– langsiktige effekter av ulik skogkultur, skogvern og

(1)

Informasjon om Landsskogtakseringen og nye prognoser:

– langsiktige effekter av ulik skogkultur, skogvern og hogsttidspunkt

Aksel Granhus Gro Hylen

Clara Antón Fernandez

Landsskogtakseringen - NIBIO

Skogsamling Molde, 3. mars 2020

(2)

Et vanlig skogbilde i 1919

(3)

Starten….

• 1916: Professor Agnar Barth’s alarmerende artikkel i Tidskrift for skogbruk:

«Norges skoger med stormskridt mot undergangen»

• 1917: Stortinget bevilger 255 000 kr til å starte planleggingen av en landsdekkende skogtaksering

• 20. august 1919: Feltarbeidet startet i Østfold

• Beltetaksering –10 m brede belter

05.03.2020 3

(4)

Et typisk lag besto av 1 lagleder, 1 kompassfører og 2

assistenter

(5)

The crews usually consisted of 1 leader and 2-3

«deputies», plus personell carrying commodities Transport av utstyr

(6)

05.03.2020 6

(7)

Framdrift første takstomdrev:

• 1920: Den første fylkesrapporten ble publisert

• 1933: Nasjonal rapport – oppsummering for landet

05.03.2020 7

Volum Tilvekst Barth (1916) 316 mill. m³ 9.7 mill. m³ 1st NFI (1919-30) 312 mill. m³ 10.7 mill. m³

(8)

Landsskogtakseringen i dag

(9)

Skog-

ressurser Arealbruks-

endringer Livsmiljø for biomangfold

Registeringene gir informasjon om:

(10)

MiS & mengde død ved:

MiS- livsmiljø Arealdekning % (Prod. Skog)

Stående død ved 2,7

Liggende død ved 16,8

Rikbarkstrær 0,2

Trær med hengelav 3,1

Eldre lauvsuksesjon 1,5

Gamle trær 2,3

Rik bakke 3,2

(11)

Arealbruksendringer

Avskoging pr år 58 km

²

(12)

Klimagassregnskap:

(13)

05.03.2020 13

Feltarbeid

13500 flater i løpet av 5 år

Flybildetolking 9000 flater

(14)

Bakgrunn for politikkutforming

Nasjonal og internasjonal rapportering

Forskning &

overvåkings- programmer

Redskap for miljøanalyse

(15)

Skoghelseovervåking (ICP Forest)

Foto: V. Timmermannn, NIBIO

(16)

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

• Tilbud av beitetrær

• Beiteskader på skog

• Møkktelling

(17)

Overvåkingsprogram for verneområder

(18)

Naturindeks for skog

• liggende død ved

• stående død ved

• gamle trær

• blåbærdekning

(19)

TOV- terrestrisk naturovervåking

Endring i epifyttvegetasjon

Lav, moser og alger på bjørk

NINA Rapport 1000

(20)

Overvåking av treslag med spredt forekomst 2004-2008, 2019-2023

Kristtorn

Kristtorn Villeple

Søtkirsebær Barlind

Asal

Ask, Alm, Bøk Eik

Lind

Spisslønn

(21)

https://landsskog.nibio.no/

Hvordan hente ut tall fra Landsskogtakseringen?

(22)

https://kilden.nibio.no

SR16 – Bakgrunn

• Etterspørsel etter estimater for mindre arealer

• Tilgjengelighet av heldekkende fjernmålingsdata

• Målet er at SR16 skal være

• Heldekkende

• Basisinfrastruktur

• Fritt tilgjengelig

• Inkludere informasjon om usikkerhet

(23)

https://kilden.nibio.no

SR16 – Datagrunnlaget

• Landsskogflater

• Punktsky fra fjernmålingsdata (for tiden laserskanning)

• AR5

• Sentinel 2 satellittbilder

• (Digital terrengmodell)

(24)

https://kilden.nibio.no

SR16 – Raster og vektorkart

• Produseres som et rasterkart med 16x16 m piksler og som

vektorkart (aggregert til segmenter)

(25)

https://kilden.nibio.no

SR16 – Egenskaper

• Volum (med og uten bark)

• Biomasse (over og under bakken)

• Middelhøyde

• Bonitet

• Dominerende treslag

• Grunnflate

• Hogstklasse

• Alder

• Trentall

• Bladarealindeks (LAI)

• Kronedekning

• Endring

Treslag

Volum Bonitet

(26)

Skog 22 – tilgang på hogstmoden skog fram mot 2045

• Konklusjon: Forsvarlig å øke årlig uttak til om lag 15 millioner m

³

(«tømmerkubikk»).

• Hvorfor nye prognoser nå?

Rapport fra Skog og landskap 03/2014

(27)

Endrede forutsetninger og noen nye spørsmål:

• Hva betyr økt vern (10%)

• Effekt av «slack» innen skogkultur (forsømt planting…)

• Hva er effekten av at mye skog

hogges tidlig? ?

(28)

Scenarier:

• Økt bruk av foredlet plantemateriale + tettere planting på deler av arealene + gradvis økt vern i tråd med dagens vernetakt (Business as usual - BAU)

• Laveste alder for sluttavvirkning = nedre alder for hkl V, ellers som i BAU

• Ikke økt vern i forhold til dagens nivå, ellers som i BAU

• Økt skogkulturinnsats →100 % av granhogstene tilplantes, ellers som i BAU

(29)

Om simuleringene:

• Framskriving av enkelttrær på prøveflatene

• Mortalitet, tilvekst, hogstsannsynlighet simuleres i femårige steg

• Ny starttilstand genereres →Simulering gjentas neste periode osv…

• 100 simuleringer per scenario

• Sannsynlighet for hogst (Anton Fernandez & Astrup 2012)

• Driftsveilengde og terrenghelling

• Treslag og bestokning (vol/ha)

• Bestandsalder (relativt til hkl. V)

• Klima = RCP4.5 i alle scenariene

• Gir en gradvis bonitetsøkning i løpet av simuleringsperioden (100 år)

• Ulik effekt for ulike treslag

(30)

Klimasensitive bonitetsmodeller

C. Antón-Fernandez et. al Can. J. For. Res. 46:

794–803 (2016)

Gran Furu Lauv

(31)

Simulering av skogvern:

• Utfordring: Vi vet ikke hvilke nye områder som vil bli vernet framover, og dermed heller ikke hvilke landsskogflater som bør ekskluderes i simuleringer av økt vern

• Dvs. må gjøre noen forutsetninger…

• Antar at 10 % produktiv skog vernes

• Likt fordelt mellom regioner

• Vernet areal øker med ca. 150 000 dekar per år

• Utvalg av flater ihht. antatt verdi for biologisk mangfold (forekomst gamle trær, død ved ++)

(32)

Norge: BAU vs. uendret vern (NMP)

• Differanse hogstkvantum over 100 år (totalt): 59 mill. m³

• Differanse hogstkvantum over 100 år (gran): 39 mill. m³

(33)

Norge: BAU vs. økt skogkulturinnsats (IM)

(34)

Norge: BAU vs. avvirkning kun i hkl V (HK5)

(35)

Vestlandet: BAU vs. økt skogkulturinnsats (IM)

• Differanse hogstkvantum over 100 år (totalt): 8,8 mill. m³

• Differanse hogstkvantum over 100 år (gran): 9,2 mill. m³

(36)

Vestlandet: BAU vs. avvirkning kun i hkl V (HK5)

• Differanse hogstkvantum over 100 år (totalt): 46,4 mill. m³

• Differanse hogstkvantum over 100 år (gran): 16,4 mill. m³

(37)

Takk for oppmerksomheten

(38)