Samarbeid på kryss og tvers

Samarbeid på kryss og tvers

Bjarne Storset Fastlege Tingvoll

ROP - Rus og psykiske lidelser

• Klar sammenheng mellom rusmisbruk og psykisk lidelse

• Dersom en pasient har en

rusmisbrukslidelse, er det stor sannsynlighet for at vedkommende samtidig har en eller

flere psykiske lidelser 

• ” Dobbeldiagnoser”.

ROP - Rus og psykiske lidelser

• Påvirker hverandre gjensidig

• Bedring av både symptomer og livskvalitet hvis

• koordinerer utredningen

• behandlingen av begge lidelsene samtidig

• Ansvarlig instans: ikke alltid like tydelig

• Tjenestenivåene samarbeider internt og mellom nivåene

Risiko

• Livstidsrisiko for psykisk lidelse i normalbefolkningen - 20 %.

• Hos rusmisbrukere 50 – 70 %.

• Livstidsrisiko for å få et rusproblem i normalbefolkningen 15 – 20 %.

• Hos pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse 60 – 70 %

Hvordan kan vi kjenne igjen psykisk sykdom hos rusavhengige?

• Ikke så helt enkelt

• Normalitet

• Toleranse

• Psykisk sykdom

Sammenhenger

• Klar sammenheng mellom tidlige

adferdsvansker – senere antisosial

personlighetsforstyrrelse - og et alvorlig rusmisbruk.

• Selvmedikasjonsteorien kan forklare en del sammenhenger, men ikke alle .

• Der er en klar effekt av rusmidler på mange psykiske lidelser.

Selvmedisinering

• Rusmidler demper symptomer og gjør

tilværelsen forbigående lettere for mange.

• Velger ofte dette fremfor sine vanlige medisiner.

• Maskerer mange psykiske symptomer

ROP-effekt

• En alvorlig psykisk lidelse og et langvarig rusmisbruk forårsaker endringer i hjernens

synapsemekanismer, noe som igjen medfører supersensibilitet for indre og ytre påvirkninger

• Dette kan forklare at mange psykiatriske

pasienter tåler lite av rusmidler (også alkohol).

• Forverrer den psykiatriske lidelsen etter hvert og gjør den resistent

Sentrale retningslinjer

• Personer med akutte psykoser skal ha rett til

behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke.

• For å ivareta et sammenhengende tilbud

• instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at

personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.

Sentrale retningslinjer

• Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid

etableres forpliktende samarbeid.

• Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.

Utfordringer

• Ser ikke rusproblemet bak den psykiske lidelsen

• Ser ikke psykiske lidelsen bak rusproblemet

• Desto større rusproblem- desto større ps. lidelse

• Imperativt med tidlig diagnose

Utfordringer 11

Medisinske

Sosialt/kulturelle

Psykologiske

Atferd

Definisjoner

• Komorbiditet er en generell betegnelse på

samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser

• «Dobbeldiagnose» ofte blir brukt om

kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse

• Upresise begreper fordi de ikke sier noe om hvilke sykdommer som blir omtalt.

Rusmiddeleffekt

• Spenningsreduksjon – avslapning – antidepressivt

• Reduser konsentrasjon, hukommelse, reaksjonshastighet og resoneringsevne

• Individuell sårbarhet – noen er meget følsom for de destabilisende effekter

• Helseskade: Ikke knyttet til avhengighet

• Skadelig bruk kan gi mye helseskade uten at det foreligger et avhengighetssyndrom.

Rusmiddeleffekt - Skadelig bruk

• Somatisk: hepatitt C

• Psykisk: depressive lidelser etter betydelig alkoholkonsum

• Skadelig bruk kan gi mye helseskade uten at det behøver å foreligge et avhengighetssyndrom

• F.eks komplisert benbrudd i forb. med julebord

• De med «moderat» konsum står for de største

Rusmiddeleffekt - Avhengighetssyndrom

• minst 3 kriterier tilstede siste året

• sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen

• problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde

• fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert

• Utviklet toleranse

• Økende likegyldighet over andre gleder/interesser

• Opprettholder misbruk på tross av alvorlige helseskader

Grunnlag for behandling og samarbeid

• Helsepersonell har en plikt til å yte faglig forsvarlig helsehjelp

• Etiske problemer

• Respekt for brukeren og pasientens autonomi, selvbestemmelse og brukermedvirkning

• All helsehjelp: basert på

• respekt: grunnleggende for kontakt mellom alle mennesker – også ROP-pasienter

Høna eller egget?

• Vanskelig å avgjøre hvilken sykdom som kom først – primær – sekundær.

• Rusmiddelproblemet eller den psykiske lidelsen.

BEHANDLINGSTILNÆRMING

• Tre typer behandling.

• Tradisjonelt sett har sekvensiell behandling vært vanlig. Pasienten behandles først for

rusproblemet og deretter for sine psykiske plager.

• Dette har vist seg lite effektivt.

BEHANDLINGSTILNÆRMING

• PARALLELLE behandlingstiltak har vært

forsøkt, hvor pasienten behandles i to forskjellige behandlingsprogram samtidig.

• Dette har heller ikke gitt gode resultater.

Samtidighet!

• Forskning tyder på at begge lidelsene må

behandles samtidig, helst av samme behandler

• Rusmiddelproblemet og den psykiske

sykdommen begge er kroniske sykdommer som trenger psykiatrisk behandling.

Samtidighet 11

• Den INTEGRERTE behandlingsformen har vist seg å gi best effekt.

• Samme behandler, eller behandlingsteam, gir det totale behandlingstilbudet både for

rusproblematikk og psykiske lidelser samtidig.

BEHANDLING

• Pasienter med depressive lidelser og

rusmiddelproblemer skal tilbys psykoterapeutisk behandling, ( evt gruppebehandling), og

vurderes med tanke på medikamentell behandling.

• Høy grad av psykososial støtte er nødvendig.

• Optimistisk og empatisk holdning for å oppnå

Kryss og tvers-samarbeid

• Stort behov for nært samarbeid mellom de kommunale tjenester INNBYRDES – og

mellom disse og spesialisthelsetjenestene.

• Felles kompetanseoppbygging, opplæring, kurs og seminarer for ansatte både i

rustjenesten og i helsetjenesten.

Kartet i kommunene

• 122 000 mottakere av øk. Sosialhjelp

• 40% =50 000 personer, kan ha rusmiddelproblemer og opphopning av levekårsproblemer

• Dvs kommune med 5000 innbyggere=50 personer med rusmiddelproblemer og

opphopning av levekårsproblemer

• Største utfordringen ved sosialkontorene: ROP-

Brukermedvirkning - pårørende

• Reell innflytelse på utformingen av tjenestene

• Opplever kontroll på viktige sider i livet sitt

•  bedre compliance/måloppnåelse

• Planlegging – utforming – drift av tjenestetilbud

• ROP-pasienter bør ha individuell plan

• Behandlingsplan med målsettinger/tidsperspektiv

Pårørende

• Har stor kunnskap om klienten

• Reduserer faren for tilbakefall

• Roller

• Kunnskapskilde

• Omsorgsgiver

• En del av nærmiljøet

• Ofte flere roller

Brukermedvirkning - pårørende

1. Behandlingen bør innrettes slik at brukeren blir i stand til å ta sine egne valg

2. Behandlingen bør innrettes slik at brukeren får informasjon om selvhjelp, selvhjelpsforståelse og eventuelt også brukerstyrte tiltak i sitt

nærområde

3. Individuell plan bør utvikles for den enkelte som et middel til brukermedvirkning

Brukermedvirkning - pårørende

4. Behandlingsplan og målsetting om behandling skal utarbeides i samarbeid med brukeren

5. Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det

6. Mulighet for å involvere pårørende bør

revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet

Brukermedvirkning - pårørende

7. Nære pårørende (voksne og barn) bør

kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker

8. Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbud til bruker og pårørende

Brukermedvirkning skal ….

• utvikle treffsikre tjenestetilbud i et samspill

mellom system og individ der sluttproduktet er kvalitativt gode helsetjenester lokalt og sentralt.

St.meld. Nr. 40( 2002-2003)

• Brukermedvirkning forutsetter at man ikke lenger skal betrakte den hjelpetrengende som ensidig mottager av tjenester.

• Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltager i sin egen behandlingsprosess

(Rundskriv 1-60/2000 lov om pasientrettigheter)

Lov om pasientrettigheter

Ideologi

• Brukerens eller brukernes medvirkning gjør oftest tiltaket/behandlingen bedre

• Medvirkning ansvarliggjør bruker i forhold til sitt eget liv og det gir selvrespekt, likeverd og mestringsevne

• Empowerment

• mobilisere folks egne krefter

• nøytralisere de krefter som bevirker avmakt

Eksempler

• Arbeids og referansegrupper

• Kommunale brukerråd og samarbeidsutvalg

• Brukerstyrte tiltak

• Medvirkning gjennom samhandling

Endringshjulet

Individuell plan

• Pasienter med behov for individuell plan skal kjenne til retten og få tilbud om hjelp til å

utarbeide sin egen individuelle plan for å mestre liv og helse best mulig.

Møter og relasjoner

Institusjon

Sosialkontor

Klient

Psyk.sykeh.

Ruspol.

Pårørende

Institusjon

Sosialkontor

Klient

Ruspol.

Psyk.sykeh.

Skole

Fengsel Pårørende

Lege

OPPSKRIFT FOR MØTER

• Klar og motivert utvelgelse

• Hvem deltar hvor og når

• Alles virkelighet er virkelig nok

• Sett agenda

• Lag bestillinger

• Konkluder !!!

Hvem blir forskjellsbehandlet……..

Oppsummering

• Stort behov for nært samarbeid mellom de kommunale tjenester innbyrdes – og mellom disse og spesialisthelsetjenestene.

• Felles kompetanseoppbygging, opplæring, kurs og seminarer for ansatte både i

rustjenesten og i helsetjenesten.

• Brukermedvirkning & pårørende

Spørsmål / kommentarer