VEREPLAi FOR VASSDRAG/NATIONAL PLAN FOR PROTECTINGRIVER BASINS FROM POWERDEVELOPMENT

(1)

,,

KONTAKT UT VA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UN IV ERS IT ET ET I OS LO

PER E I NAR FAUGLI

VER EPLAi FOR VASSDRAG/

NATIONAL PLAN FOR PROTECTING RIVER BASINS FROM POWER DEVELOPMENT

( Saer t r y k k f r a No r s k

g e o g r a f i s k T i d s s k r i f t 3 1 . 1 4 9 - 1 6 2 )

VASSDAGS- CG EL RSIIETS'VESEA

BIL.I6 I E K

(2)

r

PUBLISERTE RAPPORTER

r sberetning 1975 .

Nr . l Naturvitenskapelige interesser i de vassdrag som behand les av kontaktutvalget for verneplanen for vassdrag 1975-1976 . Dokumentasjonen er utarbeidet av : Cand .real . E . Boman , cand .real . P .E . Faug li , cand .real . K . Halvorsen . Særtrykk fra NOU 1976:15 . Nr . 2 Faug li , P .E . 1976 . Ov ersikt over våre vassdrags

vernestatus .

Nr . 3 Gjessing ,

J .

(red .) 1977 . Naturv itenskap og vann- kraftutbygging . Foredrag og d iskusjoner ved

konferanse 5 .-7 . desember 1976 . Nr . 4 Arsberetning 1976-1977 .

De vassdrag som på side 159 skal stå i parentes er f lgende :

Sk jenaldelva

Sandd@la/Luru/Grana Fiskelausvatna

I I

"

I

(3)

Vern ep lan for vassdrag /

N ational p lan f or p rotecting riv er basins f rom p ow er dev elop m ent

PE R E IN AR F A UG L I

Faugli, P. E . 1977. National plan for protecting river basins from power development.N orsk geogr. Tidsskr. 3 1. 149--162.

Recommendations to protect rivers from power development in Norway are organized and put forward to the authorities by a public 'Co-ordinating Commission: Power Development - Nature Conservation' , in daily parlance called the Sperstad Commission. Field work and research are performed by a university-appointed research committee. In its evaluations the committee will distinguish between individual rivers and river basins in their totality. In the first case three queries will be asked: whether the river is apt for serving as(1)a historical documentation (i. e. contains sedimentation or landforms which will help in interpreting the evolution of the landscape of the areal); (2) a dynamic documentation (i.e. demonstrating land-forming processes in progress); or (3) a classical documentation (i.e. a locality for which written scientific or historical information for years back in time may be produced). The protection of river basins is considered to be of greater importance . They will be classified as to what degree they are (I ) typical for the morphology of their region; (2) suitable for references (comparing the evolution of harnessed with untouched basins; (3) possess unique qualities. The importance of applying geomorphological methods in the evaluation of cases is emphasised.

Per Ein ar Faugli, K ontakt utvalg et f or vass dra g reg ulerin ger, Pos tboks I066, Univers i- tete tiOslo , Oslo 3, N orway .

DET ADMIN ISTR ATI VE OPPL E GG

Spørsmålet om en sa mlet plan for va ssd rag so m bør verne s, ble tatt opp av Stortinget i 1960 . Dett e resulterte i oppne vne lsen av U ndersokelse sko- m iteen vedr rende fredn ing mot va ssd ragsutbyg- ging (Gab riel sen-komiteen). K omiteen , som ble oppne vnt ved kongelig resolusj o n av 18. 11. 1960 , avga sin innstilling i no vem ber 1963 . Fø rst 17.6 1969 ble innst illingen be hand let i Stort inget so m vedtok a henst ille til regieri ngen a ful lfore a rbe i- det med sikte på en landsplan .

E tt er et møte i K ommunal- og arb eid sdepart e- mentet 9 .7. 1969 o m naturve rn- og fri luft sintere s- se ne i forhold til kraftutbygging b le det ned satt et kontaktutvalg for videre arbe id med sa ke n (K ontaktutvalget K raftutbygging - nat urve rn).

Dett e utvalg, kalt Sper st ad-ut valget etter dets formann vassdragsd irektør H .P . Sperstad , er

sa mmensatt av re pre sentanter for N orge s vassdrag- og elektri sitetsve se n (N VE), Statens friluft srad , Stat e ns nat urve rnr ad , Milj wvern depar- teme ntet og K onta kt utvalge t for vassdragsreguleringer (se nedenfor) .

Ut valge t fikk i oppdrag å utarbeide e n rappo rt med liste o ver vassd rag som anbefale s øremerke t for ikke-utbygging , videre e n liste med va ssdrag som det e r en ighet om kan utbygge s . H itt il har hoved styre t i N VE alene uttalt seg i vernepl an sa-, kene . Ind ustr ideparte mentet har så sø rget for at Sperstad utvalget s innstil ling er sendt ut til «hø- ring» ho s de implise rt e part er. Først når uttalelse r e r he ntet inn , befatter Stort inget seg med sake n ette r innstil ling fra sin industrikomite . Stort inge t fatt et sitt første vedtak de n 6.4. 1973 (F orhand- linger i Sto rt inget nr. 33 I - 1972/73). Imidlert id ble det for 36 o bj e kter ikke fattet endelig vedtak 149

(4)

og Spe rstadutvalget ble reetablert j anua r I 975.

U tvalge t fremla sin 2. rappo rt i ma i 1976 (K o n- taktut valget K raftutbygging - naturvern 1976).

Denne vent e s a bli be hand let a v Stort inget fø rst vå re n 1979 . Det må pre sisere s at i dett e verne- pla na rbe id e r det kun vern mot kraftutbygging som vurde re s .

Oppga ve n med a dokume ntere og ivareta de naturvitenska pelige intere sse r har væ rt på lagt K o nta ktutvalget for vassdragsreguleringer ved U niver site tet i Oslo . K ontakt utvalget har do ku- mente rt de faglige forhold innenfo r den knappe tid og den sne vre økono miske ramme so m b le gitt (K ontak tutvalget for va ssd ragsre guleri nger 1970 og 1976) . K o ntaktutvalget har under hele perio- de n arbeidet i næ r ko nta kt med de naturvitenskapelige institusj one r i landet. Dette re sulte rt e etter et mote 3. 12, 1975 i dannelsen av Det nasj o nale ko ntaktutvalg , hvor sa mtlige landets unive rsite- te r og N orge s la nd brukshøgskole er re prese ntert .

Ut red ningen o m de natur vitens kapelige forhold i de 10-r s vern ede va ssdrag ble tatt opp av Sperstad-utvalget i e t brev til Ind ustrideparte- me ntet den 22. 1. 1976. U tvalget fore slo a t dette arb eid ble lost ved et samarb eid mellom Milj o- verndepart e mentet og Det na sj onale ko ntaktutvalg. Forslaget er blitt fulgt opp av depart eme n- tene (se sid e 158) .

Industridepart e me ntet (1972) la følge nde p rin- sipper til grunn for sitt forslag o verfor Stort inget : a . De utvalgte va ssdrag med tilstøte nde områder

bør repre se nte re et va riert tilbud av verne ver- dier og type r a v va ssdragsområder. N oe n av områdene bø r væ re av betydelig størr else . b . Verneplane n må gi en rimelig fordeling på de

ulike land sdeler , dog slik at de va ssdragso m- råder som e r sent ralt beliggende og so m bet yr mye for mange me nne sker , gis prioritet.

c . Planen må ikke gis et slikt o mfang at de kning av landets elekt risitetsbehov vil medføre for store ofre .

d . Andre inngre p i de sikrede områder som kan redusere deres verd i for natur vern, friluftsliv og vitenskap må søke s unngått.

Stort ingets industrikomite utta lte i sin innstil - ling til sake n i 1973 at det forslag som var fre m- met , i hoved sa k var i sa msvar med disse prinsippe r. De kan derfo r betrakte s som myndighetenes mål med planen . I det videre a rbe id har det imid -

lert id vist seg at de vernede va ssdrag ikke til- stre kkelig oppfyller de krav so m e r satt .

BR U K A V VASSDRAG

Samfunnet nytt er va ssdrage ne på ulik måte . Den te kniske og øko nomiske utvikling har ført til en intensiv bruk og ofte er forskj ellige intere sse r i ko nflikt med hve randre . Alt tidlig innså man hvilke betydelige inngre p kraftutbygging og regulering av et va ssdrag kunne medføre , hvilke t re sul- tert e i Lo v av 14 . de se mber 19 17 Om va ssdrags- reguleringe r , hvo r det heter i love ns$ 8 (sist e nd- re t 10.4. 1959):

«K o nsesj o n til en vassdragsregulering , som medfører skade elle r ulempe for alme ne eller private intere sse r , bør i alminnelighe t bare gis , hvis denne skade eller ulempe må a nsees for a væ re a v mind re betydning i sa mme nlign ing med de forde le r so m reguleringe n vil medføre , he rved også tatt i betrakt ning de påregnelige omkost ninge r ved gje nno mfø relsen av foreta- ge ndet. H e nsyn bø r dessute n ta s til andre skade- og nytte virkninge r av sa mfunnsmessig be- tyd ning , så ledes virkninge r a v sa mfunnsø ko- nom isk og næ ringsme ssig ka rakter som reguleringe n kan gi anledn ing til. Blir en konse sj ons- søknad av slått ette r be ste mmelsene i foregae n- de ledd , kan konse sj onssø kere n kreve avgjø- relse n forelagt for Storti nget. »

At vikt ige og ofte mot stridende inte re sse r er involvert , kje nne r en t il. Det ka n bare minne s o m at va ssdrage ne ka n nyttes forute n til energipro- duksj o n , også til vannforsyning , fløting, ferd sel med båt eller på isen , fiske , friluft sliv , so m resi- pie nt for kloakk og dessute n t il forskning og u n- dervisning. Videre kan e n regulering være til ulempe og skade for reindrift snæringe n e ller anne n be itebruk . Spe sielt for forskning o g unde r- visning , men også for friluftsliv og allme nt naturvern , er det viktig å få be vart en del ube rørte nedborfelt .

Det e r de go de magasinmulighetene i de mange glasialt utformede sj øer , som ha r gjort at vi i N o r- ge har kunne t utnytt e vannkr afte n i bratte fjellel- ver sa godt t il rimelig elekt risitetsproduksj o n . Det er likevel ikke ubetydelig inngrep som må foreta s . E tter H ved ing (1974 , s . 18) be star et vanlig norsk kraft verk av følgende ho veddeler : 150

(5)

•

1. Reguleringsa nlegget oppe på fjellet (dam og/

eller senkningstunnel, eller se nkningskana l).

Ved noen anlegg kan man ta vannet til kraft- ve rket direkte fra reguleringsmagasinet , men ved andre må vannet slippe s nedover elvelo- pet til en særskilt

2. inntaksdam , med inntak for tunnel eller rør. Så folger

3. tillopstunnel, 4. fordelingsbasse ng, 5. rør eller trykksj akt ,

6. kraft stasj on , med sitt elektriske og maskinelle utstyr ,

7. avlopstunnel (el ler kanal) .

Enhver utbygging og regulering vi] i tillegg all- tid medføre endring av vannføringe n.

NATURVITE N SKAPE LI GE F ORH OLD Generelt

De natur vite nskapelige interesse r i vassdragene kan være store . I vitenskapelig sammenhe ng er det ikke fr uktb art a tale om vassdraget alene , men om hele dets nedbørfelt. Innen denne vel avgren- sede enhet er vassdraget og de t ilstøtende omgi- vel ser uloselig knytt et sammen . Det er a betra kte so m et sammenhe ngende , dynamisk system .

Et inngrep i en del av dette system vil kunne føre t il vidtgående konsekvense r for hele dets hydrologiske regime . Dette inne bærer samt idig en forandring av det geomorfologiske milj ø , so m igjen flora og fauna både på land og i vann er avhengig av . Derfor er det viktig at inngrep i det hydrologiske kre tslop bedomm es ogsa ut fra et geomorfologisk synspunkt (Sundborg 1973) . Dett e tilsier at ethvert inngrep av reguleringska- rakter vil få betydning for området og må vurde- res natur vitenska pelig.

I denne art ikkel vil imidlertid kun de geomorfologiske forhold bli tatt opp .

Geomorf ologiske f orhold sp esielt

Den nye re tids geomorfologiske forskning har sett en økende anvendelse av kvant itativ analyse . Dett e har spesielt støtt et opp under forskninge n med a klarlegge de ulike prose sser.

Den viktigste formdanne nde prosess i dag er det rennende vann . Effekten er både nedbrytende og oppbyggende . Ved ethve rt reguleringsinngrep i et nedbørfelt vil va ssdraget bli ut satt for en eller

flere forandringer , derfor må fluvialgeomorfolo- giske forhold bli se ntrale i vassdragssa ke r. For- andringen ligge r ofte i at vannve ien endres , nye magasiner etableres og de naturlige avlopsforhol- dene forstyrres .

Det er derfor ku n ve rn av ube rort e nedborfelt som kan sikre fremtiden områder hvor prose sse- ne kan foregå nær uforstyrret. E n kan påpeke en rekke forho ld som endres ved regulering av et vassdrag . Som eksempel kan nevnes at elvene strebe r naturlig etter et lopst verrsnitt og et lengdeprofil som er stabilt både med vannføring og materialtransport. De regulerte elve ne vil der- imot utvikle et «teknisk» lengdeprofil som er en avtrapping av det naturlige p.g.a . dambygginger og opprettelse r av kunst ige magasiner. Dette vil medføre betydelige ko nsekve nse r for såvel be- rørte som ikke-berørte strekninger i vassdraget (Arnborg 1967). Reguleringer fører også til mins- king av flomvannføringen og de rigjennom avta- gende bunntransport og transport av suspendert materiale . T ransportforholdene pa deltaomra dene forandres og bunnmorfologien endres . Sekun- dært kan disse end ringene medføre ravinedannel- ser , skred- og rasutløsninge r på en rekke steder inne n nedbørfeltet.

Da denudasj onsbalanse n er følso m for inngrep i vassdragene , står tolkninge n av end ringer i sedi- menteksporten sent ralt i rasj onell forvaltning av vannressur sene . Elvene er det viktigste trans- porterende medium på landoverflaten av oppløst , suspendert og fast materiale . Inngrep i den naturlige balanse som eksisterer i et elvesystem vil medfore konse kve nser som ofte ikke gjor seg gjeldende før etter lang tid . Innen mange klimaomr ader kan disse effektene være katastrofa- le . I det tempererte klimaområde er sedimentpro- blemet ikke av en slik art som f.eks . i det semi- aride området , hvo r det flere steder er naer uloselig. Men likevel har vi selv he r i N orge ikke tilstrekkelig med data til a vite nok om hvordan et vassd rag reagerer når vi end rer de naturlige sedi- mentologiske faktorer (som bl.a . erosj on , transport og akkumulasj on) so m virker på denudasj onsba lansen . Problemet er globalt og ble nylig tatt opp på et UN ESCO-sympo sium (IAH S 1977). Her i landet erdetutfo rt fo r fa under sokel- se r i brefr ie vassdrag til at vi har en tilstrekkelig oversikt over de n rese nte erosj on. Nordseth

(6)

(1974a , 1974b) gir en sammenst illing ove r årlig morfologisk art synes va nskelig. E n ka n pynte på sedimenttransport , spe sifi kt massetap og er-

osj onsintensitet for noen ne dbørfelt . At vi mang- ler data på dette felt , må medføre at vi er varsom- me med a t illate forstyrr ende inngre p i de få vassdrag vi ennå har intakt.

Andre så rbare prosesse r i de enkelte nedbø rfelt som bør ha betydning i verneplanarbeidet er skranings-, periglasiale og glasiale prose sser.

Stud iet av de glasiale prosesse r er det grunn til a legge vekt på fordi breomradene ette rhvert blir mer att rakt ive i utbyggingsø ye med . Elvene blir innfanget under selve isen, slik det bl.a . er gjort under Bond husbreen . L ignende inngrep planleg- ges under N igardsb reen .

Meget sårbare ved ethve rt utbyggingsinngrep er løsmaterialformene . Disse er aktuelle som materialkilder under anleggsperioden og kan bli ødelagt ellers ved veibygging , neddemming og ved elveerosj on p .g.a . endrede vannforingsfor- hold m .m .

En bor kunne stille krav om nodvendig geomorfologisk kartlegging i de nedbørfelt der vassdraget ennå ikke er utbygd eller der ve rne spors- målet ennå ikke er avklart.

Endringene i geo-systemene kan virke inn i biosystemene , og disse kan virke tilbake i det fluviale systemet og i de andre geo-systemene igjen . Slik vil en endr ing i enkelte delsystemer virke inn i det totale land skapssystem . Noen av virkningene kan komme brått og hårdt og ka n være åpenbare , andre kan vise seg først etter lengre tid . En endring kan gjøre at et system blir metastabilt , det ka n holde seg ue ndret innt il det av en eller annen grunn forandrer seg drastisk (Gj essing 1977a) .

Samfunnsmessig er det viktig a fa kartlagt de geo-vitenskapelige forhold , da disse danne r basis for en riktig og fornuftig bruk av et nedbørfelt . Kontaktutvalget ha r bl.a . sokt a legge vekt ·pa dette i sin dokumentasj on.

IN NGRE P - AVBOTEN DE TI LT AK

E nhver utbygging av va nnkraft medfører inngrep i naturen i størr e eller mindre grad . På en rekke felter forsokes det a bote pa disse inngre p ved spesielle tiltak (Kontaktutvalget K raftutbygging naturve rn 1976). Men a bote på skader av geo-

inngrepene ved a bygge terskler i vassd ragene for f et vannspeil a se i dalene , men a bote pa de faglige skadene er oftest umulig. Biologisk har en imidlert id oppnådd gode resu ltater i flere vassdrag ved terskelbygging.

De fleste av vare storre vassdrag er utbygd og noen av de få som ennå er uberørt vil antagelig bli regulert. Myndighetenes avgjørelse må aksepteres . Nar en sa skal giore landska pet pene st mulig og mest i pakt med naturen, bør det nytte s geomorfologisk viten . Det er naerliggende a nevne alle de kunst ige terrassenivåer og skr åninger som opptrer etter at et anlegg er slutt. Den faglige kunnskap vil kunne medvirke til en fornuftig plas- sering , formi n g og overflatebehandling av den nye «kra ft-geoakk umu lasj one n». Tid ligere har oftest de teknisk-økonomiske løsninge r tellet mest ved utforming av de nye formene framfor en geomorfologisk forsvarlig løsning .

U nder selve anleggsperioden blir i dag utbyg- geren pl agt a tilst rebe at så rene i landskapet blir pleiet best mulig. Når anleggsperioden er avslut- tet , må også de pe rmanente inngrep være slik utført at de glir best mulig inn i land skapet. Plan- legginge n av dett e arbeid blir i regelen ivaretatt av land skapsarkitekter. Moderne arkitekturoppfat- ning bygger bl.a . på det i prinsippe t e nkle forhold at form og funksj on er uløselig knyttet til hve r- andre , og dessuten i høy grad til mater ialvalg og de tekniske mulighetene tid og sted gir (H illestad 1973). Det synes som om de geomorfologiske forhold blir tilsidesatt . Dog må innrømmes at vi fin- ner noen anlegg som glir vakkert inn i landskapet.

Dette frir oss ikke fra det ansvar vi har med a holde deler av naturen fri for ethvert inngrep . U t i fra dett e burde en helhetsvurdering av hele områ- det ve re det avgjiorende . Avbotende tiltak kan ikke alene sikre våre naturverdier , det kan kun uber rt natur .

VERN E KRITERIER

Et av de største problem K ontakutvalget har hatt i forbindelse med dett e arbe id har vært hvilke kr iterier som skal legges til grunn for verne inn- stillingen . Dessverre har bade tidsfaktoren og be- grensede midler hindret at relevante underso ke l-

•

152

(7)

ser har vært gjennomførbare . Vurderingsmate- rialet e r samlet fra allerede publise rte arbeider og opplysninger innhe ntet fra ulike inst itusj one r og ved korte befaringer.

Vi ha r he ller inge n tradisj on i N orge når det gjelder

a

vu rdere naturen i verne sammenhe ng . E n har derfor angrepet p roblemet ved

a

vurdere :

1. enkeltstående lokaliteter , 2. hele vassdragets nedbørfelt.

De enkelts tående lokaliteter er det naturlig

a

vurdere ut i fra tre vernemomenter : a . natur dokument (historisk dokument) , b . dynamisk fagdokument ,

c . klassisk dokument.

N aturdokum entet er en lokalitet som kan inne- holde avleiringer eller landformer som er av be- tyd ning for tolkning av området s og/eller omlig- ge nde områders utvikling, eller mer generelt de aktuelle avleiringenes eller formtypenes dannel- sesmate (Gj essing 1977a) . E kse mpel kan ve re et delta hvor studier av det sedime nterte materiale kan si noe om områdets geomorfologiske utvikling fra isavsmeltingsperioden av (Fig. 1) .And re eksempler kan være myrer , hvor informasj on ligger lagret , også morener tilhører denne gruppe . Et dy nam isk f ag dokum ent forteller oss om da-

ge ns aktive prosesser. Studium av aktive prose s- se r er viktig for forståelsen av landformene og deres dannelse . Det er viktig

a

verne områder der de formdannende prosesse ne får virke mest mulig uforstyrret (Gjessing 1977a) :

a . slik at de kan studeres i og for seg

b . slik at de ka n bruke s til

a

klarlegge geomorfo- logiens fundament ale problem: sa mmen- henge n mellom prose ss og form og

c . forklare de arvede formenes dannelse . E kse mpel på dyna miske fagdokument er isbreer og elver.

Problemet under arbeidet med verneplanen ligger bl .a . i innhente fyldig nok informasj on om de enkelte lokaliteter slik at en vurdering kan foretas . Selve utvelgelsen må da oftest bygge på subj ektiv bedømmelse , igjen bygd på informasj on og erfaring. E n har dessverre ikke hatt anledning til

a

prove det system so m er forsokt nyt tet i Sverige , nå r det gjelder denne problematikk . I Sverige har man med bakgr unn i en rekke faktorer gitt det enke lte obj ekt en naturvernbedømming ved hj elp av poeng (Sundborg 1973, Ulfstedt &

Melander 1974) .

De letteste obj ekt å utpe ke som verneverdige er de klassiske . Disse er spe sielt interessa nte fordi en har faglige opplysninger om lokaliteten gjen-

I

•

F igur 1. N ysetel va s delta ved innløpet til Ri skall vatn sør for Årdal i Sogn er eksempel på et

«histor isk dokument ». Ved seismikk er løsmassene her målt til nær 20 m mektighet. De inneholder data som det er onskelig a fa bevart og undersø kt da de vil kunne fortelle om omradets geomorfologiske utvikl ing fra isavsmeltningsperioden av (F augli 1976a). Omradet vil bli neddemt hvis konse sj on for utbygging blir gitt i samsvar med søknaden . / Ex amp le of a 'historical docum entation '. By seism ic m easuring the dep th of the deposit s in this delta is f ound to he nearly 20 m . The sediments contain data of imp ortance to preserve and to exam ine as they will disclose p arts of the geomorp hological evolution of the area since de glaciation .Ifa developm ent perm i t is granted in accordance wi th the app lication the area wi l lbe inund ated .

(8)

nom en lengre pe riode . Disse lokalitetene står oftest også se nt ralt i undervisningsøye med , so m for eksempel N igardsbreen og dets nærområde , som vi har sikre informasj one r om fra de sist e 250 år og vitenskapelige obse rvasj one r fra gjennom det 19. og 20. århundre (Østrem et al. 1976).

I ve rneplanarbe idet legge s vekt på hele ned- borf eltets kvaliteter mer enn pa de enkelte lok a- liteter. Vurderingen av de enkelte nedbørfelt er derfor essensielt i dette arb eidet . Industri depar- tementets utt alelse (1972) om at de utvalgte vassdrags nedbørfelt bør representere et variert t ilbud av verne interesser og type r av vassd ragsområder gir et visst utgangspunkt. Videre heter det so m nevnt at det må gis en rime lig fordeling på de ulike landsdeler. Denne forutsetning tilsier at de ulike geomorfologiske regioner bør være representert på verneplanen .

Ved vur dering av nedbø rfeltene ha r obj ektene blitt klassifise rt etter i hvilken grad de er egnet som :

a . type vassdrag , b. referansevassdrag , c . unikt vassdrag.

De nedbørfelt so m blir utpe kt som våre typ e- vassdragbør gis høyeste prioritet hva vern angår.

Intakt vil disse nedbørfelt utgjøre et spe ktrum av landets natur. De vil være represe ntative for sin regions morfologiske sæ rtrekk. Det vil si at de inneholder , så langt det er mulig, det mest typ iske for sin regions berggrunn , landformer , j ordarter , klima og hydrologi. Det er imidlert id ikke mulig a bevare alle vassd rag mot inngrep . Realist isk er det deri mot a sikre minst ett nedbørfelt for den aktuelle region . Utvelgelsen må foretas av fag- folk. En har forsokt a pe ke ut slike vassdrag ut fra den kj ennskap en har til de ulike områdene .

De fle ste større vassd rag er i dag utnyttet i ene rgiens tj eneste , og det må aksepteres at det er mer samfu nnsviktig a nytte noen vassdrag framfor a vern e dem . Men skal vi kunne vite noe 'o m hvilke formdanne nde prosesser de ulike inngrep kan forårsake , må vi ha uberørte nedbørfelt for a kunne sa mmenligne utviklingen . Disse vassdrag , ref era nse vassdragene , vil gi svar på i hvilke n grad menne ske ne påvirker sine omgivelser. Ned- børfeltet må forbli uberørt slik at naturens egne prose sse r kan virke fritt . I så måte har N orge også et internasj onalt ansvar. Dette fordi de ulike fy-

sisk-kj emiske milj øer i j ordens forskj ellige kli- maområder er så ulike at de har hver sine prose ss-systemer som fører t il forskjellige klimabe- stemte landformtype r. Den tempe rerte sone har sine særegenheter som det e r v iktig å søke å klarlegge til sammenligning med formene i de andre klimasoner. Referanse vassd ragene spiller en ve- sentlig rolle i den geomorfologiske forskning og er dessuten det vikt igste grunnlag for tolkning av sa mfunnets inngripen i naturens geo-systemer.

Disse vassd rag e r lette a utpeke , idet det nå er få nedbø rfelt som er egnet og utvalget av de som allerede er vernet , er ikke stort. Det er derfor viktig at de ut pe kte vassdrag blir ve rnet.

Tidligere , både blant vitenskapsmenn og hos myndighetene , sto det unike i fokus . Dette var natur lig på et tidspunkt da få vassdrag var ut satt for inngrep , og intakte type- og referanse vassdrag var godt represe ntert. Fordi vi ha r så få egnede uberørte vassdrag igjen, må det typiske sett es i fokus . Vi er nødt til a ve rne varig eller midlert idig en del av naturen, slik at vi ka n vur dere hva so m er natur lige prosesser eller ikke . Like vel må de unike nedbø rfelt studeres , i e nke lte tilfeller også verne s , da de utgjør vikt ige momenter i dokumentasj onen av de geomorfologiske forhold .

Denne dokumentasj one n b urde ha sitt grunnlag i et geomorfologisk kartverk. Ar be idet med slike ka rt er meget t id- og re ssurskrevende . Men meto- dene er under utvikling både nasj o nalt og internasj onalt og sø ke s koordinert av Den interna sj onale geografiske union . I Norge må det kunne sies at vi ligger etter de land det er aktuelt a sammenligne oss med .

VERN EVURDE RIN GEN

Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer har i sine to dokumentasj one r (1970 og 1976) påpekt hvilke vassdrag som ut ifra en helhetlig naturvi- tenskapelig vurdering er verne ve rdig. Stort inget ha r hitt il fattet ett vedtak , 6.4. 1973 . Med dett e er det mulig til en viss grad a vurd ere i hvilken ut- strekning det er blitt lagt vekt på de nat urviten- skapelige interesse r.

Når det gjelder de naturgeografiske forhold har utvalget i det alt vese ntlige utarbeidet sine kom- mentarer på grunnlag av litteraturstudier. Ho- vedvektener lagt på de geomorfologiske forhold generelt og kvartærgeologiske og fluvialgeomor- 154

I

^_J^I

(9)

fologiske betraktninge r spesielt. Men det er også forsøkt foretatt landskapsgeografiske vurde- ringer.

N år det gjelder de faglige opplysninge r må det presiseres at utvalget, spesielt ved den første inn- stillingen ikke hadde tid til

a

behan dle alle vass- drag . For øvrig vise s til utvalge ts me rknaderi sin anne n innstilling (Kontaktutvalge t for vassdrags- reguleringe r 1976) .

Flere vassdrag som mer eller mindre er utbygd , har også kommet med på verneplanen,f. eks .

Tista i Østfold, Håe lva på Jæren og Opo i Har- dange r.I det etterfølge nde er vassdrage ne delt i tre klasse r når det gje lde r inngrep. Vi har de ube- rø rte vassdrag, de vassdrag som er noe regulert og de med betydelige reguleringe r. Med regule- ringer mene s he r også arbeider som er gjort for fløting og vannverk. De ssverre har vi ikke full o versikt o ver situasjo ne ni alle vassdrag , slik at de nne vurderingen e r base rt på skj ønn uti fra de opplysninger som foreligge r hos Ko ntaktutval- get.

Tabell I. Verneplanen fylkesvis. Arealet av vernede nedb¢rfelt og Sperstad- utva lgets tilråding1976 om tillegg. / The p r ot ec t i on p lan by c on - t i es . Ar ea of pr ot e c t e d ri ve r bas i ns and t he Spe r s t ad- comrrriss i on ' s addi t i ona l r e commenda t i ons 19 76 .

1 Fylke ts

areal Coun ty ar ea

km°

2 Vernet

areal Pr o t ec te d

ar ea

k rn²

3

Sperstad-utvalgets tilråding 1976 The Sper s t ad comm.

r e c ommend . 19 76 km²

4 Kol. 2 i

pst . av1 Co l. . 2as pe r c en t age

of 1

5 Kol. 3 l

pst . av l

Co .

3a s pe r ce n t age

of 1

Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

183 5 370 27 335 25 279 14 9 33 2 216 15 31 5

9 212

7 280

I •

Rogaland 9 11

Hordaland 15 63h Sogn og Fjordane 18 566 M re og Romsdal 15 2110 S¢r-Tr¢ndelag 18 919 Nord-Trn delag 22 6 3 Nordl and

Troms Finnma rk

38 327 25 95 48 6l49

Totalt 323 886

2 325 1 020 6 827 2 875 2 1l 1 115 1 126 1 879

0 551 74o 92 5 8\ 9 691 1 15%

1 151 736 8 680

0 0

6 0 1 167

0

89

0 0

60 260 169

0 0

1 377 450 844

7 7

2 578

55 , 6 19 , 0 2 5 , 0 11 , 4 1 , 3 5 , 2

7,

20 , 4

0

6 , o 4 , 7 5 , 0 5 , 6 3, 7 5 , 1 3 , 0 18 , 2 17 , 8

0 0

2 , 3 4 , 6

0

4 , o

0 0

o , 8 2 , 8 1 , 1

0 0

7 , 3 2 , 0 2 , 2 2 , 9 5, 3

37 785 8 381 11 , 7 2 , 6

155

I

L _

(10)

Nedenfor er med verne planen ment kun de vassdrag som er varig ve rnet. Vassdrag so m er midlert idig ve rnet t il 1983,erikke tatt med , selv om dette er vanlig a gjore av myndighetene .

Se lve ve rneplanen er gjengitt på kart i Spe r- stad-utvalget s annen rapport (Kont aktutvalget K raftutbygging-nat urvern 1976) og i Faugli (1976b).

Det er vanlig å vurdere verneplane ns omfang ut fra kraftpotensialet uttrykt i Gw h, i midlere års- produksj on. F ra Spers tad-utvalgets siste utredning (1976) sees at landets totale potensial av nytt bar kraft for tiden er beregnet til 157 930 GWh , mens de varige ve rnede vassd rag ha r et potensial på 6 900 GWh og de som nå tilrås ve rnet på I 870 GWh. Ut tryktipro sent utgjor dette henholdsvis 4,4 og 1,2 av det totale .

Tabell I gir en fylke svis ove rsikt ove r verne- planens omfang etter nedbørfeltenes areal. Det må understrekes at tallene er ment orienterende og er ikke ved alle høve eksakte . Dett e skyldes bl.a . at kartgrunnlaget ha r vært forskj ellig.

Totalt omfatter de varig vernede vassdrag fore- lopig 11,7% av landare alet. Hvis Storting et folger Sperstad-utvalget s siste tilråding, vil dette øke til 14,3%.

K ravet om uber rte nedborfelt er ufravikelig for de na tur vite nskapel ige interesser. Derfor burde kun de vassdrag hvor dett e krav er oppfylt , tas med på den egentlige verneplanen . Tabell II gjengir planens omfang fylke svis under denne forutsetning.

Ant as det at Stort inget folger Sperstad-utvalgets siste tilråding, noe so m er tvilsomt om det vil gjore fullt ut , blir ve rneplanens omfa ng noe storre , ne m lig:

av landarealet , men det er store forskj eller fra fylke til fylke (Tabell II ) . Målet for det videre arbeid må være at en verner et tilstrekke lig antall type- og referanse vassdrag i de ulike land sdeler . Fordeling fylke svis viser at dette mål ikke er oppfyllt enna . Vest-Agder har faktisk ikke kommet med på verneplanen . Sper stad-utvalget t ilrår imidlertid at Siras sideelv, Taume , blir vernet med 60 km^{2 •}1 alle fylkene på Sørlandet , Vestlan- det og i Trøndelag og dess uten i No rdland er mindre enn 7% av arealet vernet.

Stilles det krav om uberørthet , har hellerikke Østfold, Oslo/ Ake rshus og Vestfold vernet egnede vassdrag (Fig. 2). I denne sammenhe ng ko m- mer Hedmark gunstig ut på grunn av at T rysil- vassdraget med Femundsmarka er ve rnet. Finn- mark, Troms og Aust-Agder syne s ogsa a ve re begunstiget. Men hertil må bemerke s at i Aust- Agder er ikke noe vassdrag vernet fra fjell til fjord . Det er Nj ardarheims areal som ruver i stati- stikken.

Det er beklage lig at Nordland med sine sæ regne landskapsforhold har kommet så dårlig ut på planen . Dessverre pagar net topp i N ordland en stor- stilt planlegging for kraftutbygging i Vefsna , Saltfjell-Svarti s-omradet , Hellemo -Kobbelv-omradet , Laksaga , Sorfjordvassdragene i Tysfjord og Rombakel va (Fig. 3) . Kont aktutvalge t for vassdragsreguleringer foreslo vern av Vefsna , Saltdalsvassdraget , Beia rvassdraget og Bj ollaga ved sin første behandling i 1970 . Vefsna og Beiar- vassdraget ble også prioritert verneve rdig (Tab . III), men de naturvitenska pe lige forhold ble ikke tillagt spe siell ve kt under Stort ingets be ha ndling av disse va ssdragene .

I dette tilfelle må Industridepartementet be-

Verneplanen totalt 46 166 km? ell. 14,3% av landets areal unntatt nedbørfelt med

betydelige inngrep 41 550 ^» 12,8%

unntatt nedbørfelt

med inngrep 32 400 ^» 10,0% ^» ^a

Nærmere 3 500 km²av den vedtatte verne pla- ne n utgjøres av allerede sterkt regulert e vassdrag , men likevel vernet mot kraftut bygging.

So m nevnt utgjor de vernede vassdra g 14,3%

n ytte seg av Vassdragsreguleringslovens § 7 som lyder :

«Departementet kan utsett e behandlingen av en søknad i påve nte av en samlet plan for vass- 156

(11)

Tabell II. Verneplanen redusert med allerede foretatte inngrep i nedbr feltene . The pr ote c t i on p l an exc l us i ve of ri ver bas i ns wher e te chni ca l deve l op- men t s have a l r eady been made .

1

Vernet unntatt nedbr felt med betydelig inngrep

I

·

Pr otec t ed exc l . of bas i ns wi t h con- s i de rabl e techni - ca l deve l opment s

2

Vernet uber rte nedb rfelt

Pr ot ec t ed unt ouche d

bas i ns

3 Ko l. 1 i pst. av

fylkets areal Co l . 1 as per centage of coun ty

ar ea

4 Ko l. 2 i pst. av

fylkets areal Co l . 2 as per cen tage of county

ar ea

Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane M re og Roms dal S r- Trn delag No rd-Tr¢n de lag Nordl and Troms Finnmark

72 0 1 0 2 0 6 827 2 875

2 0l1 0

848

1 879

0

391 329 509 506 691 1 1 5 1 1 51

736 8 680

0 0

6 2l o 1 7l49 1 14 a

0

577

1

5 0

0 0

1l 509 506 691 1 1 5

973 l 736 5 520

1 7 , 2 19 , 0 2 5 , 0 11 , 4 13 , 7

0

5, 5 20 ,

0

4,3 2 , 1 2 , 7 3 , 3 3 . 7 5 , 1 3 , 0 18 , 2 17 , 8

0 0 22 , 8

6 , 9 7 , 6

0

3,8 1 5 , 7

0 0

0 , 9 2 , 7 3 , 3 3 , 7 5 , 1 2 , 5 18 , 2 11 , 3

Totalt 34 357 2 5 390 10 , 6 7 , 8

drags utbygging fra et større område , for så vidt dette anse s påkre ve t for vurderinge n av fred- ning eller andre tiltak til be ste for naturvern, friluftsliv eller andre almene intere sse r.»

og vurdere de pågående ko nsesj onssaker og ve rneplanen for N ordland fylke under ett .

Av Tab .III sees at det e r mange vassdrag som det fra vitenskapelig synspunkt er ons ke lig

a

fa vernet, me n som like vel harfaltute nfor verne-

planen. Dett e t ilsier at vernearbeidet med disse må gis prior itet når ko nsesj onsbehandlingen starter. Dette ka n da skj e i henhold til Vassdrags- reguleringsloven, hvo r det bl.a . heter i S4a pkt . I :

«Ved utarbeidelsen av planer for vassdragsre- guleringe r som går inn under denne lov , skal det tas hensyn til almene interesser som vil bli berørt , herunder sæ rlig interesser knyttet til vitenskap , kultur , naturvern og friluft sliv .»

(12)

3

^> ^{15 %}^%

€Es

⁰

^.

^{9 - 15}

5 - 8 %/

0

^{2 -} ^%

•

^< ^{2 '/,}

°

0

\ )

I

( e / I

I 1 ...

1

i

I 0 0 k m

Landets energisituasj on blir tillagt avgjørende vekt når myndighetene fatter vedtak i vassdrags- saker. Slik situasjonen nå er , bl.a . ut i fra det som er nevnt her , bør en prioritere arbeidet med a klarlegge hvilke vassdrag som bør sikres for den sørøstlige delen av landet , for Sørlandet, Vest- landet , Trøndelag og Nordland . En rekke vassdrag er ikke ferdigbehandlet hverken i utbyggings- eller i vernesammenheng, slik at det ennå skulle være mulighet for a supplere den allerede vedtatte verneplan med de nødvendige vassdrag.

En mate a giore dette på kan også vaere a nekte konsesj o n for utbygging.

Figur 2. Arealet av uberørte vernede vassdrag i prosent av totalarealet , fylkesvis . / A rea of untouched protected river basins as percentage of total area, by counties .

DET VIDERE ARBEID ME D VERN EPL A- N EN

På departementshold arbeides det nå med Sper- stad-utvalgets annen innstilling, som omhandler de sakalte «36 utsatte vassdrag». På nåværende tidspunkt antas at denne del av verneplanen vil bli behandlet av Stort inget i varsesj onen 1979.

For de vassdrag Stortinget i henhold til vedtak av6.4,1973 vernet midlertidig i 10 år , er arbeidet kommet i gang. N år det gjelder de naturvitenskapelige forhold vil dette arbeid bli meget tidkre- vende og undersøkelsene omfattende . Etter Sperstad-utvalgets forslag har Miljoverndepar-

i I

• I

158

(13)

I

I I I

1 ·

l

Tabell III .

Vassdr ag foreslått vernet av Kontaktutva lget for va ssdrags- regul eringer( 1970 , 1976 ) , men hvor det likevel etter Stor- tingets vedtak kan s¢kes konsesjon . /Ri ver bas i ns e conmen- ded f or pr ot e c t i on by t he Res ear ch- corrorritt ee , but f or whi ch, accor di ng t o par l i amentary r es o l ut i on app l i ca t i on f or a de- ve l opment pe rmit may be s ubmit t ed .

Vassdrag Ri ver bas i n

Fylke County

Etna/Dokka Jostea a Bv ra Stryns elva V . x )

e1g Bjoreia

Frafjordvassdr aget Skjenaldel va Orkla

Sandd¢la/Luru/Grana

vers a '

Saltdalsvassdraget Beiarvassdrage '

Bj¢llåga (sideelv Rana ) Fiskelausvatna

Kvaenan gselva Al ta va ss draget

Oppland

Sogn og Fjordane Oppland

Sogn og Fjordane Hordaland Hordaland Rogaland S r Trn delag Sr Trn delag Nord Tr ndelag Nordland Nordl and Nordland Nordl and Troms Troms Finnma rk

x )

Vern prioritert av Kontaktuvalget. /Pro t ec t i on gi ven a pri ori ty by t he Res ear ch commit t ee .

() De vassdrag Sperstadutvalget isin siste innstill ing tilrår underlegges konsesjonsbehandl ing er satt i parentes. /I n br acke t s , t he r i ven bas i ns whi ch t he Spens t ad- commiss i on 1976 r e commends may be opened f or de ve l opmen t .

(14)

t

H vedin g , V . 1974. Vassby gg ing . T apir forlag . IAHS - 1977 . E rosio n and Solid Matter T ranspo rt

in Inland Waters , International A ss ocia tion of H ydrological S ciences . Sy mp osium , p ublica- tion no . 122 352 s .

Indust ride pa rte mentet 1972 . Om ve rne plan for va ssd rag . S t . p rp . nr . 4 ( 1972-73) . 134 s . K ontaktutvalget for va ssdragsreguleringer , U ni-

versitetet i Oslo 1970 . F oreløpig in nst illing o m natur vite nskapelige intere sser ved va ssd rags- reguleringe r fra K o ntaktutvalge t for va ssdragsreguleringer , U nive rsitetet i O slo , ved J . Abraha msen , s . 14 1- 200 i R app ort fr a K ontaktut va lg et K raft utbyggin g - na turvern om vassd rag som bor vernes m o t kraft utby g- g in g .203 s . Berg en 197 1.

K ont aktutvalget for vassd ragsreguleringer , U niversitetet i Oslo 1976 . N atur vit e nska pe lige inte resser i de va ssdrag so m behandle s av K on- taktutvalge t for verneplane n for va ssd rag

1975-76. Doku mentasj on og innst illing fra K o ntaktutvalge t for va ssd ragsreguleringer , U niversitetet i O slo , ved E . Boman , P . E . F augli & K . H alvo rsen , s . 92- 150 i N O U 1976:15 Verneplan for vassdrag . (Ved legg B) .

K ontaktutvalget K raftutbygging - nat urv ern

1970. R ap p o rt om vassdrag som bor verne s m o t kraf tutby gging . Berge n . 203 s , 197 1.

K o ntaktutvalget K raftutbygging - naturve rn 1976. Vern e plan for vassd rag. U tredning (Rapport nr . 2) . N O U 1976:/ 5 , U niversitets- forlaget. l 50 s .

N ordseth , K . (red .) 1974a . S edime nttransp o rt i norske vassdrag . Samme nd rag av arbe ider ved Geografisk institutt , U niversitetet i Oslo 1969- 1973. 177 s . (Stens.)

Nord seth , K . 1974b . Sed imentekspo rt i norske vassdrag, s . 2 1-29 i Vannet i N orden , / H D-ny tt nr . 3-1974 .

Sund borg ,

4 .

1973 . Ind alsal ven , Lj un gan , Lj us- nan , Dalalven, K lar@lven . Geo vetenskap liga na turvåre/en . N a turgeografiska institutio ne n . U niv . i U ppsala .Rapp.27 . 137 s .

UIfstedt , A .-C . & Meland er , O , 1974. Varde- rings problem betraffande tva geo mor fologisk in venterande fjallomra den - et disk usj on sin- lagg,s.37 1-383 i Sy mpos ium i tilliimp ad na tur- g eog rafi . N aturgeografiska institutionen .

U niv . i U p psala . Rapp . 34 .

Østrem, G ., Li e stol , O . & Wold , B . 1976 . Gl a- c iological inve st igatio ns at N igardsb ree n , N orway . N orsk geog r. Tidsskr . 30, 187-2 10.

4

• I

I I

« I

3

162

,

- - - - - I