NVEs Klimatilpasningsarbeid

(1)

NVEs Klimatilpasningsarbeid

Astrid Flatøy

NVE Region sør, Skred og vassdrag, Arealplan

(2)

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVE som forvaltningsorgan

• effektivt energisystem

• beskytte befolkning mot naturfare

(3)

Skred og vassdrag

Forvaltningsområder:

■ Kartlegging, flom og skred www.nve.atlas.no/

■ Arealplanlegging

■ Sikring

■ Overvåking og varsling www.varsom.no/

■ Beredskap og krisehåndtering

3

(4)

NVEs rolle i arealplanleggingen

■ Skred- og vassdragsmyndighet

■ NVE gir retningslinjer og veiledere

■ NVE gir innspill, uttalelser og ev.

innsigelser til de enkelte planene

■ Samarbeider med DIBK, DSB

■ NVE legger til rette for veiledning, informasjon, kurs

4

(5)

Stortingsmelding 15

”Hvordan leve med farene”

■ NVEs grunndokument om flom og skred.

■ Styre arealbruken gjennom god arealplanlegging

■ Kommunalt ansvar

■ Eiers/ tiltakshavers ansvar

5

(6)

Klimaarbeid i NVEs strategi

NVE skal:

■ dokumentere klimaendringer

■ vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer for vannressurs- og

energiforvaltningen

■ gjennomføre klimatilpasning på alle våre forvaltningsområder

■ øke kunnskapen i samfunnet om klimaendringer

 Egen strategi for 2015-2019

(7)

Egen Klimatilpasningsstrategi

■ Fremskaffe klimadata

■ Effekter & Klimatilpasning

■ hvordan påvirker det våre ansvarsområder

■ hvordan tilpasse oss

■ Lager detaljert handlingsplan

■ Mal for kommunene

■ http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_80.pdf

7

(8)

Norsk klimaservicesenter

Klimaendringer i Norge

■ Varmere? JA! ^{+ 4.5}⁰C (spenn 3.3-6.4 ⁰C)

■ Våtere? JA (?) + 18 % (spenn 7-23 %)

■ Mer styrtregn? JA!

■ Havnivåstigning? JA! + 15–55 cm

■ Flere stormer? Tror ikke det

■ Mindre snø? JA, men…

■ Mindre breer? JA!

(9)

Varmere, våtere og villere

 Påvirker vannføring (flom) og skred

■ Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder:

■ FLOM

■ SKRED

■ OVERVANN Overvannsutvalget: NOU 2015:16

■ Havnivå- stormflo

DSB (2012) veileder: Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging

9

(10)

Flommene blir større her og mindre der

Regnflommene blir større og kommer oftere.

Snøsmelteflommene blir færre og mindre.

Prosent endring, store flommer

Foto: Ingjerd Haddeland

(11)

FLOM september 2015:

E134 stengt ved Omnesfossen

11 Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

(12)

For klimatilpasning bruker NVE en tredeling:

■ 0%

■ Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer

■ 20%

■ Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden

■ Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn

■ 40%

■ I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.

Klimatilpasning, flom og klimapåslag

(13)

■ 0% (Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer)

■ Skiensvassdraget, Tokkeåi

■ 20% (Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden)

■ Alle små vassdrag/ bekker som reagerer raskt på regn

■ Hjartdal/ Notodden: Hjartdøla/ Heddøla

■ Seljord: Bygdaråi, Flatdøla

■ Havnivåstigning dimensjonerende i elvemunningen

■ Porsgrunn, Skien

Klimatilpasning, flom og klimapåslag

Telemark

(14)

Flomsonekart Lierelva med klimatillegg 20%

14

15.12.2015

260 m3/s + 0,3 -> 0,4 m

(15)

Havnivåstigning Naustdal, 2100:

67 cm (usikkerhet 47-102 cm)

(16)

Flomsonekart Notodden

200-års flom uten klimapåslag (20%)

16

(17)

17

Sørpeskred Berge i november 2011, Høyanger kommune Foto: Jomar Bergheim, NVE

(18)

Skred i fremtidens klima

Været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred selv om skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold

Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren, for eksempel:

■ Mer ekstremnedbør i bratt terreng  øker

porevanntrykket  økt fare for jord- og flomskred

■ Endrede nedbørsmønstre flomskred eller sørpeskred på nye steder

(19)

Skred i fremtidens klima

■ Høyere temperatur  redusere faren for

tørrsnøskred, øke faren for våtsnøskred og sørpeskred

■ Mer styrtregn  økt vanntrykk i sprekkesystemer

økt fare for steinsprang og steinskred

■ + Skoggrensen heves

■ - Skogsbilveier uten god drenering

■  Økt aktsomhet

(20)

■ Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer

2:2011 og

sikkerhetskravene i

TEK10 (1000-års skred)

 Kartlegging viktig ₂₀

Klimatilpasning, skred og klimapåslag

(21)

NOU 2015:16

Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs

Kommunenes rolle:

■ Rutiner for tømming av sluk og sandfangkummer

■ Plikt til å håndtere overvann i planlegging

■ Skal vurderes i ROS-analysen

■ Gi pålegg om overvannstiltak

■ Overvannsgebyr

■ NVE foreslås som statlig myndighet for overvann

21

(22)

1. Utslippsreduksjoner!

2. Vedlikehold!

3. Bruk fremskrivninger for beregning av

dimensjonerende verdier og i

planleggingen!

Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre?

(23)

■ «Klimahjelper» DSB, et verktøy for å veilede

kommunene med å ivareta klimatilpasning i

planleggingen etter PBL

■ http://publikasjoner.nve.no/faktaark/20 15/faktaark2015_03.pdf

■ Bestillerskjema – for

kommunene ved innkjøp av konsulenttjenester for

skredfarekartlegging

■ «Rapportmaler» våren 2016

(24)

NVEs klimaarbeid skal gi svar på:

■ Hvordan blir det? ■ Hva gjør vi?

24