Miljørisikovurderinger for sammenstilling av vindturbiner

(1)

Gradering: Open Status: Final Side 1 av 23

- lokasjon Stordbase

(2)

Gradering: Open Status: Final Side 2 av 23 Tittel:

Miljørisikovurderinger for sammenstilling av vindturbiner - lokasjon Stordbase

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Hywind Scotland

Gradering: Distribusjon:

Open Kan distribueres fritt

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

2016-09-02

Forfatter(e)/Kilde(r):

Anders Hermansen

Omhandler (fagområde/emneord):

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: 05/09/2016

X

Lars Petter Myhre

Signed by: Lars Petter Myhre

R&T FT SST / Lars Petter Myhre

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: ^02.09.2016

X

Anders Hermansen

Signed by: Anders Hermansen

R&T FT SST EIM / Anders Hermansen

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

X

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: ^05.09.2016

X

^{Mona Låte}

Signed by: Mona Låte

R&T FT SST EIM / Mona Låte

(3)

Miljørisikovurderinger for sammenstilling av vindturbiner - lokasjon Stordbase

Innhold

1 Sammendrag ... 4

2 Introduksjon ... 5

2.1 Sammenstilling av vindturbiner ... 5

2.2 Miljøaspekter og rapportens omfang ... 7

3 Miljøtilstand for resipienten ... 9

4 Miljørisikovurderinger ... 12

4.1 Utslipp til sjø... 12

4.2 Utslipp til luft... 14

4.3 Avfallshåndtering ... 14

4.4 Støy... 14

4.5 Konklusjon miljørisiko ... 14

5 Referanser ... 15

Vedlegg 1 Produktdatablad for MagnaDense 8s ... 16

Vedlegg 2 Sikkerhetsdatablad for MagnaDense 8s ... 17

Vedlegg 3 Ligningssett og eksempel på utslippsberegning ... 22

(4)

1 Sammendrag

Hywind Scotland Pilot Park prosjekt skal bygge en flytende vindturbinpark utenfor østkysten av Skottland.

Vindturbinene skal sammenstilles på NorSea/Stordbase før de slepes over til Skottland. Det er her gjort miljørisikovurderinger for dette arbeidet. Hensikten er å identifisere forhold som kan innebære en risiko for helse og miljø, slik at det i neste omgang kan gjennomføres risikoreduserende tiltak hvis nødvendig.

En flytende vindturbin består av turbintårnet (over vann) som er montert oppå en substruktur (flytende, oppreist sylinderform der kun toppen er over vann).

Selve turbintårnene skal settes sammen på land. Dette arbeidet vil være av ordinær art for industriviksomheten på området. Dette vil således omfattes av industriområdets generelle reguleringer for daglig drift, og er derfor ikke vurdert videre i denne rapporten.

Etter at tårnene er montert på land, skal de fraktes til en midlertidig etablert flytende kai (en eller flere lektere) ut fra land, øst for Eldøy, for videre montering på de flytende substrukturene. Før montering av turbintårnene, må substrukturene ballasteres for å oppnå tilfredsstillende flytestabilitet. I forbindelse med utpumping av sjøvann i ballasteringsoperasjonen, vil finkornede partikler av ballastmaterialet MagnaDense 8s (jernmalm) gå til sjø.

Det er kun dette utslippet til sjø som, i et miljøperspektiv, er ekstraordinært for operasjonene på sjø. Materialet som slippes ut utgjør imidlertid ingen økotoksikologisk risiko for marine organismer. Risikoen for det marine økosystemet vurderes kun å være forbundet med en sedimentering på havbunnen.

Det er utført enkle beregninger for utslippet til sjø som del av vurderingene. Utfra mengde, bunn- og

spredningsforhold samt resipientens miljøtilstand, vurderes utslippet til sjø å medføre en ubetydelig miljørisiko.

(5)

2 Introduksjon

Hywind Scotland Pilot Park prosjekt skal bygge en flytende vindturbinpark utenfor østkysten av Skottland, illustrert i figur 1. Hywind-konseptet er basert på en vindturbin, som består av et turbintårn m/turbinhus (nacelle) og rotor på toppen, som er montert på en flytende substruktur (vist i gult) forankret til havbunnen.

Figur 1. Hywind-konseptet

Vindturbinene skal sammenstilles på NorSea/Stordbase før de slepes over til Skottland. Dette arbeidet faller inn under kategorien større anleggsvirksomhet hvor Fylkesmannen i Hordaland er delegert myndighet og krever tillatelse etter forurensingsloven § 11. I den forbindelse har Fylkesmannen bedt om at det gjøres miljørisikovurderinger.

2.1 Sammenstilling av vindturbiner

Selve turbintårnene skal settes sammen på land. Før montering av turbintårnene på substrukturene, vil substrukturene først fylles med vann som ballast for up-ending (oppretting vertikalt i vannet). Dette vil foregå ved en midlertidig etablert flytende kai (flere lektere som ankres opp) øst for Eldøy. Lokasjon for de flytende lekterne er vist i figur 2, med ankerlinene inntegnet. Koordinater for posisjonen er N59.759°, E5.500°. Det vil trolig benyttes 3 lektere, som vist i figuren.

(6)

Gradering: Open Status: Final Side 6 av 23

Etter at substrukturen flyter vertikalt, fylles fast ballast (jernmalm, MagnaDense 8s) for å oppnå tilfredsstillende flytestabilitet. I denne prosessen skal sjøvann pumpes ut av ballasttankene for å justere dybde på

substrukturen i sjøen. Denne utpumpingen vil gi utslipp til sjø av finkornede partikler (knusestøv) fra ballastmaterialet MagnaDense 8s. Produktdatabla d for MagnaDense 8s finnes i vedlegg 1 .

Ballasteringen vil s kje direkte fra transportbånd fra standard steindu mperfartøy. Fartøyet har dynamisk posisjonering (DP) som sikrer at transportbåndet hele tiden ligger over på toppen av substrukturen, som igjen sikrer kontinuerlig ballasteringsoperasjon. Arrangementet er vist i figur 3 .

Det forventes at arbeidet med ballasteringen fra steindumperfartøyet vil pågå døgnet rundt i totalt 5 døgn. Hele sammenstillingsprosessen, fra montering på land til turbinen e er klare for slep, vil gå over en måneds tid , og har planlagt oppstart i slutten av mars 2017.

Fyllingsraten estimeres til ca 300 T/time med samme rate for deballastering av vann for å holde dypgående på substruktur konstant. Fyllingen er forventet å pågå 15 - 20 ti mer pr substruktur. Dette gir utslipp til sjø på 6000 m3 vann pr substruktur; 30 000 m3 totalt for de 5 substrukturene. Utslipp av ballastvann vil kun skje i forbindelse med fyllingen av ballastmateriale til substrukturene.

Stat oil har fått utført beregninger for hvor mye av ballastmaterialet som følger med utpumpingen av sjøvann under ballasteringsoperasjonen. [1] Disse viser et utslipp/tap på mellom 5 og 33 tonn ballastmateriale pr substruktur. Dette gir et totalutslipp av MagnaDense 8s til sjø på maksimalt 165 tonn ( 45 m³ihht bulk tørrdensitet ) .

Utslippet til sjø skal føres i rør til utslippspunkt ca 30 meter under vannoverflaten. Vanndyp på stedet er ca 200 - 250 meter.

Figur 2 Lokasjon for arbeidet til sj ø. Omtrentlig posisjon for lektere, med ankerlinene inntegnet

(7)

Gradering: Open Status: Final Side 7 av 23

Hywind Scotland ønsker ikke benytte mer enn nødvendig av ballastmateriale, og i tillegg er det viktig å ha god kontroll på mengder som fylles i substrukturen for å få riktig ballastering og en effektiv operasjon. Statoil har dermed både økonomisk , miljømessig og teknisk interesse av lavest mulig utslipp av ballastmateriale.

Nor Sea skal utføre arbeidet på land, mens arbeidet på sjø utføres av Van Oord (forberedelse og b allastering av substruktur) og Technip/ Saipem (selve monteringen av turbin på substrukturen.) . Alt på oppdrag av Statoil.

Figur 3 Arrangement for ballastering med MagnaDense 8s

(8)

2.2 Miljøaspekter og rapportens omfang

Miljøaspekter ved tiltaket inkluderer potensielle utslipp til land og sjø, støy, og avfallshåndtering.

Når det gjelder operasjonene på land, sammenstilling av turbintårnene, vil disse utføres av NorSea og være av ordinær art for industriviksomheten på området. Dette vil således omfattes av industriområdets/NorSea’s generelle reguleringer/utslippstillatelse for daglig drift, og er ikke vurdert videre her.

Fokus i denne rapporten blir derfor på miljørisiko forbundet med operasjonene på sjøen, mer konkret arbeidet som skal skje ved flytende kai.

Hensikten med miljørisikoanalysen er å identifisere forhold ved tiltaket som kan innebære en risiko for helse og miljø, slik at det i neste omgang kan gjennomføres risikoreduserende tiltak hvis nødvendig.

(9)

3 Miljøtilstand for resipienten

Den miljømessige status for arbeidsområdet til sjø er beskrevet utfra offentlig tilgjengelig informasjon i tidligere rapporter.

Arbeidsområdet ligger i sterkt skrånende terreng utenfor Kjøtteintåa på 100-300 m dyp, som vist i figur 2. Fra kartet ser man at vannmassene ikke er innestengt bak noen terskler og er dermed fullt eksponert for strøm- og utskiftingsforhold. Skråningen ned mot dypet forventes å være hardbunn. Området er preget av tildels sterk strøm, noe som medfører liten naturlig sedimentasjon.

Rådgivende Biologer AS gjennomførte en resipientundersøkelse av sjøområdene i Stord kommune i 2007.[2]

Det aktuelle sjøområdet inngår i resipienten Klosterfjorden. Det beskrives at fjorden er åpen og har meget god vannutskifting, og at den derfor ikke er særlig påvirkbar for lokale tilførsler. (Rapporten forkuserer på påvirkning fra nærliggende renseanlegg)

For strømmålingene nærmest Stordbase (utenfor Gullberg, se figur 2) beskrives i sammendraget at:

«Vannstrømmen målt både vinter (2 og 15 m dyp) og sommer (5 og 15 m dyp) ved Gullbergstranda var fra sterk til svært sterk og var regelmessig påvirket av tidevannstrømmen. I takt med tidevannsbølgen endres strømmens retning og fluks (vanntransport) relativt hyppig i måleperioden både vinter og sommer på begge dyp i de to hovedretningene østnordøst-nordøst og sørvest ut i Klosterfjorden, med en overvekt av strøm i retning nordnordøst/nordøst..»

Rapporten oppsummerer også vannkvalitetsmålinger, sedimentkvalitet, nivået av tungmetaller og organiske miljøgifter, samt kvaliteten på dyresamfunnet for fjorden. Undersøkelser er gjort ved målestasjoner utenfor Urastranda og Kjøtteinen renseanlegg, samt en referansestasjon ute i Klosterfjorden. Det klassifiseres med tilstandsklasse I = "meget god" for alle undersøkte forhold begge steder. Det eneste unntaket var nivået av tributyltinnforbindelser (TBT) i sediment som begge steder tilsvarte tilstandsklasse III= “markert forurenset”.[2].

Kartet i figur 4 viser målestasjonene i forhold til området for vår aktivitet, vist i lys rød.

(10)

Figur 4 Målestasjoner og prøvetakingsopplegg for resipientundersøkelse 2007 [2]. Vår aktivitet vist i lys rød.

Kværner Stord oppsummerer resipientundersøkelser fra 2011 for indre havn av industriområdet i en

miljøkonsekvensanalyse fra 2013 [4]. Det ble gjort biologiske, kjemiske og geologiske undersøkelser for vann og sediment. Resultatene fra de 4 målestasjonene, vist i figur 5, klassifiseres som god (Ak1 og Ak3) og meget god (Ak10 og Ak 11) utfra EUs vanndirektiv og Klif miljøklassifisering. Bunnundersøkelsene viser lavt innhold av organisk materiale, mye sand og grus som indikerer god vannutskifting mot Klosterfjorden.

Artssammensetningen vurderes som normal.

(11)

Figur 5 Målestasjoner for resipientundersøkelse utført av Kværner Stord 2011 [4].

En miljøkonsekvensanalyse fra 2001 utført for Aker Stord estimerer en strømhastighet på 8-10 cm/s på ca 20 meters dyp og 6-8 cm/s på 60-110 meters dyp for arbeidsområdet for oljeplattformen Maureen nær

Digernessundet, ca 4 km fra vårt område. [5]

Strømmålinger utført av av Rådgivende Biologer utenfor Eldøyane i 2013, i forbindelse med Draugen FLP, tilsier imidlertid høyere strømhastigheter; med gjennomsnitt opp mot 0,15 m/s og maksimal strømshastighet opp mot 0,7 m/s på 10 meters dyp. [6]

Modellerte strømdata fra Havforskningsinstituttet, som Statoil har fått innsyn i, tilsier forventet middelstrømfart for området på 0,05-0,3 m/s, avhengig av dybde.

Oppsummert vurderes strømmen i området å være relativt sterk, men usikkerheten er stor. Den er dominert av tidevannet inn og ut av fjorden, med strømretninger mot hhv nordøst og sørvest. Strømmen svekkes normalt med dybde, og dette forventes også her grunnet forventede relativt regulære strømningsforhold.

For å ta høyde for den store usikkerheten, er det i våre forenklede utslippsberegninger sett på forskjellige strømhastigheter mellom 0,05 m/s og 0,5 m/s.

(12)

4 Miljørisikovurderinger

Her vurderes miljørisiko fra aktiviteter og utslipp, sett i lys av miljøtilstand på resipienten.

4.1 Utslipp til sjø

Vanndypet ved flytende kai er ca 200 meter, og utslippet til sjø skal føres i rør til utslippspunkt ca 30 meter under vann. Utslippsdypet er i seg selv et risikoreduserende tiltak. Dette vil forhindre utslipp og påvirkning på de grunnere områdene nærmere land, samt minimere påvirkning fra partikler i de øvre vannlag hvor

mesteparten av biologisk produksjon foregår. Grunnet kostnadsvurderinger er det ikke aktuelt å ta det utpumpede sjøvannet til land for å la det settle i tanker der. Dette vil gi utfordringer med hensyn til

dimensjonering av slanger og tanker på land da det er behov for stor kapasitet på vannutpumpingsanlegget.

Dette tiltaket ville medført inngrep på land og økte kostnader som ikke står i forhold til gevinsten.

Leverandøren av ballastmaterielet, LKAB, har fått utarbeidet en rapport fra det nederlandske instituttet Deltares om egenskapene til MagnaDense, bl.a. angående resistivitet i kontakt med sjøvann. Basert på laboratoriumforsøk konkluderer rapporten med at MagnaDense ikke viser tegn til nedbrytning/forvitring i sjøvann, og heller ingen utlekking av tungmetaller. Rapporten konkluderer med at MagnaDense 8S ikke utgjør en økotoksikologisk risiko for marine organismer. [3]. Sikkerhetsdatablad for MagnaDense (vedlegg 2) slår også fast at materialet verken er løselig i vann eller utgjør en toksikologisk risiko for marine organismer og miljøet generelt.

En eventuell risiko for det marine økosystemet vil derfor være forbundet med en eventuell overdekning av fastsittende bunnorganismer.

Det er utført noen enkle overslagsberegninger av spredning basert på synkehastighet og forenklede strømforhold. Ligningsettet og en eksempelsberegning er vist i vedlegg 3.

Synkehastighet avhenger av partikkelstørrelse. Med utgangspunkt i produktdatabladet, vedlegg 1, er minste og største vurderte partikkelstørrelse henholdsvis 0,035 mm og 8 mm. Merk at 0,035 mm er lavere enn minste fraksjon (0,075mm) i vedlegg 1, men er her inkludert i spredningsberegningene for å ta høyde for variasjonen under 0,075 mm, og som samtidig antas å kunne representere en viss mengde.

Synkehastighten estimeres utfra dette å være fra 4-60 cm/s fra de minste til største partiklene. De forenklede beregningene tar videre utgangspunkt i utslippets høyde 170 meter over havbunnen, antar flat bunn samt ingen turbulens i vannmassene.

Tabell 1 viser utfallsrommet for spredningsradius [m], spredningsareal [km2] og gjennomsnittlig lagtykkelse [mm] for maksimal utslippsmengde, 165 tonn, når man varierer strømhastigheten [m/s]. For strømhastighet er det variert fra 0,05 m/s til 0,5 m/s, som beskrevet i kapittel 3.

(13)

Tabell 1 Beregnet spredningsradius[m], spredningsareal [km²] og gjennomsnittlig lagtykkelse [mm]

Strømhastighet, m/s 0,05 0,1 0,2 0,5

Spredningsradius, m 210 420 839 2098

Areal, km² 0,07 0,3 1,1 6,9

Lagtykkelse, mm 0,5 0,1 0,03 0,005

Utfra tabellen ser man at partiklene estimeres å spres over et område estimert oppad til ca 6,9 km² ved høyeste strømhastighet, men med helt neglisjerbar gjennomsnittlig lagtykkelse. Største gjennomsnittlige lagtykkelse beregnes å være ca 0,5 mm. Utslippsareal er beregnet som en ellipseform, ihht figur 4 og strømretninger dominert av tidevannet.

For det reelle utslippet vil nok lagtykkelsen være noe høyere jo nærmere utslippspunktet man kommer, da strømretningen snur med tidevannet flere ganger i løpet av utslippsperioden. Det vurderes derfor mest sannsynlig at at utslippet vil kunne gi en lagtykkelse på 1-5 mm umiddelbart under utslippet, men bli helt neglisjerbart i kort avstand fra dette. De minste partiklene har lavest synkehastighet, og det er beregnet at de vil kunne spres opptil 2,1 km ved høyeste strømhastigheter.

Det antas generelt lite sedimenterende forhold i skråningen ned mot Klosterfjordens dyp. Området antas derfor å være hardbunns habitat dominert av fastsittende filtrende organismer og mobil fiskefauna. Man kan anta at eventuelle fastsittende organismer i influensområdet kan få en kortvarig effekt av økt sedimentasjon samt at materialet har større egenvekt enn det som normalt sedimenterer i området. Resipientundersøkelsen viser ingen sårbare arter i det aktuelle spredningsområdet som krever spesiell varsomhet.[2] Eventuelle effekter vil derfor være på normal hardbunnsfauna og vil bestå i at organismene kan få en kortvarig redusert fitness med en etterfølgende restitusjonstid eventuelt økt dødelighet på enkeltorganismer. Selv ved en økt dødlighet på enkeltorganismer så vil en rekolonisering skje raskt da man kan anta at det sedimenterte materialet vil opptre på lik linje med hardbunnssubstrat over tid.

Det kan videre antas en kortvarig effekt på fisk nær utslippet, ved at finpartikler kan sette seg i gjellene.

Eventuelle effekter antas å være kortvarig redusert fitness med en etterfølgende restitusjonstid. Vi ser det som lite sannsynlig at det skal forekomme dødelighet på enkeltindivider. Utslippet vil pågå i kun få dager, og partiklene vil sedimentere etter kort tid, dvs man forventer kun kortvarig eksponering av enkeltindivid som svømmer gjennom det påvirkede vannvolumet.

Med bakgrunn i dette vurderes derfor utslippet til sjø å utgjøre en ubetydelig miljørisiko for økosystemet.

Utslippet til sjø vurderes heller ikke å gi noen visuell påvirkning på omgivelsene, da utslippspunktet er på ca 30 meters dyp. Materialets egenvekt og de relativt regulære strømforholdene i området tilsier at utslippet ikke vil være synlig på overflaten.

Vi er gjort oppmerksom på at det ligger en inntaksledning for sjøvann til berggyltoppdrett sør/sørvest for Eldøyane, med inntak på ca 160 m dyp. Dette er helt i ytterkant av estimert influensområde. Utslippet beregnes å kunne spres opptil ca 2,1 km retning sør-vest . Dette er noe mer enn avstanden fra sørligste lekter (se figur 2) til antatt lokasjon for inntaksledning. Vi vil så langt det er mulig benytte lekterne lengst vekk fra

inntakspunktet.

(14)

4.2 Utslipp til luft

Utslipp til luft vil være fra forbrenning av drivstoff fra fartøy under arbeidet på sjø. Dette vil være utslipp av ordinære avgasser fra forbrenning av drivstoff i en meget begrenset tidsperiode for å holde motorer og systemer i gang. Utslippet vurderes å utgjøre en ubetydelig miljørisiko.

4.3 Avfallshåndtering

Under arbeidet på sjø håndteres avfall internt på fartøyene i henhold til fartøyenes systemer. Det vil forøvrig være transport av personell og gods, etter behov, mellom basen og den flytende kaia i hele prosjektperioden.

Dette vil kunne besørge frakt av avfall til land ved behov.

Det er derfor ikke relevant å vurdere avfallshåndtering videre her, da avfallet ikke når det ytre miljø, og således ikke utgjør fare/risiko for forurensning.

4.4 Støy

Det vil kunne være støy fra fartøyet under operasjonen. Dette forventes å hovedsakelig være forbundet med det dynamiske posisjoneringssystemet som krever at motorer holdes igang, samt fra transportbåndet som bringer ballastmateriale fra fartøyet til substrukturen. Støy omfattes av områdets generelle

reguleringer/utslippstillatelse for daglig drift, og er således ikke vurdert videre her.

4.5 Konklusjon miljørisiko

Det er kun utslipp til sjø som, i et miljøperspektiv, er ekstraordinært for operasjonene på sjø. Materialet som slippes ut, MagnaDense 8S, utgjør imidlertid ingen økotoksikologisk risiko for marine organismer. Risikoen for det marine økosystemet vurderes kun å være forbundet med en økt sedimentasjon i anleggsfasen. Utfra mengde, bunn- og spredningsforhold samt resipientens miljøtilstand, vurderes utslippet til sjø å medføre en ubetydelig miljørisiko.

(15)

5 Referanser

1. Particle fall velocity, Hywind Scotland Ballasting Operation, Van Oord, doc.no SAWP-#3571733, 2016 2. Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av resipientene, avløpsdisponering og miljøtilstand 2007. Rådgivende Biologer AS, Report no. 1038, 2007

http://www.radgivende-biologer.no/uploads/Rapporter/1038.pdf

3. LKAB, Properties of magnadense iron ore during submerged deposition in confined constructions, Deltares rapport 1209026-000-ZKS-0009, 2015

4. Kværner Stord, Environmental Impact Assessment – Dredging, doc no 651042-KST-AG-00018, Uni Research, 2013

5. Aker Offshore Partner, Environmental Impact Assessment of disposal of marine growth from Maureen at Aker Stord, report RF – 2001/073, Rogaland Research, 2001

6. Scanmet AS, Current measurements at Draugen FLP, outside Eldøyane in Stord municipality, June – November 2013, Rådgivende Biologer AS, 2013

(16)

Vedlegg 1 Produktdatablad for MagnaDense 8s

(17)

Vedlegg 2 Sikkerhetsdatablad for MagnaDense 8s

(18)

(19)

(20)

(21)

(22)

Vedlegg 3 Ligningssett og eksempel på utslippsberegning

Utslippsmengde:

ܯܽ݇ݏ݈݅݉ܽݑݐݏ݈݅݌݌ݏ݉݁݊݃݀݁ܯܽ݃݊ܽܦ݁݊ݏ݁ݐ݈݅ݏ݆Þ ൌ ݉ܽ݇ݏݑݐݏ݈݅݌݌ݏ݉݁݊݃݀݁݌ݎݏݑܾݏݐݎݑ݇ݐݑݎ ൈ ܽ݊ݐ݈݈ܽݏݑܾݏݐݎݑ݇ݐݑݎ݁ݎ

ൌ ͵͵ݐ݋݊݊ ൈ ͷ ൌ ͳ͸ͷݐ݋݊݊

Synkehastighet:

Her er, som eksempel, vist beregninger for minste partikkelstørrelse 0,035 mm.

ܵݕ݄݊݇݁ܽݏݐ݄݅݃݁ݐ݂݋ݎ݇ݑ݈݂݁݋ݎ݉݁ݐ݌ܽݎݐ݈݅݇݇݁ ൌ ݒ௘௤ൌඨͶ ൈ ο ൈ ܦ ൈ ݃

͵ ൈ ܥ_ௗ der οൌ ^ఘ^ಾ_ఘ^ିఘ^ೞ

ೞ

D = partikkeldiameter = 0,035 mm g = tyngdens aksellerasjon = 9,81 m/s² Cd = dragkoeffisient [-] ≈ antas å være 1 ߩெൌ ݐ݁ݐݐ݄݁ݐܯܽ݃݊ܽܦ݁݊ݏ݁ͺݏ ൌ Ͷ͹ͲͲ݇݃Ȁ݉͵

ߩ௦ൌ ݐ݁ݐݐ݄݁ݐݏ݆Þݒܽ݊݊ ൌ ͳͲʹͷ݇݃Ȁ݉͵

οൌ ߩெെ ߩ௦

ߩ௦ ൌ ͵ǡͷͻ

ǣݒ௘௤ൌඨͶ ൈ ο ൈ ܦ ൈ ݃

͵ ൈ ܥ_ௗ ൌ ͲǡͲͶͳ݉Ȁݏ

Spredningsareal:

Som eksempel vises her beregninger for partikkelstørrelse 0,035 mm (se synkehastighet over) og strømhastighet 0,1 m/s. Utslippspunkt er 170 m over havbunnnen. Antar flat bunn og ingen turbulens.

݂ܶ݅݀Þݎ݌ܽݎݐ݈݅݇݇݁ݐݎ݂݂݁݁ݎ݄ܽݒܾݑ݊݊݁݊ ൌܽݒݏݐܽ݊݀ݐ݈݄݅ܽݒܾݑ݊݊

ݏݕ݄݊݇݁ܽݏݐ݄݅݃݁ݐ ൌ ͳ͹Ͳ݉

ͲǡͲͶͳ݉Ȁݏൌ Ͷͳͻ͸ݏ

ܵ݌݁݀݊݅݊݃ݏܽݒݏݐ݄ܽ݊݀݋ݎ݅ݏ݋݊ݐ݈ܽݐ ൌ ݏݐݎÞ݄݉ܽݏݐ݄݅݃݁ݐ ൈ ݐ݂݅݀Þݎ݌ܽݎݐ݈݅݇݇݁݊¤ݎ݄ܽݒܾݑ݊݊݁݊ ൌ Ͳǡͳ݉

ݏ ൈ Ͷͳͻ͸ݏ ൌ ͶʹͲ݉

Siden strømmen snur flere ganger i løpet av utslippet antas at partiklene vil spres i et jevnt lag innen en ellipseform på havbunnen, med «retning» ihht tidvannet. Spredningsavstand horisontalt antas å være lengste radium, a, i en ellipse der korteste radius, b, er r/2.

ܣݎ݈݂݁ܽ݋ݎ݈݈݁݅݌ݏ݁ ൌ ߨ ൈ ܽ ൈ ܾ

Dette gir: ܵ݌ݎ݁݀݊݅݊݃ݏܽݎ݈݁ܽ ൌ ߨ ൈ ݎ ൈ^௥_ଶൌ ߨ ൈ ͶʹͲ݉ ൈ^ସଶ଴௠_ଶ ൌ ʹ͹͸Ͷ͵ʹ݉ʹ

(23)

Lagtykkelse:

ܩ݆݁݊݊݋݉ݏ݊݅ݐݐ݈݈݅݃ܽ݃ݐݕ݈݇݇݁ݏ݁ ൌݒ݋݈ݑ݉ܽݒܯܽ݃݊ܽܦ݁݊ݏ݁ݐ݈݅ݏ݆Þ

ܵ݌ݎ݁݀݊݅݊݃ݏܽݎ݈݁ܽ ൌ ܯ݁݊݃݀݁ܯܽ݃݊ܽܦ݁݊ݏ݁ݐ݈݅ݏ݆Þ

ܶ݁ݐݐ݄݁ݐܯܽ݃݊ܽܦ݁݊ݏ݁ ൈ ܵ݌ݎ݁݀݊݅݊݃ݏܽݎ݈݁ܽ

ൌ ͳ͸ͷݐ݋݊݊

Ͷǡ͹ݐ݋݊݊

݉^ଷ ൈ ʹ͹͸Ͷ͵ʹ݉^ଶൌ ͲǡͲͲͲͳ݉ ൌ Ͳǡͳ݉݉