Pålegg om opprydding spredt avløp
Dag Erik Håvimb Rådgiver
daha@melhus.kommune.no
Private avløpsanlegg er en betydelig
forurensningsfaktor.
Aksepterer vi denne tilstanden?
Kanskje må så mange som 80 % av private avløpsanlegg i
…vi har mange dårlige avløpsanlegg:
• Ca 2000 private avløpsanlegg i Melhus kommune.
o 50 % av anleggene bygd før 1972 (ikke søknadspliktige)
o Mange av anleggene er kun slamavskiller med utslipp til resipient (eller verre, direkte utslipp).
o Mange sandfilter fra 1970- og 1980-tallet.
o Minirenseanlegg klasse 2 og 3
o Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 – små/lite egnede løsmasser o Nyere anlegg – kvalitet?
o Sannsynligvis mellom 80-90% av alle anlegg IKKE iht.
dagens krav/lokal avløpsforskrift
Sandfilter:
Renseeffekt fosfor:
10-80%, avhengig av alder og sand.
Levetid 5-15 år, men «gårsdagens»
sandfilteranlegg
tilfredsstiller ikke dagens krav
(Avlop.no 2013)
Nå-
situasjonen
Erkjenne behov for
endring
Ønsket situasjon
Problemkartlegging
Problemvurdering
Starte opprydding
i spredt avløp
Tydelig behov for opprydding:
• Innsatsen settes først og fremst inn der vannkvaliteten er dårligst.
• Tar nedbørsfelt for nedbørsfelt.
• Forutsetter kost/nytte
• MEN: målsetningen (politisk vedtak) er at alle anlegg i kommunen skal tilfredsstille
”dagens rensekrav”
Krav til nye anlegg:
Lokal avløpsforskrift for Melhus
• Kreves 90/90 rensing. Tillates i utgangspunktet ikke anlegg i
”renseklasse” b og c.
• § 9 definerer følsomme soner/hensynssoner. Sonene er
definert i egne kartvedlegg, som kan oppdateres uavhengig av forskrift (drikkevann, forurensning og grunnvann). Her tillates i utgangspunktet ingen nye eller økte utslipp.
Unntak forutsetter «dobbel rensing».
• Private avløpsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til
aktuelle V/A Miljøblad.
Kommunens verktøy :
Lokal avløpsforskrift
Forurensningsloven/
forurensningsforskriften
Kommuneplanens arealdel – hensynssoner drikkevann og grunnvann
Hovedplan for avløp og vannmiljø, og forvaltningsplan for vann, med tiltaksprogram
Retningslinje for tilkobling offentlig nett
POLITISK
FORANKRING
Anlegg pålegges rehabilitering
delvis med basis i alder (eldre enn 10 år:
• Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 (1990?)
• Sandfilteranlegg fra før 2000 (eldre enn 10 år må tilstandsvurderes.
• Minirens klasse 2 og 3.
• Og selvfølgelig alle direkteutslipp, anlegg
med kun slamavskiller, gamle synkekummer o.l
• Kost/nytte
Pålegg om utbedring:
Eiendommer med nærhet til kommunal kloakk pålegges tilkobling med hjemmel i plan- og bygningslovens § 27- 2. Kommunen har i eget vedtak spesifisert «nærhet» til 100 meter og «uforholdsmessige kostnader» til over 100.000 kr).
Gyldige utslippstillatelser, i de tilfeller hvor anleggene ikke lenger renser tilfredsstillende, oppheves med
hjemmel i forurensingslovens § 18 (hovedsakelig 3.
ledd – tillatelser eldre enn 10 år)
Disse eiendommene pålegges deretter å søke om ny
utslippstillatelse, og pålegges dermed rehabilitering av
eget anlegg, med hjemmel i forurensingslovens § 7:
«Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense
virkningen av den».
«Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist»
Forurensningslovens § 7
Gjennomføring av pålegg - Tvangsmulkt
o Et nødvendig incitament for å sikre
gjennomføring av pålagte tiltak (bekreftes av vår erfaring).
o Tvangsmulkt er ikke straff!
o Noe politisk støy, ved klagebehandlinger
o Tvangsmulktens størrelse er satt til 3000,- pr.
måned, både i forhold til tilkobling og rehabilitering.
o Tvangsmulkt etter forurensningslovens § 73
innkreves av Statens Innkrevingssentral (SI)
Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Brevmaler.
• Mye jobb med å kvalitetssikre det juridiske i brevmalene.
• En utfordring å tilfredsstille kravene i
forvaltningsloven og samtidig gjøre brevene forståelige og informative nok.
• I dag finnes gode maler online:
http://www.miljokommune.no/Maler
http://va-jus.no/hjelpemidler/standardbrev
• Veileder for bruk av tvangsmulkt :
http://www.klif.no/publikasjoner/2758/ta2758.pdf
Prosessen med opprydding er begynt, grunneier har fått et
pålegg, og må kontakte et
fagkyndig firma for å få hjelp til valg av renseløsning og utarbeidelse av
søknaden.
Neste steg:
den nøytrale fagkyndige og kompetanse.
Men først, spørsmål?
Opprydding Spredt avløp
-et spørsmål om kompetanse?
Dag Erik Håvimb
Rådgiver
Kommunens mål:
bidra til byggingen av gode avløpsanlegg!
o MÅL: Sikre forbedret status for
vannforekomster gjennom god rensing av avløpsvann (oppnå faktisk rensing
tilsvarende 90% fosfor, 90 % organisk materiale).
o HVORDAN:
Krav til prosjekterende/utførende
Kompetanse hos alle parter
Kontroll av bygging OG funksjon
KKK
…ikke disse…
Krav
Kompetanse
Kontroll
Bedre anlegg
… men…:
Krav til de som skal prosjektere:
I praksis: prosjekteringen av
mindre avløpsanlegg skal gjøres av nøytrale fagkyndige .
Utdrag fra forurensningsforskriftens § 12-10 – Dokumentasjon av rensegrad:
«Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard […] Øvrige
renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet […]
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige».
Nøytral
fagkyndig, hva er
så det?
Hæ?
Hæ?
Etter 2001: ikke lenger statlige føringer for hva som er akseptable renseløsninger, eller
tilstrekkelig kompetanse:
• I praksis kommunen får ansvaret.
Fordeler med kommunalt selvstyre, eller en kilde til forskjellsbehandling?
Dette stiller selvsagt spesielle krav til
kompetanse hos saksbehandler!
Saksbehandleren.
• Saksbehandler må ha tilstrekkelig kunnskap om resipienter og
eksisterende anlegg, renseeffekt og funksjonsevne til ulike renseløsninger, behov for kontroll og vedlikehold,
grunnforhold, og gjeldende lovverk og normer for bygging av anlegg.
Saksbehandler må ha tilstrekkelig
kompetanse til å være mer sheriff,
og mindre Ole Brumm – still krav!
Hvor lære mer:
• «Kurs i mindre avløpsrenseanlegg (<50pe)
- regelverk,planlegging og oppfølging», i regi av Bioforsk/UMB Ås
• «Kurs i mindre avløpsanlegg - Forvaltning av myndighet» – i regi av Norsk Rørsenter.
• Nettsiden Avlop.no
• V/A Miljøblader – dimensjoneringskriterier
• Norsk Vann (fagrapporter, V/A Jus, V/A Bulletin.
• Avløpskonferansen 2014 UMB Ås
• NGU Løsmassekart
• «Införande av en effektiviserad avloppsvattenhantering i glesbygden»
(Finland).
• «Handbook for Managing Onsite and Clustered (Decentralized) Wastewater Treatment Systems” (USA).
• Osv, osv…
Kompetanse – et lederansvar?
Vi ønsker oss proaktive sjefer:
• Tilrettelegge for kompetanseheving - krever tid og muligheter, og økonomi.
• Prioritere fagfeltet og oppgaver knyttet til spredt avløp.
• Unngå at den daglige saksbehandlingen og rutineoppgaver tar all tid.
• Åpne for kurs og konferanser - erfaringsutveksling
• Interkommunalt samarbeid?
Innrømmelse nr. 1:
• Vi i Melhus har brukt en god del tid på å skaffe oss litt bedre innsikt i fagfeltet
spredt avløp.
• Har vært nødvendig.
Dag E. Håvimb. Statsviter.
Formell utdanning – ulike nivåer og
fagretninger
Kurs,
organisasjonserfaring, samarbeidsbasert
læring
Arbeidsbasert læring -
erfaringsbasert
Kompetansesynergi – vil føre til bedre anlegg!
Teknisk kompetanse Forvaltningskompetanse
Juridisk kompetanse
Kommuneingeniøren
Den fagkyndige – tilstrekkelig kompetanse?
Fra en Norsk Vann Rapport i 2000:
Krav til ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende og utførende bør vektlegges i mye større grad enn det som har vært vanlig tidligere. Erfaringene viser at det er både dårlig utførelse og manglende driftsrutiner som forårsaker at
anleggene ikke fungerer som forutsatt.
Bioforsk 2012:
For å oppnå optimal funksjon og renseeffekt, må det i fremtiden fokuseres på økt kompetanse hos alle
involverte aktører
Feil og mangler på anleggene førte den gang til forkortet levetid fordi det var:
-manglende forståelse og interesse for krav i forskrift -manglende oppfølging fra kommunen.
Løsninger i 1979:
-ikke sandfilter for sortvann -enklere tekniske retningslinjer -enklere og bedre anleggstyper
Situasjonen for 40 år siden:
Konsekvensen:
Status 2013 – ”ikke så bra”. Hva kan kommunen gjøre for å løse situasjonen:
• Strategi: kompetanseheving.
• Framgangsmåte:
opplæring,
bevisstgjøring,
ansvarliggjøring,
krav,
oppfølging.
• Målsetning: bedre anlegg (lang levetid og bra
renseevne) gjennom bedre kompetanse.
Hvilken kompetanse skal etterspørres, og
hvordan skal kompetansen dokumenteres?
Få entydige svar (Klif, FMST, Bioforsk).
Et utfordring at sentrale myndigheter ikke stiller mer konkrete krav til kompetanse?
Bidrar til ulik praksis fra kommune til kommune.
Hva er egentlig «tilfredsstillende» kompetanse, eller
«anerkjente» kurs? Er kurs over to dager «nok»?
Er kun de større konsulentfirmaene egentlig kompetente nok (jamfør en snever fortolkning av kompetansekravet iht.
V/A Miljøblad 59 – hydrogeologisk kompetanse)?
Hvilken kompetanse skal etterspørres, og
hvordan skal kompetansen dokumenteres?
Den nøytrale fagkyndige
«Aktørene bør velge den renseløsningen som er best ut ifra naturgitte forutsetninger, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent»
(Bioforsk/avlop.no).
Ofte: infiltrasjon - der dette er mulig ut i fra
naturgitte forutsetninger - vil som oftest være den
beste løsningen både i forhold til miljø, økonomi
og brukerens interesser (lite vedlikehold).
Krever kompetanse om «naturgitte forhold»
både hos fagkyndig og saksbehandler
Kompetanse etter grunnforhold
• Behov for ulike typer kompetanse vil selvsagt variere, blant annet etter ulike typer grunnforhold og prioritering av
anleggstyper.
Morsa-vassdraget. Grunnen lite egnet til
infiltrasjon, og mye bruk av minirenseanlegg har der ført til et stort fokus på vedlikehold, kontroll og tilsyn av denne anleggstypen, og har dermed
fokusert på en annen type kompetanse enn
Melhus og nabokommunene.
Kompetanse: viktig med vurdering
av forurensningsfare:
Alternativet:
Døden på
ei tappekran?
Vannbåren smitte
• Siste 10 år: > 5000 mennesker syke på grunn av vannbåren smitte.
• 9 sykdomsutbrudd knyttet til forurensning av større private grunnvannsanlegg.
• Stor underrapportering, kun 10-20 % av syke oppsøker lege på grunn av diare.
• Forurensning av drikkevannskilder fra
avløpsanlegg med funksjonssvikt en sannsynlig smittekilde.
• Brønner/kilder for enkelthus ikke inkludert i
statistikken Folkehelseinstituttet
FOKUS:
Bygge gode avløpsanlegg!
Prosjektering av infiltrasjonsanlegg krever i
utgangspunktet «god hydrogeologisk
kompetanse», jamfør V/A Miljøblad 59.
Hvor finnes denne
Hydrogeologi som fag på høyskolenivå?
• To ytterpunkt: kreve at prosjekterende har formell kompetanse på høyskolenivå
(infiltrasjonsanlegg), eller kun krav om ansvarsrett.
• Er et krav om formell hydrogeologisk kompetanse gjennomførbart i din kommune?
• En alternativ ”mellomløsning” vil forutsette en
kompetanseheving blant en del lokale rørleggere
og entreprenører.
Teoretisk seminar for lokale rørleggere og entreprenører
•Over 80 deltakere første runde.
•Gode
tilbakemeldinger fra deltakere.
•Konklusjon:
• Sette fokus på behovet for grundigere og mer detaljerte grunnundersøkelser, samt øke
bevisstheten i forhold til vurdering av forurensningsfare.
• Kursene kun ment som en «påbygning» til allerede eksisterende kompetanse, og ikke nok i seg selv til å gi «tilfredsstillende kompetanse».
Seminar for lokale rørleggere og entreprenører – Del 2 8-10 mai 2012:
Praktisk prosjektering av infiltrasjonsanlegg
(46 deltakere).
Praktisk opplæring - grunnundersøkelser
d10
d50
d60
Kurs i prosjektering av
infiltrasjonsanlegg ble ledet
av en av nestorene innen
anleggstypen i Norge, Knut
Robert Robertsen fra Asplan
Viak
• Vi i kommunene er avhengige av god
bistand fra lokale aktører som rørleggere og entreprenører. Disse sitter i stor grad på nøkkelen til gode renseanlegg og
bedring av vannkvaliteten i lokale bekker og vassdrag. Vi håper og tror vi at de er sitt ansvar bevisst.
Interdependence -
gjensidig avhengighet
Strategi – samarbeide med gode naboer:
• Nettverksgruppe Spredt Avløp.
o Melhus, Klæbu, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,
Trondheim, Meldal, Rennebu, Oppdal, Malvik, og…?).
o Arrangerer seminar for lokale entreprenører.
o Utarbeide felles krav, på tvers av kommunegrensene, til saksbehandling og bygging av avløpsanlegg.
o Mulig å videreføre samarbeidet inn på tilsynsområdet?
o Erfaringsutveksling!
Interkommunal retningslinje for prosjektering og søknad.
Utvidede tekniske krav – bedre anlegg i drift?
Tydeligere krav til prosjekteringen og
dokumentasjon
Mer ensartet og forutsigbar saksbehandling i 9?
nabokommuner
Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Dokumentasjon på rensegrad og utforming.
Iht. V/A Miljøblad - dimensjoneringsnorm.
Viktig at disse er anerkjente og oppdaterte.
Iht. Norsk Vann Rapport 178/2010 – krav til grunnundersøkelser.
Kornfordelingsanalyse, jordprofil og evt. infiltrasjonstest skal utføres (ikke med vannbøtte og tommestokk).
Sintef Certification – godkjenningsordning for minirenseanlegg.
Jordprofiler og foto av sjakting.
Søknaden må inneholde en eksplisitt vurdering av forurensningsfaren.
for eksempel i henhold til ”Retningslinje for utforming og drift av
separate avløpsanlegg” i opphørt forskrift T-616, ”Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg ”.
Tips: vedlegg til søknad jamfør maler www.Miljøkommune.no og www.Avlop.no.
Målsetning: Få inn komplette søknader – raskere og mer
effektiv saksbehandling.
Enkelte utvide tekniske krav:
Støtbelastning m/pumpe på alle
infiltrasjonsanlegg, uansett størrelse (også ett eller to rør:
Infiltrasjonsanlegg uten
støtbelastning/
pumpe
(bilde hentet fra Virginia Department of Health, som
bistår et eget «training senter» for privat
avløpsteknikk).
