GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR

(1)

1

GOD OPPFØLGING FOR BARN OG UNGE SOM HAR VÆRT UTSATT FOR

TRAUMATISKE OPPLEVELSER

Sarpsborg, 12 desember, 2012

Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov

Leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen

atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no

www.kriser.no www.childrenandwar.org

Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre

(2)

• Dagliglivets traumer og sorg preger mange unges hverdag

– Selvmord (2011: 598), mord, ulykker, plutselig barnedød, kreftdød, etc.

– Dokumenterte vansker og utfordringer for nærstående

• Store hendelser kan prege enkeltindivid og samfunn

– Eks.: Tsunamien i Sør-øst Asia; Terrorhendelsen 22.07.11 – Dokumenterte vansker og utfordringer for nærstående

• Belastninger med stor risiko for påvirkning på skole, utdanning og fremtid

– OBS! Det glemte fokus: Venners sorg

SKOLEN TRENGER ØKT FOKUS PÅ TRAUMER OG SORG

Copyright - K. Dyregrov, 2012

(3)

BARN TILPASSER SEG NESTEN FOR GODT

”It is ok, it’s only a small bomb”

16 år gammel jente i Libanon i 1984

(4)

4

KONSEKVENSER AV TAP OG TRAUMER FOR UNGE

• En rekke studier viser at traumer medfører til dels alvorlige helsekonsekvenser i form av psykiske og somatiske problemer, samt konsekvenser for læring

(Dyregrov, 2006)

• Etter tap greier de fleste seg bra, men likevel sjanse for skjevutvikling –studie av Melhelm og medarbeidere (2011) viser ca. 10% med vedvarende kompliserte sorgreaksjoner (men flere som sliter)

• Dansk registerstudie (Skytte Jakobsen & Christiansen, 2011) viser at unge (10-23 år) som mister foreldre oftere forsøker å ta sitt liv.

– Risikoen er doblet i forhold til kontrollgruppe – Uavhengig av foreldres dødsårsak

– Uavhengig av hvor lang tid som har gått siden dødsfallet

– Høy inntekt hos far var assosiert med reduserte forsøk etter mors død

• Rostila og Saarela (2011) har i registerstudie fra Sverige vist klar økning i dødelighetsrisikoen for barn som mister foreldre. Risikoen økte spesielt etter unaturlige dødsfall (eks. ulykker, selvmord, mord) og var størst om det var mor som døde. For barn som mistet mødre av unaturlige årsaker økte risikoen med 111 %.

• Rostila-gruppen har også vist økt dødelighet etter tap av søsken. (2012). © Dyregrov 2012

(5)

TRAUMATISKE OPPLEVELSER VIKTIGE ASPEKTER

• Ved traumer: Vedvarende fareopplevelse,

påtrengende minner og unngåelse av alt som minner om det som har hendt

• Ved tap: Vedvarende svekkelse av motivasjon, tilbaketrekking fra sosialt samvær, savn og

lengsel som ikke går over

• Noen viser «ingen symptomer», men kan

samtidig få læringskapasitet dramatisk svekket

NB! Normalt demper reaksjoner seg naturlig

over tid, men i ulik takt for traumer og tap

(6)

OPPLEVELSE AV SKOLEARBEID ETTER DISKOTEKBRANNEN I GØTEBORG (%)

Mer viktig 13.3

Ingen forandring 14.9

Vanskeligere 45.2

Mye vanskeligere 26.6

(7)

IES (n = 241) CAPS (n = 180)

Antall Skåre Antall Skåre

Mer viktig ³² ³⁸ ²² ²⁶

Ingen forandring ³⁶ ²⁸ ²⁴ ²⁴

Vanskeligere ¹⁰⁹ ⁴¹ ⁸⁴ ⁴¹

Mye vanskeligere ⁶⁴ ⁴⁷ ⁵⁰ ⁵⁹

VANSKELIGHETER MED

SKOLEARBEID OG TRAUMESKÅRER

(8)

KONSENTRASJONSVANSKER

Jeg klarer ikke å konsentrere meg ordentlig, verken på skolen eller ute blant venner.

(Jente 17 år, etter mors selvmord)

Ja, når jeg ikke klarer å konsentrere meg utover dagen, det går liksom ikke, da er det nesten like greit å bare dra hjem. Derfor sier jeg at jeg er syk og drar hjem. Men det sier jeg ganske ofte da, og så begynner læreren å tro at det er noe gærent med meg, sånn at de ber meg om å gå til legen. Det er det ikke noen vits i, for det er ikke det som feiler meg. Det er bare det at de skjønner det ikke.

(Gutt 13 år, etter storebrors selvmord)

8

(9)

INNLÆRINGSVANSKER

Jeg er veldig flink bare å høre, men jeg lagrer ikke, det går inne det ene øret og ut det andre….

Det blir bare sånn at en klarer ikke gangetabellen en gang, ikke sant. Det tar mye lengre tid for meg, altså, å få inn at det regnestykket er sånn. Og jeg trenger mye bedre forklaring...

(Gutt 14 år, etter fars selvmord)

9

(10)

Copyright - K. Dyregrov 2011

Jeg strøk jo i hvert eneste fag omtrent den første tiden på videregående, så de så jo at jeg hadde et problem. Men de visste fortsatt ikke hva det var. Så jeg begynte å si fra da jeg begynte å skjønne at jeg faktisk ikke står.

(Jente 16 år, etter mors kreftdød)

Jeg ble etter hvert veldig laber, gikk inn i en

depresjon eller noe. Jeg fikk ikke noen diagnose, men det føltes slik. Jeg gikk fra

gjennomsnittskarakter 5 til 2-3. Det gikk drastisk ned.(19-åring etter mors kreftdød)

INNLÆRINGSVANSKER OG KARAKTERFALL

10

(11)

FORANDRING I KARAKTERER (%)

7,6

34,6

41,4

16,5

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Bedre Inge

n endring

Dårligere Mye

dårligere

(12)

TRAUMER OG TAP HOS BARN OG UNGE HVORFOR PÅVIRKES LÆRING?

• Svekket motivasjon

• Påtrengende materiale forstyrrer konsentrasjon og hukommelse

• Senket tanketempo som følge av tristhet og savn

• Fareberedskap opptar kognitive ressurser

• Sosial tilbaketrekking

• Redusert foreldrestøtte

(13)

Teachers experiences of death among school students

(N=71) (Dyregrov, Idsøe, Endsjø & Dyregrov, in review) UTSAGN Stemmer ikke i det

hele tatt

Stemmer litt Stemmer en del Stemmer i høyeste grad

Skoleprestasjoner blir dårligere

16.9 35.2 32.4 15.5

Skolefravær øker 35.2 25.4 23.9 15.5

Motivasjon svekkes 21.1 38.0 28.2 12.7

Konsentrasjon svekkes 10.0 30.0 32.9 27.1

Eleven blir mer urolig i timene

54.9 22.5 19.7 2.8

Eleven følger dårligere med i timene

11.3 50.7 29.6 8.5

Innlæring svekkes 18.8 44.9 29.0 7.2

Eleven vil helst ha minst

mulig oppmerksomhet 21.4 32.9 27.1 18.6

Eleven gjør det dårligere

på prøver 25.7 40.0 22.9 11.4

(14)

Copyright Dyregrov, 2012

Teachers’ perceptions of their role facing children in grief

(N=124-131) (Dyregrov, Idsøe, & Dyregrov, in press)

UTSAGN Stemmer ikke i det hele

tatt

Stemmer litt Stemmer en del Stemmer i høyeste grad

Elever glemmer fort og vi må ikke fortsette å spørre hvordan de har det

66.9 18.1 11.8 3.1

Uten press vil unge mennesker snart utnytte situasjonen

49.2 43.8 5.5 1.6

Elever er robuste og klarer seg godt uten hjelp fra læreres side

55.8 31.0 12.4 0.8

Det er ikke læreres oppgave å ta seg av de sørgende barna, det må andre fagfolk gjøre

46.5 38.6 12.6 2.4

Vi vet alt for lite om hvordan vi best skal støtte en elev som har mistet en nær person

7.9 33.1 43.3 15.7

Vi trenger å være fleksible i forhold til elevers skolefremmøte etter en nær persons død

3.2 28.0 26.4 42.4

(15)

«Jeg har måttet sette grenser for det, fordi at det er en grense for kapasiteten vår rett og slett. Så vi prøver liksom å si at det som handler om alt som påvirker skolehverdag og som påvirker læring, vil vi veldig

gjerne ta oss fullt og helt av. Så skal vi se barna, altså vi skal ha den menneskelige relasjonen der, så vi kan både lytte og prate. Men hvis det krever tiltak utover det, så må noen andre instanser være der»

En rektor om grensene for involvering

(16)

Hvilken hjelp etterspør unge kriserammede fra skolen?

(Dyregrov, K. & Dyregrov, A. 2007; Dyregrov, K. et al., 2010)

Jeg skulle ønske at noen tar kontakt med meg. Skulle ønske at noen kom og hjalp meg med fraværet mitt, sånn mer konkret. At noen kunne fortelle læreren min at når man har opplevd noe sånt, er det helt normalt at man har konsentrasjonsproblemer, og at når du først får sove, så må du få lov til å sove. Et par ting som det hadde vært greit liksom. Hadde vært greit at folk hilset og at de husket litt lenger enn 2 uker da.

(17-åring som mistet søster ved selvmord)

(17)

17

RUTINER OG STØTTETILTAK

• Planer som sier hvem som gjør hva til hvilken tid

• Må øves i samarbeid med andre

• Rutinene må sikre god omsorgskvalitet slik at sekundære traumer unngås

• Oppfølging må dekke både umiddelbar, kortsiktig og langsiktig oppfølging

• Hjelpen må strekke seg ut mot de som rammes

• God kontakt mellom hjem og skole/PPT

• Hjelpen må tilpasses individuelt

• Psykososial krisehjelp suppleres med traume- og sorgspesifikk hjelp når det er nødvendig

• Et nettverksperspektiv bør ligge til grunn for hjelpen

(18)

18

VIKTIG I OPPFØLGING

• Først skaffe oversikt over situasjon og ressurser som må tilkalles

• Intervensjonsbredde tilpasses situasjonens størrelse

• Tidlig informasjon for å dempe unødvendig uro

– Informasjonshåndtering svært sentral – den kan begrense uro og ryktedannelse

– Unngå emosjonelle samtaler på hendelsesdag

• Informasjon utad til engstelige foreldre via ulike kanaler

• Tidlig utnyttelse av det kollektive potensialet

– Gjensidig støtte

– Felles informasjonspunkt

• Forberedelse på medieomtale og andre ekstra belastninger

(19)

VIKTIG I OPPFØLGING

• Bruk av rituelle markeringer

• Arbeid for å hindre fobidannelse

• Psykopedagogisk informasjon

– Selvhjelpsmetoder – Bruk av internett

• Watchful waiting etter tidlig innsats – råd til skolen om hva de skal se etter

• Vurderinger av enkeltelever

• Fleksibilitet i metodebruk

(20)

VIKTIG I OPPFØLGING

• Oppfølgingsmøter for skolens personell

• Skape klima som tillater reaksjoner

– Krav justeres til funksjonsevne

• Understøtte god kriseledelse

• Pedagogisk støtte til elever som sliter

• Må se sammenheng mellom hendelse og pedagogiske konsekvenser i et

langtidsperspektiv

(21)

SORGTEMA FOR UNGDOM

(ung.no)

• Problemer med å huske stemme, ansikt – andre minner

• Hvordan komme over det?

– Hastverk

– Hva kan jeg gjøre?

• Er jeg normal?

• Liten tiltro til at andre kan forstå

• Stenger av for lenge

• Redd for gråt

• Bekymring for foreldre

• Vanskelig å formulere hva som er problemet

• Skolebekymringer © Dyregrov 2012

(22)

PPTs rolle

• Kartlegging, vurdering og testing

• Råd til skoleledelse og lærere

• Tidlig intervensjon

• Behandling av problemer

• Individuell hjelp

• Klassehjelp

• Gruppeoppfølging

• Samspill med helsesøster/skolelege

• Videre henvisning

Skolens/Andres rolle

• Pedagogisk fokus

• Tilrettelegge skolesituasjon

• Empati og omsorg

• Kontinuitet

• Utstrekkende rolle

• Vedvare over tid

• Kartlegge støttebehov

• Følge opp / endre tiltak

• Bindeledd til foreldre

• Sikre kontakt med hjelp-ressurser

TRAUME OG SORGSITUASJONER

Copyright - Dyregrov 2012

(23)

HVA SKAL PPT BIDRA MED?

• Hvordan definerer PPT sin rolle mht.

intervensjon?

– Rådgi skolen?

– Vurdere elever for viderehenvisning?

– Selv aktivt delta med informasjon til de unge og deres foreldre?

– Lede gruppemøter?

– Følge opp enkeltstudenter?

– Traume- og tapsfokusert hjelp?

23

(24)

PPTs ROLLE

PROAKTIV RETROAKTIV

24

(25)

PROAKTIV

25

– Utstrekkende hjelp – Tidlig hjelp

– Gjentatte tilbud om hjelp – Fleksible metoder

– Informasjon om vanlige reaksjoner – Råd om gode mestringsmetoder

(26)

HVA KAN GJØRES?

• Bedre informasjon til ungdommer om hva hjelp innebærer

• Bedre samarbeid mellom skole og andre hjelpere

• Utvikle lavterskeltilbud

• Når kontakt etableres, må en bruke tid på tillitsoppbygging og motivering

• Velge andre former for samhandling enn de

”vanlige” © Dyregrov 2012

26

(27)

HVA KAN GJØRES?

• La den unge tidlig få noen råd som kan øke tiltro til at hjelpen vil virke

• Forberede på uro og smerte. Kommentere på ambivalens i forhold til hjelp/terapi

• Legge opp til samarbeid, men la den unge ha kontroll (gjenvinne kontroll)

• Gi noe psykopedagogisk info første gang, fordi forståelse for egne reaksjoner ofte er mangelfull

• La unge mennesker ha med person fra sitt støttesystem om de ønsker

• Bruke ressurser på god foreldreopplysning

27

(28)

HVA KAN GJØRES?

• Deltagelse i gruppeaktiviteter gjør ”hjelpere” mindre farlige og terskelen lavere for å søke hjelp

• Hjelp kan gis via utradisjonelle kanaler

• Bør utvikle og legge mer vekt på ”internett-terapi”

• Selvhjelpsmetoder tilgjengelig på internett kan være til god hjelp

• Skaffe bedre kunnskap om hvordan unge ønsker hjelpen

(29)

OPPLEVELSE AV SKOLENS OPPFØLGING

• Ofte opplevelse av ikke å bli trodd, spesielt når de holder minner på avstand med lystbetonte ting – da mistenkt for å ønske å sluntre unna på skolen

• Når en gjør så godt en kan på tross av

konsentrasjonsproblemer og hodepine, får en

ofte depressive tanker når en stadig føler seg

under press og har vansker med å opprettholde

nivået fra før dødsfallet skjedde

(30)

VARIERENDE STØTTE FRA SKOLEN

Jeg klarte å holde meg fast i at jeg skulle tilbake til skolen.

Det var kun det som sto i hodet mitt - holde ut i to dager, for nå er det skole snart igjen. Jeg trodde jeg ville få en fantastisk støtte, og det fikk jeg og.

(16 åring etter fars selvmord)

Da jeg kom på skolen etter fars begravelse, kom læreren mot meg. Han sa ikke kondolerer eller noen ting. Han la en bunke bøker på pulten min, flere oppgaver og gav meg

beskjed om at dette måtte jeg ta igjen på grunn av mitt fravær. Det var helt umulig for meg. Jeg var helt ute, og følte jeg ikke hadde sjanse til å klare dette. Jeg fikk ikke sove heller og følte meg nærmest syk.

(17-åring etter fars kreftdød)

(31)

Jeg skulle ønske at noen tar kontakt med meg. Skulle

ønske at noen kom og hjalp meg med fraværet mitt, sånn mer konkret. At noen kunne fortelle læreren min at når man har opplevd noe sånt, er det helt normalt at man har konsentrasjonsproblemer, og at når du først får sove, så må du få lov til å sove. Et par ting som det hadde vært greit liksom. Hadde vært greit at folk hilsa og at de husket litt lenger enn 2 uker da.

(17-åring som mistet søster ved selvmord)

Hvilken hjelp etterspør de unge fra skolen?

(Dyregrov & Dyregrov, 2007; Dyregrov, et al 2010)

31

(32)

HVA KAN SKOLEN GJØRE?

• Viktig å spørre: Hva vil du ha hjelp til? Er det ok at jeg spør deg innimellom hvordan du har det?

• Lage en oppfølgingsstrategi for elever – pedagogiske tiltak, støttetiltak. Samme strategi følges fra ulike lærere

• Må være mulighet for ”timeout” over tid

• Lette karakterpress - se nye prøver i sammenheng med hva eleven har prestert tidligere

• Fritak for enkelte prøver og eksamener, spesielt til å begynne med. Arbeide for å gi ekstra tid ved prøver, eventuelt muntlig prøve

32

(33)

HVA KAN SKOLEN GJØRE OVER TID?

• Tillatelse til i en periode å være mer passiv i timene uten at det får følger for karakterene

• Viktig at elever forberedes når tema som berører det som har skjedd med dem tas opp, slik som død, voldtekt, m.m.

Husk at diskusjon av slike tema er en traumatisk påminner om det som skjedde.

• Ved behov, vurdere praktisk utplassering eller permisjon fra skolen

• Sikre at noen har/tar regelmessig kontakt

• Gjenta tilbud om hjelp og ta kontakt over tid

33

(34)

VIKTIG I OPPFØLGING AV UNGE

• Informasjon om normale reaksjoner

• Bygge sammenheng i det som skjedde

• Utfordre eventuelle misforståelser eller

feiloppfatninger om hendelse eller egne reaksjoner

• Rette oppmerksomheten mot spesifikke traume- eller sorgplager

• Lære dem å håndtere påminnere

• Hjelp til å beholde kontakt mot venner og andre

• Meningsskaping

• Arbeide for å skape en sunn familie-kommunikasjon og dynamikk (åpen, ærlig og direkte

familiekommunikasjon)

34

(35)

35

KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN

• Metoder for ulike sterke sanseinntrykk

– Synsinntrykk – skjermmetoden, flytte- eller håndmetoden,

innramming, motbilder, størrelsesendring, skifte av perspektiv, innføre nye elementer

– Hørselsinntrykk – radio, mp3 spiller etc.

– Smaksinntrykk – motsmak, fantasi,

– Lukteinntrykk – motlukter, beholder, fantasi – Kroppsinntrykk – massasje, avspenning

• Kan nyttes på tvers ulike sansekanaler:

– Redigeringsbenk/mixepult – Motbetinging

(36)

36

KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN AV BARN

• Tankestyringsmetoder – Tankestopping

– Mestringsutsagn - sterke tanker – Skrive ned tankene

– Alternative tanker – endre hendelsesforløp

• Oppmerksomhetsstyring og distraksjon

• Sette av tid til å gå nær, kombinert med rolig, dempende selvsnakking

(37)

37

KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN

• Trygg plass metoden og andre avslapningsmetoder

– Pusteteknikker

– Rense hjernen – svamp – Mindfulness

• Sterke tanker

• Minnebok

• Doble oppmerksomhetsoppgaver – EMDR

• TFT

• Marerittsmetoder og andre søvnteknikker

(38)

38

KONKRETE METODER TIL BRUK I OPPFØLGINGEN

• Identifisere følelser

– Følelsesdetektiv

– Identifisere fra ansikter – Tidlinje, sirkel

• Øremottager

• Bekymringsutsetting

• Rituelle handlinger

• Snakke med den døde

• Kangohammer og andre skyldmetoder

• Ta livet tilbake – nedkjempe unngåelse

• Meningsskaping