Hva er, og driver vi med rusbehandling i kommunene Brukermedvirkning på individnivå

(1)

Hva er, og driver vi med rusbehandling i kommunene Brukermedvirkning på individnivå

HVA ER RUSBEHANDLING

HVA MED AVHENGIGHET OG BRUKERMEDVIRKNING

BOLIG(HUSBANKEN-HOUSING-FIRST- HAMARØY MODELL MM)

- 80 % ROP pasienter, det vil si at 8 av 10?

- Er definisjon på ROP lidelser, sammen med sykdomsbegrep Rus har fått med å sykeliggjør pasientene??

(2)

"De som tilbyr døgnbehandling TSB skal også tilby oppfølging med mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen

aktivitet. Oppfølgingen må også inneholde gjennomgangsboliger og skal skje i samarbeid med bruker selv og kommunene."

Innspill Oppdragsdokument HOD-fra samlet fra alle regionale brukerutvalg mm

Innspill Oppdragsdokument Regionale Helseforetak til sykehusene, fra RIO samt Brukerutvalg sykehusene Fronter dette innspillet om samhandling over alt hvor vi er…

28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA 2

(3)

Brukerstemmen i Nord

Brukerstemmen i Nord er er to 50% stillinger i henholdsvis RIO og MARBORG

Gir kommunene en mulighet til å bruke RIO og MARBORG, uten å måtte betale reise mm Gir organisasjonene større mulighet for oppfølging av nye brukerrepresentanter, samt være behjelpelig på systemnivå

Gir nye Brukerrepresentanter muligheter til kursing/ skolering samt bygging av nettverk i og på tvers av kommunegrenser

Kanskje er prosjektet med å synliggjør behovet for organisert brukermedvirkning, i den grad at kommunene ønsker å bruke midler..

(4)

(5)

RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Formål

RIO skal bidra med Fag og brukerkunnskaper

Visjon

Alle med rusproblemer skal få de tjenestene de trenger når de trenger dem

Stiftet i 1996

Alle aktive medarbeidere er tidligere rusavhengige som på forskjellig vis har kommet seg ut av sin avhengighet

Rio ønsker å synliggjøre rusmisbrukere som en ressurs i samfunnet

Arbeider med å ivareta rusmisbrukernes interesser, med hovedfokus på integrering

(6)

RIO jobber for Integrert forvern;

Hjelpe pasienten å se og bli bevisst på eget rusmisbruk, sine egne emosjonelle, psykologiske og praktiske behov(hjelpe)

Riktig og god informasjon om hvilke modeller og behandlingsformer som finnes-dette for å trygge pasienten og velge rett type behandling

Krever at den som står for informasjonen har kjennskap til de forskjellige tilbud og innsøkings prosesser, eller benytter seg av noen som sitter på denne kompetansen

Bruker vi de tilbudene som er til det beste for pasientene, eller er vi i overkant lojale…

(7)

Jobber mot Innhold/ kvalitet i behandlingen;

Grunnleggende forutsetning for god rusbehandling er et rusfritt behandlingsmiljø

◦ Rusing på institusjon må medføre at vedkommende blir tatt ut av miljøet og at felleskapet skjermes, ikke omvendt

Må inneholde en mangfold av meningsfulle aktiviteter

◦ Økonomi-nettverk-atferd-holdninger-bolig -arbeid/ skole-utvikle sosiale ferdigheter og interesser.

God samarbeid og samhandling med hjemkommune/ spesialisthelsetjeneste/ private tilbydere under hele behandlingsforløpet

Samhandlingsmøter kommuner (I.p) med tidsfrister, for når ting skal være på plass er grunnsteinen

(8)

RIO jobber for Integrerte gode ettervern

Er dette rusbehandling, eller ikke?

Ettervernet skal være en forlengelse av påbegynt behandling

Etterverns boliger drevet av kommunen, eller i samarbeid mellom kommune og

institusjon(spesialisthelsetjeneste/private tilbydere??) ansatte fra begge tjenestene, og i samarbeid med brukerorganisasjonene

Egnet bolig – meningsfylte aktiviteter/ arbeid/skole-økonomi-nettverk- Poliklinisk oppfølging, fra hvem…

Muligheter for hurtig re inntak

Akuttfunksjoner/ akutt plasser med kompetanse fra hvem

◦ God kommunal oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten

9

28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA

(9)

Sømløst pasientforløp, forutsetning for god rusbehandling

Trenger en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene, og et bedre tilbud i overgangene mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og innad mellom psykiatrien og TSB, enn det er i dag.

Dette kan løses ved tverrfaglige ambulerende team lignende samhandlings teamet i Bærum- act- etc., men da også uten krav om tunge diagnoser

◦ Rus team med utspring fra SPHR et som drives i samarbeid med kommunene?

Skal det startes opp med nye prosjekter-tiltak- eller bare lage klare avtaler som alle kjenner(følge dagens)?

(10)

Hvordan ivareta brukerperspektivet, individuell medvirkning

Brukernes verdier og mål er styrende i prosessen

◦ Hvordan finne frem mine mål, og hva slags utgangspunkt har jeg for å sette mål?

◦ Brukernes verdier, fine ord men kan hende jeg trenger hjelp til å finne de positive verdiene

◦ Hjelper noen meg med en virkelighetsorientering, uten å ta fra meg troen på meg selv

Bruker anses som mest kompetent på eget liv/ sin egen situasjon

◦ Jeg vet det meste om hverdagen min, men ikke hvordan komme ut av den

◦ Hvem snakker du med, Asbjørn eller min avhengighet og spiller det noen rolle?

Hvor flinke er vi til å evaluere en I.P, eller en behandlingsplan

Primærmål, sekundær behandlingsmål som må/ skal evalueres

(11)

Hva trenger jeg for å medvirke i egen behandling

Grunnen til at jeg skal endre, fordeler-ulemper med å skifte kurs, trenger sparringspartnere Hjelpe meg til å ta beslutning om endring til rett tid, og hjelpe til å gjennomføre

Gi meg større ansvar for egen utvikling, og behandling når jeg er klar for det Lokke frem og forsterke betydningen av hvorfor endre

Lavterskeltiltak er starten på en endring, kan vel være det eller?

(12)

13

•Myndiggjorte tjeneste utøvere

•Holdninger, verdighet, respekt

•Forutsigbarhet-Trygge rammer

•Bolig med innhold

•Nettverk sosial re-integrering –muligheter til egeninnsats-arbeid/ aktiviteter(IPS)

•Får vi gjort hva som trenges eller er vi mer opptatt av hvem sitt ansvar?

•Respekterer vi hverandres kompetanse på tvers av yrkes profesjoner?

•Jobber vi for rusfrihet, eller prøver vi å hjelpe den avhengige til å ruse seg kontrollert?

Hva trenger jeg for å medvirke i egen behandling

28 november 2017 ASBJØRN LARSEN ALTA

(13)

Hva trenger rusavhengige fra dere…

◦ Ruskompetanse hva er fakta, hva tror vi og hva har vi fra fagfolkene og hva har vi fra brukersiden^.

◦ Hva kan brukerrepresentantene bidra med i forhold til kompetanseheving av medarbeideren

◦ Hva er utfordrende i møte og behandlingen av de rusavhengige

◦ er rus et tabu i møte mellom psykiatrien og pasienten?

◦ Gjensidige forventningsavklaringer, avtaler med tidsfrister, ansvarsfordeling

◦ Styre forventninger, hva er bra for deg, hva forventer du, hva kan vi bidra med og hva forventer vi.

◦ Rusing på avdelingen/ i rehabiliteringen, hvordan håndtere sprekk etc.

◦ Kan vi dele eventuelle utfordringene med brukerne, fine løsningene sammen

(14)

Brukermedvirkning hvorfor

Målet med brukermedvirkning er å utvikle treffsikre tjenestetilbud i et samspill mellom system og individ der sluttproduktet er kvalitativt gode tjenester lokalt og sentralt.

Brukermedvirkning på systemnivå skal gi myndighetene mulighet til å kvalitetssikre sin

virksomhet, og kan sikres gjennom organisert samarbeid med brukerorganisasjoner. Dvs. at organisasjonene systematisk høres og sikres representasjon i organer som er viktige i

beslutningsprosessene. Dvs. Styrer, råd og utvalg St.meld. Nr. 40( 2002-2003)

(15)

Forutsetninger for god brukermedvirkning

Likeverd– partene må oppleve seg som likeverdige

◦ Brukere og fagpersoner har forskjellig kompetanse

◦ Kompetansen de til sammen besitter er større enn summen av enkeltdelene

◦ Effekten faller bort dersom den ene part ikke aksepterer den andres kompetanse

Åpenhet – partene må være åpne og ærlige i forhold til oppfatninger og hensikter Respekt- partene må erkjenne og respektere sine egne og hverandres forutsetninger Verdigrunnlaget hos begge parter må avklares

(16)

Individuell Plan, målsetninger

Brukere med behov for individuell plan skal kjenne til retten og få tilbud om hjelp til å utarbeide sin egen individuelle plan for å mestre liv og helse best mulig.

Fagpersonellet skal ha god kompetanse om og aktivt benytte seg av individuelle

planer/sjekklister/mestringsveiledning i samarbeidet med pasienter, pårørende og øvrig fagpersonell

(17)

(18)

(19)

Apropos Recovery

Rehabilitering er å oppnå fysisk/ mental forbedring

Virkeligheten følger samme bane som forventningene, vegen er sjelden rett frem. Står litt stille og frem og tilbake

◦ Men hva er følelser og hva er fakta, og ser jeg hva som er hva?

Ingen klarer å skape god ramme for positiv utvikling uten god feedback

Og vi mennesker er flokkdyr, vi trenger et felleskap så kunsten er å finne det rette= sosial re- integrering

(20)

Ikke for å snakke om Recovery, men?

Skadereduserende tiltak er viktige for å redusere dødelighet og sykelighet, samtidig som det gir tjenestene en ypperlig mulighet til å komme i kontakt med, og hjelpe brukere med omfattende problemer slikt at de kan komme videre med sine liv, og personlige utvikling.

Og kanskje et liv som kan bli et liv uten rus, og dermed også bedre den psykiskhelsen om han/hun får noe å erstatte rusen med

Men ikke la skadereduserende tiltak bli en bremsekloss som hindrer brukeren å få et mer meningsfylt liv, som da ikke er styrt av rusen.

(21)

Vi/ dere tenker at brukeren kan bli kollegaen til hvem som helst, på hvilke som helst nivå i samfunnet, selv om vi har det vanskelig akkurat nå. Vi snakker om potensiale i brukeren og Recovery.

Sitat;

Alle er genier men om du dømmer en fisk etter hans evne til å klatre i et tre så vil den(og vi) hele livet sitt tro den er en idiot.

Albert Einstein

Recovery

(22)

Hva må være på plass hos dere

1)Bolig, en trygg bolig i ordinært bomiljø, trenger differensierte boliger og gjennomgangsboliger 2)Omsorgsbolig med tjenester

3)en bolig der jeg kan leve som jeg vil Arbeid/ skole/ aktivitet

Finnes ikke dette i min kommune, kanskje jeg da må flytte på meg?

Klare grenser gir trygge rammer = bedre rusbehandling= bedrer forutsetningene for recovery

Recovery, eller rehabilitering er når dere kan se for dere en av pasientene her som en full verdig kollega av dere…

(23)

Hva er, og driver vi med rusbehandling i kommunene Brukermedvirkning på individnivå