• No results found

Skogbrukets harde prioritering: tømmer, biller, bioenergi og karbon

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Skogbrukets harde prioritering: tømmer, biller, bioenergi og karbon"

Copied!
17
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Skogbrukets harde prioritering:

tømmer, biller, bioenergi og karbon

Even Bergseng

Institutt for naturforvaltning, UMB

(2)

© Jan Petter Bratsberg

© Lars Göran Abrahamsson

(3)

© Bjørn Berge

© Bjørn Berge

(4)
(5)

August Cappelen ”Utdøende Urskog”, 1852

(6)

Det blir kamp!

LMD: årlig avvirkning fra 10 → 15 mill. m 3 ???

MD: vernet skogareal fra 1% → 5% → 10% ???

KLIF: skogens CO 2 -opptak fra 50% → ???

(7)

Tømmer

Biologisk mangfold

C-binding

Jakt

(8)

Utvikling i volum, tilvekst og hogst.

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap.

Andel av skogarealet der skogen er hogstmoden.

Kilde: Metla.

(9)

Overnasjonal påvirkning?

Rio Kyoto

Lokalt regelverk

§

+ = ?

(Rio-)Konvensjonen om biologisk mangfold

Kyoto-protokollen under FNs Klimakonvensjon → CO 2

(10)

Modellen: Gaya-J/C

0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76

0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 furu

: 1.0 gran + 0.0 furu = 40.0 : 0.0 gran + 1.0 furu = 50.0

: 2.0 gran + 3.0 furu = 180.0 Payoff: 300.0 gran + 300.0 furu = 22000.0

Optimal Decisions(gran,furu): (40.0, 33.3) : 1.0gran + 0.0furu <= 40.0 : 0.0gran + 1.0furu <= 50.0 : 2.0gran + 3.0furu <= 180.0

+

=

(11)

Forvaltningsregimer

Kyoto-protokollen (CO 2 )

• Kvotepris (EUA, sCER)

• Eget produkt

Riokonvensjonen

• Levende Skog

• Biomangfold-alternativ

0 – 1000 NOK/t + max CO 2 (∞)

Restriksjoner på

skogbehandling

(12)
(13)

-25 25 75 125 175 225

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 Max CO2

CO2-ekvivalenter i tonn Tømmerverdi, NOK

CO2-pris NOK/tonn

NPV "Referanse"

CO2 "Referanse"

Skogbruk vs. Kyoto

Kvote- pris

Drivstoff-

avgift

(14)

-25 25 75 125 175 225

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 Max CO2

CO2-ekvivalenter i tonn Tømmerverdi, NOK

CO2-pris NOK/tonn

NPV "Referanse"

NPV "Levende skog"

CO2 "Referanse"

CO2 "Levende skog"

Skogbruk vs. Kyoto + Levende skog

(15)

-25 25 75 125 175 225

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 45 000

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 Max CO2

CO2-ekvivalenter i tonn Tømmerverdi, NOK

CO2-pris NOK/tonn

NPV "Referanse"

NPV "Levende skog"

NPV "Biomangfold"

CO2 "Referanse"

CO2 "Levende skog"

CO2 "Biomangfold"

Skogbruk vs. Kyoto + CBD

(16)

Oppsummering?

• Alt henger sammen med alt, vi må prioritere!

• Småskala dyrt og lite effektivt?

• En mer overordnet forvaltning?

• Prioriterte arter

→ Prioriterte naturtyper?

→ Økosystemvern?

Biologisk mangfold, karbonlager?

Rekreasjon biologisk mangfold,

Tømmerproduksjon

(17)

Nordenden av Svartoren, Østmarka i Ski kommune

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Norsk institutt for skog og landskap definerer begrepet Jordbrukets kulturlandskap til å omfatte jord- bruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100

Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjo- nalt institutt som gjennom forsking og arealres- surskartlegging skal dekkje behov i samfunnet for informasjon om skog,

Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjo- nalt institutt etablert i 2006 som gjennom forsking og arealressursundersøkingar, skal dekke behov for informasjon knytt

Norsk institutt for skog og landskap i Fana og Hjeltnes vidaregående skule i Ulvik har samarbeidet om forsøk med juletrær og pyntebar i vel 20 årB. Ansatte ved Skog og

Prosjektet Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder utføres av Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) på oppdrag fra

I perioden 1994-1999 utførte Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) (nå Norsk institutt for skog og landskap) intensiv overvåking på utvalgte steder i bjørkeskog i

En del av overvåkingen i 3Q- programmet (Tilstandsovervåkning og resultatkon- troll i jordbrukets kulturlandskap) som drives av Norsk institutt for skog og

Styret meiner òg at Skog landskap sin fagkunnskap, informa- sjon og teknologi vil gi monalege bidrag til å gjere Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til ein sterk og