JUNI 2014 BARNE

(1)

NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi

JUNI 2014 Nr. 72 - Årgang 32

BARNE

STAFETTEN

(2)

Vi fører et godt utvalg i Petø-artikler

Gangbane 2–10 år: L: 2m, H: 38–60 cm, B: 36–54 cm Gangbane fra 8 år: L: 2,6 m, H: 50–73 cm, B: 50–82 cm

Gåstiger i 3 str.: 90, 120 og 150 cm Hjørnestoler for barn fra 1,5–12 år Høydejusterbare, bredde og dybde til- passet alder.

Haakon 7’s gate 1, 0161 Oslo Ordretelefon: 22 01 78 52 Telefaks: 22 01 78 53

E-post: [email protected] www.riktigeleker.no

Årsmøtet 2014 medførte en del endringer av både styret i Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi og i redaksjonen i Barne- stafetten. I dette bladet kan du bli kjent med både det nye styret og den nye redaksjonen.

Vi er en gjeng som gleder oss til å ta fatt på tillitsvervene som vi har fått av dere som er medlemmer av faggruppen!

Bladet du nå holder i hendene er den siste fysiske utgaven av Barnestafetten. På års- møtet 2014 ble det vedtatt at Barnestafetten fra og med høsten 2014 skal sendes ut til medlemmene per e-post. Husk derfor å sjekke at riktig e-post adressen er lagt inn i «Min side» via nettsiden www.fysio.no.

Mulighetene ved å ha et elektronisk med- lemsblad er at du blant annet kan ved hjelp av linker i artikler og annonser kan klikke deg direkte inn i aktuelle nettsider. Vi gleder oss til å presentere det nye Barnestafetten til deg høsten 2014 

Kjære leser

Presentasjoner fra foredragsholderne på Årseminaret er lagt ut på nettsidene til faggruppen. Se under fanen «Fagseminar» og

«Årsseminar 2014» for å finne disse.

I tillegg til presentasjoner av nytt styre og redaksjon, har vi en spennende artikkel om hypermobilitet for barn og unge og en annen om hvordan det er å leve med en sjelden diagnose. Håper disse faller i smak!

Ønsker også å minne om at det begynner å haste hvis man ønsker å bli Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi under

«overgangsordningen». Dere finner denne informasjonen og skjema for å søke om godkjenning av spesialist på hjemmesidene til NFF.

God lesing og riktig god sommer!

Johanne

(3)

Innhold

Styret i faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi Presentasjon av ny redaksjon

Hilsen fra styret

Referat fra Årsmøteseminaret 2014 5 på seminar

Barn og hypermobilitet - hva vet vi?

Å leve med en sjelden diagnose Min hverdag - Nina Rambæk

Litteraturtips - Kinesio taping in pediatrics Teiping av barn med Cerebral Parese Overgangsordning

Ny forbundsleder - Fred Hatlebrekke 07

09 10 12 16 18 23 29 31 32 35 37

Materiellfrist for neste utgave er x. x 2014

NORSKE

FYSIOTERAPEUTERS FORBUND

NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi

UTGIVER

NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi

OPPLAG 800 eksemplar.

ABONNEMENT Kr 250,- pr år.

ANNONSEPRISER Helside sort/hvit: kr 1 250,- Helside farger: kr 1 500,- Prisene er ved levering av elektroniske trykkorginaler som ferdig PDF-format (trykkvalitet).

Innlegg ønskes levert pr. e-post.

GRAFISK PRODUKSJON Brosjyre Consult AS www.b-c.no

Redaksjonen

JOHANNE RØNNING Redaktør

Tlf. privat: 924 05 849 E-post: johanne.rebekka.ron- [email protected]

GRY ØYSTESE STORMOEN Sekretær i Barnestafetten Tlf. privat: 416 29 040 E-post: [email protected]

ANITA GALTERUDHØGDA Redaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen Tlf. privat: 970 22 749 E-post: galterudhøgda.anita@

hotmail.com

MARJON VAN WEELE Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem Tlf. privat: 975 42 592 Tlf. jobb: 488 96 360 E-post: marjon.van.weele@

arendal.kommune.no [email protected]

(4)

Styret

ATLE AUNAAS Leder av faggruppen Tlf. privat: 924 69 904

E-post: [email protected]

ANITA GALTERUDHØGDA Redaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen Tlf. privat: 970 22 749

E-post: galterudhø[email protected]

JOHANNE RØNNING Webansvarlig og

redaktør av «Barnestafetten»

Tlf. privat: 924 05 849

JUKKA IMMONEN Kasserer

Tlf. privat: 979 95 977

E-post: jukka.immonen@trondheim.

kommune.no

GRY OKKENHAUG BÆVRE Kasserer

Tlf. privat: 901 97 052

E-post: gry-okkenhaug.bevre@trondheim.

kommune.no TONJE THON Sekretær

Tlf. privat: 975 32 829

KARI MARTE BJERKE Styrets representant i kurs- og fagutviklingsutvalget

Styret i faggruppen for

barne- og ungdomsfysioterapi

ATLE AUNAAS

-

Leder av faggruppen

Jobb: Fysioterapeut for barn og unge i bydel St. Hanshaugen.

Faglige interesser: Barnefysioterapifaget, folkehelse, bevegelsesglede, gode samtaler og organisering.

Personlige interesser: Være sammen med familien min og venner, leke og lage mat.

ANITA GALTERUDHØGDA - Redaksjonsmedlem og Nestleder i faggruppen

Jobb:Spesialist i barne– og ungdomsfysioterapi MNFF, Jobber i egen klinikk Mor og barn fysioterapi AS, Barneteamet Skien Kommune, i prematur og Psyk Opp team i kommunen, Borgestadklinikken (familieenheten).

Faglig interesser: Tidlig Intervensjon, barn og rus, sped og småbarns psykiske helse, gravide og helse.

Personlige interesser: Egne hunder, venner, tur med tur som mål, Zumba, skjønnlitteratur/krim, matlaging.

Hva blir jeg aldri med på: Risiko/nær døden aktivitet/opplevelser, innfall på utsiden av «Norsk Lov».

JOHANNE RØNNING

-

Webansvarlig og redaktør av «Barnestafetten»

Jobb: Senter for sjeldne diagnoser, Oslo Universitetssykehus. Permisjon fra jobb som fysioterapeut barn og unge Bydel Sagene, helsestasjonen.

Faglig interesser: At barn og unge skal oppleve mestring og glede ved å være i bevegelse.

Gruppetrening for barn.

Personlige interesser: Dressurridning og Working Equitation. Turer i skog og mark.

Musikk (alt fra opera til P3-lista).

Hva blir jeg aldri med på: Tupperware-homeparty.

fortsetter på neste side

Tett på

(5)

JUKKA IMMONEN

-

^Kasserer

Jobb: Trondheim kommune, barn/ungdom, Østbyen bydel.

Faglig interesser: Posisjonering, nevrologi.

Personlige interesser: Sport og litt friluftsliv.

Hva blir jeg aldri med på: Synkronsvømming.

GRY OKKENHAUG BÆVRE

-

^Kasserer

Jobb: Enhet for fysioterapitjenester Trondheim kommune.

Faglig interesser: Mestring og bevegelsesglede, forebygging, utredning og de aller fleste andre delene av faget.

Personlige interesser: Friluftsliv, konserter, strikking, mat og bål, fjas og moro!

Hva blir jeg aldri med på: Jeg tror faktisk at grensa går ved strikkhopping.

TONJE THON

-

^Sekretær

Jobb: Privatpraktiserende barnefysioterapeut i Porsgrunn, fysioterapeut og teamleder i Barneteamet fysio/ergo i Porsgrunn kommune.

Faglig interesser: Nevrologi, ortopedi, muskel-skjelett.

Personlige interesser: Reise, håndball, gå turer i skog, på fjell eller ved sjøen.

Hva blir jeg aldri med på: Hoppe i strikk eller fallskjerm.

KARI MARTE BJERKE

-

Styrets representant i kurs- og fagutviklingsutvalget Jobb: Barnefysioterapeut i Bydel Ullern, Oslo kommune.

Faglig interesser: Bevegelsesglede og følelse av mestring. Det meste av nevrologi.

Personlige interesser: Reise, trening, (student?)politikk, Home and Away og Game of Thrones.

Hva blir jeg aldri med på: Å synge alene foran andre enn mine nærmeste (og barna jeg følger opp som fysio).

Redaksjonen

JOHANNE RØNNING

-

Webansvarlig og redaktør i Barnestafetten

Jobb: Senter for sjeldne diagnoser, Oslo Universitetssykehus. Permisjon fra jobb som fysioterapeut barn og unge Bydel Sagene, helsestasjonen.

Faglig interesser: At barn og unge skal oppleve mestring og glede ved å være i bevegelse.

Gruppetrening for barn.

Personlige interesser: Dressurridning og Working Equitation. Turer i skog og mark.

Musikk (alt fra opera til P3-lista).

Hva blir jeg aldri med på: Tupperware-homeparty

GRY ØYSTESE STORMOEN

-

Sekretær i Barnestafetten

Jobb: Privatpraktiserende Mensendieck fysioterapeut ved Danmarksplass Fysikalske Institutt.

Faglig interesser: Oppfølging av barn og unge med mål om å skape bevegelsesglede.

Fysioterapi for gravide og barselkvinner. Mensendieck gruppetrening. Faglig fordypning med master i ortopedi og reumatologi.

Personlige interesser: Kvalitetstid med familie og venner. Fysisk aktivitet, gjerne i form av tur i skog, mark eller fjell. Dans og yoga.

Hva blir jeg aldri med på: Skummel berg- og dalbane.

ANITA GALTERUDHØGDA

-

Redaksjonsmedlem og Nestleder i faggruppen

Jobb: Spesialist i barne –og ungdomsfysioterapi MNFF, Jobber i egen klinikk Mor og barn fysioterapi AS, Barneteamet Skien Kommune, i prematur og Psyk Opp team i kommunen, Borgestadklinikken (familieenheten).

Faglig interesser: Tidlig Intervensjon, barn og rus, sped og småbarns psykiske helse, gravide og helse.

Personlige interesser: Egne hunder, venner, tur med tur som mål, Zumba, skjønnlitteratur/krim, matlaging

Hva blir jeg aldri med på: Risiko/nær døden aktivitet/opplevelser, innfall på utsiden av «Norsk Lov».

MARJON VAN WEELE

-

Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem Jobb: Barnefysioterapeut i Arendal kommune.

Faglig interesser: Lungefysioterapi, både å jobbe med barn med obstruktive og restriktive lungesykdommer. Barnepalliasjon og smertelindring.

Personlige interesser: Jobbe i hagen, friluft og familie og venner.

Hva blir jeg aldri med på: Jeg er med på det meste!

Tett på

(6)

Ved årets årsmøte i faggruppen tok den engasjerte og dyktige Karianne Bruun Haugen farvel med vervet som leder av faggruppen vår. Heldigvis, vil vi se henne i en ny rolle sentralt i NFFs nye organisasjonsstruktur som regionleder for Oslo, Østfold og Akershus-området. Takk for din innsats i faggruppen og lykke til i ditt videre virke. Det var flere utskiftninger i styret som helhet og jeg vil også takke de avtroppende styremedlemmene for deres gode innsats for faget vårt.

Årsmøtet ble gjennomført i forbindelse med årets fagseminar – «Hode, skulder, kne og tå – og andre ting vi lurer på.» Utfra evalueringene mottatt fra seminardeltakerne så var deltakerne fornøyd med lengden på seminaret, informasjonen som ble gitt rundt seminaret, valg av kurslokaler og bevert- ning. Det faglige innholdet ble også vel tatt i mot og det virker som formen med en blanding av forelesninger og parallellsesjoner gir variasjon i hvordan man mottar innholdet.

De individuelle skriftlige tilbakemeldingene vil også bli vurdert og innspillene brukt til å gjøre et allerede godt arrangement enda

bedre. Vi retter en stor takk til kurs- og fagutviklingsutvalget og den forsterkede seminarkomiteen for et flott arrangement.

Jeg vil også benytte anledningen til å invitere dere alle til Fysioterapikongressen 2015.

Faggruppen er involvert i arbeidet med å finne forelesere som passer for barne- og ungdomsfysioterapeuter. Så hold av datoen fra 4. til 6. mars i 2015, så sees vi i Lillestrøm. Les mer om kongressen på www.fysioterapikongressen.no.

I denne utgaven av Barnestafetten vil dere stifte bekjentskap med det nye styret i faggruppen. Vi møttes som gruppe første gang i april. Da var vi i NFFs lokaler i Oslo en hel dag og vi var tilreisende fra Trondheim, Skien og Arendal, i tillegg til oss andre fra Oslo-området. Vi fikk konstituert nytt styre og satte straks i gang med å behandle saker som sto på agendaen. Husk at dere kan lese protokollene fra styremøter på våre nettsider – www.fysio.no. Vi har med oss to styre- medlemmer fra det tidligere styret i nyvalgt nestleder, Anita Galterudhøgda og gjenvalgt sekretær, Tonje Thon. Disse to representerer en kontinuitet i faggruppens arbeid som

Barnestafetten over på PDF

Dette er det siste nummeret som Barnestafetten kommer ut i papirform.

Neste nummer kommer ut som PDF. Dette ble stemt om, og avgjort på årsmøte i mars 2014.

Alle medlemmene vil da få Barnestafetten tilsendt på e-post, i tillegg til at den vil bli lagt ut på hjemmesiden. Husk å sjekke at riktig e-postadresse er registrert i «Min side» på www.fysio.no

Fra styret

Nye muligheter

vi setter stor pris på. Det nye styret er en veldig engasjert gjeng og med et meget bredt erfaringsgrunnlag innen barnefysioterapien.

Jeg ser veldig frem til det videre samarbeidet vårt.

Jeg ser på faggruppen vår som et faglig nett- verk og en organisasjon som skal fremme barnefysioterapifaget. Med dette i tankene gleder jeg meg til å ta fatt på oppgavene som leder. Fremover vil det være mange nye muligheter for å forbedre kommunika- sjonen mellom oss med samme interesser og bidra til å videreutvikle NFFs kurs innen barnefysioterapiområdet. Vi er invitert av fagseksjonen i NFF for å tenke nytt rundt kurstilbudet og NFF driver også i disse dager med utviklingen av nye nettsider for

forbundet. Vi ser nytten av å bruke digitale medier for å kommunisere med medlemmene, samtidig som vi ønsker å bidra til lokale arenaer hvor vi også kan fysisk møtes.

Vi går en spennende periode i møte og jeg håper dere alle vil fortsette å være engasjerte i faget vårt. Styret i faggruppen er her for å representere dere og jeg som leder ønsker at dere skal se jobben vi gjør og være fornøyd med den.

Ta kontakt med oss på [email protected]

og følg med på www.fysio.no for nyheter.

Takk for tilliten som ny leder og jeg skal ydmykt utføre oppgaven så godt jeg kan.

Hilsen Atle Aunaas

(7)

BARN MED FUNKSJONS-

NEDSETTINGER – HVORDAN STØTTE FORELDRENE?

Forelesning av Karen Therese S Haugstvedt

Karen Therese sitt viktigste budskap for dagen er at det er viktig at vi ser foreldrene!

Når vi arbeider med barna arbeider vi samtidig med foreldrene. Vi samarbeider mest med foreldrene når barna er små, før de begynner med barnehage. Hjemmebesøk i denne perioden gjør foreldre til en viktig samarbeidspart for barnefysioterapeuten.

Gjennom 20 år med intervjuer, så forteller Karen Therese at foreldre sier fremdeles det samme som de sa for 20 år siden. Foreldre- nes erfaringer er:

• De har mesteparten av ansvaret selv.

• De må kjempe for lovpålagte rettigheter/støtte.

• De ønsker mer informasjon – kunnskap.

• De blir respektert, men de får ikke egentlig delta!

Anbefalt artikkel: Processes of enhanced self-understanding during a counselling programme for parents of children.

Referat fra Årsmøteseminaret 2014

Hode, skulder, kne og tå – og andre ting vi lurer på…

NORMALUTVIKLING OG EKSTRA UT- FORDRING VED SYKDOM – Å SNAKKE MED SOMATISK SYKE BARN.

Forelesning ved Trond Diseth

Trond Diseth fortalte om de vanlige utfordringene barn møter i de forskjellige aldrene. Han fortalte også at barn med somatisk sykdom fremdeles møter store utfordringer på sykehus.

Å FORSTÅ BARN OG UNGDOM SOM KROPP - HVA BETYR DET FOR FYSIOTERAPEUTERS KOMMUNIKA- SJON OG BEHANDLING.

Forelesning av Gunn Engelsrud

• Barn i bevegelse – naturlig vis.

• Vi blir klokere av å ha kroppen med i læringen. Det er opplagt at barn er i bevegelse. Barn blir naturlig vise av å være i bevegelse. Erfaringer fra kroppen skaper tenkningen.

• Barn kan ikke la være å bevege seg, de får sansebaserte erkjennelser. Barnet er alltid del av den verden det oppfatter – finner ikke distinkte grenser. Det er viktig at barnet greier å komme ned for å komme seg opp, jobbe mot tyngde- kraften. Foreldre kan gå ned på gulvet sammen med barna.

• Ungdom sitter til de blir bedt om å bevege seg. Passiv livsførsel.

• Hvordan får ungdommen til å bevege seg?

• Læring i og gjennom bevegelse.

Bevegelse som drivkraft.

• Små barn er opptatt av spillet/leken, de er ikke opptatt av resultatet. Det er foreldre som gjerne «påfører det».

«Vant du?» «Skårte du?»

• Bevegelse er tilgjengelig hele tiden.

Barnet/ungdommen får et forhold til sin egen bevegelse, det er fundamentalt at barnet/ungdommen liker det den gjør selv. Motivasjon er et resultat av noe som virker i deg.

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE – AKTIVITET, MESTRING OG GLEDE

Forelesning av Nina Rønneberg Nielsen

Ved skolestart er det mange barn som ikke mestrer helt vanlige aktiviteter, og dette gjør skolestarten vanskeligere. Boken som hun presenterte er en veileder til de voksne som jobber med barna i barnehagen. Det hele startet som et tverrfaglig prosjekt i fire barnehager i 2008.

Bokens grunnprinsipper:

• Bevegelse er viktig for barnets utvikling

• En godt utviklet motorikk er en forutsetning for å mestre sosiale, psykiske og praktiske utfordringer i hverdagen.

• Faste rammer og forutsigbarhet gir trygghet og oversikt i hverdagen - og legger til rette for læring og mestring.

SEMINAR FOR FAGGRUPPEN I BARNE- OG UNGDOMSFYSIOTERAPI MARS 2014.

Dette er en kort presentasjon av noen av forelesningene og de pratiske gjennomgangene. En del av presentasjonene ligger på hjemmesiden vår, om noen skulle være interessert i å lese mer.

(8)

Vi fikk høre på forskjellige auskultasjons- lyder på nettet. Disse finner du på disse nettsidene

KROPPSBILDE HOS BARN OG UNGE.

BETYDNING AV KROPPSIDEALER I MEDIA

Forelesning av Ingela Lundin Kvalem

Utseende spiller en rolle! Vi bruker utseende til å vise hvem vi er, eller hvem vi ønsker og være.

MANUELLTERAPI OG BARN

Forelesning av Erik Aarum

Erik Aarum holdt en forelesning om det asymetriske barnet og manuell terapi.

Det er viktig at leddfunksjonen er normal.

Spesielt med tanke på propriosepsjon/ledd- sans. Forstyrret leddfunksjon medfører til at informasjonsstrømmen (afferens-efferens) får nedsatt kvalitet, som igjen fører til uba- lansert, asymmetrisk bevegelse og holdning.

Kroppen vil kompensere for dette.

Han gikk igjennom selve undersøkelsen grundig. Vi fikk en gjennomgang av anam- nese, den kliniske undersøkelsen, inspeksjon /palpasjon, undersøkelse av reflekser og leiereaksjoner, passive bevegelsestester og spesifikke tester. Erik presiserte viktigheten i at vi tar i barna med silkehansker, altså at terapeuten er forsiktig.

Viser undersøkelsen at det er snakk om en segmentell dysfunksjon? Segment = det fysiologiske ledd i ryggsøylen = det anatomis- ke ledd + tilhørende strukturer; muskulatur, ligamenter, nerver og blodårer.

Vi fikk også en gjenomgang av behandling.

Behandlingen skjer i samarbeid med barne- fysioterapeutene. Vi fikk en praktisk gjennomgang av dette, og vi øvde på hverandre.

DASH – «DETAILED ASSESS-

MENT OF SPEED OF HANDWRITING»

Presentert av Kristi Cartner og Aase Brit Kjeldstad, Drammen kommune.

DASH består av fire skriveoppgaver og en sansemotorisk oppgave. Ut fra disse oppgavene kan man vurdere lesbarhet og flyt i skriften, sittestilling, og blyantgrep og rettskriving. Testen er ikke standarisert for norske barn. Vi fikk en praktisk gjenomgang av testen, der vi måtte utføre oppgavene selv.

DASH brukes til å

• Identifisere barn med skrivevansker.

• Sammenligne barna med jevnaldrende.

• Gi detaljert beskrivelse av hvordan barnet skriver.

• Gi informasjon for å planlegge intervensjon.

• Evaluere intervensjon.

• Bidra innen forskning.

VURDERING AV LUNGEFUNKSJON HOS BARN OG UNGE.

Praktisk prøving under veiledning av Brit Hov

Praktiske gjennomgang av spirometri, vurdering av lungenes muskelkraft (MIP og MEP) og hostePEF. Vi brukte også stetoskop og lyttet på hverandre.

Kroppsbilde

• persepsjon

• tanker

• evaluering

• opptatthet og investering

• kroppserfaringer

BIOMEKANISK VURDERINGER VED BRUK AV ANKEL FOT ORTOSER (AFO).

Presentert av Inger Skaarset

Vi fikk en gjennomgang i prosessen hvordan AFO blir laget. Undersøkelsen, vurdering av kreftene og selve utformingen. Inger gikk også gjennom hvilke krefter som virker under gange. AFO er korrigerende kraft- system. Det er stor variasjon i utforming og funksjon.

www.stethographis.com/main/physiology Is coarse.html

www.wikes.med.ucla.edu/lungintro.htm

(9)

Hva synes du om seminaret?

Veldig bra faglig innhold.

Hva synes du om at det var så mange forskjellige temaer i år?

For meg var det veldig fint. Det er bra med variasjon.

Hvordan likte du parallellforelesningene?

Helt greit. Noen praktiske problemer i forhold til tid.

Hvilken forelesning synes du var best?

Å forstå barn og ungdom som kropp –hva betyr det for fysioterapeuters kommunikasjon og behandling. Av Gunn Engelsrud.

Hva kunne du tenkt deg mer av?

Barn og trening, på biomekanisk nivå.

Det er første gang jeg er her. Variert god blanding av det som er viktig.

Jeg synes det er veldig greit. Hverdagen er så variert at det er fint med breddekunnskap.

Denne dagen var jeg ikke tilstede.

Normalutvikling og ekstra utfordring ved sykdom – å snakke med somatisk syke barn.

Av Trond Diseth.

Forebyggende gruppetiltak. Tidlig intervensjon.

Veldig bra, noe var ikke så relevant. For eksempel synes jeg at lungemålinger ikke er så relevant for oss i kommunen.

Bra. Da har alle mulighet til å finne noe som er relevant. Men jeg savnet og gå inn dypere på noen tema. Jeg er veldig spent på de to siste forelesningene som er om føtter.

En del kunne vært i plenum. Men for eksempel delen med manuell terapeut og undersøkelsen av lunger var nødvendig og gjøre gruppevis.

Manuellterapi og barn. Med Erik Aarum.

Konkrete tiltak i forhold til undersøkelser og spesifikke tiltak.

Generelt sett synes jeg seminaret var bra.

Spesielt første og tredje dag.

Det var veldig bra. Det er fint og få masse forskjellig input.

Ikke så bra. Det var varierende kvalitet over hvor interessant jeg fant de forelesningene.

Jeg synes det er vanskelig å velge mellom de to følgende. Barn med funksjonsnedset- tinger – hvordan støtte foreldrene. Av Karen Therese Haugstvedt. Å forstå barn og ungdom som kropp – hva betyr det for fysioterapeuters kommunikasjon og behandling.

Av Gunn Engelsrud.

Mer om ungdom, spesielt med psykosoma- tiske vansker. Hvordan kommunisere med deg, og hvordan komme innpå de?

Veldig variert seminar. Veldig nyttig og komme hit og treffe andre fysioterapeuter som jobber med det samme som meg.

Både og. Noen temaer var ikke så interessante. Men siden kurset varer i hele 3 dager er det fint med litt variasjon.

Manuellterapien og vurdering av lungefunksjon var veldig bra.

MABC II – Metodiske egenskaper og klinisk anvendelse. Denne var bra, fordi den viste til god forskning.

Jeg synes det er veldig interessant å høre folk som har gjort grundige studier presentere dette. Ellers er jeg veldig interessert i motoriske vurderinger som gjøres i kommunehelsetjenesten. Til slutt er CP også noe jeg jobber mye med, så det kunne jeg tenke meg å ha som tema.

5 ^{på seminar}

Navn:

Nadine Mielke Arbeidssted:

Røllag kommune

Navn:

Jorunn Aa Albretsen Arbeidssted:

Sogndal kommune

Navn: Carla Navarro Arbeidssted: Luster kommune

Navn: Egill Helgusson Neuman

Arbeidssted: Porgrunn kommune

Navn:

Susanne Heidal Arbeidssted:

Bydel Vestre Aker Oslo

(10)

Hypermobilitet hos barn og unge -hva vet vi?

TINA JUNGE, PH.D STUD, UCL, IRS, RICH/IOB, SDU, DANMARK • NIELS WEDDERKOPP, KLINISK PROFES- SOR, OVERLEGE, IRS, RICH/IOB, SDU, DANMARK • BIRGIT JUUL-KRISTENSEN, ASS.PROF. FOF/IOB, SDU, DANMARK, BERGEN UNIVERSITY COLLEGE, BERGEN, NORGE

OVERSATT AV JOHANNE RØNNING MED TILLATELSE FRA FORFATTERNE

Som barnefysioterapeut møter man ofte barn og unge med hypermobile ledd. Hos både fagpersoner og foreldre/pårørende, kan det ofte oppstå usikkerhet hvordan man best forholder seg til påstander om tilstanden. Denne artikkelen tar utgangspunkt i nåværende evidens når det gjelder kliniske problemstillinger innen dette området.

Begrepet hypermobilitet dekker en variasjon av normal leddmobilitet, og blir som oftest definert som forøket gjennomsnitt- lig leddbevegelighet¹. Hypermobilitet kan være lokalisert til ett eller få ledd, og kalles dermed lokal leddhypermobilitet, eller in- volvere flere ledd og dette kalles generalisert ledd hypermobilitet (GLH). Forekomsten av GLH hos barn varierer mellom 4 – 40 %, avhengig av kjønn, alder, etnisitet og hvilken test og hvor skjæringspunktet for klassifisering av GLH som er brukt².

GLH klassifiseres som oftest ut fra Beighton test, som består av 5 leddtester (1 unilateral og 4 bilaterale) som til sammen gir en score mellom 0 – 9 hvor maksimum samlet poengsum er 9. Det finnes ikke en interna- sjonalt akseptert skjæringspunkt for klassifisering hos GLH hos barn. Noen studier har anbefalt at grensen bør ligge ved > 6/9 generelt for barn. Det er vanskelig å fastsette et presist skjæringspunkt for barn^4-6, siden graden av bevegelighet minsker med alderen som et resultat av fysiologiske endringer i

bindevevet⁷. GLH er derfor ikke en diagnose, men en klassifisering av en tilstand som er i forandring i takt med barnets utvikling.

Hypermobilitetssyndrom (HMS) er en klinisk diagnose som settes ut fra en rekke kriterier. Disse kriteriene består av GLH og symptomer, for eksempel smerter i 4 eller flere ledd med varighet lengre enn 3 måne- der, samt andre kriterier. HMS diagnosen, som til nå bare er beskrevet for voksne, bør gis til barn med forsiktighet siden GLH hos barn som oftest ikke er en stabil tilstand.

Differential diagnoser vil være arvelige bindevevssykdommer som Ehlers-Danlos syndrom, Marfans syndrom og Osteogenesis Imperfecta. Disse diagnosene og HMS vil ikke omtales videre i denne artikkelen.

Ofte fremstilles kliniske problemstillinger hos barn med GLH som forsinket motorisk utvikling, «klossethet», nedsatt balanse, dår- lig fysisk form, høyere risiko for skader og tretthet. Det finnes på nåværende tidspunkt få vitenskapelige studier som har undersøkt disse kliniske problemstillingene, og i hvilken grad de er tilstede hos barn og unge under 18 år med GLH.

MOTORISK UTVIKLING

Kun en enkelt studie finner en sammenheng mellom forsinket motorisk utvikling og GLH hos 8 – 14 måneder gamle barn¹⁰, GLH klassifikasjonen kan virke misvisende

siden alle små barn har meget mobile ledd.

Likedan er motorisk utvikling relatert til, men ikke avhengig av alderen, og derfor er målinger av en så kort periode som 6 måne- der problematisk. Andre studier bekrefter heller ikke denne negative assosiasjonen^4,5, tvert imot sees det i en nyere dansk studie at 8 år gamle barn med GLH presterer bedre enn andre barn i en finger hurtighets- og reaksjonstest⁵.

BALANSE

8 og 10 år gamle barn med GLH har signifikant bedre statisk balanse enn jevnaldrende barn og har like god dynamisk balanse som andre barn på sin egen alder^5,6.

FYSISK FORM

Muskelstyrke: Enkelte studier finner ingen forskjell på isometrisk og isokinetisk muskelstyrke testet på knær hos 10 år gamle barn med og uten GLH^12,13. Samme resultat finnes for muskelstyrke i hele kroppen når man tar høyde for alder, kjønn, høyde og vekt, hos 4 – 12 år gamle barn med GLH.

Disse barna har opplevd smerter fra mer enn 2 ledd over 12 uker¹⁴.

En studie finner signifikant høyere høyde- hopp hos 10 år gamle barn med GLH.

I dette tilfellet vil høydehopp kunne tolkes som uttrykk for funksjonell styrke av under- kroppen/underekstremitetene.

Fysisk aktivitet: 8 og 10 år gamle barn med GLH bruker ikke mindre tid på fysisk

(11)

aktivitet enn andre barn. Samme resultat ser man hos 6000 14 år gamle barn, men i dette tilfellet var det satt et lavt skjæringspunkt for klassifisering av GLH på ≥ 4 av 9 på Beighton score¹⁵. Med et høyere skjærings- punkt på ≥ 6 av 9 på Beighton score for gruppen sees en sterk sammenheng mellom moderat til høy daglig fysisk aktivitet og jenter med GLH. 14 år gamle jenter med GLH er også aktive med høyere intensitet enn 14 år gamle jenter som ikke er hypermobile.

SKADER OG SMERTE

Tre tverrsnittstudier finner ingen signifikant forskjell av forekomst av skader av underekstremitetene når man sammenligner hypermobile og ikke-hypermobile brytere, ballettdansere og utøvere (atleter) under 18 år¹⁶. Andre studier finner ikke sammenheng mellom smerte eller disluksasjon/subluksa- sjon hos 8 – 15 år gamle barn med GLH^{5, 6}

og 17. I en prospektiv 4-årig follow-up studie konkluderer man med at 17 år gamle ung- dommer med GLH har mer enn 2 ganger så stor risiko for smerter i skuldre, knær og ankler/føtter. Denne økte risikoen gjelder spesielt for de ungdommene som er over- vektige og som har GLH. Det er ikke beskrevet om dette også gjelder for unge med GLH som hadde smerter ved oppstarten av studien. Overnevnte funn bekreftes i en annen 4 års follow-up studie, hvor gjentatte uspesifikke smerter hos 14 åringer med GLH er større enn for jevnaldrende uten GLH. Denne studien gjelder bare for barn

med GLH som allerede ved baseline hadde smerter, hvor barn med GLH uten smerter ikke hadde økt risiko for å utvikle smerter¹⁹. Konklusjonen er at kunnskapen på områ- det fremdeles er sparsom, men ut fra de tverrsnittstudier som finnes så er det ikke grunnlag for å si at barn og unge med GLH skulle ha forsinket motorisk utvikling, viser dårligere prestasjoner, har dårligere balanse eller er i dårligere fysisk form enn barn og unge som ikke er hypermobile. Tvert imot så ser det ut i enkelte studier ut som at barn og unge med GLH presterer bedre enn barn og unge uten GLH.

En del tverrsnittstudier finner ikke økt ska- derisiko hos målgruppen, men i to follow- up studier påpekes det en økt risiko for gjen- takende smerter jo eldre barna blir, spesielt i underekstremitetene, hvis barna allerede har hatt perioder med smerter. Likevel er det viktig at barn og unge med GLH uten symptomer ikke sees på som syke, men som mer bevegelige enn jevnaldrende. Samtidig som at man er observant slik som hos andre barn på om det oppstår smerter eller uttrykk for ubehag.

På tross av manglende evidens for de tidligere omtalte problemstillingene, ses det ofte i diverse publisert informasjon, blant annet på nettet, at barn og unge med GLH fra- rådes å delta i idrett som fotball, håndball, turn og ballett. Begrunnelsen er at det kan

fortsetter på side 22

(12)

forårsake skader og smerter enten akutt eller på et senere tidspunkt.

Det finne på nåværende tidspunkt ikke belegg for disse påstandene, og barn og unge med GLH må få velge sport eller aktivitet ut fra motivasjon og interesse. Offentlig anbefaling i Danmark som er minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat til høy intensitet hos 5 – 17 åringer, bør fort- satt følges for å oppnå fysiske og helsemes- sige gevinster.

Longitudinelle kohortestudier gir mulig- heten til å følge og kartlegge forekomsten og utviklingen hos barn og unge under 18 år med GLH. Og slike studier kan av- dekke hvorvidt GLH har en betydning i forhold til muskelskjelett smerter, skader på bevegelsesapparatet og fysisk form.

I et Ph.d prosjekt følges ca 120 barn med GLH ut fra en kohorte på i alt 1300 barn i

«Svendborgprojektet». Disse barna i alderen 6 – 15 år skal følges i en femårsperiode.

Ukentlig registreres barnas eventuelle muskelskjelett smerter, diagnostisering av skader/uttrykk for ubehag, idrettsdeltakelse i tillegg til at det gjøres årlige kliniske tester av hypermobilitet, fysisk form og motoriske prestasjoner. Dette studiet kan være med på å øke vår kunnskap om GLH hos barn og unge.

Som et substudium til «Svendborgprojek- tet» vil det gjennomføres undersøkelser av muskelaktivitet med overfladiske elektroder (EMG). Muskelaktiviteten i knemuskulaturen testes ved forskjellige ettbenshopp.

Likedan måles maksimal kraft test (MVC) av knemuskulaturen. Barna som skal testes er 55 barn med og uten GLH. Bakgrunnen for testingen er at man ønsker å kartlegge de nevromuskulære karakteristika hos målgruppen.

Mer kunnskap innen området vil kunne føre til evidensbasert kliniske retningslinjer til bruk i daglig praksis. Dette vil komme til nytte for barn og unge med GLH, helseper- sonell, foreldre og pårørende som er tett på denne målgruppen. Resultatene fra overnevnte Ph.d prosjekt forventes offentliggjort våren 2014.

Kontaktperson: Tina Junge, RICH, IOB, Campusvej 55, 5230 Odense M, Danmark, E-mail: [email protected]

Utdypende referanseliste kan sees på : http://www.boernefysioterapi.dk/Fagligt/

Forskningsprojekter-/

Av Johanne Rønning

Å leve med en sjelden diagnose

Barnefysioterapeuter kommer tidlig i kontakt med barn og deres familier når det er tydelig at barnet har en funksjonsnedset- telse som kan påvirke motorisk utvikling.

Dette gjelder også de barna som fødes med en sjelden diagnose. Denne artikkelen tar for seg hvordan det kan være å få et barn med en sjelden diagnose, hvilke tilbud som finnes for barna og hvordan lokalt hjelpeapparat på best mulig måte kan ivareta barna og familien deres.

HVA ER EN SJELDEN DIAGNOSE?

Når det finnes færre enn 500 personer i Norge som har en diagnose, defineres den som sjelden. Kunnskap om sjeldne medisinske tilstander er mangelfull, både i befolkningen og blant fagpersoner i hjelpeapparatet. Derfor har Helse- og Omsorgsdepartementet opprettet Nasjonal

kompetansesenter for sjeldne diagnoser (NKSD). NKSD skal samordne alle kompe- tansesentrene for sjeldne diagnoser i Norge.

Det skal også bidra til å øke kvaliteten og tilgjengeligheten på tjenestene. Det er totalt ti kompetansesentre i Norge og blant disse finner du Frambu, TRS Sunnas, Norsk senter for cystisk fibrose og Senter for sjeldne diagnoser.

Sentrenes virksomhet er et supplement til det ordinære hjelpeapparatet. De bistår og støtter brukere og hjelpeapparat uansett hvor i landet vedkommende med diagnosen bor. Sentrene skal identifisere tiltak, områder og gråsoner der hjelpeapparatets tiltak ikke strekker til i forhold til brukerens behov, forutsetninger og livsfase. Det trengs ingen henvisning for å ta kontakt med disse sentrene.

(13)

Sentrene tar utgangspunkt i et livsløpsper- spektiv. Tiltak og tjenester gis uavhengig av brukerens alder, livssituasjon eller bosted.

Overganger mellom ulike livsfaser er i fokus, og blant annet er overgangene hjem - barnehage og barnehage - skole viktige. Det lokale hjelpeapparatet, eksempelvis fastlege, helsesøster, NAV, barnehage, skole, har ofte begrenset kjennskap til små eller lite kjente diagnosegrupper. Derfor er kompetanseo- verføring og informasjonsmøter i brukerens lokalmiljø en sentral oppgave for sentrene.

Alle sentrene driver også kunnskapsutvik- ling gjennom videreutvikling, systematise- ring og kvalitetssikring av ny og eksisteren- de kunnskap i forhold til diagnosene som hører inn under sentrene. De har også det å leve med en sjelden funksjonshemning og tilstandsrelaterte problemstillinger i fokus.

I tillegg skal sentrene samarbeide med re- levante nasjonale og internasjonale kliniske miljøer og forskningsmiljøer.

FRAMBU

Frambu ligger ved Siggerud i Ski kommune like utenfor Oslo. Dette senteret har spesiell kompetanse på rundt 120 ulike sjeldne diagnoser/diagnosegrupper. Sen- teret utvikler, samler og sprer tverrfaglig kunnskap til personer med diagnose i alle aldre og livsfaser, og til pårørende og tjenesteytere rundt disse.

Frambu tilbyr blant annet informasjon om de diagnosene de jobber med. De arrange- rer kurs for ulike målgrupper og veileder hjelpeapparatet både lokalt og regionalt i tillegg til at de jobber med forskning og utviklingsarbeid.

Diagnoser som hører til på Frambu og som barnefysioterapeuter kan komme til å møte er blant annet muskelsykdommer, progredi- erende lidelser, Retts syndrom, Duchennes muskeldystrofi og Fragilt X syndrom.

For mer informasjon se nettsiden www.frambu.no

TRS

TRS ligger på Sunnaas sykehus i Nesodden kommune, Akershus fylke. TRS gir tilbud til personer med medfødte, sjeldne diagnoser innen syv diagnosegrupper. Mange av disse kan du møte i ditt arbeid som barnefysioterapeut og diagnosene ved TRS er arthro- gryposis multiplex congenita (AMC), dysmeli, kortvoksthet, Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom (EDS), osteogenesis imperfecta (OI) og ryggmargsbrokk (myelo- meningocele/spina bifida).

Alle disse diagnosene er medfødte og kro- niske, og mange av dem er arvelige.

Noen av diagnosene har synlige tegn og symptomer ved fødselen, mens det hos andre opptrer tegn og symptomer i løpet av

(14)

barndommen eller senere i livet. Alvor- lighetsgraden er forskjellig innenfor alle diagnosegruppene.

For mer informasjon se nettsiden www.sunnas.no/TRS

NORSK SENTER FOR CYSTISK FIBROSE

Cystisk fibrose er en arvelig sykdom med forstyrrelser i kjertelfunksjonen i flere organ, blant annet lunger, magetarmka- nal og bukspyttkjertelen. Sykdommen innebærer forstyrrelse i flere av kroppens kjertelsystemer som medfører utskillelse av et unormalt seigt slim som tetter igjen kjertler og utførselsganger i ulike organ.

Tilstanden er karakterisert ved kronisk bakterielle infeksjoner i luftveier og bihuler, redusert nedbrytning av fett som følge av svikt i bukspyttkjertelen, nedsatt fruktbarhet (infertilitet) hos menn på grunn av blok- kering av sædlederen og økt konsentrasjon av klor i svette.

Norsk senter for cystisk fibrose ligger i Oslo på samme området som Ullevål Univer- sitetssykehus. Senteret skal bidra til at personer med cystisk fibrose får likeverdige helsetilbud og service gjennom hele livet.

Sentrale oppgaver for Norsk senter for cystisk fibrose er å bygge opp og formidler kompetanse, bidra i relevant undervisning, delta i forskning og i forskningsnettverk og

sørge for kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere.

Senteret skal også bidra til å implementere nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis samt at de skal overvåke og formidle behandlingsresultater.

For mer informasjon se nettsiden www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/

avdelinger_/norsk-senter-for-cystisk-fibrose_

SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER Senter for sjeldne diagnoser (SSD) er et landsdekkende kompetansesenter for ca. 70 sjeldne diagnoser. Senteret tilbyr informasjon om diagnosene, rådgivning og kurs om å leve med en sjelden diagnose. Tjenestene

er rettet mot barn, unge, voksne og eldre brukere samt foreldre, søsken, andre pårø- rende og fagpersoner.

SSD er tverrfaglig sammensatt av leger, medisinsk genetiker, spesialsykepleiere, psykologer, pedagog, sosionomer, bioingeniør, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer m.fl.

som gir råd om alle typer spørsmål knyttet til diagnosene. I tillegg samarbeider de tett med medisinske fagmiljøer som har behandlingsansvar for diagnosegruppene ved senteret. Du kan kontakte SSD direkte uten henvisning fra fastlege og tjenestene som senteret tilbyr er gratis.

Målet er at den med tilstanden lærer å leve bra med å ha en sjelden diagnose, uansett hvor i livet han befinner seg, slik at målet om full deltakelse og likestilling kan oppnås.

Rådgiverne ved SSD arbeider særlig aktivt for at overganger mellom forskjellige livsfaser eksempelvis fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen og eldre, fra barnehage til skole, fra skole til jobb blir best mulig. Det å ha en sjelden diagnose er ofte et livslangt prosjekt. Derfor har senteret fokus på livsløpsperspektivet som et bærende prinsipp i arbeidet.

Rådgivning tilbys på telefon, i møter på senteret eller ved behandlende sykehus, videokonferanser og på utreise i brukers lokalmiljø etter avtale med senteret. Kursene som tilbys er diagnosekurs, familiekurs,

temakurs og e-læringskurs. Kursene er ment å være en møteplass, hvor brukeren sammen med fagpersoner og med andre brukere kan utveksle erfaringer om det å leve med en sjelden diagnose.

Sentrale temaer i kursene er medisinsk informasjon om diagnosen, foreldreutfordrin- ger, hverdag i barnehage, skole og arbeidsliv.

Andre viktige temaer er kosthold og fritid, fysisk og psykisk helse, livskvalitet og ald- ring. Kursdeltakerne får også god innføring i trygder og rettigheter og hvordan bli selv- stendig og bo for seg selv.

For mer informasjon se nettsiden www.sjeldnediagnoser.no

Å FÅ ET BARN MED EN SJELDEN DIAGNOSE

Se for deg at du får et barn som er litt annerledes enn andre barn. I begynnelsen vil det være et sjokk å få et barn som ikke er helt slik som du hadde sett for deg. Etter hvert går denne fasen over i en sorgfase.

Det tar tid å bearbeide sjokket og at livet ikke ble helt slik man hadde sett for seg, og det vil variere fra person til person hvor lang tid de er i de forskjellige fasene.

Å få et barn med en kjent diagnose, som for eksempel Downs syndrom, vil være annerledes enn å få et barn med en sjelden diagnose. Hos de diagnosene som er mer kjent for hjelpeapparatet og fagpersoner,

(15)

så vil situasjonen være mer oversiktlig og forutsigbar, enn hvis du får et barn med for eksempel Apert syndrom.

For barn med Downs syndrom så er det utarbeidet retningslinjer for når og hvordan oppfølgingen skal være, og gode rutiner er lettere å få til. Hjelpeapparatet er tidlig på plass og fagfolkene du møter er som oftest godt kjent med diagnosen. Informasjon er også forholdsvis lett tilgjengelig, eller så kan hjelpeapparatet være behjelpelig med dette.

Men har barnet en sjelden diagnose så kan det lang tid å finne ut av hva det er som feiler barnet. Foreldre merker som oftest tidlig at det er noe annerledes med barnet sitt. I møtet med fagpersoner kan foreldrene bli oppfattet som «hysteriske» siden de ikke slår seg til ro med eventuelle forsikringer fra fagpersoner om at barnet er normalt, men at det utvikler seg litt senere enn andre barn. Spesielt gjelder dette hvis den sjeldne diagnosen ikke er synlig.Riktig diagnose er veldig vesentlig, siden det gjør at barnet får riktig behandling og oppfølging. I enkelte tilfeller så er dette faktisk livsnødvendig.

Når en diagnose er på plass, så kan foreldre oppleve at de blir gjort til «eksperter» på diagnosen og dette legger et ansvar på foreldrene som de ikke skal ha. Når du sitter med opplevelsen av at det er du som kan alt om diagnosen til barnet ditt så skaper dette ofte stressituasjoner og utrygghet hos foreldrene.

Særlig gjelder dette hvis fagpersoner skyver ansvaret over på deg som forelder. Hvis det er få fagpersoner som kjenner til diagnosen så er dette sårbart siden kunnskapen og kjennskapen til den sjeldne diagnosen er knyttet til få personer. Hvis denne fagperso- nen bytter jobb eller blir borte fra jobb over lengre perioder, så forsvinner kunnskapen fra avdelingen eller tjenesten og du opplever å stå helt alene.

Barnefysioterapeuter bør derfor ta i mot barnet og familien med åpne armer og vise nysgjerrighet og interesse for barnet og de utfordringene barnet og denne familien står overfor. Vær tydelig på at man ikke har så mye kunnskap og kjenneskap til diagnosen, men at man i fellesskap kan finne ut av hvordan barnet skal få en best mulig hverdag.

Min hverdag

NINA RAMBÆK

Jeg studerte fysioterapi ved Mensendieck- utdanningen i Oslo fra 1970 til 1972. Siden 2004 har jeg jobbet ved Senter for sjeldne diagnoser, Rikshospitalet som rådgiver/

fysioterapeut. Senter for sjeldne diagnoser er et landsdekkende kompetansesenter med tilbud til 70 diagnoser. Her jobber jeg sammen med sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer, sosionomer, ernæringsfysiologer, pedagoger, leger, medisinsk genetiker og bioingeniør.

Totalt er vi 30 ansatte ved senteret.

Tidligere har jeg arbeidet ved Ullevål sykehus på kirurgiske og medisinske avdelinger og ved Barnehabiliteringen. Jeg har også erfaring fra kommunehelsetjenesten fra 3 bydeler i Oslo kommune, disse bydelene er Søndre Nordstrand, Ekeberg/Bekkelaget og Sogn (nå Nordre Aker).

EN «VANLIG» ARBEIDSDAG De diagnosene som jeg jobber med er craniofaciale misdannelser og huddiagnoser.

Arbeidsoppgavene består av rådgivning og veiledning til bruker, foreldre, pårørende og lokalt hjelpeapparat. Rådgivning tilbys på telefon, i møter på senteret eller ved sykehuset hvor brukeren får behandling, via videokonferanser og på utreise i brukers lokalmiljø.

Siden vi dekker hele landet, så reiser vi en

god del og noen uker kan det være at jeg er i Alta eller for eksempel i Stavanger.

Et viktig poeng er at den som har diagnosen skal få kunnskap om diagnosen og de konse- kvenser den kan gi. Slik kunnskap ser vi gir mestring for alle involverte (bruker, foreldre, familie og lokalt hjelpeapparat). Det er viktig å huske på at man ikke er diagnosen sin, og vi jobber for at både bruker og de rundt skal få en bevissthet gjennom å fokusere på hvem man er som person og hvilke kvalite- ter den enkelte har.

En spennende del av arbeidsoppgavene jeg har er å planlegge og gjennomføre kurs for

(16)

brukerne, familiene og barnehager/skoler.

Kursene som tilbys er diagnosekurs, familiekurs, temakurs og e-læringskurs. Kursene er også ment å være en møteplass, hvor brukeren sammen med fagpersoner og med andre brukere kan utveksle erfaringer om det å leve med en sjelden diagnose. Jeg har lært mye av å møte brukere både på kurs og i forbindelse med utreiser.

Det er utfordrende å møte foreldre som har fått et «annerledes» barn og som ofte er i en sorgfase, men sorgen er litt «forbudt» siden man skal være glad for at man har fått et barn. Hjelpeapparatet er gode på å hjelpe til med fysiske og praktiske ting, for eksempel hjelpemidler eller lignende. Det er alltid utfordrende å snakke med foreldrene, men det er slik man kan hjelpe de til å begynne å bearbeide «sorgen» over å ha fått et annerledes barn. Det er en viktig oppgave både for oss som landsdekkende senter og det lokale hjelpeapparatet å hjelpe foreldrene i gang med denne prosessen. Det er viktig for foreldrene å ha noen å snakke med og det må vi ikke være redde for å gjøre!

Det som er spennende og interessant ved min arbeidshverdag er at arbeidsoppgavene er varierte og jeg møter mange interessante mennesker gjennom jobben. Noe av det jeg setter stor pris på er samarbeid med gode kollegaer og det å høre om erfaringene som de med sjeldne diagnoser gjør gjennom livet. Jeg har lært at det er mange måter å leve livet på og man bør stille seg selv spørsmålet «hva er det gode liv»?

KINESIO TAPING IN PEDIATRICS

FUNDAMENTALS AND WHOLE BODY TAPING

KENZO KASE, FOUNDER OF THE KINESIO TAPING METHOD • PATRICIA MARTIN, PT, CKTI • AUDREY YASUKAWA, MOT, OTR/L, CKTI

Boken er utgitt i 2006 og gir en generell introduksjon til Kinesio teiping og beskriver spesifikt om hvordan bruke teip på barn og unge. Boken har tydelige beskrivelser av fremgangsmåte og fine bilder med steg for steg av hvordan teipen plasseres og brukes på barn.

Litteraturtips

Boken kan bestilles på www.amazon.com eller på www.alfacare.no

Utgitt: 2006 Språk: Engelsk

ISBN: 978-1-4243-3308-0 Utgave: 2.utgave

(17)

Teiping av barn med Cerebral Parese

Kinesiotaping kom først til Norge i 2006.

På hjemmesiden Kinesioteping.no står det at kinesiotaping påvirker muskulatur og gir stabilitet til ledd uten å påvirke bevegelses- utslag og påvirker kroppens egne tilhelings prosesser. Kinesiotaping er med det beskrevet som en rehabiliterende tapeteknikk.

Det er gjort en del studier på området, av forskningsmessig varierende kvalitet. I 2013 ble det gjort 43 studier hvorav flere av disse er publisert på kinesiotaping.no.

25 – 26. april ble det i Oslo holdt et symposium hvor programmet var variert og av internasjonal karakter. Det var forelesere fra ulike deler av verden; dr. Kenzo Kase (Japan), Thuy Bridges (Australia), Stefano Frassine (Italia), Kristian Seest (Danmark).

Fra Norge holdt Tore Jacobsen, Frank Tore Jacobsen, Helen M. Olsen, Inger Fretland, Kristin Haugen og Ragnar Hagen innlegg om ulike tema som hadde både teoretisk og praktisk vinkling.

Søndag hadde dr. Kenzo Kase praktiske pasientdemonstrasjoner hvor det var tre pasienter med nevrologiske problemstillinger. Andreas var det eneste barnet som ble presentert, og modig stod han foran en sal full av fagfolk mens hans historie ble gjenfortalt i korte trekk.

Som følge av hjerneblødningen Andreas hadde, har han en spastisk unilateral CP med hovedsakelig høyresidig utfall. Han har som de fleste barn med CP i Norge AV ANITA GALTERUDHØGDA, SPESIALIST I BARNE OG UNGDOMSFYSIOTERAPI MNFF, OG TONJE THON, SPESIALIST I BARNE OG UNGDOMSFYSIOTERAPI MNFF.

Ifølge Norsk Helseinformatikk sine nettsider vil 2 av 1000 barn som fødes hvert eneste år, det vil si 100 barn hvert år, få CP som følge av hjerneskade i fosterlivet og frem til fylte 2 år. Andreas hadde en hjerneblødning i uke 22, og i dag 9 år senere har han klare formeninger om hva dette skaper av fysisk utfordringer for ham. Andreas har kommet med pappa til Kinesiotaping Symposium i Oslo for å få treffe Kenzo Kase, som utviklet kinesiotaping allerede i 1979.

regelmessig fysioterapi, og oppfølging ved Habiliterings tjenesten med føring av CPOP-protokoll.

Siden Andreas var 4 års har han hatt 3 Botox injeksjoner i høyre m. gastrocnemius og 1 Botox injeksjon i m. biceps brachi. Han bruker DAFO høyre ankel/fot og er operert for seneforlengelse av høyre achillessene.

I forkant av presentasjonen forteller Andreas at han skal få nye briller pga at han skjeler.

Han synes dessuten det er klønete å skrive løkkeskrift med venstre hånd og han har smerter ned i høyre underarm. Når han skal sparke fotballen ut fra mål med høyre ben så forteller han at bommer ganske ofte.

Før Andreas teipes så tester dr. Kase beve- gelsesutslagene i skulder, albue, håndledd og fingre. Ved skulderfleksjon kombinert med albueekstensjon i ryggliggende så var bevegelsen preget av innad-rotasjon i skulder, fleksjon i albue, volar-fleksjon av håndledd og delvis fleksjon i fingre. Det var vanskelig for publikum å følge med på dr.

Kases kliniske resonnement underveis, da han kommuniserer minimalt. Han begynte med å tape Andreas fingre på høyre hånd.

Dr.Kase begynte med feste teipen distalt på fingrene, nærmere bestemt på neglene, la tapen over håndledd og videre opp forbi albueleddet i et fasciemønster over laterale epicondyl. Dette mønsteret av tynn EDF tape gjentok han på alle fingrene på høyre

hånd. De distale anker på fingre ble etterpå bedre fiksert med sirkulære anker distalt for DIP etter Kases anbefaling.

Dr. Kase instruerte også barnet til å hoppe vertikalt gjentatte ganger før taping. Beve- gelsen var da preget av noe redusert flyt, asymmetrisk fraspark og koordinasjon ved landing, bl.a ved at høyre underekstremitet

(18)

«dirret» under hoppingen og det var hørbar landing på underlaget. Kase gikk videre med å tape barnets tær på høyre fot. Han festet midten av tapen ytterst på hver tå, satt hu- den på strekk ved å flektere tær, og la tapen på uten strekk. Ved hoppetest etter taping var det flyt i bevegelsen, svevet var høyere, benet «dirret» ikke tydelig lengre og det var en mykere landing mot underlaget.

I etterkant av demonstrasjonen hadde det vært interessant å høre hvordan barnet opplevde dette, noe dr. Kase ikke tok seg tid til. Vi fikk likevel snakket med barnet i etterkant som kunne fortelle at noe var annerledes, uten at han umiddelbart kunne sette tydelig ord på hva akkurat hva dette var.

I samtale med Andreas og pappa etterpå for-

31.desember 2015 er det siste mulighet til å bygge opp spesialistkompetanse via kurs, kortere videreutdanninger og minimum tre årsverk praksis innen spesialistfeltet.

Kravene til spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi fordeler seg slik:

• Utdanning innen spesialistområdet

• Kollegaveiledning

• Spesialistpraksis

UTDANNING

1 år fysioterapispesifikk utdanning (800 t / 60 studiepoeng) og 1 1/2 år (90 studiepoeng) annen etter- og videreutdanning.

Du må ha minimum 1 år fysioterapi- spesifikk etter- og videreutdanning innen barne- og ungdomsfysioterapi. Dette kan bygges opp via kurs og/eller videreutdanning i barnefysioterapi. 1 år innebærer 60 studiepoeng eller 800 timer kurs. For at kurs skal være tellende bør de være av en viss varighet og til sammen speile den bredde og variasjon som finnes innenfor spesia- listområdet, og dekke både forebyggende og behandlende fysioterapi. Ingen kurs kan være kortere enn 6 timer for å regnes inn.

Minimum et halvt år (400 timer) må være

en sammenhengende enhet som Videreut- danning i barnefysioterapi (HiOA), Bobath-, Vojta-, Laban-utdanning, kroppsøving eller lignende. Et alternativ kan være NFFs tidligere modulrekke i barnefysioterapi.

Obligatoriske emner må være dekket med min. 400 timer.

I timetallet for kurs kan det også inngå prosjektarbeid eller godkjente kursoppgaver, dokumentert hospitering og mottatt veiledning, seminarer og internundervisning og kurs man har holdt selv innen spesialist- området.

Du må også ha 1 1/2 år annen etter- og videreutdanning, bygget opp av emner ved høgskole/universitet og/eller tidligere avslut- tede modulrekker i fysioterapi (må utgjøre minimum 400 timer), dvs. enten 90 studiepoeng, eller 1 modulrekke i fysioterapi og 60 studiepoeng. Det er et krav at minimum 30 studiepoeng skal være en sammenhengende enhet, som er relevant for fagfeltet, innenfor medisinske, biologiske og/eller samfunnsvitenskapelige fag.

Annen etter- og videreutdanning kan være tatt på et hvilket som helst tidspunkt etter videregående skole, og teller hvis emnet er teller de med demonstrasjon at bevegelser at

supinasjon av høyre distale radioulnare ledd er forbedret med tilnærmet full ROM aktivt fra underamsstilling med tommel vendt opp vanligvis. Videre mangler det nå omtrent 5 grader fra full strekk i høyre albueledd, og dette er 10 graders+ forbedring fra normal aktivt ROM for ham. Smerten Andreas be- skrev i forkant ned i høyre underarm kjente han ikke nå.

To dager senere forteller mor til Andreas at tapen er kommet av i badekaret, og Andreas ville tilbake for ny tape til uka!

Overgangsordning

(19)

relevant for spesialiteten. Examen philo- sophicum og examen facultatum anses som relevant.

Dersom din grunnutdanning ikke er en bac- helorutdanning må du i tillegg dokumentere forskningskunnskaper.

KOLLEGAVEILEDNING

Det kreves at søkeren har deltatt i en av NFFs kollegaveiledningsgrupper eller tilsvarende i løpet av de siste 7 årene før en søker.

SPESIALISTPRAKSIS

En må dokumentere praksis innen spe- sialistområdet med barn og unge 0-20 år i minst 3 årsverk (100% stilling)i løpet av de siste syv årene (dersom du jobber i 50% stilling vil det ta 6 år før du har 3 årsverk).

En må arbeide i minst halv stilling for at praksis skal regnes som tilfredsstillende spesialistpraksis. I privat praksis vil det si 18 timer pr. uke i 45 uker pr. år. Dette tilsva- rer minst 810 timer pr. år

Lovfestede permisjoner som permisjon ved svangerskap, sykdom og lignende. fører til at perioden for praksis økes tilsvarende, mens kravet til volum praksis forblir det samme De to første årsverk praksis innen spesialist- området kan løpe parallelt med spesialistut- danningen, dersom utdanningen gir rom for praksis i minst 18 timer pr. uke i tillegg til det som er kravet til praksis som inngår i utdanningen.

Det tredje årsverket praksis innen spesialist- området må tas etter fullført spesialistutdan- ning. I unntakstilfelle kan det siste årsverket starte når halvårsenheten ble påbegynt, eller når søkeren har igjen 40 timer etter- og videreutdanning

HVORDAN SØKE GODKJENNING SOM SPESIALIST FOR FØRSTE GANG?

Medlemskap i NFF er en forutsetning for at søknaden skal behandles. Søkeren er selv ansvarlig for å fremskaffe og sende inn relevant dokumentasjon.

Når du fyller kravene for å kunne godkjen- nes som spesialist, sender du søknadsskjema for spesialistgodkjenning. Når søknaden er gjort klar, med alle vedleggene fra din side, må den sendes som vanlig brev. Søknadsfrist er 1.mars og 1.september.

Informasjon i denne teksten er hentet fra nettsiden www.fysio.no

TIDLIGERE ARBEIDSERFARING:

1987 Holtet fysikalske institutt, Oslo 1987–1989 Strømmen Trim og Fysioterapi 1989–1991 Stovner Fysioterapi, Oslo 1986–1990 Fysioterapeut, Norges Svøm- meforbund

1991–1992 Fysioterapeut, slalomlandslaget herrer, Norges Skiforbund

1992–1993 Aarflots fysikalske institutt, Volda

1993–1995 Toppidrettssenteret (deltid) 1993–1995 Sentralstasjonen fysikalske institutt, Oslo

1995–2013 Hans og Olaf Fysioterapi, Oslo

HVA ØNSKER JEG Å OPPNÅ/JOBBE FOR SOM NY FORBUNDSLEDER:

Jeg er opptatt av organisering og finansier- ing av fysioterapitjenestene som bidrar til hensiktsmessig bruk av fysioterapeuters kompetanse, høy kvalitet på tjenestene og et likeverdig tilbud til befolkningen.

Jeg har vært leder i faggruppen for manuellterapi fra 2006 til 2013, og har vært en aktiv

deltager innad i NFF. På den måten kjenner jeg organisasjonen svært godt. Som leder er jeg opptatt av å arbeide målrettet for å nå de målene som organisasjonen vedtar. Jeg har stor arbeidskapasitet og engasjement for organisasjonsarbeidet, og mener å ha både evnen og viljen til å ivareta bredden i forbundet.

Gjennom arbeidet som faggruppeleder har jeg fått gode kontakter både på Stortinget, i offentlig forvaltning og ikke minst i Unio.

Gjennom dette arbeidet har jeg fått god kunnskap om partssammensetningen i arbeidslivet, der vi gjennom vårt medlems- skap i Unio er nær beslutningsprosessene.

Jeg mener at fysioterapeuter har unike kunnskaper som må løftes fram til nytte for befolkningen. Jeg har derfor klare mål for fysioterapifaget, og ønsker å utvikle dette i tråd med samfunnets behov for helsetje- nester. Med en sterk organisasjonsstruktur skal vi greie dette i et fellesskap preget av entusiasme og kunnskap.

NY FORBUNDSLEDER I

NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND:

FRED HATLEBREKKE

(20)

HVA ØNSKER JEG Å GJØRE FOR FAG- GRUPPEN I BARNE- OG UNGDOMS- FYSIOTERAPI, OG HVORDAN KAN JEG BIDRA TIL Å FREMME FAGFELTET INNEN BARNE- OG UNGDOMSFYSIO- TERAPI:

I henhold til landsmøtevedtaket vil jeg syn- liggjøre fysioterapeuters kompetanse innen helsefremming, forebygging og rehabilitering, og på områdene barn, eldre og innen psykiatri.

Bamse Produkter AS

Spesialprodukter utviklet for posisjonering, behandling og trening

av spedbarn og barn i alle aldre.

Velegnet for barn med motoriske problemer, cerebral parese og

syndrombarn.

Ny varekatalog er nå klar, full av bilder, instruksjoner og tips.

Ta kontakt med oss for å få tilsendt den nye varekatalogen

i posten.

Bamse Produkter AS Titangaten 13

1630 Gml. Fredrikstad Tlf: 69300105

[email protected]

Barne-og ungdomsfysioterapi er et viktig fagfelt og bør bli mer synlig på helsesta- sjoner og i skolehelsetjenesten. I arbeidet med Stortingsmeldingen om primærhelse- tjenesten som skal legges fram neste vår, er det viktig å løfte fram dette fagfeltet innen habilitering/rehabilitering.

God sommer!

(21)

Innowalk er et unikt motorisert hjelpemiddel som gir funksjons- hemmede barn assisterte bevegelser i en stående posisjon. Det utsøkte designet er laget for å justeres perfekt etter barnets størrelse, mobilitetsbehov og personlig motivasjon.

INNOWALK

Å kunne bevege seg er noe de fleste av oss tar for gitt. Vi tenker ikke over hva det betyr for oss. Bevegelse forbedrer sirkulasjon, respirasjon, fordøyelse, leddbevegelighet, og muskelstyrke. Effektene av bevegelse er gunstig for selvbildet, motivasjon og opplevelsen av mestring. Mennesket er skapt for å bevege seg.

Vi gir mulighet for bevegelse til de som ikke kan bevege seg på egenhånd.

madeformovement.com

- Fysioterapeut

‹‹Min klient bruker Innowalk på skolen.

Med Innowalk, kan klienten min trene og strekke på beina, og samtidig studere og lære på skolen.››

Scan QR-koden med din smarttelefon og se våre produkter i bevegelse.

ONEZERO DESIGNBUREAU - onezero.no

Returadresse: NFF’s faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi.

PB 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo