Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen?

(1)

Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen?

Ida Marie Frantzen Gjersem, 3.12.2015

(2)

I hvilke sammenhenger får landbrukskontoret spørsmål om kantsoner

• Behov for skjøtsel av kantsoner mot dyrka mark for å opprettholde produksjonsgrunnlaget Arealstatistikk viser at kantsonene «spiser seg inn» på dyrka mark.

• Ønske om å tilrettelegge for tilgang til vassdrag for rekreasjon og fiske

• Ønske om å ha et åpent kulturlandskap med siktlinjer.

• Ønske om å bruke vassdragsnære areal til beite for husdyr

• Behov for vedlikehold av hydrotekniske systemer som ikke fungerer, utløp av dreneringssystmer fra dyrka mark går til elv/bekk gjennom kantsoner.

• Ønske om stabilisering ved utrasinger i svinger og sidekanter til elv/bekk

• Ønske om å «renske opp» i bekker hvor bunnen i bekk har slammet igjen på grunn av stor partikkeltransport

21.12.2015 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 2

(3)

Sortere hvem som er myndighet

• Første henvendelsen fra grunneier om tiltak i landbruksområder kommer ofte til landbrukskontoret i kommunen.

• Vannressursloven  NVE og Fylkesmannen – Er tiltaket i strid med vannressursloven?

– Hvilke saker skal til NVE og Fylkesmannen for uttalelse eller behandling?

• Plan- og bygningsloven  Planavdeling og byggesaksavdeling i kommunen – Er tiltaket i strid med bestemmelser i kommuneplanen? Krever tiltaket dispensasjon?

– Hvilken status har hensynssoner og bestemmelser for disse?

– Krever tiltaket behandling og tillatelse som en byggesak?

• Forurensningslova  Fylkesmannen og kommunen

• Naturmangfoldsloven

– Prinsippene i naturmangfoldsloven skal ligge til grunn for all saksbehandling

(4)

Ulike bestemmelser for ulike vassdrag i 5 kommuner

• Leira

– Vernet vassdrag, vannressursloven, bestemmelser i Skedsmo kommuneplan, reguleringsplan for Leirelvområdet…

• Nitelva

– Vernet vassdrag, vannressursloven, hensynssoner i Nittedal kommuneplan…

• Øyeren

– Vannressursloven, forvaltningsplanen for nordre Øyeren…

• Lysaker og Sørkedalsvassdraget

– Vernet vassdrag, vannressursloven…

• Maridalsvassdraget

– Vernet vassdrag, vannressursloven, restriksjoner rundt drikkevannskilde, forvaltningsplan for Maridalen…

(5)

Hva sier vannressursloven om kantvegetasjon?

• Hvilke saker skal til Fylkesmannen og/eller NVE for behandling?

§ 11.(kantvegetasjon)

Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget.

Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd.

(6)

Bestemmelser i kommuneplanen om kantvegetasjon

• Vil tiltaket være i strid med bestemmelser i kommuneplanen?

• Utdrag fra kommuneplanbestemmelser i Skedsmo

(7)

Søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven?

• Krever tiltaket behandling som byggesak etter plan- og bygningsloven?

• Ulik praksis mellom kommuner om tiltak blir vurdert som søknadspliktige, eksempler:

– Utvidelse av bekkeløp for etablering av fangdam med sedimentasjonskammer – Erosjonssikringstiltak med steinsetting i bekkeløp

(8)

Vurdering av ulike hensyn i kantsonen ved SMIL søknader

• Henvendelser om tiltak som griper inn i kantsone langs vassdrag gjelder ofte prosjekter hvor det søkes miljøtilskudd gjennom SMIL ordningen.

• Formålet med tiltak kan være å hindre erosjon og bedre vannmiljø, men hvilke andre avklaringer og vurderinger må kommunen gjøre?

– Naturmangfold?

– Kvikkleire?

– Kulturlandskap?

– Jordvern?

– Friluftsliv?

• Hvis tiltaket ikke er søknadspliktig etter noe annet lovverk, hvilke avklaringer er da nødvendig ved behandling av SMIL søknaden?

(9)

Steinsetting og stabilisering 1

• Kan jeg steinsette og erosjonssikre punktvis rundt rørutløp fra drenssystem for å hindre erosjon og utrasing?

(10)

Steinsetting og stabilisering 2

• Kan jeg steinsette lengre strekk av bekkeløp og/eller etablere steinsatte terskler i bekk?

(11)

Steinsetting og stabilisering 3

• Kan jeg steinsette og erosjonssikre i sidekanter og yttersvinger som graver og eroderer?

(12)

Andre inngrep i bekker

• Kan jeg rette ut strekk av bekken eller gjenopprette «opprinnelig» bekkeløp?

• Kan jeg «renske opp»/mudre bekk for å bedre avrenningsforhold i bekkeløp som har slammet igjen?

• Må det søkes om tillatelse for å anlegge fangdam i jordbruksbekk?

(13)

• Hvor mye kan jeg hugge og rydde av vegetasjon/trær i kantsonen langs vassdrag?

• Kan jeg bruke krattknuser eller lignende for å rydde kantsoner langs dyrka mark som grenser til vassdrag?

Skjøtsel og rydding av vegetasjon i kantsonen:

(14)

Etablere bredere naturlig kantsone?

• Enkelte steder er det ut fra hensyn til biologisk mangfold ønske om etablering av bredere naturlige kantsoner inn på dyrka mark.

• Bredere kantsoner vil gå på bekostning av mulighet for matproduksjon dersom dyrka mark går tapt.

• Jordloven §9 har forbud mot å bruke dyrka jord og dyrkbar jord til annet enn jordbruksproduksjon. Jordloven § 8 angir at det er driveplikt for dyrka mark.

• Landbruksdirektoratet har gitt noe veiledning i rundskriv:

– Dersom planting av vegetasjonssoner utføres for å hindre erosjon av dyrka mark vil det falle innenfor begrepet jordbruksproduksjon

– Planting som skjer for å ivareta hensynet til biologisk mangfold, faller derimot utenfor begrepet jordbruksproduksjon

Kantsoner langs vassdrag - hvilke problemstillinger møter kommunen?