Naturfare Mine temaer for innlegget:

www.finansnorge.no

Naturfare

Forsikringsbransjens fokus

NVE Fagsamling Mosjøen, 11. – 12. april 2018

Henning Simonsen Seniorrådgiver

Norsk Naturskadepool

www.finansnorge.no

Mine temaer for innlegget:

• Naturskadeordningene i Norge – vår funksjon og vårt ansvarsområde

• Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen

• Skadetrender

• Forsikringsbransjens fokus – hvordan vi kan bidra

2

www.finansnorge.no

Naturskadeordningene i Norge – vår funksjon og vårt ansvarsområde

Kort om grensegangene mot den statlige naturskadeordningen

3

www.finansnorge.no

Dekning for naturskade

I Norge har vi siden 1980 hatt en to-delt erstatningsordning ved

naturskader på ting, og hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke.

 Privat naturskadeforsikring - www.naturskade.no – erstatter naturskade på ting som det er naturlig å brannforsikre

 Statens naturskadeordning – www.naturskadeordningen.no – gir erstatning for objekter som det ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig forsikring

4

www.finansnorge.no

5

Landbruksdirektoratet

Statens naturskadeordning

Justis- og beredskapsdepartementet

Norsk Naturskadepool

Skadeforsikringsselskap

Naturskader - Kart over aktørene

NVE - sikring/forebygging Kommuner – ansvar etter Planog bygningsloven

skadelidte

For risikovurdering,

forebygging og sikring må skadelidt søke bistand hos - kommunen

- NVE

Selskapet utligner naturskader mot Norsk Naturskadepool

Skader som ikke omfattes av naturskadeforsikringsloven

Landbruks- og matdepartementet

www.finansnorge.no 6

Norsk Naturskadepool

– Hjemmel i Lov om naturskadeforsikring

– Virksomheten er regulert i Forskrift om Instruks for Norsk Naturskadepool – Finans Norge er forretningsfører for Norsk Naturskadepool

– Ordningen er registrert i Enhetsregisteret og har eget styre

– Alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring i Norge er medlemmer, p.t. 102 selskaper

– Solidarisk ordning hvor alle selskaper som selger brannforsikring krever inn naturskadepremie tilsvarende 0,07 ‰ av forsikringssummene

– Totalt er forsikringssummene for brannforsikring i Norge ca 16,5 billioner kroner

– Ordningen omfatter bygninger, løsøre og tilhørende tomt – inntil 5 dekar

www.finansnorge.no

Hva er naturulykke:

• Skred

• Storm

• Flom

• Stormflo

• Jordskjelv

• Vulkanutbrudd

7

www.finansnorge.no

Skadetrender:

- varmere - villere - våtere

8

www.finansnorge.no 9

www.finansnorge.no 10

www.finansnorge.no 11

www.finansnorge.no 12

www.finansnorge.no 13

www.finansnorge.no 14

www.finansnorge.no

Vann på avveie øker mest både i antall og kostnader

15

Erstatningsutbetalinger 2008 - 2015

River flooding

Urban flooding

Urban flooding

2/3 befolkningen i Europa lever I

byer Vann-inntrengning utenfra

41 %

Tilbakeslag. Stopp i avløp 27 %

Flomskader - NP 22 %

Stormflo - NP

5 %

Skred - NP 5 %

www.finansnorge.no

16

«Varmere, villere, tørrere, hyppigere, kraftigere og mer ødeleggende naturkatastrofer»

«Over halvparten av jordas befolkning bor i by, og byer vokser. Bor tett og

bybefolkningen vil rammes hardt av storm, flom, stigende hav og naturkatastrofer»

«Byer ved kysten blir mer utsatt for tropiske sykloner og tung nedbør

(København”), som igjen fø rer til flom og jordsk red. I t illegg vil byene bli varmere, og oftere oppleve tørkeperioder».

FNs klimapanel:

Konsekvens av global oppvarming

www.finansnorge.no

Hovedutfordringen

- Det blir varmere - Det blir våtere

- Nedbøren kommer oftere som

styrtregn (intens nedbør over kort tid) - Endret flommønster

17

Utgangspunktet er Klima i Norge 2100

www.finansnorge.no

• Årstemperatur øker ca. 4,5 ºC (spenn: 3,3 til 6,4 ºC)

• Årsnedbør øker (spenn: 7 til 30 %)

• Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere

• Regnflommene blir større og kommer oftere

• Snøsmelteflommene (Glomma) blir færre og mindre

• Mindre snø i lavtliggende områder, mye mer i høyfjellet

• Færre og mindre isbreer (smelter)

• Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet

18

Hovedfunn Klima i Norge 2100

www.finansnorge.no

• «De neste 100 årene vil årsnedbøren for hele landet kunne komme til å øke mellom 5% til 30% (lav og høy framskriving)

• Vinternedbøren vil øke mest med opp til 40% i for hele landet (høyest framskriving). Deler av Øst-, Sør- og Vestlandet kan få opp mot 50%

økning fram mot 2100.»

19

Opp i mot 40 % økt nedbør….men skadene kan øke med 200 %

Kilde: Klima i Norge 2100

www.finansnorge.no

Fra vårt naboland Danmark

• juli 2011 i København

• 3 timer regn

• skader for 9 milliarder

20

Opp i mot 40 % økt nedbør….men skadene

kan øke med 200 %

www.finansnorge.no

Skader vil ramme alle - uansett portefølje

• Naturskader og overvann utgjør kun en liten del av kostnadsbildet

• «Indirekte skader/kostnader» av klimaendringene:

– Avbrudd

– Biler som «drukner»

– Strømbrudd

– Branner – bl.a. grunnet «tørre vintre»

– Personskader og ulykker – Fuktskader på bygninger

– Brudd på rør pga. temperatursvingninger

21

Hvordan treffer «klimaskader» forsikringsselskapene

www.finansnorge.no 22

 Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, biler, kommunale

bygninger, avbrudd ...)

 Norsk Naturskadepool

 Statens naturskadeordning

 Statens vegvesen

 Jernbaneverket

 Kommunene (veier, bygninger, VA…)

 Ekstratilskudd fra fylkesmannen+ NVE

 Rettsaker og tvister om ansvar

Andre økonomiske forhold

Ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt

Rammer hele samfunnet, men myndighetene mangler det totale bildet

- Det gir mangelfullt faktagrunnlag ved beslutninger

www.finansnorge.no

Forsikringsbransjens fokus – hvordan kan vi bidra

23

www.finansnorge.no

Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær

• Beredskap for å kunne håndtere et stort antall skader

• Beredskap for raskt å rykke ut på skadestedet

• Forhåndsavtaler med takstforretninger/

takstkonsulenter,

skadesaneringsfirmaer,

håndverkere – med tanke på å kjøpe kapasitet

24

Forsikringsselskapene konkurrerer

om å være best på skadeoppgjør Skadelidte skal ha

rask hjelp på skadestedet

Selve skadeoppgjøret skal skje så raskt som

mulig

www.finansnorge.no

Forsikringsbransjens forberedelser til å møte ekstremvær

• Bredt fagsamarbeid på tvers av bransjene

• Bredt næringspolitisk arbeid

• Opplæring av takstkonsulenter, saneringsbransjen med flere via våre kurs

• Opplæring av skadebehandlere

• Deltakelse på folkemøter etter større hendelser

• Informasjonsdeling

25

www.finansnorge.no

Fagsamarbeid

.

26

RVR er et samarbeid mellom brannetatene og forsikringsnæringen for å redde mest mulig av gjenverdier etter branner, vannlekkasjer og lignende

www.finansnorge.no

Visjon:

Hvordan oppnå vår visjon gjennom mål og tiltak:

1. Vi skal forstå og formidle hva klimaendringene vil bety for forsikringsnæringens og selskapenes risiko og forretningsmuligheter

2. Vi skal synliggjøre og tilrettelegge for forsikringsnærings rolle som forebygger og risikoavlaster

3. Vi skal bidra til at Finans Norge og forsikringsbransjen tar en positiv og aktiv rolle i samfunnet

4. Finans Norge skal være en leverandør av viktig informasjon på klimarelaterte skadedata

27

Finans Norges visjon og strategi

www.finansnorge.no

Ansvar - forsikringsbransjen vs. kommunen og nasjonale myndigheter

• Forsikring skal ikke forebygge eller sikre. Det tillegger kommuner og nasjonale myndigheter.

• Forsikring tar over den økonomiske risikoen ved en naturskade og

erstatter det som gjenoppretting av skaden koster (dekker skadelidtes økonomiske tap)

• Finans Norges bidrag

28

www.finansnorge.no 29

Hvem har ansvaret for å forebygge skader?

Skadestatistikk viser at kostnadene til overvanns- og tilbakeslagsskader utgjør like mye som alle

naturskadehendelser i Norge.

Hvem bør ta ansvar for et økende antall skader på

eksisterende bygg? NOU-en Eit klima i endring slo fast vedlikeholdsetterslepet i det kommunale ledningsnett er en hovedårsak til økte overvannsproblemer. Det er liten tvil om at byer har «bygd seg til» et overvannsproblem gjennom vedlikeholdsetterslep og tette flater.

Kommunene har bedre kunnskap og forutsetning for å forstå problemet og forebygge, og dette er noe av

bakgrunnen for at flertallet i utvalget anbefaler at

kommunen må forholde seg til dagens ordlyd om et strengt ansvar, også for overvann.

NOU-en anbefaler et bedre samarbeid mellom kommunen eller deres ansvarsforsikringsselskaper og

forsikringsselskapene.

www.finansnorge.no

• Lov om sikring mot naturskader

• Plan- og bygningsloven

• Forsikringsavtaleloven

• Lov om naturskadeforsikring

• Instruks for Norsk Naturskadepool – gitt som forskrift

30

Sentralt lovverk for aktørene innen naturskader

Kommunene har ansvar for sikring og beredskap mot skredulykker

www.finansnorge.no

Skadeundersøkelsen 2013 – registrering av flomparametre

31

www.finansnorge.no

Oslo – skadedata fra deres tolkning fra aviser, info fra brannvesen og egne skader

www.finansnorge.no

Forsikringskadedata (overvann og tilbakeslag)

www.finansnorge.no

Nytten av skaderegistreringen:

• Samlet risikobilde

• Prioritering, flomrisikoforvaltningsplaner

• Detaljerte analyser

• Kostnad-nytte-analyser ved flombeskyttelse

• Områdekartlegging/flomsonekart

• Kritiske skadenivåer - beredskap

• Skadereduksjon

34

www.finansnorge.no

Ulikt virkelighetsbilde

• Ved skade ringer folk sitt forsikringsselskapet, ikke kommunen

• Få kommuner har oversikt over skadebilde

• Dette skaper ulikt virkelighets- bilde og “konfliktfylt” dialog

35

Sewage back up claims

www.finansnorge.no

• Prosjekt for å teste ut skadedata fra overvann.

tilbakeslag og naturskader mot kommunal sektor

• Finansiert av Finans Norge og

Miljøverndepartementet.

• 10 kommuner deltok

Pilotprosjektet

36v

• Mål:

«Teste

muligheten for, og avklare

nytten av at

kommunene får tilgang til

skadedata fra forsikrings- bransjen»

www.finansnorge.no

Prosjektets hovedkonklusjon :

• styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader

• styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå

• styrker samarbeidet mellom forsikring og kommuner

• øker kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører

• forstå det reelle kostnadsbilde

• prioritere sikringstiltak

• får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over

• bekrefter bildet av hvor de største overvannsutfordringer er

• endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan

• nyttig å kombinere skadedata og dreneringslinjer

• gir mer effektive tiltak; kan prioritere mellom områder

Oppsummering av nytteverdi for kommunene

www.finansnorge.no

Arealplanlegging (kommuneplan + enkeltvedtak)

Styrker kunnskapsgrunnlaget for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for natur- og overvann/tilbakeslagsskader

Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Utbygging og drift av vann og avløp

Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer

Styrker grunnlaget for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavdelinga Offentlig infrastruktur

Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Beredskap

Styrker kunnskapsgrunnlag for Risiko- og sårbarhetsanalyser Klimatilpasning:

Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune

Oppsummering av nytteverdi for kommunene

www.finansnorge.no

39

Forstå risikobilde; gjøre riktige tiltak og prioritere:

Kommunen må vite hvor problemet er størst (hvor er

”hot spots”/sårbare området)!

www.finansnorge.no

Personvern og offentlighet

• Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene

• Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner

1. Sporing av enkeltindivider

2. Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranse-forhold dem imellom

• Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) – se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter

40

www.finansnorge.no

Regress

41

www.finansnorge.no

Takk for meg!

43