Wenche Fjeld, Randi Møllenes
} Helsearbeideres kommunikasjon om kropp, helse og seksualitet
i møte med funksjonshemmede fra andre kulturer og religioner
Utgitt av:
Habiliteringstjenesten i Hedmark
Normer og regler for seksualitet ... 12
Manglende kunnskaper om anatomi ... 12
Tolketjeneste ... 13
Seksuell helse ... 15
Kvinners seksuelle helse ... 15
Jomfru ... 15
Menns seksuelle helse ... 16
Omskjæring ... 16
Onani ... 17
Kultur og bluferdighet ... 17
Kan kvinner bistå menn i intimt stell? ... 17
Prevensjon og abort ... 17
Å få et utviklingshemmet barn ... 18
Segregering («underdog» posisjon) ... 18
Risikofaktorer for overgrep ... 18
Voldtekt og overgrep ... 19
Utviklingshemmede og giftermål ... 20
Seksualundervisning ... 20
Forord ... 4
Innhold Seksualitet og sekusell helse ... 6
Om religion og seksualitet ... 7
Religion og makt ... 8
Sex og religion i samfunnet ... 8
Reproduksjon og skam ... 8
Lyst og sex ... 8
Kristendom, sex og reproduksjon ... 9
Den Jødiske tro ... 9
Islam ... 9
”Seksuell Jihad” ... 9
Hinduisme ... 9
Synet på homoseksualitet ... 9
Religion og sexologi – etiske kontroverser ... 10
Tilleggsinformasjon om religioner i Norge ... 10 Konklusjoner (sjekkliste) ... 22
Vedlegg: Formaliteter ved innhenting av informasjon ... 24
Retningslinjer for anamnese ... 27
Bakgrunnslitteratur ... 28
Referans
er ... 41DEL 1
DEL 2
DEL 3
DEL 4
DEL 5
Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet HF er en spesialisthelsetjeneste med målgruppene barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funk- sjonsnedsettelser. Habiliteringstjenestene har en prio- riteringsveileder og §11 og §12 klargjør at seksualitet gir rett til helsehjelp.
I Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet HF er det i skrivende stund 23 av 335 som har utenlandsk bakgrunn i Hedmark, og i barneseksjonen er det 73 av 500. I Oppland er det registrert 20 barn med uten- landsk bakgrunn og 4 voksne.
Vi har her tatt for oss noen av utfordringene som kan oppstå i møter med pasienter og deres foresatte med annen kulturell og/ eller religiøs bakgrunn, når vi skal snakke om temaer som funksjonshemning, kroppens utvikling, seksualitet og seksuell atferd. Kasuset under kan være et eksempel på dette:
«Legen forklarer om blodprøver og at barnet har et syndrom. Foreldrene sier at ”det er det dere kaller det her, men vi vet hva det egentlig er”. Videre vil kanskje foreldrene problematisere omkring diagnosen og si:
”Det er vanskelig å ringe til besteforeldrene å fortelle at det er noe med barnet”. «Å få et funksjonshemmet barn i hjemlandet mitt blir sett på som en straff. For- eldrene prøver å skjule barnet, men ryktene begynner å gå. Hver gang du gjør noe galt faller det tilbake på deg.»
Andre eksempler kan være: «Kommunen kontaktet barnevernet, fordi familien til det autistiske barnet ut- førte det vi i Norge definerer som seksuelle handlinger.
I hjemlandet til familien, var dette god praksis som alle menn utførte. Familien måtte gjøre dette for ungdom- men med autisme, fordi han ikke mestret det selv».
Eller: «Den muslimske jenta med utviklingshemming sier hun må gifte seg, ellers kan hun ikke være kjæreste
med noen. Hun må også få barn etter at hun har giftet seg, for at ekteskapet skal anses som gyldig».
Situasjoner som dette gir helsetjenestene utfordringer gjeldende kunnskap om religion, kultur, lov, etikk og kommunikasjon. Vi har identifisert et problem; vi greier ikke å kommunisere godt nok om funksjons- hemmede og seksualitet. Derfor må vi prøve å finne noen løsninger for hvordan vi kan mestre det på en bedre måte.
Dette heftet har som mål å formidle informasjon til helsearbeidere som kan lette forberedelsene til å møte migrasjonsfamilier på en god måte.
Metoden for å innhente informasjon om tema seksu- alitet og migrasjon var fokusintervjuer med represen- tanter fra ulike kulturer.
Vi benyttet vårt kontaktnett og sendte invitasjon i brev.
De som ønsket å delta var voksne mennesker som kan norsk godt. Intervjuene ble foretatt i våre lokaler, og sam- talene ble tatt opp på bånd. Vår sekretær Inger Reistad- bakken Øverbø transkriberte intervjuene.
I tillegg ble aktuell litteratur benyttet som bakgrunns- stoff, samt innspill fra kollegaers egne erfaringer.
Hovedkonklusjonene i undersøkelsen var at informan- tene fortalte at i alle kulturer er det mye snakk om sex, og man fleiper og tuller ofte om dette. Men man snak- ker kun med kona eller mannen sin, eller med venner.
Da er det menn blant menn og kvinner blant kvinner.
Mer seriøse og faglige informasjonsmetoder var ikke vanlig.
Tolketjeneste er svært viktig i alt helsearbeide, men også svært sårbar for migrasjonsfamilier med funk- sjonshemmede familiemedlemmer. Det er viktig for helsetjenesten at alle spørsmål, også om seksualitet,
DEL 1 Forord
blir tatt opp. Da skal man ha kvinnelig tolk til kvinner og mannlig tolk til menn. Helsepersonell som veileder om seksualitet bør være sensitive til klientens religiøse orientering. Det er derfor behov for at helsepersonell har kunnskap om religioner og at man vet hvordan re- ligionen og den eksistensielle oppfatningen er integrert i klientens verdi-system og seksuelle liv.
Dette materiellet har som formål å være veiledende for å forberede gode samtaler med migrasjonsfamilien eller med pasienten som er henvist. Det vil være behov for stadig revidering av materiellet.
Heftet er tenkt brukt som bakgrunnsinformasjon for helsearbeidere som skal snakke med personer med annen kulturell eller religiøs bakgrunn om seksuell ut- vikling og seksuell helse. Listen med konklusjonene kan brukes som en huskeliste.
Vi ønsker å takke alle informanter for gode samtaler, og for at dere deltok i dette prosjektet! Vi har latt deres stemmer være formidlere på alle temaene vi har tatt med i materiellet, og vi har som oftest valgt å sitere dere ordrett. Det autentiske er det beste.
Furnes, 23.10.15.
Wenche Fjeld
Randi Møllenes
For å gi gode helsetjenester til mennesker fra andre kulturer, trenger habiliteringstjenestene å bli bedre kjent med hva ulike religioner og kulturer tenker om
”seksualitet og seksuell helse”.
Seksualitet har vært gjenstand for undring og forskning i alle tider. Opp gjennom historien har det vært ulike diskurser og forklaringsmodeller avhengig av tids- epoker, religion og kultur (Heiman, 2007). Under Victoria-tiden skulle ikke kvinner vise seksuell lyst (Foucault, 1995). Lyst var forbeholdt mannen og kvin- nens anatomi ble forstått som et vrengebilde av man- nens anatomi. I Østen derimot, viste boka Kama Sutra for over 2000 år siden hvordan lyst skulle fremmes og dyrkes. Forfatteren Vatsyayana beskriver i boken at kvinner og menn skulle likestilles i forhold til nytelse.
Nytelsen beskrives som ars erotica – et begrep Fou- cault har utviklet.
I den vestlige verden skjedde det en seksuell revolusjon på 60-tallet ved at den medisinske vitenskapen utviklet hormonell prevensjon til kvinner (P-pillen). Man kan hevde at kvinner før dette måtte legge lokk på egen seksualitet, fordi de var nødt til å ha fokus på uønskede svangerskap. Da denne hindringen var passert, kunne kvinner endre sitt fokus og egne seg mot egen lyst og nytelse.
Den seksuelle frigjøringen i den vestlige verden kan føre til konflikter og problemer for innvandrere fra andre kulturer. Det å leve i et land som åpent snak- ker om seksualitet kan være forvirrende og truende (Johnsdotter et al, 2004).
”Seksuell helse” defineres av WHO til å være en del av menneskets personlighet som fører til en moden utvikling av identitet hos enkeltindividet. ”Seksualitet er et grunnleggende behov og et aspekt av det å være menneske som ikke kan skilles fra andre sider av livet.
Slik handler det ikke bare om fravær av sykdommer og
Seksualitet og seksuell helse
DEL 2
dysfunksjoner. Seksuell helse krever en positiv og re- spektfull holdning til seksualitet og seksuelle forhold.
Slike forhold skal være fri for tvang, diskriminering og vold».
Seksuell helse handler også om:
■ ”Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangfore- stillinger og andre forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som forstyrrer en seksuell relasjon.
■ Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner.
■ Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnhold- ning”.
Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeider for å
fremme verdens fokus på seksuell helse og samarbeider
med World Association for Sexual Health (WAS) i for-
hold til dette. ”Declaration of Sexual Rights” (1999)
er et samarbeidsprosjekt mellom WAS og WHO. De-
klarasjoen ble endret i 2008 og benevnes nå ”seksuell
helse deklarasjonen”. Disse åtte punktene er en konse-
kvens av de 8 milleniumsmålene som ble nedfelt for å
ta tak i de største sosiale utfordringene på verdensba-
sis (UN, 2006). WAS tenker at seksuell helse-begrepet
har en nøkkelrolle for å få til disse endringene (WAS,
2008). For at seksuell helse skal kunne nås og opp-
rettholdes, må alle menneskers seksuelle rettigheter
respekteres, anerkjennes og beskyttes. Konferansene
i Kairo (1994) og Peking (1995) drøftet seksuell og re-
produktiv helse (SRH), og den svenske delegasjonen
bidro til at rettighetsaspektet ble tatt med (SRHR). De
seksuelle rettighetene er blitt spesifisert av WHO som
alle menneskers rett, uten tvang, diskriminering eller
vold, til ”seksuell helseomsorg, som vil si å delta til
-og få informasjon om seksualitet, seksualundervisning, respekt for kroppslig integritet, å velge partner, selv be- stemme om man vil være seksuelt aktiv eller ikke, med- bestemmelse i forhold til seksuelle forhold og giftemål, selv bestemme om og når man vil ha barn, samt ha et trygt og godt (nytelsesrikt) seksualliv (Ouis, 2012).
Verden står overfor store utfordringer for å ivareta WAS’ ”necessary actions” som er beskrevet i dekla- rasjonen fra 2008. En spesielt stor utfordring er spørs- målet om omskjæring. WHO anslår at mellom 100 og 140 millioner jenter og kvinner i verden i dag lever med
”konsekvenser av kjønnslemlestelse”.
Omskjæring er en praksis som har vært forankret i kulturelle verdier og forestillinger om ekteskapsinn- gåelse, reproduksjon og renhet. Kjønnslemlestelse som begrep er negativt ladet og forskere som Sara Johns-
dotter (2004) hevder at diskursen bør nyanseres og ordbruken rettes til ”mannlig og kvinnelig omskjæ- relse”.
Seksuelle rettigheter:
●
Retten til seksuell frihet
●
Retten til seksuell autonomi
●
Retten til seksuelt privatliv
●
Retten til seksuelt likeverd
●
Retten til seksuell nytelse
●
Retten til følelsesmessige seksuelle uttrykk
●
Retten til fritt partnervalg
●
Retten til å foreta frie og ansvarlige valg
●
Retten til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser
●
Retten til omfattende seksuell utdanning
●
Retten til seksuell helseomsorg
Referanse til denne delen er prest og klinisk sexolog Knut Hermstad
1.
Problemstillingen til Hermstad ved en forelesning i 2013, var spørsmålet om hvilken religion som hører til den mest påvirkningsbare i verden? Han innledet med å vise til at de tre største religionene opprinnelig er fra Midt-Østen: Jødetroen (kilden til kristendom og islam), Kristendom og Islam.
Buddhisme og Hindusime har sin opprinnelse fra fjerne Østen.
Alle religioner har interesse i de troendes seksualliv.
Og alle religioner regulerer på en eller annen måte menneskers seksualliv. Dette gjenspeiler seg i at de fleste samfunn har regler for vårt seksualliv, som har forankring i den religionen som er mest framtredende i den lokale kulturen.
Selv om man ikke deler de religiøse verdiene, så aksep- terer de ikke-troende reguleringene for seksualitet og for familielivet.
Religion og makt
Når vi snakker om religion og makt forholder vi oss til institusjonell makt. Hele samfunnsstrukturen blir påvirket av slik makt. Religionene er velorganiserte og rike, og det er også utviklet institusjoner med betydelig politisk makt. Men i religionene finnes også betydelig personlig makt. Religiøse ledere hevder å ha kunnskap om Gud’s vilje og på den måten kan de influere på menneskers livsførsel. Måten mennesker tenker på og forstår seg selv på kan være grunnlagt av slik personlig makt. Sex er en viktig del av menneskenes liv. Og ved å kontrollere seksualiteten og familielivet, så påvirker religionen organiseringen av sosiale strukturer og den økonomiske makten i samfunnet.
Om religion og seksualitet
DEL 3
Sex og religion i samfunnet
De fleste religionene er påvirket av den generelle utvik- lingen i samfunnet. Religionene tenderer til å respon- dere på samfunnsutviklingen ved at det velges minst to forskjellige responser og de går i motsatt retning av hverandre:
1. Den religiøse forståelsen tilpasses til den domine- rende trenden som er aktiv i samfunnet
2. Den religiøse forståelsen opponerer til utviklingen, ved å forsterke spesifikke konservative religiøse tradisjoner – søker identitet som en protest
Vi kan gjerne si at det finnes to trender i den kristne kirke:
En liberal, sex-positiv trend (i etablerte vestlige kir- ker) og en konservativ, fundamentalistisk og sex-ne- gativ trend (nye Pentecost kirker i Europa, USA og Afrika). Begge trendene påvirker landenes sek- sualpolitikk og helsepolitikk i stor grad ved enten å lage handlingsplaner for å fremme seksualiteten eller handlingsplaner for å hemme seksualiteten.
Reproduksjon og skam
Reproduksjon er hovedgrunnen for å samtykke til sex i de tre patriarkalske religionene i Midt-Østen. Re- produksjon er en del av de seksuelle privilegier til en mann, og i noen tilfeller har han adgang til mer en en kvinne. Skam og sex er knyttet sammen, spesielt for kvinner:
●
Det er en skam å ikke kunne reprodusere seg selv
●
Det er en skam å bryte de seksuelle reglene
●
Det er mer riktig å følge de seksuelle reglene enn å oppleve seksuell tilfredsstillelse
Lyst og sex
Kristendom og buddhisme er kjent for asketiske tra- disjoner som er negative til alle former for lyst. Sex er nødvendig, men den høyeste religiøse verdien er å avstå fra sex. I kristendommens Paradis er det ingen sex.
1Knut Hermstad ble i mars 2014 forespurt om tillatelse til å benytte hans forelesning som del av dette prosjektet. Han hadde ingen innvend- inger, og ønsket oss lykke til.
Moderne, vestlige kristne mener at seksuell tilfredsstil- lelse og glede er en viktig del for gifte mennesker.
Jødisk tro, Islam og Hinduisme understreker verdien av seksuell glede.
I Jødisk tro var de bibelske patriarkene polygame. Og de bibelske patriarkene gikk til prostituerte.
Islam mener at i paradiset vil menn bli oppvartet av attraktive unge jomfruer og i paradiset vil menn bli oppvartet av attraktive unge gutter.
Hinduismen mener at seksuallivet er viktig for unge og voksne mennesker i alderen da de normalt skal finne en make og stifte familie. Kanskje spesielt for menn i ung alder. Da menn blir eldre, er det viktigere med et spirituelt liv.
Buddhisme hevder at lyst er det fundamentale proble- met til menn og det asketiske, spirituelle livet hjelper til med å dempe lysten.
Frelse kan bli oppnådd hvis man blir adskilt fra lyst og seksuelle behov. Kvinnen skal være ansvarlig for man- nen sin og kvinnens plikt er å ta vare på familien sin.
På grunn av reinkarnasjon er ekteskap ansett å være en byrde, også for kvinner. Gamle og ugifte kvinner kan bli akseptert som nonner, selv om det ikke er så vanlig.
Kristendom, sex og reproduksjon
Tidlig kristendom trodde på en tidlig dommedag, så reproduksjon var ikke så viktig. Jesus og Paul var ek- sempler for at den høyeste religiøse verdien var å forbli ugifte eller leve uten sex.
Å avstå fra sex rengjør kroppen og bringer en person nærmere Gud. Ekteskapet er for de som ikke kan avstå fra sex. Det er liten evidens for å anta at Jesus var sek- suelt aktiv. I den kristne tradisjon er ”syndefallet”
tolket til å handle om seksuell lyst. Gifte mennesker har en forpliktelse til sex, og det gjelder både menn og kvinner. Men gifte mennesker som blir enige om det, kan leve et liv uten sex.
Den Jødiske tro
I det gamle testamentet er ikke sex utenom ekteskapet forbudt. Men det er illegalt for en mann å ha sex med en kvinne som tilhører en annen mann. Sex er primært for reproduksjon, men også for glede. I middelalderen så hadde menn rett til å ha en elskerinne, hvis han var tro mot henne. Gifte mennesker er nødt til å ha sex.
Islam
Sex før ekteskapet er vanligvis illegalt. Ugifte menn har relativt mye seksuell frihet, spesielt hvis kvinnen ikke er Muslimsk. Sex er for glede og reproduksjon og kvinnen har rett til å kreve sex av mannen sin. Hvis en mann nekter sin kone sex, så må han akseptere at hun vil skille seg fra han.
”Seksuell Jihad”
Prostitusjon er tolerert i de fleste muslimske land. Po- lygami er akseptert, men kvinner må være monogame.
Homoseksualitet blant gutter er akseptert hvis gutten senere gifter seg med en kvinne. Homoseksualitet som et livslangt valg, er fordømt.
Hinduisme
En mann skal starte og avslutte livet sitt ved å avstå fra sex. Det er mer seksuell frihet for mennesker av lav rang enn for mennesker med høy rang. Og det er mer seksuell frihet for menn enn for kvinner. Voksne mennesker av begge kjønn skal vanligvis gifte seg. Ek- teskap er for seksuell glede og for reproduksjon.
Synet på homoseksualitet
Japansk buddhisme og Shinto’ere er positive til homo-
seksualitet.
Buddhister er negative til lesbisk sex.
De fleste av de andre religionene tolererer lesbisk sex, antageligvis fordi de ikke definerer dette som ”virkelig sex”.
Influert av konservative vestlige kristne, så ble kom- munister i Kina introdusert for homofobia.
Dagens situasjon i den kristne kirke og Islam er at et økende antall aksepterer samme kjønn forhold, sex utenfor ekteskapet for etablerte par, og kvinners rett til selvbestemt abort.
Den katolske kirke er mer konservativ enn den protes- tantiske kirken.
Historisk sett var Islam mer sex-positive enn den kristne kirke. Men etter å ha blitt påvirket av konserva- tive kristne misjonærer under kolonitiden så er Islam i dag mer sex-negative enn majoriteten av den kristne kirke.
Europeiske muslimer er vanligvis mer konservative enn orientalske muslimer. Politisk radikal islamsk be- vegelse fører Islam inn i en konservativ og sex-negativ retning.
Religion og sexologi – etiske kontroverser
I moderne, sekulariserte samfunn er religion viktig for mange mennesker. Helsepersonell som veileder om seksualitet bør være sensitive til klientens religiøse orientering. For å kunne bli lyttet til av religiøse klien- ter, så må hjelperen få dem til å føle at de blir respektert for deres tro og overbevisning.
Det er derfor behov for at sexologer og helsepersonell har kunnskap om religioner og at man vet hvordan reli- gionen og den eksistensielle oppfatningen er integrert i klientens verdi-system og seksuelle liv. Helsepersonell
skal være støttende til klientens religiøse oppfatning, selv om dette medfører problemer eller er hemmende og dysfunksjonelt for seksualiteten.
I terapi og behandling er det de seksuelle problemstil- lingene man skal jobbe med, og ingen virkelig hjelp og progresjon i terapien kan bli oppnådd uten kunnskap om individet man møter. Søren Kierkegaard (1813- 1855) sa at ”for å hjelpe et menneske så må man møte det mennesket akkurat der det er”, noe som er helt es- sensielt for helsepersonell i møte med mennesker fra andre kulturer.
Tilleggsinformasjon om religioner i Norge :
«Verdensreligion» er et analytisk begrep for religioner som er utbredt i store deler av verden og har flere hundre millioner tilhengere. Religionshistorikeren Jo- nathan Z. Smith påpeker at en verdensreligion er en tradisjon som har oppnådd nok makt og tilhengere til å bli del av vår historie og til å forme, samhandle eller motarbeide den. I tradisjonelle oppslagsverk define- res kristendommen, jødedommen, islam, hindusimen og buddhismen som verdensreligioner. I tillegg pre- senterer både bahaireligionen og sikhismen seg som verdensreligioner.
Kristendommen, Norges største religion, har fått bety- delig flere uttrykksformer som en følge av migrasjonen til landet. Først og fremst har Den katolske kirke fått et helt nytt mangfold blant sine ca. 57 000 medlemmer (2009). Denne kirken har på grunn av innvandringen og asylsøkere mer enn doblet sitt medlemstall de siste 15 årene. Polakker utgjør den største gruppen og viet- namesiske katolikker den nest største.
St. Olav katolske menighet i Oslo har over 100 na-
sjonaliteter blant sine medlemmer, og tilbyr messe på
flere språk. Kirken selv anslår at det finnes over 200
000 katolikker i Norge. Også de ortodokse kirkesam-
funnene er i sterk vekst med ca. 7 700 organiserte or-
todokse fordelt på seks menigheter.
Frikirkelige miljøer har også vokst som konsekvens av migrasjon. Pinsebevegelsen er den største og har flere av sine tilhengere fra afrikanske land.
Islam er den største minoritetsreligionen i Norge.
Statistisk sentralbyrå regner med at ca. 160 000 inn- byggere har bakgrunn fra muslimske land. De fleste muslimer bor i Oslo, der 6-7 % av befolkningen på 560 000 er registrert i muslimske trossamfunn, og en
undersøkelse av ungdommer i 8., 9. og 10. klasse viste at 17,6 % av elevene i 2006 definerte islam som sin re- ligion.
Muslimer med røtter i Pakistan utgjør flertallet, og is-
lams tidlige historie i Norge henger sammen med ar-
beidsmigrasjonen herfra.
En muslimsk informant sa innledningsvis om normer og regler for seksualitet at ”det er ikke religion, jeg har en herlig religion jeg egentlig, jeg er så glad og stolt over at jeg er muslim. Men det er folk som ødelegger.
Det er samfunnet. Det er folk som sier sånn for gutter og sånn for jenter. Det er ikke religion”.
Informanten fra Vesten (katolikk) fortalte en historie:
”Jeg var innlagt på sykehus og våknet av at en gutt vas- ket meg, jeg hadde hatt en operasjon, og jeg reagerte voldsomt. Jeg ble så sint, så han gikk. Jeg ville fortelle det, for jeg jobber i helsevesenet og enda reagerer jeg slik selv da en gutt vasket min kropp. Det som er kul- tur har du inni deg, det sitter inni deg, og det blir aldri borte”.
Normer og regler for seksualitet er ikke bare forankret i religionen, men også i de lokale kulturene.
Informantene mente at helsepersonell kan snakke med begge foreldrene samtidig, men noen mente at det kunne være lurt av en kvinnelig helsearbeider å snakke med kvinnen alene først. En mannlig helsearbeider kan snakke med begge samtidig.
Samtalen kan være «ubehagelig og kan ikke uttale seg på riktig måte. Hvis de er alene syns jeg det er mye bedre. Kanskje blir det vanskelig for far å sitte med en norsk dame og prate. Dette må man være litt oppmerk- som på, men ikke nødvendigvis».
Helsepersonell anbefales uansett først å snakke med foreldrene for få tillatelse til å ta opp tematikken med barna eller ungdommene.
Konklusjon: Kartlegg historikk ved første pasient- møte og prøv å få innsikt i om det er spesielle ting med normer og sensitivitet man må være oppmerksom på.
Gi informasjon om at det er viktig for god helse og snakke med funksjonshemmede om kropp, identitet og følelser.
Normer og regler for seksualitet | Holdninger og sensitivitet
DEL 4
Manglende kunnskaper om vestlig medisin og anatomi
Noen mennesker lærer lite om anatomi, og vet ikke hvordan kroppen fungerer. Slik kan det bli vanskelig å kommunisere med legen om helsespørsmål, og det oppstår lett misforståelser.
Informanten fra Østen sa at ”på medisinsk fakultet sitter ikke gutter og jenter sammen når de har undervisning. Det er to grupper. Når det er anatomi, må de se rett fram, ikke diskutere sammen. Og de skal bli leger!”
Rundt i verden er det ulike former for sykdomsfor- ståelse. Det er det arabiske medisinske systemet, Una- ni-Tibb, Ajurveda, muslimsk medisinsk tenkning integrert i afrikansk tradisjonell medisin, samt troll- dom, voodoo, jinner, djevel og åndsbesettelse.
Det arabiske medisinske systemet er utbredt i store deler av Afrika nord for Sahara og østover til og med Irak. Brukes også i en viss grad i Tyrkia og Iran. Dette systemet hevder at sykdom ikke er noe som skjer tilfel- dig. Psyken er ikke atskilt fra kroppen, psyke og kropp er ett og det samme. Pasienten vil derfor i utstrakt grad somatisere psykiske lidelser.
Det er fire hovedårsaker til sykdom: Onde ånder, det onde øye, varme/kulde/fuktighet og manglende mat- lyst.
Unani-Tibb er det mest utbredte medisinske systemet på det indiske subkontinentet, ved siden av ajurve- da-systemet som har hinduistiske røtter.
Unani-medisinen er delt inn i fire kroppsvæsker: blod, spytt/slim, gul galle og svart galle. Unani-Tibb følger balanseprinsippet. Målet med behandlingen er å gjen- opprette likevekt mellom «varme» og «kalde», «tørre»
og «fuktige» kroppsvæsker. Riktig diett spiller derfor
Normer og regler for seksualitet | Holdninger og sensitivitet
som regel en vesentlig rolle i behandlingen. Det vik- tigste diagnoseredskap er pulsen og det finnes en stor unani-medisinsk farmasøytisk industri.
Ajurveda stammer fra India og ble grunnlagt som hel- hetlig medisinsk system for 7000 år siden. Systemet består av kostholdslære og renseteknikker. Ajurveda består av 5 elementer; eter, jord, vind, vann og ild. I kroppen er dette representert som pust, slim, galle, og sæd er også et viktig element.
Muslimsk medisinsk tenkning integrert i afrikansk tra- disjonell medisin har de grunnleggende oppfatningene at helse og sykdom er basert på tanken om balanse og ubalanse mellom deler av organismen og elementer i naturen som jord, vann, luft og ild og metaller, samt himmellegemer som sol, måne og stjerner. Sør for Sa- hara har islam utviklet seg på en helt spesiell måte ved at islam er smeltet sammen med urgammel afrikansk tenkning og tradisjon
2.
Helsepersonell bør være oppmerksomme på at fami- liemedlemmer kan sikre at gutter og menn med utviklingshemning får regelmessig utløsning, fordi sædtømming er viktig for god helse. Slik praksis er lovstridig i Norge, og defineres som seksuelt overgrep.
Helsepersonell plikter å stoppe slik aktivitet.
Konklusjon: Kartlegg om pasienten har en tilknytning til et medisinsk system, og spør om viktige helseom- råder fra systemet. Ta gjerne pulsen, spør om kropps- væsker og om diett. Deretter kan det være åpnet opp for videre kommunikasjon. Helsepersonell bør ha med tegninger og bilder av kroppsdeler som skal undersø- kes og man bør visualisere med tegninger og eventu- elt rollespille hva pasienten skal gjennom. Foreta en anamnese (se vedlegg). Benytt gjerne deler av Kropp- Kunn og SexKunn/SexKunn på tegn.
2 Teksten om ulike former for sykdomsforståelse er hentet fra Tove Nyengets forelesning 13/3/2015: «Utfordringer i møte med minoritetspasienter».
Tolketjeneste
Bruk av tolk er hjemlet i Pasientrettighetsloven § 3-5, som sier at ”informasjonen skal være tilpasset mottake- rens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjon skal gis på en hensynsfull måte.”
Tolking for polikliniske pasienter faktureres ikke, tje- nesten dekkes av NAV. Tolking for innlagte pasienter dekkes av Sykehuset Innlandet.
Det er viktig for helsetjenesten at alle helserelevante spørsmål blir tatt opp. Informantene anmoder om kvinnelig tolk til kvinner og mannlig tolk til menn.
En mannlig tolk kan ikke oversette sexologiske begre- per eller navn på intime kroppsdeler til en kvinnelig pasient. Og det samme vil nok gjelde for menn; en kvinne bør ikke tolke om mannens anatomi. Noen av våre informanter har jobbet med tolking og en sa at:
»Det er et veldig problem. Jeg tør ikke å …, det er ek- kelt. Jeg klarer ikke å si stygge ord.»
Er det den minste tvil om pasienter kan kommunisere på en tilfredsstillende måte på norsk, skal det bestil- les tolk. Selv når pasienten behersker dagligtale på norsk, kan det by på problemer å snakke detaljert om sykdomslære, anamnese, diagnoser, undersøkelser, behandling, medisiner, bivirkninger, rehabilitering, endring av vaner, osv. Det kan også hende at pasienten kan alle ordene, men ikke forstår den nøyaktige me- ningen eller nyansene.
Sykehuset Innlandet HF har egne prosedyrebeskri- velser for bruk av tolk, som denne informasjonen er hentet fra.
Før samtalen
●
Bestill tolk i god tid og så snart kommunikasjonsbe-
hovet melder seg
●
Vær nøye med å klargjøre hvilket språk/språkvari- ant/dialekt det skal bestilles tolk til
●
Sett av nok tid til samtalen når den skal foregå via tolk (husk at en tospråklig samtale med tolk tar len- gre tid enn en enspråklig samtale)
●
Sett av tid til et formøte med tolken for å avtale sam- arbeidsform (for eksempel sitteposisjon, pauser, sig- naliseringstegn…..? osv) første gang du jobber med en tolk
●
Sørg for at tolken får reell mulighet til å forberede seg, og har tilgang til saksdokumenter og annet bak- grunnsstoff, for eksempel hvem og hvor mange som skal være til stede under samtalen. Tolkens taushets- plikt gjelder også under forberedelsesfasen.
●
Planlegg ekstra nøye det du selv vil si; legg vekt på de punktene som er viktige for deg
●
Tenk igjennom hvordan det er best å sitte i forhold til hverandre slik at alle kan se hverandre og høre godt. Dette er spesielt viktig ved skjermtolking, og tolking i større forsamlinger – men også ved samtaler med bare to personer og tolk er plasseringen viktig!
Vær her lydhør for tolkens behov, men husk hvem som er hovedpersonene i samtalen.
●
Ikke la tolken sitte utenfor å vente sammen med den minoritetsspråklige brukeren, verken før eller etter oppdraget
Under samtalen
●
Start alltid med en orientering om tolkens funksjon og arbeidsmåte, enten ved tolken selv eller ved deg som er ansvarlig for samtalen (se ovenfor).
●
Snakk med din samtalepart og ikke om han/henne.
Henvend deg til samtaleparten og ikke til tolken.
Dvs. ikke si ” spør ham om han vil…” men spør direkte ”vil du…”. Da vil tolken oversette dette, og den tolkede samtalen blir mer lik en vanlig samtale
●
Dersom noe virker uklart for deg, eller når du er usikker på hva samtaleparten har oppfattet, spør samtaleparten og tolken oversetter så spørsmålet
●
Trekk aldri tolken inn i en samtale
●
Fatt deg i korthet og gi tolken mulighet til å oversette.
Da blir tolkingen mest nøyaktig, og samtaleparten slipper også til med sine svar eller kommentarer – slik man gjør i en vanlig samtale
●
Uttrykk deg klart og konkret. Bruker du for eksem- pel ordtak, bør du samtidig forklare hva du legger i dem
●
Legg inn regelmessige pauser. Tolken bør ha pause alene, uten minoritetsspråklige til stede. Det er vanlig å ta pauser hver skoletime, men det er best å snakke med tolken om dette før samtalen starter
●
Respekter tolkens tid. Det er ditt ansvar å avrunde samtalen til avtalt tid
Etter samtalen
●
La tolken slippe å forlate stedet samtidig eller i følge med den minoritetsspråklige brukeren. Slik beskyt- ter du tolken mot å bli presset utover sitt ansvarsom- råde, og kanskje inn i inhabilitet i forhold til saker hvor du trenger ham som en god tolk
Husk:
at du selv har ansvar for hva du sier i løpet av samtalen, og for hvordan du sier det (ikke si noe som du ikke vil ha oversatt)
å tilpasse stilnivået i forhold til det inntrykket du får av samtaleparten, slik du naturlig ville gjort dersom dere snakket samme språk (bruk f.eks. ikke vanskelige faguttrykk uten å forklare hva de betyr – dersom du ikke har grunn til å tro at samtaleparten din har spesi- elle kunnskaper nettopp om dette fagområdet)
at tolken ikke har ansvar for at opplysninger som du og din samtalepart gir hverandre, er riktige eller sann- ferdige
at tolken ikke kan holde rede på hva dere har sagt til hverandre, og ikke er din ”huskelapp”
at tolken ikke kan opptre som fullmektig verken for deg eller for din samtalepart
dersom du føler du har behov for tilleggsopplysninger
om hva som er ”vanlig” i det samfunnet vedkommende
kommer fra, så søk råd hos andre enn den personen som er tolk i samtalen
Konklusjon: Hvis det trengs tolk for å forklare om in- time forhold som seksualitet, så skal det bestilles kvin- nelig tok til kvinner og mannlig tolk til menn. Se til at tolken blir informert om hva samtalen skal handle om, og at tolken får en liste med ord og begrep om seksua- litet som du kan komme til å benytte. Det er ikke alle språk som har ord for intime kroppsdeler, og da må tolken få mulighet til å peke på illustrasjoner.
Seksuelle helse
Kvinners seksuelle helse:
”Det er ikke greit å ha en mannlig gynekolog, jeg skal ha en kvinne”.
Om underlivsundersøkelse:
”Vi har fått brev hvert 3. år, men nei, vi gjør ikke det.
Vi skal ikke vise det”.
”Da vi var barn og unge fikk vi ikke vise oss uten klær, og dette sitter. Det sitter hele livet. Sånt gjør du ikke.
Så når du får brev i posten her i Norge, om at du skal komme og undersøke deg… Det er privat. Hvis det er noe som er vondt, så går jeg og snakker om det, og ber om å bli sendt til en spesialist, men jeg gjør ikke det bare fordi jeg har fått et brev i posten! Det er den katolske oppdragelsen”.
En muslimsk mor kan snakke med sin friske datter om puberteten og ting hun må kunne om menstruasjon og voksenliv.
Konklusjon: Kvinnesykdommer og veiledning om seksualitet bør utføres av ”spesialister”. Offentlig an- satte helsearbeidere kan ha slik status. Fastleger kan, om situasjonen tilser det, henvise kvinner til gyneko- logisk undersøkelse hos kvinnelig spesialist.
Jomfru
”Jeg vet om en familie der det skjedde sånn, enda det var dattera til beste venninna, men hun var ikke jom- fru. De giftet seg, men da han skulle inn i henne og kjente at det allerede var åpent, sa han til mora si neste dag at de kunne sende henne tilbake. Det ble skils- misse. Levert tilbake”.
Informanten fra Østen sa at ”hos mange er det (sam- leie) forbudt og det er en forferdelig skam med sex før de gifter seg”.
”Derfor er det mange som opererer seg, og blir jomfru igjen. De gjør det ganske mye i mitt land”.
Hvis helsevesenet i Norge ikke gir dette tilbudet, så reiser jentene til andre land for å få gjort det.
Informanten fra Østen sa at ”mange gutter fra mus- limske land ønsker seg kjæreste, men kan aldri etablere familie, fordi jentene er brukt. De vil ikke ha brukte jenter. Da reiser de til hjemlandet og gifter seg med en jomfru”.
Informantene kritiserer denne holdningen: ”Det er forferdelig! Det er umenneskelig rett og slett”.
I noen tilfeller er spesialisthelsetjenesten kjent med at
utviklingshemmede, eller ungdom med autismespek-
terdiagnoser, er tiltenkt som kommende make for en
slektning fra moderlandet. Slike ordninger gjenoppret-
ter ære, kanskje for begge sider av familien. Det er kjent
at noen utviklingshemmede kvinner holdes hjemme og
ble gift med en person som tidligere ikke fikk komme
til landet. Da har det vært viktig at kvinnen ble gravid
og fikk barn. Etter at barnet er født, har ektemannen
forsvunnet og etter hvert har det kommet en ny mann
som hun gifter seg med. Slike islamske giftermål, kan-
skje utført i utlandet, er ikke godkjente i Norge.
Helsepersonell må være oppmerksomme på slik prak- sis, da det er i strid med norsk lov. Menneskehandel og tvangsgifte er forbudt. Det samme gjelder å utnytte utviklingshemmede seksuelt for egen vinning.
Hvis en utviklingshemmet kvinne oppsøker helseve- senet for å gjenopprette jomfruhinne kirurgisk, så bør man kartlegge nærmere hva som er planlagt for kvin- nen og om hun samtykker til det. Samtykkevurdering er tidkrevende og krever spesiell innsats fra tolk og mulig fra spesialisthelsetjeneste.
Konklusjon: I situasjoner der dette har vært tema:
Vis med illustrasjon hva jomfruhinne er og forklar at den kan briste selv uten samleie eller andre seksuelle handlinger. Forklar at mensblod må komme ut et sted, og at det er naturlig hull i jomfruhinnen. Hvis kvinnen er redd og fortvilet, så tilby mulighet for å informere familienettverket om medisinske forhold som fører til skade på jomfruhinnen, slik at anklager om sex før ekteskapet reduseres.
Menns seksuelle helse
En muslimsk kvinne kan ikke snakke med sine sønner om pubertet og endringer i guttekroppen. Det er far, eller mannlige slektninger, som snakker med sønnen om slike temaer, hvis det er nødvendig.
Konklusjon: Helseundersøkelser av menn og samtaler om seksualitet bør utføres av spesialister.
Omskjæring
-Vil en gutt med Down syndrom bli omskjært og hva med utviklingshemmede jenter?
De muslimske, jødiske og katolske informantene mente at alle guttebarn blir omskjært: ”Ja det er det samme det. Det skjer med en gang og vi venter ikke til de er 10 år”.
Den vestlige informanten sa ”Vi gjør det på grunn av hygiene, og for barn som er handikappede er det kan- skje enda viktigere. Da er det enklere å holde seg ren”.
Informanten fra Østen sa ”Du ser ikke med en gang at et barn er handikappet, ikke etter en eller to uker”.
Informantene synes omskjæring er noe helt naturlig og selvsagt.
Hvis helse-Norge ikke tilbyr omskjæring av gutter og jenter, så reiser familiene til land som utfører inngre- pene.
Det finnes også private klinikker som utfører omskjæ- ring.
Informantene stilte seg uforstående til at omskjæring (av gutter) kan være et problem.
En muslimsk informant sa ”De må det. Vi sier at de må rense. I mitt land var det omskjæring på jenter også, og de skjærer litt, mens i andre land kan de skjære bort mye. Det blir da en veldig liten åpning. Det er helt tragisk synes jeg. Helt til de skal gifte seg”.
Den vestlige informanten sa at ”det er noe annet med gutter. Det er dagligdags i mitt land og det blir gjort på sykehus. Ikke bare muslimer. Det er hygiene”.
Noen enslige flyktninger som har kommet til Norge, jenter, har vært sydd igjen så mye at det har vært et problem når de fikk mens. Da har de fått så mye smer- ter, fordi mensblodet ikke kommer ut. I hjemlandet ville de hatt noen til å fortelle hva de skulle gjøre. De vil absolutt ikke at noen skal se, legen får ikke under- søkt dem”.
Konklusjon: Helsepersonell har plikt til å informere
om norsk helselov og konsekvenser ved lovbrudd for
de som oppholder seg i Norge. Kvinnelig gynekolog bør undersøke omskjærte jenter, og forklare medisin- ske årsaker for å gjennomføre kirurgiske tilpasninger, slik at man reduserer helsemessige komplikasjoner for kvinnen.
Onani
Informanten fra Østen forklarer at ”i islam er det (onani) ikke lov, men de gjør det. Det er menneskelig.
Men hos jentene synes jeg det er annerledes og mindre, men jeg er ikke sikker”.
Den vestlige informanten fortalte at ”vi hørte at man blir gal av å onanere”.
Konklusjon: Helsepersonell må opplyse om at onani er en form for seksualitet og at det ikke kan medføre skade. Tvert imot så er det dokumentert god helseef- fekt av å ha et aktivt sexliv, også å ha sex alene. Men at Norsk lov krever at onani er privat og at det er straff- bart å utføre seksuelle handlinger mot seg selv i of- fentlighet.
Kultur og bluferdighet
Det er kjent at det i noen kulturer er det vanlig at kvin- ner ikke viser seg uten klær og sjal for noen andre enn mannen sin. Det betyr at barna aldri ser kvinner uten klær. Dette behøver ikke være likt for alle som kom- mer fra landet. Normer og regler kan være ulikt fra sted til sted i samme land.
«I skolen viser de store plakater av kroppen. Det synes jeg ikke er så bra. Det er nesten uhøflig når gutter og jenter er i samme rom.»
Kvinnen kan kanskje ikke hjelpe sine sønner med av/
påkledning og intim vasking. Da gjør far det. Regelen er uavhengig av om barna har funksjonshemming eller ikke.
Konklusjon: Spør pasienten og foresatte om det er noen spesielle forhold i kulturen da det gjelder blufer- dighet? «Er det noe som gjør at du blir spesielt sjenert?
Er det noe jeg bør vite om dette?»
Kan kvinner bistå menn i intimt stell – og om- vendt?
”Hos muslimer er det slik at en som er over 15 regnes som en voksen person. 15, 16 år og oppover, da er det vanskelig”. Fremmede kvinner kan ikke bistå menn i stell. Etter 4-5 møter betraktes man ikke lenger som
”fremmed”.
Helsepersonell bør bli kjent og få tillit, før de bistår en person på intime områder.
Konklusjon: Spør pasienten om det er greit at motsatt kjønn utfører stell før man begynner stellet. Respekter pasientens ønsker.
Prevensjon og abort
”Katolikker bruker ikke prevensjon”. I asiatiske land sier man at ”kondom er greit og piller er greit”. Hos muslimer er kondomer vanlig eller de steriliserer seg.
Kvinner bruker (ofte) p-piller.
I land hvor det ikke er lov med abort, så utføres det illegale aborter. Mange kvinner dør.
Seksuelle overgrep og voldtekter skjer i alle kulturer.
I følge den danske psykolog og forsker Kirsten Dam-
gaards artikkel om «seksuelt misbruk i muslimske
familier» kan det i muslimske kulturer skje seksuelle
overgrep innad i familien. Det er noe «alle» vet, men
ikke snakker om. Hvis jenta eller kvinnen blir gravid,
kan en kvinnelig slektning følge jenta til sykehus under
påskudd av å undersøke om hun er jomfru, fordi hun
snart skal gifte seg. Graviditet avdekkes, og kvinnene
ber da om en abort. Kvinnene forventer full diskresjon.
Konklusjon: Si til pasienten at du ønsker å informere om prevensjon og abort. Ha med konkreter og illustra- sjoner. Begynn med å forklare at det må samleie til for å bli gravid. Vis gjerne tegning av dette. «Samleie» her er også at sæd sprøytes inn i skjeden med et hjelpemid- del. Forklar at prevensjon er for å unngå at pasienten blir gravid, og at det er lov i Norge med abort. Forklar hva abort er, og at det er å ta medisiner som avslut- ter svangerskapet. Det er lov for utviklingshemmede med abort til etter svangerskapsuke 20, men da må den statlige abortnemnda godkjenne det. Forklar at det er minst ubehag og risiko for kvinnen dess tidligere abort blir utført (før svangerskapsuke 12). Hvis pasienten har en funksjonsnedsettelse, så bør helsepersonell følge prosedyrer for mistanke om vold og overgrep.
Å få et utviklingshemmet barn
”Å være funksjonshemmet i en familie kan være skam”
og ”det er mange kulturer som ser på det som en straff” var informantene enige om.
En muslimsk informant sa ”Han (peker oppover) straf- fer henne, som om det er hennes skyld” og ”i mitt land gjemmer de barn i et rom som ingen kan se”. Mens en annen sa at det kunne være at Allah ville teste om de var tålmodige og gode mennesker.»
Konklusjon: Vær nøye med å forklare hva utviklings- hemming er, og hva som kan være årsaken.
Første linje helsepersonell bør straks henvise den utviklingshemmede til spesialisthelsetjenesten, slik at det etableres et fagnettverk rundt personen og familien.
Segregering («underdog» posisjon)
”Jeg kjente en gutt som var mongoloid (Down syn- drom) og de andre barna var samlet rundt han. Det er veldig, veldig sjelden i mitt land at det finnes mongolo- ide. Kanskje de gjemmer dem, jeg vet ikke. Det var før- ste gang jeg så en der. De ertet. Han var helt uskyldig”.
Utviklingshemmede kan få en underdog-posisjon i familien.
Informanten fra Østen sa at ”ja, sånne ting kan skje.
Spesielt om en har et handikap og ikke kan uttale hva som skjedde med han eller henne. Hvis han ikke kan fortelle. Jeg synes det er ekstra vondt hvis hodet fun- gerer”.
Informanten fortsetter og presiserer at «folk er veldig forskjellige. Det er ikke bare som nasjon vi er forskjel- lige, vi mennesker er forskjellige. I en familie med tre barn ser vi to jenter og de er veldig forskjellige også».
Dette er et viktig poeng. Man kan ikke si at alle som kommer fra et land har like holdninger.
Informantene ble spurt om det er ulikt om man har en akademisk bakgrunn og kommer til Norge enn om man kommer til Norge og ikke har noen utdanning, kanskje er analfabet. Kan det da være vanskeligere å sette seg inn i tilbudene som er i Norge? Slik at man unngår å segregere funksjonshemmede familiemed- lemmer?
Informantene konfirmerte dette, og mente at det er viktig for helsepersonell å kartlegge bakgrunnen til familien for å kunne gi hjelp som blir forstått og ak- septert.
Konklusjon: Familiehierarkier kan være vanlig i mi- grasjonsfamilier. Det er viktig at helsepersonell er be- visst på dette, og at familien får støtte og hjelp til å ivareta det funksjonshemmede familiemedlemmet.
Det vil bety IP og koordinator, avlastning, barnehage,
skole, SFO, støttekontakt, dagsenter, NAV og fritids-
ordninger som etableres straks funksjonsnedsettelsen
er avdekket i det norske helsesystemet. Hjelp familien
med alt det praktiske som å fylle ut søknader, få nød-
vendig dokumentasjon fra lege/spesialisthelsetjeneste
og sendt til riktige etater til riktige frister, som eksem- pelvis klageadgang.
Risikofaktorer for overgrep
”Å misbruke seksuelt en funksjonshemmet person, det kan skje i et samfunn som har strenge lover om kontakt mellom gutt og jente. I lukkede samfunn eller grupper vil det skje. Den handikappede kan ikke for- telle til noen. Du skal være stille og ikke si noe”, sa en muslimsk informant. Se vedlegg 4.
Se Sykehuset Innlandet HF Kvalitetssystem og prose- dyrebeskrivelse for mistanke om seksuelle overgrep.
(Under pasientbehandling og Hab/rehab)
Konklusjon: Benytt samme retningslinjer for avdek- king og forebygging som for andre mennesker med funksjonshemming.
Voldtekt og overgrep
Å bli utsatt for voldtekt og overgrep er en skam som gjør at hele familien blir vanæret.
Yaprak Øzbey (2013) stiller spørsmål om det er kul- turens og religionens verdier og normer som styrer over våre valg i hverdagen? Øzbey spør videre om det egentlig er vi som bestemmer over vår egen kropp?
Hvilke tanker ligger til grunn for at vi kan velge å si nei til en ubekvem berøring? Er det fordi mamma eller pappa sa det, fordi det står i Koranen at samleie mel- lom en mann og kvinne kun kan skje etter innvielse av et ekteskap, fordi kirken du har en tilhørighet til har null toleranse for sex utenfor ekteskap, eller fordi dine venner ønsker å vente med samleie til ekteskapet?
Hva om du selv ønsker å ha sex utenfor ekteskap, blir du stemplet innad familien, kulturen og religionen din da? Blir du et offer for æresdrap som er et så velkjent fenomen i dagens medier? Svarene på disse spørsmå-
lene er opp til deg å besvare på, det er altså kun du som bestemmer over dine egne valg og at du selv er et selvstendig individ, sier Øzbey.
Samtidig må man også vite at når man snakker om seksualitet til barn så er alle vokst opp i forskjellige livsverdier og man må ta hensyn til dette. Det er ikke alle foreldre som ønsker at barnet skal få vite hvordan en penis blir erigert, og ikke alle ønsker at barnet deres skal dra til kirken ved barnehagegudstjenester, selv om ingen av forholdene er skadelig for barnet. Likeledes må man også huske at seksualitet er et emne man må våge å snakke med barn og unge om, hvordan skal barn ellers forstå at seksuelt misbruk ikke er deres feil?
Samtidig lever barn i den oppfatningen at de tror de voksne vet hva som foregår, de ser opp til de voksne og tror at de voksne vet alt. Hvorfor er det slik egentlig?
Er det fordi når barn kommer løpende til oss med et sår, så trøster vi dem med et lite plaster på såret. Eller er det fordi vi gir dem svar på deres spørsmål, eller er det fordi vi kan tørke vekk tårene deres med et vennlig ord og et smil?
Barn vokser opp med at de voksne er der for dem, de vokser opp med at de voksne beskytter dem dersom det skjer dem noe vondt, de vokser opp med å bygge en tillit til de voksne ved å velge å tro at de er deres virkelige superhelter. Samtidig velger barn å tro at de voksne vet hva som skjer med dem til enhver tid. Det er derfor viktig at barn vet at vi voksne ikke alltid kan vite alt, fortelle dem at dersom de har det vondt, så kan de komme og fortelle oss dette. Selv om vi ikke ser det på dem. Dersom barn vokser opp med å tro at de voksne vet, vil vi ikke få den informasjonen de holder inni seg, mener Øzbey.
En asiatisk informant sa at ”mann kan ha sex, for han
får sex, guttene de vinner. Jentene de taper” og ”bare
at dere spør er et overgrep allerede!” Seksuelle over-
grep er tabu i de fleste kulturer, og noe man ikke snak- ker høyt om. I muslimske kulturer vet man at det er best å tie, fordi den som har vært offer for overgrep er det den som straffes hvis overgrepene avdekkes.
Den vestlige informanten mente at det må være mulig å spørre forsiktig om overgrep, eller at pasienten kan få mulighet til å formidle på andre måter om vold og overgrep, som eksempelvis ”eller tegne. Om de ikke har språk, kanskje de kan tegne”.
Informantene var opptatt av at overgrep skal avdekkes, og at barn og funksjonshemmede ikke skal utsettes for maktovergrep som seksuelle overgrep.
Konklusjon: Benytt samme retningslinjer for avdek- king og forebygging som for andre mennesker med funksjonshemming.
Utviklingshemmede og giftermål
I Islam er det som en tradisjonell norm, mulig for gut- ter og jenter å gifte seg så fort de har kommet i puber- teten. Og i Arabiske kulturer øker en kvinne statusen sin ved å føde mange barn, og dess yngre hun er, dess bedre. Fattige familier kan bli fristet til å gifte døtrene bort tidlig, mens hun er mest ”verdt” (Ouis, 2009).
Slike tidlige ekteskap kan medføre en tapt barndom.
CEDAW (United Nations Convention on the Elimi- nation of All Forms of Discrimination against Woman) hevder at tidlige ekteskap er å betrakte som en form for vold mot kvinner og barn. Barne-ekteskap er sett på som illegalt og diskriminerende i tillegg. Landene er bedt om å ha effektivt lovverk for å hindre barne-ek- teskap. Men slik er det dessverre ofte ikke. I mange land er det viktigere med tradisjoner enn med ”ret- tigheter” (Ouis, 2009). Utviklingshemmede er sjelden omtalt spesifikt i nasjonale dokumenter. Det er kjent at utviklingshemmede som har emigrert med familien blir forsøkt giftet bort, gjerne med en person fra mo- derland som slik kan få oppholdstillatelse i Norge.
-Kan en lett utviklingshemmet person gifte seg?
Informanten fra Østen forklarte at ”vanligvis skjer ikke sånne ting. Hvis en mann har handikap. Da må det være et annet forhold, kanskje han er rik og har hus og status”.
En asiatisk informant svarte at ”hvis man er funk- sjonshemmet er man utenfor samfunnet og går på misjonærskole. Ikke på vanlig skole og sitte med andre”. Informanten mente derfor at det ikke er lett for utviklingshemmede å treffe noen aktuelle kandida- ter for giftemål.
Den vestlige informanten mente at det ikke er riktig at utviklingshemmede gifter seg med ikke utviklingshem- mede: ”Nei. En funksjonshemmet sammen med en frisk. Kona vil bli mora. Hun ville ta over morsrollen”.
Konklusjon: Tvangsgifting er ikke lov i Norge.
Utviklingshemmede må søke Fylkesmannen om å få gifte seg, eller få samtykke fra sitt offentlig oppnevnte verge.
Seksualundervisning
Seksualundervisning kan gis i skolen og følge skolens planer. Foreldrene vil gjerne vite hva det undervises i og hva slags materiell som benyttes. Å vise konkrete bilder og være direkte om sex, er ikke alltid akseptert.
En asiatisk informant påpekte at ”det synes vi ikke er bra. Det er uhøflig. Vi gjør ikke det”.
En muslimsk informant sa det slik: «På skolen de be- gynte litt, jentene og guttene hver for seg, og det skal være lærer, dame. Det er litt mer strengt, det er ikke lov å snakke om sånt. Det er privat. Ei dame kan snakke med jenter. De kan snakke om sånt».
Foreldrene tror ikke at barna deres forteller hva de
lærer om seksualitet på skolen.
Foreldre vet gjerne at barna lærer om seksualitet på skolen i Norge og det er greit. Men holdningen er at deres autistiske gutter ikke trenger å lære om seksuali- tet, fordi de aldri kan ta ansvar for å være i et forhold.
Det er også klart for foreldrene til den autistiske gutten at sønnen aldri kan bli far. Han kan jo ikke passe på det barnet.
Konklusjon: Alle barn i Norge skal ha seksualunder- visning. Undervisningen skal være tilpasset enkel- tindividet og være del av barnets IOP (Individuelle opplæringsplan). Ta opp temaet med foreldrene. Det er vanlig å informere om undervisningen på felles for- eldremøter. I tillegg kan læreren ha egne møter med migrasjonsforeldre for å informere nærmere, og sam- tidig få kartlagt familiens kultur og holdninger.
Avslutning:
Mann: Tenk på den tida vi var unge og gikk i utdan- nelse. Og hvordan fungerte læreren. Noen var veldig åpne, men i hvert fall når det gjelder mennesker med innvandrerbakgrunn og seksualliv og lærere for å fun- gere bedre, da er det foreldrene som kommer i beste og første samarbeidspartner for oss. Informerer dem på riktig måte og være tålmodig og diskutere med dem
og bli enig med dem om at dette er viktig. Det er deres sønn ikke sant, det er ditt barn.
Wenche: Og målet er at ungen din skal få det bra.
Mann: Ikke bland dere i religion eller sånne ting, i islam er alt forbudt. Du kan ikke onanere, du kan ikke ha sex med jenter hvis dere ikke er gift. Nesten alt er forbudt i islam når det gjelder seksualitet.
Dame: Det blir vanskelig for de som skal jobbe da, hvis du ikke kan prate med dem om sex.
Wenche: Vi må det likevel, ikke sant? Fordi nå er vi i Norge og da er det både skoleplaner og i forhold til helsespørsmål, så må vi ta det (seksualitet) opp. Vi må prøve å få en dialog, ikke sant?
Mann: Gjensidig dialog.
Wenche: Gjensidig dialog.
Mann: Det er veldig viktig. Og å være tålmodig.
1. Kartlegg historikk ved første pasientmøte og prøv å få innsikt i om det er spesielle ting med normer og sensitivitet man må være oppmerksom på. Gi informasjon om at det er viktig for god helse og snakke med funksjonshemmede om kropp, iden- titet og følelser.
2. Kartlegg om pasienten har en tilknytning til et me- disinsk system, og spør om viktige helseområder fra systemet. Ta gjerne pulsen, spør om kropps- væsker og om diett. Deretter kan det være åpnet opp for videre kommunikasjon. Helsepersonell bør ha med tegninger og bilder av kroppsdeler som skal undersøkes og man bør visualisere med teg- ninger og eventuelt rollespille hva pasienten skal gjennom. Foreta en anamnese (se vedlegg). Benytt gjerne deler av KroppKunn og SexKunn/SexKunn på tegn.
3. Hvis det trengs tolk for å forklare om intime for- hold som seksualitet, så skal det bestilles kvinnelig tok til kvinner og mannlig tolk til menn. Se til at tolken blir informert om hva samtalen skal handle om, og at tolken får en liste med ord og begrep om seksualitet som du kan komme til å benytte. Det er ikke alle språk som har akseptable ord for intime kroppsdeler, og da må tolken få mulighet til å peke på illustrasjoner.
4. Kvinnesykdommer og veiledning om seksualitet bør utføres av ”spesialister”. Offentlig ansatte hel- searbeidere kan ha slik status. Fastleger kan, om situasjonen tilser det, henvise kvinner til gyneko- logisk undersøkelse hos kvinnelig spesialist.
5. I situasjoner der jomfrudom har vært tema: Vis med illustrasjon hva jomfruhinne er og forklar at den kan briste selv uten samleie eller andre seksu- elle handlinger. Forklar at mensblod må komme ut et sted, og at det er naturlig hull i jomfruhinnen.
Hvis kvinnen er redd og fortvilet, så tilby mulighet for å informere familienettverket om medisinske forhold som fører til skade på jomfruhinnen, slik at anklager om sex før ekteskapet reduseres.
6. Helseundersøkelser av menn og samtaler om sek- sualitet bør utføres av spesialister.
7. Helsepersonell har plikt til å informere om norsk helselov og konsekvenser ved lovbrudd for de som oppholder seg i Norge. Kvinnelig gyneko- log bør undersøke omskjærte jenter, og forklare medisinske årsaker for å gjennomføre kirurgiske tilpasninger, slik at man reduserer helsemessige komplikasjoner for kvinnen.
8. Helsepersonell må opplyse om at onani er en form for seksualitet og at det ikke kan medføre skade.
Tvert imot så er det dokumentert god helseeffekt av å ha et aktivt sexliv, også å ha sex alene. Men at Norsk lov krever at onani er privat og at det er straffbart å utføre seksuelle handlinger mot seg selv i offentlighet.
9. Spør pasienten og foresatte om det er noen spesi- elle forhold i kulturen da det gjelder bluferdighet?
«Er det noe som gjør at du blir spesielt sjenert? Er det noe jeg bør vite om dette?»
10. Spør pasienten om det er greit at motsatt kjønn utfører stell før man begynner stellet. Respekter pasientens ønsker.
11. Si til pasienten at du ønsker å informere om pre- vensjon og abort. Ha med konkreter og illustra- sjoner. Begynn med å forklare at det må samleie til for å bli gravid. Vis gjerne tegning av dette.
«Samleie» her er også at sæd sprøytes inn i skje- den med et hjelpemiddel. Forklar at prevensjon er for å unngå at pasienten blir gravid, og at det er
Sjekkliste | Konklusjoner
DEL 5
lov i Norge med abort. Forklar hva abort er, og at det er å ta medisiner som avslutter svangerska- pet. Det er lov for utviklingshemmede med abort til etter svangerskapsuke 20, men da må den stat- lige abortnemnda godkjenne det. Forklar at det er minst ubehag og risiko for kvinnen dess tidligere abort blir utført (før svangerskapsuke 12). Hvis pasienten har en funksjonsnedsettelse, så bør hel- sepersonell følge prosedyrer for mistanke om vold og overgrep.
12. Vær nøye med å forklare hva utviklingshemming er, og hva som kan være årsaken. Første linje helsepersonell bør straks henvise den utviklingshemmede til spesialisthelsetjenesten, slik at det etableres et fagnettverk rundt personen og familien.
13. Familiehierarkier kan være vanlig i migrasjonsfa- milier. Det er viktig at helsepersonell er bevisst på dette, og at familien får støtte og hjelp til å ivareta det funksjonshemmede familiemedlemmet. Det vil bety IP og koordinator, avlastning, barnehage, skole, SFO, støttekontakt, dagsenter, NAV og fri- tidsordninger som etableres straks funksjonsned- settelsen er avdekket i det norske helsesystemet.
Hjelp familien med alt det praktiske som å fylle ut søknader, få nødvendig dokumentasjon fra lege/
spesialisthelsetjeneste og sendt til riktige etater til riktige frister, som eksempelvis klageadgang.
14. Benytt samme retningslinjer for avdekking og forebygging som for andre mennesker med funk- sjonshemming (incest, vold, seksuelle overgrep).
15. Benytt samme retningslinjer for avdekking og forebygging som for andre mennesker med funk- sjonshemming (seksuelle overgrep, voldtekt).
16. Tvangsgifting er ikke lov i Norge. Utviklingshem- mede må søke Fylkesmannen om å få gifte seg, eller få samtykke fra sitt offentlig oppnevnte verge.
17. Alle barn i Norge skal ha seksualundervisning.
Undervisningen skal være tilpasset enkeltindividet og være del av barnets IOP (Individuelle opplæ- ringsplan). Ta opp temaet med foreldrene. Det er vanlig å informere om undervisningen på felles foreldremøter. I tillegg kan læreren ha egne møter med migrasjonsforeldre for å informere nærmere, og samtidig få kartlagt familiens kultur og hold- ninger.
Sjekkliste | Konklusjoner
Vedlegg:
Øvermarka, 18.09-14 Til den det måtte gjelde.
Invitasjon til frivillige som vil delta på fokusintervju i regi av Habiliteringstjenesten i Hedmark, Syke- huset Innlandet HF
Habiliteringstjenesten i Hedmark er en spesialisthelse- tjeneste med målgruppene barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser.
Vi mottar mange henvisninger som gjelder barn og unge som kommer fra andre land. For å kunne møte disse barna og familiene deres på en god måte, ønsker vi å få mer informasjon om hvordan ulike kulturer og religioner forholder seg til helse, kropp og seksualitet.
-Hva kan helsearbeidere ta opp i møter med foresatte og barna uten at noen blir krenket?
For å få mer kunnskap om dette, så vil vi foreta et fo- kusintervju med frivillige representanter fra ulike kul- turer.
Et fokusintervju er at en liten gruppe mennesker sitter sammen og samtaler om ulike temaer eller svarer på spørsmål som vi vil forberede på forhånd. Deltagerne er anonyme. Det vil si at vi ikke vil opplyse om navn på de som deltar i intervjuet. Samtalen vil bli tatt opp på tape, slik at vi etterpå kan skrive ned hva som kom fram av informasjon fra den enkelte. Etter at det er gjort, vil opptaket bli slettet. Vi har fått godkjenning av personvernombudet.
Intervjugruppen vil møte her i våre lokaler i Furnes, 13. okt 2014, kl. 18.00-20.00.
Hvis du vil være med, så kan vi dekke reiseutgifter.
Vi ønsker å skrive en artikkel om hva som kom fram av viktig informasjon, slik at andre helsearbeidere kan dra nytte av dette. Deltagerne i intervjuet vil få anled- ning til å lese artikkelen og godkjenne den hvis de øn- sker det.
Vi som foretar undersøkelsen er :
Spesialsosionom Randi Møllenes og sexologisk rådgi- ver Wenche Fjeld.
Vi håper at du vil delta, og hvis du har spørsmål kan de rettes til en av oss på tlf 62 55 86 00.
Hvis du vil delta, så send mail til:
[email protected] [email protected] Vennlig hilsen
Randi Møllenes og Wenche Fjeld Vedlegg datert 19.08.14:
Personvernombudets tilråding.
Personvernombudet for forskning og kvalitetssikring Kompetansesenter for personvern og informa- sjonssikkerhet
Oslo universitetssykehus HF
PERSONVERNOMBUDETS TILRÅDING
Til:
Wenche Fjeld, spesialrådgiver SI Hab/Rehab. Hedmark
Kopi:
Fra:
Personvernombudet for forskning og kvalitetssikring
Saksbehandler:
Tor Åsmund Martinsen
Dato:
19.08.14
Offentlighet:
Ikke unntatt offentlighet
Sak:
Personvernombudets tilråding til innsamling og be- handling av personopplysninger
Saksnummer/
Personvernnummer: