– og en trygdefaglig «tapas» om årsakskrav i trygden mv.

(1)

Professor dr. juris Morten Kjelland

Uføretrygd og sykepenger:

utdyping og helhetsforståelse

– og en trygdefaglig «tapas» om årsakskrav i trygden mv.

Oversikt over forelesningen

- hoveddelene

Utdyping & deloppsummering

av uføretrygdreglene, med linjer til sykepenger og AAP, belyst med et konkret skriveeksempel

Trygdefaglig «tapas»

om årsakskrav i trygden, metodeaspekter (trygderettspraksis som kilde) mv.

I

II

(2)

I

Uføretrygd og sykepenger

– utdyping & helhetsforståelse, belyst med et konkret skriveeksempel

«Gi en sammenliknende fremstilling av hovedtrekkene i de materielle vilkårene for rett til sykepenger og uføretrygd etter folketrygdloven.

Utmålingsspørsmål skal ikke behandles.»

En teorioppgave

– for oppsummering og helhetsforståelse

(3)

Teorioppgaven - generelt om oppgaven

Oppgavens omfang og pensumnærhet

 En god besvarelse kan legges opp på flere måter

 Må anses som relativt omfattende og krevende

 Ryddighet og logisk struktur som retningslinje

Systematikk

 MEN: avgrenser til hovedinnhold + avgrenser mot utmåling

 Fortløpende sammenlikninger – forbundet med flere fordeler

Teorioppgaven

- elementer som kan med i en innledning

 Sykepenger og uføretrygd er begge pengeytelser

 Formål: Begge ytelsene tar sikte på å kompensere for inntektsbortfall ved reduksjon eller bortfall av ervervsevnen

(4)

Overordnede formål

Ftrl. § 12-1

«Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.»

Ftrl. § 1-1

«Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt … ved … sykdom og skade, …»

Folketrygdloven 1997 (ftrl.) § 8-1

«Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.»

Teorioppgaven

- elementer som kan med i en innledning

 Sykepenger og uføretrygd er begge pengeytelser

 Formål: Begge ytelsene tar sikte på å kompensere for

inntektsbortfall ved reduksjon eller bortfall av ervervsevnen

 Rettskildebildet: lovteksten er sentral, men må suppleres av andre kilder; særskilt om uføretrygd

 Videre disposisjon – de fem hovedvilkårene

(5)

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 19 + 27

Alder

Sykdom/årsaks- sammenheng

Arbeidsrettede tiltak

Tilknytning Uførhet

Dem fem hovedvilkårene

Sykepenger/

uføretrygd

Se eksempelheftet

s. 35

(6)

Alder

Sykepenger/

uføretrygd

Dem fem hovedvilkårene

Tilknytning til det norske samfunnet

 Trygdemedlem ved kravsfremming Sykepenger: ftrl. § 8-9 om utbetaling

Uføretrygd: ftrl. § 12-3 om fortsatt medlemskap Medlemsbegrepet er definert i ftrl. §§ 2-1 og 2-2 Forordningsregler om eksport, jf. forordning 883/2004

 Trygdemedlem 3 siste år før uførheten oppsto Uføretrygd: ftrl. § 12-2 (1), jf. § 12-10

Hensyn: et «forsikringsrettslig prinsipp»

Unntak for blant annet flyktninger, jf. ftrl. § 12-2 (2), jf. § 1-7 Sykepenger: Ingen tilsvarende regel om forutgående trygdetid

Materielle hovedvilkår

 det «doble» tilknytningskravet

(7)

Tilknytning til arbeidslivet

 Sykepenger

Hovedregel: ftrl. § 8-2 om opptjeningstid; 4-ukerskravet Unntak for yrkesskader, jf. ftrl. § 8-55 bokstav a)

Krav om minsteinntekt, jf. ftrl. § 8-3 andre ledd: ½ G = ca. 45 000 kroner Faktisk inntekt eller forventet inntekt?

Materielle hovedvilkår

 det «doble» tilknytningskravet

Ikke løst uttrykkelig i lovteksten

Ingen avgjørelser som anviser generelle og særskilt klargjørende utsagn Avgjørende må være at vedkommende har et inntekt svarende til det som ville gitt en årsinntekt på et halvt grunnbeløp

= ca 870 kroner omregnet i ukeinntekt

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 13 + 27

(8)

Alder

Sykepenger/

uføretrygd

Dem fem hovedvilkårene

Nedre aldersgrense

 Sykepenger

MEN: indirekte via kravet om pensjonsgivende inntekt, jf. § 3-15 (3): 13 år

«Rettshistorie» & korrigering av innføringsboken: Unntak for barn under 13 år

Materielle hovedvilkår

 alder

Ingen direkte formulert nedre grense

 Uføretrygd

Søkeren må være (minst) 18 år, jf. ftrl. § 12-4 (1)

Øvre aldersgrense

 Sykepenger

70 år, jf. ftrl. § 8-3 (1), 2.p.; særregler for de som er 67–70 år, jf. § 8-3 (1), 3.p

 Uføretrygd

67 år, jf. ftrl. § 12-4 (1)

(9)

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 20 + 28

Alder

Sykepenger/

uføretrygd

Dem fem hovedvilkårene

(10)

Materielle hovedvilkår

 det medisinske vilkåret

Sykepenger

«sykdom eller skade»

Ftrl. § 8-4 (1), 1.p.

Uføretrygd

«sykdom, skade eller lyte»

Ftrl. § 12-6 (1)

Skade- og sykdomsbegrepet er sammenfallende

(blir derfor fellesbehandlet)

Materielle hovedvilkår

 det medisinske vilkåret

Retteveiledning, fakultetsoppgave i velferdsrett (Kjelland):

«Det mest utfordrende her er å beskrive selve sykdomsbegrepet.

Både fysiske og psykiske sykdommer omfattes, noe som man må forvente at studentene kjenner til. Det samme gjelder grunntrekkene i sykdomsbegrepet, som er sammensatt og dynamisk, jf. uttrykket

«vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis».

… I denne delen av oppgaven er det antakelig de mange og vanskelige avgrensningene mot sosiale og økonomiske problemer som særskilt vil skille sterke fra mindre sterke besvarelser. De som tilhører den førstnevnte gruppen vil trolig ha med avgjørelser som Alkoholiker-kjennelsen (ankesak 595/75), Psykopati-kjennelsen (ankesak 1167/71) og Narkomani-kjennelsen (ankesak 2325/87).»

(11)

Ftrl. § 12-6 tredje ledd

«Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.»

Dobbelt årsakskrav

En figur til hjelp for tanken …

Materielle hovedvilkår

 årsakskravet

Ftrl. § 8-4 første ledd første punktum

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjons- nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Medisinsk lidelse

Funksjons- nedsettelse

Inntekts- tapet

Juridisk-medisinsk Juridisk-økonomisk

«skyldes» (SP)

«medført» (UP)

«medført» (SP)

«hovedårsaken» (UP)

Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

Materielle hovedvilkår

 årsakskravet

(12)

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 5 + 29–30

Materielle hovedvilkår

 medlemmets egen medvirkning

 De lege ferenda: rettspolitikk + rettstekniske hensyn

Medvirkning til å utløse sykdom/skade

Medvirkning til å opprettholde sykdom/skade

Ikke adgang til avkortning Adgang til avkortning ftrl. §§ 8-8 og 21-8

 Problemstillingen

 De lege lata: en sammenfattende figur

(13)

Ftrl. § 8-8 andre ledd

«Retten til sykepenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunnnekteråtaimottilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8.»

Ftrl. § 21-8 andre ledd

«Eninnvilgetytelse…kanheltellerdelvisholdestilbakeellerstanses der-

som medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte

som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.»

Materielle hovedvilkår

 medlemmets egen medvirkning

Ftrl. § 8-8 andre ledd

«Retten til sykepenger faller bortdersommedlemmetuten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, eller uten rimelig grunnnekteråtaimottilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak, se også § 21-8.»

Ftrl. § 21-8 andre ledd

«Eninnvilgetytelse^…kanheltellerdelvisholdestilbakeellerstanses der-

som medlemmet uten rimelig grunn unnlater å rette seg etter legens råd. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte

som han eller hun bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.»

Materielle hovedvilkår

 medlemmets egen medvirkning

(14)

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 21

Alder

Sykepenger/

uføretrygd

Dem fem hovedvilkårene

(15)

Materielle hovedvilkår

 arbeidsrettede tiltak: generelt

Ftrl. § 12-5 første ledd om uføretrygd

«... Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.»

Ftrl. § 8-7 tredje og fjerde ledd om sykepenger

«Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. … For at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden, må legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.»

Vilkår for sykepenger

aktivitetstiltak

Den sykmeldte plikter å Rettsgrunnlag

prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet (generelt) Ftrl. § 8-4 (2)

vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves – herunder bedriftsinterne tiltak

Ftrl. § 8-6, jf. § 8-7a

dokumentere egen arbeidsuførhet (legeerklæring) Ftrl. § 8-7 (1) opplyse om egen funksjonsevne overfor arbeidsgiver og NAV Ftrl. § 8-8 (1)

bidra til hensiktsmessige tiltak for å prøve ut funksjonsevnen Ftrl. § 8-8 (1), jf. § 21-3 ta imot behandling, rehabilitering, tilrettelagt arbeid mv. Ftrl. § 8-8 (2), jf. § 21-8 delta på dialogmøter mellom den sykmeldte og arbeidsgiver Ftrl. § 8-7a (2)-(3), jf. § 8-8

(1), 2.p. og (2), 2.p.

(16)

Materielle hovedvilkår

 arbeidsrettede tiltak: tilleggspoeng …

Sykepenger

Mangfoldet av aktivitetsregler

Uføretrygd

Plexusskade (Rt. 2010 s. 113)

Se eksempelheftet s. 38 og 39

«Man står overfor en flora av aktivitetstiltak, som utgjør et «juridisk puslespill». … Det kan ikke forventes at studentene redegjør for alle bestemmelsene, men de bør få med at reglene er fragmenterte. Som eksempel nevnes uførhetsbestemmelsen i ftrl. 12-5 om individuelle og hensiktsmessige arbeidstiltak, som gir assosiasjoner til syke- pengebestemmelsen i ftrl. § 8-7. Ftrl. §§ 8-4 andre ledd og 8-6 er også sentrale. Om studentene kjenner til praksis som Plexusskade (Rt. 2010 s. 113) og får noe ut av dette, må det gi et pluss. Det samme gjelder de som ser at det er skjedd en tilstramming av aktivitetskriteriet, ved at myndighetene i større grad har vektlagt oppfølgingen av ytelsesmottakerne. Sentrale nøkkelord er «arbeids- linjen» og «inkluderende arbeidsliv».»

Materielle hovedvilkår

 arbeidsrettede tiltak: tilleggspoeng …

(17)

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 21

Alder

Tilknytning

Uføretrygd

Varig uførhet

Dem fem hovedvilkårene

(18)

Materielle hovedvilkår

 ervervsuførhet

Sykepenger

- ftrl. § 8-3 (1), 1.p: krav om

redusert/bortfalt inntektsevne - økonomisk uførhetsbegrep:

sammenlikne inntektsevnen med skaden/sykdommen og uten skaden/sykdommen

- generell ervervsuførhet er det relevante, men rom for å hensynta yrkesmessig uførhet i første fase, jf. bl.a. ftrl. § 8-5

Uføretrygd

- ftrl. § 12-7: vilkår at ervervsevnen er redusert med minst 50 % - krav om «varig» uførhet

- økonomisk uførhetsbegrep, sml.

sykepenger angitt til venstre - generell ervervsuførhet er det

relevante, jf. 12-7 (2) og uttrykket

«ethvert arbeid»

«Studentene må problematisere hvorvidt vurderingene skal knyttes opp mot generell arbeidsuførhet eller yrkesmessig uførhet. Et poeng er å få frem forskjellen på den innledende, kartleggende fasen av sykepengeperioden (med større rom for å ta hensyn til yrkesuførhet) og den etterfølgende fasen med sykepenger og eventuelt uføre- trygd (hvor den generelle arbeidsuførheten er avgjørende), jf. ftrl. §§

8-5 og 8-7, samt ftrl. § 12-7 andre ledd («ethvert arbeid»).

Har studentene valgt å beskrive varighetskravet under det medisinske vilkåret, er det nærliggende å vise til beskrivelsen foran.»

Materielle hovedvilkår

 ervervsuførhet

(19)

Utvalgte eksempler

- konkretiserende illustrasjoner &

refleksjoner over fremstillingsteknikk

Side 4 + 21 (nederst)

 Litt om lovhenvisninger og lovforkortelser

Litt fremstillingsteknikk

– med vekt på teorioppgaver: noen utvalgte skriveråd

 Bruk gjerne eksempler i teorioppgave; ulike typer

 Forklar begreper – og da helst rett etter de er presentert …

 Ikke bruk (en rekke) farger i besvarelsen …

 Og igjen: Bruk rettskildene aktivt. NB!

 Skriv klare & dekkende overskrifter (om det brukes)

 Unngå gjentakelser og pass på «småord»

(20)

Eksempel 1: «Hjemmelen for dette kravet må være ftrl. § 12-5 første ledd andre punktum.»

Litt fremstillingsteknikk

– øvelse 1: skriv korte setninger (unngå «fyllord»)

Eksempel 1: «Hjemmel for kravet er ftrl. § 12-5 (1), 2.p.»

Litt fremstillingsteknikk

– øvelse 2: skriv korte setninger (unngå «fyllord»)

Eksempel 2: «Videre går det frem av den nylig siterte lov-

bestemmelsen at en part er innrømmet en klagerett.»

Eksempel 2: «Bestemmelsen gir parten klagerett.»

(21)

Eksempel 3: «Som nevnt vil det ikke være vanskelig å tenke seg hvor praktisk viktig reglene om uføretrygd i

virkeligheten er.»

Litt fremstillingsteknikk

– øvelse 3: skriv korte setninger (unngå «fyllord»)

Eksempel 3: «Uføretrygdreglene er praktisk viktige.»

II

Trygdefaglig «tapas»

om årsakskrav i trygden, metodeaspekter

(trygderettspraksis som kilde) mv.

(22)

Årsakskrav

Metode og tolkningsproblemer

– utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

 Eide (Rt. 2006 s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskravogbeviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.»(avsn.38)

 Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene

Særskilte tolkningsutfordringer

 Enorm kildemateriale – og (meget) uensartet

«Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (sml. doktor- avhandlingen fra 2008 + «Erstatningsrett – en lærebok» 2016 + Holgersen 2016)

(23)

Metode og tolkningsproblemer

– forskjeller i årsaksreglenes struktur

Erstatningsrett Trygderett

Uføretrygd

«Aktiv» forelesningsdel

- årsakskravet ved sykepenger

Diskuter (to og to):

 hvilken betydning det har om årsaken til behovet

skyldes medisinske eller sosiale/økonomiske forhold (1 minutt)

 hvilket årsakskrav som gjelder for rett til sykepenger

og AAP – og hva som er rettsgrunnlagene (3 minutter)

(24)

 Utgangspunkt: Trygden er opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet

Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning

 Nyanser og presiseringer

Ftrl. § 1-1: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved … sykdom og skade, uførhet, …»

Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten

Alminnelige regler: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uføretrygd) Særfordeler: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– årsaksvurderingers plass i trygderetten

Oppsummering av de alminnelige reglene

Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Hovedårsakslære

Overvektsprinsippet

Vesentlighetslære (= litt mildere enn hoved- årsakslæren)

Overvektsprinsippet

Uføretrygd

Hovedårsakslære

Overvektsprinsippet

(25)

Ett utdypende eksempel på aktiv metodebruk

Siktemålet er gi en illustrasjon på hvordan man metodisk går frem for å

løse tolkningsspørsmål i trygden – dere trenger ikke kunne alt innholdet

Alminnelig regler

 Sykepenger (§ 8-3)

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)

 Uføretrygd (§ 12-6)

Ett utdypende eksempel på aktiv metodebruk

Se disposisjonen

s. 8 f.

(26)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske prob- lemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Dobbelt årsakskrav

En figur til hjelp for tanken …

(27)

Sykdom/

skade

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

Hovedårsakslære

(= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Rettskilde Betingelses- lære

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

herunder formål (X) (X)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

(28)

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Lovendring (innskjerping)

1991

Fibromyalgi- kjennelsen

1994

Lovendring (kodifisering)

1995

- - -Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære

1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære

1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære»

(⅓-innflytelse = tilstrekkelig)

1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet:

«klart skyldes sykdom eller skade»

Tradisjonell hovedårsakslære

(29)

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

(30)

Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet

Konkret rettsanvendelse

LA-2007-180770 Nei «den sentrale årsaken»

LF-2009-36949 Nei X

LB-2011-40569 Nei X

LB-2003-28936 Nei X

TRR-2005-1998 Nei X

TRR-2006-2786 Nei X

TRR-2012-754 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2007-1386 Nei X

TRR-2005-1867 Nei X

TRR-2013-1128 Nei X

TRR-2006-2543 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2004-1771 Nei X

TRR-2003-5082 Nei X

TRR-2004-3263 Nei X

TRR-2002-4206 Nei X

TRR-2010-2063 Nei X

Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet

Konkret rettsanvendelse

LA-2007-180770 Nei «den sentrale årsaken»

LF-2009-36949 Nei X

LB-2011-40569 Nei X

LB-2003-28936 Nei X

TRR-2005-1998 Nei X

TRR-2006-2786 Nei X

TRR-2012-754 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2007-1386 Nei X

TRR-2005-1867 Nei X

TRR-2013-1128 Nei X

TRR-2006-2543 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2004-1771 Nei X

TRR-2003-5082 Nei X

TRR-2004-3263 Nei X

TRR-2002-4206 Nei X

TRR-2014-3160 Nei «ikke er et krav om … hovedårsaken»

(31)

«Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og bevis- kravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». ………

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ha en fin helg!

Beste hilsen fra Asbjørn»

(E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse)

Sykdom/

skade

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

Hovedårsakslære

(= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Sannsynlighetskrav?

(32)

Fibromyalgi (TRR 1993/2922)

«Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet.

Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.»

Kreves sannsynlighetsovervekt = hovedregelen En nyanse i form av et skjerpet beviskrav = unntak

I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legges det til grunn at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009 og 30/91.

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Fulgt opp i andre kjennelser

Oppsummering av de alminnelige reglene

Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Hovedårsakslære

Overvektsprinsippet

Vesentlighetslære (= litt mildere enn hoved- årsakslæren)

Overvektsprinsippet

Uføretrygd

Hovedårsakslære

Overvektsprinsippet

(33)

Trygde-quiz:

Gjennomgås i morgen, men spørsmålene kan dere se på nå:

Del dere inn i grupper på 2 personer, og lag 2 multiple choice-spørsmål hver MED fasit innen temaene:

- Sykepenger

- Arbeidsavklaringspenger - Uføretrygd

- Alderspensjon - Metodebruk

Send til [email protected] i løpet av kvelden

En gåte …

(34)

Hva er dette?

Konfliktsky …

(35)

Professor dr. juris Morten Kjelland