STYRESAK
GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF
DATO: 20.09.2016
SAKSBEHANDLER: Gunnhild Haslerud, Øystein Fjelldal, m.fl.
SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per august 2016 ARKIVSAK: 2016/2
STYRESAK: 56/16 STYREMØTE: 20.09.2016
FORSLAG TIL VEDTAK
1. Styret i Helse Stavanger tar rapportering fra virksomheten per august 2016 til orientering.
2
1 Oppsummering
Gjennomsnittlig ventetid for ventende er ved utgangen av august på 68 dager. Ved utgangen av august er det 128 gjenstående ventende uten rett av en total venteliste på 11138. Antallet ventende har blitt betydelig redusert det siste halvåret fra et nivå rundt 14000.
Ved utgangen av august er det 90 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår 2016. Flest ventende >1 år finner vi på Nevrosenteret (39).
Antall fristbrudd for ventende er ved utgangen av august er 44, dette er en nedgang fra nivået på 76 ved utgangen av juli.
Innenfor somatikk var det i august 305 korridorpasientdøgn, dette er litt høyere enn foregående måneder. Innenfor psykiatri var det i august ikke registrert noen korridordøgn.
Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er i juli 80 %, noe som er bedre er tidligere måneder.
August måned viser et negativt resultat på 5,6 mill kr og et negativt budsjettavvik på 12,2 mill kr.
Budsjettavviket hittil er negativt med 51,5 mill kr.
2 Medarbeider, tall per august
2.1 HMS/ansattskader
Pr august 2016 er det registrert totalt 1064 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi pr rapport tatt ut 05.09.16. Av disse er til nå 715 registrert som ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 209 som HMS saker. De resterende er foreløpig ikke klassifisert i forhold til
hendelsestype.
3 Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2) 2016
Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke.
Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer.
Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer.
Mnd. Psyk/som Beskrivelse
Jan Psykiatrisk Ankelbrudd i forbindelse med holding av utagerende pasient. Fikk pasienten oppå foten i fall
Jan Somatikk Overtråkk ute i forbindelse med ambulanseoppdrag. Forflytning av pasient ut av bolig
Jan Somatikk Fall. Hang foten i vannslange som hang på vask. Slo arm kraftig i fallet.
Vannslangen ble fjernet/plassert annet sted
Jan Psykiatrisk Satte foten fast i ledning under skrivebord. Falt på hofte/bekken da hun skulle reise seg og gå
Feb Somatikk I forbindelse med forflytning av lett pasient, får en feil strekk på leggen. Føles som leggen eksploderer. Smertefullt, vanskelig å trø skikkelig nedpå
Mars Somatikk Løftet tung blyplate. Muskel-skjelettplager
April Somatikk Muskel- skjelett skade i forbindelse med trening av løfteteknikk Mai Psykiatrisk Skapdør falt av hengslene og traff ansatt i hodet
Juni Psykiatrisk Ansatt ble truet med kniv Juni Psykiatrisk Kvelningsforsøk
Juni Somatikk "smell" i ryggen i forbindelse med forflytning av pasient fra rygg til mageleie
J 15 F15 M 15
A 15
M
15 J 15 J 15 A 15
S 15
O 15
N 15
D
15 J 16 F16 M 16
A 16
M
16 J 16 J 16 A 16
Ant fraværsskader 1 2 5 2 0 4 0 0 0 0 3 0 4 1 1 1 1 3 2 1
Tot.ant personskader 2 2 5 4 2 6 0 0 0 0 3 0 4 1 1 1 1 3 2 1
H1 hittil per år 2015/2016 1,121,672,972,782,222,602,201,911,701,531,681,554,402,752,191,911,752,002,001,88 H2 hittil per år 2015/2016 2,232,233,343,613,34 3,9 3,292,872,552,292,382,18 4,4 2,752,191,911,75 2 2 1,88
0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00 11,00 12,00
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Frekvens
Antall
Helse Stavanger 2015 og 2016 Frekvens H1 og H2 hittil per år
4 Juli Somatikk Vridning/feilsteg ved forflytning av pasient ned en trapp på båre. Fotskade Juli Somatikk Fallskade. Falt og besvimte under observasjon av benmargsundersøkelse Aug Somatikk Klemt finger i bildør på ambulanseoppdrag
Antall skader siste 12 mnd. i Somatiske enheter og psykiatrisk divisjon
De to figurene nedenfor viser oversikter over ansattskader med fravær (Ant. fraværsskader), summen av ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (tot. ant. personskader), fraværsskadefrekvens (H1) og personskadefrekvens (H2) siste 12 mnd. for henholdsvis somatiske enheter og Psykiatrisk divisjon.
S15 O15 N15 D15 J16 F16 M16 A16 M16 J16 J16 A16
Ant. fraværskader 0 0 2 0 2 1 1 1 0 1 2 1
Tot. ant. personskader 0 0 2 0 2 1 1 1 0 1 2 1
H1 0 0 2,94 0 2,96 1,47 1,46 1,46 0 1,46 2,68 1,38
H2 0 0 2,94 0 2,96 1,47 1,46 1,46 0 1,46 2,68 1,38
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Antall skader
Somatiske enheter
Månedlig oversikt siste 12 mnd Frekvens
S15 O15 N15 D15 J16 F16 M16 A16 M16 J16 J16 A16
Ant. fraværskader 0 0 1 0 2 0 0 0 1 2 0 0
Tot. ant. personskader 0 0 1 0 2 0 0 0 1 2 0 0
H1 0 0 4,22 0 8,65 0 0 0 4,26 8,57 0 0
H2 0 0 4,22 0 8,65 0 0 0 4,26 8,57 0 0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
01 23 45 67 89 10
Antall skader
Psykiatrisk divisjon Månedlig oversikt siste 12 mnd
Frekvens
5 Hendelsestype ansattskader og HMS saker pr. august 2016
2.2 Sykefravær
Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,4 % i juli 2016. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2015 (5,9 %).
0 50 100 150 200 250 300 350
Elektrisk spenningFall Forflytning/løft - skyv/draHøy/lav temperatur Kjemikalier/medikamenter/gasserKlemt/fanget Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasientStikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra…Smitteeksponering (ikke kutt/stikk)Sprut/søl fra biologisk materiale Trussel om vold/verbal sjikaneSammenstøt/påkjørsel/veltStøt/treff av gjenstandMobbing/trakkaseringVoldsskade
Hendelsestype ansattskade pr august 2016
Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug
0 50 100 150 200 250 300 350
ArbeidslokalerArbeidstøyBrannvernAvfall Elektromedisinsk utstyrErgonomiGravide Inneklima/Støy/BelysningKjemikalier Medikamenter/cytostatika Organisatorisk arbeidsmiljøSmitte/Biologiske faktorerPsykososialt arbeidsmiljøSystematisk HMS-arbeidUtstyr/ArbeidsutstyrRenhold
Hendelsestype HMS pr august 2016
Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug
6
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Gj.snitt hittil i
år
2014 6,4 6,9 6,5 5,6 6,2 6,1 5,6 5,8 5,8 6,0 6,8 6,6 6,2
2015 6,9 8,1 7,2 6,3 6,8 6,0 5,9 5,5 5,8 6,4 7,0 6,8 6,6
2016 7,2 7,3 6,5 6,6 5,8 6,1 6,4 6,6
Siste 12 mndr 6,6 6,5 6,5 6,5 6,4 6,4 6,5 0
1 2 3 4 5 6 7 8 9
Prosentvis sykefravær Totalt sykefravær Helse Stavanger HF 2014 - 2016
5,9 6,4 6,5
0 1 2 3 4 5 6 7
juli 2015 juli 2016 Siste 12 mndr
Prosent sykefravær
Helse Stavanger HF sykefravær 2015 versus 2016 inkl. gjennomsnitt sykefraværsprosent siste 12 måneder
Egenmeldt fravær Sykemeldt fravær Sykemeldt fravær
1 - 16 dager Sykemeldt fravær 16 < dager
juli 2015 0,7 5,2 1,8 3,4
juli 2016 0,8 5,6 2,0 3,6
0,7
5,2
1,8
3,4 0,8
5,6
2,0
3,6
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0
Prosent sykefravær
Helse Stavanger HF egenmeldt og sykemeldt fravær 2015 versus 2016 inkl. fordeling på kort tid og land tid
7 Divisjons- /enhetsvise oversikter
Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2015 – juli 2016 for helseforetakene i Helse Vest RHF. Helse Stavanger HF er det helseforetaket i Helse Vest RHF som har lavest sykefravær i juli 2016.
Divisjon for Intern Service
Divisjon for Medisinsk service
Kvinne- og barnedivisj
onen
Medisinsk divisjon
Psykiatrisk divisjon
Kirurgisk klinikk
Hode-hals klinikken
Ortopedi, plastikk- kirurgi og hud klinikken
Mottaksklin ikken
Adm.dir.
stabs- avdelinger
juli 2015 4,8 6,3 4,9 6,5 6,5 6,9 5,5 4,9 5,7 5,8
juli 2016 6,0 5,9 5,0 5,1 6,9 7,3 9,6 8,6 5,4 4,8
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0
Prosent sykefravær
Sykefravær pr divisjon/enhet - 2015 versus 2016
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0
jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 mar.16 mai.16 jul.16
Prosent
Sykefravær i % - Sammenligning - Helseforetak Helse Vest
Helse Bergen Helse Fonna Helse Førde Helse Stavanger
8 2.3 Kostnadsfordeling
Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2012 og hittil i 2016 (inklusive august måned). Årlige variable lønnskostnader for 2016 har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil.
Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2015 og hittil i 2016.
8,2 %
7,8 % 7,7 % 7,5 % 8,2 %
2,8 % 2,6 % 2,9 % 2,7 % 2,8 %
3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 2,8 %
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 %
2012 2013 2014 2015 2016
Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner)
Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)
0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %
jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15 jun.15 jul.15 aug.15 sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16
Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner)
Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)
9 2.4 Timefordeling
Hittil i år (inklusive august) er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket, timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn. Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid.
2.5 Månedsverk
Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner.
Brutto månedsverk er 142 høyere enn samme periode i fjor.
Fast lønn inkl.
faste tillegg 92,2 %
Overtid 2,2 %
Mertid 5,4 % Annet variabel
lønn 0,3 % Andre
7,8 %
10 I rapporten viser vi netto månedsverk per juli. Årsaken er at det er etterslep på registeringen av
sykefravær og dermed vil det fremdeles være en del bevegelse i netto månedsverk per august Juli viser en nedgang på 81 månedsverk, målt mot samme periode i fjor. Årsaken til lavere netto månedsverk er høyere andel ferieavvikling i juli enn i fjor.
3 Aktivitetsutvikling
Aktivitetsutvikling hele foretaket målt mot fjoråret:
11 Aktivitet fordelt per funksjon:
Somatikk
Aktiviteten i august målt mot plan ligger litt høyere for døgnopphold, lavere for dagopphold og vesentlig høyere enn plan for polikliniske konsultasjoner. Hittil i år ligger både antall døgn og dag opphold under plan, mens polikliniske konsultasjoner er høyere enn plan. Målt mot fjoråret viser all aktivitet en vekst.
Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)
Antall døgnopphold er litt høyere enn plan for både perioden og hittil, mens polikliniske konsultasjoner er lavere enn plan, både i perioden og hittil. Målt mot fjoråret viser all aktivitet en faktisk vekst.
Psykisk helsevern for voksne (VOP)
For VOP er aktiviteten i august høyere enn plan for alle aktivitetsmålene. Det samme gjelde også hittil tallene. Målt mot i fjor er det en nedgang i antall døgnopphold, men god vekst i polikliniske
konsultasjoner.
Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)
Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner, Både denne måneden og hittil tallene er lavere enn plan, men viser en faktisk vekst mot fjoråret.
Realisert Budsjett
Avvik i antall mot
budsjett
Avvik i % mot budsjett
Resultat hittil i år
Budsjett hittil i år
Avvik i antall mot
budsjett
Avvik i % mot budsjett
Resultat hittil i fjor
Endring fra i fjor
Endring fra i fjor % Somatikk
Døgnopphold 4 070 4 048 22 0,5 % 33 876 33 951 -75 -0,2 % 33 672 204 0,6 %
Dagopphold 1 791 1 887 -96 -5,1 % 15 163 15 231 -68 -0,4 % 15 080 83 0,6 %
Polikliniske konsultasjoner 24 814 23 061 1 753 7,6 % 199 658 194 271 5 387 2,8 % 193 315 6 343 3,3 %
BUP
Døgnopphold 20 18 2 11,1 % 163 144 19 13,2 % 145 18 12,4 %
Polikliniske konsultasjoner 3 574 3 671 -97 -2,6 % 29 932 31 249 -1 317 -4,2 % 29 329 603 2,1 %
Sum liggedøgn 274 334 -60 -18,0 % 3 019 2 664 355 13,3 % 2 869 150 5,2 %
VOP
Døgnopphold 274 230 44 19,1 % 1 873 1 838 35 1,9 % 1 941 -68 -3,5 %
Polikliniske konsultasjoner 6 975 6 364 611 9,6 % 56 456 51 179 5 277 10,3 % 52 784 3 672 7,0 %
Sum liggedøgn 6 568 6 312 256 4,1 % 52 332 50 462 1 870 3,7 % 53 369 -1 037 -1,9 %
TSB 0 0
Døgnopphold 5 4 1 25,0 % 40 34 6 17,6 % 31 9 29,0 %
Polikliniske konsultasjoner 2 179 2 294 -115 -5,0 % 16 572 18 450 -1 878 -10,2 % 15 876 696 4,4 %
Sum liggedøgn 750 858 -108 -12,6 % 6 560 6 861 -301 -4,4 % 7 003 -443 -6,3 %
August Resultat hittil i år Resultat hittil i fjor
12
4 Ventetider og fristbrudd
4.1 Samlet ventetid, alle fagområder
Fra 2015 er kravet i styringsdokumentet at gjennomsnittlig ventetid hver kalendermåned for
behandlede (avviklede) pasienter fortsatt skal være 65 dager for somatikk, men redusert for BUP og TSB til 40 dager og for VOP til 45 dager.
Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter.
Alle nye pasienter har nå iht. Pasient og brukerrettighetsloven, rett til prioritert helsehjelp.
Pasienter vurdert før denne dato, og som allerede sto på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, beholder denne statusen.
I ventelisten ved utganger av august gjenstår det relativt få av disse pasientene uten rett (128) av en total venteliste på 11138. Gjennomsnittlig ventetid for disse gjenstående pasientene uten rett er høy, på noe over 400 dager ved utgangen av august, mot 63 dager i snitt for de ventende med rett.
13 4.2 Somatikk
Både for ventende og behandla pasienter innenfor somatikken har den gjennomsnittlig ventetida vært relativt stabil det siste halvåret. I august var det 69 dager for ventende og 74 dager for behandla
Som vist til høyre har antallet ventende sunket jevnt de siste 10 månedene, fra rett i underkant av 14000 til rundt 10500 ved utgangen av august.
Antall behandla har i sommer ligget litt høyere enn for et år siden
Hvis en ser på de ulike avdelinger innenfor Somatikk er det noe mindre variasjoner i gjennomsnittlig ventetid i august enn det har vært tidligere.
Hudavdelingen som tilbake i mai lå på et gjennomsnitt over 110 dager, er ved utgangen av august nede i 82 dager i gjennomsnittlig ventetid. Antallet som har ventet lengere enn et halvt år er også betydelig redusert ved Hudavdelingen (fra 525 til 79)
Avdelinger med størst volum av lengeventende er Øre nese hals avdelingen, Hud og Ortopedisk avdeling.
Krav65 ---
14 4.3 Psykisk helsevern for barn og unge
Både for ventende og behandla pasienter har gjennomsnittlig ventetid økt noe i august. Ved utgangen av mai er ventetiden 44 dager for de ventende og 70 dager for behandla
Figuren til høyre viser at antallet ventende har gått ned i sommer, noe som er en årlig trend.
Krav40
15 4.4 Psykisk helsevern for voksne
Innenfor PHV var det en klar reduksjon i ventetider sent i 2015. Og en har klart å holde ventetidene forholdsvis jevnt på et lavere nivå enn tidligere. Omtrent rund kravet på 45 dager fram til sommeren.
Det har likevel vært en tydelig økning i gjennomsnittlige ventetider nå i sommer. For ventende er den ved utgangen av august på 52 dager i snitt
Som vist i figuren til høyre har antallet ventende sunket jevnt det siste året, mens antallet som har fått helsehjelp startet har ligget relativt jevnt rund 200 pr måned men som hvert år noe lavere i juli og august.
Krav45 --
16 4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB)
Innenfor TSB var den gjennomsnittlige ventetida ved utgangen av august 20 dager for ventede og 27 dager for behandla. Antallet behandla ligger vanligvis litt over 20 pr måned, men var på et noe lavere nivå i juli og august.
Krav 40
17 4.6 Langtidsventende
Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak
Ved utgangen av august er det 90 pasienter som har ventet mer enn ett år. Dette er en reduksjon fra et nivå rundt 140 første halvår 2016.
Figuren til høyre viser samme tall for de ulike klinikkene ved HST
Flest ventende >1 år finner vi på Nevrosenteret (39), Urologisk kirurgisk seksjon (14) og ved Klinisk immunologisk seksjon (14)
18 4.7 Fristbrudd
Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme.
Antall fristbrudd for ventende er ved utgangen av august er 44, dette er en nedgang fra et nivå på 76 ved utgangen av juli.
65% av fristbruddene i august vinner vi ved Kvinne- og Barnedivisjonen. Flest ved Gynekologi (19) og Barn Gastroenterologi (5)
For pasienter som fikk oppstart av helsehjelp i august blir det registrert 145 fristbrudd, dette er en dobling fra juli. 72% av fristbruddene for behandla pasienter i august finner vi ved Kvinne- og Barnedivisjonen.
19 Det sendes fortsatt regelmessig ut analyser til
divisjonene til hjelp for lederne. Det
rapporteres til adm. direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd.
Situasjonen gjennomgås i ledermøtene, og en ser på avdelinger hvor en ut fra
ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd.
I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd.
Alle pasienter som vil få fristbrudd får tilbud om alternativt behandlingssted. Dette gjelder få pasienter og de fleste ønsker likevel å bli stående på venteliste i Helse Stavanger. I perioden januar til august er det meldt 26 fristbrudd til HELFO.
5 Utnyttelse av kapasitet mm.
5.1 Akuttmottak MO
Figuren over viser pasienter registrert inn på post Akuttmottak MO, polikliniske kontakter er ikke inkludert i dette tallgrunnlaget. (Polikliniske utgjør ca. 11 pr dag)
20 Både antall pasienter og gjennomsnittlig varighet er relativt stabilt over tid, men med en liten økning i august.
5.2 Korridorpasienter
Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk.
Innenfor somatikk var det i august 305 korridorpasientdøgn, dette er litt høyere enn foregående måneder.
Innenfor psykiatri var det i august ikke registrert noen korridordøgn. Siden september 2015 har det vært svært få korridordøgn ved psykiatrisk divisjon
Andel korridorpasienter innenfor somatikk er i august rett i underkant av på 2 %. Dette er omtrent samme nivå som siste halvår.
5.3 Belegg
Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent pr måned, basert på måletidspunkt kl. 11.00, for klinikkene ved HST, og for HST samlet
21 Intensivsenger og pasienter på permisjon er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent.
Eventuell bruk av senger ifm. dagbehandling er heller ikke inkludert i beregningen.
5.4 Epikrisetid
Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet er i juli 80 %, noe som er bedre er tidligere måneder. Dette er en sesongvariasjon vi ser hvert år.
Den nasjonale indikatoren innenfor psykiatri ekskluderer BUPA og tar kun med heldøgn. Verdien for denne er i juli på 76 %.
22 Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern
Helse Stavanger ligger fortsatt noe under de andre HF-ene i Helse Vest mht epikrisetid.
Helse Bergen rapporter å ligge på 90% innen 7 dager i juli. (Totalt alle klinikker) Helse Fonna ligger på ca 80%, Mens Helse Førde ligger på 95%.
5.5 Utskrivningsklare pasienter somatikk
Figuren under viser liggedøgn for pasienter som har vært innlagt på sykehuset etter at de har blitt meldt utskrivningsklare til kommunene innenfor somatikk.
23 5.6 Pasientskader
Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden viser en nedgang.
Ifølge «Meldeordningen etter § 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av
helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade.
24 Også her viser trenden en nedgang. Årsaken antas å være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige, samt en generell nedgang i antall pasientrelaterte saker i Synergi.
I 2015 ble det sendt 27 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger HF. Til nå er det sendt 15 varslinger i 2016 som er nokså jevnt fordelt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger. Ingen av disse hendelsene har medført stedlig tilsyn fra Statens helsetilsyn.
6 Helsefaglige tiltak
Overordnede tiltak:
Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv.
Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor, unngå fristbrudd og oppnå budsjettbalanse.
Aktivitet
Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk. I Psykiatrisk divisjon er det prosjekt "fra døgn til dag". Innenfor indremedisin er det styrket kapasitet og kompetanse i akuttmottak for å få bedre og raskere avklaring og dermed mer effektive pasientforløp.
Flere pasienter kan også sendes hjem etter en avklaring i akuttmottak evt med poliklinisk oppfølging. I de kirurgiske fagområder er det økt satsing på dagkirurgi.
21. januar ble diagnostisk senter med 14 senger åpnet. Dette har økt kapasiteten for effektiv og samordnet utredning av pasienter som har en uavklart problemstilling, blant annet med mistanke om kreft.
Ventetid
25 Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre
planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". Innenfor fagområder med tydelige
kapasitetsutfordringer er det dialog med Helse Vest RHF om kjøp av tjenester hos private tilbydere og evt opprettelse av nye avtalepraksiser der det oppfattes hensiktsmessig. Fagområder med lange
ventetider og/eller fristbrudd vurderer fortløpende mulighet og behov for ekstrapoliklinikk.
Epikrisetid
Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter. Talegjenkjenning fungerer fortsatt ikke optimalt og svært mange leger skriver selv. Målsettingen er at de fleste pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Mange avdelinger greier dette for de aller fleste pasienter og disse avdelingene blir benyttet for å inspirere andre/læring på tvers.
Korridorpasienter
Fra høsten 2014 har det vært et eget prosjekt i helseforetaket for å redusere/fjerne pasienter fra korridorene. Som ledd i dette er det i løpet av det siste året igangsatt en rekke tiltak i Helse Stavanger for å effektivisere pasientforløp/-flyt blant annet ved bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak,
"tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger og økt kapasitet i radiologi. Åpning av diagnostisk senter i januar har også gitt økt sengekapasitet.
Fristbrudd
Fristbrudd er fast tema både i foretakets og divisjonenes ledergrupper. Det fokuseres på kommende fristbrudd og gis ut rapporter på sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd. Det er i løpet av august vært en gledelig reduksjon i fristbrudd. De fleste fristbrudd er fortsatt på kvinne/barne-divisjonen, men det har vært en tydelig reduksjon etter ferien og den positive utviklingen ser ut til å fortsette.
7 Økonomi
7.1 Resultat per august
Resultatutvikling:
26 August måned viser et negativt resultat på 5,6 mill. kr og et negativt budsjettavvik på 12,2 mill. kr i august. Budsjettavviket hittil er negativt med 51,5 mill kr. Av dette er et stipulert anslag på kostnader knyttet til smitteutbrudd på nyfødtintensiv 1,3 mill kr i august og 10,0 mill kr hittil for hele foretaket.
Sysselsettingsmidlene knyttet til tiltakspakken 2016 ligger ikke inne i budsjettet. I august utgjør dette 9,5 mill kr. Hittil utgjør tiltakspakken 48,7 mill kr. Dette har ingen resultateffekt, men gir avvik på andre inntekter og andre driftskostnader.
I august ligger hovedutfordringen på inntektssiden, spesielt på ISF-inntektene. Årsaken til det negative inntektsavviket er lavere aktivitet enn forutsatt i budsjettet. På kostnadssiden ligger avviket i hovedsak på medikamentkostnadene.
ISF-inntekt på egen aktivitet har et negativt avvik på 8 mill kr i august. Dette skyldes lavere aktivitet enn planlagt, da i hovedsak innen Ort.- -plast- og -hudklinikken, kombinert med en relativt lav DRG indeks.
Reduksjonen er knyttet til Ø-hjelp. I tillegg har det vært lavere aktivitet på Kvinneklinikken i august, 5
% lavere aktivitet heldøgn sammenlignet med samme periode i fjor. På Kardiologisk avdeling er antall døgnopphold litt lavere enn plantall og indeks er lav. Mottaksklinikken har positivt avvik på ISF- inntektene. I mottaksklinikken har døgnopphold og poliklinikk har hatt høyere aktivitet enn i 2015, men indeksen på døgn er lav for august.
Avviket på varekostnader i august ligger i hovedsak på medikamenter hos Hode-hals og rehab., samt Medisinsk service pga. høy aktivitet på lab/røntgen.
Hittil er utfordringen fordelt mellom ISF-inntekter, medikamentkostnader, adk samt lønn på enkelte klinikker/avdelinger.
På inntektssiden er budsjettavviket (korrigert for sysselsettingsmidlene) negativt med15,6 mill kr. Samlet budsjettavvik for driftskostnader og finans (korrigert for sysselsettingsmidlene) er negativt med 35,9mill kr.
27 Avviket på ISF-inntektene skyldes i stor grad lavere døgnaktivet forutsatt i budsjett samt nedgang i indeks. Lavere gjestepasientkostnader ut av regionen har også generert lavere ISF inntekter.
Veksten i medikamentkostnader ligger i hovedsak på kostnadskrevende legemidler og behandlingshjelpemidler.
Avviket på ADK er spredt på flere divisjoner/klinikker og gjelder bl.a. kostnader knyttet IKT og telefoni, eksterne tjenester, vedlikehold/reparasjoner og pasienttransport.
Divisjonene/klinikkene med de største utfordringene i august er Kvinne- og barnedivisjonen, Ortopedi,-plast og -hudklinikken samt Medisinsk klinikk.
Divisjonene/klinikkene med størst utfordringer hittil er Kvinne- og barn-divisjonen, Medisinsk divisjon samt Mottaksklinikken. For Kvinne- og barneklinkken er en vesentlig del av avviket knyttet til
smitteutbruddet på Nyfødtintensiven. For de andre to er en stor del av avviket knyttet til lavere
aktivitet/lavere indeks og dermed lavere inntekter enn forutsatt i budsjettet, uten tilsvarende reduksjon i kostnadene.
Utvikling lønnskostnader:
28 Divisjonene/klinikkene med de største utfordringene på lønn i august er Kvinne- og barnedivisjonen, Mottaksklinikken samt Medisinsk klinikk.
Antall timer innleie fra eksterne vikarbyrå i august er vesentlig redusert sammenlignet med forrige måned og august 2015. Imidlertid har gjennomsnittlig timepris på ekstern innleie økt i løpet av sommeren.
Omstilling
Foretaket har hatt sterkt fokus på å redusere kostnadene i sommer, og de tiltakene som ble satt inn før ferien har i hovedsak hatt god effekt og gjort at foretaket har positivt avvik på lønnskostnadene.
Kostnadene til innleie er også redusert sett opp mot fjoråret. Hittil realisert effekt av P16 er 20,3 mill kr.
Foretaket har iverksatt flere nye omstillingsprosjekter som skal ha effekt i høst, dette er blant annet:
• Prioritert visitt; oppstart nå i august hele somatikk (bedre forløp – korridorreduksjon)
• Diagnostisk senter redusert til 5-døgnspost fom august. Stengt 8 uker i sommer.
• Utvider kapasitetsmøter (fordeling av pleiepersonell for døgnet) – inkluderer Kirurgen, Kardiologisk avdeling og MOBA.
• Utsetter -vinteråpning av infeksjonssengene – effekt november.
• Sengefordelingsprosjektet mtp å redusere/endre sengefordeling mellom ulike pasientforløp i somatikk er i gang effekt høsten 2016.
Prognose
Prognosen for 2016 er justert ned. Foretakets målsetning er en prognose på 40 mill kr, med vil være avhengig av utviklingen av streiken til Legeforeningen.
Investering
Helse Stavanger har investert for 106,9 mill kr pr august 2016. Den største enkeltposten gjelder ombygging til PET-senteret
Årsaken til etterslepet på investeringene er at investeringsplaner fra 2015, samt oppfølging av sysselsettingsmidlene har tatt uforutsett mye kapasitet.
29 Prognosen for investeringene er foreløpig satt til 305 mill kr.
Likviditet
Ved utgangen av august 2016 har Helse Stavanger HF en samlet bokført positiv kasse- og banksaldo på 647 MNOK. Foretakets likviditet er redusert med 91,8 mill kr i forhold til juli 2016. Reduksjonen skyldes hovedsakelig store utbetalinger av pensjonspremie, betaling av forfalt leverandørgjeld og lav inngang på fordringer. Det er forventet at likviditeten til foretaket vil reduseres neste måned.
Helse Stavanger HF Hittil
Resten av
året Estimat 2016
Budsjett 2016 Bygg:
Nytt sykehus 26 706 59 624 86 330 86 330 Øvrige bygg 41 130 33 840 74 970 147 300 Sum bygg 67 836 93 464 161 300 233 630 MTU 31 293 99 707 131 000 186 000 Annet 7 822 4 878 12 700 27 700 SUM 106 950 198 050 305 000 447 330