NV E- Konsesj onsavdelingen Postboks 509 1 Maj orstua 0301 Oslo
30.09.20 18
Søknad om konsesjon for uttak grunnvann til vannverk.
G.C.M. van Loon onsker
a
etabler e uttak av 0,83 1/s el.72 m' /dogn grunn v ann fra gnr.34 bnr.63 i Åmot kommune i Hedmark fylke, og søker herved om følgende tillatelse:I Etter vannressursloven, jf. § 8, om tillatelse til:
- uttak av 0,83 1/sel.72m' /dogn grunnv ann til privatbruk og fiskeoppdrett i et lukket anlegg (RAS-anlegg)
Per i dag har vi en brønn til privatbruk på eiendommen som ligger ca. 3m. fra Rena elva.
Denne brønnen skal flyttes lengre opp på land (ca. IO m.) for
a
forbedre vannkvaliteten.Derfor er dette bare en forflytting av vannuttak på eiendommen.
Samtidig ønsker vi tillatelse for
a
bruke vannet til fiskeoppdrett i et lukket anlegg.Med
vennlig/
G.C.M. van Loon Desetveien 86 2450 Rena [email protected] telefon 9 I 36539I.
Sa mt idig vil G .C. M . van Loon starte med oppdrett av røye i landbasert an legg på gnr .34 bnr .63.
Må lsett ing er
a
produsere 20 tonn s la kteferd ig røye per år. Anlegget som er p la nlagt e r et så ka lt RA S- an legg (resirkule ringsan legg), som bruker m inima lt fersk vann.Det p la nlagte va nnforbruket i oppdretts an legget er 2500 ltr ./time e ller 0,69 ltr./sek .. Dette va nnutt aket er svært lite og v il gi s må e ller inge n v irkinger i det he le tatt . Insta llasj one n v il ikke være t il u lempe for a llme nne inte resser e ller ha uhe ld ig virkinger på e lve lø pet .
A llmenne interesser b lir ikke berørt av inngrepe ne . Området er et privatområde/ fr iluft sområde og brønnen ligger ca . I O m . fra e lvebredden.
T iltaket gir an ledning til ø kt loka l aktiv itet og verd iskaping , og det b idrar til loka l nær ingsutvik ling .
Innhold
1 Innledning · 4
1.1 O m søkeren _ 4
1.2 Begr unnelse for tilta ket. 4
1.3 Geografisk plasser ing av tiltaket. 4
1.4 Geologi og/eller løsmasser 4
2 Beskrivelse av tiltaket 5
2.1 Hoveddata 5
2.2 Beskr ivelse av grunnva nnsmagasin/kildeområde 6
2.3 For deler og ulemper ved tilta ket 6
2.4 Area lb ruk og eiendomsfor hold 6
3 Virkning for miljø, naturr essurser og samfunn 7
3.1 Biologisk ma ngfold 7
3.2 Flor a og fa una 7
3.3 La ndska p 7
3.4 Kult urminner 7
3.5 La nd br uk 8
3.6 Br ukerinteresser 8
4 Avbøtende tiltak 8
5 Referanser og grunnlagsdata 9
6 Vedlegg til søkn aden 9
1 Innledning
1.1 Om søkeren G .C.M. van Loon.
Desetveien 86 24 50 Rena . Telefon: 9 I 36 539 1 E-post: frit s@vanloon .no
1.2 Begrunnelse for tiltaket
Søknaden gje lder flytting/ny drikkevannbrønn på eiendommen gnr.34bnr.63, samt tillate lse for å bruke grunnvannet til landbasert fiskeoppdrett (RAS anlegg).
Oppdrettsanlegg kommer t il å bruke 2500 I/time.
1.3 Geografisk plassering av tiltaket Kommune nr. 0429
Hedmark Fy lke.
Vassdrags nr. 002.JZ.
Nedbørfelt nr. 002.JC I Desetveien 86, 24 50 Rena.
gnr.34 bnr.63
Vedlegg Nr. I Regionalkart.
Vedlegg Nr. 2 oversiktskart .
1.4 Geologi og/eller løsmasser
Området består av løsmasser, stein og sand.
Vegetasj onen i området består i hovedsak av bj ørkeskog med noe busker og gress.
5
2 Beskrivelse av tiltaket
2.1 HoveddataBrø nn gammel (x) Brø nn ny .(y) A ntatt 1930 Apri l 20 18.
Koord inater N 6 1,20867 N 6 1,209 10
E 11,49 126 E l l ,49 140
Filterdybde - -
Grunnvannsspe il (m und er 2 m. 5 m.
overflaten, ev . også kote)
242 mo h . 24 5 moh.
Ev . dybde til fje ll(mn) ukj ent ukje nt Brønn i løsmasse e ller fje ll Løsmasse Løsmasse
Maks. utta k (1/s e l. 0,55 1/s e ller 0,83 1/s e ller Brukes når v i m' /dogn)
47,52 m3/døgn 72 m3/ døgn vasker maskiner e ller ved
hagevanning.
N orma lt uttak ( 1/s e l. 0,02 1/s e ller 0, 7 1 1/s e ller m' /dogn)
1,8 m3/døgn 62 m3/døgn
Ev. annet Ekstra forbruk Va nnme ngde hvis
Med t idligere fiskeoppdrett er i drift .
Va n Loo n
Brø nn er ikke i me ka niske .
bruk enda .
Det forve ntes ve ld ig lite variasj on i vannmengde i løpet av årene .
2.2 Beskrivelse av grunnvannsmagasin/kildeområde
Brønnen er lokalisert ca. IO m. fra elvebredden fra Rena elva, den er gravet ned i en skråning som består av løsmasser. Grunnvannspeil er ca. 5 m. under lokket på brønnen.
Innstrømmingen til brønnen skal være grunnvann og indirekte vann fra Rena elva. Grunnvannspeilet brønnen er den samme som vannhøyden i Rena elva, som varierer veldig lite i forbindelse med reguleringen fra storsj øen-demningen på innstrømsiden og Løpsj øen-demningen på utstrømsiden.
Grunnvannsmagasinets tåleevne skal erfaringsmessig (gamle brønnen) vare mer enn tilstrekkelig i forbindelse med plasseringen langs elva og fordi det kun finnes løsmasse i område.
Maks kapasitet er ukj ent, testpumping i Juli hadde veldig gode resultater: det var veldig lav vannstand i Rena elva, og brønnen hold seg på samme høyde etter 24 timers pumping med en pumpe som hadde kapas itet på 3000 L/time.
Allmenne interesser blir ikke berørt av inngrepene, området er friluftsområde og den gamle brønnen har aldri vært til noe ulempe. Den nye brønnen er bare flyttet vekk lengre fra elvebredden.
2.3 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler
Ny brønn skal ha rent drikkevann, også i tider med vårflom eller lavvann i tørre perioder.
Vannmengden som kan tas ut blir større, og skaper muligheter for fiskeoppdrett.
Fiskeoppdrett skaper lokal næring og arbeidsplasser.
Ulemper
Vi ser ingen ulemper med den nye brønnen i forhold til den gamle.
2.4 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk
Arealbruk på brønnområde er ca. 5 m2, fiskeoppdrett ca. 300 m2 i eksisterende hall.
Eiendomsforhold
Brønnen og hallen er plassert på eiendommen som er eiet av søkeren.
Beskrivelse av tiltakets status i forhold til:
Kommuneplan
Arealet for brønnen er kj ent hos Åmot-kommune som friluftsområde, arealet for hallen er kj ent hos Åmot-kommune som lettindustri.
7
3 Virkn i ng for miljø, naturressurser og samfunn
Mi lj o:
Det er ingen til ve ldig liten e nd ringer fra milj ø i området fra brønnen . N aturressurse r:
Det er ingen til ve ldig liten e ndringe r fra naturressurse r i området fra brønnen.
Samfunn :
Brønnen i seg se lv ha r inge n betyd ning for samfunnet, men fi skeoppdrett v il g i store positive v irkning er for samfunnet, da eta blering og drift av oppdrettsan legg v il gi nye arbe idsplasser og etterspørse l etter loka le leveranser.
3.1 Biologisk mangfold
O mråde ved den gam le og nye brønnen er ve ld ig like, typisk e lvebredd . Det finnes d iverse fugler, e nder, inse kte r og små kryp. I noe tilfeller får o mrådet besøk av bever.
lfo lge G eonorg e s kartk atalog befi nne r det seg noe sarb a re fugleart er i omra det: Berg and, lappfiskand, rosenfink og dvergdy kker. Ingen av disse artene befant seg i område i an leggsfasen, og v ille ikke b li berørt ett er etab leringen av den nye brønnen.
3.2 Flora og fauna
O mrådet ved de n gam le og nye brønnen er ve ldig like, typisk e lvebredd med løsmasser. V egetasj onen bestå r i hovedsa k av bj ørke skog, lave busker og gress.
konsekve nser i a nleggsfase n er at v i må hogge ned noen trær og busker, a lt ska l p lantes på nytt etter an leggsfasen. Det finnes ikke noe konsekve nser for flora og fauna i driftsfase .
3.3 Landskap
La ndska pet ska l ikke ha syn lige endringer etter anleggsfase n, med unntak av betonglokket på brø nnen.
3.4 K ult urminner
Det er ingen kj ente ku lturminner i området fra brønnen, og det har tidligere væ rt gravv irksomheter i område i forbinde lse med tid ligere ca mp ingdr ift/ overnatt ingshytter.
Ifølge kulturminnesøk på www .see iendom.no befinner det seg 3 ku lturminner he lt nord på e iendomme n. Ingen i næ rhete n av brønnen.
3.5 Landbruk
Det fi nnes ingen la ndbruk i området av gnr.34 bnr.63.
3.6 Brukerinteresser
O mrådet til brønnen e r et fr iluftsområde og blir sporad isk brukt t il fiske eller for
a
se på fugle liv . O mrådet ble inngjerdet i 20 17 fora
ha sauer på be iting .T ilta ket ska l ikke g i noen ko nsekve nser for bruker interesser
4 Avbøtende tiltak
De n nye brønnen er en erstat ning for dage ns drikkevannskilde, og ligger med ve ld ig lite n avstand fra hverandre . Det forventes ingen påv irkning i døgnvannføringe n fra Re na e lva i forho ld til utta ket ettersom den er ve ldig liten. V i anser det derfor ikke nødvendig med avbøten de t iltak .
9
5 Referanser og grunnlagsdata
www .vann-nett.no www .seeiendom .no https://atlas.nve.no www.nevina.nve.no
www.kartkatalog.geono rge.no
6 Vedlegg til søknaden
1. Oversiktskart ( 1: 50 000).
2 . Detalj ert kart over utbyggingsområdet ( 1 :5000) 3 . Nevina rapport Lavvannskart.
4. Bilder fra gamle og nye brønn.
A = D as et ya a 8 - , 2 4 5 R N A \
I -.c, 1e/-
A;;pru:.ta 002.JC2
2.t" FIMtlst,o
,,,.
lje&1ot002.JC1<
K1Z 002 Stavlia-<...
a, ;
1; < "''1) C002.JZ
" i'° ;; s
,:,..,, -, ·g L-:::l , : I /1.002.JB4
Flåtå- :.tro 002.JBAi Fun.Bet
Utskrift http:/ /www.seeiendom.no/structures/printPrepare.htm
g Ii Kartverket Se eiendom
info rmasjonfra ma trik kel og grunnboken Dato :
0 1/ 0 5 20 18 Gårds-/ bruksnr : Åmot 0429-34/ 63 Adresse : Deset veien 86, 88, 24 50 Rena Eiendomsty pe : Grunneiendom
T egnforkla ring grenselinjer:
Noyakt ig m ling - Middels noyakt ig - Mindre noyaktig
Lite nøyaktig Skisse noyaktighet - · Uavklart grense (m, kvalitet )
· · .. · · Fiktiv grense - - Hje lpelinje vannkan t - - Hjelpelinje vegkant .. .. .. · Hjelpelinje punktteste
\
\
I IIj
·'
l II
I I
'
II
'
I/.
(I II
) II II I
[
It
1
I
J
I av I 0 1.05.20 18, 18:02
v-w L
/ p _ a .»
L a vva n n sk a rt
Femundtnart [ r
Sttr-Svuk\. L.
,A"7 f' k oe r -3 %
{a
t l( ·. ,t. l. '1- r er __ G ro f
og ru ff . a %
\ I It I CUAULJIC'Ø, "-Norgesvassdrags- og energidirektorat EKartbakgrunn: Statens Kartverk Kartdatum: Projeksjon:
EUREF89 WGS84 UTM 33N Vannforingsindeks, se merknader Middelvannforing (61-90)15,2 l/(s*km2) Alminnelig lavvannføring3,2 l/(s*km2) 5-persentil (hele året)3,2 l/(s*km2) 5-persentil ( 1/5-30/9)6,8 l/(skm?) 5-persentil (I /I 0-30/4)2,8 l/(s*km2) Base flow6,4 l/(s*km2) BFI0,4 Klima KlimaregionOst Årsnedbør560mm
5
Sommernedbør323mm Vinternedbør237mm i.Årstemperatur-0,4·C Sommertemperatur7.5
·c
Vintertemperatur-6,0c
Temperatur Juli9,8·C Temperatur August10,0·Cc Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automatisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres.Vassdragsnr.: 002.JCI Kommune: Åmot Fylke: Hedmark Vassdrag: Rena
Feltparametere Areal (A)24 Effektiv sjo (Sr) Elvelengde (EL)13 Elvegradient (E0) Elvegradient1oss (G 1oss ) Feltlengde(FL)122 Hn H10 H20 H30 H a H so H so H70 H so H 90100 Hnak174 Bre Dyrket mark Myr Sjø Skog6 Snaufjell2 Urban 1) V Det er generelt stor usikkerhet i beregninger av lavvannsindekser. Res bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasj I nedbørfelt med høy breprosent eller stor innsjøprosent vil tørrværsavre (baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmagasinene. 09.09.2018 14:05:30©nevina
F lo m b ere g ni n g V a ss d rag sn r. : 0 02 .J C l K o m m u ne : Å mo t Fy lke : V a ss d rag : H ed m a r k R e na
Resultat er kun validert for areal mindre enn 60km2. Flomestimatene er derfor nødvendigvis ikke gyldige. Flomverdiene viser storrelsen pd kulminasjonsflommer for ulike gjentaksintervall. De er beregnet ved bruk av el formelverk som er utarbeidet for nedbørfelt under ca 50 km2. Feltparametere som inngariformelverket er areal,I
effektiv sjøprosent og normalavrenning (l/skm). For mer utdypende beskrivelse av formelverket henvises det til NVE -Rapport 7/2015 «Veileder for flomberegningerismå uregulerte felt». Det p@gar fortsatt forskning for a Det p@gar fortsatt forskning for a bestemme klimapaslag for momentanflommer i små nedbørfelt. Frem til resultatene fra disse prosjektene foreligger anbefales et klimapåslag pd 1.2 for dognmiddelflom og 1.4 for kulminasjonsjlom i små nedbørfelt.
J
Rena Areal (km2) Klimafaktor2484,13 1,4
0 QsQ1oQ10QsoQ10oQ 200 m3/sl/(skm) Flomfrekvensfaktorer
-
1,271,521,792,202,562,97 95% intervall øvre grense (m?/s)540,8217,7699,7856,61031,4 1308,0 1561,6 1814,1 Flomverdier (m3/s)305,5123386,6463,0545,7670,8780,8907,1 95% intervall nedre grense (m3/s)172,669213,6250,3288,7344,0390,4453,5 Flommer med klimapåslag (m3/s)427,7172,2386,6648,2764,0939,11093,1 1269,9 Beregningene er automatisk generert og kan inneholde feil. Det er generelt stor usikkerhet i denne typen beregninger. Resultatene må verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner. Resultatene er ikke gyldig som grunnlag til flomberegninger for klassifiserte dammer. 09.09.2018 14:05:30 © nevina.nve.no• • -; • -. il • _ _ •
---
- - - - .--
á