). Dette betyr ikke at “power is in the hands of the media” (Castells 2007:241). Men det betyr at media har en viss makt. Tilgang til mediemidlene blir dermed viktig. For å øke tilgangen til makt, kan media, som Enlace Nacional, spille en stor rolle. “Access to the media is provided by gatekeepers. This dimension of media politics is essential because without such access messages and messengers cannot reach their intended audience” (Castells 2009:199 forfatterens kursiv). Muligens innehar Enlace Nacional en rolle som gatekeeper (“portvakt”) ved at de gir befolkningen aksess til nyhetsformidlingen.

Den generelle samfunnsstrukturen i Peru og Latin-Amerika har historisk ikke lagt til rette for en god og utvungen flyt av informasjon, ei heller midler til å gjennomføre dette. Enlace Nacional er, som jeg skrev i kapittel 2, en pionerbedrift i Peru. Dette kan skape ytterligere utfordringer for Enlace Nacionals kommunikasjonsflyt rett og slett av mangel på forløpere.

De har bygget opp en egen organisasjon, og har utfordringer hva gjelder infrastruktur, arbeidsflyt og utstyr, noe som kompliserer informasjonsflyten. I tillegg står man i fare for å miste lisensen om man kritiserer de styrende makter. For eksempel fikk en av Enlace Nacionals samarbeidspartnere i Red TV, Radio og TV-stasjonen Orión i Pisco, problemer med regjeringen etter kritiske radioreportasjer om myndighetenes unnfallenhet etter jordskjelvet i 2007, og stasjonen mistet lisensen til å sende radio (AMARC 2009:22-25). Som Janeth Sarmento i Enlace Nacional enkelt sier: “me criticas - chau licencia”¹⁸ (intervju med Sarmento). Den store konsentrasjonen av noen få store sentraliserte TV-stasjoner, samt

18 “du kritiserer meg – adjø lisens” (min oversettelse).

22

historisk liten politisk vilje til ytringsfrihet, legger hindringer i veien for en rask og enkel gjennomføring av Enlace Nacionals prosjekt.

Dog, det er ikke bare innen én stat at det er problematisk å innføre og opprettholde ytringsfriheten. Det er et globalt anliggende, noe Helge Rønning påpeker i boken Freedom of Speech Abridged? (Kierulf og Rønning 2009:9). Mens det for et par tiår siden var et optimistisk syn på at menneskerettighetene hadde fått globalt fotfeste, er nåtidens syn mer pessimistisk; det er regelrett krise blant de forskjellige ytringsfrihetsbevegelsene, mener Rønning¹⁹ (ibid.:9). Jeg vil la den videre diskusjonen ligge, men vil bare bemerke at det å implementere og opprettholde ytringsfriheten møter hindringer og utfordringer.

I neste seksjon vil jeg fokusere på en del av ytringsfrihetsdiskursen jeg mener kan forbindes med Enlace Nacionals prosjekt, nemlig the right to communicate.

3.4 The right to communicate

I følge Right to Communicate Group²¹ ble the right to communicate foreslått som begrep av Jean d'Arcy i 1969, som skrev: “The time will come when the Universal Declaration of Human Rights will have to encompass a more extensive right than man's right to information (…). This is the right of man to communicate” (Right to Communicate Group. Overview). Noen år senere bemerket Lawrence Jorgenson dette:

In the domain of the freedom of expression and the freedom of press, one can observe a double evolution over the past sixty years. Whereas originally the active right of the so-called sender-communicator to supply information without externally imposed restrictions was emphasized; nowadays the passive as well as active right of the receiver to be informed and to inform gets more attention (Jorgenson 1981, sitert i Servaes m.fl. 2008:4).

Prinsippet om the right to communicate omfatter altså, i tillegg til den passive og aktive retten til selv å bli informert, retten til selv å informere - både passivt og aktivt (Servaes m.fl.

2008:4).

19 Helge Rønning mener det er særlig to hendelser som har utløst denne krisen: fatwaen mot Salman Rushdie i 1989, og angrepet på USA 11. september 2001; og den sistnevntes påfølgende ”war on terror” (Kierulf og Rønning 2009:9).

20 Som jeg skrev i seksjon 1.1, har jeg valgt å bruke det engelske uttrykket the right to communicate (retten til kommunikasjon) for å unngå misforståelser og begrepsforvirring. Dessuten er begrepet right to communicate godt innarbeidet som uttrykk i faglitteraturen.

21 Right to Communicate Group ble startet av den samme Jean d´Arcy under en konferanse i regi av International Institute of Communication i Mexico City i 1974.