Mixed
Connective
Tissue Disease (MCTD)
Trening og Fysisk Aktivitet
Marianne Skattør
2021
Fysisk aktivitet og trening
• Fysisk aktivitet:
Være i bevegelse, 1/2 time daglig
• Trening:
Strukturert aktivitet for å
øke bevegelighet, styrke
og/eller kondisjon
Hva vet vi om MCTD?
• MCTD fra før 18 år kan gi:
• Nedsatt kondisjon
• Nedsatt styrke (store muskler)
• Da brukes max til daglig
(van der Net 2010)
Symptomer som påvirker trening og fysisk aktivitet
• Tretthet
• Smerte og/eller betennelse i ledd
(artralgi/artritt - mest i føtter og hender - lite ødelagte ledd)
• Smerte og/eller betennelse i muskulatur
(myalgi/myositt – sjeldent, mest i hofter/knær)
• Raynauds fenomen og hevelse i hendene
• Affeksjon av indre organer (sjeldent → lunger)
Paradoks
• Tretthet og smerter hindrer trening
• Trening kan bedre tretthet og smerter
URL:publicdomainvectors.org/pl/wektorow-swobodnych/Road-bump-symbol/80021.html
Dette vet vi
• Regelmessig fysisk
aktivitet minsker risiko for hjerte/kar
sykdommer,
benskjørhet, overvekt
og depresjon (Fysisk aktivitet og
helse 2000 SOH)
https://www.needpix.com/photo/35590/caterpillar-grass-bug-broken-leg-legs-boots-pink
https://www.maxpixel.net/Overweight-Obesity-Obese-Heavy-Fat-Weight-3313923
Vi vet at
De aller fleste med leddgikt og bindevevssykdommer tåler trening.
Trening bedrer funksjon og minsker symptom
(Swärdh 2016, O`Dwyer 2017, Alexanderson
2016 og 2020, de Oliveira 2017, Saraux 2016)
Helsegevinst
Fysisk aktivitet 30 minutter daglig
Helsegevinst
Ny oppfatning av trening?
• Hvordan var din
oppfatning av trening da du var frisk?
• Hvilken oppfatning av trening gavner deg
nå?
STYRKE TRENING
Utfordrende - ikke utmattende
• 30 minutter
• 2 x uken
• 10 -15 gjentagelser
eventuelt i serier
KONDISJONSTRENING
utfordrende – ikke utmattende
• Store muskelgrupper (gå, sykle, svømme)
• 30 minutter 3 x uken
• Lett andpusten og varm
Forsiktighetsregler
• Ingen generelle forsiktighetsregler
• Ved hjerte/lungeaffeksjon:
trening i samråd med lege
• Start forsiktig
• God oppvarming
• Moderat intensitet
• Gradvis progresjon
• Tilpass trening etter
sykdomsaktivitet og
kroppens reaksjon
Økt risiko ved revmatiske sykdommer
– Hjerte/kar sykdommer, ikke bare de vanlige
risikofaktorene som høyt
blodtrykk, diabetes, overvekt, røyking, inaktivitet, kosthold – Kronisk betennelse gir økt
risiko ( Alengat 2016 )
– Benskjørhet p.g.a. medisiner (cortison), inaktivitet, lite
sollys (↓ vit. D), betennelse
(Chugh 2013)
Vi vet ikke mye om MCTD
• Ikke funnet tilsvarende økt risiko for hjerte/kar lidelse (Alengat 2016)
• Trening kan dempe betennelses
(Perandini 2014)
• Pasienter er mindre aktive enn anbefalt:
½ time 5 x i uken
(Eriksson 2012)
Hva hindrer dere fra å være fysisk aktive?
• Været er den største hindringen
• Angst for økt sykdomsaktivitet
• Angst for økte smerter eller økt tretthet
• Man mangler motivasjon, tid eller muligheter
• «Jojo» trening er ikke motiverende
(Mancuso 2011)
Hva motiverer dere?
• Informasjon
• Ros og støtte av fagperson/familie/
fysioterapeut
• Lystbetont og sosial trening
• Testing? – pulsklokke?
• Treningsdagbok?
Balanse
Mestring:
Finne sin egen
balanse mellom
aktivitet og hvile
Hovedbudskap
De fleste tåler nok trening til å:
• Bedre fysisk funksjon
• Oppnå helsegevinst
Litteraturliste
• Swärdh E;Brodin N: Effects of aerobic and muscle strengthening exercise in adults with rheumatoid arthritis.
BRJSportMed 2016;50(6):362-7
• O`Dwyer T, Durcan L, Wilson F. Exercise and physical activity in systemic lupus erythematosus: A systematic review, with meta-analyses. Sem in Arthritis and Rheumatism 2017
• Helena Alexanderson: Physical exercise as a treatment for adult and juvenile myositis. Journal of Internal medicine 2016; 280:75-96
• de Oliveira NC; Portes LA; Petterson H; Alexanderson H; Boström C: Aerobic and resistance exercise in systemic sclerosis. Musculoskeletal Care 2017 (Epub)
• SarauxA; PersJO; Devauchelle-PensecV: Treatment of primary Sjögrensyndrome. NatRevRheumatol2016;(8)456-71
• Van der Net J: Aerobic capacity and muscle strength in juvenile-onset MCTD. Scan JRheumatol 2010;39(5):387-92
• Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet SOH. Fysisk aktivitet og helse- Anbefalinger. 2000. Report No.: 2/2000
• Alengat FJ The prevalence of artherosclerosis in those with inflammatory Connective Tissue Disease. SciRep 2016 F
• Chugh PK. Management of women with systemic lupus erythematosus. Maturitas. 2013 Jul;75(3):207-14. PubMed PMID: 23632038. Epub 2013/05/02. eng.
• Perandini LA, Sales-de-Oliveira D, Mello SB, Camara NO, Benatti FB, Lima FR, et al. Exercise training can attenuate the inflammatory milieu in women with systemic lupus erythematosus. Journal of applied physiology (Bethesda, Md:
1985). 2014 Sep 15;117(6):639-47. PubMed PMID: 25038103. Epub 2014/07/20. eng.
• Eriksson K, Svenungsson E, Karreskog H, Gunnarsson I, Gustafsson J, Moller S, et al. Physical activity in patients with systemic lupus erythematosus and matched controls. Scand J Rheumatol. 2012 Aug;41(4):290-7. PubMed PMID: 22651371.
• Mancuso C, Perna M, Sargent A, Salmon J. Perceptions and measurements of physical activity in patients with systemic lupus erythematosus. Lupus 2011;20:231-42
• Strombeck B, Jacobsson LT. The role of exercise in the rehabilitation of patients with systemic lupus erythematosus and patients with primary Sjogren's syndrome. Curr Opin Rheumatol. 2007 Mar;19(2):197-203. PubMed PMID:
17278938. Epub 2007/02/07. eng.
• Balsamo S, dos Santos-Neto L. Fatigue in systemic lupus erythematosus: An association with reduced physical fitness. Autoimmunity Reviews 2011;10:514-8.
• Barnes JN, Tanaka H. Cardiovascular benefits of habitual exercise in systemic lupus erythematosus: a review. The Physician and sportsmedicine. 2012 Sep;40(3):43-8. PubMed PMID: 23528620.
• Ò`Sullivan M, Bruce IN, Symmons DPM. Cardiovascular risk and its modification in patients with connective tissue diseases. Best Practice Research Clinical Rheumatology 2016;30:81-94
• Clarke-Jenssen AC; Walle-Hansen R: Fysisk funksjon og trening ved Bindevevssykdommer. Fysioterapeuten 2016;
83:18-23
