IPM IPM
Faggruppe for Milj
Faggruppe for Milj ø ø kjemi kjemi
Presentasjon av faggruppen for potensielle MINA MSc studenter
Førsteamanuensis Elin Gjengedal
uppe Miljøkjemi
2
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Faggruppe Milj
Faggruppe Milj ø ø kjemi kjemi
Hva gjør vi?
Hvorfor?
Hvordan?
Hvem har nytte av det?
Hvorfor bør du velge analytisk kjemi,
radiokjemi/radioøkologi eller miljøkjemi og
økotoksikologi?
uppe Miljøkjemi
3
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Hvem er vi?
Hvem er vi?
Faggruppeleder Prof. Brit Salbu
Prof. Bjørn Olav Rosseland (IPM/INA) – Økotoksikologi Prof. John W. Einset – Økotoksikologi
Prof. Deborah H Oughton: Radiokjemi/ miljøkjemi/ etikk 1. Am. Elin Gjengedal: Analytisk kjemi/ miljøkjemi
1. Am. Lindis Skipperud: Radiokjemi/ miljøkjemi 1. Am. Ole Christian Lind: Radiokjemi
Post. Doc. Hans-Christian Teien: Aluminium/ sur nedbør Post. Doc. Espen Govasmark: Selen i planter
Prof II Y. Thomassen, STAMI: Analytisk kjemi Gjesteprof. E. Steinnes, NTNU: Miljøkjemi
Overing. Karl Andreas Jensen; Avd. ing. Solfrid Lohne; Avd. ing.
Marit Nandrup Pettersen; Avd.ing Signe Dahl
+ PhD studenter; viktige resurser for MSc studenter!
uppe Miljøkjemi
4
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Kjemiske grunnstoffer Kjemiske grunnstoffer – – i oss eller omkring oss i oss eller omkring oss
Master grader Analytisk kjemi
– Hvilke grunnstoffer og hvor mye Radiokjemi
– Hvilke radionuklider og hvor mye Radioøkologi
– Radionuklider i naturen Miljøkjemi
– For mye på galt sted
Miljøkjemi og økotoksikologi – For mye gir biologiske effekter
uppe Miljøkjemi
5
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
uppe Miljøkjemi
6
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
uppe Miljøkjemi
7
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Radio
Radio kjemi/ radio kjemi/ radio ø ø kologi kologi
Atomet har en kjerne Nuklide: AX, ZX, XN
X – Grunnstoff
Z – Protontall (Atomnummer) N – Nøytrontall
A – Massetall
Z – Antall elektroner
Stabile nuklider
– Stabilt N/Z forhold
Ustabile dvs radionuklider – For mange Z eller N
uppe Miljøkjemi
8
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
100
75
50
25
0
0 25 50 75 100 125
protons
line of maximum stability
region of neutron deficiency
region of neutron excess
unstable 1:1
region of excess nucleons
stable
Alpha radiation
Beta minus radiation Beta plus
radiation
Nuklidekart
Nuklidekart
uppe Miljøkjemi
9
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Ionis
Ionis erende erende str str å å ling ling
α - radiation:
β - radiation:
γ - radiation:
uppe Miljøkjemi
10
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Hvilke stoffer og hvor mye?
Hvilke stoffer og hvor mye?
Analytisk kjemi
– uorganiske eller organiske forbindelser; spesielt metaller
Radiokjemi
– Radionuklider, forbindelser, partikler
Grunnleggende viktig
for mange fag!
uppe Miljøkjemi
11
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Kilder
Kilder – – utslipp utslipp – – transport transport – – biologisk opptak
biologisk opptak - - effekt effekt
uppe Miljøkjemi
12
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Milj Milj ø ø kjemi kjemi Radio
Radio ø ø kologi kologi
Milj Milj ø ø kjemi og kjemi og ø ø kotoksikologi kotoksikologi
Naturlige eller syntetiske stoffer på avveie eller
for mye på feil sted til feil tid som bidrar til
negative effekter på sårbare organismer
uppe Miljøkjemi
13
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Milj Milj ø ø gifter gifter
Uorganisk analytisk kjemi – Spormetaller (små mengder) – Tungmetaller (Cd, Hg)
– Sur nedbør (Al) Radiokjemi
– Radionuklider
– Ustabile isotoper av ulike grunnstoffer (U, Pu) Organisk analytisk kjemi
– Persistente organiske forurensninger (POP; for eksempel PCB, DDT, dioksiner,PAH, bromerte flammehemmere og PFOS )
Ulike kilder, ulike egenskaper som påvirker transport, biologisk opptak og effekt
Mange biologiske endepunkter er like Synergistiske og antagonistiske effekter
uppe Miljøkjemi
14
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Kilder
Kilder – – stoffer stoffer - - effekter effekter
Negativ effekter
Biologisk opptak
Biotilgjengelige tilstandsformer (enkle ioner,
organiske komplekser)
Inaktive former
(kolloider, partikler)
Kilde k1 k2
uppe Miljøkjemi
15
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
S S pormetaller pormetaller kan foreligge i kan foreligge i ulike tilstandsformer i vann ulike tilstandsformer i vann
Mobiliserings Mobiliserings-- mekanismer mekanismer::
–– DesorpsjonDesorpsjon –– ‘Dissolution‘Dissolution’’ –– DispersjonDispersjon Mekanismer
Mekanismer for for molekylvekst molekylvekst::
–– HydrolyseHydrolyse
–– KompleksdannelseKompleksdannelse –– PolymeriseringPolymerisering –– Colloid-Colloid-dannelsedannelse
uppe Miljøkjemi
16
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP negativ
effekt
Alle grunnstoffer kan være giftige i for høy dose Toksiske grunnstoffer – Giftig i lave doser
Essensielle grunnstoffer – Nødvendig for organismen; for lite og
Dose Dose - - respons respons
Frekvens-respons kurve
Mangel-
symptomer Optimalt nivå
Toksisk Dose nivå [%]
uppe Miljøkjemi
17
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Biologiske effekter Biologiske effekter
Tungmetaller Stråling
Fri radikal Bindingsbrudd
DNA, RNA Oksidering av cellemembran
* Celler dør
* Celler repareres
* Celler feilrepareres
Mutasjon, permanent skade
Reproduksjon skade, immun systemsvikt, genetisk skade,
H2O2, O2, …
uppe Miljøkjemi
18
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Definisjon av begreper Definisjon av begreper
Forurensende stoff
= stoff som ved menneskelig aktivitet blir tilført naturen slik at de finnes i konsentrasjoner høyere enn det naturlige bakgrunnsnivået
Miljøgifter
= stoffer som ved spredning kan påføre naturen en utilsiktet skadeverkning
Et forurensende stoff er ikke nødvendigvis en
miljøgift
uppe Miljøkjemi
19
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Forurensning av naturmilj
Forurensning av naturmilj ø ø et et
Naturlig forurensning/geohazards
– Stormer, flommer, sjøsaltepisoder, jordskred, snøskred, vulkanutslipp, jordskjelv, sandstorm, ….
Menneskeskapte forurensninger
– Atomulykker, industriulykker/utslipp, langtransporterte forurensninger, sur nedbør, utslipp fra byer/tettsteder (kloakk, søppel), avrenning fra landbruk, ….
uppe Miljøkjemi
20
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Test
Test av av atomv atomv å å pen pen : : Tel'kem Tel'kem II II krateret
krateret , Semipalatinsk , Semipalatinsk , , Kasahkstan Kasahkstan
U og Pu overlapp
uppe Miljøkjemi
21
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Utarma uranpartikkel fra Kuwait
Utarma uranpartikkel fra Kuwait
uppe Miljøkjemi
22
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Chernobyl
Chernobyl 1986 1986
Nedfall av 137Cs
Partikkel fra
Partikkel fra ChernobylChernobyl, , samlet inn i Valdres i 1988 samlet inn i Valdres i 1988
uppe Miljøkjemi
23
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Marin transport Marin transport
Kilder til
Norskekysten
– Sellafield – La Hague – Dounreay – Baltic Sea
uppe Miljøkjemi
24
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Dumping av fast Dumping av fast
avfall, avfall, Karahavet Karahavet
Feltarbeid i 1992, -93 og 94
uppe Miljøkjemi
25
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Kildeidentifisering Kildeidentifisering – –
forskjellig Pu isotopforhold forskjellig Pu isotopforhold
240Pu/239Pu
0.6
0.4 0.5
0.3 0.2
0.1 0.6
0.5
0.3 0.4
0.2
0.1 Naval reactors (235U
enriched)
Civil reactor waste
Global fallout
Weapons grade Pu Pu powered reactors
uppe Miljøkjemi
26
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Mulige nukle
Mulige nukle æ æ re kilder re kilder
uppe Miljøkjemi
27
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Feltarbeid Feltarbeid
Luftprøver
– Pumper og filtre Vannprøver
– Pumper, slanger, vannhentere – Filtrering i felt (elv, innsjø,
grunnvann, havet) Jordprøver
– Overflater, profiler, lysimetre Sedimentprøver
– Overflater, profiler Biologiske prøver
– Fisk, dyr, planter…
– Utvalgte organer
In situ fraksjonering av miljøgifter i vassdrag under flom
uppe Miljøkjemi
28
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Metoder og utstyr Metoder og utstyr
Lave konsentrasjoner (ICP-OES, ICP-MS, AMS (Australia,
Sverige))
Isotopforhold for å identifisere kilder (240Pu/239Pu) eller trofisk nivå i næringskjeder (15N/14N) Tilstandsformer/speciering - fraksjoneringsmetoder
Tracer-teknikker – radioaktive atomer tilsettes og kan følges gjennom kompliserte prosesser Strukturer og
partikkelegenskaper –
elektronmikroskopi, synkrotron stråling (Frankrike, Tyskland)
Synchrotron radiation ESRF, France
uppe Miljøkjemi
29
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Effektmetoder Effektmetoder
Anrikning av miljøgifter i organer, blod, celler
Al på gjeller og nese, fiskedød
Stressvariable – sukker i blod
Binding til spesielle proteiner
Induksjon av fri radikal - biomarkører
Gamma-bestrålingsanlegg;
lave doser Over: Laksesmolt fra elven Lona 1999
15 ug Al/g tv gjelle
Under: Laksesmolt fra Gaula 1999 (flom)
167 ug Al/g tv gjelle
uppe Miljøkjemi
30
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Hvordan h
Hvordan h å å ndterer organismen ndterer organismen milj milj ø ø gifter? gifter?
Glad melding:
Organismene har et batteri av avgiftnings- systemer som håndterer giftstoffer!
Dårlig melding 1:
Avgiftning er energi- krevende og går på
bekostning av noe annet Dårlig melding 2:
Avgiftnings kapasiteten har sin begrensning!
”Overskridelse” fører til skader!
Vi bruker metoder for å avdekke at noe er galt før det uttrykkes i ”skader”:
BIOMARKØRER for tidlig
Homeostasis Compensation Non-compensation Death Healthy
Stressed Disease
Curable Incurable
Health status
Reversible Irreversible
Biomarkører
uppe Miljøkjemi
31
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Klororganiske stoffer Klororganiske stoffer
Forbudte organiske
forbindelser solgt til varme U-land – tilbakeføres til kalde I-land!
Global destillasjons teori (Wania & Mckay 1996):
Fordampning i temperert del av kloden (bl.a.
lavmolekylære PCB forbindelser)
Binding i områder med lavere temperatur
”Gresshoppe effekt” - ender i nordområder
uppe Miljøkjemi
32
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Noen mulige temaer for hovedfag Noen mulige temaer for hovedfag
IPM/Seksjon Milj
IPM/Seksjon Milj ø ø kjemi kjemi
Metodeutvikling og analyse av ”eksotiske” radionuklider i miljøprøver vha. ICP-MS og AMS (L.S og D.H.O)
Tc-99, I-129, Cl-36 i norske marine produkter (B.S og L.S) Remobilisering av spormetaller/ radionuklider) fra jord og sedimenter (B.S og L.S)
Karakterisering av radioaktive partikler fra atomanlegg (B.S og O.C.L)
Naturlig radioaktivitet fra olje og gass produksjon (B.S. og L.S) Bestemmelse av metaller og trofisk nivå av fisk vha N-15/N-14 og C-14/C-13 målinger (B.S og B.O.R)
”Multiple stressor” og effekter på fisk (B.S og B.O.R)
Environmental Impact Assessment and Management of Lake Resources in The Ethiopian rift-valley lakes (heavy metals, pesticides) (B.S., L.S. og B.O.R)
uppe Miljøkjemi
33
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Noen mulige temaer forts.
Noen mulige temaer forts.
Opptak av radionuklider /tungmetaller i planter fra økologisk landbruk (L.S og B.S)
Technically enhanced natural radioactive material and heavy metal contamination in Kazakhstan (B.S and L.S)
Ecotoxicological effects of nanoparticles (D.H.O)
The ecological impact of radionuclide and heavy metal contamination in the Chernobyl 30 km zone (D.H.O) Evaluation of the environmental risk from exploitation of
natural resources in the Barents Sea: Scientific, political and ethical implication (D.H.O)
Miljøpåvirkning ved thorium utvinning i Norge:
Radioaktivitet og tungmetall forurensning og spredning i miljøet
uppe Miljøkjemi
34
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Internasjonalisering Internasjonalisering
Dhaulagiri-I 8167 moh
uppe Miljøkjemi
35
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Noen mulige temaer forts Noen mulige temaer forts … …
Bioenergi (E.G.) Bioenergi (E.G.)
Forbrenning
Mikrobølge pyrolyse
Behov for renseteknologi?
Kvalitet på brensel?
Diffuse kilder
– Forurenset grunn, gamle fyllinger, avløp, dumping av avfall som inneheld
miljøgifter
Remediering – muligheter?
– Fjærning, tildekking, isolering,
Sist ansatt:
Birgit. B. Rindal, MSc fra UMB http://www.energigjenvinnin
uppe Miljøkjemi
36
FOR PLANTE-OG MILJØVITENSKAP
Konklusjon Konklusjon
Hvorfor?
– Stoffer på avveie, konsekvensvurderinger, risiki og iverksettelse av tiltak
Hvordan?
– Forskning og internasjonalt samarbeid