Risikoutsatte grupper,
- et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko
Sigve Knudsen
Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet
Fagseminar Ergonomi: Kunnskap → Vurdering → Tiltak →Forbedring Stavanger 19.3.2014
Petroleumsvirksomhet er …
• Etablert i 1972 som en del av Oljedirektoratet
• Selvstendig etat fra 2004
• Myndighetsansvar for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten
• Rapporterer til Arbeids- og sosialdepartementet
• Cirka 170 ansatte
• Stavanger
Petroleumstilsynet
Overordnet mål
”Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten
holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap,
og gjennom dette også bidra til å skape størst mulig verdier
for samfunnet”
Ptils hovedprioriteringer 2014
NORD
BARRIERER
RUG
LEDELSE OG
STORULYKKESRISIKO
RISIKOUTSATTE GRUPPER
RISIKOUTSATTE
GRUPPER
8 års RUGing
• Ptil hovedprioritering første gang i 2007
• De første årene:
- Konseptualisering - Kunnskap og data
- Identifisering av grupper - Tilsyn
• Årene i mellom:
- Systematikk - Styring
- Samarbeid
• De siste årene:
- Tiltak for risikoreduksjon - Bransjesamarbeid
Risiko som
håndteres i grenseflatene
mellom mange aktører
Nærings- prosjekter:
• Kjemikalier
• Støy
PTIL/PSA
Grenseflater:
rettighetshaver – operatør – entreprenør – underleverandør
OPERATØR
ENTREPRENØR A
ENTREPRENØR B
UNDER- LEVERANDØR
B UL C UL D
grenseflate grenseflate
grenseflategrenseflate
grenseflate grenseflate
grenseflate
RETTIGHETSHAVER grenseflate
UNDER- LEVERANDØR
A
……….. ………
..
Risiko for skade og sykdom
Overflatebehandlere:
• Støy og vibrasjoner
• Støv
• Kjemisk eksponering
• Kuttskader ultrahøytrykk
• Fallende gjenstander
• Arbeidstillinger, tilkomst
• Tunge løft, statisk arbeid
• Isolasjonsmaterialer - asbest
• Overflatebelegg – termisk dekomponering
• Vær og vind
Overflatebehandlere
• Kjemisk eksponering
• Støv
• Kuttskader ultrahøytrykk
• Fall og fallende gjenstander
• Arbeidstillinger, tilkomst
• Tunge løft, statisk arbeid
• Isolasjonsmaterialer - asbest
• Overflatebelegg – termisk dekomponering
• Vær og vind
• Støy og vibrasjoner
Rammebetingelser - betydning for risiko og risikohåndtering?
Risiko for helseskade:
• Kjemisk eksponering
• Kutt- og klemfare
• Fallende gjenstander
• Tilkomst
• Støy
• Tunge løft Risiko for storulykke
• Feiltolking av signaler/data fra brønnen
• Uklar kommunikasjon mellom involvert personell om status i brønn
• Feilhandlinger/feiloperasjoner
• Teknisk svikt i utstyr
Rammebetingelser
Rammebetingelser
Rammebetingelser er forhold som påvirker de praktiske muligheter en organisasjon, organisasjonsenhet, gruppe eller individ har til å holde storulykkesrisiko og
arbeidsmiljørisiko under kontroll. (Rosness et al)
Målkonflikter
«De som befinner seg på operativt nivå kan bli satt i et
dilemma hvor ledere sier at sikkerhet har prioritet, mens de
stilltiende kommuniserer det motsatte gjennom planlegging,
oppfølging, ressursfordeling og egen atferd» (Rosnes m.fl
2010, RNNP 2012)
-Risikoforhold ikke tilstrekkelig belyst
-Dårlig psykososialt arbeidsmiljø – stress -Tidspress
• Økt risiko for feilhandlinger
• Økt risiko for personskade
• Økt risiko for helseskade
KPIer og
kontraktsbetingelser
• 3. parts operasjoner får konsekvenser for
boreentreprenørs arbeid og
måloppnåelse
• For omfattende KPIer – alt måles
• Konsekvenser av
Dårlig planlegging
• lite informasjon og støtte fra land
• detaljert boreprogram kommer sent
• Kort tidshorisont for mobilisering av
personell og utstyr
Egenvurdering av risikoutsatte
grupper på flyttbare innretninger
Hvordan identifiseres og følges risikoutsatte grupper opp?
Sentrale spørsmål i arbeidet har vært:
• På hvilket grunnlag og med hvilke metoder danner aktørene seg bilde av hvilke grupper som er utsatt for risiko?
• Hvilke fellestrekk har gruppen og hvilke
arbeidsoperasjoner er den enkelte gruppen involvert i?
• Hvilke skader og eksponeringsforhold er typisk for gruppen, og hvordan kan det samlede risikobildet beskrives?
• Hvilke rammebetingelser arbeider gruppen under, og hvordan kan rammebetingelser påvirke risiko og
håndtering av risikoforhold?
Risikonivået i norsk
petroleumsvirksomhet - RNNP
• Årlig kvantitative data fra indikatorer på:
- Støy - Kjemisk - Ergonomi
- + diverse storulykkesindikatorer
• 2 årlig kvalitative data fra spørreundersøkelse
RNNP Støyindikator
Stillingskategorier 2004 - 2011
75,0 80,0 85,0 90,0 95,0 100,0 105,0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Prosessoperatør Dekksarbeider Mekaniker - Elektriker Inst.tekniker - automatiker Overflatebehandler Maskinist-motormann Boredekksarbeider Hjelpearbeider (boring) Tårnmann
Riggmekaniker Sementeringsoperatør
Ergonomiindikator - produksjonsinnretninger
Noen hovedpunkter - RUG
• RUG er et perspektiv, ikke en ”stempling” av grupper
- Helhetlig risiko for skader og sykdom + rammebetingelser som kan påvirke risiko
• Ptil har hatt aktiviteter som dekker ca 20 ulike grupper. Selskapenes
egenvurderinger har gitt et vesentlig bidrag til risikoinformasjon. Data fra RNNP og andre kilder har fylt ut bildet.
• Entreprenørgrupper har tendens til å ha høyere risiko og samtidig svakere system for risikostyring enn operatørgrupper. Risiko synes å være mer skjevfordelt enn det som er rimelig.
• Personlig verneutstyr er ofte eneste beskyttelse mot potensiell skade.
• Teknologiutvikling lite vektlagt.
• Rammebetingelser har betydning for risiko. Potensialet for å videreutvikle rammebetingelser til å bedre understøtte høyt HMS-nivå er stort. Det er ulik virkelighetsforståelse. De som sender og de som er mottaker har ulikt syn på
H P 2 0 1 4
MÅL:
Selskapene skal videreføre arbeidet med å redusere risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper i næringen.
BEGRUNNELSE:
• Risiko for arbeidsbetinget skade og sykdom er ulikt fordelt blant yrkesgrupper i petroleumsnæringen.
• Sykdom og arbeidsbetinget skade gir store menneskelige og økonomiske kostnader - for samfunnet, selskaper og enkeltpersoner.
• Rammebetingelser som kontraktsforhold, økonomiske betingelser, arbeids-
organisering, kapasitet og kompetanse begrenser ofte muligheter til å redusere risiko.
• Arbeidet med å redusere risiko for skade og sykdom for risikoutsatte grupper må videreføres og forankres i næringen.
RISIKOUTSATTE GRUPPER
H P 2 0 1 4
NÆRINGEN:
• Næringen må videreutvikle gode rammebetingelser som understøtter et høyt HMS-nivå som også er forenlig med kompetanse og kapasitet hos entreprenørene.
• Næringen må få mer kunnskap om risikoforhold for innleide og utenlandske
arbeidstakere, blant annet for å forebygge sosial dumping. Innleide arbeidstakere må sikres et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er også nødvendig å klargjøre rolle og ansvarsavklaring i oppfølgingen av disse gruppene.
• Rederne må i større grad ta ansvar for å identifisere og følge opp risikoutsatte grupper på flyttbare innretninger.
• Selskapene må få oversikt over og ta i bruk teknologier eller tekniske løsninger med potensial for risikoutsatte grupper.
• Partene må ta en mer aktiv rolle i arbeidet med å redusere risiko for risikoutsatte grupper.
RISIKOUTSATTE GRUPPER
PTIL/PSA
H P 2 0 1 4
PTIL:
• Vi skal i 2014 fortsette oppfølgingen av næringens arbeid med risikoreduksjon for særlig risikoutsatte grupper.
• Vi vil bidra til at kunnskap som er framkommet gjennom selskapenes og myndighetenes oppfølging systematiseres og formidles til næringen.
• Blant områdene vi gir spesiell oppmerksomhet i 2014, er prosjekter med stor bruk av innleid personell. Vi vil også vektlegge redernes ansvar og oppfølging av risikoutsatte grupper på flyttbare innretninger.
• Vi vil arbeide for at næringen får økt bevissthet om betydningen av rammebetingelser for risikoutsatte grupper.
• Vi vil også vurdere en utvikling av regelverket basert på erfaringer fra risikoutsatte grupper og rammebetingelser.
RISIKOUTSATTE GRUPPER
Risikoutsatte grupper – noen erfaringer Styringselement Operatør
grupper
Entreprenør grupper
Kartlegging av eksponering og risikovurdering
Generell kunnskap om risiko Fagressurser
Medisinsk overvåkning - helseoppfølging
Risikoreduserende tiltak
Faktisk eksponering
www.ptil.no
