Stôda i Norsk arkeologi

02.06.2021 Stôda i Norsk arkeologi

En eksplorativ vandring gjennom 10 år med arkeologiske utgivelser

Karine Fure Andreassen

Jeg ønsker å takke mine helter, som aldri ga opp troen: min flotte samboer og kaffekoker Dimitris,

min evig støttende og optimistiske mamma og min flotte søster som ga meg styrke når jeg

trengte det som mest

- Karine

1 Innhold

1 Innledning ... 3

2 Kildemateriale ... 4

3 Metode ... 7

4 Analyse - Bidragsytere ... 9

4.1 Geografi ... 11

4.2 Norge ... 13

4.3 Kjønn ... 15

5 Analyse - Innhold ... 17

5.1 Generelle betraktninger: kategori A ... 19

5.1.1 Tolkningsrelaterte innfallsvinkler ... 19

5.1.2 Kildegrunnlag ... 22

5.2 Generelle betraktninger: kategori B ... 23

5.3 Detaljert gjennomgang ... 24

5.3.1 Bergkunststudier ... 25

5.3.2 Bosetningsarkeologi ... 28

5.3.3 Jernvinneforskning ... 32

5.3.4 Steinalderforskning ... 35

5.3.5 Bronsealderforskning ... 40

5.3.6 Jernalderforskning ... 44

5.3.7 Middelalderstudier ... 50

5.3.8 Periodeoverskridende undersøkelser ... 54

5.3.9 Forvaltning ... 57

5.3.10 Kildemateriale ... 58

5.3.11 Metode / verktøy ... 59

5.3.12 Tilnærming, teori og perspektiv ... 60

5.3.13 Annet ... 62

6 Avslutning ... 62

7 Bibliografi ... 66

8 Oversikt analyserte tekstenheter ... 66

2 Oversikt hoved-tabeller og figurer

Tabell 1 Oversikt kildegrunnlag ... 5

Tabell 2 Oversikt nasjonalitet ... 12

Tabell 3 Totalt antall forfattere fordelt på kjønn. ... 15

Tabell 4 Antall bidragsytere basert i Norge fordelt på kjønn. ... 15

Tabell 5 Antall bidragsytere fordelt på kjønn og tidsskrift. ... 16

Tabell 6 Oversikt kildegrunnlag for innholdsanalyse ... 19

Tabell 7 Oversikt over nevnte perspektiver ... 19

Tabell 8 Oversikt over nevnte rammeverk og tilnærminger ... 20

Tabell 9 Materialets tilknytning... 22

Tabell 10 Oversikt funnkategorier ... 23

Tabell 11 B-enheter fordelt på tema ... 24

Figur 1 Fordeling av bidragsytere på de ulike tidsskriftene basert på nasjonal tilknytning. ... 13

3

1 Innledning

I forbindelse med 40-årsjubileet til tidsskriftet Norwegian Archaeological Review foretok Hein Bjartmann Bjerck (Bjerck, 2008) en gjennomgang av alle utgivelser av tidsskriftet, fra 1968 til 2008. Bjercks mål var å identifisere empiriske trender innenfor teoretiske

perspektiver og forskningsfokus, etablerte retningers stahet og datering av

retningsendringer. Denne avhandlingen fortsetter der Bjerck slapp, med en analyse av artikler og debattinnlegg/kommentarer fra utgivelser av blant annet Norwegian

Archaeological Review for perioden 2009 til 2018. Jeg inkluderer utgivelser fra tre ulike tidsskrift, og fokuset er noe annerledes. Jeg ønsker ikke å undersøke endringer og trender over tid, til det er ti år en for kort periode, men heller forsøke å gi et innblikk i kontemporær norsk arkeologi. Jeg registrerer mange av de samme variablene som Bjerck i min oversikt:

forfatter, nasjonal tilhørighet ved utgivelse, kjønn, teksttype (Artikkel og

Debatt/Kommentar) og tematikk. I tillegg registrerer jeg geografisk inndeling av norske bidragsytere, tekstenhetenes kildemateriale og teoretisk tolkningsramme. Kjønn, geografi, tematikk, kildemateriale og teori er noen av aspektene ved norsk arkeologi jeg håper denne avhandlingen kan gi innsikt i. Bjerck identifiserte blant annet 523 ulike forfattere fra 24 ulike nasjoner i sin analyse. Kun 26 % av forfatterne var kvinner, fra 8 % i 1968 til 40% i 1985. Fra 1985 var ratioen mellom kvinner og menn stabil rundt 35/65 %. Kun 27 % av artiklene og 19% av debattinnleggene var skrevet av kvinner. Bjerck fant også et skifte fra

Nordamerikanske til britiske forfattere. Hva har skjedd i tiåret siden Bjercks undersøkelse? Er fordelingen mellom kvinnelige og mannlige forfattere fortsatt stabil? Hvilke norske regioner har flest bidrag? Hvordan er fordelingen mellom norske og utenlandske bidrag, og hvilke land utenom Norge har flest bidragsytere? Hva slags tema, kildemateriale og teoretiske retninger dominerer, om noen, og kan man se en forskjell på fokus basert på forskningsfelt eller forfatter? Disse spørsmålene vil jeg forsøke å besvare basert på en delvis kvantitativ, delvis kvalitativ innholdsanalyse av alle utgivelser av Viking, Primitive Tider og Norwegian Archaeological Review fra tidsperioden 2009-2018, tre norske tidsskrift som er offisielt anerkjent som vitenskapelige publiseringskanaler og med en lang og solid historie.

Verktøyene som er brukt inkluderer Microsoft Office Excel og IBMs statistikkprogram SPSS.

Noen av de tematiske kategoriene hos Bjerck er videreført i min studie, mens andre er nye. De ulike kategoriene som er satt innenfor tematikk, kildemateriale og teori er et

4 subjektivt utvalg, og andre forskere ville nok gjort andre valg både med tanke på

kategoribenevnelser og klassifiseringen av tekstenhetene innenfor de ulike kategoriene.

2 Kildemateriale

Kildegrunnlaget for denne avhandlingen er som nevnt et utvalg arkeologiske artikler

publisert i norske tidsskrifter i perioden 2009 til 2018. Valg av dette tidsrommet er basert på et ønske om å utforske hva som «skjer nå» innenfor fagfeltet, og starter i tillegg der Hein B.

Bjercks (2008) kvantitative analyse slapp. Et spenn på ti år er stort nok til at man kan syne tendenser innenfor faglig praksis om man ikke nødvendigvis er ute etter å identifisere endringer. Ti års utgivelser utgjør også et stort nok tekstomfang for en utførlig analyse. Det var visse kriterier for valg at tidsskrifter analyseenhetene skulle hentes fra. Først og fremst måtte de være inkludert i Norsk Senter for Forskningsdatas liste over vitenskapelige

publiseringskanaler og ha tildelt nivå 1 eller 2 i utgivelsesåret. I tillegg var det nødvendig at de inneholdt tekster i artikkelformat og at alle utgaver for den utvalgte tidsperioden var digitalt tilgjengelig eller mulig å få digitalt direkte fra utgiver. På bakgrunn av disse kriteriene falt valget på følgende tre norske arkeologiske tidsskrifter publisert årlig: Viking, Norwegian Archaeological Review (NAR) og Primitive Tider. Basert på disse tidsskriftenes utgivelser i perioden 2009 – 2018 ble det opprettet en enhetsoversikt (vedlagt) i Excel over blant annet alle artikler, debattartikler, debattkommentarer og rapporter. Bokanmeldelser, minneord og lignende teksttyper er ikke inkludert. Totalt antall enheter til analyse er 423, med 112 fra Viking, 195 fra Norwegian Archaeological Review og 116 fra Primitive Tider. Fordelingen av type enheter er som følger: 262 artikler, 11 debattartikler, 142 kommentarer, 6 rapporter, 1 editorial og 1 innledning.

Antall Prosent %

Tidsskrift NAR 195 46,1%

Primitive Tider

116 27,4%

Viking 112 26,5%

Tekstkatego ri

A 145 34,3%

144 34,0%

B 134 31,7%

Tekstformat Artikkel 262 61,9%

Kommentar 142 33,6%

Debattartikke l

11 2,6%

5 Hver enhet i databasen er gitt en

kode med formatet bokstav + 4 siffer for videre bruk i selve

analysearbeidet. Bokstaven tilsvarer tidsskriftet enheten er hentet fra: V = Viking, N = NAR og P = Primitive Tider. De to første sifrene viser hvilket volum enheten tilhører, og de to siste henviser til hvilket nummer enheten har i oversikten innenfor det gjeldende volumet. Eksempel: N4201

er den første tekstenheten fra volum 42 av Norwegian

Archaeological Review. Siden disse kodene blir brukt som referanser i gjennomgangen av analyseresultatene ligger det en enklere utgave av tabellen fra enhetsoversikten bak litteraturlisten i dette dokumentet. Der kan man enkelt se hvilke artikler som er tilknyttet hvilke enhetskoder.

Alle 423 tekstenheter utgjør grunnlaget for en analyse av bidragsytere. Når det gjelder analysen av selve tekstinnholdet tas det utgangspunkt i enhetene klassifisert som enten artikkel, debattartikkel eller rapport, totalt 279 tekstenheter (se eventuelt Tabell 6).

Klassifikasjonen er basert på tidsskriftenes egne definisjoner for hver tekstenhet. Disse 279 enhetene ble igjen delt i to ulike kategorier, A og B:

A. Artikler hvis hovedformål er å belyse aspekter ved fortidige samfunn. De kan klassifiseres som utøvende arkeologi.

B. Artikler hvis hovedfokus omhandler aspekter ved arkeologisk praksis. Med andre ord er dette de artiklene som argumenterer for hvordan man bør utøve arkeologi.

Denne inndelingen er basert på min gjennomlesning av tekstene og bedømmelse av innholdet i dem, og må derfor anses som en subjektiv vurdering.

Det ble opprettet totalt fire databaser eller skjemaer:

1. Oversikt Tekstenheter – ført i Excel og delvis bearbeidet i IBM SPSS

Rapport 6 1,4%

Editorial 1 0,2%

Innledning 1 0,2%

Utgivelsesår 2009 53 12,5%

2010 42 9,9%

2011 67 15,8%

2012 44 10,4%

2013 44 10,4%

2014 37 8,7%

2015 26 6,1%

2016 46 10,9%

2017 33 7,8%

2018 31 7,3%

Total 423 100%

Tabell 1 Oversikt kildegrunnlag

6

 Dette er den tidligere nevnte enhetsoversikten som lister alle de aktuelle tekstenhetene, inkludert kommentarer, editorials og innledninger. Den lister enhetskoder, tidsskrift, kategori, volum, utgivelsesår, format, forfatter, forfatters tilhørighet, land, by / sted og tittel.

2. Forfatterdatabase – ført og bearbeidet i IBM SPSS

 Denne lister alle bidragsytere basert på informasjonen fra det første skjemaet.

Kartlagte elementer er kjønn, arbeidsplass, bytilhørighet i Norge, land, antall bidrag per forfatter, tidsskrift bidragene tilhører, type bidrag og antall mulige solobidrag.

3. Database for A-tekstenheter – ført og bearbeidet i Excel

 Denne databasen inneholder alle tekstenhetene fra kategori A, totalt 145, og lister følgende elementer:

Grunninformasjon

 Enhetskode

 Utgivelsesår

 Tekstformat

 Institusjonell tilhørighet

 Forfatters kjønn

 Fagfelt Innhold

 Tema

 Fokus

 Eksplisitt teori

 Tematiske nøkkelord

 Perspektiv / tilnærming

 Skalanivå

 Ønsker / behov

Kildegrunnlag

 Tidsperiode

 Status

 Kildekategori / -type

 Tilleggskilder

 Geografisk tilhørighet

 Fysisk aspekt

 Kvalitativt aspekt

 Fremhevet metode

4. Database for B-tekstenheter – ført og bearbeidet i Excel

 Denne databasen inneholder alle tekstenhetene fra kategori B, totalt 134, og lister følgende elementer:

7 Grunninformasjon

 Enhetskode

 Utgivelsesår

 Tekstformat

 Institusjonell tilhørighet

 Forfatters kjønn

 Fagfelt

 Geografisk perspektiv

Innhold

 Tema

 Fokus

 Fagrelaterte tematiske nøkkelord

 Generell stemning

 Vei videre

 Positiv til anvendelse av metode, metodologi,

perspektiv, tilnærming, nivå, teori, kilde, praksis

 Kritisk til anvendelse av metode, metodologi, perspektiv, tilnærming, nivå, teori, kilde, praksis

 Ønsker / behov

Alle fire databasene finnes som vedlegg til denne teksten.

3 Metode

For å belyse stôda i nyere norsk arkeologi ønsket jeg benytte meg av en

samfunnsvitenskapelig metode for analyse av kommunikasjonsinnhold kalt kvantitativ innholdsanalyse. Grunnen til at valget falt på nettopp denne metoden, er at den gir muligheten til å undersøke forskjeller og likheter på tvers av et stort tekstkorpus, og undersøke overordnede strukturer og mønstre. Ved bruk av relativt få redskaper kan man effektivt danne seg et systematisk og representativt overblikk over innholdet i et stort antall tekster. Kvantifiseringen er ikke et mål i seg selv: det er et hjelpemiddel for å kunne

analysere store mengder data. Metoden ble først utviklet innenfor medieforskning, men har siden spredt seg til andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner hvor den har blitt videreutviklet og tilpasset (Eskjær & Helles, 2015). Nå fremstår metoden som et generelt verktøy til analyse av alle former for kommunikasjon, og kan fungere som både hypotesetestende, eksplorativ eller kontekstanalyserende. For denne avhandlingen vil

8 kvantitativ innholdsanalyse bli brukt som et eksplorativt verktøy. I praksis fungerer metoden ved at budskaper og kommunikasjonsinnhold oversettes til koder som deretter ligger til grunn for beregninger av for eksempel frekvens, sannsynlighet og variasjon. Den spesifikke typen tekster man velger å analysere defineres som analyseenheter. Eskjær og Helles (2015) har utarbeidet sin egen definisjon av metoden ved å sy sammen tidligere versjoner, og formulerer seg slik:

En videnskapelig metode til kodning, kvantificering og systematisk analyse af så vel manifest som latent innhold i et tekstkorpus med henblik på at drage slutninger om budskaper, kontekst og kommunikationsprocesser ved hjælp av statistiske metoder. (Eskjær og Helles

2015, s.11-12)

Man bruker altså statistiske metoder for å komme frem til slutninger rundt en teksts budskap og kontekst med utgangspunkt i tekstens innhold. Disse slutningene kan videre settes inn i en større tolkningssammenheng. For at tekstelementene skal ha vitenskapelig relevans, må de kunne defineres, identifiseres, kodes, kvantifiseres og replikeres.

Bruk av kvantitativ innholdsanalyse i norsk arkeologi er ikke ukjent. Hein Bjercks gjennomgang av Norwegian Archaeological Review er ett eksempel. Forfatteren kalte det ikke selv en kvantitativ innholdsanalyse, men det var samme fremgangsmåte som ble benyttet. Bjerck samlet alle bidrag i en Excel-database med det mål å oppdage trender ved teori og forskningsfokus i empirien gjennom å gi hver tekstenhet poeng innenfor en oppsatt liste av temaer. Jostein Gundersens artikkel «Forvaltningsarkeologi og forskningspublisering»

(Gundersen, 2015) er et annet eksempel fra nyere forskning, det er en kvantitativ analyse av litteraturlistene til et utvalg artikler fra de samme tre tidsskriftene som er fokuset for denne avhandlingen.

I tillegg til det kvantitative elementet ved den foreliggende analysen, er det også et kvalitativt element. En første gjennomgang av alle tekstenhetene hvor jeg kun valgte ut spesifikke ord og satte dem i system ga en god oversikt over hvilke temaer som var mest nevnt. Men det ble fort klart at dette ikke nødvendigvis gjorde det enklere å besvare

hovedspørsmålene i denne avhandlingen. Det som manglet var konteksten disse ordene ble brukt i. Selv om det skulle vise seg at for eksempel Nettverksteori er hyppig nevnt, sier dette i seg selv lite om nettverksteori er populært eller ikke. Man kan ikke vite ut fra en slik

9 oversikt om artikkelforfatterne er for eller imot bruk av denne teorien i arkeologisk

forskning. Hvilken kontekst ordet eller ordene dukker opp i er altså mye mer nyttig for en inngående og helthetlig oversikt over stóda i norsk arkeologi. Dermed bega jeg meg ut på flere gjennomganger av tekstenhetene med fokus på å identifisere den kontekstuelle bruken av nøkkelordene. Den i utgangspunktet rent kvantitative undersøkelsen utviklet seg slik til å være en kvantitativ-kvalitativ hybrid, siden det nye fokuset innebar flere, mer grundige lesninger av tekstene. Oppbyggingen og utfyllingen av innholdsdatabasene involverte altså flere grundige gjennomlesninger av samtlige artikler, men samtidig begrenset til kun

tekstdelene overskrift, innledning, avslutning og oppsummering, og med fokus på spesifikke innholdsmessige elementer.

Valg av hvilke tekstelementer som skulle være en del av analysen endret seg og ble ekspandert underveis, som hvilke aspekter ved kildematerialet som burde være med og hvilke tematiske og tolkningsrelaterte nøkkelord som var verdt å notere. Hele prosessen rundt utformingen av databasene har altså vært veldig dynamisk og flytende, men når det gjelder utfyllingen av skjemaene har jeg forsøkt å være så konsekvent og objektiv som mulig.

Det er fortsatt viktig å presisere at også dette er subjektive valg utført av meg, og andre vil nok ha ulike meninger både rundt hvilke ord og elementer som er representative og

relevante, og fordelingen av tekstenhetene blant dem. Analysemetoden som er valgt her har også sine begrensninger. Man ofrer mangfoldet og nyansene som eksisterer blant

tekstenhetene til fordel for et mer overordnet blikk på generelle tendenser. Den nøye gjennomgangen som følger av analyseresultatene er delvis et forsøk på å nøytralisere noe av denne effekten. På tross av disse subjektive og generaliserende komponentene mener jeg at analysen fortsatt vil ha faglig verdi så lenge man er disse bevisst. Analysens resultater vil fortsatt være gyldige, viktige og ha et stort potensiale for bruk innen videre forskning.

4 Analyse - Bidragsytere

I innledningen nevnte jeg noen problemstillinger rundt bidragsytere som jeg ønsket å undersøke, som kjønnsfordeling og geografisk tilknytning. Jeg opprettet en egen database over alle forfattere tilknyttet tekstenhetene i analysen pluss alle debattkommentarene, med følgende variabler og mulige verdier:

Kjønn

10

 Kvinne  Mann

Arbeidsplass

 Universitet

 Museum

 Forskningsinstitutt

 Fylkeskommune

 Annet (f.eks. antikvar eller uavhengig konsulent)

 Ukjent Bytilhørighet i Norge

 Oslo

 Stavanger

 Bergen

 Trondheim

 Tromsø

 Annet

 Ukjent

Land

 Norge

 Sverige

 Danmark

 Finland

 Tyskland

 Island

 Storbritannia

 USA

 Polen

 Spania

 Frankrike

 Australia

 Russland

 Estland

 Belgia

 Irland

 Israel

 Sør-Afrika

 Kuba

 Italia

 Canada

 Østerrike

 Ukjent

Antall bidrag per forfatter

 X antall

Tidsskrift bidragene tilhører

 Norwegian

Archaeological Review

 Primitive Tider

 Viking

 To ulike

 Alle tre Type bidrag

 Artikkel

 Debatt / kommentar

 Begge typer

Minst ett solobidrag

 Ja  Nei

11 Kategoriseringen av forfatternes verdier ble basert på opplysninger oppgitt i tekstenhetene, min egen Excel-oversikt over alle tekstenhetene og noe selvstendig nettbasert søking. Her følger en gjennomgang av og diskusjon rundt resultatene fra Forfatter-databasen, med fokus på problemstillingene fremsatt i avhandlingens innledning:

 Er fordelingen mellom kvinnelige og mannlige forfattere fortsatt stabil sammenlignet med Hein Bjercks undersøkelse?

 Hvilke norske regioner har flest bidrag?

 Hvordan er fordelingen mellom norske og utenlandske bidrag?

 Hvilke land utenom Norge har flest bidragsytere?

Reflekterer svarene på spørsmålene over realiteten i forhold til kjønnsfordelingen blant arkeologer, arkeologisk aktivitet i Norge og tidsskriftenes egne mål og spennvidde?

4.1 Geografi

Forfatters nasjonale tilhørighet Nasjon Antall Prosent

Norge 209 53,3

Sverige 53 13,5

Storbritannia 41 10,5

Finland 20 5,1

Danmark 17 4,3

USA 15 3,8

Island 6 1,5

Tyskland 6 1,5

Polen 5 1,3

Spania 5 1,3

Kuba 2 ,5

Canada 2 ,5

Ukjent 1 ,3

Sør-Afrika 1 ,3

Italia 1 ,3

Frankrike 1 ,3

12 Bjerck (2008) identifiserte 523 forskjellige forfattere fra

24 ulike nasjoner i 40 utgivelser av Norwegian

Archaeological Review. Min gjennomgang har identifisert 392 unike bidragsytere fra 22 ulike land. 209, eller 53,3%, av forfatterne var basert i Norge da bidraget deres ble publisert, mens 183 var basert i andre land (se Tabell 2 for detaljert fordeling). Med 46,7% internasjonale

bidragsytere viser disse tallene at Norge og norsk arkeologi absolutt er en del av det bredere arkeologiske fellesskapet utover landegrensen. Totalt er det 22 land med i

oversikten. Selv om denne undersøkelsen dekker tre ulike tidsskrift i motsetning til kun NAR, vil jeg si det viser en økning blant antall nasjoner med bidrag siden tidsperioden her er 10 år mot Bjercks 40. Noe som også taler for dette er at to tredjedeler av de utenlandske

bidragene uansett er tilknyttet NAR. Disse resultatene gjenspeiler den generelle økende globaliseringen, og er etter min mening en positiv utvikling for det faglige miljøet. Et annet funn ved Bjercks undersøkelse som kan være verdt å nevne, er skiftet fra Nordamerikanske til britiske forfattere. I den detaljerte inndelingen er denne tendensen fortsatt gjeldende, med 10,5% bidragsytere fra Storbritannia mot 4,3% fra USA og Canada.

Som det eneste av tre tidsskrifter i denne undersøkelsen med engelsk tittel og et uttalt mål om å hevde seg også utenfor Norges grenser, skiller NAR seg fra både Viking og Primitive Tider. Tidsskriftet har som mål å «…encourage international debate…»

(https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?show=aimsScope&journalCode=s arc20, 29.04.20). Redaksjonen ønsker altså bidrag fra internasjonale aktører så vel som norske, både i form av artikler og kanskje spesielt debattinnlegg. Dette gjenspeiles også i min analyse, hvor NAR er det eneste tidsskriftet med flere utenlandske enn norske bidragsytere, se figur 1.

Australia 1 ,3

Russland 1 ,3

Estland 1 ,3

Belgia 1 ,3

Irland 1 ,3

Israel 1 ,3

Østerrike 1 ,3

Total 392 100,0

Tabell 2 Oversikt nasjonalitet

13 Figur 1 Fordeling av bidragsytere på de ulike tidsskriftene basert på nasjonal tilknytning.

Primitive tider med sitt fokus på unge nyutdannede arkeologer og Viking med sitt ønske om å fremme norsk arkeologisk forskning viser passende nok en mye høyere andel norske bidragsytere i forhold til utenlandske. Vær obs på at totalt antall forfattere hos de enkelte tidsskriftene i figuren ikke er hundre prosent reelle, da forfattere med bidrag hos mer enn ett tidsskrift er tellet for seg. Allikevel er tendensen tydelig med tanke på det generelle forholdet mellom norske og utenlandske forfattere, og den fjerde gruppen utgjør ikke en stor nok andel til at den minste søylen hos de individuelle tidsskriftene kan gå forbi den største.

4.2 Norge

Kulturminneforvaltningen i Norge er godt etablert med et omfattende lovverk som også klargjør hvilke instanser som har ansvaret for ulike aspekter ved forvaltningen.

Riksantikvaren har fra 1988 hatt overordnet faglig ansvar for den samlede forvaltningen, og er underlagt Miljødepartementet. På regionalt nivå er det fylkeskommunene og Sametinget som har ansvaret. Når det gjelder søking, registrering, vedlikehold, utgraving, forskning og formidling ligger det regionale ansvaret (med visse unntak) hos de fem landsdelsmuseene:

Kulturhistorisk Museum i Oslo, Arkeologisk Museum i Stavanger, Bergen Museum,

Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tromsø Museum. Et av unntakene er middelalder-funn i

14 by, her ligger ansvaret hos Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Marine kulturminner er også en egen adskilt kategori og forvaltes av sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og

Trondheim, pluss egne avdelinger ved Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tromsø Museum (Holme(Red.), 2001) Arkeologisk utdanning i Norge foregår ved Universitetene i Oslo,

Bergen, Trondheim og Tromsø. Arkeologisk vitenskapelig virke er altså hovedsakelig sentrert i fem ulike byer i Norge, etter lokasjonen til de fem landsdelsmuseene med hovedansvar for feltarbeid og de fire universitetene som tilbyr utdanning innenfor arkeologi: Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det foregår absolutt arkeologisk arbeid andre steder i landet også, hos fylkeskommuner, forskningssentre, private aktører og andre museer. Hovedsetene anses her likevel som de fem nevnte byene. Hvordan gjenspeiles dette i den nasjonale geografiske spredningen blant bidragsytere? Blant de 209 forfatterne med base i Norge holder hele 91 til i Oslo. De andre fire byene har gjennomsnittlig ca. 19 bidragsytere. Dette er en veldig markant forskjell. I 2014 publiserte Forskerforbundet en nasjonal

forskningsrapport ved navn «På Sporet av Arkeologer i Norge – Mennesker, Arbeidsforhold og Behov» (Schenck, 2014) som en del av prosjektet Discovering the Archaeologists of Europe 2012-2014 (DISCO). Denne rapporten kartla ulike aspekter ved det norske

arbeidsmarkedet for arkeologer. De satte den totale arkeologiske arbeidsstyrken i Norge til rundt 1000 personer (Schenck, 2014, s.52). Det ble utført en arbeidstakerundersøkelse hvor svarene viste at i 2012 var 52% av deltagerne statlig ansatte, noe som inkluderer museene og universitetene (Schenck, 2014, s. 13). Et søk i Norsk Senter for Forskningsdatas database for Statistikk om Høgre Utdanning (https://dbh.nsd.uib.no/statistikk) viser at Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk Museum har klart flest årsverk knyttet til arkeologi sammenlignet med de øvrige fire byene. Dette inntrykket ble bekreftet gjennom personlig korrespondanse med de ulike universitetsmuseene, hvor jeg fikk opplyst at Kulturhistorisk museum i 2019 hadde 41 fast ansatte i vitenskapelige stillinger, mot for eksempel Tromsø Museum som hadde 9. Det kan derfor tyde på at den prosentvise geografiske fordelingen blant

bidragsytere reflekterer den reelle geografiske spredningen blant arkeologiske arbeidstakere i Norge. Så kan man jo spørre om denne fordelingen av arbeidskraften dekker det faktiske behovet for alle landsdelene, eller om det burde gjøres noe for å jevne ut den geografiske representativiteten av ikke bare arkeologer men kanskje spesielt det arkeologiske

kildematerialet. Som en av foreleserne ved Universitetet i Oslo sa til oss i starten på semesteret: det meste av materialet vi skulle gå igjennom omhandlet Sør-Norge, fordi det

15 var her de fleste av oss kom til å jobbe etter endt utdanning. Da tenkte jeg at kanskje flere hadde søkt seg nordover som ferdigutdannede arkeologer om vi faktisk hadde lært noe om Nord-Norges forhistorie og funnrikdom?

4.3 Kjønn

Det var en noe pessimistisk forventning rundt de kjønnsrelaterte resultatene av denne undersøkelsen. I Bjercks undersøkelse av NARs første 40 år kom det frem at kun 26% av forfatterne var kvinner, fra 8% i 1968 til 40% i 1985. Fra og med 1985 var ratioen mellom kvinner og menn stabil rundt 35/65%. Kun 27% av artiklene og 19% av debattinnleggene var skrevet av kvinner. Heldigvis ble jeg delvis positivt overrasket over resultatene som dukket opp ved gjennomgangen av Forfatterdatabasen. De siste ti årene var ca. 45% av det totale antallet bidragsytere kvinner, mot 55% menn.

Antall Prosent Kjønn på

forfatter

Kvinne 176 44,9%

Mann 216 55,1%

Tabell 3 Totalt antall forfattere fordelt på kjønn.

Om man kun ser på bidragsytere med base i Norge, er ratioen nærmest 50/50:

Forfatters nasjonale tilhørighet

Norge

Antall Prosent Kjønn på

forfatter

Kvinne 103 49,3%

Mann 106 50,7%

Tabell 4 Antall bidragsytere basert i Norge fordelt på kjønn.

Tallene har nok variert noe fra år til år, men samlet sett har like mange kvinner som menn i Norge sluppet til i tidsskriftene i denne perioden, og om man tar med utenlandske forfattere så har Bjercks ratio økt fra 35/65 til 45/55. Men dette er totalt for alle tre tidsskriftene. Ifølge tabell 5 er det en markant forskjell mellom NAR og de to andre aktørene. Det kan være fordi Norwegian Archaeological Review har et mer internasjonalt fokus og flere av de utenlandske

16 bidragene er skrevet av menn. Det er uansett påfallende at Bjercks ratio på 35/65 ser ut til å fortsatt være gyldig når det kommer til NARs utgivelser, mens Viking og Primitive tider i første omgang har et flertall av kvinnelige bidragsytere.

Hvilke tidsskrift bidragene hører til

Kjønn på

forfatter Antall Prosent Norwegian

Archaeological Review

Kvinne 59 37,6%

Mann 98 62,4%

Primitive Tider Kvinne 48 53,9%

Mann 41 46,1%

Viking Kvinne 53 53,5%

Mann 46 46,5%

To ulike Kvinne 15 32,6%

Mann 31 67,4%

Alle Kvinne 1 100,0%

Mann 0 0,0%

Tabell 5 Antall bidragsytere fordelt på kjønn og tidsskrift.

Som ved Figur 1 som viste landsfordelingen, er også tabell 5 ikke hundre prosent nøyaktig siden forfattere med bidrag hos mer enn ett tidsskrift havner i en egen kategori. Den generelle tendensen er likevel tydelig, og også denne siste kategorien er interessant. Bare 32,6% av forfattere publisert i mer enn ett av tidsskriftene er kvinner. Samtidig er den eneste personen med publikasjon i alle tre tidsskrift kvinnelig!

Om vi går tilbake til den samlede ratioen for norske bidragsytere på 50/50, høres dette i utgangspunktet veldig bra ut, men en slik positiv konklusjon forutsetter en 50/50

kjønnsfordeling blant yrkesaktive arkeologer i Norge. Rundt år 2010 var 60% av

arkeologistudenter kvinner (Tomášková, 2011). Allerede dette tallet hinter om at flere kvinnelige enn mannlige arkeologer burde være representert i statistikken. Men ikke alle som studerer arkeologi går videre til å utøve faget. I Database for Statistikk om Høgre Utdanning på Norsk Senter for Forskningsdata sine hjemmesider, er det mulig å slå opp antall årsverk for landsdelsmuseene og de relevante instituttene hos universitetene. Jeg

17 luket ut de mest irrelevante stillingskategoriene, men det kan være noe ikke-faglig personell medregnet. For universitetsinstituttene var det i tillegg ikke mulig å skille ut de arkeologiske seksjonene, så resultatene må anses som provisoriske. En gjennomsnittsberegning av alle 9 instansene for årene 2015-2019 viser allikevel en årsverksfordeling på 54,68% kvinner mot 45,32% menn. Jeg kontaktet derfor de fem landsdelsmuseene og fire arkeologiske

instituttene og forhørte meg om antall kvinner og menn med fast ansettelse i vitenskapelige, arkeologisk relaterte, stillinger. Resultatet ble et gjennomsnitt på 58% kvinner mot 42%

menn for året 2019. DISCOs spørreundersøkelse viste en kjønnsspredning blant norske arkeologer på 62% kvinner og 38% menn (Schenck 2014, s. 22). Selv med noe spredning blant disse tallene er det tydelig flere kvinnelige enn mannlige arkeologer i Norge. Det ser dermed ut som at kjønnsfordelingen blant bidragsytere hos Viking og Primitive Tider er nærmere realiteten blant norske arkeologer enn det totale gjennomsnittet for alle tre tidsskriftene, hvor man får inntrykk av at det er like mange menn som kvinner blant

yrkesaktive arkeologer i Norge. Den noe skjeve fordelingen kan skyldes i at det er flere menn enn kvinner i lederstillinger (Lazar, Kompare, van Londen, & Schenk, 2014), og at de dermed gjennom sin posisjon har større sjanse for å bli publisert. Det er også mulig at det fortsatt finnes underliggende kjønnsdiskriminerende perspektiv i publiseringsbransjen, som fører til at menn lettere får sine bidrag godkjent. Den allment aksepterte akademiske skrivestilen er også tradisjonelt sett på som en maskulin stil, og mer såkalte feminine narrativer har større vanskeligheter med å få innpass i etablerte akademiske diskurser (se Lillis, McMullan & Tuck, 2018 for en litteraturoversikt rundt emnet). Det kan også være at kvinner rett og slett sender inn færre manuskripter og dermed får færre publisert. Det er altså mange faktorer som kan være årsaken til at den prosentvise kjønnsfordelingen blant det totale antallet bidragsytere ved første øyekast ikke er nærmere kjønnsfordelingen blant yrkesaktive arkeologer. For en mer inngående analyse av reelle kjønnsmessige forskjeller ved akademiske publikasjoner i Norge se Nygaard & Bahgats artikkel What's in a number? How (and why) measuring research productivity in different ways changes the gender gap fra 2018.

5 Analyse - Innhold

Totalt antall analyserte tekstenheter er som nevnt 279; 111 fra Viking, 93 fra Primitive Tider og 75 fra Norwegian Archaeological Review. 262 av tekstenhetene er klassifisert som

artikler, 11 som debattartikler og 6 som rapporter. 48 % av enhetene har en eller flere

18 mannlige forfattere, og 40,9 % har en eller flere kvinnelige. Denne fordelingen

korresponderer relativt greit med kjønnsfordelingen blant det totale antallet tekstforfattere (se over). De resterende 11,1 % har forfattere av begge kjønn. Når det gjelder institusjonell tilhørighet, er det ingen overraskelse at de fleste enhetene har sprunget ut fra enten et museums- eller et universitetsmiljø. 15,4 % stammer fra andre miljø, som forskningsinstitutt, fylkeskommune, antikvariske embeter osv. Kun 7,2 % av enhetene er et resultat av

samarbeid på tvers av institusjonell tilhørighet. Flere av de analyserte tekstene etterlyser mer samarbeid på tvers av fagmiljøene, og for dem er nok ikke dette tallet veldig

oppløftende. Det er en nær 50/50 fordeling mellom A- og B-tekster, noe som sikkert vil skremme de som føler at det er for lite fokus på det faktiske arkeologiske datagrunnlaget som genereres hvert år. På samme tid vil nok resultatet også glede mange som mener det er et behov for kontinuerlig diskusjon og debatt rundt teori, metoder og arkeologisk praksis.

Det er disse artiklene som utgjør grunnlaget for følgende gjennomgang, og tabell 6 gir en rask og fullstendig oversikt over de ovennevnte aspektene:

Antall Prosent %

Tidsskrift Viking 111 39,8%

Primitive Tider 93 33,3%

NAR 75 26,9%

Tekstkateg ori

A 145 52,0%

B 134 48,0%

Tekstforma t

Artikkel 262 93,9%

Debattartikkel 11 3,9%

Rapport 6 2,2%

Kjønn på forfatter

Mannlig 134 48,0%

Kvinnelig 114 40,9%

Begge 31 11,1%

Forfatters tilknytning

Museum 119 42,7%

Universitet 97 34,8%

Blanding 20 7,2%

Forskningsinstitu tt

15 5,4%

Fylkeskommune 11 3,9%

Annet 7 2,5%

Riksantikvaren 7 2,5%

Byantikvaren 2 0,7%

Ukjent 1 0,4%

Totalt 279 100,0%

19 Tabell 6 Oversikt kildegrunnlag for innholdsanalyse

5.1 Generelle betraktninger: kategori A – 145 bidrag

Alle tall i parentes gjelder antall aktuelle artikler og utheving signaliserer elementer med flest forekomster. Jeg ønsker igjen å presisere at analysen ikke baserer seg på hele artikler, den er begrenset til innholdet i overskriftene, innledende og avsluttende avsnitt og

oppsummeringene. Når jeg da for eksempel sier at en artikkel ikke har et spesifisert og eksplisitt teoretisk grunnlag, eller at den bygger på uspesifisert kildemateriale, betyr det bare at dette ikke fremkommer i de aktuelle tekst-delene. Dette i seg selv kan være nyttig å dokumentere: manglende klarhet og presisering i de avsnittene som skal introdusere, konkludere eller oppsummere arbeidet er et aspekt som fortjener økt bevissthet.

5.1.1 Tolkningsrelaterte innfallsvinkler

Navngitte teoretikere er Gell (1), Barth (1), Bourdieu (5), Foucault (1), Hodder (1), Jenkins (1), Latour (2), Levi-Strauss (1), Mauss (1) og Raphael (1). Spesifisert bruk av skalanivå inkluderer småskala (2), lokal (2), interregional (1), krysskala (1) og kombinasjon av makro- og mikronivå (6). Av spesifiserte perspektiver er langtidsperspektiv og lokalt og regionalt perspektiv de mest brukte. Se tabell for fullstendig oversikt:

Tabell 7 Oversikt over nevnte perspektiver

8 7

5 4

3

2 2

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Antall

Spesifiserte perspektiver

20 Når det gjelder spesifiserte rammeverk eller tilnærminger, er helhetlig tilnærming og nedenfra-opp-tilnærming mest brukt:

Tabell 8 Oversikt over nevnte rammeverk og tilnærminger

De tallene som er gått igjennom hittil baserer seg på informasjon fra 50 av de 145 tekstenhetene. For seks andre artikler og rapporter regnes disse elementene som ikke relevant, basert på innholdets form (de er rapport-lignende presentasjoner av resultater).

Det betyr at hele 89 av 145 enheter ikke eksplisitt bruker noen av ordene nivå / skala, tilnærming, teori, perspektiv eller rammeverk om innholdet. Det er en, for meg, overraskende stor andel. Mange av disse går nok inn på slike aspekter i artiklenes

hoveddeler, men jeg anser det fortsatt som negativt at det ikke presiseres i de analyserte tekstdelene. Innfallsvinkel for tolkningene burde fremkomme i hvert fall i innledning eller oppsummering, om nødvendigvis ikke i konklusjon eller overskrift.

Her følger en oversikt over alle tematiske nøkkelord som er kartlagt. Alle disse har egne underkategorier for kontekstuell forekomst, men de her ikke med her. Oversikten er sortert etter antall forekomster, og topp ti er bruk, betydning, endring, funksjon, relasjon, kontekst, aktivitet, prosess, sammenheng og organisering.

5

3

2 2

1 1 1 1 1 1 1 1

0 1 2 3 4 5 6

Antall

Spesifiserte rammeverk / tilnærminger

21

Tolkningsrelaterte nøkkelord Antall

Bruk 74

Betydning 51 Endring 45 Funksjon 44 Relasjon 44 Kontekst 43 Aktivitet 42 Prosess 41 Sammenhen

g 40

Organisering 38 Utvikling 35 Forhold 32 Praksis 29

Rolle 29

Identitet 27 Produksjon 26

Aspekt 25

Struktur 25 Påvirkning 24 Posisjon 23 Tilknytning 23 Tradisjon 23 Datering 22 Kontakt 22 Opprettholde

lse 22

Mønster 21 Variasjon 20 Uttrykk 19 Forskjeller 18 Interaksjon 18 Kompleksitet 18 Kontinuitet 18

Mening 18

Nettverk 18 Tilstedeværel

se 17

Beliggenhet 16 Kommunikasj

on 16

Ritual 16

Skikk 16

Forbindelser 15

Grense 15

Landskap 15

Symbol 15

Aktør 14

Kunnskap 14

Markere 14

Materialitet 14

Opphav 14

Strategi 14

System 14

Etablering 13

Faktor 13

Status 13

Utnyttelse 13 Overgang 12 Tilhørighet 12 Bevissthet 11 Handling 11 Kontroll 11

Omfang 11

Verdi 11

Alder 10

Behov 10

Fremstilling 10 Grunnlag 10 Hendelse 10 Intensjon 10 Manifestasjo

n 10

Samspill 10 Virksomhet 10

Arena 9

Egenskap 9 Ideologi 9

Import 9

Institusjon 9

Konsept 9

Levesett 9 Motivasjon 9

Senter 9

Spredning 9 Teknologi 9 Transformasj

on 9

Bevegelse 8 Distribusjon 8 Ekspansjon 8 Hybriditet 8 Innflytelse 8

Livsløp 8

Makt 8

Miljø 8

Rekonstruksj

on 8

Representasj

on 8

Stabilitet 8 Tilpasning 8 Anleggelse 7

Drift 7

Elementer 7

Fenomen 7

Kontekstualis

ering 7

Møter 7

Oppfatning 7

Plass 7

Strukturere 7

Tilgang 7

Utforming 7 Utførelse 7 Utveksling 7 Varighet 7

Elite 6

Integrasjon 6 Konsekvens 6 Likheter 6 Opplevelse 6 Samhandling 6 Utøvelse 6

Agens 5

Assosiasjoner 5

Dynamikk 5

Ferdsel 5

Ideal 5

Introduksjon 5 Lokalisering 5 Overføring 5 Proveniens 5 Videreføring 5 Biografi 4 Drivkraft 4 Embodiment 4 Forekomst 4 Forhandling 4 Forutsetning 4 Kolonisering 4

Kultur 4

Migrasjon 4 Reaksjon 4 Religion 4 Situasjon 4 Spesialisering 4 Tilstand 4 Adopsjon 3 Bakgrunn 3 Dimensjon 3 Demografi 3 Embedded 3 Engagement 3 Entanglemen

t 3

Erindring 3 Flertydighet 3 Impulser 3 Industri 3 Konstruksjon 3 Kosmologi 3 Liminalitet 3 Møtepunkt 3

Opphør 3

Opprettelse 3 Størrelse 3 Behandling 2

22

Eksport 2

Enhet 2

Erfaringer 2

Erverv 2

Felleskap 2 Forestillingsv

erden 2

Fordeling 2 Forestillinger 2 Forlengelse 2

Formål 2

Forstyrrelser 2

Habitus 2

Håndverk 2 Individualitet 2

Innhold 2

Innovasjon 2

Kollaps 2

Mangfold 2 Marginalitet 2

Mentalitet 2

Metafor 2

Omgivelser 2 Oppførsel 2 Personhood 2 Regionalitet 2 Ressurser 2

Start 2

Utbredelse 2 Utgangspunk

t 2

Utseende 2

Agere 1

Aktualiseres 1 Aristokrati 1

Begrep 1

Distinksjon 1 Deltagelse 1

Forene 1

Fremgang 1

Fremstilling 1 Fusjonering 1

Glemsel 1

Hastighet 1

Hensyn 1

Historisitet 1 Inndeling 1 Inkludering 1

Kjønn 1

Konsentrasjo

n 1

Krav 1

Krefter 1

Kronologi 1 Livsverden 1 Motstand 1 Oppstart 1 Overlevelse 1 Overskridelse 1 Perspektiv 1

Prinsipper 1 Profesjonalit

et 1

Prosjekt 1 Refleksivitet 1 Reproduksjo

n 1

Sammensetn

ing 1

Sansing 1

Stress 1

Synlighet 1 Tenkemåte 1 Tilretteleggel

se 1

Transport 1

Ulikhet 1

Utfordringer 1 Verdenssyn 1

5.1.2 Kildegrunnlag

Nesten halvparten av artiklene, 44%, omhandler kildemateriale med spesifikk datering til jernalderen.

Deretter følger middelalder-materiale,

steinaldermateriale og bronsealder-materiale. Tallene for jernalder og steinalder kommer nok ikke som noen overraskelse med tanke på material-forekomsten i Norge generelt. Noe overraskende er det derimot at det er flere artikler som omhandler middelalder enn steinalder. Det kan ha sammenheng med at én artikkel kan være

representert i tallene til flere perioder, og en del artikler tar for seg materiale fra både jernalder og middelalder, det kommer jeg tilbake til lenger ned i teksten. Når det gjelder type materiale brukt, ser oversikten slik ut:

Periode Antall Prosent %

Jernalder 72 44 %

Middelalder 33 20 %

Steinalder 26 16 %

Bronsealder 14 8 %

Nyere tid 9 5 %

Annet 6 4 %

Forhistorisk 5 3 %

Total 165 100 %

Tabell 9 Materialets tilknytning MaterialetsMperiodetilknytning

23 Tabell 10 Oversikt funnkategorier

Et fokus på lokaliteter er altså det vanligste blant de undersøkte artiklene, med 55 av 135 registrerte kilder. De vanligste lokalitetstypene er boplassområder, gravfelt og gårdsanlegg.

Deretter følger spesifikke gjenstandstyper og strukturtyper. Blant gjenstander er ulike former for smykker det vanligste, og blant strukturer opptrer regelmessig ulike boligformer og kirker. Vektleggingen av hele lokaliteter som kildegrunnlag passer godt inn i bildet av en arkeologi hvor langtidsperspektiver og helhetlige tilnærminger foretrekkes.

5.2 Generelle betraktninger: kategori B – 134 bidrag

Tekstenhetene i kategori B er fordelt på følgende tema:

Fokus Antall

Bergkunst 4

Bosetning 5

Bronsealder 2

Etikk 4

Fagfelt 7

Faghistorie 3

Forvaltning 10

Jernalder 8

Jernvinne 3

10 8 3

28 8

5

55 18

0 10 20 30 40 50 60

Bergkunst Depotfunn Enkelt- / løsfunn Gjenstand Gravfunn Jakt- / Fangstanlegg Lokalitet Struktur

Antall

Funnkategori

Antall noterte forekomster fordelt på funnkategori

24

Kildemateriale 18

Metode / verktøy 14

Middelalder 4

Praksis 22

Steinalder 10

Teori 7

Tilnærming / Perspektiv 12 Annet

Totalt 134

Tabell 11 B-enheter fordelt på tema

Arkeologisk praksis, kildemateriale og metode / verktøy er kategoriene med flest antall artikler. Når det gjelder generell overordnet stemning i artiklene er 44 kategorisert som kritisk, 44 som positiv, 16 som optimistisk, 1 som pessimistisk og 29 ukategorisert. Den jevne fordelingen mellom kritisk og positiv er interessant, og vitner om et livlig miljø med mange meninger og debatter.

5.3 Detaljert gjennomgang

Nå følger en mer detaljert analyse av et utvalg temaer fra begge kategoriene. For A- tekstenhetene er valget hovedsakelig basert på kildematerialets tilhørighet, enten på bakgrunn av kildekategori eller periodetilknytning, mens de utvalgte temaene for B-

tekstenhetene er basert på deres overordnede fokus. Jeg har valgt å fortrinnsvis undersøke nærmere de temaene som forekommer i begge kategoriene, siden de utøvende-arkeologi- tekstenhetene fra kategori A kan fungere som en kontroll for B-tekstenhetene som fokuserer på hvordan faget bør utøves. Slik oppnås best oversikt over gjeldende trender og ikke bare over hva arkeologer ønsker skal gjelde.

Ingen av tekstenhetene opptrer i mer enn én av de følgende kategoriene. Alle tall i parentes er aktuelt antall artikler. Gjennomgangene som gjelder bergkunststudier,

jernvinneforskning, steinalderforskning, bronsealderforskning, jernalderforskning og middelalderstudier inneholder både A- og B-tekstenheter fordelt på egne avsnitt, og på slutten av hvert tema sammenstilles resultatene. I tillegg følger en noe mer overfladisk analyse over temaene forvaltning, teori / perspektiv / tilnærming, kildemateriale og metode / verktøy fra kategori B, for å kartlegge de mest fremtredende holdningene, ønskene og behovene.

25 5.3.1 Bergkunststudier – 12 bidrag

Tekstenheter fra kategori A – totalt 8 artikler

Ti av tekstenhetene har bergkunst som kildemateriale, og åtte av disse ti fokuserer utelukkende på bergkunst og utgjør grunnlaget for følgende gjennomgang. De to ekskluderte artiklene er

inkludert under steinalderforskning. Av disse åtte er det kun to artikler hvor forfatterne eksplisitt refererer til bergkunststudier som forskningsfelt. Utgivelsene er fra årene 2009, 2010, 2011,

2013 og 2014, og alle tre tidsskriftene er representert. Fire av artiklene springer ut fra et museumsmiljø, mens tre fra universiteter. Én har forfatter med ukjent tilhørighet. Fem av artiklene har mannlige forfattere, og tre har kvinnelige forfattere.

Tolkning

Fem av åtte artikler spesifiserer forståelse som et eksplisitt mål. Tematiske nøkkelord som går igjen i tre eller flere av de ti artiklene er aktivitet (3), aspekt (3), beliggenhet (5), betydning (4), bruk (4), endring (3), kommunikasjon (3), mening (3), relasjon (5),

representasjon (3), ritual (3), samspill (3), tilknytning (3) og uttrykk (3). Topp fire blant disse er: beliggenhet, brukt blant annet i konteksten sentral beliggenhet; relasjon, bruk blant annet i kontekstene bevaring og skapelse av relasjoner; bruk, brukt blant annet i konteksten aktiv bruk og betydning.

To av artiklene benytter seg av en «Sammenvevd landskap» -tilnærming, hvor tolkningene baserer seg på et krysskala-perspektiv som omfatter både mikro- og makronivå sammen med fenomenologiske aspekter (V7204 og V7701). Det er en form for rekursivt perspektiv hvor man veksler mellom de ulike nivåene for å nærme seg en helhetlig forståelse av lokalitetene. En av de andre artiklene støtter også en kombinasjon av makro- og mikronivå (V7202).

Teoretisk grunnlag

To av åtte artikler nevner spesifikke teoretiske diskurser. En av disse referer til

kunsthistoriker Max Raphaels og sosialantropolog Alfred Gells teoretiske arbeider (N4303), og den andre benytter seg av perspektivene innen såkalt «Dress theory» (N4604).

Inkluderte enheter Bergkunst A N4303 P1604 V7202

N4604 V7203

V7204 V7407 V7701

26 Kildemateriale

Av de åtte inkluderte tekstenhetene fremhever to av dem materialets potensiale, og to dets unikhet. Ved tolkning fokuserer alle tekstene på motivene. Fem av ti fokuserer i tillegg på bergkunstens beliggenhet eller plassering i landskapet, og andre aspekter som trekkes frem er funnkontekst, funnsammensetning og råstoff.

Geografisk tilhører kildematerialet i fem av åtte tilfeller Norge: fire fokuserer på materiale fra Vestlandet og én på materiale fra Trøndelag. Av de resterende tre artiklene tar én for seg bergkunstlokaliteter i Russland og to omhandler lokaliteter i Sverige. Tre av artiklene

omhandler ett spesifikt område eller sted, tre omhandler én spesifikk lokalitet, mens én tar for seg flere lokaliteter og én fokuserer på ett bestemt funn. To av artiklene påpeker at bergkunstlokalitetene befinner seg i et maritimt eller fjordlandskap.

Tre av artiklene bruker komparativt materiale fra andre land eller områder, i dette tilfellet Fennoskandia, Frankrike og Skandinavia. To av artiklene benytter seg av etnografiske studier i tolkningen, og en annen refererer til historiske skrifter.

Tidsmessig er materialet i tre av artiklene datert til steinalder, tre til bronsealder, én til middelalder, og én artikkel omhandler materiale fra overgangen steinalder / bronsealder.

Kun en av artiklene tar for seg nytt materiale. Seks tar for seg tidligere registrerte lokaliteter mens én av artiklene ikke spesifiserer funnstatus.

Metode

Én artikkel fremhever relevansen av digitalt etterarbeid av fotomateriale for bergkunststudier.

Behov / ønsker

For datering av bergkunst etterlyses en mer kontekstbasert tilnærming, og én løsning som foreslås er flere utgravninger av områder inntil bergkunstfelt (P1604).

Ved tolkning av motiver som forestiller menneskekropper, er det et ønske om integrering av konseptet nakenhet i relasjon til bekledning og kroppslig fremstilling (N4604).

27 For best mulig forståelse av bergkunst påpekes et behov for å studere lokalitetene in situ, enten ved et lengre opphold eller ved gjentatte besøk. Dette for å kunne observere endringer utløst av vær- og lysforhold (V7204).

Tekstenheter fra kategori B – totalt 4 artikler

Alle fire artiklene spesifiserer bergkunststudier som aktuelt forskningsfelt. Én av artiklene er fra 2011 og har kvinnelig forfatter(e), mens de tre andre er fra 2013 og har mannlig forfatter(e). Én springer ut fra et forskningsinstitutt, to fra

universiteter og den siste fra et museum. Alle tre tidsskrifter er representert.

Fagrelaterte temaer som fremkommer i tekstene er datering (1), faghistorie (1), forskning (3), metode / metodologi (2), praksis (2), teori (3) og tolkning (3). 3 av artiklene har

tilnærming som hovedfokus, mens for den siste er fokuset på datering. 3 av artiklene har et internasjonalt geografisk perspektiv, mens den siste holder seg til et norsk perspektiv. Når det gjelder den generelle overordnede stemningen i tekstene kan én klassifiseres som kritisk og én som optimistisk. De to resterende lot seg ikke klassifisere.

Synspunkt

Den første artikkelen er kritisk til tradisjonelle fenomenologiske tilnærminger innenfor bergkunststudier, og foreslår utvikling av en materiell fenomenologi som en vei videre for forskningsfeltet (N4603). Det argumenteres for et behov for en materiell vending innenfor feltet, og økt fokus på hvordan forskeren påvirkes av bergkunstens materialitet.

Den andre artikkelen stiller seg positiv til anvendelse av et komplekst perspektiv som overskrider teoretiske og disiplinære grenser (N4401). Det etterlyses altså mer nyanserte arkeologiske tilnærminger og økt refleksjon fra forskerens side. Veien videre for feltet kan oppsummeres med ordene refleksjon, bevissthet og eksplisitt-het.

En tredje artikkel er kritisk til anvendelse av strandlinjedatering innenfor bergkunststudier, og ønsker en alternativ, mer helhetlig og kontekstbasert tilnærming som fokuserer på

arkeologisk utgravningsmateriale og lokale forhold (V7601). Veien videre er altså anvendelse av alternative innfallsvinkler. Det konkluderes også med at det er et behov for revisjon av

Inkluderte enheter Bergkunst B N4401 P1501 V7601 N4603

28 gjeldende dateringsskjema av helleristningene ved Vingen basert på nyere

forskningsresultater.

Den siste artikkelen er kritisk til bruk av interpretative og representasjonelle metodologier innenfor feltet (P1501). Samme artikkel stiller seg også kritisk til anvendelse av ikonologiske perspektiver. Med andre ord ønsker artikkelen et skifte bort fra stilistiske og typologiske tilnærminger til bergkunst. I stedet foreslås krysskala-tilnærminger med et fokus på materialitet og størrelsesaspekter, og en relasjonell og ikke-representativ analytisk tilnærming. Riktig vei videre for bergkunststudier er altså en alternativ tilnærming til materialet. Det ønskes også et økt fokus på hybriditetsprosesser.

Sammenstilling av resultater

Tilnærminger hvor man kombinerer ulike skala ser ut til å være populært blant

bergkunststudiene. Det gjelder å oppnå en helhetlig og kontekstuell forståelse av fenomenet bergkunst, gjerne i lys av beliggenhet eller plassering i landskapet. Flere av artiklene

kontekstbasert tilnærminger, og et større fokus på arkeologiske utgravninger av lokaliteter i tilknytning til bergkunst. Det er interessant at to av åtte artikler fra kategori A benytter aspekter fra fenomenologi i sine undersøkelser, samtidig som én av fire artikler i kategori B kritiserer slike innfallsvinkler. Det viser at fenomenologiske tilnærminger fortsatt brukes, men er i mindretall blant undersøkelsene.

5.3.2 Bosetningsarkeologi – 14 bidrag Tekstenheter fra kategori A – totalt 9 artikler

Fire av de inkluderte artiklene refererer spesifikt til

bosetningsarkeologi eller bosetningshistorie som forskningsfelt.

Én refererer til jordbrukshistorie. Årganger som er representert bortsett fra 2014 og 2018. Syv artikler er fra Viking, én fra Norwegian Archaeological Review og én fra Primitive Tider. Seks av artiklene utspringer fra et museumsmiljø, én fra et universitet, og to er samarbeidsartikler på tvers av institusjonstype: én er et

samarbeid mellom fylkeskommune og museum, én mellom universitet og museum. Tre av artiklene har kvinnelige forfattere, to har mannlige forfattere og fire har bidragsytere av begge kjønn.

Inkluderte enheter Bosetning A N4907 P1903 V7213

V7307 V7412 V7502 V7507 V7610 V7808

29 Tolkning

Én av tekstene spesifiserer forklare som et mål, og fire bruker en variasjon av ordet forståelse. Tematiske nøkkelord som går igjen i to eller flere artikler er: aktivitet (5), beliggenhet (3), betydning (2), bevissthet (2), bruk (5), endring (4), forhold (3), identitet (2), innflytelse (2), kontinuitet (6), kontroll (2), landskap (2), påvirkning (4), relasjon (3), rolle (2), sammenheng (3), skikk (3), tilstedeværelse (3), utnyttelse (2), utvikling (2) og variasjon (3).

Høyest forekomst har kontinuitet; aktivitet og bruk, det siste i sammenhenger som aktiv bruk og bruk av sted.

Én artikkel fremhever et lokalt perspektiv og en «nedenfra-og-opp» -tilnærming (N4907). Én annen artikkel avviser det tradisjonelle kontinuitetssynet mellom eldre og yngre jernalder (V7808).

Teoretisk grunnlag

Én artikkel referer til Bourdieus praksisteori (V7213).

Kildemateriale

Tre av artiklene fremhever kildematerialets potensiale og én dets forskningsmessige verdi.

Én artikkel påpeker både materialets relevans, representativitet, unikhet og verdi. Aspekter ved kildene som nevnes som grunnlag for undersøkelsene er: distribusjon / spredning (4), forekomst (5), fremstilling / produksjon (1), funnkontekst (1), funnsammensetning (5), konstruksjon (3), orientering (2), plassering / beliggenhet (4), teknikk / teknologi (1) og utforming / design (3).

Åtte av ni artikler anvender norsk materiale: Tre artikler fokuserer på materiale fra

Sørlandet, to på materiale fra Østlandet, én på materiale fra Vestlandet, én på materiale fra Trøndelag og én på materiale fra Nord-Norge. Den siste artikkelen benytter materiale fra Sverige. Når det gjelder type kildemateriale tar seks artikler for seg spesifikke lokaliteter:

lokalitet – gårdsanlegg (3), lokalitet – boplassområde (2) og lokalitet – gårdstun (1). To baserer seg på spesifikke strukturkategorier: struktur – hus (1) og struktur – runde tufter (1).

Den siste artikkelens materiale er plassert under kategorien uspesifisert / arkeologisk materiale. Én av artiklene spesifiserer lokalisering som marginal.

30 To artikler refererer til historiske skrifter som tilleggskilde og én til norsk komparativt

materiale.

To av ni artikler omhandler kun jernalder-materiale, én kun middelalder-materiale og to refererer til materiale kun definert som forhistorisk. To artikler benytter materiale fra både bronsealder og jernalder, og to materiale fra både jernalder og middelalder. Tre artikler presenterer nytt materiale, tre bruker tidligere registret materiale, to forholder seg til både nytt og tidligere registrert materiale, og én spesifiserer ikke funnstatus.

Metode

Pollenanalyser fremheves som anvendt metode i to av artiklene.

Behov / ønsker

Behov for økt fokus på den multikulturelle situasjonen i fortiden er ett av elementene som påpekes (V7213). Artikkelforfatter ønsker også grundigere undersøkelser av tuftene det refereres til, for å kunne oppnå større forståelse av bruk og beboernes kulturelle tilknytning.

Det uttrykkes også et ønske om flere undersøkelser av kulturlag på gårdstun (V7808).

Én artikkel etterlyser revisjon av enkelte arkitektonisk-kronologiske skjemaer basert på resultatene av den presenterte undersøkelsen (V7412).

Tekstenheter fra kategori B – totalt 5 artikler

Bosetning / bebyggelse opptrer i tilknytning til spesifisert felt i fem kategori B-artikler. Fire av disse er klassifisert som artikkel og én som debattartikkel. Utgivelsene stammer fra årene 2011, 2014, 2016 og 2018, og alle tidsskriftene er representert. Fire av

fem artikler springer ut fra museumsmiljø, og én fra et universitet. Tre av fem artikler har kvinnelige forfattere, to har mannlige.

Fagrelaterte temaer som nevnes i artiklene er som følger: diskurs (1), dokumentering / identifikasjon (1), forskning (4), klassifikasjon / kronologi / typologi (2), kildemateriale (3), metode (2), metodologi (1), praksis (4), teori (2) og tolkning (4). To av artiklene fokuserer på ulike tilnærminger, én på et spesifikt begrep, én på en spesifikk kildekategori og én på en

Inkluderte enheter Bosetning B N4902 P1301 V7703 N5109 P1606

31 spesifikk forklaringsmodell. To av fem artikler har et uttalt norsk perspektiv, én et europeisk og én et sørskandinavisk.

Synspunkt

Fire av fem artikler har en generell overordnet kritisk stemning, én artikkel fremviser en positiv stemning. Fire artikler mener veien videre for feltet er anvendelse av alternative tilnærminger. Én artikkel mener løsningen er et økt fokus på det arkeologiske materialet. To av artiklene ønsker et økt fokus på refleksivitet i forskningen.

Én artikkel stiller seg positiv til anvendelse av fenomenologiske studier som metodologisk tilnærming og anser dører som et fruktbart utgangspunkt for bebyggelsesarkeologiske studier (P1301). Det rettes kritikk mot positivistiske tilnærminger. Praksisen med å separere mennesker fra materialet anses som negativ, og mennesket blir fremsatt som det

grunnleggende premiss det øvrige materialet må studeres ut i fra.

Én fremhever anvendelsen av et assemblage-perspektiv ved bosetningsrelaterte

undersøkelser, og refererer til DeLandas assemblage-teori (N5109). Forfatter ser positivt på praksisen med å anlegge et helhetlig syn, og støtter ikke rene typologiske tilnærminger som baserer seg på bruk av hustyper og hustypologier. Det er behov for bevissthet rundt den typologiske prosessen og dens begrensninger, og et behov for diskusjon rundt metoder og konsepter tilknyttet typer og typologi. Det er også et behov for kontinuerlig debatt,

evaluering og utvikling av typologier og klassifikasjoner på mer generelt innenfor hele arkeologifaget.

Én artikkel fremhever historiske og komparative tilnærminger (N4902), og kritiserer relativistiske og sjekkliste-tilnærminger som ofte brukes. Det påpekes en mangel på et robust analytisk rammeverk, og forslag fremmes for et økt fokus på kollektiv og individuell agens.

Én artikkel argumenterer for en tilnærming som fokuserer på langvarige historiske prosesser hvor det også er et fokus på variasjonen i kildematerialet (P1606). Praksisen med å presse tolkningen av nye data inn i en veletablert ramme må stoppe. Det fremsettes et generelt ønske om mer diskusjon og forskere blir bedt om å gi slipp på kjepphester. En konkret oppfordring er å vurdere tidligmesolitikum innenfor et historisk utviklingsforløp, og ikke som

32 en helt isolert periode uten tilknytning til periodene før og etter. Det foreslås også et økt fokus på bruken av landskapet.

Én artikkel ser kritisk på bruken av tilbakeskuende eller retrogressiv metode innenfor

fagfeltet, og går ut mot den tradisjonelle kontinuitetsforskningen (V7703). Bruken av navne- eller matrikkelgård som analyseenheter kritiseres, og det advokeres for et økt fokus på det arkeologiske materialet. Det etterlyses sammenlignbare metoder, problemstillinger, teorier og materiale for samarbeid og forskning på tvers av landegrenser.

Sammenstilling

Det har blitt argumentert for behovet for å anlegge langsiktige perspektiv i

bosetningsforskningen, og siden seks av ni artikler benytter materiale fra mer enn én tidsperiode ser dette ut til å bli praktisert. Spredning og beliggenhet er blant de mest anvendte fysiske aspektene ved materialet, noe som implisitt tyder på et fokus på

landskapsbruk, et annet ønsket aspekt. Mer generelt argumenteres det også for anvendelse av komparative og helhetlige tilnærminger som tar høyde for mangfold og variasjon, og dette er noe som med fordel kan vektlegges mer i fremtidige studier.

5.3.3 Jernvinneforskning – 5 bidrag

Tekstenheter fra kategori A – totalt 2 artikler

Med tanke på at det finnes et eget faglig program for

jernvinneforskning (P1310), er det noe overraskende kun to artikler som tar utgangspunkt i jernvinneanlegg-lokaliteter. Én er fra 2011 og én fra 2018, og begge er utgitt i Primitive Tider. Kun én av dem spesifiserer

jernvinneforskning som aktuelt felt. Forfattertilknytning for én artikkel er museum og den andre er et samarbeid mellom museum og fylkeskommune. Begge er skrevet av menn.

Tolkning

Den ene artikkelen argumenterer for lokal gårdsbasert produksjon, og den andre drøfter utviklingen av jernvinna og fremsetter forslag for en ny regional faseinndeling. Siden det kun er snakk om to artikler, vil alle tematiske nøkkelord bli nevnt og fordelt på de gjeldende artiklene. Den førstnevnte har følgende tematiske nøkkelord: drift, faktor, fremvekst,

Inkluderte enheter Jernvinne A

P1305 P2002

33 nettverk, opprettholdelse, produksjon, stabilitet, struktur og utveksling. Denne artikkelen fremhever et lokalt perspektiv.

Den sistnevnte har som mål både forklaring og forståelse, og følgende tematiske nøkkelord:

beliggenhet, bruk, drivkraft, endring, faktor, mønster, organisering, overgang, sammenheng, tilknytning, utvikling og variasjon. Denne artikkelen fremhever et regionalt perspektiv.

Teori

Én av artiklene benytter en versjon av nettverksteori som vektlegger friskalanettverk.

Kildemateriale

Begge artiklene fokuserer på aspektet fremstilling / produksjon og plassering / beliggenhet. I tillegg refererer en av dem til teknologi og utforming. Begge artiklene tar for seg norsk kildemateriale. Én av artiklene omhandler kildemateriale fra Østlandet og har utmark som spesifisert lokalisering, og den andre omhandler materiale fra Vestlandet. Begge tar for seg flere lokaliteter i undersøkelsene, og i begge tilfeller er materialet tidligere registrert. Én av artiklene benytter materiale datert til jernalder og middelalder, mens én kun tar for seg jernalder-lokaliteter.

Metode

Ingen spesifikke metoder er fremhevet.

Behov / ønsker

Én av artiklene ønsker mer forskning, spesifikt på mulige regionale variasjoner av jernvinna (P2002). Det etterlyses også flere registreringer og utgravninger av jernvinneanlegg.

Tekstenheter fra kategori B – totalt 3 artikler

I kategori B er det tre artikler som omhandler jernvinna. Alle refererer til jernvinneforskning som relevant felt. Også her tilhører alle artiklene tidsskriftet Primitive Tider. Én er fra 2009, én fra 2011 og én fra 2013.

Den ene er tilknyttet museum, den andre en fylkeskommune, og den tredje et universitet. Også her er alle skrevet av menn.

Inkluderte enheter Jernvinne B

P1105 P1310 P1507