Marine Harvest Ingredients

(1)

3.2. Produksjonsbeskrivelse – Ryfisk (R-110)

Trinn Beskrivelse

* 1.1a Leveringav fisk til ventemerd

Levendefisk leveresmed brønnbåt til ventemerd.Anleggethar 4 ventemerderá 3750m³(15mx25mx10m).

1.1b Direktelevering fra brønnbåt

Levende fisk kan leveres direkte fra brønnbåt til avliving i slakteriet uten å mellomlagresi ventemerd.Brønnbåtliggerda til kai inntil båten er tom for fisk.

1.1c Direktelevering fra brønnbåt

Fiskkan leveresmed spesialfartøysom avliver fisken på merdkanten.Avliving og transport skjerlukket uten utslipp av blodvann.Båtenliggertil kai inntil den er tom for fisk.

* 1.2 Opphold i ventemerd

Fiskmellomlagresi ventemerd.

* 1.3 Innpumping Innpumpingav fisk fra ventemerdforegår med vakuumpumpe.Pumpedistanseer 100 – 160meter(avhengigav hvilketbur det pumpesfra).

1.4 Avliving Fiskpumpesinn i kjøletank med sjøvannkjølt ned til -0,5 – 2,5 °C.Sjøvanneter tilsatt CO₂og O₂. Oppholdstidi tank er ca 35 minutter. Dennedelen av prosessen bedøverfisken.Fiskenblir så avlivet ved bruk av Stunn and Bleedanlegg(slagog bløgging)

Deretter blør fisken ut i utblødningstanken.Oppholdstid ca 30-40 minutter.

Temperaturen her er mellom 0-2 grader.

1.5 Sløying Sløyingskjer fortrinnsvis maskinelt med 4 stk Baader 142 sløyemaskiner.Noe sløyingskjerogsåmanuelt.

1.6 Sortering/gradering Sløyd fisk graderesi klasseneSuperior (best), Ordinær, Produksjonog Utkast.

Vektgraderingforegårmed flow-vekt.

1.7 Pakking– hel fisk Pakkinggjøresmaskinelt.Noe pakkingskjer manuelt. Merking skjer halvmanuelt.

Etter merkingleggesis i kassene(maskinelt).All fisk pakkesi EPS-kasser.

1.8 Palletering– hel fisk EPS-kasserpalleteresdelvismanuelt,delvismed robot.

1.9 Kjølelagring– hel fisk Ferdige paller lagres ved kjøleromstemperaturfrem til lasting på bil. Vanligvis lastesproduktersammedagsomde er produsert.

1.10 Lastingpå bil – hel fisk

Pallerlastesfra kjølelagerombord i trailere med elektriskegaffeltrucker.

2.1

Bufring/mellomlagring

Råstoff (sløyd laks) til filetavdeling bufres/mellomlagresi plastkar eller i online- buffer. Råstoffkanogsågåtilnærmet online.

2.2 Hodekapping Hodekappingav sløydlaksforegårmaskineltmed Baader343.

2.3 Filetering Fileteringforegårmaskineltmed Carnitechfiletmaskin.

2.4 Trimming Trimmingforegårhovedsakligmaskineltmed Marel ITM.

2.5 Ettertrimming Ettertrimmingforegårmanuelt.

2.6 Gradering Graderingskjerpå Marel filetgrader.

2.7 Pakking Pakkingav filet foregårmanuelt i 5 pakkestasjoner. All filèt pakkesi EPS-kasser.

2.8 Palletering– filet EPS-kasserpalleteresdelvismanuelt,delvismed robot.

2.9 Kjølelagring– filet Ferdige paller lagres ved kjøleromstemperaturfrem til lasting på bil. Vanligvis lastesproduktersammedagsomde er produsert.

2.10Lastingpå bil – filet Pallerlastesfra kjølelagerombord i trailere med elektriskegaffeltrucker.

3.1.1 EPS-emballasjeinn All fisk pakkesi EPS-kasser.Disseer produsert av K-plast (lokalt) og Vartdal plast.

Lagerkapasitetenved Ryfisker liten kassertransporteresinn flere gangeri løpet av en produksjonsdag.

(2)

3.1.2Plast-emballasjeinn Filet pakkesi plast(wrapping)før is leggespå toppen i kassen.

3.2.1Ferskvanninn Ferskvanntil bruk i produksjonenog i personalromm.m. leveresav Hjelmeland kommune.Årlig forbruk ca100000m³.

3.2.2Produksjonav is Is til kjøling av fisk i kasser produseresmed en ismaskinmed kapasitet på 75 tonn/døgn.Det er en ismaskini back-up med kapasitetpå 35 tonn pr døgn.

3.2.3Lagringav is Ferdigprodusert is mellomlagresi buffer/isbinge.

3.3 Trepallerinn Det brukesengangspaller.

3.4 Sjøvanninn Sjøvannbrukes i kjøle-, utblødnings- og buffertanker. I tillegg brukes sjøvanntil kjøling av kjølemaskineri og egenproduksjon av oksidant til desinfeksjon av avløpsvann.

4.1 Samlingav avløpsvann

Alt prosessvannsamlesog pumpestil renseanlegg(Downstream Marine).

4.2 Egenproduksjon av oksidant

Sjøvannelektrolyseresi likestrømsceller(9 V, 360 A). Slikproduseresen blanding av sjøvannog oksiderendeforbindelsersomfungerersomdesinfeksjonsmiddel.

4.3 Behandlingav avløpsvann

Avløpsvannkjøresførst gjennomet båndfilter med poreåpningpå 300 µ. Deretter gjennom fettavskiller (Odin Maskin). Etter fettavskilling mellomlagres vann i buffertank før det blandes inn oksidant i en statisk mikser. Deretter sirkulerer avløpsvanneti rørsløyfe.Holdetider ca6 minutter.

4.4 Avløpsvanntil resipient

Etter endt holdetid pumpesavløpsvannettil resipient(ca109 m dyp, 400meter fra land.

5.1 Håndteringav dødfisk.

Noe dødfiskkan forekommei ventemerder.Dennetas opp og malesopp/ensileres i bedriftensdødfiskanlegg.

6.1 Restråstofftil Rygro Slo,hoder,ryggbein,avskjærog utkastfiskførestil Rygrofor prosesseringder.

* For tiden brukesikke ventemerd.Kundirekteleveringmed brønnbåteller leveringfra spesialfartøy(Tauranga – fiskenslaktesombord).

(3)

2.6 Gradering 2.7 Pakking - filet 2.1 Bufring/mellomlagring

2.2 Hodekapping 2.3 Filetering 2.4 Trimming 2.5 Ettertrimming 1.1a. Levering av fisk til ventemerd

1.2. Opphold i ventemerd 1.3. Innpumping

3.2.2 Produksjon av is 3.2.3 Lagring av is 6.1 Restråstoff til Rygro 1b. Direktelevering fra brønnbåt

1c. Direktelevering fra brønnbåt

1.4. Avliving 1.5. Sløying 1.6. Sortering/gradering

1.7. Pakking - hel fisk

3.4 Sjøvann inn

3.1.1 EPS-emballasje inn

3.3 Trepaller inn

2.7 Pakking - filet 2.8 Palletering - filet 2.9 Kjølelagring - filet 2.10 Lasting på bil - filet 3.2.1 Ferskvann inn

3.1.2 Plast-emballasje inn 1.10. Lasting på bil - hel fisk

1.7. Pakking - hel fisk 1.8. Palletering - hel fisk 1.9. Kjølelagring - hel fisk

5.1 Håndtering av dødfisk

4.2 Egenproduksjon av oksidant 4.4 Avløpsvann til resipient

4.1 Samling av avløpsvann 4.3 Behandling av avløpsvann

(4)

ID: 26733 Versjonsnr: 001

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

Ansvarsomr åde: Marine Harvest Ingredients / Kvalitets - og miljøstyring / HACCP Dok. kategori: Gyldighetsområde:

Sist endret: 20.09.2011 ( Knut Erik Gulbrandsen ) Neste revisjon: Ikke satt Godkjent: GODKJENT 20 .09.2011 ( Knut Erik Gulbrandsen )

15.12.2011 11:48:19 Side 1 av 11

Dette dokumentet er ikke godkjent i utskrevet format. Godkjent versjon finnes kun elektronisk.

HAC CP-documentation Marine Harvest Ingredients

Rygro, R-16

(5)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 2 av 11

Index

1. HACCPorganisation 2. Productspecification 3. Processflow chart 4. Processdescription 5. Hazardanalyses

6. HACCPplanfor all CCPs

1. HACCP organisation

Position Name HACCP training HACCP

responsibility Productionmanager HaraldRiskedal HACCPtraining andexperience Teammanager R&D Manager Knut Erik

Gulbrandsen

Experiencein MH since1987 Memberof HACCP-team Generalmanager Bjørn Erik Flem Experiencein QA (Rygro)since

2005

Memberof HACCP-team

SalesManager Eivind Sæther Rygrosince2010 Memberof

HACCP-team

(6)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 3 av 11

2. Product specificationsRygro

2.1 Product specificationsOil

Generic group Fresh Atlantic Salmon

Nameof theproducts Salmonoil

Rawmaterials Atlantic Salmon,SalmoSalar,gutsandfillet trimmings

Ingredients/additives Atlantic salmon.Antioxidants

Packaging 220l drums,1000l IBC’s, bulk

Storage Storagetanks,drums,IBC’s

Informationon labelling(drums/IBC’s)andinvoice Productiondate

Batchno Netweight,kgs

Antioxidant,typeandamount

Dioxin report nr (whenrequestedfrom customer)

Shelflife 9 monthsafter productionif storedin tank,drum or IBC coveredwith nitrogen.

Distribution Bulk vessel,truck container,flexibag,IBC, drum

Intendeduseof theproduct/consumer Feed/Foodadditive

Foodsafetyspecs Enterobacteriaceae<10 in CFU/g (ml)

Salmonellaabsentin 25 g

Clostridiumperfringensabsentin 25 g

Undesirablesubstances:Productswill complywith legal limits.

2.2 Product specificationsProtein

Generic group Fresh Atlantic Salmon

Nameof theproducts Salmonprotein

Rawmaterials Atlantic Salmon,SalmoSalar,gutsandfillet trimmings

Ingredients/additives Atlantic salmon,Formic acid.

Packaging Bulk

Storageand distribution Storagetanks,ambienttemp

Informationon invoice Productiondate

(7)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 4 av 11

Intendeduseof theproduct/consumer Feed/Food

(8)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 5 av 11

3. Processflowcharts

3.1 Processflowchart raw material

1.Production MarineHarvest

2. Rawmaterialtank Cuts

2.1 Vacuumpump,raw materialtank guts

3. Cut conveyor

4. Metal detector

5.Grinderfor cuts

6. Bin for grinded cuts

START PRODUCTION

(9)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 6 av 11

3.2 Processflow chart oil and protein production 7. Pumpfor

grindedcuts

8. Rawmaterialtanks,gutsandcuts

(10)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 7 av 11

8.

Separate raw material bins, guts and fillet trimmings

9

Feeding pumps and rotacut for guts

10

Mixing tank guts, fillet trimmings and unclear oil from seperators

11.

Feeding pump for contherm 1 and 2

12 Contherm 1 and 2

13

Feeding pump for contherm 3 and 4 with temperature reader

14 Contherm 3 and 4

15 CCP 1

Feeding pump for decanter with temperature reader

16 Decanter, three fases

17.2.2 Stick water seperator

17.2 Stick water

17.2.1

Stick water tank with pump

17.2.2.1 Oil, tank with pump

17.1 Solid protein

17.2.2.2

Stick water, tank with pump

17.2.2.3

Solid protein, tank with pump

17.1.1 Protein pump

19 Storage tank with loading pump 18 CCP 2

Mixing tank for protein and formic acid , pH control

17.3 Oil tank with pump

17.3.1 Oil seperator

17.3.2 Clearity control

17.3.3 Oil cooling

17.3.4.1 Oil storage tank

17.3.4.2 Oil tapping drums or IBC’s

(11)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 8 av 11

4. Processdescriptionssalmonoil production

Stepno Step Description

1 Delivery of raw material

Salmonis pumpedfrom well boatto waiting cages,but mayalsobedelivereddirectly from well boatinto theslaughterhouse.

Thesalmonis slaughteredandfilleted at Ryfisk AS.

2 Rawmaterialbin

cuts Cutsfrom filleting arebroughtto a bin througha vacuumsystem.

2.1 Vacuumsystem

for guts Gutsaretransportedfrom guttingmachines througha vacuumsystemto a separatestoragetank.

3 Cut conveyor Cutsaretransportedfrom thebin to a metaldetectorby a conveyor.

4 Metal detector Metal detectorpreventsmetalpassingthroughto cutsgrinder.

5 Grinderfor cuts Grindsraw material from filleting line.

6 Bin for ground

cuts Holding tankfor groundcutsto bepumpedto raw materialstoragetank.

7 Pumpfor ground

cuts Pumpsgroundcutsraw materialto storagetank.

8

Rawmaterial tanks,gutsand cuts

Separatedstoragetanksfor gutsandcutsraw material.

9

Feedingpumps androtacutfor guts

2 pumpstransportthecutsandgutsraw material(via rotacutfor grinding)to mixing tank.

10

Mixing tankguts, fillet trimmings andunclearoil from seperators

Mixing tank mixesgutsandcutsraw materialandunclearoil from separators.This to ensurehomogenousmassandsteadyfeedingof contherms.Filling is controlledby level sensors.

11 Feedingpumpfor

contherm1 and2 Pumpsraw materialfrom mixing tankto contherms1 and2.

12 Contherm1 and2 Heatsraw materialto 50 degreesCelcius

(12)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 9 av 11

13

Feedingpumpfor contherm3 and4 with temperature reader

Pumpsraw materialin to contherms3 and4. Steaminto conthermis controlledby temperaturegauge.Desiredtemperatureis 50 degrees C. Automated temperaturelog.

14 Contherm3 and4 Heatsraw materialto 95 degreesCelcius.

15 CCP1

Feedingpumpfor decanterwith temperature reader

Pumpsraw materialto decanter.Steaminto conthermis controlledby temperaturegauge.Desiredtemperatureis 95 degreesC. Temperatureis not to go lower than80 degreesC, in this caseanacusticalarmwill sound.

16 Decanter Separatesraw materialin threephases;protein(graxe),stick waterandoil throughcentrifuge.Thephaseshavedifferentspecific gravity, which leadsto a clearlydefinedseparationwithin the machine,andthephasescanbeextractedfrom thedecanterin 3 separatestreams.

17.1 Solid protein

17.1.1 Proteinpump Pumpssolid proteinto tankfor graxe.

18 CCP2

Mixing tank for proteinand formic acid,pH control

Mixes proteinphaseandformic acid.pH under4 for productsentto storagetank.

19

Storagetanks with loading pump

5 storagetanksfor graxe.

17.2 Stick water 17.2.1 Stick watertank

with pump Tankfor stick water afterdecanter.Pumpsstick waterto stick waterseparator.

17.2.2 Stick water seperator

Separatesstick waterin 3 phases;water,proteinandoil. Wateris transportedto purificationplant,proteinis transportedto 17.1.1proteinpumpandoil is transportedto 10 mixing tank.

17.2.2.1 Oil, tank with

pump Oil from stick waterseparatoris pumpedto 10 Mixing tank.

17.2.2.2 Water,tankwith

pump Wateris pumpedto Ryfisk waterpurificationplant.

17.2.2.3 Solid protein,

tankwith pump Proteinis pumpedto 17.1.1Proteinpump.

17.3 Oil tankwith Oil from decanteris pumpedto separator.

(13)

HACCP - plan Rygro

Marine Harvest Ingredients

15.12.2011 11:48:19 Side 10 av 11

pump

17.3.1 Oil seperator Oil is separatedin 3 phases;oil, waterandprotein.Wateris pumpedto Ryfisk waterpurificationplant. Proteinis transportedto 17.2.2.3 Solid protein,tank with pump.

17.3.2 Clarity control Photocellscreenstheoil for translucency,thusmeasuringclarity of theoil. Clearoil is transportedto 17.3.3Oil cooling. Unclearoil is transportedto 10 Mixing tank.

17.3.4.1 Oil storagetank 7 storagetanksfor oil.

17.3.4.2 Oil tappingdrums

or IBC’s Filling stationfor oil in drumsor IBCs.

(14)

HACCP - plan Rygro

Marine Har vest Ingredients

Ansvarsområde: Marine Harvest Ingredients / Kvalitets - og miljøstyring / HACCP Dok. kategori: Gyldighetsområde:

Sist endret: 20.09.2011 ( Knut Erik Gulbrandsen ) Neste revisjon: Ikke satt Godkjent : GODKJENT 20.09.2011 ( Knut Erik Gulbrandsen )

15.12.2011 11:48:19 Side 11 av 11

5. PRPs(“Grunnforutsetninger”)

Basiscontrols Reference(ID)

Prosedyrefor tilbakekallingav produkterfra Rygro AS 23584001

FlytskjemaRygro - råstofftilgang 23563001(værops.Om vi flytter HACCP)

FlytskjemaRygro – produksjonav olje og grakse 23563001(værops.Om vi flytter HACCP)

Kontroll medtemperaturI contherm 23598001prod.Logg,23565001 kalibr. contherm

Kontroll medpH I grakse 23598001prod.Logg.23567001

kalibr. pH meter

Kontroll medmetalldetektor 23598001prod.Logg.23554001

kalibr. pH meter

Mottakskontrollav emballasje 23594001

Mottakskontrollav tilsetningsstoffer 23597001 Mikrobiologisk kontroll olje og grakse

Mikrobiologisk kontroll produksjonsutstyr 23555001

Kontroll av vann 23571001

Kontroll renholdferdigvaresiloer 23581001

Pestcontrol Underutførelse

(15)

3.3 Innsatsstoffer – Rygro R-16

Innsatsstoff Bruk

Avfallfra laks- og kveiteslakteri Hovedråstoff

Maursyre I graxefor stabilisering

Antioksidant Stabilisereolje

Vaskemidler Renhold

(IBC)plastcontainere Leveringav olje

Elektriskenergi Generelldrift.

(16)

MARINE HARVEST NORWAY AS Kvalitetshåndbok

Kartlegging av miljøpåvirkning

Gradering av sannsynlighet for at hendelse skjer

Grad Beskrivelse

1 Hendelse har aldri skjedd/kan ikke skje 2 Hendelse har skjedd/kan skje

3 Hendelse skjer årlig

4 Hendelse skjer flere ganger per år 5 Hendelse skjer flere ganger per måned Gradering av ytre miljø-relaterte konsekvenser

1 Ingen skade

2 Skade som leger seg selv / mindre skade 3 Skade som krever opprydding/reparasjon

4 Langvarig skade på ytre miljø, eller mindre konsekvenser for MH sitt omdømme 5 Varig skade på ytre miljø, eller vesentlige konsekvenser for MH sitt omdømme

5 10 15 20 25

4 8 12 16 20

3 6 9 12 15

2 4 6 8 10

1 2 3 4 5

Risikogruppe lav (grønt område)

Risikogruppe middels (gult område)

Behov for risikoreduserende tiltak vurderes, men er ikke et abrolutt krav.

Risikogruppe høy (rødt område)

For ytterligere definisjoner, se prosedyre id 29386 "Miljøstyringssystem MHN".

Miljøaspekt styres etter gjeldende rutiner uten ytterligere tiltak

Risikoreduserende tiltak skal iverksettes, og det skal foreligge en hadlingsplan for dette.

(17)

Miljøaspekt (All)

Row Labels Count of Sansynlig‐het

Behandling og utslipp av prosessvann 1

Bruk av dieselagrregat (trucker og annet utstyr ute) 1

Bruk av maskiner /utstyr 2

Energibruk 1

Energiforbruk ved slakting og prosessering 1

Forbruk av emballasje 1

Forbruk av ferskvann 1

Forbruksavfall 1

Lekkasje av ensilasje fra tanker, samt søl/lekkasje ved pumping av ensilasje til bil eller båt. 1 Lekkasje av ensilasje fra sjøbaserte tanker, samt søl/lekkasje ved pumping av ensilasje til båt. 1

Lekkasje av kjøle‐ og frysemedium 1

Lekkasje av olje og kjemikalier 1

Lossing fra brønnbåt og oppbevaring i slaktemerd 1

Mulighet for brann 1

Plassering av fabrikk 1

Predatorer 1

Renhold med kjemikalier 1

Spesialavfall 1

Utslipp av kjemikalier 4

Utslipp av organisk materiale 1

(blank)

Grand Total 24

0 1 2 3 4 5 6

Totalt

Aktivitet

Count of Sansynlig‐het Miljøaspekt

(18)

Hovedområde Miljøaspekt Sansynlig‐

het

Konse‐

kvens

Påvirkning Kommentar Vesentlig miljøaspekt (ja/nei)

Krav til leverandører, under utarbeidelse

Miljøeffekt (omregnet til CO2), under utarbeidelse

Grunnlag for beregning av miljøeffekt, under utarbeidelse

Utslipp til vann Rømming 2 5 10 Kontroll av nøter. Gjenfangstgarn. Ja Forebygging og tiltak

ved rømming

Teknisk kontroll ventemerd

Utslipp til vann Organisk materiale med lav pH slipper ut

3 2 6 Forskriftens kap. 26 gjelder ikke så

store virksomheter som vår, men tilsvarende krav er gitt i utslippstillatelsene. Det er også varslet fra

forurensningsmyndighetene at det vil komme en lovendring slik at dette kapittel blir gyldig for oss.

Ja Sett inn link til ny prosedyre prosessvann (er under revidering, felles prosedyre)

Det er ikke gode kilder på CO2 effekten av slikt utslipp.

Utslipp til vann Organisk materiale med lav pH slipper ut. Belastning på resepient

1 2 2 Ja Kontroll av ensilasje ‐

anlegg og tanker

Det er ikke gode kilder på CO2 effekten av slikt utslipp.

Utslipp til vann Vaske ‐ og

desinfeksjonsmidler slippes ut i resipienten på lokaliteten både fra vask av utstyr og båter.

2 2 4 Forbruk måles og doseringsutstyr

kontrolleres (ved titrering) for ikke å bruke unødig mye kjemi.

Erfaring viser at punktutslipp av V&D‐midler forekommer sjeldent.

Ja Renhold ‐ generell

prosedyre

Utslipp til vann Kjemikaliesøl ved fylling av tanker

2 2 4 Sikre gode rutiner for å unngå søl.

Påse at koblinger er tette.

Fylling/tømming av tanker forekommer i liten grad.

Ja Kjemikaliehåndtering Transport av farlig gods

Utslipp til vann Utslipp av større mengder kjemikalier som følge av havari på lagringsbeholdere el.

2 3 6 Har ikke store beholdere på

området.

Ja Kjemikaliehåndtering Transport av farlig gods

Utslipp til vann Impregneringsmiddel, Cu, siver ut fra nøtene ved slaktemerder når de står i sjøen.

1 2 2 Impregnerte nøter benyttes i

svært liten grad ved slaktemerd

Ja Teknisk kontroll

ventemerd

Utslipp til vann Avføring fra fisken kommer ut i vannet rundt anlegget dersom fisken ikke er tilstrekkelig sultet før slakting

2 2 4 Fisk er sultet før plassering i

ventemerd ‐ skal ikke være utslipp av særlige mengder faeces.

Prosedyre sulting, ny felles under utarbeidelse

Utslipp til luft Utslipp av gasser til luft.

Små mengder, lav luftkonsentrasjon

2 3 6 Arbeider mot å gå over til mer

miljøvennlige alternativer.

Ja Driftsrutiner pr fabrikk

Utslipp til luft Feil bruk av renholds‐

kjemikalier kan medføre gass‐dannelse (ved evt.

blanding av kjemikalier)

2 2 4 Dette er først og fremst et HMS‐

problem.

prosedyre

Kjemikaliehåndtering

Utslipp til luft Ved bruk av energi som er generert fra fossilt brennstoff vil dette påvirke miljøet inndirekte.

3 2 6 Bestrebe kjøp av el‐kraft som ikke

er levert fra kullkraft.

1 liter spart diesel gir 2,627 kg spart CO2e utslipp

Utslipp til luft Utslipp av CO2 og NOX partikler

5 1 5 Ikke utstrakt bruk av dieseldrevet

utstyr på området.

1 liter spart diesel gir 2,627 kg spart CO2e utslipp Utslipp til luft En mulig brann vil avgi

gasser.

1 5 5 Problemet ved en brann er ikke

nødvendigvis utslipp til luft...

Ja Brannforebyggende

arbeid

Forurensning av jord Forurensning av jord 2 3 6 Erfaring viser at det skjer svært

sjelden.

prosedyre

Kjemikaliehåndtering Transport av farlig gods

Forurensning av jord Organisk materiale med lav pH slipper ut

2 2 4 Ja Kontroll av ensilasje ‐

anlegg og tanker

Avfall‐ og avfallsbehandling

Forbruk av råmaterialer, bruk av deponi eller forbrenning

3 3 9 Kun bruk av godkjent deponi eller

godkjent forbrenningsanlegg.

Ja Avfallshåndtering,

generell prosedyre

Avfall‐ og avfallsbehandling

Bruk av råmaterialer, visuell, bruk av deponi, forurensing av lokal vann og grunnforhold.

3 3 9 Kun bruk av godkjent deponi /

mottaker av avfall.

Ja Farlig avfall ‐ håndtering

Forbruk av råmaterialer /enerig/naturressurser

Strømkrevende maskiner 5 2 10 Måle spesifikt strømforbruk

(strøm brukt pr. tonn fisk slaktet)

Forbruk av naturressurser, energi og kjemisk forurensning

3 3 9 Bruk av EPS i emballasje har både

fordeler og ulemper. Fordeler:

vekt og isolasjonsevne. Ulempe:

stort forbruk av råstoff.

Økt andel fillet

Nedtapping av reservoar 2 2 4 Erfaring viser at drikkevannskilde

har rikelig kapasitet. Flaskehalsen er først og fremst

vannbehandlingsanlegget.

Arealbruk og estetisk påvirkning

Anlegg kan oppfattes som visuell forstyrrelse og et fremmedelement i naturlandskapet

2 1 2 Man forsøker å holde mest mulig

orden rundt anlegget.

ja Kvalitets‐ og

miljøpoltikk

Støy Produserer støy 2 3 6 Anser dette som et svært lite

problem her på området.

Ja Driftsrutiner pr

fabrikk, støymålinger

Risikovurdering

Støy Produserer støy 2 3 6 Dette hensyntas så langt som

mulig. Eksempelvis i forbindelse med planlegging av nye prosjekter.

Ja Driftsrutiner pr

fabrikk, støymålinger

Risikovurdering

Innvirkning på biologisk mangfold

Mink og oter kan bli skutt og avlivet for å unngå skade på nøter ved ventemerd

2 2 4 Det søkes alltid om

fellingstillatelse hos Fylkesmannen ved ønske om felling av truede arter. Liter elevant her på området.

Felling av predatorer

Risiko for ulykker 0

Andre lokale og kommunale miljøforhold

0

0 0 0 0

* Normale eller kritiske betingelser. Er det under normal drift eller når

Styring av vesentlige miljøaspekt

(19)

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2

Strømkrevende maskiner Utslipp av CO2 og NOX partikler Rømming Forbruk av råmaterialer, bruk av deponi eller forbrenning Bruk av råmaterialer, visuell, bruk av deponi, forurensing av lokal vann og grunnforhold. Forbruk av naturressurser, energi og kjemisk forurensning Forurensning av jord Produserer støy Ved bruk av energi som er generert fra fossilt brennstoff vil dette påvirke miljøet inndirekte. Utslipp av gasser til luft. Små mengder, lav luftkonsentrasjon Organisk materiale med lav pH slipper ut Utslipp av større mengder kjemikalier som følge av havari på lagringsbeholdere el. En mulig brann vil avgi gasser. Nedtapping av reservoar Organisk materiale med lav pH slipper ut Mink og oter kan bli skutt og avlivet for å unngå skade på nøter ved ventemerd Feil bruk av renholds‐kjemikalier kan medføre gass‐dannelse (ved evt. blanding av kjemikalier) Kjemikaliesøl ved fylling av tanker Vaske ‐ og desinfeksjonsmidler slippes ut i resipienten på lokaliteten både fra vask av utstyr og båter. Avføring fra fisken kommer ut i vannet rundt anlegget dersom fisken ikke er tilstrekkelig sultet før slakting Anlegg kan oppfattes som visuell forstyrrelse og et fremmedelement i naturlandskapet Organisk materiale med lav pH slipper ut. Belastning på resepient Impregneringsmiddel, Cu, siver ut fra nøtene ved slaktemerder når de står i sjøen. (tom) (tom) (tom)

bruk ved slakting og prosesseringuk av dieselagrregat (trucker og annet utstyr ute)

Lossing fra brønnbåt og oppbevaring i slaktemerd

ForbruksavfallSpesialavfallForbruk av emballasjeLekkasje av olje og kjemikalierBruk av maskiner /utstyrLekkasje av kjøle‐ og frysemediumEnergibrukBehandling og utslipp av prosessvannUtslipp av kjemikalierMulighet for brannForbruk av ferskvannLekkasje av ensilasje fra tanker, samt søl/lekkasje ved pumping av ensilasje til bil

eller båt.

PredatorerRenhold med kjemikalierUtslipp av kjemikalierUtslipp av organisk materialeLekkasje av ensilasje fra sjøbaserte tanker,Plassering av fabrikk samt søl/lekkasje ved pumping av ensilasje til

båt.

Utslipp av kjemikalier(tom) (tom) (tom)

Utslipp til luftUtslipp til vannAvfall‐ og avfallsbehandlingForbruk av råmaterialer /enerig/naturressurser

Forurensning av jordStøy Utslipp til luft Utslipp til vannUtslipp til luftForbruk av råmaterialer /enerig/naturressurser

Forurensning av jordInnvirkning på biologisk mangfoldUtslipp til luft Utslipp til vannArealbruk og estetisk påvirkningUtslipp til vannAndre lokale og kommunale miljøforholdRisiko for ulykker(tom)

10 9 6 5 4 2 0

Totalt

Påvirkning Hovedområde Aktivitet Miljøaspekt

(20)

Påvirkning Hovedområde Aktivitet Miljøaspekt 10 Forbruk av råmaterialer

/enerig/naturressurser

Energiforbruk ved slakting og prosessering Strømkrevende maskiner Utslipp til luft Bruk av dieselagrregat (trucker og annet

utstyr ute)

Utslipp av CO2 og NOX partikler Utslipp til vann Lossing fra brønnbåt og oppbevaring i

slaktemerd

Rømming 10 Total

9 Avfall‐ og avfallsbehandling Forbruksavfall Forbruk av råmaterialer, bruk av deponi eller forbrenning

Spesialavfall Bruk av råmaterialer, visuell, bruk av deponi, forurensing av lokal vann og grunnforhold.

Forbruk av råmaterialer /enerig/naturressurser

Forbruk av emballasje Forbruk av naturressurser, energi og kjemisk forurensning

9 Total

6 Forurensning av jord Lekkasje av olje og kjemikalier Forurensning av jord

Støy Bruk av maskiner /utstyr Produserer støy

Utslipp til luft Energibruk Ved bruk av energi som er generert fra fossilt

brennstoff vil dette påvirke miljøet inndirekte.

Lekkasje av kjøle‐ og frysemedium Utslipp av gasser til luft. Små mengder, lav luftkonsentrasjon

Utslipp til vann Behandling og utslipp av prosessvann Organisk materiale med lav pH slipper ut Utslipp av kjemikalier Utslipp av større mengder kjemikalier som

følge av havari på lagringsbeholdere el.

6 Total

5 Utslipp til luft Mulighet for brann En mulig brann vil avgi gasser.

5 Total

4 Forbruk av råmaterialer /enerig/naturressurser

Forbruk av ferskvann Nedtapping av reservoar Forurensning av jord Lekkasje av ensilasje fra tanker, samt

søl/lekkasje ved pumping av ensilasje til bil eller båt.

Organisk materiale med lav pH slipper ut

Innvirkning på biologisk mangfold Predatorer Mink og oter kan bli skutt og avlivet for å unngå skade på nøter ved ventemerd

Utslipp til luft Renhold med kjemikalier Feil bruk av renholds‐kjemikalier kan medføre gass‐dannelse (ved evt. blanding av

kjemikalier)

Utslipp til vann Utslipp av kjemikalier Kjemikaliesøl ved fylling av tanker

Vaske ‐ og desinfeksjonsmidler slippes ut i resipienten på lokaliteten både fra vask av utstyr og båter.

Utslipp av organisk materiale Avføring fra fisken kommer ut i vannet rundt anlegget dersom fisken ikke er tilstrekkelig sultet før slakting

4 Total

2 Arealbruk og estetisk påvirkning Plassering av fabrikk Anlegg kan oppfattes som visuell forstyrrelse og et fremmedelement i naturlandskapet Utslipp til vann Lekkasje av ensilasje fra sjøbaserte tanker,

samt søl/lekkasje ved pumping av ensilasje til båt.

Organisk materiale med lav pH slipper ut.

Belastning på resepient

Utslipp av kjemikalier Impregneringsmiddel, Cu, siver ut fra nøtene ved slaktemerder når de står i sjøen.

2 Total

0 Andre lokale og kommunale miljøforhold (blank) (blank)

Risiko for ulykker (blank) (blank)

(blank) (blank) (blank)

0 Total Grand Total

(21)

Gradering av sannsynlighet for at hendelse skjer

Grad Beskrivelse 5 10 15 20 25

1 Hendelse har aldri skjedd/kan ikke skje 4 8 12 16 20

2 Hendelse har skjedd/kan skje 3 6 9 12 15

3 Hendelse skjer årlig 2 4 6 8 10

4 Hendelse skjer flere ganger per år 1 2 3 4 5

5 Hendelse skjer flere ganger per måned

Gradering av ytre miljø-relaterte konsekvenser

1 Ingen skade

2 Skade som leger seg selv / mindre skade 3 Skade som krever opprydding/reparasjon

4 Langvarig skade på ytre miljø, eller mindre konsekvenser for MH sitt omdømme 5 Varig skade på ytre miljø, eller vesentlige konsekvenser for MH sitt omdømme

(22)

Avdeling Miljøaspekt Risiko i forhold til: Beskrivelse av mulige hendelser og konsekvenser: Sannsyn- lighet:

Konse-

kvens: Risiko:

1 Håndtering/bruk av

industrivaskemidler Ytre miljø

Skade på kjemikaliebeholdere (containere, fat, kanner) ved utendørs håndtering av slike; f.eks. ved håndtering med gaffeltruck => utslipp av kjemikalier på gårdsplass

2 3 6

Flere Håndtering/bruk av

industrivaskemidler Ytre miljø Bruk av industrivaskemidler => utslipp til sjø 5 1 5

Teknisk Håndtering og bruk av

kjemikalier til teknisk bruk Ytre miljø Lekkasje fra lagrede kjemikaliebeholdere 2 3 6

Risikokartlegging Risikoanalyse

(23)

Average of Risiko:

Asp no Miljøaspekt

1 Håndtering/bruk av industrivaskemidler 2 Håndtering/bruk av industrivaskemidler 3 Håndtering/bruk av industrivaskemidler

4 Håndtering og bruk av kjemikalier til teknisk bruk 5 Utslipp av prosessvann

6 Utslipp av prosessvann 7 Forbuk av elektrisk energi 8 Forbruk av ferskvann 9 Emballasje

10 Avfall

11 Visuell forurensning 12 Lagring av diesel 13 Lagring av oksygen 14 Lagring av CO2 15 Rømming av fisk 16 Rømming av fisk 17 Rømming av fisk 18 Mottak/lossing av fisk 19 Lagring av fisk 20 Lagring av fisk 21 Opptak av fisk Grand Total

(24)

Risiko i forhold til:

Ytre miljø Grand Total

6 6

5 5

6 6

2 2

12 12

5 5

0 0

6 6

4 4

5 5

4 4

8 8

4 4

10 10

4 4

1 1

10 10

6 6

(25)

0 2 4 6 8 10 12 14

Håndtering/bruk av industrivaskemidler Håndtering/bruk av industrivaskemidler Håndtering/bruk av industrivaskemidler Håndtering og bruk av kjemikalier til teknisk bruk Utslipp av prosessvann Utslipp av prosessvann Forbuk av elektrisk energi Forbruk av ferskvann Emballasje Avfall Visuell forurensning Lagring av diesel Lagring av oksygen Lagring av CO2 Rømming av fisk Rømming av fisk Rømming av fisk Mottak/lossing av fisk Lagring av fisk Lagring av fisk Opptak av fisk

Ytre miljø

Håndtering/bruk av industrivaskemidler Håndtering/bruk av industrivaskemidler Håndtering/bruk av industrivaskemidler Håndtering og bruk av kjemikalier til teknisk bruk Utslipp av prosessvann Utslipp av prosessvann Forbuk av elektrisk energi Forbruk av ferskvann Emballasje Avfall Visuell forurensning Lagring av diesel Lagring av oksygen Lagring av CO2 Rømming av fisk Rømming av fisk Rømming av fisk Mottak/lossing av fisk Lagring av fisk Lagring av fisk Opptak av fisk

(26)

(27)

Downstream Marine AS

Hardangerveien 539 5268 Haukeland

Downstream Marine AS Phone:+47 90 03 58 11 Bank: 9521 05 11896 Hardangerveien 539 Fax.: +47 85 02 35 39 Org. nr.:984 896 239 5268 Haukeland

TEKNISK LØSNING:

Anleggeter basertpå doseringmedDSSoksidantgenerator i h.h.t. metodegodkjenning gitt av

Veterinærinstituttet 10.06.02.

Pkt 1: Systembeskrivelse:

Avfallsvann filtrert ved spalteåpning300 mikron pumpestil buffertank. Avfallvann blir pumpetfra buffer tanker,igjennomstatiskmikserog inn i holdesløyfe,der det blir innblandet klorholdig oksidantproduserti elektrolyttiske celler. Avfallsvannetgår igjennomholdesløyfe for homogeninnblanding,samtholdetidpåminimum5 min. Ved restoksidantlik eller høyere 8 ppm fritt klor (målt ved redox verdi) går avfall vann til sjø. Med for lav verdi går avfalls vanntilbakepåbuffer tank, for ny prosessering.

Oksidantproduksjonenvil foregå ved at sjøvannfra sjøvannsinntakblir pumpet igjennom elektrolytiske celler plasserti container.PLS vil styre hele prosessenfra produksjon av oksidant,innblandingav blodvannsamtmåleverdier,pumperog ventiler.

Små mengder syre inndoseres i holdesløyfe for å holde pH <7,5 – 8.

Anleggetsstart og stopp styresav nivå i buffertank.Verdier for utslipp lagresi PLS, og kan via USB overføres til PC for utskrift og lagring, som dokumentasjon ovenfor veterinærmyndighetene.

Styreskaper utstyrt medGSM modem,slik at eventuellealarmerblir overførtsommeldingtil ansvarshavende driftsoperatør.

Anleggetleveresferdig montert, klargjort for tilkobling av strømog røroppleggfor oksidanti- nndosering.Holdesløyfeleveresklargjort med flenser for tilkobling av rør fra blodvanns- pumpe,og til avløpsledning.

Anlegget leveres i en kompakt utførelse,med DSM desinfeksjonsanlegg og Sobye filter

plasserti ”blodvannsrom”.

(28)

Downstream Marine AS

Hardangerveien 539 5268 Haukeland

Pkt 2: Komponentliste, utstyr sominngår i leveransen:

A n ta ll

Type utstyr Beskrivelse/betegnelse

2 Pumper/pumpekum 1 og fra filter

Al 1154/6 5,5kw. Pumpe 1 frekvens styrt

8 (10)

Elektrolyttiskeceller Downstreamoksidantgenerator 2

(3)

Trafo Kapasitetuttak1200ampere

8 (10)

Likerettere 500ampere

1 Kjølevifter, powersupply 1

(2)

Cellestativ

1 Styreskap PLS med avganger til likeretter

Oksidantproduksjon og prosess

1 Nivåmålerbuffertank 1 ultralydgiver

1 pH måler Walchem

1 Redoxmåler Walchem

1 eternett Til operatør

1 (2)

Doseringspumpe oksidant(sjøvann) FrekvensstyrtIwaki MX403 1 Ventil tilførsel oksidant

1 (2)

Flowmåleroksidantdosering Kobles mot frekvensomformersjøvanns pumpe

1 Flowmålerblodvann Kobles mot frekvensomformer

blodvannspumpe 1 Trykktransmitterholdesløyfe

1 HoldesløyfePEHØ280 Kapasitet2400m3 blodvann/døgn

1 Statisk mikserholdesløyfe

2 Frekvensomformer blodvannspumpe 1 Frekvensomformer sjøvannspumpe

2 Styrteventilerholdesløyfe Utslipp til sjø/tilbakeføringtank

1 Alarmsystem Lyd eller lyssignal

GSM modem Telefonmeldingtil operatør

1 SobyeMiljøfilter 740-1550F

1 Doseringspumpe syrejusteringph Iwaki

1 Hachmanueltmåleapparatfor restklor For periodiskegenkontrollav anlegg

1 Dokumentasjon Tekniske data og spesifikasjoner

(29)

Downstream Marine AS

Hardangerveien 539 5268 Haukeland

Tegningog koblingsskjema

1 Manual HMS, vedlikehold,operasjon, feilsøking

**** Tall i parantesvedkapasitet100m3/time

Pkt 3: Montering og tilrettelegging:

Nødvendigutstyr, montering og tilrettelegging som ikke er med i leveransen,og som er kundensansvar:

Bygningsmessige arbeiderog tilpasningerfor holdesløyfeog skid Montasjeav utstyrutoverkomponentliste

Fremføringav strømkabeltil skid

Tilførsel av rentsjøvanntil inntakoksidant.

Bufferkapasitetblodvann

Rørog tilkobling mellom blodvannspumpe og holdesløyfe,holdesløyfetil avløpsledning Rørlegger/elektrikerarbeidi forbindelsemedfilter 740-1550F

Fremføringav spylevanntil filter, 6 bar

(30)

Pkt 4.8.Effekt av bedriftensutslipptil resipienten

Vannforekomstentil R-110 sitt utslipper Hjelmelandsfjorden.FjordområdetheterFisterfjorden og vanntypener betegnetsombeskyttetfjord/kyst (TrannumH.C. mfl., 2012,s. 9)

Vannområdedettetilhørerer Ryfylke vannområde,detstørstevannområdei vannregionen Rogland(http://vann-nett.no).

Vannforekomstener beskrevetsomsværtgodi faktaarkpåVann-nett.no(hentet10.12.2013):Detteer tilgjengeligpå:

http://vann-nett.no/portal/Waters.aspx?WaterbodyID=0242020900-C

Faktaarki fra www.vann-nett.no.

Viderebeskriverdettefaktaarketat denøkologisketilstandentil vannforekomstener antattsomsværtgod, og at kystvanneti liten grader påvirketav biologiskforurensing.

(31)

I enundersøkelsegjort av NIVA i 2012(TrannumH.C m.fler, 2012)ble det sattut flere målestasjoneri vannforekomstenHjelmelandsfjorden.Denenemålestasjonen,FIS4,lå på140mog 244mdyp og ligger i sammebassengsomutslippettil R-110.Resultatenei fra dennemålestasjonenviste“sværtgode”på fysisk-kjemiskekvalitetselementer (siktedyp,oksygen)og “sværtgod” påbiologiskekvalitetselementer (bløtdyrog makroalger).Det vil si dentilfredstiller målenei vannforskriftenfor dennevannforekomsten Rapporteni fra NIVA oppsummerermedat Ryfylke vannområdeikke er sterktpreget av forstyrrelseri dag.

Kvalitetselementerfra vannforskriftensvedlegg V somkanbli påvirketav bedriftensutslipp:

o Biologiskeelementersomsammensetning,mengdeog biomasseav planteplankton, sammensetningog mengdeav bunnlevendevirvelløsedyr.

o Morfologiskeelementersommengdeog strukturfor kystbunnenssubstrat.

o Kjemiskeog fysiskeforhold somoksygenforholdog næringsstofforhold.

Sammensetningenav bløtbunnsarteneer relativt stasjonære,slik at artssammensetningenav disse i storgradrepresenterermiljøforholdene.Dissekanbli påvirketav utslippeti fra Ryfisk, somvil væreenform for organiskanrikning.Dettekanføretil dominansav forurensningstolerantearter og redusertbiodiversitet(Vassdal,T. mfl., 2012).Fysisk-kjemiskekvalitetselementersom utslippetkanpåvirkeer oksygenforhold,menutslippetligger realtivt dypt (109 m) og det er gode strømforholdi Fisterfjorden.

Bedriftensutslippkanpåvirkemulighetenefor å oppnåmål om minstgodøkologiskog minst god kjemisktilstandinnen2015/2020vedat mengdeneav fett og proteinkanpåvirke

næringssalttilførselenog bli enorganiskbelastning.Dettemålesforøvrig fire gangeri årethos Ryfisk og disseprøveneblir analyserthoseksternt,akkreditertlaboratorie.Samtidigblir

rensegradensjekketmånedlingog det tasoppfølgingsprøverhvis deskulleværeundergrensen.

Referanser:

VassdalTone,HeggøyErling, JohansenPer-Otto, 2012.«MarineovervåkingRogland». Statusrapportmai 2012.Endringsrapportnr. 1 til Sam-e Rapportnr. 26. uni Research.

TrannumHilde C., Kile Maia Røst,LedangAnnaB., BorgersenGunhild,2012.«Marin overvåking Ryfylke 2012».6418-2012.NIVA.

www.vann-nett.no

http://fylker.miljostatus.no/Rogaland/Tema-A-A/Hav-og-kyst/Vasskvalitet---undersokingar/

(32)

STØYRAPPORT

Marine Harvest AS

Hundsnes

Støymåling

Utført av:

Siv ThereseEie Fyljesvoll/TrineLise Eie Risa Bedriftssykepleier/HMS -veileder

2013

(33)

2

Innhold

1. Innledning: ... ... ... ... 3

2. Hensikt:... ... ... ... 3

3. Gjennomføringav målingene:... ... ... 3

4. Myndighetskrav:... ... ... ...4

5. Om støy... ... ... ... 5

6. Målepunkter... ... ... ... 6

7. Måleresultat:... ... ... ...9

8. Subjektivvurdering:... ... ... ...12

9. Tiltak: ... ... ... ... 13

10. Konklusjon: ... ... ... ...13

(34)

3

1. Innledning:

Bedriftenharutslippstillatelsesomgir krav i forhold til nærmestenabo,eller annenbolig som eventueltblir merstøyutsatt.

Det er krav til kvalitetssikredemålingerog vurderinger.Målingeneskalutføresi henholdtil NS-8172Lydforhold i bygningerMåling av lydnivå utendørsfra tekniskeinstallasjoner.

MarineHarvesthar valgt å brukeRyfylke BHT til gjennomføringenav målingeneog Ryfylke BHT utførermålingenei henholdtil nevntestandard.

Nabokonflikter.Det er ingenkjentekonflikter mednaboernårdetgjelderstøyspesieltog generellaktivitet generelt.

2. Hensikt:

Målestøybidragettil demestutsattenaboenesamtnærmeste nabounderfølgendeforhold:

Vanlig produksjondagtid/kveld Nattid

MarineHarvestAS skalgjennomføreenutbygningpåområdet.Bakgrunnenfor målingeneer å dokumen tereeventuelleendringeri lydbildefra før utbygningenog til etterutbygningen.

3. Gjennomføring av målingene:

Målingeneble gjennomført16.mai,11.juni og 18. juni 2013.

Målingeneble gjort medNorsonic132 lydmåler. Lydmålerenble sist kalibrertden6.mai 2013.Lydnivåmålerenble og kalibrertfør og etterhvermålingmedenSoundCalibratortype 1251.Denneer sistkalibrert3. mai 2013.

Målingeneble utført underdedriftsforholdsomdøgnproduksjonen normaltvarierermed.

Dettebeskrivesnærmereunderdeenkeltemåleresultater.

Støynivåeter naturlignok ikke konstantgjennomheledagen.Målingeneble gjort under normalkontinuerligproduksjonog mednormalinnkjøringog lastingav biler. Ryfylke BHT harvert tilstedestoredelerav dagskiftet, ettermiddagsskiftet og nattfor å få oversikt over støybildegjennomdøgnet. Størstebidragettil støyener lastingog kjøring av lastebilerved Hus1 og 2. VedHus3 var viftenedenmestdominerendestøyen.Det er likevel støykilder utenomMarineHarvestsomer mestdominerendevedalle målingene.Trafikkstøyenutenom MarineHarvester tatt bort fra målingene.For Hus 3 var noestøyutenomMarineHarvest umulig å få bort (sauer,måker).Det var og myelyder fra sjøsomvar vanskeligå få tatt bort fra Hus1 og 2. Pånattvar vi tilstedetil kl. 0200 for å få enoversiktoverlydbilde og få gjort representative målinger.Sistebilen somlastetog kjørtevar rundtkl. 0200.Det mesteav lastingener tatt bort fra målingenvedHus1 og 3. Ved Hus2 harvi ikke tatt bort noelasting.

Lastingenutgjordeet langtlaverelydnivå pånattennlastingpådagtid/kveld. Bakgrunnenfor

detteer at bilenemåværei gangpådag/kveldfor å kjøle, noedeikke trengerpånatt.

(35)

4

Når luftlinjeavstandenoverstiger300m fra målepunkttil støykilden,blir detforbundetnoe usikkerhettil måleresultatene.Målepunktet fra husetlengstborte(hus2) ligger akkuratover grensentil 300meter. De to andreligger på109meter(hus1) og 66 m (hus3).

Væretvar lettskyetalle dager. Det var nestenvindstille medenlett vind fra vestveddeto førstemålingene, mensvedsistemålingvar dethavblikk.

Dettevurderessomgodtinnenfordeforholdenemanmåhafor å kunneforetakvalifiserte målinger.

4. Myndighetskrav:

Bedriftensutslippstillatelsefor støysier:

6. Støy

6.1 Maksimaltlovlig støynivå

Støybidragetfra virksomhetenskalikke føretil at følgendegrenserfor ekvivalent,

kontinuerligstøynivåi dBA blir overskredet,målt vednærmestebolig, eller annenbolig som eventueltblir merstøyutsatt:

Hverdagerog kveld: 0700-2300 Natt 2300-0700 (utenforsoverom)

Gjeld fra

Utenimpulslyd:L

den

55 dB Med impulslyd:L

^den

50 dB

L

night

45 dB, L5AF 60 dB

d.d

Støynivåeti L

den

eller L

night

for et enkeltdriftsdøgnskalikke overskrideårsmiddeli gjennomsnittmedmerenn3 dB.

L

den

er definertsomdøgnmiddel.Med impulsstøyeller rentonelyder grensen5 dBA lavere.Denstrengestegrenseverdien leggestil grunnnårimpulslyd opptrermedi

gjennomsnittmerenn10 hendelserpr. time.

L

night

er A-veietekvivalentnivåfor 8 timersnattperiodefra kl. 23-07.

L

AFmax,

er gjennomsnittav de5-10 høyesteforekommendestøynivåeneL

AF

(A-veid støynivåmedFastrespons)fra enindustribedrifti nattperioden23-07.

L5AF er detA-veidenivåetmålt medtidskonstant«Fast»på125mssomoverskridesav 5 % av hendelsene i løpetav ennærmereangittperiode,dvset statistisk maksimalnivåi forhold til antallhendelser.

Støygrensene gjelderall støyfra bedriftensordinærevirksomhet,inkludertintern

transportpåbedriftsområdetog lossing/lastingav råvarerog produkter.Støyfra bygg- og

(36)

5

anleggsvirksomhet og fra ordinærpersontransport av virksomhetensansatteer likevel ikke omfattetav grensene.

Målingeneskalværerepresentative for normaldrift. Prøvetakingog analyseskalutføres etterNorskStandard(NS) derslik standardfinnes.

5. Om støy

Noenbegrep:

Støyer definertsom"uønsket"lyd. Det vil si at all lyd somskader,plager,irriterereller

forstyrreret menneske, er støy.Menslyd er et målbartfysiskfenomen(trykkbølgeri luft), såer ordet"uønsket"knyttettil denenkeltepersonsoppfatning.Mankanaltsåikke målestøy,men lyd. Styrkenpålyd angisi desibel(dB). Decibelskalaen er logaritmisk.

For hverganglydintensitetenfordobles,såøkerlydnivåetmed3dB.

Noendefinisjoner:

Ekvivalentnivå(L

^pAeqT

) - Et tidsmiddelfor varierendelydnivåer.Her benyttes det energiekvivalente nivå,dvs.detkonstantenivåsomoverdetangittetidsromgir samme signalenergisomdetvarierendenivå, angisi dB (A).

Maksimumsnivå /Peak– Det høyesteutslagsomi detangittetidsromerindikertpå

lydnivåmålermedspesifisertfrekvensveiekurve C.

(37)

6