Deres referanse: 2011/1084- 20078/2014
Saksbehandler: Fredrik Harvik Thoresen Innvalgstelefon: 32266644
Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: www.fmbu.no fax: 32 89 32 36 Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: 946 473 111 E-post: [email protected]
Lier kommune Pb. 205
3401 LIER
Lier kommune - Detaljregulering for Rv 23 Dagslet - Linnes - Klage på kommunestyrets vedtak
VEDTAK
Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Lier kommunestyres vedtak av 17. juni 2014 om reguleringsplan for Rv 23 Dagslet – Linnes.
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Fylkesmannen viser til oversendelse datert 10. september 2014.
Sakens bakgrunn
Rv 23 har ikke tilfredsstillende standard på strekningen Dagslet – E-18. Hverken veibredder, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense tilfredsstiller dagens krav. Dagens trafikk skaper store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for beboere på strekningen, og det er ventet at problemet kommer til å øke i takt med fremtidens trafikkvekst.
Den vedtatte detaljreguleringen er første utbyggingsetappe i prosjektet Rv 23 Dagslet – E18 og tilrettelegger for ny firefelts riksvei fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune. Planen består i hovedsak av:
Nytt kryss på Dagslet, med tilknytning til eksisterende veier
Ca. 180 m lang bru over Dauderuddalen
Ca. 2,2 km lang tunnel
Nytt kryss på Linnes, med tilknytning til eksisterende veier
Lier kommune vedtok først sin del av planen den 18. juni 2013, med endringer i møte 12. november 2013 og 4. februar 2014. Fylkesmannen opphevet samtlige vedtak i avgjørelse 21. mars 2014.
Røyken kommune vedtok sin del av planen 20. juni 2013, med endringer i møte 12. desember 2013. Fylkesmannen stadfestet denne delen av planen i vedtak 13. juni 2014.
Bakgrunnen for at det er utarbeidet en ny reguleringsplan fremgår slik av varsel om oppstart fra Statens vegvesen 7. mars 2011:
«Hva skal reguleres på nytt?
• Kryssløsningen for nytt kryss med rv. 23 på Linnes, vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier i 2007, er ikke i samsvar med kryssløsningen i reguleringsplanen fra 2003.
Det må derfor utarbeides ny reguleringsplan for kryssområdet og tilknytningen til eksisterende rv. 23 etter kryssområdet.
• For resten av strekningen må det gjennomføres en revisjon av den eksisterende planen fra 2003 slik at den tilfredsstiller dagens krav og retningslinjer. For kryssområdet på Dagslet er det ventet endringer som vil kreve ny reguleringsplan.»
Reguleringsplanen er således utarbeidet på bakgrunn av overordnede planer og tidligere politiske vedtak. Sentral betydning har:
Reguleringsplan for Rv 23 Linnes-Dagslet av 18. mars 2003
Kommunedelplan for ytre Lier av 20. november 2007
Vedtak om kryssløsning for Linnes av 8. mars 2011
Reguleringsplanen av 2014 bygger på følgende tidligere vedtatte løsninger:
Hovedalternativ 1a, utforming 4 av krysset ved Linnes fra kommunedelplan
Kryssutforming 2A av krysset ved Linnes fra vedtak om kryssløsning
Alternativ 2A i vedtak om kryssløsning er samme kryssløsning som utforming 4 fra
kommunedelplanarbeidet, og er altså den løsningen som ligger til grunn for reguleringsplanen fra 2014.
Lier kommunestyre vedtok reguleringsplan for Rv 23 Dagslet – Linnes med bestemmelser 17. juni 2014. Følgende enstemmige vedtak ble truffet:
«1. Forslag til detaljregulering for Rv. 23 – Dagslet – Linnes, som vist på plankart, datert 06.05.2013, med bestemmelser, datert 24.05.2013, godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens § 12-12, forutsatt at følgende punkter rettes opp:
2. Områdene merket med A, B, C, D og E på kart i vedlegg 6, tas inn i plankartet.
3. Kommunestyrets vedtak fra 8. mars 2011, om utvidelse nord for veien, opprettholdes.
4. Ny g/s-vei langs rv.23 opprettholdes i planen.
5. G/s-veien fra Linnesstranda forlenges til rundkjøringen og avsluttes inntil adkomstveien til renseanlegget og Shell-stasjonen.
6. I reguleringsbestemmelsenes § 6.2 Gang- og sykkelveg (o_GS), byttes skal ut med kan.
7. Supplering av rekkefølgebestemmelse § 4.1 d), første avsnitt: « Statens vegvesen tar initiativ til utarbeidelse av skjøtselsplan for støyvoller og støyskjermer, langs det nye veianlegget.»
8. Reguleringsbestemmelsenes § 4.1.b) endres med: «Planene med tiltak for anleggsfasen og for ytre miljø, skal utarbeides i samarbeid med kommunen.»
9. Reguleringsbestemmelsenes § 4.8 suppleres med: «Vurdering og gjennomføring av tiltak for lokal støyskjerming for Gullaug skole, med uteoppholdsareal, skal utarbeides i samarbeid med kommunen»
10. «Stille områder» tas ut av bestemmelsene. Reguleringsbestemmelsenes § 6.1, andre avsnitt endres til: Støyskjerm på bru over Daueruddalen skal være minimum 2 meter høy»
11. Reguleringsbestemmelsenes § 4.1.b) Som en del av planen for anleggsfasen, skal alternative traseer til Gullaugkleiva vurderes på nytt, inkludert Mørkveien. Det skal også vurderes opparbeidelse av permanente tiltak langs anleggsveiene.
12. Ny rekkefølgebestemmelse i § 4.1.b): «Statens Vegvesen må vurdere etablering av en støyskjerm langs Tuverudveien mellom veibanen og G/S-vei og over
tunnelåpningen og et stykke langs sidene. Over tunnelåpningen skal gjerde erstattes med støyskjerm.»
13. Ny rekkefølgebestemmelse til § 4.1.d): «3-5 år etter veiåpning skal støyberegningene kvalitetssikres, om nødvendig med støymålinger. Hvis kvalitetssikringen avdekker at det er flere eiendommer eller arealer fastsatt i bestemmelsene som burde vært vurdert for lokale støytiltak, skal slike tiltak gjennomføres.»
14. Ny bestemmelse til § 4: «Matjord som blir tatt av veitraseen skal tilbakeføres primært til de bruk som avgir dyrket mark.»
15. Ny setning i første avsnitt i § 4.8: «Dette omfatter alle nødvendige tiltak mot støy med skjerming, herunder støyskjerming av skole og skolens utearealer, lekeplasser, boliger m.v.»
16. Nytt strekpunkt til Rekkefølgebestemmelse § 4.1.b) PLAN FOR ANLEGGSFASEN:
«Vurdere mulige midlertidige erstatningsareal for Linnesjordet i anleggsfasen.»
Vedtaket er påklaget av:
Beboere i Gullaugkleiva v/Hanne Sørsdal i brev av 7. august 2014 (20 beboere)
FAU ved Gullaug skole i brev av 7. august 2014
Linnesstranda vel v/Håkon Røed i brev av 7. august 2014
Det er levert utførlige klager i saken, og Fylkesmannen viser til klagene i sin helhet. De mest sentrale anførslene gjengis nedenfor. Flere av klagerne har likelydende anførsler, og disse er da kun gjengitt en gang.
Beboere i Gullaugkleiva har, i tillegg til klagen 7. august 2014, vist til sin tidligere klage av 1. september 2013 (med tillegg 11. september 2013) og har hovedsakelig anført:
Store deler av tiltaket er ikke tilfredsstillende konsekvensutredet for de alternativer og virkninger som gjør seg gjeldende på tiltaksnivå
Det mangler beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for barn og unge, skolevei og støy
Vilkårene for unntak fra KU-plikten er ikke oppfylt
Kvalitetene i Daueruddalen-området er ikke utredet og støyskjermingstiltakene på brua over Daueruddalen er vedtatt etter en lukket prosess uten medvirkning fra berørte interesser og er heller ikke tilstrekkelige
Ved offentlig ettersyn var det ingen informasjon om at det ville bli støykonsekvenser for dette området og planforslaget tar ikke hensyn til å begrense støy
Rådmannen har ikke synliggjort at planmyndigheten kunne sende planforslaget tilbake til forslagsstiller med sikte på ny høring og vurdering av stille områder
Vedtatt anleggsvei er ikke tilfredsstillende konsekvensutredet, barn og unge har ikke fått anledning til å medvirke og alternative anleggsveier er ikke drøftet eller
konsekvenser utredet
Anleggsvei over Kovestad må tas ut av reguleringsplanen siden Gullaugkleiva er uegnet som anleggsvei
Det er uholdbart at alternative traseer til anleggsvei skal vurderes som del av planen for anleggsfasen og det er ikke klargjort hvordan anleggstrafikk og støyskjerming skal løses
Feil ved varslingen av utvidelsen av planområdet medfører ugyldighet
Retningslinjer for barn og unge er ikke oppfylt, og det er ikke tilfredsstillende vurdert hvordan barnas interesser skal ivaretas i arealkonflikter med barn og unge
Det er uklart hvilken rolle tilleggsutredningene fra våren 2014 er ment å ha og det er skjedd uakseptabel rolleblanding og samrøre i forbindelse med tilleggsutredningene
FAU ved Gullaug skole har hovedsakelig anført:
Reguleringsplanen er et uferdig planforslag og barns og unges interesser er for dårlig belyst i saken
Konsekvensene av tiltaket er ikke utredet og hensynet til barn og unge er ikke gjort tilstrekkelig gjeldende i utformingen av planen og avbøtende tiltak
Kravene i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og kravene i retningslinjer for behandling av støy er ikke fulgt opp
Det skulle vært laget særskilte utredninger om barn og unges situasjon i plan- og influensområdet
Kommuneplanen angir støy som det største folkehelseproblemet i Lier, men støyproblematikken følges ikke opp i planen
Store deler av Gullaug skoles utearealer gjøres uegnet for lek pga. støybelastningen
Siden reguleringsplanen er avhengig av omfattende tiltak på skolens uteareal må utearealet inngå i planområdet
Linnesjordet brukes mye av barn og unge, men i planmaterialet er det ikke gjort rede for bruken av Linnesjordet eller konsekvensene for arealet
Støyskjerming av både Gullaug skoles utearealer og Linnesjordet er nødvendig for barns helse og sikkerhet og det er kun støyskjerming langs veien som fullt og helt ivaretar hensynet til barn og unge og skolens uteområde
Det skulle vært angitt varig erstatningsareal for Linnesjordet
Det er en saksbehandlingsfeil at kommunen ikke har tilstrekkelig kunnskap om bruk av berørte områder og at barna i skolekretsen ikke er hørt
Det er mange feil og mangler i planmaterialet som lå ute til offentlig ettersyn, og mye ny informasjon er fremkommet senere, noe som i seg selv gir grunn til ny behandling
Det mangler konsekvensutredning, og KU fra 2002 og 2007 er utdaterte og ikke tiltaksspesifikke
Det mangler fortsatt beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for barn og unge, skolevei og støy, for at foreliggende dokumenter kan oppfylle
konsekvensutredningsplikten til et tiltak av denne størrelse
Tilleggsutredninger fra mai 2014 bekrefter at utredningsplikten ikke er ivaretatt
Planen mangler en god risiko- og sårbarhetsanalyse, som bl.a. burde beskrevet anleggstrafikk tett opptil en skole og langs og over skoleveier. Det burde også vært foretatt grunnundersøkelser av skolens uteområder og bygninger som ligger i nærhet til planområdet
Medvirkning fra FAU er motarbeidet og prosessen er ikke i samsvar med krav i forvaltningsloven om opplysning, utredning og medvirkning i enkeltsaker
Linnesstranda vel har hovedsakelig anført:
Den nye veien fører til betydelig økt støybelastning i området, og det mangler et folkehelseperspektiv på planen
Lokalsamfunnet burde fått medvirket til en vurdering av støyskjerming av friluftsområder og mulige «stille områder»
Den lukkede prosessen rundt støy i friluftsområder og mulige «stille områder» har kun løftet fram to områder, men langt flere områder er aktuelle, som ytre del av Lierelva og merket sti fra Gullaug skole til fugletårnet i Linnesstranda naturreservat og Gilhusodden friluftsområde
For ytre del av Lierelva er det kun Rv 23 som er støykilde, og skjerming langs veien er derfor av avgjørende betydning for at området senere kan bli definert som «stille område». Velet klager derfor på § 4.8 i reguleringsbestemmelsene om skjermingstiltak
Velet klager på at temaet «stille områder» ikke er behandlet som en selvstendig sak i kommuneplansammenheng
Det er ikke tatt høyde for barnas bevegelser og oppholdsområder i tidlige faser av planarbeidet og mange barn i området totalt sett vil utsettes for støy over faregrensen i alle daglige situasjoner, noe som ikke fanges opp i planen
Det foreligger åpenbar mangel på lokalkunnskap i planen
En manglende forståelse for barn og unges interesser ligger til grunn for mange valg og avveininger som er gjort i reguleringsplanen
Det har ikke vært satt av tilstrekkelig tid til den politiske behandlingen av saken. Det har vært vilje til forbedringer i planen, men disse er avfeid med et tidspress
Klagene ble behandlet av kommunestyret 9. september 2014. Kommunestyret tok ikke klagene til følge og planvedtaket ble heller ikke gitt utsatt iverksetting. Saken er etter dette oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse ved kommunens brev 10. september 2014.
Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven § 1-9 jf.
delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Klagene vil bli behandlet samlet av Fylkesmannen.
I forbindelse med behandlingen av saken ble det sist gang gjennomført møte med Øivind Skøien (beboer i Gullaugkleiva). Klagernes synspunkter er således også belyst under de to møtene som er gjennomført i forbindelse med tidligere behandling av plansaken fra Lier kommune og plansaken fra Røyken kommune.
Fylkesmannen har besiktiget planområdet under behandlingen av saken. Vi har bl.a. kjørt nåværende Rv 23, samt Gullaugkleiva, Gamle Drammensvei og Mørkveien. I tillegg har vi besiktiget Daueruddalen, Gullaug skole med tilhørende utearealer og nærområdene, herunder Linnesjordet og Tuverudveien.
Fylkesmannen har i tillegg mottatt brev fra Tone Elisabeth Svendsen 11. september 2014.
Hun er ikke en av klagerne i saken, og representerer heller ikke noen av disse. Brevet blir derfor vurdert som et tillegg til øvrige saksopplysninger i saken.
Fylkesmannens merknader
Anmodninger om settefylkesmann
Klagerne har bedt om at det oppnevnes settefylkesmann. Bakgrunnen for dette er
hovedsakelig Fylkesmannens involvering i planprosessen, og da spesielt møte 24. april 2013 vedrørende støyskjerming og orientering i formannskapet 20. mai 2014 vedrørende
Fylkesmannens klagevedtak. Det er videre vist til at Fylkesmannen påvirkes av
fremdriftspress, at klagene ble ufullstendig behandlet i vedtak 21. mars 2014 samt at Statens vegvesen har fått særbehandling i forhold til øvrige klagere.
Fylkesmannens miljøvernavdeling er høringsinstans for planforslag og har derfor hatt en naturlig rolle i planprosessen. Det er ingen forhold i denne prosessen som skulle tilsi at Fylkesmannen ikke kan behandle klagene på vedtaket. Fylkesmannen vil normalt erklære seg inhabil dersom vi opptrer som klager i en sak, eller dersom vi har påvirket det omtvistede innholdet i planen ved bruk av innsigelser. I denne planprosessen er verken klage eller innsigelse benyttet som virkemidler, og vi kan heller ikke se at det er andre forhold under planprosessen som skulle tilsi at Fylkesmannen ikke kan behandle klagene. At
miljøvernavdelingen deltar i møter og avgir uttalelser er en ordinær del av planprosessen, og tilsier ikke at Fylkesmannen bør erklære seg inhabil.
Assisterende Fylkesmann og avdelingsdirektør Bente Fjell holdt en kort orientering for Lier kommunestyre 20. mai 2014. Bakgrunnen for dette var kommunens ønske om at vi skulle gi en generell orientering om planprosesser, og hvilke muligheter kommunestyret har til å gjøre endringer i planforslag under prosessen. Vi anser ikke at denne orienteringen medfører at vi bør erklære oss inhabile til å behandle klagesaken. Dette var en generell gjennomgang av gjeldende regelverk og orienteringen hadde derfor samme innhold som andre slike innlegg som vi holder i samtlige kommuner i Buskerud.
Når det gjelder tidsbruken viser Fylkesmannen til at vi har en generell saksbehandlingstid på inntil 12 uker. Saker med fare for liv og helse, eller saker som er av stor betydning, vil bli prioritert. Sakens samfunnsmessige betydning tilsa at den ble høyt prioritert, og dette er bakgrunnen for at Fylkesmannen behandlet saken forholdsvis raskt. I tillegg anmodet Lier
kommune oss om å prioritere behandlingen av saken. Vi understreker i denne forbindelsen at saken først kom inn til oss 6. februar 2014, men at vi avventet behandlingen til mars 2014. Vi kan ikke se at vår prioritering av saken skulle tilsi at vi ikke kan behandle de foreliggende klagene.
Når det gjelder påstått særbehandling av Statens vegvesen anser vi at dette både kan rette seg mot planprosessen og klagesaksprosessen.
Når det gjelder planprosessen er det helt naturlig at Fylkesmannens miljøvernavdeling deltar i møter med Statens vegvesen. Det er ikke naturlig eller vanlig at Fylkesmannens
miljøvernavdeling deltar i møter med berørte naboer eller øvrige som har merknader til planforslag.
Når det gjelder klagesaksprosessen gjennomførte Fylkesmannen to møter i forbindelse med saken sist. Møtet med Statens vegvesen var ønskelig for å få en innføring i sakens fakta og problemstillinger, samt at det var viktig å få tilgang på flere av de eldre konsekvens- utredningene og rapportene i saken. Møtet med Øivind Skøien (beboergruppen ved
Gullaugkleiva) ga talspersonen for klagerne adgang til å fremstille de viktigste innvendingene de hadde i saken. Øvrige klagere i saken (FAU ved Gullaug skole og Linnesstranda vel) hadde ikke fremsatt noe ønske om møte i saken. Etter Fylkesmannens syn er det således ikke grunnlag for å hevde at Statens vegvesen er særbehandlet i denne saken.
Når et vedtak oppheves og returneres for ny behandling, er det normalt ikke behov for å ta endelig stilling til alle de problemstillingene en sak reiser. Når det gjelder vedtaket 21. mars 2014 er det således i samsvar med Fylkesmannens praksis at vi ikke tar endelig stilling til samtlige klageanførsler når et vedtak oppheves og saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Det var omfattende klageanførsler i saken, og det var på det tidspunktet ikke nødvendig å ta endelig stilling til samtlige anførsler, siden saken likevel skulle returneres kommunen for ny behandling. Sentrale forhold fra alle klagene er imidlertid belyst i vårt vedtak.
Ingen av inhabilitetsgrunnene i fvl. § 6 første ledd foreligger. Vi kan heller ikke se at det foreligger «særegne forhold» i saken som er egnet til å svekke tilliten til vår upartiskhet.
Fylkesmannen har ingen interesse i sakens utfall, og resultatet medfører ingen fordeler, tap eller ulemper for Fylkesmannen. Ved vurderingen må det vektlegges at klagerne i saken har bedt om at det oppnevnes settefylkesmann. Dette er etter vårt syn det eneste momentet som kan tale for at vi bør vurdere vår habilitet nærmere. Vi anser imidlertid ikke at dette forholdet alene tilsier at vi bør erklære oss inhabile til å behandle klagesaken. Vi kan heller ikke se at det vil være i strid med god forvaltningsskikk om vi behandler klagene.
Fylkesmannen har vurdert habilitetsinnsigelsene, men er kommet til at det ikke er noe i veien for at saken behandles av Fylkesmannen i Buskerud som klageinstans. Vi kan ikke se at det foreligger forhold i saken som medfører at Fylkesmannen i Buskerud er inhabil, eller at det er i strid med god forvaltningsskikk om vi behandler klagene.
Klagerett og klagefrist
Klagerne har etter Fylkesmannens syn rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.
Klagene anses som fremsatt innen utløpet av klagefristen.
Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker
På bakgrunn av de fremsatte klagene skal Fylkesmannen vurdere gyldigheten av
kommunestyrets vedtak i forhold til reglene i plan- og bygningsloven og tilhørende regelverk.
I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og
reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring.
Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet.
Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf.
forvaltningsloven § 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling.
Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene.
Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Det er i så fall en forutsetning at saken er tilstrekkelig utredet på dette punktet, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av planen. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse.
Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven § 34 annet ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 (1995-1996) side 41-42, står følgende:
«I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven § 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i § 34 andre ledd tredje punktum innebærer at
klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av
overprøving av det frie skjønnet.»
Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt. 2007 s. 257.
Vurdering av klagene
Plikten til konsekvensutredning – ROS-analyse
Forskrift om konsekvensutredninger av 2009 stiller krav om konsekvensutredning for denne reguleringsplanen, jf. forskriften § 2 f) og vedlegg 1 punkt 27/28.
Den nye 2014-planen er ikke i seg selv konsekvensutredet. Det er imidlertid tidligere gjennomført konsekvensutredning for prosjektet i 2002 (reguleringsplan) og i 2007
(kommundelplan), i tillegg til at det er gjennomført eget forprosjekt for kryssløsning i 2011.
Konsekvensutredningene fra 2002 og 2007 bygger igjen på en rekke temarapporter.
Det overordnede spørsmålet er om konsekvensutredningene fra 2002 og 2007 samlet medfører at det likevel ikke er nødvendig å konsekvensutrede 2014-planen.
Det er i forskriften § 2 annet ledd gjort unntak for krav om konsekvensutredning dersom:
«det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan»
Denne regelen er en videreføring og utvidelse av den tidligere unntaksbestemmelsen i forskrift om konsekvensutredninger av 2005. Tidligere gjaldt unntaket kun for vei- og
jernbanetiltak, men bestemmelsen er nå utvidet til generelt å gjelde alle tiltak. Veileder til den tidligere bestemmelsen i 2005-forskriften er således fortsatt relevant, og fra veilederen side 9 gjengis:
«Unntaket innebærer at for vegprosjekter vedtatt i kommunedelplan og der
planvedtaket bygger på en konsekvensanalyse i tråd med Statens vegvesens håndbok 140, vil det normalt ikke være aktuelt med konsekvensutredning på
reguleringsplannivå.»
Når det gjelder endringer av planer fremgår følgende av forskriften § 16:
«Ved endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, jf. § 10, skal ansvarlig myndighet påse at konsekvensene av endringene blir redegjort for før det fattes vedtak i saken.
Tilsvarende gjelder for endringer av planer eller tiltak som utløser ny planbehandling etter plan- og bygningsloven eller ny søknad etter annet lovverk»
Når det gjelder forholdet mellom tidligere konsekvensutredninger og nye planer, fremgår følgende av Miljøverndepartementets lovkommentar til plandelen av ny plan- og bygningslov side 37 (til § 4-2):
«Dersom det er foretatt konsekvensutredning av tidligere eller overordnede planer for samme område, må dette tas i betraktning ved den konkrete vurderingen av
utredningsbehovet for den aktuelle planen. Et viktig prinsipp vil være at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt.»
Når det gjelder vurderingen av om unntaket fra konsekvensutredningsplikten gjelder i denne saken, viser vi til rådmannens saksutredning punkt 2.1, sidene 13 – 24, rådmannens vurdering
i klageomgangen punkt 4.3 samt notat vedrørende kravet til konsekvensutredning datert 31. mars 2014.
KU fra 2007 – strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Amtmannsvingen, herunder utforming av kryssløsning på Linnes
Fylkesmannen slutter seg til at konsekvensutredningen fra 2007 er gjennomført på tiltaksnivå, og viser bl.a. til begrunnelsen i notat 31. mars 2014 sidene 3 og 4, som gjengis delvis
nedenfor:
«I konsekvensutredningen er det ikke bare hovedtraséene som er vurdert (tre
veisystemer med fem underalternativer), men også varianter av kryss og strekninger (s. 53):
For hvert hovedalternativ er en kombinasjon av kryss- og strekningsutforming benyttet for utredning av de ulike temaene og i hovedsammenstillingen av konsekvenser. For varianter kommenteres/vises avvik fra det viste hovedalternativet. Varianter for utforming av vegen på de ulike vegstrekninger er omtalt i kap. 3.3, mens varianter og aktuelle utformingseksempler for kryss er omtalt i kap. 3.4. Oppsummering av
hovedalternativer og mulige kombinasjonsløsninger er omtalt i kap. 3.8.
I konsekvensutredningen (s. 53) legges det til grunn at formålet for utredningen er å fastlegge trasekorridorer og sikre kryssarealer. Samtidig sies det at detaljering av trase og detaljutforming av kryss skal fastlegges i senere prosess med utarbeidelse av reguleringsplan. Til tross for dette er de ulike temaene i kapittel 5 vurdert opp mot konkrete utforminger av blant annet kryssløsninger. Dette gjelder for eksempel for krysset på Linnes.
Statens vegvesen har i ettertid også lagd et forprosjekt for kryssløsningen på Linnes.
Hensikten var å se om man kunne finne en bedre kryssløsning enn den som ble vedtatt i kommunedelplanen, som også oppfylte kommunens krav til støyskjerming og lite beslag av landbruksareal. Det ble lagd en rapport som beskrev konsekvensene av de ulike alternativene, og her var forhold for gående og syklende et sentralt tema. Denne rapporten var på høring høsten 2010, og kommunestyret fattet følgende vedtak
08.03.2011:
Alternativ 2A med lang tunnel legges til grunn for reguleringsplan for nytt kryss på Linnes. Nødvendig utvidelse av veibredde fra Linnes til Amtmannsvingen, skal skje nord for dagens vei.
Alternativ 2A i forprosjektet er det samme som «utforming 4» omtalt på side 82 og 83 i KU-2007. Den vedtatte kryssløsningen var dermed også en del av
konsekvensutredningen. Konsekvensutredningens fokus på kryssløsninger og detaljer gjenspeiler seg også i kommunestyrets vedtak av 20.11.2007 i sak 18/2007».
Vi er enig med kommunen i at KU 2007 er betydelig mer detaljert i forhold til det konkrete tiltaket enn det som kreves av en oversiktsplan. Vi viser også til at KU 2007 er utført i henhold til retningslinjer i Statens vegvesens Håndbok 140, konsekvensanalyser. Den
kryssløsningen som er vedtatt i 2014-planen er en del av konsekvensutredningen, og tilsvarer dens kryssutforming nr. 4.
Fylkesmannen viser videre til rådmannens vurderinger i klageomgangen, punkt 4.3, og tiltrer vurderingene her:
«Rådmannen er enig med klagerne i at kommunedelplanen for ytre Lier ikke detaljert fastlegger utformingen av veitiltaket, men at dette er forutsatt å bli gjort i senere reguleringsplan. Etter rådmannens mening går imidlertid konsekvensutredningen lenger i sine vurderinger av detaljer enn det som er fulgt opp i kommunedelplanen.
Selv om kommunedelplanen i mindre grad avklarer konkrete fysiske tiltak, er dette i betydelig grad utredet i KU2007. Det avgjørende for oppfyllelse av kravene til konsekvensutredning er hvorvidt KU2007 inneholder utredninger på tiltaksnivå, ikke hvor detaljert den vedtatte kommunedelplanen er».
Fylkesmannen konkluderer med at den aktuelle strekningen av veitiltaket, herunder krysset på Linnes, er tilfredsstillende konsekvensutredet på tiltaksnivå i forbindelse med
kommunedelplanen for Ytre Lier. Videre er 2014-planen i samsvar med kommunedelplanen.
Vilkårene i forskrift om konsekvensutredninger § 2 annet ledd er således etter Fylkesmannens syn oppfylt.
KU fra 2002 – anleggsområde/anleggsvei på Kovestad, samt strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen til Røyken grense
KU 2007 omfatter ikke strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen og fram til grensa mot Røyken. Anleggsområdet og anleggsveien på Kovestad er heller ikke omfattet av utredningen.
Disse delene av tiltaket er imidlertid konsekvensutredet i forbindelse med reguleringsplanen fra 2003 (KU 2002).
2014-planen er i all hovedsak i samsvar med reguleringsplanen fra 2003. Blant annet er tunnelpåslaget på samme sted i begge planene. Videre er høyden på veien den samme. Det er imidlertid enkelte mindre endringer, som det er redegjort nærmere for i notat 31. mars 2014 side 6. Endringene er åpenbart ikke av en slik karakter at de utløser plikt til ny
konsekvensutredning, eller at det er behov for noen egen konsekvensutredning av endringene.
KU-forskriften § 11 åpner for at en konsekvensutredning kan suppleres med
tilleggsutredninger om nødvendig. I forbindelse med detaljreguleringen foreligger bl.a.
følgende tilleggsutredninger:
1. Planbeskrivelse
2. Teknisk planbeskrivelse, februar 2013 3. Fagrapport trafikk, januar 2013 4. Fagrapport støy, januar 2013 5. Fagrapport luftkvalitet, januar 2013
6. Grunnundersøkelser og geoteknisk rapport, januar 2013
7. Geoelektriske og strukturgeologiske undersøkelser, august 2012 8. Fagrapport geologi, januar 2013
9. Kartlegging av viktige naturmiljø, rv. 23 Dagslet – Linnes, juni 2012 10. Forprosjekt konstruksjoner, januar 2013
11. Forprosjekt tunnel, januar 2013
12. Rapport tunnelventilasjon, januar 2013 13. Fagrapport landbruk, januar 2013
14. Fagrapport Lierelva og Dagsletbekken, oktober 2012 15. Rapport avlastet veg, januar 2013
16. Forekomst av salamander i Lier kommune – lokaliteter i Gullaug-Lahellområdet, oktober 2012
17. Kulturhistorisk registrering, Røyken og Lier kommune, rv. 23 Dagslet – Linnes, desember 2011
18. ROS analyse, rv. 23 Dagslet - Linnes
19. Trafikksikkerhtesvurdering (TS-vurdering) rv. 23 Dagslet – Linnes, mai 2012 20. Trafikksikkerhetsinspeksjon (TS-inspeksjon)/Sykkelveginspeksjon rv. 23 Amtmannsvingen – Dagslet, desember 2011
21. Risikovurdering av trafikkomlegging under planlagt stenging av Mørkåstunellen, januar 2013
22. Trafikkberegninger rv. 23 Dagslet – Linnes, august 2011 23. Diverse støyutredninger
Fylkesmannen konkluderer med at reguleringsplanen for Rv 23 Dagslet - Linnes er
tilfredsstillende konsekvensutredet i KU 2002 og KU 2007, sammenholdt med forprosjekt for kryssløsning for Linnes og de mange tilleggsutredningene i saken. Ved vurderingen er det bl.a. lagt vekt på prinsippet om at utredninger som er gjennomført på et tidligere stadium ikke skal være nødvendig å gjennomføre på nytt.
Vi er således ikke enige med klagerne i at det foreligger brudd på plikten til
konsekvensutredning, eller at planen som sådan ikke er tilstrekkelig utredet. Etter vårt syn foreligger det beslutningsrelevante utredninger av konsekvenser for både barn og unge, skoleveier og støy i denne plansaken.
Når det gjelder klagernes synspunkter om at konsekvensutredningene er utdaterte, viser vi til tilleggsutredninger som er gjennomført i 2012 og 2013, samt notat om konsekvensutredning av 31. mars 2014 sidene 7 – 14, som vi i det vesentligste slutter oss til. Når planprosessen avdekker forhold som trenger ytterligere vurdering er det tilstrekkelig med
tilleggsutredninger, som i denne saken.
Når det gjelder anførsler om mangelfull ROS-analyse og manglende plan for sikring av skolens arealer (jf. grunnforhold) viser vi til rådmannens vurderinger i klageomgangen punkt 4.3, som Fylkesmannen tiltrer:
«Rådmannen viser i den forbindelse til punkt 4.12 i planbeskrivelsen hvor det framgår at det er gjennomført tre risikoanalyser knyttet til trafikksikkerhet og en generell ROS- analyse for å vurdere sikkerhetssituasjonen i prosjektet utover dette:
Risikoanalyse for tunnelen, mars 2010
Trafikksikkerhetsvurdering av hele anlegget, mars 2012
Risikovurdering av løsning med stengt tunnel, desember 2012
ROS-analyse for andre deler av prosjektet, mars 2012
ROS-analysen tar blant annet for seg faren for utgliding av kvikkleireområdet mellom Linnes og Gullaug. Det er også gjennomført grunnundersøkelser knyttet til dette området (Grunnundersøkelser og geoteknisk rapport, mars 2013). I forbindelse med detaljprosjekteringen av byggetiltaket foreslås det kartlegging i en radius på 200 meter rundt byggeområdet for å vurdere eventuelle sikringstiltak. Etter rådmannens
mening gir ikke klagen grunnlag for å hevde at gjennomførte risikoanalyser er mangelfulle».
Når det gjelder tilgjengeligheten av KU-rapportene viser vi til rådmannens vurderinger i klageomgangen, punkt 4.3. Alt planmaterialet har vært tilgjengelig på Statens vegvesens nettside for prosjektet, med unntak av KU 2002. Vi tiltrer rådmannens vurderinger nedenfor:
«Når nytt hovedveisystem i ytre Lier skulle avklares, ble det utarbeidet ny KU i 2007.
KU 2002 ble videreført i ny KU 2007, med oppdateringer etter gjeldende regelverk og veiledere. KU2007 omfatter strekningen fra tunnelpåslaget i Daueruddalen og fram til E-18, som i all hovedsak dekker Liers del av planen og det mest konfliktfylte arealet på Linnessiden. KU2002 dekker planområdet fra tunnelpåslaget og til Røyken grense, et forholdsvis lite område i Lier. Utarbeidelse av KUene ble gjort kjent under oppstart av ny reguleringsplan i 2011.
Rådmannen mener det derfor var kjent at det også var utarbeidet KU i 2002. Ved å henvende seg til Statens vegvesens kontaktperson, ville interesserte få den tilsendt. På bakgrunn av dette anser rådmannen det ikke som saksbehandlingsfeil, at KU2002 ikke har vært tilgjengelig på prosjektets nettside».
Klagernes anførsler vedrørende manglende eller mangelfull utredning av tiltakets konsekvenser tas ikke til følge.
Fylkesmannen bemerker avslutningsvis at et vedtak likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. § 41.
Fylkesmannen understreker at vi anser at det ikke er skjedd feil i forhold til plikten til konsekvensutredning. Dersom det likevel skulle være skjedd feil her, anser vi at ovennevnte utredninger samlet sett er så omfattende når det gjelder tiltakets konsekvenser, at en eventuell feil ikke kan ha virket inn på innholdet i reguleringsplanen.
Barn og unges interesser
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge er fastsatt av Miljøverndepartementet
20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon. Veiledning til retningslinjen er bl.a. gitt i rundskriv T-2/08 om barn og planlegging av 2008 og temaveileder T-1513 om barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven av 2012.
Retningslinjene stiller bl.a. krav til den kommunale planleggingsprosessen i punkt 4. I punkt 5 stilles det krav til fysisk utforming av arealer som brukes av barn og unge. Brudd på
retningslinjene og de prinsippene som fremkommer der vil kunne innebære en
saksbehandlingsfeil, noe som igjen kan føre til ugyldighet, jf. prinsippene i forvaltningsloven
§ 41.
Retningslinjene stiller i punkt 4 følgende krav til den kommunale planleggingsprosessen:
a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.
b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.
c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.
d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn og berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.
Flere av klagerne i saken har etterlyst en vurdering av planens konsekvenser for barn og unges situasjon i influensområdet. Fylkesmannen har derfor gjennomgått saksdokumentene med særlig fokus på barn og unge. Sentrale dokumenter har vært konsekvensutredningene fra 2002 og 2007, herunder temarapport nærmiljø og friluftsliv av 2007. Vi har også gjennomgått planbeskrivelsen, uttalelsen fra kommunens barnerepresentant, resultatene fra
barnetråkkundersøkelsen, innstillingen til kommunestyret, notat 28. april 2014 om hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i forbindelse med planleggingen, samt sammendrag om barn og unge i planprosessen fra 1999 til 2013 m.m.
Når det gjelder hvordan hensynet til barn og unge er ivaretatt under planprosessen, vil vi som eksempel vise til uttalelsen fra barnetalspersonen, barnetråkkregistreringene og uttalelsen fra Fylkesmannen i Buskerud. Fra uttalelsen til barnetalspersonen gjengis:
«Her kan jeg vise til informasjon innhentet gjennom digitalt barnetråkkregistreringer ved Gullaug skole i 2012.
Trygg skolevei: Elevene er kjent med at det foreligger planer for endringer av RV23 i området. De uttrykker at de er opptatt av at trygg skolevei i form av gang/sykkelvei må opprettholdes for elevene. Planene vil ha innvirkning for elever som kommer fra Sørumlia, Linneslia, Gullauglia og Husebygata. Trygg skolevei for disse
må etableres/opprettholdes.
Leke- og oppholdsområder:
Uteområdet på Gullaug skole er et av de viktigste uteområdene for barn som sogner til skolen. I følge støyrapporten fra Sweco vil store deler av uteområdet på Gullaug skole være utsatt for grenseoverskridende støy også ved ny situasjon. Uteområdene ved skolen bør søkes å skjermes for støy slik at støyen kommer under nedre grense for gul sone på et så stort område som mulig.
Nord-vest for Solliveien ligger et viktig leke- og oppholdsområde for barn. Området blir benyttet som turområde, aking, og annen aktivitet både av skolen og på fritiden.
Området grenser til tunnelåpningen, og det er sannsynlig at området blir berørt, i hvert fall i en anleggsfase. Jeg viser da til rikspolitiske retningslinjer
for å styrke barn og unges interesser i planleggingen kapittel 5 punkt d om fysiske tiltak:
«Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidenes behov ikke blir oppfylt.»
Planene vil ellers føre til redusert trafikkbelastning langs dagens RV23. Flere leke- og oppholdsområder forutsetter at barna må krysse RV23. Et punkt som flere barn har påpekt de synes er trafikkfarlig, er kryssing av veien når de skal på idrettsplassen tvers over Gullaugkleiva.»
Når det gjelder barnetråkkregistreringene fremgår følgende av saksfremlegget til Kommunestyret:
«Barnetråkkregistreringene ble gjennomført på Gullaug i 2012. Områdene som er registrert og utredet i KU 2002 og i 2007 som nærområder og friluftsområder, er sammenfallende med de områdene barna registrerte i barnetråkkregistreringen fra 2012.
- Uteområdet på Gullaug skole - Linnesjordet og akebakken - Dyno-banen
- Fugletittertårnet (reservatet) - Gilhusodden (badeplass/friområde) - Nedlagte jernbanelinja (turveg)
Forslag til avbøtende tiltak i forhold til barn- og unge - Støyskjerming
- Trafikksikre g/s-veger
- Plan for anlegg anleggsfasen
o Trafikksikkerhet og trygge skoleveier o Anleggstraafikk og avbøtende tiltak o Beskrivelse av omkjøringsruter - Plan for ytre miljø (YM)
o Støy
o Vibrasjoner o Luftforurensning
o Forurensning av jord og vann o Nærmiljø og friluftsliv
o Naturmiljø
o Materialvalg og avfallshåndtering»
Fylkesmannen tilføyer at det også tidligere er gjennomført barnetråkkregistreringer ved Gullaug skole i 1999, som lå til grunn for KU 2007 med tilhørende temarapporter.
Fra Fylkesmannens uttalelse til forslaget til reguleringsplan 15. april 2013 gjengis følgende:
«Barn og unges interesser
Det er redegjort for gangforbindelser og skoleveier. Noen steder vil
gangforbindelsene bli noe lengre og få flere stigninger enn i dag. Hensynet til gående og syklende har vært et viktig tema ved utformingen av kryssløsningene både ved Linnes og Dagslett. Det skal også etableres en ny gang- og sykkelvei på sørsiden av Rv 23 mellom Linnes og Gilhus. Fylkesmannen legger til grunn at planforslaget i tilstrekkelig grad sikrer funksjonelle løsninger for myke trafikanter. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Et trygt og effektivt gang- og sykkelveinett vil også kunne bidra til mindre behov for bilkjøring.
Trygge krysningspunkter for gående og syklende og opprusting av bussholdeplasser er i planbeskrivelsen nevnt som aktuelle tiltak på avlastet vei. Vi ber om det vurderes å innarbeide rekkefølgebestemmelser knyttet til gjennomføring av slike tiltak.
Når det gjelder anleggsfasen, forutsetter vi at Vegvesenet i samarbeid med kommunen og kommunens representant for ivaretakelse av barn og unges interesser i plansaker, finner gode løsninger som ivaretar trafikksikkerhet. Dette gjelder blant annet ved anleggstrafikk og omkjøringsveier. Vi ber om at fokus rettes spesielt mot skoleveier og andre områder som er i bruk av barn og unge.»
Etter Fylkesmannens syn er det særlig på to punkter planen vil få konsekvenser for barn og unge. Det ene punktet er i forhold til trafikksikkerhet, og det andre punktet er i forhold til støy (som også behandles nærmere nedenfor under Gullaug skole med nærområder).
Slik Fylkesmannen forstår reguleringsplanen vil den når den er gjennomført medføre
forbedringer i forhold til dagens situasjon, også når det gjelder områder som spesielt er i bruk av barn og unge, som Gullaug skole og nærområdene. Vi viser i denne forbindelsen til
utarbeidede støysonekart for Linnesområdet som viser støysoner fra dagens Rv 23 i 2012 og 2040, samt støysoner med den vedtatte Rv 23 i 2040.
Når det gjelder trafikksikkerheten medfører planen en klar forbedring av dagens situasjon, siden den vedtatte planen innebærer et sammenhengende G/S-veinett i krysset på Linnes ved Gullaug skole. G/S-veinettet krysser ikke nye eller eksisterende veier i plan, og medfører at det blir enklere og tryggere og krysse Rv 23. Det blir også opparbeidet G/S-vei fra Gullaug skole retning Drammen, en strekning som i dag mangler dette.
Videre medfører planen mindre støy og bedret trafikksikkerhet for barn og unge innenfor planområdet samlet sett, når en tenker på barn og unge som bor langs hele dagens trasè for Rv 23.
Trafikksikkerhetshensyn (og da med særlig fokus på myke trafikanter) og støyhensyn gjennomsyrer store deler av planprosessen og de valg av løsninger og avbøtende tiltak som viser seg i den vedtatte reguleringsplanen. Disse hensynene er løftet frem i både
konsekvensutredningene og i flere av fagrapportene. Vi viser i denne forbindelsen til notat av 28. april 2014 som belyser nærmere hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i
planprosessen.
Fra saksfremstillingen til kommunestyret gjengis:
«Tiltak for å redusere støybelastningen fra ny RV 23 så mye som mulig, har vært et hovedtema gjennom hele planleggingen. Kommunen har vært pådriver for å få vurdert tiltak, noe som har resultert i forlengelse av tunnelen på Linnes frem til krysset med Tuverudveien. Det har også vært vurdert bruk av både flere og høyere langsgående skjermingstiltak langs veien enn de som er vist i planen, men de har blitt forkastet fordi de ikke gir god nok virkning. Reguleringsbestemmelsene inneholder derfor en oversikt over eiendommer som ifølge beregningene utsettes for støynivå ut over spesifikasjonene i Miljøverndepartementets (MDs) retningslinje «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen». Ved disse eiendommene,
blant dem Gullaug skole, skal det vurderes bruk av områdeskjermer, lokal skjerming av uteplasser eller fasadetiltak på bygninger.»
Når det gjelder hvordan hensynet til barn og unge konkret er ivaretatt i planarbeidet, viser vi spesielt til notat 28. april 2014 sidene 3 til 17, samt innstillingen til kommunestyret sidene 56 til 62. Vi gjengir ikke det til dels omfattende innholdet her, men vil spesielt løfte frem
følgende sentrale punkter der hensynet til barn og unge er vurdert:
KU 2002, punktene 5.1 (nærmiljø), 5.2 (friluftsliv), 5.10 (sykkeltrafikkens fremkommelighet) og 7 (konsekvenser i anleggsperioden).
KU 2007, punktene 2.1.3 RPR for barn og unge, 5.2 nærmiljø og friluftsliv, 5.9 myke trafikanter og 6.2.5 konsekvenser i anleggsfasen. Det er spesielt lagt vekt på
trafikksikre skoleveier for barn og unge.
Temarapport om nærmiljø og friluftsliv (til KU 2007), punkt 3 (sidene 17 – 69).
Forslag til ny reguleringsplan, fagrapporter om støy, trafikk, luftkvalitet,
trafikksikkerhetsvurdering Rv 23 og planbeskrivelsen kap 4.5 «Nærmiljø og friluftsliv, inkludert barn og unges interesser».
Fylkesmannen vil imidlertid gjengi deler av notatet 28. april 2014, sidene 13-17, siden innholdet her gir en god oversikt over konsekvensene for barn og unge:
«Områdene som er registrert og utredet i KU 2002 og i 2007 som nærområder og friluftsområder, er sammenfallende med de områdene barna registrerte i
barnetråkkregistreringen fra 2012.
Viktige nærområder som skolens uteområder, Linnesjordet, akebakken (ved
Solliveien), Dyno-banen, fugletittertårnet (reservatet), og Gilhusodden er registrert og vurdert i KU-rapportene».
Når det gjelder uteområdet på Gullaug skole gjengis:
«Uteområde på Gullaug skole er møtested for barn og unge i skoletid og på fritiden, der de driver med ballspill og annen lek. Det er det leke- og oppholdsområdet med flest registreringer i barnetråkkregistreringen. Ny veg med tilhørende støytiltak vil gi en bedre støysituasjon ved Gullaug skole, enn om vegtiltaket ikke blir bygget. Se vedlegg 10 – støykart som viser differansen mellom ny og gammel rv. 23 i 2040. De grønne områdene på kartet vil få redusert støy ved å bygge ny rv. 23.
Det vil bli utført støyskjermingstiltak for skolen og uteområdene, både ved støykilden og som lokale støyskjermingstiltak. Tiltakene mot støy skal være i henhold til MDs støyretningslinje T1442/2012. Dette ivaretas i reguleringsbestemmelsene §§ 4.1b (plan for ytre miljø) og 4.8.
Trygg og trafikksikre skoleveier sikres gjennom nye løsninger for
fotgjengerunderganger, ved Gilhusveien (fra Husebygata under Rv. 23 til Smetten), under avlastet vei (eksisterende Rv. 23) og under Linnesstranda, mot skolen. Det legges ikke opp til kryssing av g/s-veger i plan. Skoleveiene blir liggende omtrent som
i dag, men oppgradering av kryss og underganger gjør at de blir tryggere å ferdes på».
Når det gjelder Linnesjordet og akebakken fremgår følgende:
«Linnesjordet blir benyttet som turområde, aking, og annen aktivitet både av skolen og på fritiden. KU-rapportene konkluderer at det ville bli vanskelig å finne
erstatningsareal til dette området. Tidligere forslag og vedtak av kryssløsninger ville ført til at Linnesjordet ble redusert og i mindre grad egnet til vinterlek.
I nytt forslag til Rv. 23, vil situasjonen i forhold til Linnesjordet og akebakken bli bedre. Forlengelsen av tunnelen i kulvert (300m) og tilbakeføring av masser over tunnelen til nytt jorde, vil sikre dette vinteraktivitetsområdet for barn- og unge også i fremtiden. Området grenser imidlertid til tunnelåpningen, og vil bli berørt i
anleggsfasen.
I den perioden Linnesjordet ikke kan benyttes til lek, bør det vurderes nærmere om det finnes andre mulige midlertidige erstatningsløsninger i området, under anleggsfasen.
Dette vil være en del av planleggingen i neste fase (anleggsfasen). Det er knyttet rekkefølgekrav til utarbeidelse av plan for anleggsfasen (§ 4.1.b) og hva den skal inneholde. Det bør tas inn ny bestemmelse om at det også skal sees nærmere på alternativer til områder hvor barn kan drive med vinteraktiviteter i anleggsperioden.
For å avbøte støy fra tunnelmunningen og ut på jordet, skal det settes opp støyskjerm over tunnelmunningen (reguleringsbestemmelsenes § 4.1b). Trygg adkomst til jordet og akebakken sikres via nytt g/s-vegsystem.»
Om Dyno-banen uttales følgende:
«I barnetråkkregistreringen (vedlegg 9) har barna avmerket Dyno-banen (idrettsplass/balløkke) som et sted de liker å være. Dyno-banen ligger utenfor planområdet. Det er g/s-veg langs eksisterende Rv. 23 fram til banen, men vegen må krysses for å komme til banen. Barna har registrert banen som et område de ønsker å gjøre noe med, ved å gjøre det tryggere å krysse veien (dagens Rv. 23).
Planforslaget legger opp til at g/s-vegsystemet som fører mot Dyno-banen opprettholdes på en god måte. Dersom ny Rv. 23 bygges, vil det bli langt mindre trafikk på avlastet vei. I følge planbeskrivelsen (s. 46 i vedlegg 8) vil det i det videre arbeid med vurdering av tiltak langs avlastet veg, bli vurdert tiltak for å sikre trygge kryssingspunkter for gående og syklende».
Når det gjelder friluftsområder uttales følgende:
«I følge barnetråkkregistrering og utredningene av aktuelle nærområder, er fugletittertårnet registrert som et attraktivt område å oppholde seg på.
Fugletittertårnet ligger utenfor planområdet og støysituasjonen i forhold til ny rv. 23, vil bli tilnærmet uendret (ikke økt støy). Se støysituasjon for nærområdene i vedlegg 12. Her vises differansen mellom dagens rv. 23 og ny rv. 23, med støytiltak.
Beregningsår er 2040.
Adkomst til tårnet er fra Linnestranda og videre ned på en sti/traktorvei. Adkomsten blir ikke berørt at planforslaget.
I følge barnetråkkregistrering og utredningene av aktuelle nærområder, er
badeplassen på Gilhusodden registrert som et attraktivt område. Badeplassen ligger utenfor planområde og støysituasjonen i forhold til ny rv. 23, vil bli tilnærmet uendret (ikke økt støy). Se støysituasjon for nærområdene i vedlegg 12.
Adkomst til badeplassen er langs Linnesstranda og videre på privat veg. Adkomsten blir ikke berørt at planforslaget».
Når det gjelder anleggsfasen uttales:
«Det vil bli konflikter i anleggsperioden i forhold til trafikksikkerhet, trafikkavvikling, støy, støv m.m. KU-rapportene viser til at dette arbeidet må avklares i ulike faser:
reguleringsplannivå, anleggsfasen og byggesaksnivå. I reguleringsplanen er dette fulgt opp ved å stille rekkefølgekrav i bestemmelsene om utarbeidelse av plan for anleggsfasen og plan for ytre miljø (§§ 4.1b)».
Når det gjelder organiseringen av planprosessen og medvirkning fremgår følgende på side 16:
«I planprosessen har barnetalspersonen vært høringspart under hele planprosessen.
Han har gitt uttalelse i forbindelse med intern høring (nov 2012), gitt uttalelse til oppdaterte støyberegninger (jan 2013), i tillegg til å delta på flere interne møter hvor saken om Rv. 23 ble tatt opp. Det ble gjennomført barnetråkkregistreringer i 2012 på Gullaug skole, der flere av barna hadde fått med seg at det var planer om bygging av ny veg i området.
I tillegg har FAU ved Gullaug skole fått saken til høring og rektor ved Gullaug skole har vært i kontakt med barnetalspersonen.
Fylkesmannen i Buskerud (FMB) har også fått saken til uttalelse i forbindelse med forhåndshøring og offentlig ettersyn. FMB har det overordnede ansvaret for at RPR barn og unge blir fulgt opp av kommunene i plansaker»
Vedrørende RPR barn og unge punkt 5, krav til sikkerhet og erstatningsarealer fremgår følgende på sidene 16 og 17:
«I følge rekkefølgebestemmelser til reguleringsplanen § 4.1 b), skal det utarbeides en plan for ytre miljø. Planen skal ivareta viktige miljøtemaer som blant annet
forurensning av nærmiljøområder. Støy er ivaretatt gjennom å gjøre MDs støyretningslinje gjeldende i bestemmelsene (§ 4.8). Nærområder med for høye støyverdier skal støyskjermes (Gullaug skole, Linnesjordet og jernbanelinja/turvegen) som omtalt ovenfor. I planforslaget er det redegjort for hvordan oppgradere kryss og underganger for å sikre skoleveier og myke trafikanter. Under anleggsfasen sikrer rekkefølgebestemmelsene at det utarbeides en plan for anleggsfasen som skal sikre trygg skoleveg (§ 4.1b). Rådmannen mener at det skal være redegjort for punkt 5a i RPR barn og unge.
(…)
Utbyggingen av ny Rv.23 vil ikke føre til at barn- og unges nærområder går tapt.
Linnesjordet vil imidlertid i anleggsperioden ikke være tilgjengelig vinterleksområde.
Det bør derfor vurdere om alternative områder i området kan benyttes i
anleggsperioden og bestemmelsene bør legge opp til at dette skal vurderes nærmere i planen for anleggsfasen».
Når det gjelder sistnevnte bemerker Fylkesmannen at kommunestyret 17. juni 2014 vedtok følgende tillegg til reguleringsbestemmelsene om plan for anleggsfasen:
«Vurdere mulige midlertidige erstatningsareal for Linnesjordet i anleggsfasen».
Flere av klagerne mener det skulle vært laget særskilte utredninger om barn og unges situasjon i plan- og influensområdet.
Fylkesmannen bemerker at barn- og unges interesser ikke fremstår som et eget
utredningstema i verdi- og sårbarhetsvurderingen og KU-rapportene, men inngår i temaene nærmiljø, friluftsliv, myke trafikanter/sykkeltrafikkens fremkommelighet og konsekvenser i anleggsperioden. Fylkesmannen er enig med klagerne i at det kunne vært utarbeidet en egen/samlet utredning for barn og unge i influensområdet, men siden konsekvensene for barn og unge i området er belyst i flere andre rapporter/utredninger, ville dette med stor
sannsynlighet medført unødig «dobbeltarbeid».
Alt i alt fremstår det som hensiktsmessig at forholdet til barn og unge er vurdert konkret for de enkelte områdene og som en integrert del i de mange rapportene om nærmiljø, friluftsliv, støy og trafikksikkerhet m.m. Konsekvensutredningene er utført i samsvar med verdikriterier i Statens Vegvesens håndbok 140. I rapportene fastsettes nærmiljøets verdi bl.a. på bakgrunn av leke- og rekreasjonsarealer. Omfang av konsekvenser for nærmiljø er bl.a. basert på konsekvenser for barn og unges oppvekstsvilkår ved arealbeslag og annen påvirkning, samt utrygghet, støv, støy og luftforurensning. Det er også utarbeidet en samlet oversikt over hvordan tema barn og unge er ivaretatt og behandlet under planprosessen fra 1999 til 2013, og denne har vært ute til tilleggshøring våren 2014. Vi viser også til at tema barn og unge er et eget punkt i innstillingen til kommunestyret, noe det for øvrig også var i innstilingen til vedtaket 18. juni 2013.
Når det gjelder notat 28. april 2014 (17 sider) er dette nyttig som en oppsummering og opplysning i forhold til hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i planprosessen.
Fylkesmannen forstår ikke hvorfor klagerne er så negative til dette notatet. Notatet gjør ingen egne vurderinger av barn og unges interesser, men viser i all hovedsak til i hvilke tidligere utredninger og hvor man finner dette nærmere belyst. Dette er etter vårt syn nyttig, ikke minst i forhold til at kommunestyret på en oversiktlig måte kan sette seg nærmere inn i
konsekvensene for barn og unge, før de skulle vedta planen. Notatet er også nyttig for Fylkesmannens klagebehandling, og for alle de som måtte ha interesse av å se hvordan barn og unges interesser har vært ivaretatt i planarbeidet helt fra nittitallet og frem til 2013. Vi kan heller ikke se at det er grunnlag for anførselen om at det er skjedd noen uakseptabel
rolleblanding eller samrøre i forbindelse med tilleggsutredningene.
Fylkesmannen viser i denne forbindelsen til rådmannens vurderinger i klageomgangen under punkt 4.4:
«Hensikten med det nevnte notatet var å vurdere hvorvidt barn og unges interesser er tilfredsstillende ivaretatt i planbehandlingen, med utgangspunkt i allerede
eksisterende materiale. Notatet har imidlertid ikke vært ment som en utredning av nye forhold; en slik tilleggsutredning ville eventuelt blitt utarbeidet hvis konklusjonen hadde vært at barn og unges interesser ikke er tilfredsstillende ivaretatt».
Vi tiltrer videre rådmannens vurderinger i klageomgangen der følgende fremkommer:
«De rikspolitiske retningslinjene stiller ikke krav til at barn og unges interesser vurderes samlet i ett dokument, slik klagerne synes å legge til grunn. Det avgjørende må være at barn og unges interesser vurderes og vektlegges i planbehandlingen, og at dette synliggjøres på en tilfredsstillende måte. Sistnevnte er etter rådmannens
oppfatning godt ivaretatt ved tilleggsnotatet utarbeidet om barn og unges interesser.»
Vi viser også til rådmannens uttalelser i klageomgangen om utarbeidelsen av planen, punkt 4.4:
«Klagerne hevder at barn og unges interesser ikke er vektlagt ved utformingen av reguleringsplanen. Rådmannen mener denne påstanden åpenbart er uriktig.
Konsekvensene for barn og unge som er avdekket i utredningene, har medført en rekke avbøtende tiltak. For eksempel er det regulert inn støyskjerm mot og stilt krav til lokal støyskjerming av Gullaug skole (plankartet og § 4.8). Det er videre regulert inn gang- og sykkelveier for å oppnå en trafikksikker skolevei. Det vises for øvrig til kapittel 2.12.4 (s. 60) i sak 35/2014 (sluttbehandling juni 2014), hvor det angis forslag til avbøtende tiltak i forhold til barn og unge.
Ved utarbeidelse av arealplaner skal planmyndighetene avveie en rekke hensyn opp mot hverandre slik at man oppnår den beste løsningen for samfunnet som helhet. Dette vil alltid innebære at noen hensyn prioriteres foran andre, da det i praksis er umulig å oppnå en optimal løsning for alle relevante hensyn. De rikspolitiske retningslinjene innebærer ikke at barn og unges interesser alltid skal ha forrangen ved slike
interessekonflikter. Rådmannen er derfor sterkt uenig i Linnesstranda vel sin påstand om at barn og unges interesser er satt til side til fordel for utenforliggende hensyn.»
Videre viser vi til uttalelsene i klageomgangen under punkt 4.9, og da spesielt:
«Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T- 2/08) forutsetter at det skal skaffes erstatningsareal når lekeområder blir varig
omdisponert. Akebakken på Linnesjordet vil være utilgjengelig i anleggsperioden, men vil bli tilbakeført når anlegget ferdigstilles. Veitiltaket med tilhørende støyskjerming vil også medføre lavere støynivå på lekearealet sammenlignet med dagens vei (se støykart for henholdsvis ny vei og dagens vei i 2040, vedlegg 10 til sak 35/2014). På denne bakgrunn er det ikke krav til erstatningsareal».
Fylkesmannen konkluderer med at rikspolitiske retningslinjer for barn og unge er ivaretatt på en god måte under planprosessen og i den vedtatte reguleringsplanen. Vi anser at
retningslinjenes krav til prosessen i punkt 4 er oppfylt. Konsekvenser for barn og unge er vurdert og avbøtende tiltak er sikret i reguleringsbestemmelsene og på plankartet. Prosessen har vært organisert på en måte som gjør at barn og unge selv er gitt anledning til å delta, og det har vært lagt opp til medvirkning fra berørte parter. Krav til fysisk utforming i
retningslinjenes punkt 5 er etter vårt syn oppfylt, og kommunestyret har gjort det som med rimelighet kan forventes i forbindelse med å sikre lekeområdet ved Linnesjordet. Hensyn til barn og unge er bl.a. hensyntatt ved å forlenge tunellen i forhold til opprinnelig plan, noe som bevarer lekeområdet. I tillegg har Kommunestyret vedtatt at det skal oppføres støyskjerm over tunellmunningen mot Linnesjordet.
Vi kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagernes anførsler vedrørende brudd på utredningsplikten, mangelfull ivaretakelse av barn og unge under planprosessen eller
manglende mulighet for medvirkning til følge. Øvrige anførsler om svikt i forhold til å ivareta barn og unges interesser, herunder brudd på temaveileder T-1513 og rundskriv T-2/08, tas heller ikke til følge.
Særlig om Gullaug skole og nærområdene (Linnesjordet og Tuverudveien)
Når man vurderer støyforholdene ved Gullaug skole, og Linnesjordet for den saks skyld, er det viktig å ha som bakteppe at ny Rv 23 her følger traseèn til eksisterende vei, det er altså ikke snakk om etablering av ny støykilde, men endringer i en eksisterende støykilde.
Utvidelsen av veien skjer på nordsiden, altså vekk fra Gullaug Skole, jf. kommunestyrets vedtak 17. juni 2014 punkt 3.
Dagens Rv 23 har ingen form for støyskjerming langs veien, men det er oppført en lokal støyskjerm på østsiden av Gullaug skole. Ny Rv 23 har langsgående støyvoller/skjermer som stort sett varierer i en høyde mellom 2 - 4 meter mot Gullaug skole, i tillegg til at skolen også skal skjermes lokalt. Støysonekart fra dagens Rv 23 beregnet for år 2012 viser et høyere støynivå for Gullaug skole, enn det støysonekart for ny Rv 23 beregnet for år 2040 viser. Når det gjelder støysonekart for dagens Rv 23 beregnet for år 2040 viser den vedtatte
reguleringsplanen en klar forbedring for Gullaug skole, og det selv før lokal støyskjerming i henhold til reguleringsbestemmelsene § 2.8 er utført. Under besiktigelsen av Gullaug skole erfarte Fylkesmannen også at spesielt uteområdene på nordsiden av skolen er eksponert for betydelig støy slik situasjonen er i dag.
Tilsvarende viser støysonekartene også en noe forbedret situasjon for Linnesjordet.
Linnesjordet består stort sett av dyrket mark, og fremstår kun som egnet lekeareal vinterstid.
For Tuverudveien fremstår det ikke som om veitiltaket medfører noen nevneverdig endring i støyforholdene.
Reguleringsbestemmelsene § 4.8 lyder, med endringer 17. juni 2014: (delvis gjengitt)
«Grenseverdiene i retningslinje T-1442/2012 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Dette omfatter alle nødvendige tiltak mot støy med skjerming, herunder støyskjerming av skole og skolens utearealer, lekeplasser, boliger m.v.
Tiltak mot støy, herunder støyskjerming langs veg er markert på plankartet. Primært skal det benyttes voll der det er plass til dette, ellers skal skjerm benyttes.
(…)
Boliger, og bygg med annen støyfølsom arealbruk, som skal vurderes for lokale støytiltak, deriblant Gullaug skole med uteoppholdsareal, er angitt i liste, vedlegg 1, til disse reguleringsbestemmelsene. Bygningene ligger både innenfor og utenfor planområdet. Vurdering og gjennomføring av tiltak for lokal støyskjerming for Gullaug skole, med uteoppholdsareal, skal utarbeides i samarbeid med kommunen».
I tillegg er det 17. juni 2014 inntatt følgende endring i rekkefølgesbestemmelsen § 4.1.b):
Statens Vegvesen må vurdere etablering av en støyskjerm langs Tuverudveien mellom veibanen og G/S-vei og over tunnelåpningen og et stykke langs sidene. Over
tunnelåpningen skal gjerde erstattes med støyskjerm»
Fra støyretningslinjen (T-1442) gjengis (side 11 – retningslinjer):
«I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, for
eksempel veiomlegginger som påvirker trafikkstrømmer i større deler av veinettet, bør det legges vekt på å minimere samlet støyplage i influensområdet».
Fra Fylkesmannens uttalelse til forslaget til reguleringsplan 15. april 2013 gjengis følgende:
«Rapporten viser at det langs ny Rv 23 i 2040 vil være en økning i antall støyutsatte bygninger, men antall bygninger med støynivå over Lden 60 dBA vil være lavere enn uten ny vei. Langs dagens Rv 23 vil det imidlertid bli et betydelig redusert støynivå.
Når dette tas med i beregningen, vil byggingen av ny Rv 23 redusere antall bygninger i støysonene.
For de eiendommene der støynivået fortsatt vil overstige anbefalte grenseverdier, skal det i henhold til reguleringsbestemmelsene vurderes lokale skjermingstiltak.
Fylkesmannen ber imidlertid om at bestemmelsene blir tydeligere på at dette ikke kun gjelder boliger, men også annen støyfølsom arealbruk som for eksempel Gullaug skole. Skolen vil delvis ligge i gul støysone, og det er uteoppholdsarealer også på den støyutsatte siden. Vi ber om at bestemmelsene tydeliggjøres slik at det stilles krav om at lokale støyskjermingstiltak for Gullaug skole med uteoppholdsarealer skal utredes nærmere med sikte på å tilfredsstille støygrensene.
Fra rådmannens innstilling til kommunestyret gjengis (utdrag fra sidene 40-41):
«Tiltak for å redusere støybelastningen fra ny RV 23 så mye som mulig, har vært et hovedtema gjennom hele planleggingen. Kommunen har vært pådriver for å få vurdert tiltak, noe som har resultert i forlengelse av tunnelen på Linnes frem til krysset med Tuverudveien. Det har også vært vurdert bruk av både flere og høyere langsgående skjermingstiltak langs veien enn de som er vist i planen, men de har blitt forkastet fordi de ikke gir god nok virkning. Reguleringsbestemmelsene inneholder derfor en oversikt over eiendommer som ifølge beregningene utsettes for støynivå ut over spesifikasjonene i Miljøverndepartementets (MDs) retningslinje «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen». Ved disse eiendommene, blant dem Gullaug skole, skal det vurderes bruk av områdeskjermer, lokal skjerming av uteplasser eller fasadetiltak på bygninger.
(…)
Utredningene som ligger til grunn for beregning av støybelastningen fra ny RV 23 og planlegging av støytiltak, er utført i samsvar med MDs retningslinje «T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen». Utredningsarbeidet er utført av et anerkjent konsulentfirma med høy kompetanse på støyberegninger.
Rådmannen viser til at et stort antall skjermingstiltak har blitt utredet og vurdert.
Flere av dem er blitt forkastet fordi beregninger viser at de ikke har effekt.
Rådmannen ser ikke at det er grunnlag for å trekke utredningen i tvil og mener at de
