Enslige mindreårige flyktninger i norsk skole

(1)

Side 1

Enslige mindreårige

flyktninger i norsk skole

04. februar 2016

Hanne Rosten og Nicolai Wilhelmsen Enhet for psykologressurser

Bufetat region øst

Enhet for psykologressurser 04.02.2016

(2)

Skolens positive betydning

• Et sted å lære

• Mestring

• Bedre framtidsutsikter

• Et sted å være

• Normalitet

• Tilhørighet

Enhet for psykologressurser 04.02.2016 Side 2

(3)

Side 3 Ut arbeidet av Nicolai Wilhelmsen - 2011

Den mest typiske asylsøker

• Gutt 14-15 år, fra Afghanistan. Far død. Har opplevd død og sett mange skremmende krigshandlinger. Svært lite skolegang, er ofte analfabet. Vært på flukt i et år. Reisen har ofte vært det

vanskeligste i livet. Trives i Norge og liker skolen, men sliter med

sorg og et stort savn etter familien. Opplevd i snitt 4,6 ulike typer

traumatiske hendelser, har PTSD med tilleggsproblematikk. Sliter

i tillegg med søvnvansker og aggresjon.

(4)

Øvelse: Utenforskap

• Har du noen gang hatt en opplevelse av utenforskap?

• Lag en skisse av det som skjedde.

(5)

(6)

Oppfatning av den andre:

(7)

Smerten bak uttrykket

(8)

Trailer – De andre

(9)

Trygghetssirkelen

(10)

Begrenset nedre del av sirkelen

For copyright information go to www.circleofsecurity.net

CIRCLE OF LIMITED SECURITY II

Barn som tilpasser seg foreldrenes behov

JEG TRENGER TRØST OG BESKYTTELSE

MEN…

Side 10 Enhet for psykologressurser 04.02.2016

(11)

Øvelse: Inkludering

• Hva ville betydd en forskjell for dere?

• Fem minutter skriving.

• Fem minutter snakking med sidemannen.

(12)

Gruppeintervensjon - EXIT

(13)

Normale reaksjoner på unormale omstendigheter

• Ensomhet

• Savn

• Sorg

• Sinne

• Usikkerhet

• Søvn

• Identitet

(14)

Enslige mindreårige asylsøkere og psykisk helse - Hva sier forskningen?

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):

• «Stressful life experiences and mental health problems among

unaccompanied asylum-seeking children» (Jensen, Fjermestad, Granly

& Wilhelmsen, 2013).

• “Development of mental health problems – a follow-up study of

unaccompanied refugee minors” (Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M.B., Fjermestad, K., 2014).

• Tre prosjekter ved NKVTS om enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger:

– Unge enslige asylsøkere ved Bufetats omsorgssentre (opp til 15/16 år):

kartlegging av livserfaringer og hjelpebehov. Prosjektleder Tine Jensen.

– Tidlig intervensjonsstudie for nyankomne enslige mindreårige gutter 15-18 år ved ankomstmottak. Prosjektleder Melinda A. Meyer.

– Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen. Fokus på utdannings- og skolesituasjon (FUS). Prosjektleder Lutine de Wal Pastoor.

(15)

Funn

• 54 % skårer over klinisk grense for PTSD

• 30 % over klinisk grense for angst

• 20 % over klinisk grense for depresjon

• 7 % på eksternaliserende symptomer

I all hovedsak snakk om internaliserende vansker

• Mange har opplevd alvorlige livshendelser (5.5)

• Stor grad av komorbiditet (PTSD og angst/depresjon)

• I gjennomsnitt ingen bedring fra T1 til T2

• Ingen signifikante forskjeller når det gjelder alder og kjønn

Tine Jensen, 2015

(16)

Enslige mindreårige asylsøkere og psykisk helse - Hva sier forskningen? ^(forts.)

Folkehelseinstituttet (Ungdom, Kultur og Mestring, UngKul):

”Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine”

(Oppedal, Jensen & Seglem, 2008).

-”Avhengig og Selvstendighet. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale” (Oppedal, Seglem & Jensen, 2009).

-”Etter bosetting: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som Enslige Mindreårige

Asylsøkere” (Oppedal, Jensen, Seglem & Haukeland, 2011)

(17)

Enhet for psykologressurser 04.02.2016

Funn

• Depresjon

– 50-60% av bosatte enslige mindreårige asylsøkere viste så mange symptomer på depresjon at det ville kreve hjelpetiltak

– Gjennomsnitt av depressive plager holder seg stabilt etter bosetting

• Bekymring for familie og fremtid

• Ensomhet

• Høy forekomst av PTSD symptomer sammenlignet med flyktningbarn som kommer med foreldre

• Sammenheng mellom traumesymptomer og depressive symptomer

• Lite kjønnsforskjeller hos enslige mindreårige asylsøkere når det gjelder psykiske lidelser

• Omfang av psykiske lidelser hos enslige mindreårige asylsøkere øker med alder

Side 17

(18)

Refleksjonssirkelen

1. Sirkel: Barnets behov.

Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå?

Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd

2. Sirkel: Min VÆREKOMPETANSE:

Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå?

Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering 3. Sirkel: Min GJØREKOMPETANSE

Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov

Hva gjør jeg nå?

Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?

4. Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE:

Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet

Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på?

Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?

(19)

Refleksjonssirkelen

1. Sirkel: Barnets behov.

Hva trenger barnet nå?

Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd

(20)

tenke

føle

sanse

Enhet for psykologressurser 04.02.2016

20

(21)

Harmonisk/ symmetrisk

(22)

Stresset/ asymmetrisk

(23)

Dag Nordangers håndmodell

(24)

Toleransevinduet

(Braarud og Nordanger, 2014)

Side 24

(25)

Mogens forklarer toleransevinduet

25 Enhet for psykologressurser 04.02.2016

(26)

Hva er et traume?

• Enkelttraume

• Komplekse traumer (utviklingstraumer, relasjonstraumer)

«Potensielt traumatiserende hendelse»: ikke alle som utsettes for en eller flere traumatiske hendelser utvikler symptomer på posttraumatisk stress.

(27)

Traumenes konsekvenser:

Posttraumatiskstress lidelse

A

Potensielt

traumatiserende hendelse

B

Gjenopplevelse

C

Unngåelse

D

Økt fysiologisk respons

(28)

Traumenes konsekvenser ^(forts.) : Utviklingstraumer

(29)

Refleksjonssirkelen

2. Sirkel:

Min VÆREKOMPETANSE:

Hva føler jeg nå?

Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen

følelsesregulering

(30)

Stressregulering

Første trinn i stressregulering er SELV-regulering

(31)

Hvorfor?

Du kommer ikke lenger med et barn enn du tåler å gå selv

Mogens Albæk

(32)

Ryggmargsrefleksen

Ryggmargsrefleksen – den største trusselen for traumebevisst omsorg

• Barnet aktiveres ytterligere

• Ut av toleransevinduet

• Kommunikasjon blir vanskelig

(33)

Ryggmargsrefleksen ^(forts.)

smerte med smerte trusler med trusler

MEN… Et sint barn trenger ikke en sint voksen.

En tøff ungdom trenger ikke å bli møtt av et tøff tone.

(34)

Toleransevinduet

(Braarud og Nordanger, 2014)

Side 34

(35)

Hva får deg ut av toleransevinduet?

Side 35

(36)

Refleksjonssirkelen

3. Sirkel:

Min GJØREKOMPETANSE Hva gjør jeg nå?

Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?

(37)

Følelsesregulering

Samregulering Tvangsregulering

Klar over egne følelser Ikke klar over egne følelser Fokus på barnets følelser Fokus på barnets atferd

Mål: Hjelpe barnet roe seg Mål: Stoppe “dårlig” oppførsel Trøstende, rolig tone Høylydt, aggressiv tone

Absorbere barnets utagering Retaliere mot barnets utagering Møte barnets umiddelbare behov Ignorere barnets behov

(38)

«Top-down» og «bottom-up»

• Hos stressede barn må vi gå gjennom

følelsene for å vekke fornuften (”bottom-up”)

• Det er det motsatte av hva vi vanligvis gjør,

nemlig å appellere til fornuften om å ta kontroll over følelsene (”top-down”)

38

(39)

Justere oss etter hvor den andre er i toleransevinduet

Ved overaktivering

Være rolig og trygg, dempet stemmebruk. Tenke spenningsreduksjon, med fokus på pusterytme og

kroppsbevissthet;

Hva kjenner du i kroppen nå? Hvor er du i toleransevinduet nå?

Ved underaktivering

Være mer på, ankre barnet i her og nå situasjonen gjennom blikk- kontakt og mild fysisk berøring, også her fokus på kroppen;

«Er du med meg?» Snakke om noe hyggelig og noe konkret.

Dag Nordanger 2012

(40)

Følelsesregulering

Studier viser at intensiteten i følelser går ned når man setter ord på de, for eksempel «jeg er sint»

«Å sette ord på» = følelsesregulering

Side 40

(41)

Følelsesregulering gjennom samregulering

«Vet du, jeg forstår at du er sint. Det er derfor du ødelegger.

Det skjønner jeg».

«Jeg skjønner det er viktig for deg å få sagt ifra om at du er sint. Jeg vil gjerne hjelpe deg å få sagt det på en annen

måte».

(42)

Refleksjonssirkelen

4. Sirkel

SAMARBEIDSKOMPETANSE:

Hvem samarbeider jeg med?

Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på?

Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?

(43)

Øvelse: Samarbeid

1. Gi noen gode eksempler på når du har fått til samarbeid

2. Hva er suksessfaktorene for å få til et godt samarbeid?

(44)

Ice cream scene

(45)

Enslige mindreårige flyktninger i norsk skole