1
Tiltaksanalyse Aulivassdraget vannområde
Versjon nr. 2/10.03.2014
2
1 Forord
Lokal tiltaksanalyse for vannområde Aulivassdraget beskriver hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette for å nå miljømålene med vannområdet innen 2021. Lokal tiltaksanalyse inngår som et grunnlagsdokument til regional vannforvaltningsplan.
Den regionale planen er ikke juridisk bindene for berørte kommuner men skal legges til grunn for offentlig planlegging og saksbehandling. Planen blir gjeldende for perioden 2016 til 2021 og tiltak skal være operative innen 2018
Vannområde Aulivassdraget har vært organisert som et prosjekt med deltakelse av Vestfold
fylkeskommune og faglig kvalitetssikret gjennom fylkesmannen i Vestfold. Arbeidet har vært ledet av en politisk styringsgruppe med deltakelse fra 5 berørte kommuner, Vestfold fylkeskommune,
fylkesmannen og Vestfold bondelag.
Tønsberg 1. desember 2013
Petter Berg Ordfører Tønsberg Leder av styringsgruppen for vannområdet
3
1.1 Organisering av prosjektet
Styringsgruppen har bestått følgende personer:
Petter Berg Tønsberg kommune
Bjarne Sommerstad Andebu kommune
Erlend Larsen Stokke kommune
Thorvald Hillestad Re kommune
Rolf Hillestad Holmestrand kommune
Werner Olsen Fylkesmannen i Vestfold Lars Wilhelm Solheim Vestfold fylkeskommune
Harald Lie Vestfold bondelag.
Prosjektgruppen har bestått av følgende personer:
Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold Hilde Marianne Lien Fylkesmannen i Vestfold Gunn Hege Laugen Fylkesmannen i Vestfold Lars Wilhelm Solheim Vestfold fylkeskommune
Kjell Holm Grunneier Re
Anne Beate Hekland Tønsberg kommune
Madina Stene Stokke kommune
Terje Rasmussen Andebu kommune
Lars Olav Bøe Holmestrand kommune
Sverre Dahl Re kommune
Renate Sigurdsen Statens vegvesen.
Amund Kind Vestfold Bondelag.
Faggruppe Landbruk:
Gunnar Kleven Fylkesmannen
4 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen
Anne Beate Hekland Tønsberg
Terje Rasmussen Andebu kommune
Lars Olav Bøe Holmestrand
Sverre Dahl Re
Hans Johan Kjølsrød Produsent Re
Tor Borgen Produsent Stokke
Faggruppe VA-sektor
Harald Hansen Tønsberg
Håvard Storvik Tønsberg Knut Arne Christiansen Andebu
Perry Ottesen Re
Jan Blanchard Holmestarnd
Madina Stene Stokke
Faggruppe friluftsliv:
Kjell Holm Re
Lars Wilhelm Solheim Vfk
Bård Andreassen Vfk
Johan Christin Haugan Andebu
Øistein Kock Vjff
Per Halle Tønsberg
Det har vært organisert jevnlige møter i de forskjellige gruppene. Deltakerne har vært svært aktive i gruppemøtene og prosessen oppfattes som konstruktiv.
Prosjektleder har vært Jørn Hagen. Veiledere Gunnar Kleven, Hilde Marianne Lien Lars Solheim.
5 Faglig medhjelper til karakterisering og prøvetaking: Gunn Hege Laugen, Fylkesmannen Vestfold.
Administrator av kontorfunksjoner Tønsberg kommune Per Halle.
Innhold
... 1
1 Forord ... 2
1.1 Organisering av prosjektet ... 3
2 Sammendrag ... 7
3 Innledning ... 9
4 Om vannområdet ... 11
5 Miljøtilstand og miljøutfordringer ... 14
5.1 Miljøtilstand ... 14
5.2 Samlet oversikt over påvirkningene ... 14
5.3 Andre påvirkninger ... 15
5.4 Andre miljøutfordringer ... 15
5.5 Brukerinteresser ... 16
5.5.1 Vannkraft. ... 16
5.5.2 Jakt og fiske ... 16
5.5.3 Turisme. ... 17
5.5.4 Forskjellig sportsaktiviteter. ... 18
6 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse ... 19
6.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 ... 19
6.2 Brukermål Landbruk. ... 21
6.3 Utviklingstrekk i vannområdet ... 21
7 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov ... 22
7.1 Forurensningsregnskap ... 22
7.2 Avlastningsbehov ... 22
7.2.1 Avlastningsbehov i Revovannet... 23
7.2.2 Avlastningsbehov i andre tiltaksområder ... 23
8 Forslag til tiltak ... 24
8.1 Innsjøvannforekomster ... 24
8.1.1 Innsjø Ilestadvannet ... 24
8.1.2 Revovannet ... 25
6
8.2 Tiltaksområder ... 27
8.2.1 Bjune Undrumsdal ... 27
8.2.2 Merkedamselva med bekkefelt ... 28
8.2.3 Storelva med bekkefelt ... 30
8.2.4 Auli ... 31
8.2.5 Avløpssektoren. ... 32
8.3 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt ... 33
8.3.1 VA-sektoren ... 33
8.3.2 Landbrukssektoren ... 33
8.4 Forebyggende tiltak ... 33
8.4.1 Landbruk ... 33
8.4.2 Sedimenter og erosjon i elveløpet ... 33
8.4.3 Sjøørretprosjektet ... 37
9 Kost/ effektvurdering av tiltak... 38
9.1.1 ... 38
9.1.2 ... 38
10 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet ... 39
10.1.1 Landbrukssektoren ... 39
10.1.2 VA-sektoren. ... 39
10.1.3 Erosjon i elveløpet. ... 39
10.1.4 Turisme friluftsliv tilrettelegging. ... 39
11 Referanser. ... 41
12 Vedlegg Tiltakspakker i de enkelte delområder………. 42
7
2 Sammendrag
Miljøtilstand.
Vannområde Aulivassdraget har en betydelig miljøutfordring i egenskap av leirjordvassdrag i særlig viktige landbruksområder. Tiltaksanalysen er en direkte videre oppfølging av de fokusområder som er beskrevet i ”Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Selv om det til tider er relativt sett gode fosforprøver i analysene, viser bunndyrundersøkelser og begroingsalger at elva må plasseres i miljøtilstanden moderat. Enkelte vannforekomster får også betegnelsen dårlig eller svært dårlig tilstand.
For å bøte på dette er det nødvendig å avlaste de totale fosfortilførslene i elva og da fortrinnsvis ortofosfat hvis det er mulig.
Brukerinteresser.
Det er flere brukerinteresser i dette vannområdet. Sentralt står grunneiere og bøndene selv som har egeninteresse av å beholde matjorden på jordet. Videre har de et behov av elva som vannkilde for jordbruksvekster. Det foregår jordbruksvanning langs hele elvestrekningen uten spesielle
reservasjoner. Jakt og fiskeinteresser frekventerer stadig breddene av vassdraget. Friluftsinteresser er viktig og er stadig økende, slikt som bruk av kano og kajakk og andre opplevelser. Elva som vannkraft er i sporadisk bruk bare ved Borgen Mølle som har et minikraftverk. Storsamfunnet har stor interesse av en så ren byfjord og elv som mulig, spesielt av hygieniske grunner.
Badevannkvalitet og coli-bakterier er et velkjent tema og måles av kommunen i fjordbassenget.
Tiltak.
Det er foretatt en beregning av faktisk avlastningsbehov for tot P i de enkelte
tiltaksområder/nedbørfelt og totalt for hele vassdraget. For at vi skal få virkning for redusert algevekst er det foretatt et påslag opp mot 15 % avlastning av tot P. Dette innebærer et samlet avlastningsbehov for hele vannområdet på 7 tonn P.
Av dette er det foreslått tatt alt mulig potensiale gjennom sanering av spredte avløp og etablering av renseanlegg med rensegrad 80 % og oppgradering av kommunale renseanlegg. Resten skal tas gjennom landbrukstiltak for redusert erosjon. NVE har beregnet at det kommer ut 5500 tonn jordmasser fra internerosjon i elveløpet. Tiltak her vil bedre fjordbassenget ytterligere.
Kostnadene er beregnet slik at en finner fram til hva det koster å rense en kg P.
Her ligger avløpssektoren med en kostnad kr 4000 pr kg P, mens landbrukstiltak varierer fra kr 100 - 2800 avhengig av type som iverksettes.
Måloppnåelse.
Det er ikke mulig å få noen umiddelbar måloppnåelse av disse tiltak. Selv om fosforet reduseres gradvis strak vil ikke dette kunne avleses på miljøtilstanden før det har gått en viss tid. Sanering av spredte avløp kan vanskelig gjennomføres systematisk før 2016. Det er en nødvendig forutsetning at
8 det skjer gjennom et interkommunalt samarbeid. Landbrukstiltakene kan introduseres straks og undergis en tilpasningsperiode på 2 til 3 år. Det er da godt håp om at det kan skje en virkning av dette på miljøtilstanden innen år 2021. Bevegelsene i de biologiske endringer vil også skje over lengre tid. Når det gjelder fisk og forbedret tilgang til elven for almennheten så er dette også realistisk å oppnå forbedringer innen 2021.
Virkemidler.
For sanering av kloakk kommer utfordringen til å ligge på vedtak om pålegg av en lokal kommunal saneringsplan helst gjennom et interkommunalt samarbeid. Videre bør det tilbys gunstige finansieringsordninger og tilskudd til fellesanlegg.
For landbruket kan dette stimuleres gjennom eksisterende system for de støtteordninger som gjelder i dag. Utgangspunktet må være at ikke det blir et produksjonstap for bonden. Dette er særlig viktig i disse svært viktige matproduserende områder.
Når det gjelder restaurering av elveløpet eksempelvis steinsetting så må det bli et samfunnsansvar fordi oppgaven er al for stor for den enkelte grunneier og kostnadene er alt for høye.
Når det gjelder tilgjengelighet, fiske og friluft bør en forvente at frivillige organisasjoner bør støttes til å ta viktige valg for forbedringer. Enkelttiltak på delstrekninger kan være et tema med egen
finansiering. Organisering av team som kan gjøre deljobber er realistisk eksempelvis ved tilføring av gytegrus på utsatte steder, ting som allerede er i gang andre steder i fylket.
9
3 Innledning
Tiltaksanalysen danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vestviken. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregionen vil bli sendt på høring fra 1/7-2014 og vedtas av berørte fylkeskommuner i regionen i 2015. Forvaltningsplanen vil bli gjeldende fra 2016 etter godkjenning i Stortinget ved Kongelig resolusjon. En tiltaksanalyse er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den tar utgangspunkt i hva som påvirker vannmiljøet, tilstandsanalyser, tilførselsberegninger og foretar en faglig vurdering/rangering av relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Analysen skal være av god faglig kvalitet og
kunnskapsbasert. Kostnadseffektivitetsvurderinger skal ligge til grunn for vurdering av tiltak. Det er viktig å vite hvilke tiltak som gir mest effekt i forhold til kostnadene ved å gjennomføre tiltakene.
Tiltaksanalysen omfatter vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021. I tiltaksanalysene er forslag til miljømål for vannforekomstene presentert sammen med tiltak som er nødvendig for å nå målene. Detaljene på vannforekomstnivå er presentert i grunnlagstabellen for vann-nett. Arbeidet i vannområdet er å oppfatte som et faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og vannregionutvalget (VRU), der kommunene og sektorer er representert. Hovedarenaen for politiske innspill blir VRU. Og gjennom høring og behandling i fylkeskommunene.
Eierskapet til den lokale tiltaksanalysen ligger imidlertid hos kommunene, men sektormyndighetene må tidlig inn og delta i den lokale prosessen.
Gjennomføring av lokal tiltaksanalyse.
Dette er naturlig videreføring av vesentlige vannforvaltingsspørsmål. Det har vært et systematisk overvåkingsprogram som startet 2011 og varte ut 2013. De har bestått av kjemiske vannanalyser samt bunndyrundersøkelser og kartlegging av begroing av påvekstalger. Videre er det foretatt sedimentberegninger av erosjonen i selve elveløpet foretatt av NVE. Endelig konklusjon herfra er enda ikke foretatt. Når det gjelder VA-sektoren har Norconsult vært engasjert for beregning av teoretisk avlastingspotensiale samt kostnadsberegninger. Beregning av jordbruksavrenning og effekt av tiltak har blitt utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold ved hjelp av Agricat som er et nytt verktøy for beregning med høyere presisjon.
Medvirkning fra allmenne interesser og rettighetshavere.
Allmennheten har vært trukket inn gjennom åpne forhåndsannonserte møter. Dette har vært vellykket og godt besøkt. Det har blitt en avgjort følelse av medvirkning og delaktigheten har vært sikret gjennom arbeid i grupper. Høring til almennheten har vært foretatt av «vesentlige
vannforvaltningsspørsmål».
Organiseringen av faggrupper har sikret viktige særinteresser og frivillige organisasjoner har deltatt i organiseringen. For Aulivassdraget har det vært viktigst hele tiden at landbruksinteresser deltar og deres representasjon er sikret gjennom både styringsgruppen, prosjektgruppen og faggrupper.
Politisk forankring.
10 Gjennom styringsgruppen som består av ordførere for berørte kommuner er den politiske
forankringen sikret. Videre er det åpnet til for delegering til tilhørende utvalg. Disse har til enhver tid kunnet reise spørsmål og innvendinger og få seg forelagt rapport. Utkast til tiltaksanalysen går ut til orientering 1. desember til alle berørte kommuner i vannområdet. Flere har hatt orientering i hovedutvalg.
Usikkerhet i lokal tiltaksanalyse, kunnskapshull
Det hefter en del usikkerhetsmomenter prøvetaking og beregninger.
Når det gjelder avlastingsberegninger av fosfor tilhører elva typisk leirjordsvassdrag. I veileder for elvetype faller meste av vannforekomstene i kategori høy leirdekningsgrad. Disse beregningene gir høy toleranse for tot - P i vassdraget men algesammensetningen og begroingssituasjonen er allikevel negativ og forlanger en bedring. Det er sannsynlig at dettederfor ikke er godt nok tilpasset
leirvassdrag og vi vet alt for lite om terskel av fosfor som bedrer algesammensetningen i et slikt vassdrag. Med andre ord ville noen vannforkomster vært friskmeldt, mens algeforekomster viser for mye næring.
Videre er vannkjemiprøvene tatt som stikkprøver. For å få et mer utfyllende bilde skulle det vært tatt kontinuerlige prøver i de enkelte vannforekomster og brukt andre metoder for prøvetaking.
Når det gjelder internerosjonmålinger er dette basert på observasjon og beregning. Det er også usikkert hva volumet er i virkeligheten. Det burde også vært gjenstand for videre undersøkelser hvordan bunnsedimenter forflyttes og påvirker prøver i flomperioder.
Imidlertid er det viktig at overvåkingsprogrammet fortsetter.
11
4 Om vannområdet
Figur 1: Kart over Aulivassdragets nedslagsfelt (Vann-nett/portal).
12 Aulivassdraget består hovedsakelig av store flate leirjordspartier av kvartærgeologisk opprinnelse.
Området representerer noe av landets mest fruktbare og lettdrevne dyrkingsjord. Det er små høydeforskjeller i hovedarmenes elveløp, men stiger noe mer nordover i forgreiningene.
Nedbørfeltet er på totalt 365 km2. Feltet er lokalisert til kommunene Tønsberg,Re,Stokke,Andebu og en liten del i Holmestrand.
Figur 2: Merkedamselva ved Lensberg (fiskefelle).
13
Figur 3: Elveløp i Storelva 6 mnd etter utglidning av trær.
Figur 4: Typisk utglidning av tre med røtter og matjord. Foto: J. Hagen.
14
5 Miljøtilstand og miljøutfordringer 5.1 Miljøtilstand
Kart over miljøtilstanden for hvert enkelt tlltaksområde er vist under punkt 7. Miljøtilstanden er ikke god nok. Flesteparten av vannforekomstene ligger i klasse moderat. Dette viser ASPT indeksen for bunndyr målt i 2011 og påvekstalger PIT indeks målt i 2012. Ytterligere prøver er tatt i 2013 og vil eventuelt korrigere bildet.
5.2 Samlet oversikt over påvirkningene
Tabell 1: De vesentligste påvirkningene i vannområdet.
Påvirkning Årsak Omfang Effekt av
påvirkningene
Samfunnssektor Avrenning
fra
husholdning
Dårlig rensing spredte avløp.
Overløp renseanlegg.
Gjennomgående trekk i hele vannområdet.
Spredte avløp i alle kommuner.
Algeoppblomstring.
Eutrofiering. Dårlig badevannskvalitet i indre byfjord.Dårlig vannhygieniske forhold i hele vassdraget
Kommune VA-sektoren
Avrenning fra
landbruket
For mye nedbør enn jordas feltkapasitet.
Foregår langs vassdraget i store deler av
Algeoppblomstring og eutrofiering.Misfarging av elv og fjord av
Landbruket.
15 Uønsket
jordarbeiding All type erosjon
nedslagsfeltet. suspendert stoff.
Leirslam og partikler.
Næringsstoffer på avveie.
Intern erosjon i elveløpet
Jordsmonnets natur. Kvikkleire.
Store
strømningskrefter ved
flomvassføring.
Tung vegetasjon i elveskråning.
Mest utsatt i nedre deler og flate partier med elvesvinger.
Hyppigst ved høyt flomvolum.
Grunnbrudd.
Utglidninger av jordmasser trerøtter og trær. Blokkering av elveløp. Elven endrer løp. Leirslam til fjordbasseng.
Storsamfunnet
Den sentrale belastningen i hele vannområdet er for mye fosfor,altså tot. P. Imidlertid hadde det vært mer interessant å finne mer sammenhenger om nivået for ortofosfat siden den regnes som mer biotilgjengelig for algevekst. Mye av p andelen i kloakk er ortofosfat. Fagmiljøene regner allikevel tot P som den beste indikator for eutrofiering. I Aulivassdraget er det gjennomgående tilstede for høye verdier for tot P. Når suspendert stoff øker så øker tot P nærmest linneært i målingene. Dette viser at fosfatet i stor grad er bundet til partiklene.
Salting av veg og vegstøv kan i utsatte deler av vassdraget påvirke vannkvaliteten. Dette er lite utredet og i senere år er det anlagt fordrøyningsbassenger for å avhjelpe dette.
Biologisk påvirkning
Påvekstalger og bunndyr beskriver enda bedre miljøtilstanden på sikt. Det tar antakeligvis tid før vi kan avlese endringer i tilstanden med disse indikatorer. Det er i utgangspunktet vanskelig å finne lange nok strekninger med stein på bunnen i leirjordsvassdrag som er nødvendig for test av alger. I 2012 ble det foretatt begroingsundersøkelser på 67 lokaliteter i Vestfold herav 5 fra Aulivassdraget.
(NIVA). Bunndyranalyser er også egnet for å teste miljøtilstanden gjennom den såkalte ASPT- indelksen. Begge disse indikatormetoder sender dessverre Aulivassdraget ned i moderat tilstand uavhengig av tot P.
5.3
Andre påvirkninger
Industrielt utslipp fra tettsteder og næringsområder regnes ikke som noe stort problemfelt i Aulivassdraget. Imidlertid er det langs hele vassdraget større eller mindre områder med næringsvirksomhet. Gjennom karakteriseringen er dette systematisert og finnes på vann-nett.
5.4 Andre miljøutfordringer
Grorudvannet og Korsjø har tidligere vært reservevevannkilder for drikkevann. Kvaliteten er slik at de kan være det i dag også. De kan dermed friskmeldes i denne tiltaksanalysen på grunnlag av
16 måleresultater og omgivelser omkring vannet samt berggrunn. Dette fordrer imidlertid at de ikke forringes.
Ilestadvannet har interesse for rekreasjon og turisme og holder kvalitet til det men ikke til
drikkevannskvalitet. Det er beskrevet nærmere under tiltakene. Revovannet er spesielt utfordrende på grunn beliggenhet og tilstand. Denne vannforekomsten må bedres for rekreasjonsformål.
5.5 Brukerinteresser
5.5.1 Vannkraft.
Det er lite vannkraft knyttet til vassdraget. Et minikraftverk er delvis i drift ved Borgen mølle. I historisk sammenheng har det vært systematisk mølledrift mange steder i vassdraget.
Figur 5: Pågående restaurering av Bakke Bruk og mølle. I forgrunnen sag. Foto: J. Hagen.
5.5.2 Jakt og fiske
Det har foregått og foregår utstrakt jakt og fiske i og langs vassdraget. Mange er medlemmer av lokale jeger og fiskeforeninger. I tillegg er det grunneierlag som forvalter jakt. Privat virksomhet forkommer særlig fiske i nedre del av vassdraget. Det er en stabil stamme av anadrom fisk. Årlige tellinger viser en stabil mengde fordelt som 90 % sjøørret og 10 % laks i Merkedamsvassdraget.
Dalselva som er en del av Bjunebekken er meget fiskerik av ørret.
Interessante observasjoner gjort 27 november 2011 i bekkearm av Undrumsdalsbekken ved
Tveiten trafo viste store mengder gytefisk. Dagen etter var de borte. Særlig interessant var at fisken gytet under vegbro for ny E18 der det var tilført gytegrus. Anlegget til SVV fungerte dermed
optimalt.
17
Figur 6: Skoleklasse fra Andebu ungdomsskole inspiserer fiskefella ved Lensberg. Foto: J. Hagen.
5.5.3 Turisme.
Turisme i organisert form er beskjedent. Ved Ilestadvannet i «Elgens rike». Finnes det vilmarkshytter som er tilrettelagt med overnatting og opplevelsesevent med servering. Dette brukes en god del.
Det foregår en restaurering og gjenoppbygging ved Bakke Bruk og mølle som tilsikter turistaktivitet og kulturhistorie. Likeledes er prosjekt fiskepassasje ved Borgen mølle tenkt opplæringsformål og besøksturisme.
18
Figur 7: Skisse over prosjekt fikepassasje ved Borgen mølle. Nedre deler er kummene er boret inn i fjellfoten ved siden av demningen. De 5 øvre kummene er lagd i Tyri og har vinduer i bakre platå der fisken kan sees.
5.5.4 Forskjellige sportsaktiviteter.
Kano og kajakk er veldig aktuelle aktiviteter ved normal vannføring. Det er på mange måter en annerledes opplevelse i deler av elven som varierer mellom små stryk og lange flate stillestående partier med sumpig vegetasjon og treblokkering som må forseres. Grunneierlaget har opparbeidet tilrettelagte utsettingsplasser med parkering for kano og kajakk. I uorganisert form er denne aktiviteten økende.
Figur 8: NVE måler rasvolum.
19
6 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse 6.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021
Figur 9: Risikokart over Aulivassdraget.
20
Tabell 2: Elvevannsforekomster i risiko.
Vannforekomst Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål
Bjunebekken Risiko Dårlig GØT
Storelva nedstrøms
Fossan Risiko Dårlig GØT
Storelva Bekkefelt Risiko Moderat GØP
Vesleelv bekkefelt Risiko Moderat GØT
Storelva oppstrøms
Fossan Risiko Svært dårlig GØT
Storelva bekkefelt
oppstrøms Fossan Risiko Moderat GØP
Undrumsdalsbekken
bekkefelt øst Risiko Moderat GØP
Undrumsdalsbekken
bekkefelt vest Risiko Dårlig GØT
Merkedamselva
Gravdal Risiko Dårlig GØT
Merkedamselv
Lensberg Risiko Svært Dårlig GØT
Taranrødbekken Risiko Svært dårlig GØT
Aulesjordbekken Risiko Moderat GØP
Merkedamselva
Vivestad Risiko Dårlig GØT
Svællabekken
Ilestad Mulig Risiko* God
Hålandbekken
Ilestad Risiko Moderat GØP
Hålandbekken
bekkefelt Risiko Moderat GØP
Merkedamselva
skogsbekker nord Risiko Moderat GØP
Merkedamselva
nedstrøms Gran Risiko Dårlig GØT
Kollebekken med
bekkefelt Risiko Moderat GØP
Kollebekken med
sideløp Risiko Udefinert** GØP
Aulielva bekkefelt Risiko Moderat GØP
Fuskebekken Risiko Moderat GØP
Skåumbekken Risiko Svært dårlig *** GØT
Borgebekken med
sidebekker Risiko Dårlig GØT
Fossnes bekkefelt Risiko Moderat GØP
Huflåttenbekken Risiko**** God GØP
Merkedamselva
Lensberg bekkefelt Risiko Moderat GØP
Ramneselva Risiko Moderat GØP
Ramnes bekkefelt Risiko Moderat GØP
21
Undrumsdalsbekken Risiko Dårlig GØT
Bjunebekken
bekkefelt Risiko Moderat GØP
*Manglende data **Ikke utredet ***oppkverning av matavfall ****Usikker klassifisering.
Tabell 3: Innsjøvannforekomster i risiko.
Vannforekomst Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål
Revovannet Risiko Dårlig GØT
Ilestadvannet Risiko Moderat GØT
Av dette følger at det er uendret tilstand i Grorudvannet, Korssjø og Ilestadvannet. Ingen risiko.
Miljøttilstanden er god og målet er bare å opprettholde denne tilstanden.
6.2 Brukermål Landbruk.
Landbruk har meget lange tradisjoner i vannområdet og dyrket mark representerer en overveiende del av arealet i nedslagsfeltet. Det drives primært kornproduksjon men også betydelig innslag av husdyrproduksjon, grovere grønnsaker som poteter erter o.a. Det vil ikke komme nedbygging av matjord eller redusert produksjon i overskuelig fremtid. Økt matproduksjon er i dag et enda klarere uttrykt produksjonsmål. Målet for matproduksjonen må forgå i elvas nærområder og nødvendig jordarbeiding representerer en uunngåelig konflikt med miljøkravene. Stortingsmeldingen om Landbruks og matpolitikken fordrer økt bærekraftig matproduksjon.(fmve)
Kornarealene i de flate deler inntil Aulivassdraget har vært kjent som det aller beste jordsmonn for dyrking vi har i Norge.
6.3 Utviklingstrekk i vannområdet
Det er en rekke faktorer som kan beskrive og påvirke miljøtilstanden og endringer av denne.
Mer nedbør, våtere klima og mindre frost vil øke erosjonen til vassdraget. Dette blir enda større tilsig av tot - P til elva. Flomperiodene sprenger allerede i dag rammene for god naturlig kontroll av vannmassene.
Mer erosjon og utglidning i området.
Landbruksproduksjonen opprettholdes og økes ytterligere med fremtidige miljøkrav.
Økende interesse blant grunneierne til å drive skjøtsel i elvekanten og i utsatte punkter.
Økende interesse blant allmennheten for bruk av elva med alt den kan tilby.
Økende interesse for den kulturhistoriske delen av vassdraget.
22
7 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov 7.1 Forurensningsregnskap
For Vestfold er det utarbeidet forurensingsregnskap.(Simonsen Swift…Bioforsk). Siste revisjon er av 2011. Dette er et veldig viktig og nyttig underlagsdokument for tiltaksanalysen.
Forurensingsregnskapet er en teoretisk beregning av næringsstoffer og andre stoffer fra naturlig og menneskeskapte kilder som lekker til vassdrag og sjø. Jordbruk og befolkning tilhører de
menneskeskapte kilder og representerer den altoverveiende største delen av kildene. Aulivassdraget er i regnskapet inndelt i 4 nedbørfelt og tiltaksanalysen bygger på dette. Imidlertid er det foretatt en egen beregning for tiltaksområde Revovannet som støtte for denne analysen
Vannkjemiprøver, bunndyrundersøkelser og påvekstalger korresponderer med tallene i
forurensingsregnskapet. Likeledes sedimentundersøkelser fra NVE. Bioforsk har introdusert et nytt modellverktøy Agricat til sammenlikning med såkalt GIS avrenning. Dette viser betydelig høyere tall for fosforavrenningen fra jordbruk. Økningen er opptil 150 %. Årsaken til denne økningen kan tilskrives mer nedbør som er justert fra 280 mm til 490 mm og at det i Vestfold gjennomgående er høyere P-Al-tall (lettløslig P i jordsmonnet). Aulivassdraget får med dette en økt jordavrenning fra 19.3 tonn til 41.9 tonn. (FmVe Agricat).
7.2 Avlastningsbehov
Avlastningsbehovet kan beskrives som et tall for redusert P-tilførsler som skal til for å få en vannforekomst i god tilstand. Aulivassdraget er et typisk leirjordsvassdrag og leirdekningsgraden i nedslagsfeltet angir akseptable klassegrenser for tot. P i god tilstand.(veileder 01:2009). For å beregne dette må vi kjenne til nedslagsfeltets areal og et tall for midlere årsavrenning vann i liter/sek. Da kan vi finne hvor mange kbm som renner årlig i vannforekomsten og i grunne innsjøer må også finne vannets oppholdstid i innsjøen. Så regnes ut antall liter som renner årlig.
Vi regner et middeltall for vannforekomstens tot P belastning basert på målinger foretatt gjennom et år eller helst flere år. Siden vannføringen varierer mye og ikke minst tilhørende suspendert stoff er det i Aulivassdraget foretatt et såkalt tidsveid middel for bunn og toppmålinger tot - P.(Kleven FmVe).
Et regneark hjelper da til når vi finner den mengde tot P som renner årlig ut av vannforekomsten sammenholdt med den tillatte mengden etter vannforskriften. Denne differansen kalles derfor avlastningsbehovet.
Leirdekningsgraden i Aulivassdraget: (Skog og Land. Fmve 21/3-2013)
Bjune Undromsdal område 52 %
Storelva område 50 %
Merkedamselva område 35 %
Auli område 63 %
23 Klassegrenser for leirjordsvassdrag med over 40 % leirdekning kan ha 60 mikrogram tot - P før det er behov for avlastning. (veileder 01:2009)
Dette viser at nesten hele Aulivassdraget ligger i høy klasse for leirdekning og tolererer således høye grenseverdier. Når vi finner et avlastningstall for hele området målt i kg P kan vi deretter velge ut kilder for avlastning og beregne disse. Utover det kan vi sette et eget ambisjonsnivå for rensing basert på en total vurderingsmodell. (Prosjektgruppen)
7.2.1 Avlastningsbehov i Revovannet.
Revovannet er en grunn innsjø og må beregnes deretter. Middels siktedyp er 2 meter.
Basert på disse tall kommer en fram til et avlastningsbehov i Revovannet på 318 kg P pr år. Vannet er tydelig eutrofiert. Forurensingsregnskapet for Vestfold viser følgende tall:
Naturlig avrenning 102 kg P/år
Jordbruk 972 kg P/år
Befolkning 225 kg P/år
Sum 1299 kg P/år
Netto avrenning fa Revovannet 1299 kg P/år
7.2.2 Avlastningsbehov i andre tiltaksområder
Område Avløp kg P/år Jordbruk kg p/år Total kg P/år Avlasningsprosent Bjune Undrumsdal 810 1090 1900 15,7 Merkedamselva 930 620 1550 15 Storelva 2100 1300 3400 15 Auli 70 130 200 15 SUM 3910 3140 7050 15
Oppsummert i hele vassdraget. Beregninger viser at det er et behov for rensing i størrelsesorden 6 %. Etter inngående vurderinger og drøftelser via prosjektgruppen er det satt et ambisjonsnivå for rensing på 15 %. Begrunnelsen for dette er et stort behov for avlastning i Tønsbergfjorden. Videre viser målinger i 2013 store totP verdier i sideelver Vesleelv og Vallebekken. Det er grunn til å tro at en må legge seg på et høyere totP nivå for i det hele tatt å oppnå positiv virkning for algeveksten.
24
8 Forslag til tiltak
Aulivassdraget kan med fordel deles inn i 5 tiltaksområder. Dette korresponderer med forurensingsregnskapet for Vestfold og tallmaterialet blir lettere å handtere. Kart over tiltaksområdene er vist i under kapittel 7.
8.1 Innsjøvannforekomster
8.1.1 Innsjø Ilestadvannet
Ilestadvannet er i risikosonen. Imidlertid er tilstanden moderat. Innsjøen er ikke trukket ut som eget tiltaksområde. En kan med rette hevde at de tiltak som skal gjennomføres i
Merkedamsvassdraget vil komme Ilestadvannet til gode. Vannkjemitallene for tot - P ligger godt under vannforskriftens grenseverdi for innsjø. Dermed trenger ikke Ilestadvannet avlastning. Det skal lite til å heve miljøtilstanden. De program som legges for avløp og jordbruk vil være tilstrekkelig til å friskmelde vannet i nær fremtid. Det er mest skog og fjell som omkranser vannet og deler av vannet har god dybde. Det er noe hytter i drift på begge sider men beskjeden landbrukspåvirkning arealmessig. Tiltak kostnad og effekt innlemmes i tiltaksområde Merkedamselva. Miljømål GØT.
25 8.1.2 Revovannet
Figur 10: Figur over Revovannet delområde.
Her er topografien annerledes. Dette er en mye grunnere innsjø med en del flatt landbruksareal særlig å østsiden. Det foregår også noe utehold av husdyr langs vannet. Det er lite erosjon i punkter og linjer ved vannet. Vannet er tydelig eutrofiert og på grunn av liten dybde (middeldyp 2m) så er det naturlig at fosforbelastningen blir for høy. Det er ofte vind i området og det indikerer at tot-P kan påvirkes av frigjøring fra bunnslam og at det på den måten foregår en interngjødsling av vannet.
Avlastningsbehovet er beregnet til 318 kg P årlig. Det er ikke de samme forhold som gjelder i dette nedslagsfeltet som i resten av Aulivassdraget. Det foregår ikke så mye erosjon i bekkene eller i utsatte punkter. Derfor er det ikke realistisk å dekke så mye av avlastningsbehovet fra
landbrukssektoren.
Tabell 4: Forslag til tiltak i Revovannet delområde.
Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effekt
kr/kg P Prioritet Sektormyndighet Sanering av
spredte avløp Restaurere innsjøen
17 160 000 6404 Høy. 2017 Privat Kommune Landbrukstiltak.
Avrenning husdyr
Hindre P lekkasje
15 000 300 Høy 2015 Grunneier
Kommune
26 Landbrukstiltak
Gjødslingspraksis Hindre
arealavrenning Hindre P lekkasje
Liten
0 Høy Landbruk
Utsatt
jordarbeiding i erosjonsklasse 3 og 4
Hindre
arelavrenning.
13000 250 Høy Landbruk
Ved avlastningsberegninger for grunne innsjøer fremkommer et behov på 427 kg P årlig. Dette er et betydelig tall. I tabellen foreslås å ta 148 kg gjennom sanering av spredte avløp. Gjennom dialog med bønder i området er det urealistisk å oppnå full avlastning av resten gjennomtiltak mot overflateerosjon. Dette fordi det er varig grasdyrking på mye av arealet og korndyrkingen har grønn vegetasjonssone mot vannet. Videre er det nødvendig å nedkorrigere ambisjonsnivået angående mulig rensing gjennom jordbrukstiltak. Grunnen til dette er at det er betydelige
landbruksarealer som ikke har umiddelbar avrenning til innsjøsonen. Videre har innsjøen betydelig naturlig vegetasjon som omkranser denne. Det legges derfor opp til at jordbrukstiltak tar 127 kg P av avlastningsbehovet. Videre overvåking er veldig viktig i Revovannet og ikke minst finne ut om det foregår en interngjødsling fra bunnsedimenter.
27
8.2 Tiltaksområder
8.2.1 Bjune UndrumsdalFigur 11: Figur over Bjune Undrumsdal delområde.
Tabell 5: Forslag til tiltak i Bjune Undrumsdal delområde.
Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effekt
kr/kg P Prioritet Sektormyndighet Sanering av
spredte avløp Hindre eutrofiering
97 680 000 6468 Høy 2017 Privat Kommune Landbrukstiltak
Jordarbeiding endret 100 daa
Hindre avrenning
26 250 250 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak.
Redusert P- gjødsling
Redusert P- tilførsel
0 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak.
Avrenning husdyr
Redusert P- tilførsel
1 870 000 300 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak
Hydroteknisk Hinrer avrenning punkter
1 650 000 300 Høy 2017 Landbruk
28 Området er svært verdifullt for matproduksjon. Foreslås ingen endringer i jordarbeiding høstkorn, poteter og grønnsaker. Ambisjonsnivå er 100 daa endret jordarbeiding i erosjonsklasse 3 og 4. Totalt avlastningsbehov settes til 1900 kg P pr år. Gjennom sanering av spredte avløp oppnås 810 kg og ambisjonen for landbruk blir da 1090 kg P pr år. Området har meget høy leirdekningsgrad. Tradisjon for mye husdyr særlig tidligere som har bygget opp høye P-Al tall i området.
8.2.2 Merkedamselva med bekkefelt
Figur 12: Figur over Merkedamselva med bekkefelt delområde.
Tabell 6: Forslag til tiltak i Merkedamselva med bekkefelt delområde.
Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effekt
kr/kg P Prioritet Sektormyndighet Sanering av
spredte avløp Hindre eutrofiering
138 430 400 7484 Høy 2017 Kommune
Private Landbrukstiltak
Utsatt
jordarbeiding i erosjonsklasse 3 og 4
Hindre avrenning
25 000 250 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak
Anlegg Hindre P avrenning
4 659 100 Høy 2015 Landbruk
29 vegetasjonssoner
Landbrukstiltak Hydrotekniske tiltak
Hindre erosjon
2 050 000 300 Høy 2017 Landbruk
Landbrukstiltak Avrenning fra husdyrhold
Hindre P- lekkasje
1 240 000 300 Høy 2016 Landbruk
Landbrukstiltak Redusert
gjødsling
Hindre P- lekkasje
0 Høy 2015 Landbruk
I tiltaksområde Merkedamselva finner vi 3 innsjøer. Gjennestadvannet og Grorudvannet er gjennom karakteriseringen og prøvetakingsprogrammet utenfor risiko og i god miljøtilstand. Ilestadvannet er omtalt. Videre har vi Gravdal bekkefelt og Huflåttenbekken i god tilstand. Det resterende bekkefelt er i moderat tilstand. Ett unntak er Skåumbekken der det foregår et prøveprosjekt vedrørende oppkverning av matavfall. Dette må inn i andre former.
Det dyrka arealet i Merkedamselva er 31 800 daa med en leirdekningsgrad på 35 %. Det legges opp til en avlasting på 620 kg P pr år. Utover dagens tiltak er det rom for utsatt jordarbeiding på 100 daa forutsetningsvis jordarbeides høstkorn, poteter og grønnsaker som i dag. Her innvinnes 76 kg P. Det legges opp til en økning av vegetasjonssoner på 3000 meter i alle kulturer med virkning på 47 kg P.
Videre beskjedent nivå av redusert P-gjødsling på 60kg P. I husdyrholdet gjelder det tiltak mot punktutslipp. Her hentes165 kg P. Det dreier seg om vedlikehold av gjødselkummer, og hindring av tråkk fra utegående dyr. Det er allerede gjennomført en rekke hydrotekniske tiltak siden 80 tallet.
Planen tar sikte på å ytterligere hente 273 kg P pr år på nye tiltak. (Lien)
30 8.2.3 Storelva med bekkefelt
Figur 13: Figur over Storelva med bekkefelt delområde.
Tabell 7: Forslag til tiltak i Storelva med bekkefelt delområde.
Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effekt kr/kg P
Prioritet Sektormyndighet
Spredte avløp Hindre eutrofiering
247 525 000
6420 Høy 2017 Kommune Private Landbrukstiltak
Utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 3 og 4
Hindre avrenning
25 960 250 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak.Redusert
P-gjødsling Hindre P
lekkasje
0 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak.
Hydrotekniske tiltak Hindre erosjon
3 065 000 300 Høy 2017 Landbruk Landbrukstiltak
Avrenning fra husdyrhold Hindre P- lekkasje
2 745 000 300 Høy 2017 Landbruk
Storelva har et meget stort nedslagsfelt. Dyrket areal er 57 000 daa og leirdekningsgraden er 50 %.
Selve elva har svært dårlig miljøtilstand mens bekkefeltene er bedre. Karlsrudbekken og Ramnes øvre
31 bekkefelt er i god tilstand. De øvrige bekkefelt er i moderat tilstand. Imidlertid er Vesleelv i Våle og Vallebekken belastet med dårlig vannkjemi. Det tas sikte på å rense 1300 kg P pr år. De mest aktuelle tiltakene er utsatt jordarbeiding i klasse 3 og 4. 100 daa samt å hente 440 kg P gjennom redusert P- gjødsling. Aktuelt er å hente 409 kg P gjennom hydrotekniske tiltak og 366 kg gjennom redusert avrenning husdyrhold, punktutslipp og hindre tråkk og forurensing fra utegående dyr langs vassdrag.
8.2.4 Auli
Figur 14: Figur over Auli delområde.
Tabell 8: Forslag til tiltak i Auli delområde.
Forslag til tiltak Hensikt Kostnad Effekt 1-3 Prioritet Sektormyndighet Spredte avløp Hindre
eutrofiering
14 820 000 11213 Høy 2017 Kommune
Private Landbrukstiltak
Utsatt
jordarbeiding klasse 2
Hindre avrenning
80 000 800 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak
Vegetasjonssoner Hindre avrenning
170 000 100 Høy 2015 Landbruk
Landbrukstiltak Redusert P- gjødsling
Hindre P- lekkasje
0 Høy 2015 Landbruk
32 Landbrukstiltak
Hydrotekniske tiltak
Hindre erosjon
200 000 300 Høy 2017 Landbruk
Landbrukstiltak Avrenning husdyrhold
Hindre P- lekkasje
120 000 300 Høy 2017 Landbruk
Auli tiltaksområde er et lite nedbørfelt med 6400 daa dyrket mark. Sum avlastningsbehov er 130 kg P pr år. Utsatt jordarbeiding tar ytterligere 14 kg P og 1000m nye vegetasjonssoner tar 17 kg. Det er 55 kg P å hente i redusert P-gjødsling. Andelen P gjennom hydrotekniske tiltak er 27 kg og 16 gjennom redusert avrenning husdyrhold.
Avløp
Tabell 9: Beregning av fosforavlastning, nåverdi og kostnadseffektivitet i kr/kg fosfor redusert.
Tiltaks-
område Antall
anlegg Redusert utslipp ved 90 % renseeffe kt (kg P/år)
Pris/
anlegg Kostnad/
investeri ng
Årlig vedlike hold
Sum årlig vedlike- hold
Nå-verdi Kostnad seffektiv itet kr/kg P/år
Auli 123 73 120
000
14 700 000 3000 369 000 20 464 000
11213 Bjune
Undrumsdal 785 810 120 000
94 200 000 3000 2 355 000 130 99 0 000
6468
Merkedams
elva 1083 934 120
000
124 000 000
3000 3 249 000 174 75 6 000
7484 Storelva 2061 2143 120
000
247 405 000
3000 6 183 000 343 95 1 500
6420 Revovannet 142 148 120
000
17 040 000 3000 426 000 23 695 000
6404 I beregningene av nåverdi er det kalkulasjonsrente på 4 % og levetid på 25 år. Ved høyere levetid vil kostnadseffektiviteten øke.
8.2.5 Avløpssektoren.
Som grunnlag for analysen er det foretatt beregning av avlatingspotensiale for spredt og kommunalt avløp i tiltaksområdene. Disse er foretatt av Norconsult. Som grunnlag for dette er det brukt et datainnhentingsskjema i de enkelte kommuner i vannområdet som er lagt inn i et
bearbeidingsskjema, (Simonsen). Beregninger er gjort i Excel med de samme forutsetninger som ble lagt til grunn da forurensingsregnskapet for Vestfold ble laget. Det er satt en rensegrad til 80 % basert på praktiske erfaringer.
Det meste av datamaterialet representerer spredt avløp fra fast bolig. Overløp er knyttet til avløpsanlegg. Det finnes noe tall for lekkasje fra disse i denne innsamlingen. Kostnadene for utbedring er høye sammenliknet med annen rensing.
33
8.3 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt
8.3.1 VA-sektoren
De senere årene er det foretatt mye sanering på kloakksektoren med renseanlegg. Mangler fortsatt iverksettelse av forskrift. Tønsberg Bystyre har vedtatt lokal forskrift om etablering av nye eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg slik at hensynet til resipient og brukerinteresser ivaretas. Alle byggefelt knyttes til renseanlegg og all ny spredt bebyggelse krever godkjent avløpsordning. Dette er enda ikke vedtatt likt for de andre kommunene i området. Skal dette bli effektivt må kommunene organisere seg sammen om oppgaven.
8.3.2 Landbrukssektoren
Landbrukssektoren har lenge iverksatt årlige miljøvennlige tiltak i sin drift. I Landbruks og matpolitikken er det nedfelt mål om matsikkerhet gjennom økt bærekraftig matproduksjon samtidig med mål om bærekraftig landbruk og redusert forurensing. Det er grenser for å forene disse målene og denne tiltaksanalysen har tatt sikte på å differensiere mellom mulige nye tiltak i tillegg til de allerede pågående. Derfor har det framkommet ulike tiltak fra de forskjellige tiltaksområder. (vedlegg av tiltaksområder)
8.4 Forebyggende tiltak
8.4.1 Landbruk
Dette gjelder primært landbrukstiltak. Viktig å si at mindre høstpløying allerede har redusert fosforavrenningen i Vestfold med 46 817 kg P pr år. Tekniske tiltak i spesielle punkter regulerer og kontrollerer avrenning og erosjon. Det videre potensial for dette bør utnyttes.
8.4.2 Sedimenter og erosjon i elveløpet
Steinforbygninger har skjedd sporadisk i vassdraget siden 60 årene. Det er eksempler på
steinforbygning som er 50 år gamle med full virkning i dag som erosjonshemmende faktor. Det har skjedd mye de siste 5 årene ved hjelp av SMIL-midler. I følge sedimentberegninger kommer det fra elveløpserosjon og skred 5581 tonn med jordmasser i elveløpet og etter hvert i Tønsbergfjorden.
Med et P innhold på 2 promille vil dette representere 11 tonn P-årlig tilfør havnebassenget. En hadde hatt stor gevinst av å hindre dette. Åpenbare punkter er lett å prioritere, men det trengs ytterligere kartlegging og utredning særlig mht. kvikkleire som også berører bosikkerhet.
Tabell 10: Summering av nedbørfeltet:
Område Tot (tonn /år) Km2 Tot (tonn/km2/år)
Storelva 975 111 9
Merkedamselva 1727 128 13
Aulielva nedenfor
samløp 1186
De andre fire østlige
Sideelver 1693 125 23
Totalt for 5581 364 15
34 nedbørfeltet
NVE november 2013
Hvis hele dette regnskapet hadde latt seg forebygge ville en kunne avlaste Tønsbergfjorden med totalt for avløp, jordbruk og internerosjon med ca 40 % P. NVE påpeker at vegetasjonen langs elveløpet har vesentlig betydning. Planterøttene binder og vanninfiltrasjonen øker. Dermed demper bølge og strømningspåvirkningen fra elvevannet. Virker også som sedimentfelle og rensefilter. Store og tunge trær vil derimot sige i elveskråningen og velte ut i elveløpet. Aulivassdragets grunneierlag har i de seneste 7 årene drevet et utstrakt oppryddingsarbeid langs elvekanter ved hjelp av SMIL- midler. Et maskinlag bestående av gravemaskin med vinsj, traktor og motorsager har vist seg
effektivt, men er is på elven. Kapasiteten er kr 10 000 pr dag pr 200 meter elvestrakning.
Der det er fare for større utglidninger er det ikke tilstrekkelig med vegetasjon som forbygging.
Alternativt kan en da bruke tradisjonelle steinforbygninger eller ulike forbyggingsteknikker
(beskrevet i Fergus 1998). For øvrig kan det beregnes sedimenttransport i vassdraget etter følgende formel.
Gs= Q * C
der Gs –sedimenttransport, Q er vannføringen og C er konsentrasjon fra vannprøver.
Området med kvikkleire må kartlegges beregnes og beskyttes spesielt. Målinger har vist at det forekommer flere steder i nedre deler av elveløpet. Erosjon i elvebunnen er lite sannsynlig, men elva
Figur 15: Opprensking i Lensbergelva 2013 foto: J Hagen
35 har mange stillestående partier der suspendert stoff bunnfelles midlertidig. Hvor raskt dette
forflyttes nedstrøms er ikke kartlagt. Terskelforbygging eller meandrering vil forsinke
sedimentasjonen mot fjorden. Dette ville vært viktig og kartlagt nøyere. Mellom Svinevoll og Bakke Bruk i Storelva er det en naturmeandrering på 3 km. En interessant strekning for opplevelser, anskuelsesundervisning og videre studier.
Figur 16: Sedimentavleiring ved 5m demning ( uttapping Borgen). Lave målinger av suspendert stoff ved intakt demning.
Høye målinger ved avbilding. Liten bekk graver i sedimentene. Foto J. Hagen.
36
Figur 17: Steinforbygging ved Reine (Storelva) av nyere dato. Hindrer svingerosjon. Foto J. Hagen.
Oppsummert er det en gradvis stabilisering av elveløpene fra de mest erosjonsutsatte områdene i nedre del til de øvre mer stabile områdene. Grovt sett kan vi således dele elva inn i 4 soner der nedre del har høyest erosjonsintensitet. Det mest utsatte området kan beskrives som intens erosjon som omfatter skred og kvikkleireskred i tillegg til overflateerosjon.
Disse overnevnte målingene er forenklet og basert på et lite antall. Derfor må det primært betraktes som et estimat for den årlige tilførselen fra skrånings og elveløpserosjon.
37 8.4.3 Sjøørretprosjektet
Sj øørretprosjektet i Vestfold vil i inneværende planperiode sette fokus på anadrom laksefisk i Aulivassdraget. Det er av stor interesse å utrede og videreutvikle følgende.
Fiskepassasje ved Borgen mølle. Det foreligger en konsekvensutredning og driftsplan for å etablere fiskepassasje der. Dette vil gjeninnføre anadrom gytefisk oppstrøms med gode sandbanker i Vivestad. All sannsynlighet taler for at dette vil gjenskape elveperlemusling som er funnet oppstrøms. Investeringskostnaden er beregnet til 1 500 000 (2010 kroner) anses svært samfunnsnyttig. (se tidligere skisse)
En tilsvarende fiskepassasje er mulig å etablere ved Søndre Fossan mølle. Dette vil gjeninnføre anadrom fisk i Vesleelv som da vil få interessant gyteforhold oppstrøms i Våle.
Det anses muligens å fordre mindre investeringskostnader til passasje da kummer vil kunne bores inn i eksisterende skrånende fjellterreng. Forseringshøyde ca 5 meter.
Figur 18: Rester av tidligere elveløp ved Søndre Fossan mølle. Mulig trase for ny fiskepassasje. Foto: J. Hagen
Vann som opplevelseselement i planlegging av videreutvikling av Revetal sentrum.
Kommunene arealplanleggere ivaretar viktige gyteområder for sjøørret gjennom tiltak. Og samarbeider interkommunalt og aktuelle forbedringstiltak.
38
9 Kost/ effektvurdering av tiltak
9.1.1
VA-sektoren. Beregningene viser at det koster kr 6000 pr kg P å rense fra kloakk. Dette er et høyt tall rent kronemessig og ligger i klasse 3. Imidlertid er det to gevinster her. Det er påregnelig at det P som renses fra kloakk er ortofosfat. Denne formen er regnet å være mer biotilgjengelig for alger etc sammenliknet med to.t P. Det er derfor påregnelig at effekten mot uønsket algevekst er raskest her.
Videre er det stor gevinst angående innhold av termotolerante coli-forme bakterier. Dette er godt og nødvendig hygienisk tiltak for samfunnets innbyggere.
9.1.2
Generelt er landbrukstiltakene rimeligere å utføre enn Kloakkrensing. Avlastningen her vil virke inn på målingene av tot - P.
Det er også store forskjeller i kost/effekt vurderingene av de forskjellige tiltakene.
Tabell 11: Tabell over tiltak og kost/effekt.
Tiltak Kosteffekt (Kr/kg P)
Utsatt jordarbeiding korn erosjonsklass 1 2800 Utsatt jordarbeiding korn erosjonsklasse 2 800 Utsatt jordarbeiding korn erosjonsklasse 3
og 4 250
Vegetasjonssoner 100
Redusert P-gjødsling etter nye normer 0
Fangdammer 400
Andre hydrotekniske tiltak 300
Ekstraordinær avrenning husdyrhold 300
Kosteffekten av landbrukstiltakene har generelt god effekt. Imidlertid er det lite å hente på utsatt jordarbeiding i klasse 1 og muligens i klasse 2. Spørsmålet som reiser seg er hvordan dette skal finansieres. Miljøtiltakene har fått tilskudd over jordbruksavtalen. Hvordan dette utvikler seg er vanskelig å si. Fra bøndenes side er det behov for full kostnadskompensasjon siden det allerede er foretatt betydelig innsats i miljøforetak
39
10 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet
10.1.1 Landbrukssektoren
Videre krav om ytterligere forbedringer av miljø i landbrukssektoren må føles opp med friske midler.
Eksisterende tiltak som gjøres i dag tas gjennom tilskudd over jordbruksavtalens midler. Når det er nedfelt et forbedret miljømål samtidig med krav om økt matsikkerhet må myndighetene innse at det må tilføres nye midler. Dette er primært en politisk sak. Den må målbæres av landbrukets egne organer og understøttes av det kommunale fagmiljø.
10.1.2 VA-sektoren.
For å gjennomføre tiltakene i VA sektoren kreves kommunale vedtak som gir pålegg om rensing. For at dette skal lykkes må det etableres et forpliktende samarbeid mellom de berørte kommuner i vannområdet med solidarisk opptreden. Dette krever en overordnet organisering for å utarbeide likelydende vedtak i kommunene. Tønsberg kommune vedtak kan brukes som modell for dette.
Videre bør VA-sektoren planlegge en prioritering om sanering av spredte avløp i den enkelte kommune. Det må også utarbeides en tidsplan til frist for oppstart og angi tid for
gjennomføringsperiode. Ut fra oppstart i 2016 er det en femårsperiode fram til 2021. Dette vil utløse betydelige beløp i investeringskostnader. Kommunen bør komme opp med gunstige
finansieringsordninger til den enkelte grunneier av fast bolig. Levetiden kan regnes til 25 år på minirenseanlegg. Der det ligger til rette bør flere gå sammen om fellesanlegg. Separering av ledningsnett i tettsteder er veldig dyrt for kommunen selv om det er et vesentlig behov. Gjennom satsene for kommunale avgiftssystem bør kommunene også prioritere og støtte tiltak som gir den raskeste og minst kostnadskrevende effekt.
10.1.3 Erosjon i elveløpet.
Tiltak for å sanere uønsket vegetasjon i form av store trær langs elveløpet er overkommelig tiltak.
Smilmidler brukt på samme måte som er gjort i Aulivassdraget vil kunne få situasjonen under kontroll, men det er en øvelse som stadig må gjentas. Imidlertid er det rask virkning og lave kostnader. Steinforbygninger i punkter og små strekninger har vært utført og anbefalt og vil
fortsette. Større steinforbygginger må bli en samfunnsoppgave. Kostnadene er alt for høye og det er lite direkte offentlige midler til tiltaket. Kostnadene forsterkes ytterligere der det må foretas
masseforflytning for å avlaste tyngder ved elvebredden. Slike prosjekter må utredes for beregnes for hvert enkelt tiltak og søkes inndekket gjennom statlige midler.
Det må kunne sies at erosjonen i elveløpet er av så stor betydning i vannområde Aulivassdraget at det bør utløse mer innsats for å kartlegge enda mer inngående størrelsen på dette bidraget og hva som kan gjøres for å få langsiktig bedring av dette.
10.1.4 Turisme friluftsliv tilrettelegging.
Som tidligere nevnt er det økende interesse for å bruke elva fra allmennhetens side. For å øke mulighetene og den bruk som allerede foregår foreslås følgende.
Tenke turisme og kultur i sammenheng for å ha attraktive tilbud. Eksempelvis knytte sammen sportsaktivitet padling etc med kulturhistorie. Slaget på Re kan koples sammen med vikingferd til Tønsberg.
40
Utarbeide enda bedre info-materiell for å «finne fram» til interessante steder i elva. Skape belest om vassdraget gjennom fiskekonkurranser, skøytearrangement ol. Fylkeskommunen peker på innovative flerbruksløsninger som element i «Strategisk kulturplan».
Bedre tilgjengeligheten for fiskere, kano/kajakkpadlere. Eksisterende plasser for tilgjengelighet og parkering er opparbeidet for kr 20 000 til kr 50 000.
Sette naturopplevelsen i sentrum. Rikt dyreliv og fiske. Fiskekortadgang. Dette fordrer et aktivt grunneierlag som talerør og dialogpart med den enkelte grunneier.
Utvikle stisystemet langs elva. Kommunen inntar dette i sitt planprogram. Kombinere sti langs elva med adgang for allmennheten i vegetasjonssonen.
41
11 Referanser.
Aulivassdraget. Rapport Økologisk tilstand Simonsen og Sandem nov. 2011 Agricat Bioforsk. Modellverktøy for avrenning Randby, Lien Fylkesmannen Ve CIENS - Rapport 4- 2011. Tilpasning ekstremvær Norske kommuner.
Forurensingsregnskapet for Vestfold. Norconsult Simonsen 2011.
Forurensingsregnskapet for Revo-vannet Norconsult Simonsen 2013.12.02 Forskrift utslipp av spillvann Tønsberg kommune Harald Hansen
Fosfor som plantenæring og forurenser. Holmsen Viken.
Fylkesmannen i Vestfold, Kleven, Lien, Laugen.
NIVA Notat V-21/13 Begroingsundersøkelser på 27 lokaliteter Vestfold 2012 NIVA Bioforsk. Tiltaksplan Leira. LNR OR-5657 Håkon Borch Jarle Nygård.
Norconsult. Avlastningspotensialetfor spredte og kommunale avløp. Simonsen Smith Bomo Nov.
2013.
NVE 2013. Sediment elveløpserosjon og skred Aulivassdraget. Bogen Elster.
Tronhus Steinar, Siljan kommune
Trær som stabiliserende faktor i leirskråning. Frivold 9191.
Vann og bunndyrundersøkelser. Multiconsult oppdragnr. 119727 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Siljanvassdraget ---Aulivassdraget.
VFK Lars W. Solheim.
12. Vedlegg
Tiltakspakker for 4 nedbørfelt i Aulivassdraget. Auli, Bjune Undrumsdal, Merkedamselva og Storelva. Nøye avveininger gjort av prosjektgruppen.
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
