Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen
Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet
Møte i Maritimt Forum Vestfold – Telemark – Buskerud
Horten, 25. september 2003
Hvorfor ny stortingsmelding?
Nye internasjonale krav og utfordringer
• Endrede regler for fartøy, last og havner (IMO/EU)
• Identifikasjon av sjøfolk (ILO)
• Nye initiativ knyttet til åpenhet rundt drift og eierskap (OECD)
… i kampen mot internasjonal terror
… og i kjølvannet av ”Prestige”
• Revisjon av internasjonal ansvars- og erstatningsrett
• Nye krav om dobbeltskrog tankskip til frakt av tungolje er under forhandling i IMO. EU har allerede vedtatt en forordning om
akselerert utfasing av enkeltskrog.
• Etablering av et sjøsikkerhetsorgan i EU, EMSA
• Innført system for overvåkning og kontroll av skipstrafikken
Økt markedsadgang for skipsfarten
• Skipsfartens utviklingsmuligheter i lys av svingninger i verdenshandelen
• Liberalisering av internasjonal handel og transport
• Pågående WTO-forhandlinger
• OECD sjøtransportkomité
Innenriksflåten møter internasjonal konkurranse
• Høy snittalder i
fraktefartøyflåten, og lite fornyelse
• Gjennomgående lav lønnsomhet
• Fragmentert struktur, med mange små enheter
• EU-utvidelsen
• Internasjonalisering av offshore
Økende konkurranse fra utenlandske skip og mannskap
En stortingsmelding i tråd med Nasjonal transport plan 2006-2015
• Norske mål om å overføre mer last fra vei til kjøl og bane
• Flaskehalser i nærskipsfart
• Marco Polo programmet i EU
• Norsk senter for nærskipsfart (Short Sea Centre Norway)
http://www.shortseashipping.no/
Skipsfartens rolle i Norge?
Skipsfarten er viktig for Norge
• Norge kontrollerer den tredje største flåten i verden
• Norge er en kyststat
• Norge har historie som skipsfartsnasjon
• Skipsfarten sysselsetter mange nordmenn hjemme og ute
• Norge har mange tilknyttede næringer til skipsfarten
DNB
Med hele verden som arbeidsplass…
• Store karrieremuligheter
• Norske rederier sysselsetter i dag 65 000 sjøfolk, av disse er 25 % norske
• Stor mangel på kvalifisert maritim arbeidskraft
• Utfordringer knyttet til:
– Rekruttering – Utdanning
– Praktisk opplæring
• Opplæringsprofil i refusjonsordningen
– 485 sjøfolk mottar i dag tilleggsrefusjon
• Læringer 150 % tilleggsrefusjon (365)
• Junioroffiserer 100 % tilleggsrefusjon (62)
• Kadetter 50 % tilleggsrefusjon (58)
Viktige elementer i næringspolitikken
• Kostnadsutviklingen må ned på linje med våre handelspartnere
• Stramme budsjetter bidrar til lavere rente og og en kronekurs
• Økt tilgang på arbeidskraft
• Bedriftene beholder kapital til vekst gjennom skatte- og avgiftslettelser
• Økt nyskaping gjennom satsing på forskning og utvikling
• Handlingsplan for forenkling
Handlingsplan for økt nyskaping
En innovasjonsplan med fokus på
¾ Rammevilkår for næringslivet
¾ Kunnskap og kompetanse
¾ Forskning, utvikling og kommersialisering
¾ Entreprenørskap, etableringer
¾ Infrastruktur
Viktige elementer i skipsfartspolitikken
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt støtteordning for sjøfolk
En særskilt støtteordning for sjøfolk
Etableringen av NISEtableringen av NIS Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i
internasjonalt samarbeid Høy oppmerksomhet og
anerkjennelse i
internasjonalt samarbeid
Skaugeutvalget om skatt
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt støtteordning for sjøfolk En særskilt støtteordning
for sjøfolk
Etableringen av NISEtableringen av NIS Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i internasjonalt samarbeid Høy oppmerksomhet og
anerkjennelse i internasjonalt samarbeid
• Skatteutvalget foreslår å videreføre rederiskatte- ordningen av 1996
av hensyn til:
– Klyngeeffekter kan ikke avvises – Andre EU-lands særordninger for
skipsfarten
– Stabile rammebetingelser
Ordninger for sjøfolk...
Sum årlige overslagsbevilgninger for støtteordninger til sjøfolk i perioden 1999- 2003. Tall i millioner kroner.
306 320 310
350
625
0 100 200 300 400 500 600 700
1999 2000 2001 2002 2003
• Siden 1999 og frem til i dag er størrelsen på de årlige bevilgninger omtrent fordoblet.
• Statsbudsjettet 2004 legges frem 8. oktober
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt støtteordning for sjøfolk En særskilt støtteordning
for sjøfolk
Etableringen av NISEtableringen av NIS Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i internasjonalt samarbeid Høy oppmerksomhet og
anerkjennelse i internasjonalt samarbeid
Premissleverandør for internasjonale rammevilkår og lovgivning
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt støtteordning for sjøfolk En særskilt støtteordning
for sjøfolk
Etableringen av NISEtableringen av NIS Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i internasjonalt samarbeid Høy oppmerksomhet og
anerkjennelse i internasjonalt samarbeid
• Norsk skipsfarts konkurranseposisjon påvirkes i stor grad av regelverk som vedtas internasjonalt
• Det er avgjørende at Norge deltar aktivt i den internasjonale
regelverksutviklingen på skipsfartsområdet
• Som en stor skipsfartsnasjon tillegges norske synspunkter stor vekt
Innføring av to norske registre
• Etableringen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) i 1987
• NIS registeret åpner opp for bruk av utenlandske sjøfolk på hjemlandets lønnsvilkår
• NIS registerte skip kan som hovedregel ikke delta i norsk kystfart
• Opprettelsen av NIS har ført til at flere skip har norsk flagg.
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt skatteordning for rederier
En særskilt støtteordning for sjøfolk En særskilt støtteordning
for sjøfolk
Etableringen av NISEtableringen av NIS Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i internasjonalt samarbeid Høy oppmerksomhet og
anerkjennelse i internasjonalt samarbeid
Stortingsmeldingsarbeidet
Stortingsmelding om skipsfart
En bred gjennomgang av den maritime politikken
• Å beholde og utvikle de kunnskapsbaserte miljøene
• Forme og møte nye krav til sikkerhet og miljø til sjøs
• En ny konkurransesituasjon langs norskekysten
• Rekruttering og kompetanse
• Internasjonale rammebetingelser og konkurranse
- IMO og EUs maritime politikk
Hvordan kan vi øke verdiskapingen i norsk skipsfart og de maritime næringer?
Viktig med innspill i prosessen…
Referansegruppe:
• Skriftlige innspill
• Møter i referansegruppen Utredninger:
Innovasjon og nyskapning i de maritime næringer
Markeder og konkurranseforhold for norsk skipsfart Debattmøter (foreløpig):
• ”Skipfart som en global næring preget av innovasjon og nyskapning”
(Bergen, 1. oktober 2003)
• ”Betydningen av å beholde hovedkontorene i Norge” (Oslo)
• ”Kystfart” (Ålesund)
…. i tillegg til regionale konferanser som denne !
.. og debatten er i gang
”Fremtiden for den maritim klynge”
”Rekruttering og utdanning”
”Ett register for norske skip”
”Stabile og langsiktige rammeverk”
”Kompetansemodell for offiserer og
opplæringsstillinger”
Dette foredraget finner du på www.nhd.no