Vedlegg 2.3 - Oversiktskart

(1)

Vedlegg til søknad - Skallist steinbrudd - Larvik Granite AS Side 1/50 15.11.2014

Vedlegg 2.3 - Oversiktskart

Figur 2.3a Oversiktskart – Lokalisering av Skallist steinbrudd (utsnitt fra 1:50.000)

Skallist steinbrudd

(2)

Vedlegg 2.3 – Reguleringsplan

Figur 2.3b Reguleringsplan for Skallist steinindustriområde.

(3)

Vedlegg 2.3 - Uttaksområdet (driftsområdet)

Figur 2.3c Skallist steinbrudd - driftsområder

Blokklager Bearbeiding av skrotstein

Bearbeiding

Uttak/brudd

N

(4)

Vedlegg 2.4 - Terrengbeskrivelse

Skallist steinbrudd ligger øst i Larvik i området Liafjellet, ca.3,5 km øst for Tjøllingvollen. Skallist bruddet var opprinnelig en del av en lav ås med skog av varierende bonitet.

Det har vært steinbruddvirksomhet i området siden 1960-tallet. Planene for dagens uttak ble godkjent i 2002 og senere revidert i 2012. Dagens uttaksområde er en del av kommundelplanen for Steinressurser 20122024.

Figur 2.4. Skallist steinbrudd med omgivelser – oversikt mot vest (flyfoto 2012)

Uttaket (lengst til venstre i bildet) er åpnet fra nord og drives mot sør og øst. Høyeste punkt er på ca 55 moh. og laveste er på ca. 30 moh.

Sonen for bearbeiding ligger omtrent midt i bruddet, i området mellom uttaket og

skrotbearbeidingen i nord. Her formateres emnene til ferdige blokker og kvalitetskontroll utføres.

Blokkene lagres i lagerområdet helt nord i driftsområdet. Lageret (lengst til høyre i bildet) er en tidligere del av uttaket.

Skrotbearbeidingen foregår nord-vest i bruddet. Bearbeidingen er en forutsetning for driften siden det ikke er regulert noe område for deponering.

Uttaket er skjermet for innsyn av skogen rundt uttaket. Vern og skjøtsel av skogen er en del av reguleringsplanen for å opprettholde skjermingen.

Uttaksområdet

Bearbeiding av blokker

Blokklager Skrotbearbeiding

N

(5)

Vedlegg 2.8 - Transport

Transport av råblokker og skrotstein fra uttaksområdet foregår ved hjelp av hjullaster eller dumper via interne driftsveier. Disse er stengt for alminnelig ferdsel (markert med stiplede linjer i figur 2.8) i uttaksområdet. En del blokker produseres ferdig i uttaksområdet, de resterende fredigstilles i bearbeidingsområdet.

Skrotstein fraktes til bearbeidingsområdet, for videre behandling før utkjøring til videre bearbeiding i pukkverk eller direkte til Larvik havn.

Ferdig produserte blokker lagres på blokklageret og transporteres derfra til Larvik havn. Først på internvei lokalt i bruddet og videre på felles internvei med Klåstadbruddet fram til Rv 303 Tjøllingveien. Det er ikke transport på Syrristveien forbi Helleren boligfelt.

Figur 2.8 Skallist steinbrudd – interne transportveier (rød stipling) fram til Rv. 303 Tjøllingveien

Skallist Internveier

Helleren

Klåstad

N

Felles internvei

Mot Larvik havn Rv 303 Tjøllingvn.

(6)

Vedlegg 2.9 - Lokaliseringsalternativer

Det er den påviste forekomsten av larvikitt av høy kvalitet som har dannet grunnlag for reguleringsplanen for Skallist. Bruddet har vært i drift siden begynnelsen av 2003. Bruddet inngår i kommunedelplan for Steinressurser 20122024.

Alternativ lokalisering av uttaket er ikke mulig (må ligge der steinressursen er), men bearbeidingen kan ved behov flyttes (f.eks. pga. støy).

Støyforurensing har vært vurdert, og bedriften har vært i dialog med naboer og beboer i området. Frem til nå har skjerming av støy vært et foretrukket alternativ fremfor å flytte bearbeidingen. Flytting vil kreve mer håndtering og mer bruk av maskiner/energi og er derfor ikke et godt alternativ.

(7)

Vedlegg 3.2 - Produksjonsbeskrivelse

Formatering av brudd

Figur 3.2a Formatering av bruddet

For å ha best mulig utnyttelse av forekomsten formateres bruddet ved å ta ut kubber med en pallehøyde på ca. 812 m. Det er viktig med flere pallehøyder slik at man til en hver tid har flest mulig angrepspunkter å bearbeide. Størrelsen på en kubbe kan variere, lengde 1520 m dybde 2025 m.

For å formatere kubben må det bores det vertikale og horisontale pilothull, slik at wiren som skal sage kubben løs kan tres.

Boring av pilothull til wiresaging

Figur 3.2b Boring av pilothull til wiresaging

(8)

Det bores 3 hull for å løsne kubben og deretter bores det 2 hull for hver ca. 2 m, slik at kubben kan deles opp i ca. meter tykke plater (flak). Hulldimensjonen er enten på 64 mm eller 76 mm.

Det benyttes en hydraulisk borerigg, men automatisk stangskifter og støvavsug for borestøv.

Wiresaging av horisontalt kutt

Figur 3.2c Wiresaging av horisontalt kutt

Dette kuttet løsner kubben fra den underliggende delen av forekomsten. Vanlig størrelse er på 400600 m². Selv om området er av dårlig kvalitet, sages det bestandig løst, slik at man tar vare på mulig underliggende forekomst og at man reduserer bruken av sprengstoff. Det benyttes støysvake elektriske mobile wiresager, som entes driftes via aggregat eller offentlig nett.

Wiresaging av vertikale kutt

Det sages deretter 1 vertikalt kutt for hver plate som skal løsnes, antall plater avhenger av kubbens størrelse. Ofte samles flere sager i det samme området, slik at sag operatør har bedre kontroll på maskiner, vann og kjølevann utslipp.

Når platene/flakene er løse blir de presset enkeltvis fra hverandre med en vannpute inntil det oppstår en stor nok sprekk (ca.1520 cm) til at en hjullaster med hydraulisk verktøy kan velte platen/flaket overende.

(9)

Figur 3.2d Wiresaging av vertikale kutt

Boring av flak

Figur 3.2e Boring av flak

Flak som vist på bilde blir delt opp til blokkemner, tykkelsen på emnene er som på flaket ca. 2 m og lengder fra 2-6 m. Boreriggen har gjerne 4 hydrauliske borhammere med automatisk

sideforflytning og dybdemåler som gir høy borekapasitet. En 35 tonns gravemaskin blir brukt som kraftpakke og den har støvavsug og oppsamlingstank for borestøvet.

(10)

Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk

Figur 3.2f Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk Etter at flaket er delt utføres en kvalitetskontroll på emnene. Deretter benyttes samme utstyr som for deling av flak til å dele emnene opp til ferdig blokker. Størrelse blokkene varier ut i fra kvaliteten på emnene og ut fra kundenes ønsker.

Etter oppdeling til ferdige blokker blir alle blokker grundig vasket og inspisert av

kvalitetskontrolløren. De fleste kunder ønsker seg blokker på 270-320 cm på lengde, 150- 200 cm på bredde og en tykkelse som gir vekt på ca. 28 tonn. Blokkene blir lagret i bruddet for inspeksjon. Kundene kommer i hovedsak fra Kina, India og Italia for å inspisere blokkene.

Figur 3.2g Ferdig blokk i lager

(11)

Vedlegg 3.3 - Oversikt over innsatsstoffer

Det benyttes ingen direkte innsatsstoffer utover selve naturstein forekomsten. Men til drift av maskiner og utstyr benyttes følgene innsatsstoffer;

Wiresager

Elektriske sager som kjøles med vann. Vannet som benyttes er resirkulert regnvann fra våre sedimentasjonsanlegg. Elektrisk kraft blir enten produsert av aggregater eller fra offentlig nett.

Aggregatene drives av diesel.

Borerigger

Drives av gravemaskinens diesel motor. Borstenger av stål som gjerne smies om 1 eller 2 ganger når skjæret er utslitt. Helt utslitte bor samles med annet stålavfall og sendes til gjenvinning.

Hjullaster og dumpere

Brukes til all type transport, både til halvfabrikata, ferdige blokker og til utstyr. Drives av dieselmotorer.

Veier

Magnesiumklorid brukes på internveier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin

hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.

(12)

Vedlegg 3.5 - Energisparetiltak

Larvik Granite AS har moderne og effektive maskiner/utstyr. På store anleggsmaskiner er det stor forskjell på utslipp og drivstoff økonomi, og maskinleverandørene har brukt store ressurser på å lage energieffektive maskiner. Maskinparken til bedriften består av forholdsvis nye

maskiner med lavt utslipp og god drivstoff økonomi.

Bedriften benytter seg av elektrisk kraft fra det offentlige nett i den grad det er praktisk

gjennomførbart. Alle brudd har egne transformatorstasjoner og har kapasitet til å betjene mange wiresager og annet utstyr. Men steinbruddene er under konstant utvikling og det er ofte store avstander, så det blir hele tiden en avveining over hva som er mest praktisk gjennomførbart når det gjelder kraft fra egne aggregater eller offentlig nett.

Bygninger og andre installasjoner er av god kvalitet, det benyttes styringssystemer for å regulere varme og lys bruk.

Naturstein brudd produserer lite avfall som ikke kan gjenvinnes eller som er energikrevende å behandle. Skrotstein deponeres eller videreforedles til andre formål. Annet avfall fra

produksjonen kildesorteres (metall, olje, papp og trevirke) og resirkuleres hos underleverandører.

(13)

Vedlegg 3.6 - Miljømessige vurderinger av produksjonen

Kilde: Norges geologiske undersøkelses (NGU) nettside om «Stein og miljø» (redigert utdrag)

Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet

Naturstein er et stykke av vår berggrunn, med de styrker og svakheter det medfører. Noen steintyper kan følgelig inneholde mer eller mindre radioaktive mineraler, asbest eller andre naturlige bestanddeler som våre helsemyndigheter ser på med dyp mistro.

Oss bekjent er det imidlertid ikke fremkommet noen opplysninger som tilsier at her er grunn til noen engstelse - med mindre man tar bolig i en massiv sarkofag av høyradioaktiv granitt. Men for vanlig bruk av stein, ute eller inne, tror vi de miljømessige fordelene langt overgår ulempene.

Over hele Europa foregår det i dag en kraftig omstilling av steinindustrien, blant annet for å møte nye krav til miljø og bærekraftig produksjon. Flere og flere marmorbrudd i Syd-Europa legges under jord for å minske ulempen for folk som bor i områdene, og en stadig større andel av skrotmassene utnyttes. Moderne teknologi, særlig sageteknikker, gjør uttakene mer

skånsomme, vann resirkuleres og man må ha planer for rehabilitering og etterbruk av steinbrudd for å få lov til å drive i det hele tatt.

Men når vi betrakter - og til dels lar oss imponere, over denne massive innsatsen fra de store aktørene i bransjen må vi ikke glemme de små og arbeidsintensive virksomhetene som lever på lokale og regionale markeder; knapt noe annet byggemateriale har så positivt miljøregnskap som disse.

På minussiden kommer inngrep i naturen, støy fra maskiner og eksplosiver og støv i luft og vann.

Men det som ofte betraktes som det største problemet med natursteinsproduksjon, er lav utnyttelse av ressursene sammenlignet med for eksempel pukkproduksjon. I Skandinavia ligger gjerne utnyttelsesgraden i natursteinsbrudd på mellom 5 og 20 %. Resten må enten deponeres nær bruddet, eller utnyttes på andre måter - som for eksempel knuses ned til pukk, skipes som molostein, brukes som fyllmasser lokalt eller benyttes som murestein og lignende.

Utnytter skrotmassene

I noen steinbrudd er kvaliteten på restmaterialet så god at man kan utnytte alt, eller

lokalmarkedets har behov for massene som blir til overs. Andre steder kan det være atskillig mer problematisk å utnytte alt som kommer ut av fjellet, og massene må deponeres på en forsvarlig måte.

Men uansett er tross alt disse skrotmassene ikke farlig avfall - det har akkurat samme

sammensetningen som fjellet det ligger på. I bransjen snakker man gjerne heller om biprodukt og restmateriale i stedet for avfall, nettopp fordi massene er ufarlige og kan benyttes til flere formål den dagen behovet skulle være der. Slikt sett kan vi si at avfall fra natursteinsbrytning er av en atskillig mer miljøvennlig type enn fra fremstilling av en rekke andre produkter.

Ferdig fra naturen

Andre viktige plussider ved naturstein er energiforbruk; det ligger i sakens natur at det kreves mindre energi for å formatere stein enn å først bruke energi til å knuse ned steinen og siden sette den sammen igjen til ulike kunstprodukter.

Særlig gunstig mht. energiforbruk er skifer, som kommer i naturlige "ferdige" plater fra naturen.

Det største forbruket av energi i natursteinsproduksjonen ligger trolig på transportsiden - først

(14)

den interne transporten i bruddene, deretter transport av blokker til bearbeidingsfabrikk, og siden transport av ferdigprodukter til markedet. I dag transporteres steinblokker rundt halve eller hele kloden før de når sitt endelige bestemmelsessted, noe som raskt trekker ned andre

miljøgevinster ved natursteinsproduksjon. Kanskje et godt argument for å bruke steintyper fra vår egen grunn?

Miljømessige vurderinger av produksjonen i Skallist

Bedriften benytter få innsatsprodukter i produksjonen. Kjølevann til wiresagene, bor til

boreriggene, diesel til drift av maskiner, og elektrisk kraft til wiresager og infrastruktur i bruddet.

Larvik Granite AS tilstreber seg å benytte den beste tilgjengelige teknologi i våre brudd. Våre viktigste og mest brukte maskiner er forholdsvis nye og tilfredsstiller de nyeste utslippskravene.

Bedriften har også vært pådriver for å utvikle nye produksjonsmaskiner og har i samarbeid med leverandørene fått laget spesialmaskiner som er tilpasset vår type drift.

Til formatering av bruddet brukes det i dag elektriske wiresager. Disse er langt mer effektive enn tidligere produksjonsteknikk med boring og sprenging. Vi benytter kraft fra det offentlige nettet i den grad det er praktisk mulig, men det oppstår noen begrensninger når kraft skal fordeles ut over store avstander. Effekttapet blir stort over avstand og siden våre brudd er i konstant utvikling, så er det ikke alltids praktisk gjennomførbart å benyttekraft fra det offentlige nettet i alle deler av bruddet. I de tilfeller så benytter vi dieselaggregater som produserer elektrisk kraft til wiresagene lokalt hvor de er plassert.

Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet. Disse partiklene skiller seg fra partiklene som oppstår ved tradisjonell boring, de er vesentlig mindre og er vanskelige å få til å sedimentere, som igjen medfører til utslipp utenfor de regulerte driftsområdene.

Det har vært utført omfattende resipientundersøkelser av NVE og NIVA på vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på 2 år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet, vannkjemi, alger, bunnfauna og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende lite. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien.

Larvik Granite er overbevist om at wiresaging er en miljømessig bedre løsning enn de tidligere tradisjonelle driftsmetodene, som i mye større grad medførte forurensing av støy, støv, rystelser og gasser fra sprengstoff. Dessuten medfører wiresaging til en høyere utnyttelsesgrad av forekomsten og at utnyttelsesprosenten har økt. Bedriften arbeider aktivt for å finne bedre løsninger på håndteringen av overskuddsvannet fra bruddet.

Steinbrudd drift medfører også en økt belastning av støy og støv på omgivelse. God

planlegging av den daglige driften, samt god planlegging på bruken av driftsområde, har ført til at bruddet er mest mulig skjermet for omgivelsene. Som en del av reguleringsplanen er det gikk bestemmelser og føringer på hvordan driften skal foregå. Moderne maskiner har også her bidratt til lavere støyutslipp og systemer for å fange opp støv under produksjonen. Underjordisk drift er nevnt som mulig tiltak for ytterligere skjerming, men ansees som lite aktuelt for Larvikitt industrien foreløpig. Steinen er for hard, har for lav utnyttelsesprosent og lar ikke bearbeide med dagens utstyr for underjordisk drift på en lønnsom måte foreløpig.

(15)

Natursteinbrudd medfører betydelige mengder med skrotmasser, men vi anser ikke dette til å være avfall. Utnyttelse av skrotmassene har vært viktig for Larvikitt industrien, og massene blir i dag i stor grad videreforedlet til fyllmasser, pukk og grus. Skallist bruddet har nær beliggenhet til både Larvik havn og E18. Overskuddsmasser blir i dag levert til Hedrum pukkverk og

bearbeidet til pukk og grus. Hedrum pukkverk selger pukk og grus til sine kunde i Vestfold fylke.

Det er også aktuelt med eksport over Larvik Havn fordi mange land har underskudd på steinmasser og har behov for import av slike masser. Skrotmassene inngår også i

reguleringsplanen for oppbygging av skjermsoner, for å dempe støy og innsyn, i utkanten av de regulerte arealene.

Naturmiljø - biologisk mangfold

Registreringer

Figur 3.6 viser registrerte områder i Naturbasen og ca. avgrensninger for planområdet og den delen som er regulert til bruddområde.

Det er ikke registrert områder som er vernet eller regulert for vern innenfor planområdet. I Naturbasen er det registrert 2 forekomster (trekkvei og beiteområde for hjortedyr) som blir direkte berørt av bruddområdet samt et område som er resipienten for utslipp til vann (Istreelva (id BN00002809). Istreelva er angitt som naturtype «Viktig bekkedrag».

Konsekvenser

For trekkvei og beiteområde for elg og rådyr, så er dette avklart gjennom reguleringsplanen.

Konsekvensene vil være moderate fordi dyrene vil kunne bruke kantsoner og områdene nord for bruddet når det er drift.

Gjennom Samlet plan ble det ikke påvist noen påvirkning fra bruddet på Istreelva.

(16)

Figur 3.6 Registrerte områder i Naturbasen og avgrensninger for planområdet og den delen

som er regulert til bruddområde (se innfelt)

Bruddområdet

(17)

Vedlegg 4.1 - Utslipp til vann - renseanlegg for avløpsvann

Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er overskudd av nedbørsvann i bruddet, og vannet blir forurenset av partikler fra bl.a. sagingen, som fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet. Pallene i bruddet tas ut slik at det blir fall mot sydvest og pumpesumpen (som følger uttaket).

Per i dag består renseanlegget av flere sedimentasjonskammer og en vanntank for kjølevannet til sagene. Vannet fra bruddområdet og internveiene ledes til bruddets laveste punkt for

sedimentering av partikler. Overskuddsvann pumpes derfra nordover sedimentasjonstanker for sedimentasjon. Det er i alt 6 sedimentasjonskammer med skillevegger og pukkmasser for å fange opp sedimentene. Vannet resirkuleres i den grad det er nødvendig og pumpes opp til vanntank på bruddets høyeste punkt. Overskuddsvannet ledes ut i grøft med naturlig fall mot Utløp 1 (bekkelukking) ved reguleringsgrensen. Etter inntak i bekkelukking ledes vannet under dyrket mark direkte til Istreelva og videre til utløpet i sjøen ved Hemskilen i Sandefjordsfjorden.

Bekkelukkingen er en del av grunneiers drenssystem for landbruksarealene øst og nord for steinbruddet. Sigevann fra både den østlige og nordlige delen av bruddet ledes i drensgrøft, som renner ut i grøft og ut mot bekkelukkingen. Planlagt utvidelse av sedimentasjonsanlegg (i nord) vil fungere på samme måte, hensikten er å skape større kapasitet, øke behandlingstiden og derved få en bedre sedimentasjon og lavere FNU-verdier på utslippet.

Turbiditetsmålinger

Målinger utføres som ukentlige målinger (hver torsdag) i henhold til utslippstillatelsen fra 2007.

Målepunktet er vist i Figur 4.1.

Målingen for 2013 viser følgende resultat:

Utløp 1 Bekkelukking (kulvert under dyrket mark mot Istreelva) FNU

Gjennomsnitt år 2013 67,90

Median år 2013 61,20

Målingene samsvarer med de registreringer som ble utført på samme målepunkt i forbindelse med samlet plan, NIVA-rapport 5835-2009, se tabell 3. Enkelt værsituasjoner frembringer støtutslipp med høye FNU verdier, og når kravene til FNU er satt "relativt" lavt, så vil slike støtutslipp påvirke gjennomsnittsmålingene vesentlig. Selv lange perioder med lave verdier, klarer ikke å redusere gjennomsnittsverdien. Det positive er at vi har forbedret våre rutiner siden Niva rapporten fra 2007, slik at dagens utslipp ikke har så høye FNU like ofte.

Turbiditet og suspendert stoff

Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og forsøpling. Loven får anvendelse på forurensning ved uttak av mineraler og er grunnlaget til denne søknaden. Larvik Granite AS anser at virksomheten bør vurderes under kapitel 30 i forurensningsforskriften som omhandler «Forurensninger fra produksjon av pukk, grus og singel». Dette kapittelet gir retningslinjer på grenseverdier til utslipp på støv, vann og støy.

(18)

Figur 4.1 Vannhåndtering i bruddet Pumpesump

Planlagt sedimentasjonsdam

Vanntank for kjølevann til sagene

Vannbehandlingsanlegg med 6 sedimentasjonskammer og infiltrasjon før utløp til sig mot utslippspunkt i reguleringsgrensen

Utløpspunkt til innløp bekkelukking Sig med avløpsvann

Drensgrøft

(19)

Når det gjelder utslipp til vann så er grensen på prosessvann uten miljø- og helseskadelige stoffer satt til maksimalt suspendert stoff (SS) til 50 mg/l, dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.

Vi har installert renseanlegg og har hatt disse i drift i flere år, hvilket har gitt oss gode referanse målinger på andelen av suspendert stoff i utslippsvannet. Vi har gjennomført målinger i 2 perioder, den første i 2007 og den siste i 2013. Forskjellene mellom periodene er at

renseanlegget har blitt bedre dimensjonert og at interne rutiner på håndtering av boremel og slam er forbedret.

Perioden 2007 som har grunnlag i 53 måleringer (fra flere brudd) viste et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 51 %. Det vil si at 100 FNU gir i gjennomsnitt et SS nivå på 51 mg/l.

Perioden 2013 som har et grunnlag i 14 målinger viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 36 %. Det vil si at 100 FNU gir i gjennomsnitt et SS nivå på 36 mg/l.

Vi ser at andelen SS går ned etter tømming av renseanlegg, men ellers holder omtrentlig det samme nivå enten det er et høy FNU eller ikke. Så rutiner på tømming er viktig. På grunnlag av disse målingene og vår erfaring med rense-/sedimentasjonsanlegg så søker vi om en FNU grense på 100 med inntil 5 overskridelser pr. år. Dette vil samsvare med kapittel 30 i forurensningsforskriften og grenseverdien på 50 mg/l for SS.

Arealer, nedbør og utslippsmengder

Arealbruksformål og arealer:

Sted Formål Areal (daa)

Skallist Bruddvirksomhet, riggplass og

skrotstein bearbeiding 75

Skallist Internvei og driftsbygninger 20

Totalt 95

Nedbør for Tjølling området har i følge eklima (www.eklima.met.no) fra metrologisk institutt er årlig nedbør på 1050 mm og gir følgende volumer:

Sted Areal (daa) Volum (m³/år)

Utløp 1 95 99 750

Utslipp beregnet på grunnlag av FNU målinger i 2013:

Sted/resipient Volum (m³/år) FNU Kg/pr. dag

Utløp 1 99 750 67,90

(tilsv. 27,1 mgSS/l)

7,4

Dette er et konservativt anslag fordi det er lagt til grunn at all nedbør også går til avrenning.

(20)

Vedlegg 4.2 - Støtutslipp

Under visse vær forhold så vil det forekomme støtutslipp. Totalt sett så er det overskudd av nedbør i forhold til den mengden vann som benyttes i produksjonen. Bruddområdet har også naturlig tilsig fra andre omkring liggende områder. Ved kraftig nedbør så vil vanntanken og sedimentasjonstankene ikke har kapasitet til å holde på vannet. Det samme oppstår om

vinteren i forbindelse med varme perioder, da mengden av smeltevann til tider kan bli for stor. I slike situasjoner vil vanntanken og sedimentasjonstankene fylles opp og dersom nivået blir for høyt, så vil overskuddsvannet bli ledet direkte ut mot Utløp 1 ved reguleringsgrense.

Visuelt så er vannet blakket mens støtutslippet pågår, men det klarner fort opp igjen. For eksempel så kan bekken være klar igjen allerede påfølgende dag, og det er heller ikke synlige problemer med slam i bunnen av bekken.

Målinger har vist at selv om vannet er kraftig blakket, så er andelen av tungepartikler lav som følge av de tiltak som er iverksatt.

Ved fremtidige støtutslipp så pumpes også vannet som vist på figur 4.1 i vedlegg 4.1, både til sedimentasjonstankene i nord-øst og til den planlagte utvidelsen i nord-vest. Pumpene er dimensjonert slik at anlegget ikke belastet med mer vann en det er beregnet til å håndtere. På denne måten vil vi fortsatt bearbeide så mye vann som mulig, men forhindre at støtutslipp vasker ut allerede sedimenterte vannmengder. Det bearbeidete vannet vil som tidligere renne mot utløp 1 og skal ha en god kvalitet.

(21)

Vedlegg 4.3 - Økotoksisitet

Steinindustrien i Larvik samarbeidet gjennom «Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien i Larvik» om en stor undersøkelse omkring utslipp til vann i årene 2006-2008. NIVA

gjennomførte omfattende resipientundersøkelser og laget 2 rapporter; Rapport L.NR. 5834- 2009 (tekstdel) og 5835-2009 (datadel).

Hovedkonklusjonen i rapporten er:

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra larvikitt- produksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vann forekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe grad Torpevannet.

Kjemisk karakterisering Mineraler i larvikitt:

Feltspat 80-90 %

Kilnopyroksen <15 % Amfibol <10 % Olivin <5 % Jern-titanoksid <15 % Apatitt <1 %

Biotitt 1 %

Nefelin <5 % eller kvarts <2 % Zirkon, Baddelyitt og Titanitt i svært små mengder

Kjemisk analyse av larvikitt:

Sio2 52,3 - 58,6 % Al2O3 16,6-18,6 % TiO2 1,1-1,7 % FeO 3,8-5,8 % CaO 3,7-4,6 % MgO 1,2-1,9 % Na2O 5,2-6,4 %

K2O 4,5 %

P2O5 0,4-0,8 % MnO 0,1-0,2 %

(22)

Vedlegg 4.4 - Tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning

Larvik Granite AS har i forbindelse med vannbehandling av et lukket kjølevannsystem for wiresager i en produksjonshall i Aak-bruddet, installert et kjemisk/mekanisk renseanlegg.

Anlegget består av en tilsetningsenhet for flokkuleringsmiddel, en dekanteringstank og et filterpresseanlegg.

Anlegget fungerer etter hensikten og leverer et slamfritt vann tilbake til kjøling av wiresagene inne i produksjonshallen. Anlegget er følsomt for kulde, krever stort vedlikehold og det brukes kjemikalier. Dagens anlegg har liten behandlingskapasitet, og det er ikke sikkert at et

tilsvarende anlegg i andre brudd vil kunne fungere like bra utendørs for større vannvolumer.

I Skallist planlegger Larvik Granite i første omgang å bygge et nytt sedimentasjonsbasseng i nord (jf. figur 4.1 i vedlegg 4.1) fremfor å introdusere et flokkuleringsmiddel dersom det oppstår et behov for å redusere utslippene ytterligere.

(23)

Vedlegg 4.6 - Sigevann fra midlertidige deponier

Blokksteinproduksjon medfører betydelige mengder med skrotstein. I Skallist er det ikke regulert permanent deponi, så skrotsteinen deponeres midlertidig i området avsatt til bearbeiding.

Bearbeidingen til salgbare produkter skjer i regi av våre samarbeidspartnere.

Det er noe avrenning fra det midlertidige deponiet, og i forbindelse med bearbeidingen, før skrotsteinen fraktes ut av bruddområdet.

Sigevann fra deponiets ytterkanter blir fanget opp av drensgrøfter og går deretter til felles utløp med annet vann fra deponiet til Utløp 1 (jf. figur 4.1 i vedlegg 4.1).

(24)

Vedlegg 4.8 - Resipient for utslipp til vann

Resipienter og resipientforhold

Utslippet fra Skallist skjer via kulvert (bekkelukking) og drensgrøfter fra dyrket mark til vannforekomsten Istreelva (015-445-R) i Hemsvassdraget som munner ut i sjø i vannforekomsten Sandsfjorden-ytre (0101040200-2-C). Vannforekomstene tilhører vannområdet Horten-Larvik¹. Produksjonsvannet føres ut av driftsområdet etter å ha vært gjennom et sedimenteringstanker.

I tillegg til Skallist drenerer også 5 andre steinbrudd til Istreelva. Dette er Håkestad, Krukåsen og Stålaker i øvre del og Klåstad (delvis) i nedre del. Utslippene fra Stålaker, Håkestad og Krukåsen renner ut i Istreelva via Håkestadbekken.

Iht. vann-nett.no er Istreelvas økologiske tilstand definert som «Moderat». Kjemisk tilstand er angitt som «Udefinert».

Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V er det kun de biologiske kvalitetselementene som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet.

I Samlet plan konkluderes det med hensyn til påvirkning av Istreleva²:

«De økologiske effektene fra steinbruddsvirksomheten i Istreelvas hovedløp er svært små, og trengs ikke avbøtes.». Samtidig påpekes det at økologien i Håkestadbekken er skadet av for mye partikler.

Utslippet fra Håkestad (sammen med Krukåsen og Stålaker) er relativt beskjedent i forhold til den registrerte situasjonen nedstrøms i vassdraget (jf. tabell 4a-g) og antas derfor ikke å redusere mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk tilstand i Istreelva innen 2015/2021.

I det følgende er det redegjort nærmere for bakgrunnen for denne konklusjonen. I tillegg vises det til Samlet plan.

I forbindelse med Samlet plan ble det etablert bekkestasjoner (prøvetakingspunkter) i Tjølling som vist i figur 4.8a. Bekkestasjonene ble overvåket med rutinemessig prøvetaking hver 14.

dag. Prøvene ble analysert for turbiditet. 4 ganger i året ble det også gjennomført et utvidet analyseprogram som inkluderte, pH, konduktivitet, farge, Tot-P, PO₄-P, Tot-N, NO₃, NH₄. Prøvene for kontroll av utslippet fra området tas på østsiden av Håkestadveien (prøvepunkt 102 i figur 4.8a). Prøven tas i en jordbruksgrøft som er laget i jordkanten og som leder nord-østover ned til Istreelva.

Figur 4.8b viser midlere turbiditet og partikkelinnhold på ulike steder av Istreelva. Det er også angitt hva som påvirker turbiditeten på de ulike strekningene. De 2 øverste stasjonene i Istreelva og Marumsbekken er bare påvirket av landbruksarealer, mens de øvrige stasjonene har tilskudd fra både landbruk og steinbrudd. Det synes nokså klart at steinbruddavrenningen gir et signifikant tilskudd. Det er fremstilt både median og middelverdier. Median gir den konsentrasjon hvor 50 % av prøvene ligger over, og 50 % under den angitte verdi. Siden prøvene er tatt med jevn frekvens hver 14. dag, er median den mest karakteristiske

1 Vannregion: Vest-Viken; vannregionmyndighet: Buskerud fylkeskommune

2 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult 2009. Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon.

Sammendragsrapport.

(25)

konsentrasjonen over året, dvs. den konsentrasjon man har størst sjanse for å finne hvis man besøker elva en tilfeldig gang. Middelverdien trekkes opp av enkelte svært høye enkeltverdier, og vil derfor ofte ligge over medianen.

Den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC sier i sin veileder water Quality Criteria for Freshwater Fish i Europeiske elver at det er ikke observert skader under STS på 25 mg/l.

Samtidig er det vanskelig å opprettholde en god fiskeproduksjon ved partikkelinnhold på mer enn 100 mg/l (Alabaster & Lloyd 1980). Normene er imidlertid ikke utarbeidet for ørret, og ørret kan påvirkes negativt ved lavere turbiditeter.

Ser man på primærbekkene, dvs. de små bekkene som drenerer ut av bruddene, er konsentrasjonene mye høyere, se figur 4.8c. Det er klart at i disse bekkene vil det være vanskelig å opprettholde vanlig organismeliv.

Figur 4.8a Bekkestasjoner i Tjølling (grønn stipling viser Håkestad)

(26)

Figur 4.8bTurbiditet og partikler (suspendert tørrstoff STS) på forskjellige steder i Istreelva, samt angivelse av hvilke avrenninger det er som påvirker elva mellom de ulike stasjoner.

Midlere verdier i perioden desember 2006-desember 2008.

Figur 4.8c Turbiditet og partikler (suspendert tørrstoff, STS) i primærresipientene, dvs.

småbekker som mottar utslipp.

Utslippet fra Skallist har relativt liten turbiditet i følge figur 4.8c. I tillegg er vannmengden som kommer ut av bruddet meget begrenset i forhold til avrenningen fra jordbruksland nedstrøms.

0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 35.0 40.0 45.0 50.0

Istreelva øverst

Istreelva midt

Istreelva nedstr Vitterse

Istreelva oppstr Haslebk

Istreelva nedstr Haslebk

Istreelva oppstr Marumsbk

Marumsbk

Turbiditet (FNU)

0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 35.0 40.0 45.0 50.0

STS (mg/l)

Middel Turb Median Turb Middel STS Median STS Kun

jordbruk

Stålåker, Håkestad og Krukåsen

Kun jordbruk

Klåstad nord, Blokkstein, Liafjellet

Kun jordbruk

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

Blokks tein

Haslebk Holkekil utslipp

Holkekilbk Holkekilbk ref

Holkekilbk utl reg omr Håkestad ref

Håkestad utslipp Håkestadbk

Klåstad nord Klåstad steintipp

Klåstad sør Klåstadbk

Liafjellet Marumsbk

Stålaker

Turb (FNU), STS (mg/l)

Middel Turb Median Turb Middel STS Median STS

(27)

Næringssalter

Midlere konsentrasjoner av total fosfor og total nitrogen på ulike steder i Istreelva er gitt i Fig.

4.8d og Fig. 4.8e. For fosfor likner bildet mye på det man fikk for turbiditet og partikler med betydelig tilskudd i midtre deler av elva hvor avrenningen fra steinbruddene kommer inn. Dette er naturlig da steinslammet inneholder fosfor, noe som imidlertid er lite tilgjengelig for algevekst og ikke fører til eutrofieringsproblemer.

For nitrogen er bildet helt annerledes. De høyeste konsentrasjoner er øverst i vassdraget der det bare påvirkes av jordbruk, og spredt bosetning. Dette indikerer at steinbruddene ikke gir nevneverdig bidrag til nitrogeninnholdet i vassdraget.

Figur 4.8d Midlere konsentrasjon av total fosfor ved ulike stasjoner i Istreelva i 20072008

Figur 4.8e Midlere konsentrasjon av total nitrogen ved ulike stasjoner i Istreelva i 20072008

I fig. 4.8f og fig. 4.8g er det fremstilt midlere konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i småbekkene som drenerer ut fra bruddene. Tre av disse bekkene er referansebekker, dvs. ikke påvirket av steinbrudd. En ser at for fosfor er de høyeste konsentrasjonene knyttet til utslippene, mens for

0 50 100 150 200 250

Istreelv øverst

Istreelv midt Istreelv nedstr Vitterse

Istreelv oppstr Haslebk

Istreelv nedstr Haslebk

Istreelv oppstr Marumsbk

Marumsbk

Tot-P (µgP/l)

Tot-P middel Tot-P median

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Istreelv øverst

Istreelv midt Istreelv nedstr Vitterse

Istreelv oppstr Haslebk

Istreelv nedstr Haslebk

Istreelv oppstr Marumsbk

Marumsbk

Tot-N (µgN/l)

Tot-N middel Tot-N median

(28)

nitrogen er det minst like høye konsentrasjoner i referanse bekkene. Det finnes ikke nitrogen i stein. Det er imidlertid mye nitrogen i sprengstoff, (dynamitt, ammoniumnitrat, mm). Dessuten er det servicebygg med sanitæranlegg ved alle bruddene. Disse skal enten være koplet til

kommunalt nett, eller de drenerer til tett tankanlegg som følges opp av kommunen. Avskrapning av torvlaget oppå fjellet, deponering av dette, vil kunne føre til en viss avrenning av nitrogen som var bundet til biomasse og organisk jord i torvsjiktet. Særlig hvis det er murmasser som dreneres eller kjøres vekk vil det kunne skje nitrogen avrenning. Dette skjer som følge av mineralisering av biologisk bundet nitrogen.

Figur 4.8f Midlere konsentrasjoner av fosfor i utslippsbekker og referansebekker ved Tjølling bruddene.

Figur 4.8g Midlere konsentrasjoner av nitrogen i utslippsbekker og referansebekker ved Tjølling bruddene.

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

Blokkstein Klåstad nord

Klåstad sør Liafjellet/Skallist

Holkekil utslipp Håkestad utslipp

Stålaker Klåstad steintipp

Holkekilbk utl reg omr Holkekilbk

Holkekilbk ref Håkestad ref

Håkestadbk Klåstadbk

Haslebk Marumsbk

Tot-P(µgP/l) Tot-P middel

Tot-P median

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

Blokkstein Klåstad nord

Klåstad sør Liafjellet/Skallist

Holkekil utslipp Håkestad utslipp

Stålaker Klåstad steintipp

Holkekilbk utl reg omr Holkekilbk

Holkekilbk ref Håkestad ref

Håkestadbk Klåstadbk

Haslebk Marumsbk

Tot-N (µgN/l)

Tot-N middel Tot-N median

(29)

I perioden 20072008 hadde også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et

måleprogram som skulle overvåke omfanget av suspendert materiale som transporteres ut i resipientene. Resultatene fra dette måleprogrammet er vist under:

Under episoder med intens nedbør kan renseanlegg og fangdammer fungere dårlig på grunn av sterk gjennomstrømning. Under slike situasjoner kan også materiale spyles ut fra eldre brudd, deponier og veier. Sedimenttransporten kan derfor komme i pulser med stor transport under relativt korte perioder med intens nedbør. I måleopplegget benyttet NVE automatprøvetakere med hyppig prøvetaking og rutinemessige kornfordelingsanalyser.

I forbindelse med måleprogrammet ble det etablert fem målestasjoner med automatiske vannprøvetakere for bestemmelse av suspensjonskonsentrasjon. Tre av stasjonene ble lokalisert i elveløp med steinindustri nedbørfeltet; Malerød/Eikedalsbekken, Tvedalsbekken og Istreelva. Disse tre stasjonene ble også utstyrt med turbidimeter for kontinuerlige målinger av turbiditet (NTU). De andre to ble etablert i referansefelt uten steinindustri. For å kunne beregne mengde materiale i transport var det også nødvendig å kjenne vannføringen. Det ble etablert tre hydrometriske målestasjoner for registrering av vannstand (vannføring) ved hjelp av

trykksensorer. Disse stasjonene ble etablert i de samme elvene i nærheten av målestasjonene for turbiditet og suspensjonskonsentrasjon.

(30)

Vedlegg 5.2 - Støtutslipp til luft

Selv om det er utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra bruddpallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene, så kan det under visse vær forhold forekomme støtutslipp.

Ved langvarig tørke eller ved raskt opptørking etter snø og is, så kan det oppstå støtutslipp dersom det samtidig oppstår langvarig kraftig vind.

Tiltak for å forhindre dette er av salt og eventuelt bruk av vanning. Normal så benyttes Magnesiumklorid brukes på intern veier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin

hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.

(31)

Vedlegg 5.3 - Kjemisk karakterisering (utslipp til luft)

Kjemisk karakterisering Mineraler i larvikitt:

Feltspat 80-90 %

Kilnopyroksen <15 % Amfibol <10 % Olivin <5 % Jern-titanoksid <15 % Apatitt <1 %

Biotitt 1 %

Nefelin <5 % eller kvarts <2 % Zirkon, Baddelyitt og Titanitt i svært små mengder

Kjemisk analyse av larvikitt:

Sio2 52,3 - 58,6 % Al2O3 16,6-18,6 % TiO2 1,1-1,7 % FeO 3,8-5,8 % CaO 3,7-4,6 % MgO 1,2-1,9 % Na2O 5,2-6,4 %

K2O 4,5 %

P2O5 0,4-0,8 % MnO 0,1-0,2 %

(32)

Vedlegg 5.4 - Tiltak for reduksjon av utslipp til luft

Larvik Granite har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra brudd pallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.

Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres også mengden av potensielt boremel som kan støve ved trafikk i bruddet og som følge av vind. I tillegg så har bedriften egen lastebil med saltspreder, som sprer magnesiumklorid på intern veier og lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier/lagerplasser (som regel hver vår) og knust finmasse erstattes med ny grov grus/pukk.

Det er ikke mulig å legge et fast overflatedekke på veier og lagerplasser, da bruddene er under konstant endring/utvikling. Dessuten er maskiner og utstyr så tungt at de fleste normale

overflatedekker vil relativt fort bli knust og ødelagt.

Kilde Utslippsreduserende tiltak

Boring Sugekopp tilkoblet støvsuger med filter som samler opp støv fra boret. Støvet samles inn og deponeres på intern

oppsamlingsplass.

Skjæring med wiresag Vann benyttes for å kjøle sage wiren og vannet binder steinstøvet, som avsettes på bakken i form av slam. Slammet samles inn og deponeres på intern oppsamlingsplass.

Interntransport og håndtering av masser

Kan gi noe støv under tørre forhold. Ved slike forhold så har vi rutine for spredning av magnesiumklorid for å binde fine og grove steinstøvpartikler. Ved behov så skrapes veiene og finmassene erstattes.

Biltransport av produkter frem til offentlig vei

Samme som for intern transport

Deponier Lagvis oppbygging og tildekking med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres. Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.

(33)

Vedlegg 5.8 - Tiltak mot diffuse utslipp til luft

Tiltakene mot diffuse utslipp har den samme fokus og rutine som ved tiltak for reduksjon av utslipp til luft, vedlegg 5.4

Larvik Granite har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra brudd pallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.

Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres også mengden av potensielt boremel som kan støve ved trafikk i bruddet og som følge av vind. I tillegg så har bedriften egen lastebil med saltspreder, som sprer Magnesiumklorid på intern veier og lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier (som regel hver vår) og knust finmasse erstattes med ny grov grus/pukk.

Det er ikke mulig å legge et fast overflatedekke på veier og lagerplasser, da bruddene er under konstant endring/utvikling. Dessuten er maskiner og utstyr så tungt at de fleste normale

overflatedekker vil relativt fort bli knust og ødelagt.

(34)

Vedlegg 6.2 - Tiltak for å begrense avfallsmengde

Dagens moderne produksjonsteknikk med wiresaging er et tiltak for å begrense mengden avfall.

Med saging blir utnyttelsen av forekomsten høyere, det blir mindre avfall fra boring og mindre svinn.

Det er inngått langsiktige avtale for utnyttelse av skrotstein med en av regionens pukk og grus produsenter. All skrotstein som hentes fra Skallist og fraktes videre, enten for direkte leveranse til kunde, eller for videre bearbeiding i pukkverk.

Det er gjort forsøk og undersøkelser på utnyttelse av boremel og sagemel, og det kan være aktuelt å benytte dette i produksjon av sement/teglprodukter, samt til isolasjon. Foreløpig er ikke foredlingsprosessene gode nok.

Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS. Vi har avtaler og rutiner for

kildesortering/gjenvinning for metaller, papp og trevirke, samt sikker håndtering av farlig avfall som olje, oljefilter, spraybokser og batterier.

(35)

Vedlegg 6.4 - Egen behandling/deponering av avfall og begrense ulempene

I forbindelse med reguleringen av Skallist som steinbrudd, så ble det ikke regulert områder for deponi.

Grovkornet og finkornet bore- og sagemel samles opp i binger for å tørke opp og for at vi skal ha kontroll på eventuell avrenning. Når massen har satt seg fraktes den videre til Larvik Granite's andre deponier, slik at vi størst mulig grad kan forhindre at massene vaskes ut og pånytt løser seg opp.

Deponiene bygges lagvis opp og tildekkes med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres.

Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.

Vi anser ikke at avfallshåndteringen utgjør noen vesentlig fare eller ulempe for omgivelsene.

Denne problemstillingen har også blitt vurdert i de omtalte Niva rapportene. Det kan forekomme noe avrenning fra deponier i forbindelse med oppbyggingen, men det avtar som regel raskt.

(36)

Vedlegg 7.3 Naboklager - støy

Det har kommet noen klager på støy i området tidligere, disse har gjerne vært relatert til uheldig plassering av maskiner i forbindelse med boring i steinbruddets ytterkanter mot øst.

Vi har identifisert hvordan støyen forplanter seg i omgivelse ved bruk av støymåling. Som følge av dette ble det regulert en ny støyvoll mot øst i forbindelse med reguleringsendringen i 2010.

Denne vollen er under opparbeidelse og vil være ferdig innen uttaket skal utvides mot øst. Det er også opparbeidet ny rutine for boring på utsatte steder og vi har ikke mottatt klager etter endringene.

Som følge av tidligere bestemmelser så har det vært utført støy kontroll målinger hvert 3 år.

Resultatene har vært tilfredsstillende.

Støymålingene er utført av Akustikk-konsult AS i 2012. Notatets innhold er gjengitt på de neste sidene.

(37)

Vedleggtil søknad- Skalliststeinbrudd- LarvikGranite AS Side2/ 50 15.11.2014

SKALLIST STEININDUSTRIOMRÅDE Støymåling 2012

1. Orientering

Akustikk -konsult AS har på oppdrag fra Larvik Granite foretatt målinger av støy fra bedriftens uttak fra Skallist steinindustriområde på Liafje let i Larvik.

Målingene er gjort september2012,og forutsettes å være representative for 2012.

2. Grenseverdier/ vilkår

Krav er gitt i utslippstillatelsen gjeldende fra 25.10.2006:

Vanlig diftstid er mandag-fredag, 07-15.Normalt er da kun grenseverdien for dagtid på hverdager relevant

3. Støymålinger og beregninger

Metodeogutstyr

Målinger bygger på metode beskrevet i "Veiledning for måling av støy fra industri - immisjonsmålemetode", SFT.

Målingene er utført med Norsonic 110type I støymåler. Måleinstrumentet ble kalibrert før og etter målingene med Brüel & Kjær type I kalibrator.

En har gjort 4 målinger i 3 (4) punkter. Ca. 5 minu tters målinger, frem til en har fått et stabilt nivå i gjennomsnitt eller har fått vurdert bidrag fra driften (f.eks. trafikkstøy på vei).

Det har vært sol, ca.15 grader, og 0-5 m/s vind under alle målingene.

(38)

Vedleggtil søknad- Skalliststeinbrudd- LarvikGranite AS Side3/ 50 15.11.2014

Målepunkter,mikrofonhøyde 2 meter:

(39)

Måleresultater:

Dato/tid Punkt Støybidrag fra Skallist Kommentar Gjennomsnitt,

Leq

Maksimalstøy, Lmaks

07.09.12/

09-10

1 < 40 dBA < 45 dBA Knapt hørbart, drift dypt i bruddet

2 40 dBA 45 dBA Som over

3 < 40 dBA < 45 dBA Som over 4 < 40 dBA < 45 dBA Som over 10.09.12/

0830- 0930

1 45 dBA 48 dBA Pigging høyt i bruddet

13.09.12/

08-09

1 40 dBA 45 dBA

2 47 dBA 53 dBA Boring høyt i bruddet, mot øst.

Pigging i bunn av brudd 3 < 40 dBA < 45 dBA

13.09.12/

12-13

1 40 dBA 45 dBA Boring høyt i bruddet, mot øst.

Pigging i bunn av brudd

4 < 40 dBA < 45 dBA Som over

4. Vurdering

Ut fra målingene får en ikke overskridelser ved normal drift i tidsrommet 07-18.

Støyende arbeid i hele perioden kl. 18-22 er vanskelig å få til uten

overskridelser. Arbeid kun i tidsrommet 18-19 kan utføres som normalt, dersom en stopper etter 1 time, da støydosen skal fordeles ut over 4 timer (gir 6 dB reduksjon i Leq).

(40)

Vedlegg 8.3 - Beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp

I bedriftens HMS-system er rutine for håndtering av uønskede hendelser innarbeidet. Rutinen i miljøoppfølgingsprogrammet som dekker dette (dok.nr. 4.05-07) har følgende tekst:

Problem: Fare for uønskede utslipp

Alle brudd har en utslippstillatelse og et miljøoppfølgingsprogram som skal sørge for kontroll av vilkårene. Det er generelt liten fare for akutte utslipp med store konsekvenser for miljøet. Mulig akutte utslipp vil først og fremst kunne være lekkasje fra olje/dieseltanker, eller lekkasje av hydraulisk olje fra kjøretøy og mekanisk utstyr.

Tiltak:

1. Olje- og dieseltankene er plassert over bakkenivå og er plassert over terreng og i

terrenget slik at ved en eventuell lekkasje vil den være synlig og tankinnholdet bare spres til et begrenset område rundt tanken.

2. Risiko for lekkasje fra hydrauliske systemer kan reduseres ved et tilpasset vedlikeholdsprogram.

3. Riktig dimensjonert resirkuleringsanlegg og sedimentasjonsdammer for overvann skal sørge for tilstrekkelig rensing av overvann.

4.

Hvis det går galt:

1. Varsle og videre i henhold til varslingsplan for gjeldende brudd.

2. Utføre nødvendig tiltak for å forhindre spredning av utslippet, og stanse maskiner/utstyr som forårsaker utslippet.

3. Ved utslipp fra tanker innebærer det å se om lekkasjen kan tettes og samtidig kontrollere at tankinnholdet ikke spres ut på et større område.

4. Ved lekkasje i kjølevannsnettet for sager stanses maskiner som produserer kjølevannet, forsøke å tette lekkasjen, og forsøke å lede vannet mot nærmeste

sedimenteringsbasseng dersom dette er mulig.

5. Lekkasjer repareres permanent

6. Ved lekkasjer av betydning informeres offentligheten

7. Opprydning, eventuelle forurensede masser i grunnen graves opp og transporteres til godkjent deponi/destruksjonsanlegg.

8. Rapportering i henhold til utslippstillatelse eller «Skjema for registrering av avvik eller tilløp til avvik» (Dok. nr. 10.01-01).

Kontrolltiltak for å forhindre utslipp til ytremiljø

Rutinen i miljøoppfølgingsprogrammet som dekker dette (dok.nr. 4.06-09) har følgende tekst;

1. Vernerunde (dok.nr.3.03-01). Gjennomføre kontroll i henhold til kontroll skjema. Fokusere på teknisk tilstand, ikke kun funksjon, men også på mulig utslipp.

2. Pumper og pumpe innretninger skal kontrolleres for skade eller mangler.

3. Vannrør og sedimentasjonsdammer skal kontrolleres for skade eller avvik.

4. Vannbehandlingssystem skal funksjonstestes dersom anlegget ikke har vært i bruk siden forrige Vernerunde

5. Vegetasjon ved utløp Kastet og ved grøft under Fv. 60 -Tvedalsveien skal visuelt kontrolleres for å avdekke eventuelle lekkasjer av blakket vann.

Avvik rapporteres på Avviksskjema (dok.nr.10.01-01) og tiltak iverksettes etter dok. nr. 4.05-07

(41)

Vedlegg 9.2 - Utslippskontroll, overvåkning og utkast til måleprogram

Måleprogrammet omfatter målinger av komponenter som det i søknaden er satt

grenseverdier til. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll for Larvik Granites Skallist steinbrudd i Tjølling.

Innhold

1. Utslippskontroll 2. Måleprogram 1. Utslippskontroll

For Skallist steinbrudd gjelder utslippskontrollen utslipp til:

 vann (turbiditet)

 støy

 støv 2. Måleprogram 2.1 Utslipp til vann 2.1.1 Grenseverdier

Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Utslippskomponent Resipient/målepunkt Konsentrasjon (FNU/ SS mg/l)*

Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm)

Utløp 1

Innløp til bekkelukking mot Istreelva 100/50

*) Inntil 5 overskridelser tillates pr. år.

2.1.2 Målefrekvens

Utslippet til vann skal kontrolleres (måles) ukentlig på fast ukedag.

2.1.3 Målepunkter

Utslipp til vann skal kontrolleres i målepunktene vist i figur 9.2. Dersom det ikke er tilstrekkelig vannføring ved måletidspunktet til å få tatt ut representative prøver skal dette noteres i måleprotokollen.

Prøvepunktene skal også inngå i overvåkingsprogrammet for resipienten.

(42)

2.1.4 Målemetode

Turbiditeten måles i felt med Orion Aquafast 4500 eller tilsvarende. Enhet: FNU.

Måleprotokoll for feltdata skal lagres.

Figur 9.2a Prøvepunkter (Utløp 1) for vannprøver for utløp mot Istreelva ( ).

2.1.5 Kvalitetssikring av målingene

Leverandørens beskrivelser for kontroll (sjekk av behov for kalibrering) og kalibrering skal følges. Kalibreringssjekk skal utføres før hver måledag og dokumentasjon skal lagres.

2.1.6 Rapportering

Resultatene og andre forhold vedr. målingene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet.

Utløp 1

(43)

2.2 Støy

2.2.1 Grenseverdier

Grenseverdier for støy er basert på T-1442. Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Lokalitet:

Kartref.:

UTM-sone 33/Euref89)

Type

bebyggelse Avstand

Tidsrom Støy

dB(A)

Målepunkt 1 Helleren 39B Nord: 6548200 Øst: 566765 Se figur 9.2c

Privatbolig 270 m

kl. 0719 55

kl. 1923 50

kl. 2307 45

Målepunkt 2 Syrristveien 123 Nord: 6548652 Øst: 567380 Se figur 9.2c

Privatbolig 450 m

kl. 0719 55

kl. 1923 50

kl. 2307 45

Målepunkt 3

Syrristveien 171-173 Nord: 6542224 Øst: 567504 Se figur 9.2c

Vei 650 m

kl. 0719 55

kl. 1923 50

kl. 2307 45

Målepunkt 4

Skallebergveien 163 Nord: 6549154 Øst: 566361 Se figur 9.2c

Privatbolig 500 m

kl. 0719 55

kl. 1923 50

kl. 2307 45

Merknader:

Grenseverdiene gjelder målt eller beregnet frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade.

Det skal ikke forekomme støyende aktivitet utenfor periodene støykravene gjelder for.

2.2.2 Målefrekvens

Virksomheten skal gjennomføre støymålinger dersom det skjer vesentlige endringer i bruddet som antas å ville kunne endre støysituasjonen i negativ retning sammenliknet med måling foretatt i 2012³.

2.2.3 Målepunkt

Støymålingen skal utføres for mest støyutsatte fasade. Målepunkt og begrunnelse for valg av målepunkt skal framgå av rapport fra støymålingen dersom dette ikke er angitt lokalitet i 2.3.1 (jf. figur 9.2.b).

3Akustikk-konsult 2012. Skallist steinindustriområde, Støymåling 2012. Notat datert 17.09.2012.