Prestehandboka
Stavanger bispedømme
Sist oppdatert: 11. april 2014
1
Innhald
1. Visjon og strategi ... 4
1.1. Strategiske hovudmål i Den norske kyrkja ... 4
1.2. Forpliktande strategiske mål for Stavanger bispedømme... 5
Bispedømmet sin visjon ... 5
Årsplan ... 6
Aktivitetskalender ... 6
2. Kyrkjelege handlingar ... 6
2.1. Dåp ... 6
2.2. Gudstenesteforordningar ... 6
Definisjon ... 6
Omfang ... 6
Belastning per prest ... 7
Tidspunkt ... 7
Avvik frå forordninga ... 7
Forordningane for dei ulike prostia ... 8
2.3. Vigsel og vigsel utanfor kyrkjehus ... 8
3. Fullmakter ... 9
3.1. Oppneming av avløysar ... 9
Avløysar for prost ... 9
Avløysar for sokneprest ... 9
Representantar i råd ... 9
Delegasjon ... 10
4. Personal ... 11
4.1. Tilsetjingar ... 11
Tilsetjing av faste medarbeidarar i prestestillingar ... 11
Tilsetjing av vikarar ... 14
Enkelttenester ... 14
4.2. Bierverv ... 14
Bistilling/bierverv ... 14
Privat næringsverksemd ... 15
4.3. Oppseiingar ... 15
Oppseiing frå arbeidstakar ... 15
Oppseiing frå arbeidsgjevar ... 16
4.4. Leiing av prestetenesta ... 17
Arbeidsbeskriving ... 17
Medbestemming ... 17
Arbeidsplanar ... 18
Permisjonar ... 19
4.5. Beredskap ... 20
Organisering ... 20
Gjennomføring ... 20
Godtgjering ... 20
4.6. Lokal redningssentral - LRS ... 20
LRS og politidistrikt ... 20
Plan ved katastrofer og ulukker ... 21
LRS-prestar ... 21
Samlingar ... 21
4.7. Prestebustadar ... 22
Generelt om prestebustadforvaltninga i Stavanger bispedømme ... 22
Avtale mellom Presteforeininga og Stavanger bispedømmeråd ... 22
Bustadmelding ... 25
Økonomiske tilhøve ... 26
4.8. Ferie og fridagar ... 26
2
Ferie ... 26
Fridagar ... 27
4.9. Helse / Miljø / Sikkerhet (HMS) ... 28
Sjukefråvær ... 28
Bedriftshelseteneste ... 31
Innføring i tenesta ... 32
Årlege medarbeidarsamtalar... 32
Livsfasetiltak ... 32
Handlingsplan for inkluderande arbeidsliv ... 32
Yngre prestar ... 32
Milepælsamtale ... 32
Seniorpolitiske tiltak ... 33
Arbeidsplass ... 33
Konflikthandsaming ... 34
Mobbing / trakassering ... 34
Reglar om varsling ... 35
Helse, miljø og sikkerheit på lokalplan ... 37
Verneombod ... 37
Personaltiltak ... 39
Velferdstiltak ... 40
Avviksskjema ... 40
5. Økonomi ... 41
5.1. Tildelingsbrev ... 41
Tildelingsbrev for 2014: ... 41
Tildelingsbrev for 2013: ... 41
Tildelingsbrev for 2012: ... 41
Tildelingsbrev for 2011: ... 41
5.2. Budsjett ... 42
Bispedømmenivå ... 42
Rapportering ... 42
Budsjett prost... 42
5.3. Godtgjering ... 42
Vikarteneste - eksterne ... 42
Tolking av vikaravtalen ... 43
Ved engasjement av vikarar til andre tenester vert løna normalt fastsett som følgjer: ... 43
Vikarteneste innanfor eige tenestedistrikt (prostiet) ... 43
Fullmakt til å engasjere vikar ... 43
Pensjonistløn ... 43
Godtgjering for tenesteveker ... 44
Beredskap ... 44
Fungeringstillegg ... 44
Tidspunkt for utbetaling av løn ... 44
Kjøregodtgjering ... 45
Embetsdrakt ... 46
Tilskot ... 46
Flyttegodtgjering ... 47
Aktuelle satsar ... 48
5.4. Rettleiing Portalen ... 49
Tekniske utfordringar med pålogging: ... 49
Nytt om godkjente nettlesarar: ... 49
Problem med skjermvisning ... 49
Brukarstøtte Portalen: ... 50
Aktuelle rettleiingar: ... 50
5.5. Aktuelle skjema for vikarar ... 50
3
5.6. Gåve frå arbeidsgjevar ... 50
Åremålsdagar ... 50
Bryllaup ... 51
Fødslar ... 51
Ordinasjon ... 51
Sluttar i teneste ... 51
Gravferd ... 51
5.7. Vigsel / gravferd kor presten har rett til å krevje betaling ... 51
5.8. Habilitet ... 52
5.9. Forhandlingar... 53
Lokale lønsforhandlingar ... 53
Lokal lønspolitikk ... 54
5.10. Tilskot frå Opplysningsvesenets Fond (OVF) ... 54
Søknad om tilskot for 2014 ... 54
Rapportering av tilskot for 2013 ... 54
6. Kompetanse ... 55
Regionalt etterutdanningsutval (REU) ... 55
Partssamansett utval ... 55
Søknadsfristar... 55
Prostane sin rolle ... 55
Uttak av studiepermisjon... 55
Kompetanseplan ... 55
Kompetansekart ... 56
Studiearbeid lokalt ... 56
Kursoversikt ... 56
Arbeidsvegleiing (ABV) ... 56
7. Vegen til presteteneste (VTP) ... 57
Stiftspraksis ... 57
Retningsliner ... 57
Rutinebeskriving ... 57
Stad for stiftspraksis ... 57
Gjennomføring av stiftspraksis ... 57
Ordinasjon ... 57
Søknad om ordinasjon ... 58
Gjennomføring av ordinasjon ... 58
Rekruttering til presteteneste ... 58
O1- og O2- Samlingar ... 58
O3- Samling ... 58
Besøk på lærestadane ... 58
4
1. Visjon og strategi
1.1. Strategiske hovudmål i Den norske kyrkja
Kyrkjemøtet 2014 vedtok nytt visjonsdokument for Den norske kyrkja (sjå www.kyrkja.no).
Kyrkja sin visjon er formulert slik:
5
1.2. Forpliktande strategiske mål for Stavanger bispedømme
Bispedømmet sin visjon
Stavanger biskop og bispedømmeråd er forplikta av Den norske kyrkja sin visjon.
Kyrkjemøtet 2014 forlenga satsingsområda til 2016. Stavanger bispedømme sin strategi gjeld ut 2014, men er altså basert på satsingsområde som gjeld til 2016. Satsingsområda er:
Diakoni
kyrkjemusikk og kultur
barn og unge
gudstenesteliv
samisk kyrkjeliv
I Stavanger bispedømme held vi oss først og fremst til dei fire første.
Det er vedteke Strategi for Stavanger bispedømme 2011-2014. Her er bispedømmet sin misjonale profil gjort tydeleg gjennom ingressen:
Vi er sendt av den treeinige Gud for å dela evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling
Før musepeikaren over plakaten og følg instruksjonane for å komma til ei større utgåve.
Vidare held vi oss til hovudmålet for regjeringa sin kyrkjepolitikk, uttrykt i tildelingsbrevet frå departementet, der det m.a. står at:
«Staten skal understøtte Den norske kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16.
Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke
Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke
6
Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn
Den norske kirke skal være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier.
Årsplan
På bakgrunn av Kyrkjemøtet sine vedtak, tildelingsbrevet frå departementet og
tenesteordning for biskopar, utarbeider Stavanger biskop og bispedømmeråd årsplan for arbeidet, med tilhøyrande tiltaksplan.
Aktivitetskalender
Kurs og arrangement blir gjort kjende i kurskalenderen og ved kunngjering elles på www.kirken.no/stavanger.
2. Kyrkjelege handlingar
2.1. Dåp
Når dåp skjer i regi av forsamlingar, organisasjonar og bedehus, finst det rutiner å fylgja.
Desse er konkretiserte i eit brev frå biskopen.
2.2. Gudstenesteforordningar
Definisjon
Gjennom gudstenesteforordninga fastset biskopen kor mange gudstenester det minimum skal vera i kvart sokn. Det er hovudgudstenestene i kyrkjelydane, der heile kyrkjelyden er målgruppa, som blir forordna. Kyrkjelydane kan sjølv setja opp andre gudstenester, etter ønskje, behov og moglegheit.
Til forordna gudstenester forpliktar biskopen seg til å stilla prestar til disposisjon.
Omfang
Gudstenesteforordningane har samanheng med offentlege ressursar til prestetenesta. Talet på prestar i eit prosti set grenser for kor mange søndagsgudstenester som kan forordnast.
Dette er årsaka til at t.d. ønske om gudsteneste kvar søndag i haust- og vinterferie ikkje kan oppfyllast alle stader. Biskopen må òg sjå til at relativt like kyrkjelydar får liknande
forordning.
Biskopen har forordna gudstenester i fleire kyrkjelydsutviklingsprosjekt. Desse
gudstenestene blir ofte forretta av fellesrådstilsette prestar. Det ligg ikkje i forordninga at bispedømmerådet vil tilføra desse kyrkjelydane ny økonomisk ressurs. Desse gudstenestene er forordna sidan det ville vore mogleg å nytta prestar tilsette av bispedømmerådet til desse
7
gudstenestene, utan å overskrida ressursramma for prostiet. Forordninga er eit uttrykk for at biskopen ser verdien av gudstenestelivet desse stadane.
I Kyrkjelova § 15 står det at kommunen si utgiftsdekning til kyrkjeleg fellesråd skal gje grunnlag for at det i sokna kan haldast dei gudstenestene som biskopen forordnar. Viss kommunen gjev fellesråda for smale rammer, vil biskopen heller påpeika kommunen si plikt til å gje fellesråda tilstrekkeleg økonomi enn å redusera forordninga til eit nivå under det normale for tilsvarande kyrkjelydar.
Mange kyrkjelydar vil truleg invitera til fleire gudstenester enn forordninga set opp. Det kan gjelda dåpsgudstenester, gudstenester i samband med trusopplæringstiltak, gudstenester med spesielle målgrupper og liknande. Forordninga skal primært dekkja kyrkjelyden si hovudgudsteneste, der heile kyrkjelyden er målgruppa. Kyrkjelydane kan sjølve setja opp andre gudstenester ut frå eigne strategiske omsyn og ressursar, sidan forordninga er uttrykk for eit minimum.
Belastning per prest
Prosten leier prestetenesta og ser til at gudstenesteplanane i kyrkjelydane blir samordna slik at ressursane i prostiet blir utnytta. Ein prest i 100 % stilling har normalt
gudsteneste/gudstenester 37 søndagar i året. Det er gjort avtale med Presteforeininga om at prestane kan ha gudsteneste i to ulike kyrkjelydar same dag inntil fire søndagar i året og på enkelte helgedagar og offentlege høgtidsdagar. Vidare kan prestane ha fleire gudstenester i same kyrkje på same dag, for eksempel på julaftan og ved konfirmasjon, der
gudstenestedeltakinga gjer dette naturleg. Dette siste blir rekna som éi forordna gudsteneste.
Tidspunkt
Normalt tidspunkt for gudstenestene er kl 11.00. Prosten kan i samråd med fellesrådet og kyrkjelydane fastsetja anna normaltidspunkt som hovudregel for ein kyrkjelyd, eller anna tidspunkt for enkeltgudstenester, der dette er viktig i samband med
gudstenesteplanlegginga. Kyrkjelyden kan òg flytta tidspunkt for einskilde gudstenester ved behov, i forståing med prost og fellesråd.
Avvik frå forordninga
Det er i nokre kyrkjelydar forordna gudstenester i kapell og på andre gudstenestestadar enn i kyrkja. Der dette ikkje er nemnt, kan kyrkjelyden søkja prosten om å flytta nokre av dei forordna gudstenestene frå kyrkja til annan gudstenestestad. Viss kyrkjelyden ønskjer faste ordningar for dette, søkjer ein biskopen.
Soknerådet kan avgjera at inntil to forordna gudstenester i året kan haldast som
friluftsgudstenester. Prosten får elles fullmakt til å gjera mindre justeringar i forhold til forordninga, for eksempel når ein gudstenestedag kjem i tilknyting til ei helg.
Søndagane er i forordninga delte i høgtidsdagar, det vil i denne samanheng seia
palmesøndag, påskedag og pinsedag (3), søndagar i vinter- og haustferie (4), søndagar om
8
sommaren (8), fjerde søndag i advent og søndag etter jul (2) og andre søndagar. Dei åtte sommarsøndagane skal leggjast til skuleferien og må vera felles for heile prostiet.
Kyrkjelydar som ikkje har forordna gudsteneste søndag mellom jul og nyttår, kan i staden velja å ikkje ha gudsteneste 4. søndag i advent, særleg når denne kjem tett innpå julaftan.
Forordningane for dei ulike prostia
Det blir med jamne mellomrom gjort mindre justeringar i forordninga. Kontakt bispedømmekontoret for å få tilsendt oppdatert forordning.
2.3. Vigsel og vigsel utanfor kyrkjehus
Vigsler skal skje i kyrkje eller ein annan gudstenestestad som etter avgjerd av biskopen kan brukast til vigsel, jf. «Allmenne føresegner for vigsel», pkt.3.
Denne lista viser kva stader som er godkjente.
9
3. Fullmakter
3.1. Oppneming av avløysar
Avløysar for prost
Biskopen oppnemnar avløysar for prost etter forslag frå prosten.
Prosten informerer prestar og kyrkjelege fellesråd om oppnemninga.
Avløysar for sokneprest
Prosten utpeikar avløysar for sokneprest og informerer prestar, fellesråd/sokneråd og biskop om dette.
Avløysarar kan etablerast som fast ordning eller dei kan oppnemnast for ein avgrensa periode.
Prosten rapporterer til biskopen om dette.
Representantar i råd
Kyrkjelege fellesråd
Biskopen oppnemnar prost eller prest som medlem og varamedlem til kyrkjeleg fellesråd, jfr.
kyrkjelova § 12 c).
Sokneråd
Biskopen fastset kva for ein sokneprest som er medlem av soknerådet, jfr. kyrkjelova § 6.
Prosten har rett til å ta del i kyrkjelydsmøte og soknerådsmøte i prostiet, men bare stemme om han/ho elles hadde stemmerett i organet, sjå Tenesteordning for biskopar § 6.
Representantar frå andre trussamfunn
Prosten kan gi representantar frå andre trussamfunn høve til å preike eller medvirke ved forordna gudstenester eller ved kyrkjelege handlingar. Desse kan ikkje utføre vigsel i regi av Den norske kyrkja.
For representantar frå Metodistkyrkja eller samarbeidskyrkjer innan Porvoo-fellesskapet er slik godkjenning ikkje nødvendig.
Biskopen kan, etter søknad og anbefaling frå vedkomande sitt kyrkjesamfunn, treffe vedtak om at ein person si prestevigsling i eit anna kristent kyrkjesamfunn skal sjåast som gyldig grunnlag for å utøve presteteneste i Den norske kyrkje utan ny vigsling, jf. TOB § 8 femte ledd.
10 Delegasjon
Frå Stavanger bispedømmeråd til dagleg leiar
Vedtatt i bispedømmerådsmøte 15.03.10. Reglement for delegasjon av myndigheit.
Prestevikarar
Prosten søkjer biskopen om fullmakt til presteteneste for uordinerte. Høvet til å bruke fullmakt skal vere grunngjeve i behova i kyrkjelyden. Fullmakt blir gitt for ein avgrensa periode og i eit avgrensa distrikt.
Jf. Tenesteordning for biskopar § 10, BM 22/05
Gravferd
Gravferd kan forrettast av diakon etter avtale mellom diakonen, soknepresten og biskopen jf.
Allmenne føresegner for gravferd pkt 9.
Jf og "Retningslinjer for kateketens og diakonens gudstjenestlige funksjoner" § 3.2.3.
Kyrkjeleg fellesråd er som arbeidsgjevar, ikkje nemnt, men vil måtta vurdera om ei slik liturgisk teneste kan leggjast inn i diakontenesta.
Prosten er heller ikkje nemnt, men vil ut frå gjeldande tenesteordningar ha ein viktig funksjon i førebuinga av ein slik avtale.
Ei slik teneste bør grunngjevast ut frå heilskapen i diakonen si teneste, ikkje ut frå
arbeidsbelastninga i prestetenesta. Vidare er det klart at dette bare vil vera aktuelt der ein vigsla diakon ønskjer ei slik teneste.
Stavanger biskop vil i slike høve bed om at følgjande saksgang blir praktisert:
1. Diakonen samtalar med soknepresten om saka 2. Diakonen tar opp saka med sin arbeidsgjevar
3. Diakon og sokneprest vender seg saman til biskop gjennom prosten, med ønskje om at det blir inngått ein avtale
4. Soknerådet blir orientert om saka
5. Biskop vurderer saka, og det blir eventuelt inngått ein avtale som seier noko om opplæring, talet på tenester, kva gravferder det er naturleg at diakonen forrettar og om at soknepresten har ansvar for tenesta med dei kyrkelege handlingane i soknet.
6. Avtalen bør ha ei tidsavgrensing på inntil 2 år. Prosten har ansvar for at avtalen blir evaluert før den eventuelt blir fornya.
11
4. Personal
4.1. Tilsetjingar
Tilsetjing av faste medarbeidarar i prestestillingar
Kunngjering av stillingar
Prosten, i samarbeid med lokalkyrkjelyden, lagar forslag til utlysingstekst for vakante stillingar etter mal frå bispedømmerådet. På bakgrunn av forslaget utarbeider
bispedømmerådet endeleg utkast til tekst. Teksten vert oversendt Presteforeininga og Opplysningsvesenets Fond (der OVF er eigar av tenestebustaden) til uttale før kunngjering.
Ledige stillingar skal kunngjerast (minimum) på NAV og Stavanger bispedømme sine heimesider. Jfr. Personalreglementet § 3.
Kunngjeringane sitt innhald Jfr. Personalreglementet § 4.
Tempoplan
Bispedømmerådet utarbeider tempoplan for tilsetjingsprosessen og sender denne til prost, sokneprest, berørte fellesråd og sokneråd og medlemmene av innstillingsrådet .
Søkjarliste
a. Utvida søkjarliste. (Partsoffentleg).
Bispedømmerådet utarbeider alfabetisk liste over søkjarane. Lista skal innehalde søkjarane sine namn, alder og fullstendige opplysningar om utdanninga og praksisen deira. Lista vert sendt medlemmene av innstillingsrådet så snart den ligg føre. Liste og kopi av søknadane vert sende gjennom biskopen til sokneråd der presten skal ha tenestestad. Jfr.
personalreglementet § 6.1.
b. Offentleg søkjarliste.
Det skal også snarast setjast opp ei offentleg søkjarliste som skal innehalde søkjarane sine namn, alder, stilling eller yrkestittel og bustad- eller arbeidskommune. Det skal gå fram av søkjarlista kor mange søkjarar det har vore til stillinga og kva kjønn desse har. Jfr.
Personalreglementet § 6.2.
Intervju
Det skal gjennomførast intervju med dei søkjarane som viser seg å vere best kvalifiserte for stillinga. Jfr. personalreglementet § 6,3-5. Intervjuet vert gjort av innstillingsrådet.
Representantar frå sokneråd der presten skal ha tenestestad er til stades under intervjuet.
12
13 Vurdering av søkjarane
Bispedømmerådet sender følgjande sakspapir til soknerådet/-råda:
Kopi av søknader med CV
Partsoffentleg søkjarliste
Kopi av stillingsannonse
Tempoplan for tilsetjingsprosessen
Brev til sokneråda vedr. deira uttale
Referanseuttalar
Soknerådet/-råda gir uttale om kva for tre personar, i prioritert rekkefylgje, dei ønskjer tilsett. Av uttalen skal det gå fram kor mange soknerådsmedlemmer som var til stades og kor mange stemmer som blei gitt for dei ulike søkjarane som nr. 1, 2 og 3. Uttalen vert sendt til innstillingsrådet v/prosten som leiar, innan dei fastsette fristane. Jfr.
personalreglementet § 6,7-8.
Innstillingsrådet
Innstillingsrådet er sett saman av vedkomande prost, stiftsdirektøren og ein representant for tenestemennene (den organisasjonen som organiserer flest prestar i bispedømmet). Prosten er leiar av innstillingsrådet.
Jfr. personalreglementet § 9.
Tilsetjing
Tilsetjing skjer i bispedømmerådet i ordinært møte. I særskilte tilfelle kan også
bispedømmerådet sine tilsetjingsvedtak gjerast på annan måte. Søkjarane er representert i møtet gjennom fagforeininga si som har møte- og talerett.
Når vedtak om tilsetjing er gjort, ringjer bispedømmerådet umiddelbart etter møtet til han/ho som får tilbod om stillinga. Tilbodet skal bekreftast skriftleg med 8 dagars svarfrist.
Løn og andre forhold vert fastsette av stiftsdirektøren. Jfr. personalreglementet §§ 10 og 12.
Tiltreding/innsetjing
Bispedømmerådet avklarar når tenestebustaden er klar for innflytting og avklarar med den nytilsette tidspunkt for flytting.
Bispedømmerådet behandlar søknad om flyttedagar og eventuell flyttegodtgjering.
Biskopen avklarar tiltredingstidspunkt, evt. etter avtale med biskopen i det bispedømmet den tilsette gjer teneste.
Prosten har ansvar for innsetjingsgudstenesta.
Kollas vert skrive av biskopen når prosten ber om dette.
14
Arbeidsavtale
Bispedømmerådet utarbeider arbeidsavtale og innhentar underskrift frå den tilsette. Eit eksemplar vert behalde av arbeidstakar, eit vert lagt i vedkomande si personalmappe på bispedømmekontoret. Jfr. personalreglementet § 12,4.
Link til toppen Tilsetjing av vikarar
Vikariat lengre enn 6 månader
Reglane for dette står i Tenesteordning for biskopar § 2 første ledd.
Ved vikariat lengre enn 6 månader gjeld same tilsetjingsprosedyre som for faste stillingar, jfr.
personalreglement §§ 3-11.
Vikariat kortare enn 6 månader
Prosten engasjerer vikarar i inntil 10 virkedagar. Prosten ser til at vikaren sender skattekort og bankkontonummer til bispedømmekontoret.
Ved vakansar i meir enn to veker engasjerer biskopen vikarar etter forslag og i samarbeid med vedkomande prost.
Stiftsdirektøren avtaler løn og andre vilkår.
Enkelttenester
Prosten engasjerer vikarar til enkelttenester i samsvar med bestemmingar kring enkelttenester og innan det til ei kvar tid gjeldande budsjett.
4.2. Bierverv
Bistilling/bierverv
Prestar må ikkje ha bierverv eller bistilling utan samtykke frå biskopen.
Kyrkjelydsprestar må ikkje inneha bistillingar eller bierverv som kan hemme eller sinke deira ordinære arbeid.
Bistilling eller bierverv må ikkje vere av ein slik art at det kan bryte ned respekten for prestetenesta.
Eventuell søknad om bistilling/bierverv må sendast tenesteveg.
15 Privat næringsverksemd
Reglane for dette står i Tenesteordning for kyrkjelydsprestar § 18.
Prestar må ikkje drive privat næringsverksemd utan etter samtykke frå biskopen eller departementet. Eventuell søknad må sendast tenesteveg.
4.3. Oppseiingar
Oppseiing frå arbeidstakar
Oppseiingstid
Ved tenestetid eit år eller mindre, gjeld ein månad oppseiingstid.
Ved tenestetid over eit år gjeld tre månader oppseiingstid, jfr. Tenestemannslova (tml) § 11.
Oppseiing gjeld frå dato til dato.
Avvikling av ferie i samband med at ein sluttar
Ikkje avvikla ferie skal som hovudregel tas ut før ein sluttar. Prosten har ansvar for å sjå til at dette blir gjort etter Ferielova av 29. april 1988 § 8. Dersom det ikkje er mulig å avvikle ferie pga sjukdom, kan arbeidsgjevar utbetale kompensasjon for dette.
Sluttattest
Arbeidstakar som fratrer ved oppseiing, har krav på sluttattest etter arbeidsmiljølova § 15-15, jfr. Statens personalhandbok 2.8.8. Sluttattesten avgrensar ikkje høvet for presten til å krevje ein meir utførleg attest frå bispedømmeråd eller biskop.
Avskil frå embetsmann
Utnemnt embetsmann søkjer Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet om avskil. Søknaden må sendast tenesteveg via prost og biskop som påteiknar søknaden.
Biskopen mottar avskilsdokumentet frå FAD og vidaresender dette til embetsmannen.
Biskopen gjennomfører sluttsamtale og deltar ved avskilsmarkering.
Oppseiing ved overgang til annan stilling
Oppseiing frå tenestemann må sendast tenesteveg til bispedømmerådet som stadfestar oppseiinga. Prosten gjennomfører sluttsamtale. Prosten avtaler tidspunkt for
avskilsgudsteneste og melder dette til kyrkjelyden. Prosten bør delta ved avskilsgudstenesta.
Han/ho ser til at avskilsgåve innanfor staten sine takstar blir gitt.
Oppseiing ved overgang til pensjon Nettside NAV
16 Nettside Statens Pensjonskasse
Avtalefesta pensjon (AFP)
Ved Avtalefesta pensjon (AFP) innhentar arbeidstakar sjølv nødvendige skjema frå Statens pensjonskasse (SPK) (nettsider), og sender desse i utfylt stand til bispedømmekontoret som vidaresender til rette instans. Søknad bør være levert seinast tre månader før uttak av AFP.
Alderspensjon
Alderspensjon kan tidlegast starte månaden etter fylte 67 år, for arbeidstakarar fødd i 1942 eller tidlegare. Frå og med 01.01.11 kan arbeidstakarar fødd i 1943 eller seinare, på visse vilkår, ta ut alderspensjon frå fylte 62 år heilt eller delvis. Arbeid og alderspensjon frå NAV kan kombinerast utan at alderspensjonen blir redusert. Men den årlege utbetalinga av alderspensjon blir høgare jo lenger arbeidstakaren ventar med å ta ut pensjon. Det er ikkje høve til å kombinere uttak av AFP med alderspensjon frå folketrygda ved fylte 62 år. Søknad om uttak av alderspensjon kan enten skje elektronisk på NAV sin netteneste "Din pensjon", eller ved å fylle ut papirblankett. Søknad bør være levert seinast tre månader før uttak.
Frå fylte 67 år kan arbeidstakaren ta ut alderspensjon frå SPK. Eit vilkår er at arbeidstakar samtidig tar ut alderspensjon frå folketrygda. Arbeidsgjevar gir melding til SPK om uttak av alderspensjon, mens arbeidstakar sender søknad til NAV.
Oppseiing til arbeidsgjevar
Etter at pensjon er innvilga, sender presten oppseiing via prosten til bispedømmerådet som stadfester oppseiinga . Prosten gjennomfører sluttsamtale. Prosten avtaler tidspunkt for avskilsgudsteneste og deltar ved denne. Han/ho ser til at avskilsgåve innanfor staten sine takstar blir gitt.
Oppseiing frå arbeidsgjevar
Mellombels tilsettjing
Reglane for dette står i Tenestemannslova §§ 7, 9 og 10.
Ved mellombels tilsetting eit år eller mindre, skal det varslast ein månad før den tilsette fråtrer. Bispedømmerådet sørgjer for dette, jf. tml. § 7.
Faste stillingar
Bispedømmerådet fattar vedtak om oppseiing med 3 månaders varsel etter tml. §§ 9 og 10.
Avslutning av teneste ved langvarig sjukemelding
Arbeidstakar som blir sjukemeldt, har som hovudregel rett til sjukepengar i eitt år. Etter eitt år kan ein gå over på avklaringspengar frå NAV. Stavanger bispedømmeråd gir permisjon utan løn i det andre året av sjukefråveret, jf. Statens personalhandbok 2.8.3.7, 5. avsnitt. Etter dette kan arbeidsforholdet avsluttast gjennom oppseiing frå arbeidsgjevar.
17 Vedlegg
Forskrift om tilsetjing av kyrkjelydsprestar 1988
Personalreglement for prestar i Den norske kyrkja 2006
4.4. Leiing av prestetenesta
Arbeidsbeskriving
Utarbeiding av arbeidsbeskriving:
For kvar prestestilling skal det utarbeidast ei arbeidsbeskriving. Ho skal skrivast av prosten etter drøfting med vedkomande prest og innehalde:
1. Stillinga si organisering, innhald og oppgåver 2. Presten sin særskilte kompetanse.
Arbeidsbeskrivinga kan justerast. Kopi går til bispedømmerådet til informasjon.
Medbestemming
Informasjon
Partane (arbeidsgjevar/arbeidstakar) skal så langt det er råd halde kvarandre informerte om vedtak som vert gjort i dei respektive fora og som har betyding for relasjonen mellom partane.
Drøftingar
Drøftingar skal skje ut frå Hovudavtalen i staten § 12. Arbeidsgjevar pliktar å ta opp til drøfting saker definert her, sjå Staten si personalhandbok 2011, 8.12:
forslag til budsjett
gjere om ein ikkje besatt stilling
byggjeprosjekt
årlege planar for verksemda
opplæring
andre saker som ein av partane meiner har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon
m.v.
Drøftingar skjer på tre nivå:
18
1. Sentralt nivå representert ved ekspedisjonssjefen i Kyrkjeavdelinga, Presteforeininga og TeoLOgane,
2. Regionalt nivå ved biskop, bispedømmeråd og Presteforeininga sitt stiftsstyre.
3. Lokalt nivå ved prosten og lokallagsleiar i Presteforeininga.
Referat frå drøftingane vert sende bispedømmerådet i kopi.
Forhandlingar
Forhandlingar skjer i ut frå Hovudavtalen i staten § 13.
Sjå Staten si personalhandbok 8.13.
Det skal førast protokoll av forhandlingane. Protokollen skal underteiknast i møtet.
Arbeidsplanar
Utarbeiding av arbeidsplanar
Prosten utarbeider arbeidsplanar for prestane etter Arbeidsmiljølova § 10-3, og kommuniserer desse til dei andre medarbeidarane som planane får konsekvensar for.
Arbeidsplanar for prestane skal utarbeidast halvårleg.
Arbeidsplanane skal gjere klart når presten har tenesteveker, kva tid prestane har fritid og ferie, kva tid dei er til disposisjon i heile tenestedistriktet, og kva tid dei er til disposisjon i det særlege arbeidsområdet.
Prestetenesta kjem ikkje inn under arbeidsmiljølova sine arbeidstidsbestemmingar.
Særavtalen om prestane sine fridagar definerer rammene for stillinga.
Endringar i arbeidsplanar er gjenstand for drøftingar på prostinivå, mellom prost og lokalt tillitsvald.
Bakvaktordninga
Bakvaktordninga er avgjerande for ei meir pårekneleg teneste for dei prestane som må gå inn i oppgåver på kort varsel. Ordninga gjev prosten det nødvendige handlingsrommet som trengs for å sikre at prestane blir godt nok ivaretatt om noko skulle inntreffe som krev meir presteressurs. For eksempel at den som er bakvakt tek over frå fjerde eller femte gravferd som måtte kome i ein kollega sine tenesteveker. Bakvaktordninga skal ikkje nyttast for å tildekke behovet for vikar ved lengre sjukefråvere, permisjonar o.l.
Sjå brev frå biskopen om bakvaktordninga
19 Permisjonar
Permisjonar utan løn
Søknad om permisjon utan løn inntil to år skal sendast tenesteveg til biskopen.
Vedtaket skal returnerast søkjar med kopi til prosten.
Arbeidstakar som har omsorg for barn under 12 år, har rett på eit år permisjon utan løn, jf.
Hovudtariffavtalen (HTA) § 20.
Velferdspermisjonar
Prosten kan innvilge velferdspermisjon inntil 10 arbeidsdagar med full løn, eller 20
arbeidsdagar med halv løn pr. kalenderår, jfr. HTA. Vilkåret for permisjon er at det ligg føre viktige velferdsgrunnar som dødsfall i næraste familie, ved tilvenning av barn i
barnehage/skole m.m. Avgjerda ligg innanfor prosten sin styringsrett.
Oversikt over innvilga velferdspermisjonar skal inngå i den årlege etatsrapporten.
Studiepermisjonar / studiefri
Biskopen tilstår ei veke studiefri pr. år utan utgifter for bispedømmerådet. Prosten administrerer ordninga.
Søknader om studiepermisjonar og -stipend skal handsamast av Regionalt
etterutdanningsutval (REU) som er partssamansett. Søknadsfrist til REU er 15. mars og 15.
september. Søknader skal sendast tenesteveg og elektronisk med påteikning frå prosten.
Tidspunkt for uttak av innvilga permisjon skal avtalast med prosten, som legg til rette for vikarløysingar.
Biskopen har etter drøfting i partssamansett utval (REU) utarbeidd ein kompetanseplan som grunnlag for REU sine vurderingar. Kompetanseplanane er gyldige 3 år om gangen: 01.01.11 - 31.12.13.
Permisjon i samband med fødsel og adopsjon
Presten sender melding tenesteveg til prosten om tidspunkt for uttak av omsorgspermisjon og fødselspermisjon. Prosten må innan kort tid informere bispedømmekontoret, slik at vikarbehovet kan bli vurdert og refusjon frå NAV innhenta. Prosten rapporterer uttak av fødselspermisjon på månadleg fråversskjema til bispedømmekontoret
Far har rett til uttak av to veker omsorgspermisjon i samband med fødselen. Det same er tilfelle ved adopsjon. (Aml § 12-3)
20
Frå og med 1. juli 2011 er den samla fødselspengeperioden 47 veker med 100 %
foreldrepengar, alternativt 57 veker med 80 % deking. Av dette er 12 veker fedrekvote. Sjå NAV sine nettsider for meir informasjon om søknadsprosedyrar og alternative uttaksval.
4.5. Beredskap
Organisering
Beredskapsordninga blir regulert av:
Avtale om beredskap for prestar inngått 24. februar 2005
Beredskapsordning for prestar, brev av 18.03.2005.
Beredskapsordninga omfattar ordinerte prestar tilsette av bispedømmerådet.
Prosten organiserer beredskapsordninga på prostiplan. Han/ho avgjer kven som skal delta i beredskapsordninga og gir biskopen melding om avgjerda. Faste vikarar kan inngå i
bemanningsplanen for beredskap.
Søknader om fritak frå beredskapsordninga vert avgjort av prosten.
Gjennomføring
Prosten utarbeider årleg vaktliste over beredskapen og gjer denne kjent i presteskapet.
Prosten har ansvar for å sjå til at beredskapsnummeret til ei kvar tid er tilgjengeleg hjå politiet og eventuelt andre brukarar.
Prosten ser til at vakthavande prest har det nødvendige utstyr (mobiltelefon og telefonlister) for å utøve beredskapen.
Godtgjering
Det skal førast rekning på standardiserte beredskapsskjema. Prosten signerer og oversender desse fortløpande til bispedømmerådet.
Satsane skal regulerast årleg.
Link til tabell med ulike satsar
4.6. Lokal redningssentral - LRS
LRS og politidistrikt
Kvart politidistrikt (i Stavanger bispedømme: Rogaland politidistrikt og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt) skipar sin LRS som kan setjast i verk ved større ulykker.
21 Plan ved katastrofer og ulukker
I tilfelle katastrofe eller større ulykker skal "Stavanger bispedømmes plan ved katastrofar og ulykker" følgjast.
Planen sine namne- og telefonlister blir kontinuerleg oppdaterte.
LRS-prestar
Til kvart politidistrikt / LRS oppnemner biskopen LRS-prest og avløysarar etter drøfting med vedkomande prost(ar). Politiet og dei andre prostane i politidistriktet skal informerast.
Samlingar
Biskopen har ansvar for at LRS-prestar får nødvendig fagleg oppfølging og informasjon.
Biskopen har ansvar for fagsamlingar for LRS-prestar.
22
4.7. Prestebustadar
Generelt om prestebustadforvaltninga i Stavanger bispedømme
Forvaltning av kommunale bustadar
Stavanger bispedømmeråd er ansvarleg for forvaltninga av dei kommunale prestebustadane i Stavanger bispedømme.
Forvaltning av OVF-bustadar
Opplysningsvesenets Fond er ansvarleg for forvaltninga av sine prestebustadar.
Om buplikt og bustadombod
Presteforeininga sitt bustadombod kan støtte foreininga sine medlemmer når det gjeld ordninga med buplikt.
Avtale mellom Presteforeininga og Stavanger bispedømmeråd
Presteforeininga og Stavanger bispedømmeråd er samde om at følgjande vert lagt til grunn for forvaltninga av prestebustadar i Stavanger bispedømme:
Innleiing
Prestebustaden er ein del av tilsetjingsvilkåra for prestar. Jf. Tenesteordning for kyrkjelydsprestar § 19:
"Presten har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare
regulativmessig boligfradrag. Departementet eller den departementet bemyndiger, kan i særtilfelle frita for boplikten."
Det er rimeleg at arbeidstakar kan vente seg god standard på bustaden ein er plikta å bu i, noko som er nedfelt i St.prp. nr. 1 1996-1997, der det heiter at "...presteboligenee skal ha ein bokvalitet på høyde med dagens krav til bostandard..."
Bispedømmeråda forvaltar buplikta ved kommunale prestebustadar, mens
Opplysningsvesenets fond (OVF) er forvaltingsinstans der det er OVF som eig bustadane.
Dette dokumentet vil vere eit arbeidsreiskap for Stavanger bispedømmeråd og
Presteforeininga (PF) i arbeidet med å leggje til rette for et god handtering av prestane sine butilhøve.
Bustadpolitikken skal bidra til ei utvikling av bustadforvaltninga som gjer at bustadordninga:
styrkjer nærleiken mellom kyrkjelyd og prest
stimulerer rekrutteringa til presteteneste i bispedømmet
fremjar trivsel for prestefamiliane
23
vert opplevd som eit positivt element ved presteskifte
Buplikta gjeld
Alle stillingar som vert lyste ut med buplikt. I utgangspunktet vil det gjelde proste-, sokneprest-, kapellan- og prostipreststillingar med sokneprestfunksjon.
Normalt vil det ikkje vere buplikt på deltidsstillingar og prostipreststillingar utan sete i sokneråd.
Fritak frå buplikt i kommunale prestebustadar
Etter søknad kan det bli gitt fritak tidlegast ved fylte 58 år. PF vil, slik det kjem til utrykk i deira strategi og handlingsplan, støtte alle søknadar ved fylte 55 år.
Bispedømmerådet kan gi fritak frå buplikta ved dokumentert sjukdom hjå prest eller presten si næraste familie.
Der standarden på bustaden ikkje er tilfredsstillande, kan det bli gitt fritak frå buplikta.
Buplikt for ektefelle i annan bustad vil også gi grunnlag for fritak.
Standardkrav for prestebustadar
PF og arbeidsgjevar er samde om at standardkrava nedanfor må brukast som utgangspunkt i vår tilnærming til kommunane. Krava kan fråvikast når arbeidsgjevar og
arbeidstakarorganisasjon er samde om det.
Krav til kor bustaden skal ligge
Bustaden skal ligge i eit buområde, sentralt i tenestedistriktet, nær offentlege kontor og offentlege kommunikasjonsmiddel.
Krav til tomt
Tomta skal vere opparbeidd og tilsådd med nødvendig rammebeplanting og gjerde.
Det skal etablerast uteplass med god skjerming mot støy og innsyn og med gode dagslysforhold.
Krav til bustad
Buareal ikkje mindre enn 180 kvm.
To separate stover, evt. kjøken/allrom og eit alternativt opphaldsrom (TV-stove)
4 soverom. Ingen soverom skal vere mindre enn 10 kvm.
Eigna arbeidsrom for prest.
Kjøkenet skal ha spiseplass for ein familie, samt standard kjøkeninnreiing med plass for komfyr med ventilator, kjøleskap og oppvaskmaskin.
To bad og to WC. Standard baderomsinnreiing m/spegel og skap.
Vaskerom med stålkum, plass til vaskemaskin, tørketrommel og arbeidsbenk med strykeplass. Det skal vere tørkeplass ute.
God bodplass.
Kjølerom skal etablerast der det ikkje er eigna kjellarrom.
24
Garasje med plass til to bilar, sportsutstyr, hagereiskap etc.
Radio- og fjernsynsantenner, parabolantenne eller kabel-TV-tilslutning, ISDN-telefon og oppheng for gardiner inngår som standardutstyr.
Ved kjøp av nye tenestebustadar
Nye bustadar skal tilfredsstille Husbanken sine krav til livsløpstandard.
Det må leggjast vekt på energiøkonomisering og at det ved val av byggematerialar blir teke omsyn til astmatikarar og allergikarar. Dette gjeld også plassering av bustaden.
Det regionale bustadombudet uttaler seg om nye prestebustadar. Saka bør handsamast i stiftsstyret før uttale vert gitt.
Ved oppussing og kjøp skal den som skal bu i huset bli høyrd ved val av fargar, tapet etc.
Kjøpe / rehabilitering av prestebustadar Kjøp av brukt bustad
Ein prøver å oppfylle standardkrava så langt råd er. Ved rehabilitering av bad bør det stillast krav om fliselegging.
Ved rehabilitering av golv i stove bør det stillast krav om parkett. (For store avvik frå standardkrava vil resultere i krav om avskaffing og nyanskaffing.
Kjøp av ny bustad
Standardkrava vert lagt til grunn.
Rehabilitering av gammal bustad
Ein prøver å oppfylle standardkrava så langt råd er.
Prosedyre ved presteskifte Synfaring
Det skal så tidlig som muleg etter at bustaden er fråflytta vere ei synfaring. På denne synfaringa deltek representant for bustadeigar, bispedømmekontoret sin ansvarlege for prestebustadane, prosten og PF sitt bustadombod. Prosten deltek ved bustadsynfaring som presten sin (bebuar sin) næraste overordna. Spørsmål om butilhøve blir tatt opp i framtidige medarbeidarsamtalar.
Formelle forhold
Nytilsette held seg til arbeidsgjevar og bustadombod og ønskje blir retta gjennom desse.
Brukar skal ikkje på eige initiativ kontakte huseigar (kommunen) dersom dette ikkje er avklart på førehand.
Arbeidsgjevar vil leggje til rette for at den enkelte prestefamilie får sette sitt preg på bustaden.
25
Det kan være aktuelt å forhale tilsetjingsprosedyren dersom ein ikkje kan stille tilfredsstillande bustad ved tiltreding.
Krav til prestar som bur i prestebustad Presten skal fylle ut årleg bustadmelding.
Presten skal skjøtte hagen.
Prestebustadar som Opplysningsvesenets fond eig
Forvaltning
Opplysningsvesenets Fond forvaltar sine bustadar gjennom prestegardsinspektørane. Feil og manglar ved bustadane skal meldast til den regionale prestegardsinspektøren.
Bustadskifte
Utflytting av bustadane skal alltid meldast bispedømmekontoret som elektronisk rapporterer bustadskiftet til Opplysningsvesenets Fond.
Fritak frå buplikt
Opplysningsvesenets Fond legg fylgjande kriterium til grunn ved søknad om fritak frå buplikt:
Presten sin alder >60 år
Alvorleg helseproblem hjå prest eller næraste familie
Prestar som er gift med prest som allereie bur i tenestebustad
Forhold ved bustaden som kan tilseie at fritak kan innvilgast, men først prøver ein å utbetre manglar etter minnelege ordningar
Som tilleggskriterium skal bispedømmerådet/biskopen ha tilrådd bufritaket.
Grunngjeven søknad om fritak skal sendast bispedømmerådet.
Bustadmelding
Stavanger biskop og bispedømmeråd arbeider for at tenestebustadane skal være i god stand og halde ein akseptabel standard. Som eit ledd i dette arbeidet, innhentar vi
årleg bustadmelding. Dette vert gjort i samarbeid med Presteforeininga sitt stiftsstyre. I bustadmeldinga gjev presten ei oversikt over tilstanden for bustaden.
Opplysningane som blir gitt i bustadmeldinga blir formidla til eigaren av bustaden. Dersom det er forhold ved kommunale bustaden som krev rask utbetring eller krev spesiell
oppfølging, ber vi om at presten kontaktar bispedømmekontoret. Dersom det gjelder forhold ved bustadar som Opplysningsvesenets Fond eig, skal fondet sin regionale bustadinspektør kontaktast. Presteforeininga sitt bustadombod kan også kontaktast.
26 Link til bustadmelding
Økonomiske tilhøve
Husleige
Husleige skal trekkast i løna etter takst som kvart år vert fastsett av departementet.
Link til tabell
Straum og brensel
Prestar som bur i tenestebustad skal sjølv betale straum og brensel. Staten refunderer utgifter til straum og brensel som overstig dei til ei kvar tid fastsette satsar.
Aktuelle satsar
4.8. Ferie og fridagar
Ferie
Ferielova av 29. april 1988
Avvikling av ferie
Den totale ferietida er 30 virkedagar (dvs. 5 veker) i løpet av eit år (ferieåret følgjer kalenderåret).
Hovudferieperioden er frå 1.juni til 30. september. Arbeidstakar har krav på å få avvikla minimum tre veker ferie i samanheng innanfor denne perioden. Dersom det er muleg, kan det leggjast til rette for at arbeidstakarane tar ut mest muleg av ferievekene i
sommarmånadane.
Arbeidstakarar som fyller 60 år i ferieåret, har rett på ei ekstra ferieveke.
Prosten tilstår ferie og ser til og legg til rette for at prestane tar ut den ferien dei har krav på i løpet av ferieåret.
Uttak av feriedagar meir enn opptente feriepengar medfører trekk i løn.
Ferielister
Prosten utarbeider ferielister for sommaren innan 1. april.
Av listene skal det gå fram kven som til ei kvar tid er tenestegjerande prost, og kven som tenestegjer som sokneprestar.
Ferielistene vert sende i kopi til biskopen.
27
Prosten kan innvilge ferie for fast tilsette utanom hovudferieperioden.
Ferievikarar
Hovudregelen er at ferien vert avvikla utan eksterne ferievikarar. Fråværet vert dekka opp kollegialt gjennom forutseielege arbeidsplanar. Eventuell utgift til vikar må dekkast av prosten sitt budsjett.
Overføring av ferie
Etter søknad frå presten kan prosten innvilge overføring av ikkje uttatt ferie frå eit ferieår til neste med inntil to veker (10 arbeidsdagar). Søknad om overføring av ferie må vere prosten i hende innan 1. november.
Ferie kan bare overførast frå eit ferieår til eit anna.
Sjukdom og ferie
Dersom arbeidstakar blir heilt arbeidsufør før oppsett/avtalt ferie, har arbeidstakar høve til å ta ut ferie på eit anna tidspunkt i ferieåret, etter søknad til prosten.
Dersom arbeidstakar blir heilt arbeidsufør i ferien, kan arbeidstakar likeeins få høve til ferie på anna tidspunkt. Søknad om dette må sendast prosten umiddelbart etter
sjukdomsperioden.
Totalt er det høve til å søkje om overføring av to veker (10 arbeidsdagar) dersom ein har vore heilt arbeidsufør før eller i ferien.
Ferie under sjukdom
Dersom arbeidstakar ønskjer å avvikle ferie i løpet av sjukdomsperioden, må det avtalast med lege og gå fram av sjukemeldingsskjemaet.
Fridagar
Vekevise fridagar
Presten har rett til to vekevise fridagar. Desse skal helst takast på faste vekedagar. Prosten set opp ein samla arbeids- og fridagsplan for prestane i prostiet.
Månadleg frihelg
Ein gong i månaden skal vekefridagane leggjast til laurdag og sundag. Prosten ser til at presten får tatt ut dei fridagane han/ho har krav på. Prosten set opp ein samla plan for frihelger for prostiet sine prestar for eit halvår om gongen.
28 Avspasering
Ein av dei vekevise fridagane kan avspaserast på eit seinare tidspunkt dersom tenestelege grunnar var til hinder for at han blei nytta som vekevis fridag. Inntil 24 av dei oppsparte fridagane kan avspaserast i løpet av kalenderåret. Inntil to gonger årleg kan fem av desse dagane takast i samanheng. Prosten godkjenner tidspunktet for avspasering.
Ved vikariat under eit år har vikaren rett på variable fridagar i forhold til omfanget og lengda på vikariatet. Dette vert vurdert av prosten.
Fridagar som seniorpolitisk tiltak
Frå det året ein fyller 62 år, har ein rett til 8 ekstra fridagar.
Deltidstilsette arbeidstakarar får rett til fridagar som svarer til omfanget av tenesta.
Desse dagane vert tekne ut enten som heile dagar eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgjevar. Uttaket etter denne bestemminga kan ikkje overførast frå eit år til eit anna, jfr. HTA 7.5.9.1.
4.9. Helse / Miljø / Sikkerhet (HMS)
Sjukefråvær
Arbeidsgjevar sitt ansvar
Arbeidsgjevar/biskop er ansvarleg for HMS. Ivaretakinga av dette ansvaret er lagt til prostane.
Som prestane sin næraste overordna, har prosten etter regelverket ansvar for å:
følgje opp den tilsette i løpet av og i etterkant av sjukemeldingsperioden
leggje til rette arbeidet for den sjukemelde
utarbeide individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sjukemelde, seinast innan 4 veker (gjeld både ved heil og delvis sjukemelding)
melde frå om eventuelle behov for virkemidlar og tenester frå NAV
gjennomføre dialogmøte etter 7 vekers full eller delvis sjukemelding
etter at arbeidstakar har vore heilt eller delvis sjukemeld i 9 veker, må det gjevast skriftleg melding til NAV om det er utarbeidd oppfølgingsplan (kopi blir sendt inn) samt om dialogmøte har blitt gjennomført.
delta på dialogmøte som NAV innkallar til etter 6 månader
dokumentere gjennomført oppfølgingsarbeid Sanksjonar
Dersom arbeidsgjevar ikkje overheld sine plikter, kan dei bli straffa med bøter.
Rutinar for oppfølging
29
30 Arbeidstakarane sitt ansvar
Arbeidstakar har sjølv ansvar for å:
melde frå til næraste leiar om fråver
levere sjukemelding frå lege til prost
plikter å gi opplysningar til arbeidsgjevar og NAV om eigen funksjonsevne
samarbeide med arbeidsgjevar for å finne løysingar som kan hindre full sjukemelding
i utganspunktet plikt til å ta imot tilbod om rehabilitering, behandling og tilrettelegging
delta i utarbeiding av oppfølgingsplan (etter 4 veker)
delta på dialogmøte (etter 7 veker og 26 veker)
prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet innan 8 veker, med mindre særskilde høve gjer det umuleg
Sanksjonar
Retten til sjukepengar kan bortfalle dersom pliktene ikkje vert overhaldne.
Oppfølging ved sjukdom
Eigemelding
Ved sjukdom er det høve til å bruke eigenmelding 24 kalenderdagar i løpet av eit år.
Eigenmeldingsperioden er 8 dagar per fråværstilfelle. Sjuke medarbeidarar skal ikkje definere fråværet som fridagar, feriedagar eller avspaseringsdagar.
Prosten rapporterer eigenmeldingar på månadleg fråversskjema til bispedømmekontoret.
Sjukemeldingar
Prosten skal umiddelbart vidaresende sjukemeldinga til biskopen, slik at eventuelle vikarbehov kan bli vurdert og refusjon frå NAV innhenta.
Prosten rapporterer sjukemeldingar på månadleg fråværsskjema til bispedømmekontoret.
Individuell oppfylgingsplan
Prosten fyller ut denne saman med den sjukemelde etter fire veker. Originalen vert sendt biskopen og vert arkivert i vedkommande si personalmappe.
Utvida legeerklæring
Etter 8 veker må legen fylle ut utvida legeerklæring. Det må dokumenterast dersom det ligg føre tungtvegande, medisinske grunnar som hindrar aktivitet.
Dialogmøte 1
Etter seinast 7 veker sjukefråvær (heilt eller delvis) skal arbeidsgjevar kalle inn til dialogmøte der også lege eller anna helsepersonell skal delta dersom arbeidstakar og eventuelt også
31
arbeidsgjevar ønskjer det. For dei prostia som er omfatta av bedriftshelseteneste, skal denne vere med.
NAV-kontoret skal ha kopi av oppfølgingsplan og få skriftleg melding frå møtet.
Dialogmøte 2
Etter seinast 6 månader skal NAV-kontoret kalle inn arbeidstakar og arbeidsgjevar til eit nytt dialogmøte. Alle partar har møteplikt. Lege eller anna helsepersonell skal delta dersom det er formålstenleg. NAV-kontoret skal vurdere om det kan være aktuelt med yrkesretta attføring.
Etter 12 månader
Etter seinast 12 månader, som er maksimal tid for sjukemelding/ sjukepengar, skal NAV- kontoret på ny vurdere rettar og behov for tiltak, f.eks. yrkesretta attføring.
Aktiv sjukemelding
Ordning er avvikla fra 01.07.2011.
Avslutning av teneste ved langvarig sjukemelding
Arbeidstakar som blir sjukemeldt, har som hovudregel rett til sjukepengar i eitt år. Etter eitt år kan ein gå over på avklaringspengar frå NAV. Stavanger bispedømmeråd gir permisjon utan løn i det andre året av sjukefråveret, jf. Statens personalhandbok 2.8.3.7, 5. avsnitt. Etter dette kan arbeidsforholdet avsluttast gjennom oppseiing frå arbeidsgjevar.
Link til toppen
Bedriftshelseteneste
Bedriftshelsetenesta arbeider primært førebyggjande og med tilbakeføring til arbeidsplassen etter sjukdom.
Bispedømmerådet har invitert alle fellesråda til å delta i ei felles ordning med
bedriftshelseteneste. Avtale om bedriftshelseteneste er pr. juni 2011 inngått for følgjande prosti:
Stavanger domprosti
Ytre Stavanger
Sandnes
Jæren
Haugaland (bykyrkjelydane i Haugesund)
Avtalen er i desse prostia samordna med tilbodet til dei fellesrådstilsette.
Prosten er ansvarleg for at bedriftshelsetenesta fungerer optimalt, er tilpassa dei behov presteskapet har og tilbyr dei ytingane som vert etterspurde.
32 Innføring i tenesta
Alle nytilsette prestar skal få innføring i tenesta av prosten.
I innføringa skal det leggjast vekt på bispedømmet sin strategi, på lokale forhold (prosti og sokn) og på ordningane for prestetenesta i Stavanger bispedømme.
Stavanger biskop og bispedømmeråd inviterer til ei årleg samling for nytilsette medarbeidarar.
Årlege medarbeidarsamtalar
Prosten gjennomfører årlege medarbeidarsamtalar med alle bispedømmerådstilsette prestar i prostiet. Referat frå samtalane skal arkiverast hjå prosten. Registrering av at samtalane er gjennomførte, skal sendast biskopen som vedlegg til årsrapporten.
Biskopen gjennomfører årlege medarbeidarsamtalar med prostane.
Livsfasetiltak
Arbeidsgjevar er merksam på at tenesta byr på ulike utfordringar gjennom endring i
prestane sine livsfasar. Av den grunn vil arbeidsgjevar ha for auge dei ulike behov som kan melde seg gjennom tenesta sine ulike aldersfasar (tenesta si innhald og oppgåver,
etterutdanning, velferd m.m.).
Handlingsplan for inkluderande arbeidsliv Stavanger bispedømmeråd er IA-bedrift.
Her er bispedømmet sin sist oppdaterte handlingsplan.
Yngre prestar
Stavanger bispedømmeråd har gjort vedtak om å rekruttere inn kvinner og yngre søkjarar.
Yngre tilsette vert på visse vilkår prioriterte gjennom vikarordningar ved studiepermisjonar, tilrettelagde studieopplegg og eigne samlingar for erfaringsdeling. Dessutan kan det etter søknad gjevast fritak frå beredskapsordninga. Prostane er oppmoda om å leggje til rette for ei pårekneleg organisering av tenesta for desse prestane, og då særleg kveldstenesta.
Arbeidsgjevar ønskjer at yngre prestar prioriterer deltaking i arbeidsvegleiing (ABV).
Milepælsamtale
Prosten gjennomfører ein milepælsamtale ved fylte 55, 60 og 65 år. Dette er
kartleggingssamtalar. Prosten er ansvarleg for ein oppfølgingssamtale innan eit år. Referat frå samtalane skal arkiverast i vedkomande si personalmappe på bispedømmekontoret.
33 Samtalen har fylgjande fokus:
tankar om noverande teneste og livssituasjon
tankar om framtidig teneste og evt. forflytting
tankar om nødvendige endringar og tilpassing/seniormessige tiltak for å fortsetje i tenesta
samtale om kompetanseutvikling og interessefelt
helse og trivsel
arbeidsmiljø, samarbeid og utnytting av tenesteordningane.
bustad
orientering og tilråding om aktuelle seminar og kurs.
Seniorpolitiske tiltak
Som eit av dei seniorpolitiske tiltaka i staten, får arbeidstakarane åtte dagar tenestefri med løn pr. år frå det kalenderåret dei
fyller 62 år. Prosten legg til rette for dette. Link til avsnitt om ferie / fridager.
Jfr. HTA 7.5.9.1.
Seniorkurs
Biskopen og bispedømmerådet arrangerer og inviterer til regelmessige seniorkurs for presteskapet.
Arbeidsplass
Fysisk miljø
Etter samordningsavtalen har kyrkjeleg fellesråd ansvar for drift av arbeidsplass for kyrkjelydsprestar, dvs. eigna kontorplass med nødvendig datautstyr.
For prestar med spesialteneste (fengselsprest, studentprest osv.) med arbeid annan stad enn eit kyrkjelydskontor, blir det gjort eigne avtalar.
Førebyggjande aktivitetar
Det vert gjennomført førebyggjande aktivitetar på arbeidsplassane:
gjennomgang av ergonomisk miljø
ivaretaking av det psykososiale miljøet
Dette skjer gjennom vernerunder og årleg arbeidsplassundersøking.
På bispedømmenivå er det utarbeidd handlingsplanar for fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, og det vert arbeidd for at det også skal lagast lokale planar.
34 Konflikthandsaming
Førebyggjande
Det er utarbeidd Retningslinjer for konflikthandsaming i Stavanger bispedømme.
Gjennom medarbeidarsamtalar, fellesarenaer for samarbeid i stab, planlegging, forutseieleg leiing, skal det arbeidast aktivt med å førebyggje konfliktar, jf. tenesteordning for
kyrkjelydsprestar § 3.
Kommunikasjon
Der det er oppstått sakskonflikt mellom ulike partar, skal prosten leggje til rette for samtalar mellom partane der dei ulike syna kjem til uttrykk. God kommunikasjon er avgjerande i alt konfliktarbeid.
Dersom konflikten utviklar seg til ein personkonflikt som ikkje kan løysast gjennom desse samtalane, skal det vurderast ulike løysingsmodellar som vegleiing, omplassering,
permisjonar og stabsutvikling.
Der fellesrådstilsette er ein del av konflikten, skal prosten ta kontakt med kyrkjeverje og samordne tiltak med denne.
Dersom tiltaka krev økonomisk støtte utover budsjett, skal bispedømmerådet konsulterast.
Vedvarande / eskalerte konfliktar
Dersom konflikten ikkje vert løyst på lågare nivå, men eskalerer, veks i omfang eller
vedvarer, skal prosten melde saka til biskopen. Det kan i slike saker gjennomførast mekling.
Mobbing / trakassering
Ikkje ønskte handlingar gjentekne over tid er trakassering. Jf. Aml § 4-3 (3)
Dei mest gjenkjennelege og typiske mobbehandlingane er baktaling/rykte, nedvurdering, tilbakehalding av informasjon, sosial utestenging, sårande erting/fleiping og latterleggjering.
Dersom prosten får kjennskap til at slike handlingar gjentar seg overfor for ein kyrkjeleg medarbeidar, tilsett eller friviljug, over ein viss periode, skal nulltoleranse praktiserast.
Prosten skal sjå til at handlingane opphøyrer.
Klager
Innkomne klager skal leggjast fram for den personen det vert klaga på, til uttale.
Der prosten mottar klage på prest, skal biskopen underrettast.
35 Reglar om varsling
Kva er varsling?
varsle er å seia frå om kritikkverdige tilhøve på arbeidsplassen som ein vert kjent med gjennom arbeidstilhøvet
med kritikkverdige tilhøve meiner vi brot på lovreglar, interne reglar eller etiske normer for eksempel mobbing, trakassering, diskriminering, rusmisbruk, dårleg arbeidsmiljø, tilhøve som set personar sine liv og helse i fare, farlege produkt, underslag, korrupsjon, tjuveri, bedrageri i tenesta m.m.
Kvifor er varsling ynskjeleg?
å gje verksemda informasjon om kritikkverdige tilhøve på arbeidsplassen, gjer at verksemda kan få rydda opp i tilhøva
dette sikrar at det ikkje så lett skjer lovbrot på arbeidsplassen og at arbeidsmiljøet vert så godt som råd er
din informasjon kan hjelpe verksemda til å få dette til
Kven skal ein varsle til?
du vert oppmoda om å varsle internt i linja, dvs til din næraste overordna eller til leiarar høgare oppe i linja
du kan og indirekte varsle leiinga via tillitsvald, verneombod eller arbeidsmiljøutval
varsling av relevante saker til Arbeidstilsynet, Økokrim, Konkurransetilsynet m.m.
har du alltid rett til, men det er ønskjeleg at varsling først skjer internt slik verksemda har tilrettelagt for
på dei områda der biskopen kan gje bindande pålegg i kraft av sitt tilsyn, jfr.
Tenesteordning for biskopar § 1, vil biskopen og kunne varslast om kritikkverdige tilhøve
Korleis kan du varsle?
du kan varsle skriftleg eller munnleg
munnleg varsling kan skje pr. telefon eller e-post til næraste leiar, leiar høgre opp i lina, tillitsvald, verneombod eller RAMU
skriftleg varsling kan skje pr. brev eller e-post til næraste leiar, leiar høgare opp i lina, tillitsvald, verneombod eller RAMU
varsling kan gjerast anonymt, men det er ønskjeleg at du fortel kven du er slik at verksemda kan undersøkje saka så grundig som råd er. På den måten sikrar ein eit best mogeleg resultatet. Varslaren sitt namn skal være fortruleg opplysning for den avgrensa personkretsen i verksemda som handsamar saka.
Arbeidstakar bør og vera klar over at det ut frå situasjonen uansett vil kunne framgå kven som har sagt i frå.
36 Kven er det som handterer varslinga?
Leiinga i verksemda må konkret vurdera kven som skal involverast i den vidare
handsaminga av saka og kva for tiltak ein skal sette i verk, alt etter kva slag sak og kven varslinga er retta mot.
Oppfølging av varsling
så lenge det er kjent kven som har varsla, skal du så raskt som mogeleg, i høve til den karakter saka har, få tilbakemelding om korleis saka er handsama, og så langt råd er skal du og få tilbakemelding om utfallet saka har fått.
dersom det viser seg at det etter gjennomførte undersøkingar ikkje er avdekka kritikkverdige tilhøve, skal du få tilbakemelding om dette.
den som varslar er verna mot gjengjelding som følgje av varslinga. Dette er regulert i aml. § 2-5. Dersom du likevel opplever dette, skal du straks seie frå til vernetenesta eller tillitsvald som så vil fylgje dette opp.
Omsynet til den det vert varsla om?
I dei sakene der arbeidsgjevar tek avgjer om å følgje opp saka, skal den som det blir varsla om, i utgangspunktet gjerast kjend med varselet og med kva opplysningar som er gjevne. På denne måten får vedkomande høve til å koma med sin versjon av saka. Når saka er ferdig handsama, skal den det er varslet om straks ha beskjed, uansett utfallet av saka.
Avviksskjema Kan lastas ned her
Kva seier arbeidsmiljølova om varsling?
§ 2-4. Varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten
1. Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.
2. Arbeidstakers framgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndighet eller andre offentlige myndigheter.
3. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.
§ 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling
1. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar mes § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det leggestil grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.
2. Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.
37
3. Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisning fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter allminnelige regler.
Helse, miljø og sikkerheit på lokalplan
Ansvar for helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid
Dette vert regulert av Arbeidsmiljølova. Det er hovudarbeidsgjevar, dvs. kyrkjeleg fellesråd, som er ansvarleg for helse-, miljø- og tryggleiksarbeid på det lokale kyrkjelydskontoret, ved mellom anna å utarbeide internkontrollhandbok og retningsliner for samordning av tenesta.
Oppfylging / debriefing etter særleg arbeidsbelasting
Arbeidstakarar som har hatt særleg arbeidskrevjande periodar i samband med ulykker eller liknande, skal få tilbod om debriefing/samtalar. Framlegg om dette skjer til prosten.
Samordningsavtale
For å regulere ansvar og plikter mellom dei kyrkjelege arbeidsgjevarane, er det laga
samordningsavtalar mellom biskop/bispedømmerå og kyrkjelege fellesråd i bispedømmet.
Samordningsavtalane gjeld bl.a. forhold vedr. felles arbeidsplass, arbeidsmiljø, vernerundar og konflikthandsaming.
Eksempel på samordningsavtale Verneombod
Oppnemning - organisering
Hovudverneomboda frå kvart av bispedømma vel sentralt hovudverneombod for alle bispedømma. Det sentrale verneombodet møter på vegne av arbeidstakarane i det sentrale arbeidsmiljøutvalet (SAMU). Sjå arbeidsmiljølova kap. 6.
Ettersom Presteforeininga (PF) organiser meir enn halvparten av dei tilsette prestane i bispedømmet, kan PF organisere val av dei regionale verneomboda og hovudverneombod, jfr. gjeldande forskrift til Aml.
Alle verneombod vert valde for 2 år om gongen.
PF sin leiar informerer biskop/bispedømmeråd og prostane om valet.
Alle verneombod skal gjennomgå nødvendig opplæring i helse-, miljø- og tryggleiksarbeid, minimum 40 timars kurs.
Det skal vere oppslag i bispedømmet sine informasjonskanalar og interne publikasjonar om kven som til ei kvar tid er sentralt hovudverneombod for heile landet, bispedømmet