(versjon 30.9.2014 kl.9+, hjemme-pc)

(1)

Fornavnstrender i Norge fra midten av 1800-tallet til i dag,

med vekt på skriftlig og muntlig form

Norna 45, Skagen, 1.-3. okt. 2014 Ivar Utne

[email protected]

(versjon 30.9.2014 kl.9+, hjemme-pc)

(2)

Ulike opphav over tid

(også diagram)

Mellomalderen Nordiske

Mellomalderen Kirkelige (kristne)

Dansketida Nordiske og kirkelige i norske og danske tradisjonsformer

Dansketida Tyske

1700—1800-t. Latiniserte (-ine, -a; o.a.) og klassiske 1900-t. Nordiske i litterære former

1900-t. Engelske

1900-t. Tradisjonsformer

Særlig fra sent 1900-t. Innlån fra andre land, klassiske, bibelske o.a.

(3)

Nordiske, kvinner, 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8

16 00 17 81 -- 18 00 18 14 18 50 18 50 -- 74 18 80 ( SS B ) 18 90 19 00 19 10 19 20 19 30 19 40 19 45 19 50 19 60 19 70 19 80 19 90 20 00 20 05 20 10 20 13

nord., litt.

nord.,avl.

nord. sml.

(4)

Nordiske navn, menn, 10

0 2 4 6 8 10 12

13 00 16 00 17 81 -- … 18 14 18 50 18 50 -- 74 18 80 18 90 19 00 19 10 19 20 19 30 19 40 19 45 19 50 19 60 19 70 19 80 19 90 20 00 20 05 20 10 20 13

nord., litt.

nord.,avl.

nord. sml.

(5)

Kilder

Norge 1880—2013: Statistisk sentralbyrå, Norge; https://www.ssb.no/navn;

https://www.ssb.no/a/navn/topp10/jenter.html;

https://www.ssb.no/a/navn/topp10/gutter.html

Norge 1300-, 1600-tallet, 1780—1800 og 1850: Kruken og Stemshaug: Norsk personnamnleksikon. 2013.

Sverige: Statistiska centralbyrån, "Namnstatistik"; http://www.scb.se/sv_/Hitta- statistik/Statistik-efter-amne/Befolkning/Amnesovergripande-statistik/Namnstatistik/

Danmark: Dansk statistik, "Navne"; http://www.dst.dk/da/Statistik/emner/navne.aspx

Tyskland: Gesellschaft für deutsche Sprache, "Beliebteste Vornamen" og

"Modifizierte Listen der Erst- und Zweitnamen (2013);

http://www.gfds.de/index.php?id=63

USA: Social Security Administration, "Top 10 Baby Names for 2013" med videre søk;

http://www.ssa.gov/OACT/babynames/index.html

(6)

Fremmede bokstaver, av 100 på topp

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

1875_99 1930_34 1960_64 1980_82 2001 2012

gutter

jenter

(7)

Jenter, 100

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

1875_99 1930_34 1960_64 1980_82 2001 2012

SUM

c

cc

ch

ck

h

ph

th

w

x

z

(8)

Gutter, 100

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

1875_99 1930_34 1960_64 1980_82 2001 2012

SUM

c

cc

ch

ck

h

ph

th

w

x

z

(9)

*1800- -- 2000-tallet

fornavn, former, noen typer

Former

-a, -ah: Emma, Sara Thea, Nora, Hanna, Maria, Anna, Frida, Andrea, Tuva, Victoria, Mia, Linnea, Hedda

Ma-: Markus, Mathias, Martin, Magnus, Marius -lin-: Linda, Linn, Line, Eline, Malin, Karoline, Linnea -je/-ja: Tonje, Anja, Vanja, Tanja, Sonja, Ronja, (Mynja)

-ine: Karoline, Eline, Oline, Celine, Nicoline (-k-), Andrine, Bertine, Hermine, Josefine, Martine, Tomine, Kine, Ine, (Kristine)

-e: Anne, Else, Grethe, Wenche, Bente, Åse, Tove, Tone, Hilde, Hanne, Hege; Ole, Sverre, Arne, Kåre, Terje, Rune, Frode, Tore -ika, -ike: Monica, Veronica, Annika, Marika/-en; Jannicke, Vivike (-

eke)

(10)

Jenter, vok./kons., slutt

10 på topp, uttale

0 2 4 6 8 10 12

jenter vok.

jenter kons.

(11)

Gutter, vok./kons., slutt

10 på topp, uttale

0 2 4 6 8 10 12

gutter vok.

gutter kons.

(12)

*Gutter og jenter, slutt (samla)

10 på topp, uttale

0 2 4 6 8 10 12

jenter vok.

gutter vok.

_

jenter kons.

gutter kons.

(13)

Jenter, slutt

% av alle konsonantlyder, 10 på topp

0 1 2 3 4 5 6 7 8

a/e

_a

_e

_i

_n

_s

(14)

SSB 2011, t.o.m. 2010; -a/-ah (og bibelske navn), % av bærere

(15)

Gutter, slutt

10 på topp

0 1 2 3 4 5 6

_a

_e

_i

_n

_s

(16)

Jenter, stavinger, uttale

10 på topp

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

1600 1880 1910 1940 1970 2000 2013

stavinger

kons. pr. stv

(17)

Gutter, stavinger, uttale

10 på topp

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

1300 1600 1880 1910 1940 1970 2000 2013

stavinger

kons. pr. stv

(18)

Norge, kons. pr. staving, begge kjønn

10 på topp

0 0,5 1 1,5 2 2,5

1300 1600 1880 1910 1940 1970 2000 2005 2010 2013

Gutter

Jenter

(19)

Svensk, kons. pr. staving, 10 på topp

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6

1980_89 1990_99 2000 2005 2013

gutter

jenter

(20)

Dansk, kons. pr. staving , 10 på topp

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2

1985 1995 2000 2005 2013

gutter

jenter

(21)

Jenter, trykk, 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

18 50 -- 74 18 80 18 90 19 00 19 10 19 20 19 30 19 40 19 50 19 60 19 70 19 80 19 90 20 00 20 05 20 10 20 12 20 13

enstava

flerstv., 1

flerstv., 2-

(22)

Gutter, trykk, 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

18 50 -- 74 18 80 18 90 19 00 19 10 19 20 19 30 19 40 19 50 19 60 19 70 19 80 19 90 20 00 20 05 20 10 20 12 20 13

enstava

flerstv., 1

flerstv., 2-

(23)

Doble vokaler, hiatus

+ hiatus, vokalsammenstøt, to stavinger,

«nabovokaler», f.eks.:

Emilie, Mia, Leah, Elias, Daniel, Noah, Matheo Ikke:

- diftonger, to vokaler i ei staving, f.eks.:

Heidi, Svein, Øyvind

(24)

Konsonanter, ytterligheter

+ sonoranter (mest klangfulle konsonantlyder):

l, m, n, ng [ŋ], r (skarre, rulle);

Malin, Emil, Ingrid, Sara, Marius; Emma Tallulah Ikke:

- halvvokaler: j, v; Bjørg, Silje, Eva

- frikativer (suselyder): f, s, kj [ç], h; Sofie, Kjell, Hege, Silje, Oliver

+ plosiver (stopplyder):

stemte: b, d, g; Bjørg, Sander, Hege

ustemte: p, t, k; Per, Espen, Kristine

(25)

Lange (doble) / korte og stumme

• doble konsonanter er én lyd: Emma, Kristoffer

• stumme konsonanter er ikke med: Ingrid, Øyvind, Thea, Leah

• 10 på topp-lister fra «gamle dager» til 2013

(26)

Jenter, 10, hiatus og kons.-gr.

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8

hiatus

stopp

lmnr

(27)

Gutter, 10, hiatus og kons.-grupper

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

hiatus

stopp

lmnr

(28)

Norge, jenter, 10, lmnr (sonoranter)

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80

l m n r

sum son.

(29)

Norge, gutter, 10, lmnr (sonoranter)

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

l m n r

sum son.

(30)

Norge, jenter, 10, stopp

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45

bdg ptk

sum stopp

(31)

Norge, gutter, 10, stopp

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35

bdg ptk

sum stopp

(32)

Hiatus, jenter, 10 og 100 (nivå)

0 10 20 30 40 50 60

1980_82 2001 2005 2010 2012

10

100

(33)

Hiatus, gutter, 10, 100 (nivå)

0 10 20 30 40 50 60 70

1980_82 2001 2005 2010 2012

10

100

(34)

Norge, jenter, 10, 1980– (samla)

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8

1980 1990 2000 2005 2010 2013

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(35)

Norge, gutter, 10, 1980– (samla)

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

1980 1990 2000 2005 2010 2013

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(36)

Dansk, jenter, 10

0 10 20 30 40 50 60

1985 1995 2000 2005 2013

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(37)

Dansk, gutter, 10

0 10 20 30 40 50 60

1985 1995 2000 2005 2013

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(38)

Svensk, jenter

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

1960_69 1970_79 1980_89 1990_99 2000 2005 2013

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(39)

Svensk, gutter

0 10 20 30 40 50 60

1960_69 1970_79 1980_89 1990_99 2000 2005 2013

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(40)

USA, jenter

0 5 10 15 20 25 30 35

1980 1990 2000 2013

hiatus _

l m n r __

bdg

ptk

(41)

USA, gutter

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

1980 1990 2000 2013

hiatus _

l m n r __

bdg

ptk

(42)

Tyskland, jenter, 10 på topp, alle/1. navn, ny

0 10 20 30 40 50 60 70 80

2000, alle 2013, alle 2013, 1. navn

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(43)

Tyskland, gutter, 10 på topp, alle/1. navn

0 10 20 30 40 50 60 70

2000, alle 2013, alle 2013, 1. navn

hiatus _

l m n r __

bdg ptk ___

sum son.

(44)

Foreløpig slutt

• ...

(45)

Jenter, diftonger

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

1875_99 1930_34 1960_64 1980_82 2001 2012

jenter

gutter

(46)

SSB, 2001, t.o.m. 2000

(47)

SSB, 2001, t.o.m. 2000

(48)

SSB, 2001, t.o.m. 2000

(49)

SSB, 2001, t.o.m. 2000

(50)

Oppsummert om vellyd

• Vanligere med to vokaler inntil hverandre de siste tre tiåra, først for gutter, nå mest for

jenter

• Klangfulle konsonanter (l, m, n) blir vanligere,

og stopplyder blir mer uvanlig

(51)

Hvorfor mer vellyd?

• Opphavlig norske navn har mer motstand: Bjørg, Hege, Knut, Tor

• Flere navn fra andre land har forholdsvis mer vellyd, – Bibelske: Maria, Leah, Andreas, Mathias, Daniel – Greske: Sofie, Sofia

– Romerske: Julie, Emil, Emilie, Marius, Camilla – Andre: Emma (tysk), Malin (svensk form),

William (engelsk), Linnea (svensk), Thea

• Norsk: Stian

(52)

Hvordan har motene endra seg over tid?

Hvorfra? Nordiske, kristen tradisjon i no. former, nordiske litterære former, bibelnavn i USA og Europa, klassiske (greske og latinske) navn, felleseuropeiske navneformer

Så ut (skrift)?

Fremmede/intl. konsonanter (c ..); stumme norske kons. (-d, -g); norske vok. (ø, å)

Hørtes ut

(uttale)?

Trykk på 1. og senere stavinger, og klangbilde (l, m, n, nabovok., stopplyder). Følger norske og utenl. former;

Endinger for kvinnner fra kons. til vok. Mye -a ut 1800-tallet og fra rundt år 2000. Kons. mer norsk, vok. mer utenlandsk.

For menn fra kons. til vok. (-e) og til kons. Vok. mest

nordisk, kons. norsk og utenlandsk.

(53)

Hvorfor har motene endra seg?

• Mye navnespredning med generell kontakt, innvandring og medier;

spredningssenter i Norge (helst rundt Oslo)

• Henter navn fra tradisjonen, folkelig og boklig; forskjell fra land til land.

• Visse historiske lag, f.eks. mellomalderen, 1800-tallet, tidlig 1900-tall osv.

• Formtrender som trekker navn fram i lyset:

– Visse lyder og mønster, f.eks. -ine, -a (1800-t., rundt 2000), -e, Ma-, -e, l/m/n, nabovokaler

– Lengde, stavinger – trekker navn med seg

• Noen idoler, figurer i filmer og sanger kan ha virka. Blant slike navn er også navn fra barnebøker og filmatisering av bøkene. Dette er

påvirkning som mest sannsynlig virker sammen med flere faktorer. Det

er navn som passer i tida, men populariteten kan forsterkes av idoler,

filmer, sanger o.a.

(54)

Hvilke kilder kan vi bruke for å finne ut av dette? (1)

Statistisk sentralbyrå, navnestatistikk, http://ssb.no/navn/

• Årlige namnetopper

• Ti på topp hvert år siden 1880, hos SSB

• Ca. 500 vanligste fornavnene for hvert kjønn de siste ti årene; kan sorteres på bestemte år med Excel-program

• Vanligste for- og etternavn i befolkninga

• Navnekurver for enkeltnavn over en viss bruk, fra 1880 til i dag

• 10-årslister med 50 på topp frå 1870-åra

100 på topp i 5-årslister 1900—1979, 1980—82, 1850—74 og 1875—99;

http://www.uib.no/lle/24845/personnavn (Ivar Utne, data fra SSB) Topplister for 1300-, 1600-tallet, 1780—1800 og 1850. Kruken og

Stemshaug: Norsk personnamnleksikon. 2013. Bak i boka.

Menighetsblader, http://kirken.no/ (ikke for alle kirker): dåp,

konfirmasjon, giftemål, død (uten alder)

(55)

Hvilke kilder kan vi bruke for å finne ut av dette? (2)

Digitalarkivet (hos Arkivverket), http://arkivverket.no/Digitalarkivet:

• Folketellinger fram t.o.m. 1910, mulig å lage oversikter fram t.o.m.

1900 (topper, lokal bruk). Bruk bl.a. valget «Analyse». OBS!

Statistikkfunksjonen blir tatt bort 31.3.2014.

• Kirkebøker på nett, handskrift, dels transkribert og søkbart; f.eks.

for lister over døpte lokalt i bestemte år På bibliotek:

• Slektsbøker, dvs. oversikter over slektninger

• Bygdebøker, dvs. gård og slekt

Annet, for opplysninger om tradsjoner og andre forklaringer:

• Slektsregister på nett, navnelister

• Historielag, publikasjoner, bibliotek, kildesamlinger, ressurspersoner

• Slektsforskere, lokalhistorikere (invitere dem på skolen)

• Spørre foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler o.a.

(56)

Å lese

• Gulbrand Alhaug: Namnemotar i Noreg frå 1700-talet til i dag, i Språknytt nr. 2, 2008, på nett: http://språkrådet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt- 2008/Spraknytt-22008/Namnemotar-i-Noreg/

• Torp og Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie, Fornamn (s. 281—285 i 2003-utg.)

• Særheim, Inge. «Personnamn». I: Johnsen (red.): Vårt eget språk, bind 2, s. 319–

343. Oslo 1987. (Ikke i 2002-utg.) [Personnavnhist., vekt på fornavn.]

• Stemshaug, Ola, Kristoffer Kruken og Terje Aarset. «Namngjeving og namnebruk». I: Stemshaug (red.): Norsk personnamnleksikon, s. 25–92. Oslo 1982. [Fyldige artikler om norsk fornavnshist. Ikke i senere utgaver.]

• Jørgen Ouren: Den store norske navneboka. 2009. (Lang innledning om nyere navnetrender. Mannen bak SSB’s navnestatistikker.)

• Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie. 2006 (skaffes fra IU, ny utvida utg. planlagt sommeren/høsten 2014)

• Ivar Utne: Hva er et navn? Tradisjoner – Navnemoter – Valg av fornavn og

etternavn. 2011. (På alle off. bibliotek.) [Om nordiske og bibelske navn, lite

om avleda navn på 1800- og 1900-tallet.]

(57)

Navneleksika

• Kruken, Kristoffer og Ola Stemshaug: Norsk personnamnleksikon. 3.

utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2013. (Ca. 9--10 000 navn.)

• Alhaug, Gulbrand: 10 001 navn. Norsk fornavnleksikon. Oslo:

Cappelen Damm, 2001. (Dekker navnebruken i Norge siden 1900 svært godt.)

• Ouren, Jørgen: Den store norske navneboka. (Over 3000 fornavn.

For foreldre. Kort om betydninger. Statistikk. Innledning om navnemoter.) Oslo: Kagge Forlag 2007.

• Sivertsen, Birger: Fornavn. Norsk navneleksikon. Oslo 2003. (Ca.

5500 navn inkl. varianter. Oversiktlig oppsett. Mindre detaljert om

opphav, betydning og bruk enn Kruken m.fl. 1995, men har med nye

frekvenstall.)

(58)

SLUTT

Ønsker for faglig-pedagogisk dag neste år?

-

• [email protected]

• http://www.uib.no/lle/24845/personnavn

• Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, HF-fak.,

UiB

(59)

RESTER

• ..

(60)

Jenter

1950 1970 1980 1990 2000 2012

Anne Anne Anne Ida Ida Nora

Inger Hege Camilla Karoline Emilie Emma Marit Hilde Katrine Marte Julie Sofie T orill Monica Marianne Silje Thea Linnea

Liv Anita Linda Camilla Sara Sara

Kari Nina Elisabeth Kristine Ingrid Emilie

Berit Heidi Lene Stine Malin Ingrid

Grethe Marianne Kristin Katrine Maria Thea

Bjørg T one Monica Maria Marte Leah

(61)

Gutter

1950 1970 1980 1990 2000 2012

Jan Jan Kristian Kristian Markus Lucas Per Geir Thomas Thomas Kristian Emil

Bjørn Rune Lars Kristoffer Martin Mathias Svein Bjørn Stian Andreas Sander Jonas