Norges
m vassdrags- og
& energidirektorat
NVE
Bakgrunn for utredningsprogram
Middelthuns gate 29
Søker/sak. Statml ASA / Elektnfiserm av Utsnrah den Postboks 5091 Majorstua
Fylker/kommuner: Ro aland / T svær, Bokn, Rennes o Kvits 0301 OSLO
- . — - , Telefon: 22 95 95 95
Ansvamg. SIV Sannem Inderber Sign. . ,
.
Telefaks: 22 95 90 00Saksbehandlere: Tan'a Midtsian Sign.: * E-post: [email protected]
Internett: www.nve.no
Dato: 7.9.2012
Org. nr.:
Vår ref.: NVE 201201635—33 KN: 40/2012 NO 970 205 039 MVA
- . , _ . _ _ Bankkonto:
Sendes "'" Stat0110 andre hørm s— o orlenterln smstanser 0827 10 14156
Statoil ASA. Elektrifisering av Utsirahøyden
Innhold
1 MELDINGEN ... Z
2 BEHANDLING ... 7
2.1 HØRING ... 2
INNKOMNE MERKNADER ... 3
3 NVES VURDERINGER ... .. ... ... 8
3.1 SUPPLERING OG PRESISERING Av UTREDNINGSKRAV TIL FORESLÅTT UTREDNINGSPROGRAM ... 9
3.1.1 lnnIednmgQ 3.1.2 Prosess og metode9 3.1.3 Beskrivelse av anleggene ... 10
3.1.4 Beskrivelse av alternativer ... 11
3.1.5 Tiltakets virkningerfor miljø og samfunn ... 12
3.2 UTREDNINGSKRAV SOM IKKE ER INKLUDERTlUTREDNINGSPROGRAMMET ... 15
4 FORELEGGING AV UTREDNINGSPROGRAM . .. .. ... ....15
5 OPPSUMMERING .. .. . . .. 16
ah: Side 2
E:
NVE
1 Meldingen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mottok den 6. mars 2012 melding fra Statoil ASA om å etablere likestrømskabler fra Kårstø til en offshore distribusjonsplattfonn i området Utsirahøyden.
Plattformen skal forsyne installasjoner på olje- og gassfeltene J ohan Sverdrup, Dagny, Draupne og Edvard Grieg. Samlet effektbehov for feltene anslås til 250—300 MW. Sjøområdene som berøres av kabelen nær land tilhører Tysvær, Bokn, Rennesøy og Kvitsøy kommuner i Rogaland fylke.
I tillegg til distribusjonsplattfonnen, omfatter planene en ca. 200 km lang likestrømskabel fra Kårstø til distribusjonsplattfonnen, transformator—/likeretterstasj on på Kårstø, vekselstrømskabler fra distribusjonsplattformen til mottaksplattformene, ca. 2 km lange vekselstrømskabler i jord mellom transformator-/likeretterstasjonen på land og bryterstasjon for tilknytning til 300 kV-nettet og andre nødvendige elektriske anlegg på land og på plattformene.
Operatørene Statoil, Det Norske Oljeselskap og Lundin samarbeider om utredning av en mulig felles kraftforsyning fra land til de ovennevnte feltene, i forståelse med Olje- og energidepanementet. Statoil har påtatt seg å lede denne fasen av utredningen og myndighetsbehandlingen.
Statoil har utarbeidet meldingen med forslag til utredningsprogram i medhold av plan- og
bygningsloven med forskrift. Samtidig har Statoil startet opp arbeidet med konsekvensutredning og Plan for anlegg og drift (PAD).
I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av meldingen. På grunnlag av Statoils forslag til utredningsprogram, innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Dette gjøres i eget brev.
Utredningsprogrammet bør leses i sammenheng med dette notatet.
2 Behandling
NVE behandler meldingen etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 26.
juni 2009.
2.1 Haring
Meldingen ble sendt på høring den 13.3.2012, med frist for å komme med uttalelser 27.4.2012.
Melding ble lagt ut til offentlig ettersyn i Tysvær kommune, og både NVE og Statoil gjorde meldingen tilgjengelig på sine intemensider. Høring av meldingen og utlegging til offentlig ettersyn ble kunngjort i Norsk Lysningsblad, Haugesunds Avis og Tysvær Bygdeblad. Følgende instanser fikk meldingen på høring:
Lokale myndigheter: Tysvær, Bokn, Rennesøy og Kvitsøy kommuner.
Regionale myndigheter/etater: Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Kystverket Vest, Fiskeridirektoratet region vest og Stavanger Sjøfartsmuseum.
Sentrale myndigheter/etater: Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Arbeids— og inkluderingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Norsk Sjøfartsmuseum, og Havforskningsinstituttet.
m Side 3
E:
NVE
Interesseorganisasjoner:
Norges Fiskarlag, Fiskarlaget Vest, Sør-Norges Notfiskarlag, Sør—Norges Trålerlag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes Rederiforening, Norges Naturvernforbund, Naturvemforbundet i Rogaland, Bellona, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Greenpeace, WWF, Zero, Norsk Ornitologisk F orening og Industri Energi.
Nettselskaper og andre tekniske instanser: Statnett SF, SKL Nett AS, Lyse Energi AS og Haugaland Kraft AS.
I tillegg ble meldingen sendt til orientering til Olje— og energidepartementet, Miljøvemdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Petroleumstilsynet.
Innkomne merknader
NVE har mottatt 17 høringsuttalelser til meldingen med forslag til utredningsprogram. Statoil presenterte 5.6.2012 sine kommentarer til høringsuttalelsene. Alle uttalelsene er sammenfattet nedenfor, sammen med Statoils kommentarer.
Tysvær kommune vedtok på møte i teknisk utvalg 29.3.2012 å be om tilleggskrav i
utredningsprogrammet. De ønsker vurdert om tiltaket Vil påvirke muligheten for etablering av virksomhet som kan utnytte kjølevannet fra Kårstø på Haugsneset, utredning av vei til
likerettcrstasjonen på Haugsneset og en risikoanalyse. Videre her de om at virkninger for friluftsliv og
landbruk utredes, og at tiltaket avklares etter naturmangfoldloven. Der det kan bli uheldige konsekvenser av tiltaket, ber Tysvær kommune om at det foreslås avbøtende tiltak.
Statoil opplyser at konsekvensutredningen vil gi en mer nøyaktig beskrivelse av alle nødvendige inngrep tiltaket innebærer, inkludert vei. Eksisterende kjølevannsinntak for Kårstøanleggene og utslippspunkt for prosessvann fra Kårstø vil bli kartfestet. Statoil opplyser videre at risikoanalyser vil være en integrert del av planleggingen, og resultater vil bli presentert i konsekvensutredningen.
Konsekvenser for natur, miljø og friluftsliv vil bli beskrevet, herunder også som følge av sikrede eller planlagt sikrede områder.
Ordfører— og rådmannskollegiet på Haugalandet sier i brev til NVE 10.4.2012 at regionen ønsker en nærmere vurdering av konsekvensene for tilgang på kraft og nettets kapasitet. De er opptatt av å legge forholdene godt til rette for næringsutvikling, noe som forutsetter infrastruktur. Det vises til investering i Haugaland Næringspark og Hydros planer om utvidelser på Karmøy. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen omfatter konsekvenser for kraftbalansen og mulighetene for etablering eller utvidelse av kraftkrevende virksomheter i regionen. I tillegg må tiltak som kan sikre framtidig
næringsutvikling beskrives, slik som for eksempel styrking av kraftnettet og full drifi på gasskraftverket på Kårstø.
Utsira kommune presisereri en egen uttalelse av 16.4.2012 at feltet Utsira nord, som er nevnt i havvindrapporten, bør inkluderes i vurderingen av planer for elektrifisering av sokkelen. I vurderingen av kabeltrasé bør en vurdere samspillet mellom utbygging av Utsira nord og framtidig elektrifisering av sokkelen. Det vises til havvindrapportens omtale av området.
Statoil sier at den planlagte distribusjonsplattformen vil kunne tilkobles eventuelle framtidige vindparker offshore, men det er ikke en del av dette prosjektet å gjennomføre studier eller inkludere spesifikke forberedelser for eventuell framtidig tilknytning.
Rogaland fylkeskommune v/Kulturseksjonen sier i sin uttalelse til NVE av 23.4.2012 at et av alternativene for plassering av likeretterstasjonen ligger på Haugsneset, øst for Kårstøanlegget. I dette området er det registrert flere automatisk fredete kulturminner, bl.a. en gravrøys, en uavklart gravrøys
Side 4
NVE
og en heller som ble undersøkt av Arkeologisk museum i 1988. Det finnes også enkelte SEFRAK- registrerte bygninger, og fylkeskommunen ber om at det tas hensyn kulturminnene i det videre
planarbeidet. Fylkeskommunen anbefaler at undersøkelser etter kulturminneloven § 9 gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredningen.
1 en tilleggsuttalelse av 22.5.2012 sier Rogaland fylkeskommune at de aktuelle områdene allerede er undersøkt og flere kulturminner er utgravd og frigitt i forbindelse med etablering av gasskraftverk. De anser derfor at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 er oppfylt for tiltakene på land.
Fylkeskommunen gjennomførte befaring i området 21.5.2012, og på bakgrunn av befaringen anbefaler de at jordkabeltrasé l velges mellom eksisterende bryterstasjonen og likeretter-/transformatorstasjonen på Haugsneset. Dersom trasé 2 velges krever det noen tilpasninger til nyere tids kulturminner.
Statoil sier at fylkeskommunens anbefaling samsvarer godt med Statoil foreløpige prioritering av traseer på land.
Fylkesmannen i Rogaland sier i uttalelse av 9.5.2012 at utredningen må se nærmere på
konsekvensene for kraftledningsnettet og andre potensielle brukere som følge av et så stort uttak på Kårstø. Dc her også om at det utredes hvordan kraften skal bli produsert. Dersom det blir benyttet importert kraft må miljøgevinsten beregnes. Av hensyn til samfunnssikkerheten og
forsyningssikkerheten til offshoreanleggene må det stilles krav om utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser. Forbindelsen bør få utvidet bruk, og det må også vurderes om vindturbiner kan produsere strøm lokalt ved Utsirahøyden.
Mer spesifikt ønsker Fylkesmannen at utslipp til luft i anleggsfasen regnes inn i livsløpeffekten av arbeidet. Dersom det avdekkes forurensede sedimenter i sjøen, forutsetter Fylkesmannen at det oppgis hvor det er tatt prøver og hvor undersøkelser mangler. Utredningen må vise hvor det er gjort funn av korallrev, og hvilke områder som trenger nærmere kartlegging. Fylkesmannen ber også om at konsekvensutredningen beskriver kunnskap om effekter av likestrømskabler på livet i havet og peker på kunnskapsmangler.
Muligheten for å kombinere elektrifisering av Utsirahøyden med en ledning til Nord-Jæren ønsker Fylkesmannen også belyst. Planer for fjerning etter endt drift, eller ev. etterbruk av kabelen til utenlandsforbindelse bør også utredes, mener Fylkesmannen i Rogaland.
Statoil sier at konsekvensene for kraftforsyningssituasj onen og behovet for nettforsterkninger vil bli belyst, herunder vil utredningen også omtale alternative tilknytningspunkter= som Blåfalli, Kvilldal og Stavanger. De opplyser at de i et tidligere stadium i planleggingen gjennomførte en omfattende studie av COz-effekter nasjonalt og globalt av elektrifisering, som også inkluderer livsløpsberegninger av konstruksjons— og anleggsutslipp. Resultatene fra studien vil danne grunnlaget for beskrivelser av utslipp og klimaeffekter.
Statoil understreker videre at sårbare natur- og miljøressurser som kan blir berørt, og eventuelle konsekvenser for disse, vil bli beskrevet. Det gjelder også eventuelle virkninger av elektromagnetiske felt. Geotekniske undersøkelser av sedimentforhold vil gjennomføres, og ved mistanke om
forurensning kan kj emisk analyse foretas. Videre opplyser Statoil at risikoanalyser vil inngå som en integrert del av planleggingen.
Avslutningsvis opplyser Statoil at plattformen designes for en levetid på 50 år, og det vil være teknisk mulig å knytte seg opp mot plattformen for videre transport av kraft fra offshore vindkraftverk mot land eller til offshore kraftforbrukere. Den vil imidlertid ikke være designet for å inngå i en ev.
framtidig offshore infrastruktur.
m Side 5
å
NVE
Statnett SF sier i sin uttalelse til NVE av 27.4.2012 at flere av forutsetningene som lå til grunn for tidligere anbefaling om Kårstø som tilknytningspunkt er endret, herunder dobling av anslått forbruk og utsettelse av idriftsettingstidspunktet. Basert på utførte studier og nye forutsetninger anbefaler Statnett at flere tilknytningspunkter i nettet vurderes, som Stavangerhalvøya, Blåfalli og Kvilldal. Statnett viser til ”Nettutviklingsplan 2011” som nærmere beskriver områder og planer i regionen. For å belyse muligheter og utfordringer ved mulige tilknytningspunkter vil Statnett samarbeide med Lyse Elnett AS og SKL Nett AS, som regionalt utredningsansvarlige, i tett dialog med Statoil. En nærmere vurdering vil foreligge medio mai 2012.
Statnett ber videre om at Statoil beskriver hvilken forsyningssikkerhet anlegget har behov for, og om omformerstasjonene med VSC-teknologi vil ha behov for spesielle egenskaper fra nettet. Det
understrekes at det er en forutsetning at konsesj onær følger krav i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS) og forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOL). Statnett ber NVE gjøre konsesjonær spesielt oppmerksom på at F OS § 14 og veileder for funksjonskrav i lq'aftsystemet (FIKS) følges.
Statoil sier at konsekvensutredningen vil beskrive virkninger for kraftsituasjonen og behovet for nettforsterkninger som følge av opp mot 300 MW kraftuttak på Kårstø. For Kårstø-alternativet vil det bli gitt en beskrivelse av tiltak som kan iverksettes for å opprettholde og eventuelt forsterke
forsyningssikkerheten og leveringskapasiteten i nettet. Ulike scenarioer for økt kraftuttak, som også tar høyde for utvidelse av Hydros produksjon, vil beskrives. Konsekvensutredningen vil omtale de alternative tilknytningspunktene Blåfalli, Kvilldal og Stavanger-området, og fordeler og ulemper med disse vil beskrives. Beskrivelsen vil i hovedsak bygge på informasjon fra Statnett. Krav til
forsyningssikkerhet for Utsirahøyden og konsekvenser ved avbrudd vil også beskrives, sier Statoil.
Det samme gjelder driftsmodell og systemansvar for distribusjonssystemet.
Riksantikvaren understreker i brev til NVE av 18.4.2012 undersøkelsesplikten etter § 10-1 i petroleumsloven. Dersom skipsvrak skulle bli påvist bør videre håndtering avklares nærmere med kulturminnemyndighetene. Stavanger Sjøfartsmuseum kan kontaktes for vurdering av
marinarkeologiske fimn. Riksantikvaren anbefaler også at det tidlig søkes kontakt med Stavanger Sjøfartsmuseum for å planlegge hvordan kartleggingen skal gjennomføres.
Det er et visst potensial for funn av skipsvrak innenfor kabeltraseen, og det foreligger ikke systematisk registrering av havbunnen i planområdet med hensikt å lokalisere skipsfunn vernet etter
kulturminneloven. For å sikre tilfredsstillende kartlegging av skipsfunn er det hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen. Jo tidligere
kulturminneforvaltningen kobles inn, jo tidligere vil eventuelle konflikter med kulturminner under vann oppdages og unngås.
I de delene av kabeltraseen som ligger grunnere enn 140 meter, hvor det mot slutten av siste istid var tørt land, er det potensial for funn av spor etter menneskelig aktivitet fra denne tiden. Funn av slike spor vil være av stor vitenskapelig interesse nasjonalt og internasjonalt, og kartlegging gjøres best gjennom analyser av bunnsedimenter.
Riksantikvaren understreker at før det gjøres tiltak på havbunnen skal forholdet til kulturminner klareres, og skipsfunn med mer skal meldes til vedkommende myndighet.
Statoil opplyser at det er avholdt møte med Rogaland fylkeskommune angående kulturminner på land, hvor det ble avklart at berørte områder på land allerede er undersøkt og frigitt. Det er også avtalt møte med Stavanger Sjøfartsmuseum, hvor det vil bli informert om gjennomførte surveys, og behov for ytterligere undersøkelser vil bli diskutert.
a Side 6
E:
NVE
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sier i uttalelse til NVE 16.4.2012 at forslaget til utredningsprogram dekker de viktigste utredningskravene når det gjelder ytre miljø. De ber utbygger ta hensyn til at Kårstø er et støybelastet område, ved å plassere den optimalt og utrede støyskjermende tiltak. Nær utslippspunktene fra Gasscos anlegg på Kårstø gjennomføresjevnlige resipientvurderinger.
Klif anbefaler at den siste vurderingen legges til grunn under planleggingen av kabeltraseen nær land, slik at tiltaket ikke påvirker strømningsforholdene negativt. De ber til slutt om at det utredes om og i hvilken grad vedlikehold av sjøkabler gir utslipp av miljøskadelige kjemikalier i sjø.
Statoil opplyser at det vil bli gjennomført en studie som beskriver eksisterende og nye støykilder på land, og mottatt støy ved boliger og fi‘itidshus vil beregnes. Dersom anbefalte støygrenser overskrides vil støyreduserende tiltak foreslås. Statoil sier at likeretterstasjonen vil plasseres på Haugsneset, og kabellegging fram til denne forventes ikke å påvirke strømningsforholdene i sjøen. Eksisterende utslippssted vil bli kartfestet, og eksisterende rapporter fra resipientvurderinger bli benyttet for å beskrive eventuelle forurensede sedimenter. Sjøkablene vil ikke medføre utslipp, og utredningen vil beskrive hvordan de er bygd opp.
Fiskeridirektoratet sender 27.4.2012 sine merknader til kabeltraseen i sjø fra Kårstø til Utsirahøyden.
Fiskeribeskrivelsen slik den framkommer i meldingen mener Fiskeridirektoratet er mangelfull. På gmnn av kartformatet i meldingen finner de det vanskelig å se om det er dekkende for den faktiske tråleraktiviteten i området. Fiskeridirektoratet gir i uttalelsen en beskrivelse av fiskeri nær kysten, innenfor grunnlinjen og videre ut til Utsirahøyden i den planlagte kabeltraseen. De understreker at det er viktig å beskytte kabelen mot trålredskaper og om mulig samlokalisere kabelen med andre kabler og rør. Anleggsvirksomhet frarådes i første kvartal, når det er størst risiko for negativ påvirkning på utøvelse av fiske nær kysten og for sildegytingen i området. Fiskeridirektoratet anbefaler at det avholdes et kontaktmøte med aktuelle fiskerorganisasjoner og Fiskeridirektoratet, for at Statoil blir best mulig kjent med området før konsekvensutredningen ferdigstilles og detaljplanleggingen starter.
Statoil sier at det vil bli tatt initiativ til et møte med F iskeridirektoratet for nærmere informasj om om og diskusjon om de temaene som tas opp, og de mener det er fullt mulig å unngå konflikter med viktige fiskeperioder og -områder og oppdrettsanlegg. Statoil opplyser at det er gjennomført en survey for mulig kabeltrasé fra Kårstø, og denne følger i stor grad Rogassrørledningen, før den tar korteste veien ut til planlagt lokalisering ved Johan Sverdrup-feltet. De sier at kabelen vil bli gravd ned der det mulig, og at noe stein-/grusdumping vil være nødvendig for å beskytte kabelen der den ikke kan graves ned, noe Statoil ønsker å diskutere nærmere med Fiskeridirektoratet.
Arbeidstilsynet sier i brev til NVE av 25.4.2012 at høringen av meldingen faller utenfor deres myndighetsområde.
Arbeidsdepartementet har i brev til NVE 24.4.2012 ingen merknader til meldingen.
F orsvarsbygg uttaler i brev til NVE 26.4.2012 at Forsvaret tester sonarer i havbunnen sør for planlagt trasé, og de ser behov for en avklaring av om de planlagte installasj onene kan gi innvirkning på F orsvarets installasj oner i anleggs— eller driftsfasen. Det må tas tilbørlig hensyn til forskrift om militære forbudsområder og oversikt over F orsvarets skyte— og øvingsfelt. Anlegg på land som ikke etableres som jordkabler må klareres mot Forsvarets kommunikasj onsstasjoner, som håndterer radiolinjeforbindelse i luft.
Statoil sier de vil ta kontakt med Forsvarsbygg for nærmere avklaring av eventuell konflikt med sonartestingsområde og at kabler på land vil bli lagt i grøft.
Kystverket Vest opplyser i brev til NVE av 27.4.2012 at deler av kabeltraseen, fra Kårstø og et stykke ut fra kysten, er planlagt i farvann som har status som hovedled og er sterkt trafikkert. Det er derfor viktig at konsekvenser for skipstrafikken blir utredet, spesielt i leggeperioden da det kan medføre
m Side 7
å
NVE
restriksjoner for skipstrafikken. I grunnere områder må konsekvenser for ankring utredes. Omfanget av grusdumping, graving, sprenging osv. som kan bli nødvendig ved landfallene og på sjøbunnen bør også utredes, Ved Kårstø er det to særlig viktige ankringsområder, Falkeidflæet og Hervikfjorden, som det ikke kan legges begrensninger på. Kystverket Vest sier at Statoil i den videre detaljplanleggingen forsøkker å oppnå størst mulig avstand til disse ankringsområdene. Det er også viktig at kablene legges tettest mulig inntil eksisterende gassrørtrasé (Rogas), for å samle installasjonen på sjøbunnet best mulig.
Statoil sier at sjøkabel vil bli lagt i god avstand fra eller i ytterkanten av de nevnte ankringsområdene og i hovedsak følge Rogass—traseen de første kilometerne ut fra Kårstø. Traseen og behovet for stein- og grusdumping vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Utredningen vil også beskrive tiltak som planlegges for å unngå farlige situasjoner for skipstrafikken under leggearbeidet, for eksempel informasjon og vaktfartøy. Kabelen vil bli inntegneti sjøkart etter legging, opplyser Statoil.
Norges fiskarlag forutsetter i sin uttalelse til NVE 12.4.2012 at kablene i størst mulig utstrekning blir spylt eller gravet ned, slik at de ikke hindrer fiskeri med reketrål, industritrål og konsumtrål. Det anbefales at F iskeridirektoratet blir konsultert om fiskeriaktivitet før det tas standpunkt til endelig trasé, med formål å finne optimal trasé med minst konsekvenser for fiskeri. Fiskeridirektoratet bør også konsulteres i de tilfeller det planlegges steindumping, for å sikre at steinfyllingene ikke blir til hinder for fiskeriene. For øvrig finner fiskarlaget at det foreslåtte programmet dekker de nødvendige hovedpunktene.
Statoil sier de vil ta initiativ til et møte med F iskeridirektoratet for å belyse spørsmål omkring fiskeriaktivitet, steindumping osv. Det vil i konsekvensutredningen bli presentert mer detaljerte kart over kabeltraseen, der også viktige områder for fiske vil markeres, og det vil bli gjort nærmere rede for behovet for stein- og grusdumping.
N orsk Hydro viser i brev til NVE 27.4.2012 til Statnetts analyser, som så langt viser at et effektuttak på 250—300 MW fra Kårstø til offshorevirksomhet vil utelukke en vesentlig utvidelse ved Hydros metallverk på Karmøy i anslagsvis 10 år fra Hydro melder sitt behov. På bakgrunn av nåværende markedssituasjon og mangel på avklarte rammevilkår bl.a. for COz-kompensasjon, arbeides det ikke med beslutninger på kort horisont om en utvidelse ved metallverket på Karmøy. Hydro understreker allikevel at Karmøy er aktuell for utvidelser innenfor den tidshorisonten Statnett antyder som kan gi en forbruksøkning fra dagens 300 MW til 715 MW.
På denne bakgrunn mener Hydro at utredningen bør inneholde en helhetlig vurdering som også omfatter alternative tilkoblingspunkter, for eksempel Kvilldal og Blåfalli. Videre vises det til planene om ny 420 kV ledning Lyse—Stølaheia, som vil åpne for større uttak fra Stavangerområdet, slik Statnett også har pekt på. Hydro ber også om at mulighetene for tilknytning av ytterligere felt på Utsirahøyden, som vil øke effektuttaket utover 300 MW allerede fra 2016, vurderes med tanke på nettsituasj onen ved tilknytningspunktet.
Statoil sier at konsekvenser for kraftsituasj onen og behovet for nettforsterkninger ved et kraftuttak opp mot 300 MW vil bli beskrevet i utredningen. Kraftuttak ut over dette er ikke en del av prosjektet. Det vil bli gitt en beskrivelse av mulige tiltak for å opprettholde og eventuelt forsterke
forsyningssikkerheten og leveringskapasiteten i nettet på Kårstø. Scenarioer for økt kraftuttak på Kårstø, som inkluderer utvidelse for Hydro, og hvordan de vil påvirke kraftsituasjonen og behovet for nettforsterkninger, vil beskrives. Alternative tilknytningspunkter, som Blåfalli, Kvilldal og Stavanger- området) Vil bli omtalt, herunder Vil fordeler og ulemper beskrives.
Bellona sier i uttalelse til NVE 27.4.2012 at de ser på elektrifisering av norsk sokkel som et viktig nasjonalt klimatiltak, og er derfor svært positive til elektrifisering av feltene på Utsirahøyden. Det Vil
Side 8
NVE
også muliggjøre tilkobling av framtidige/andre offshoreinnretninger i nærheten. Bellona har følgende merknader til meldingen og forslaget til utredningsprogram:
1. Utvidelse av prosjektet til å inkludere elektrifisering av eksisterende felt, som Sleipner, Ringhom og Grane. Dette vil ifølge Klimakur gi en utslippsreduksjon på 190 000 tonn C02 per år i 2020 og betydelig reduksjon i kostnaden med å delelektriflsere disse feltene. Det må sikres at andre
plattformer gis tredjepartadgang.
2. Prosjektet må gis høyest prioritet både hos NVE og Olje- og energidepartementet for å følge framdriftsplanene til Edvard Grieg, Dagny 0g Draupne.
Statoil kommenterer at eksisterende og framtidig felt vil kunne knyte seg til plattformen når krafi er tilgjengelig, men med den tidsplanen som er fastlagt for Utsirahøyden er det ikke mulig å gjøre konkrete vurderinger som omfatter andre felt enn de som er inkludert.
Industri Energi sier i brev til NVE av 27.4.2012 at de av flere årsaker finner elektrifisering av norsk sokkel slik som foreslått i dag lite effektivt som klimatiltak. De mener at det både er kostbart og kun gir marginale globale utslippsreduksjoner.
Industri Energi krever at Statoils konsekvensutredning må inkludere en full detalj ert klimagass- livssyklusanalyse for elektrifisering, herunder alternativ bruk av gassen som frigjøres og C02- intensitet av kraften fra land og samlede COg-utslipp ved elektrifisering. De krever videre om at samlede investeringskostnader for kraftnettet, inkludert investeringer i alle nettanlegg og —nivå på land totale nettap i sentralnettet i prosent og årlig energitap, konsekvenser for kraftpris og nettleie og kostnader for utbygger med 100 % anleggsbidrag eller separat nettariff for å dekke alle direkte og indirekte tiltakskostnader utredes. Til slutt kreves det at det legges fram en tiltakskostnadskurve per tonn C02 ved elektrifisering sammenlignet mot andre mulige tiltak under kvoteregimet.
Elektrifisering kan være fornuftig såfremt kraften kommer fra ny, dedikert produksj on tilknyttet installasj onen, framholder Industri Energi. For øvri g er de imot all elektrifisering som ikke gir signifikante globale COz—reduksj oner til en kostnad tilnærmet dagens incentivordninger på norsk sokkel. De krever at kryssubsidieringen Via nettleicn opphører.
Statoil sier i sin kommentar at kraft fra land i noen tilfeller vurderes å være et forretningsmessig gunstig konseptvalg. Hensikten med det pågående arbeidet er å framskaffe underlag for en eventuell beslutning om elektrifisering av Utsirahøyden. Som tidligere kommentert, vil hovedresultatene fra studien av norske og globale COz-effekter av elektrifisering bli referert i konsekvensutredningen.
Videre vil utredningen presentere investeringskostnader, hvor tiltakskost beregnes etter Oljedirektoratets metode, for å sammenligne kostnader ved ulike utslippsreduserende tiltak.
Konsekvenser for kraftsituasj onen på land og behovet for nettforsterkninger vil bli beskrevet.
3 NVEs vurderinger
Et utredningsprogram skal inneholde punktene som er listet opp i vedlegg III b i forskrift om
konsekvensutredninger av 26. juni 2009, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant. I stedet for bokstav b i vedlegg III, som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn, spesifiserer NVE her nærmere hva som skal utredes. Utredningskravene varierer mellom ulike tiltak og NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle planlagte anlegget. NVEs ”Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg” beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. Veilederen finnes på www.nve.no/krafllednin er. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i vedlegg III a i forskrift om konsekvensutredninger.
Side 9
NVE
NVE har gjennom høring av meldingen mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, og vi har vurdert alle innspillene
nedenfor.
Statoils forslag til utredningsprogram for Utsirahøyden elektrifiseringsprosjekt, erfaringer fra tilsvarende saker og innkomne merknader danner grunnlaget for diskusjonen om- hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer, og hva som faller inn under utredningsplikten etter forskrift om konsekvensutredninger og utredningskrav i medhold av energiloven.
l videre diskusjon om hva utredningsprogrammet skal inneholde, tar vi utgangspunkt i
utredningsprogrammet foreslått av Statoil. NVE velger tematisk å dele opp utredningsprogrammet litt annerledes enn det Statoil har foreslått i meldingen. Begrunnelsen for å inkludere eller ekskludere enkelttema er systematisert på samme måte som selve utredningsprogrammet. Kapittel 3.1 i dette notatet inneholder presisering og utdyping av temaer og traséjusteringer/alternativer som NVE mener Statoil skal inkludere i konsekvensutredningen. Kapittel 3.2 innholder temaer og
traséjusteringer/alternativer som NVE ikke mener skal utredes, da de ikke anses som beslutningsrelevante.
3.1 Supplering og presisering av utredningskrav til foreslått utredningsprogram
NVEs ”Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for krafioverfaringsanlegg” beskriver hvordan en konsesjonssøknad skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anleggene og beredskapshensyn. Vurdering av anleggenes virkninger for miljø og andre samfunnshensyn vil fremgå av konsekvensutredningen. Under fremgår det hvilke tema, eventuelt spesifisering innenfor de foreslåtte temaene, som skal inkluderes i utredningsprogrammet utover det Statoil har beskrevet i foreslåtte utredningsprogram av 6.3.2012.
3.1.1 Innledning
1 innledningen til utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for konsekvensutredningen. F ormuleringene er generelle og gjelder for alle utredningstemaene nevnt i kapittel. 2, 3 og 4 i utredningsprogrammet.
NVE mener at det er naturlig at nødvendig hjelpeanlegg belyses i konsekvensutredningen og vil kreve at virkningene av bianlegg som er nødvendige for å kunne bygge tiltakene, skal vurderes for alle utredningstemaer beskrevet i utredningsprogrammet. Eksempler på slike bianlegg kan f.eks. være veier for atkomst til anleggene, men også eventuell nødvendig utvidelse av eksisterende veier vil inkluderes i dette punktet.
Tiltaket kan ha Virkninger for ulike utredningstemaer både i anleggs- og driftsfasen. NVE understreker at virkningene av tiltaket skal utredes for både anleggs— og driftsfasen, da et slikt perspektiv er nødvendig for å belyse alle relevante virkninger av tiltaket.
F or øvri g vil NVE bemerke at flere av utredningskravene som høringsinstansene har spilt inn under høringen omfattes av de kravene Statoil selv har foreslått og som NVE vanligvis stiller i
utredningsprograrn for krafiledninger. Nærmere omtale av disse vil derfor ikke være nødvendig.
3.1.2 Prosess og metode
Kapitlet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene.
Side 10
NVE
Data unnla o metoder
NVE krever at Statoil kort redegjør for metoder og datagrunnlag som er benyttet i utredningene.
Herunder skal det også opplyses om ev. oppståtte problemer i innsamlingen av data eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Dette bidrar til i større grad å sikre at utredningene som
gjennomføres er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare.
NVE ber Statoil om i nødvendig grad ta kontakt med regionale myndigheter, berørte kommuner, interesseorganisasjoner og andre aktuelle ressurser i utredningsarbeidet. Statoil oppfordres videre til å ta kontakt med NVE før søknad med konsekvensutredning ferdigstilles og oversendes til formell behandling.
Etter NVEs erfaring gir det et bedre beslutningsunderlag om flere fagutredninger sees i sammenheng.
Vi forutsetter derfor at Statoil i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen foretar den nødvendige samordning mellom ulike fagutredninger som gjensidig påvirker hverandre eller som til sammen gir den nødvendige informasjonen for å kunne danne seg et bilde av konsekvensene. Dette er også en måte å unngå dobbeltregistreringer når virkningene skal sees i sammenheng. Kravet om å se utredninger i sammenheng gjelder bl.a. utredninger om landskap, kulturminner, friluftsliv,
naturmangfold og avbøtende tiltak.
Kartfestet informasjon om spesielt sårbare arter skal unntas offentlighet. NVE forutsetter at dette følges opp og at det eventuelt utarbeides en offentlig og en ikke offentlig versjon av utredningen for naturmangfold.
Avbøtende tiltak 0 trans ort
NVE velger å ta inn et krav om at det skal vurderes avbøtende tiltak for alle tema som en del av innledningen til utredningsprogrammet, der rammene for utredningene fastsettes. Grunnen til dette er at det er behov for å se utredningene og vurderinger om avbøtende tiltak i sammenheng da noen avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for andre. For mer om avbøtende tiltak vises det til kapittel 6.6 i NVEs ” Veileder for utforming av søknad om
anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg”, som må sees i sammenheng med utredningsprogrammet.
3.1. 3 Beskrivelse av anleggene
NVEs ”Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg” beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. For søknader om konsesjon etter energiloven skal denne veilederen følges. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i vedlegg III a i forskrift om konsekvensutredninger. Veilederen finnes her:
htt ://www.nve.no/no/krafilednin er.
I selve konsekvensutredningen skal det kun gis en kort oppsummering av søknaden. I oppsummeringen skal følgende inngå:
Be runnelse for o beskrivelse av tiltaket vurderte alternativer D beskrivelse av O-altemativet
NVE har satt krav om en begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter belyser behovet. Dette danner et viktig bakteppe for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anlegget. Tysvær kommune ber om at vei til likeretterstasjonen på Haugsneset utredes, og de ønsker vurdert om tiltaket vil påvirke muligheten for etablering av virksomhet som kan utnytte kjølevannet fi'a Kårstø på Haugsneset. NVE har satt krav om at Statoil skal gi en kort
beskrivelse av tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg, som veier. Både omsøkte og vurderte alternativer skal beskrives og vises på kart. En teknisk og økonomisk vurdering skal inkludere
m Side 11
E:
NV!
investerings—, taps-, avbrudds-, drifts— og vedlikeholdskostnader og COz-effekter over anleggenes levetid sammenlignet med tilsvarende anslag for alternativet med lokal kraftforsyning på de enkelte feltene. De omsøkte og vurderte alternativene skal sammenlignes med O-alternativet (dagens situasjon).
Flere høringsinstanser ber om en nærmere vurdering av konsekvenser for krafttilgangen på Kårstø og behov for nettforsterkninger. Mulighetene for etablering eller sikring av kraftkrevende virksomhet i regionen er viktig å beskrive i konsekvensutredningen, framholder ordfører- og rådmannskollegiet på Haugalandet.
NVE vil, som Statoil selv har foreslått, be om en beskrivelse av valgte systemløsning, systemansvar i driflsperioden, eventuelle behov for sentralnettsforsterkninger og konsekvenser ved avbrudd. Videre vil vi be om utredning av konsekvenser for regional og nasjonal energi- og effektbalanse med
angivelse av begrensende overføringssnitt i lett- og tunglast. Likestrømsteknologien skal beskrives, og det skal pekes på eventuelle virkninger teknologien vil ha for kraftnettet.
Tysvær kommune ber også om at det gjøres en risikoanalyse. NVE er enig i at det er viktig å vurdere anleggenes sårbarhet og tiltak som kan øke sikkerheten mot naturgitt eller påført skade, noe som også er et krav i vår veileder for konsesjonssøknader. Vi vil be om at konsekvensutredningen inneholder en vurdering av risiko og sårbarhet for anleggene, for eksempel ved skade som følge av nødankring, bunntråling og andre uforutsette hendelser. Behovet for sikringstiltak skal også beskrives.
Norsk Hydro er opptatt av å holde muligheten åpen for en utvidelse av deres virksomhet på Karmøy, og de ber om en vurdering av mulighetene for og konsekvensene av tilknytning av ytterligere forbruk offshore, ut over 300 MW. Bellona på sin side ønsker utredet en utvidelse av elektrifiseringsprosjektet til å inkludere eksisterende felt, som Sleipner, Ringhom og Grane. Både Utsira kommune og F ylkesmannen i Rogaland ber om at det vurderes hvordan offshore vindkraft kan inkluderes som en del av prosj ektet. Fylkesmannen i Rogaland ønsker også belyst muligheten til å kombinere
elektrifisering av Utsirahøyden med en ledning til Nord—Jæren. Videre ber Fylkesmannen om at det legges fram planer for fjerning av kabelen eller at det utredes om kabelen kan benyttes til andre formål etter endt drifi.
NVE vil i utredningsprogrammet be om at Statoil kort omtaler muligheten for tilknytning av andre offshoreinstallasjoner for forbruk eller produksj on av krafi og muligheter for etterbruk av kabelen etter endt drift. Det skal også beskrives hvordan anleggene skal fjernes og områdene skal tilbakeføres etter endt drift. Nærmere utredning av forbruk ut over 300 MW kreves ikke, da det ikke er
beslutningsrelevant for dette konkrete tiltaket. Det samme gjelder spørsmålet om kraftforsyning til Nord-Jæren, som det ikke kan kreves av Statoil å utrede nærmere.
3.1.4 Beskrivelse av alternativer
Statnett og Norsk Hydro ber om at flere tilknytningspunkter til nettet på land vurderes og peker spesielt på Stavangerhalvøya, Blåfalli og Kvilldal. De to sistnevnte er allerede i dag sterke punkter i nettet. Det samme vil gjelde for Stavangerhalvøya når den planlagte forbindelsen mellom Lysebotn og Stølaheia er etablert, framholder Statnett. NVE konstaterer at Statoil har valgt den tilnærmet korteste traseen fra Utsirahøyden til land. Det knytter seg betydelig usikkerhet til framdrifien i etableringen av den nye forbindelsen Lyse—Stølaheia, og i mellomtiden er Stavangerhalvøya et presset nettområde.
Blåfalli og Kvilldal ligger begge mye lenger fra Utsirahøyden.
NVE vil i utredningsprogrammet stille krav om at Statoil beskriver alternative tilknytningspunkter, herunder en drøfting av tilknytning til Stavanger-området, Kvilldal og Blåfalli. Det skal begrunnes
m Side 12
E:
NVE
hvorfor alternative tilknytningspunkter vurderes som mindre aktuelle en Kårstø. Vurderingene skal gjøres med hensyn til kostnader, virkninger for krafibalansen og behov for nettinvesteringer på land.
Statoil sier i sin kommentar til Klifs uttalelse at likeretter-/transformatorstasjonen vil bli plassert på Haugsneset. NVE vil be Statoil om å vurdere andre lokaliteter innenfor industriområder på Kårstø, i tråd med meldingen. Videre registrerer vi at Statoil kun har foreslått jordkabler mellom 300 kV- bryteranlegget på Kårstø og den nye likeretter—/transformatorstasjonen. I tråd med vedtatt
kraftledningspolicy, sist behandlet i Regjeringens nettmelding, vil NVE be om en vurdering av luftledning som alternativ til kabel på strekningen.
3.1.5 T iltakets virkninger for miljø og samfimn Landskap
Statoils forslag til utredningskrav for landskap er et godt utgangspunkt for utredningsarbeidet. NVE Vil sette krav om at landskapet i de berørte områdene skal beskrives. De visuelle effektene av tiltaket skal også beskrives og vurderes. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngTep i landskapet.
Anleggene på land, inkludert nødvendig bianlegg, skal visualiseres ved hjelp av fotomontasj er, da dette vil gi et godt bilde av hvordan anleggene vil påvirke i landskapet.
Vurderingene av visuelle virkninger bør særlig ses i sammenhen g med vurderingene for ”kulturminner og kulturmiljø”, ”frilufisliv” og ”arealbruk”.
Kulturminner og kulturmiljø
Foreslåtte utredningskrav under temaet kulturminner og kulturmiljø favner i all hovedsak om det som er vanlig å sette krav om i NVEs utredningsprogrammer. NVE registrerer at de berørte områdene på land allerede er undersøkt. I tillegg til det Statoil har foreslått vil NVE be om at kjente, automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø i traseene og influensområdet skal beskrives og kartfestes. Kulturminnenes verdi skal vurderes, og direkte og indirekte virkninger for kulturminnene skal beskrives. I tillegg skal potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner i de berørte områdene beskrives og vises på kart. Tiltak som kan redusere eventuelle negative virkninger skal beskrives. Foruten eksisterende informasjon og dokumentasjon, skal Stavanger Sjøfartsmuseum og Rogaland fylkeskommune kontaktes.
NVE mener det kan Være hensiktsmessig å gjennomføre kulturminneundersøkelser i sjø i forbindelse med detaljplanleggingen av sjøkabelen, noe som kan skje etter at det eventuelt gis konsesj on til tiltak.
Plikten til å foreta kulturminneundersøkelser følger for øvrig av kulturminneloven som selvstendig lovverk.
Utredningen for kulturminner og kulturmiljø på land skal ses i sammenheng med vurderingene for
”landskap” og ”friluftsliv”.
Friluftsliv
Statoil har i utgangspunktet ikke foreslått utredningskrav for friluftsliv. Tysvær kommune ber i sin uttalelse til meldingen om at virkninger for friluftsliv utredes. NVE vil i utredningsprogrammet be om at viktige friluftsområder beskrives og vises på kart, og at bruken av områdene beskrives. Virkninger for friluftsliv vurderes, herunder støy og Visuelle ulemper, skal vurderes. Vurderingene skal basere seg på informasj on fra lokale myndigheter, interesseorganisasj oner og andre lokalkj ente.
Vurderingene av fi'iluftsliv bør ses i sammenheng med vurderingene for ”landskap og visualisering”
og ” kulturminner og kulturmiljø”.
Side 13
NVE
Naturmangfold
NVE har på bakgrunn av naturmangfoldloven utarbeidet utredningskrav for temaet naturmangfold som vil gjelde i alle saker der det er relevant. Statoils forslag til utredningskrav dekker også i hovedsak de generelle utredningskravene. NVE har delt temaet inn i ”Naturtyper og vegetasjon”, ”Fauna”,
”Marint naturmangfold og havbunn” og ”Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10”, hvorav de to første dekker utredningskrav for landanleggene. Utredningene skal fokusere på verdifulle og utvalgte naturtyper/arter, prioriterte arter og kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. nyeste versjon av Norsk rødliste. Kjente forekomster skal kartlegges og potensialet for funn skal vurderes.
For fugl skal også ansvarsarter, jaktbare arter og rovfugl kartlegges. Det skal vurderes hvordan anleggene kan påvirke arter gjennom forstyrrelser og redusert/forringet økologisk limksjonsområde.
Undertemaet ”Marint naturmangfold og havbunn” omfatter krav om oversikt over naturtyper og arter og kjente kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter som kan bli vesentlig berørt av tiltaket i sjø.
Herunder spesifiseres spesielle hensyn, som Viktige gyte- og oppvekstområder for fisk, bunndyrfauna, og kjente korallforekomster. ] tillegg ber vi om at magnetfelts påvirkning på fisk og eventuelle endringer i bunnforhold beskrives.
Vurderingen av samlet belastning skal omtale hvordan eksisterende og planlagte tiltak kan påvirke forvaltningsmålene for de samme artene og naturtypene som Statoils tiltak kan ha vesentlige
virkninger for. Herunder skal det vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen til disse artene eller naturtypene kan bli vesentlig berørt.
Fylkesmannen i Rogaland ber om at utredningen påviser hvor det er gjort funn av korallrev og hvor det er behov for nærmere kartlegging. I tillegg ber de om at konsekvensutredningen beskriver kunnskap om effekter av likestrømskabler på livet i havet. NVE mener at kravene til beskrivelse av prosess og metode, sammen med ovennevnte utredningskrav under temaet ”Naturmangfold” i tilstrekkelig grad dekker de kravene F ylkesmannen nevner. For utredningskrav knyttet til virkninger av magnetfelt på livet i havet viser Vi til kravene som omhandler elektromagnetiske felt i
utredningsprogrammet, nærmere omtalt nedenfor.
Nærings- og samfunnsinteresser
” ”
Statoil har foreslått utredningstemaene ”Fiskeri og havbruk”, ”Sjmransport , Ankringsområder”,
”F orsvarsinteresser” og ”Samfunnsmessige virkninger”. NVE velger å slå disse sammen under temaet vi kaller ”Nærings- og samfunnsinteresser”, med undertemaene ”Verdiskapning”, ”Landbruk”,
”Fiskeri, havbruk og skipstrafikk” og ”Kommunikasjonssystemer, infrastruktur og andre tekniske anlegg”.
Verdiskapning
NVE vil be om at det beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i berørte områder, herunder sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt. Beskrivelsen skal blant annet baseres på erfaringer fra andre elektrifiseringsprosj ekter.
Landbruk
Tysvær kommune har bedt om at virkninger for landbruk utredes, og NVE vil inkludere et punkt om landbruk i utredningsprogrammet. Vi ber om at landbruksaktivitet som blir berøn skal beskrives, og at virkninger forjord- og skogbruk skal vurderes. Driftsulemper, typer landbruksareal og virkning for landbruksproduksj onen skal også vurderes. Vurderingene skal gjøres på bakgrunn av informasjon fra lokale og regionale landbruksmyndigheter.
Side 14
NVE
F iskeri havbruko ski strafikk
Statoil har selv foreslått generelle utredningskrav som i stor grad dekker dette temaet. NVE velger å spesifisere utredningskravene litt annerledes. Vi vil her be om at fiske- og havbruksinteresser i planområdet og hvordan de vil påvirkes av tiltaket, skal beskrives. Viktige fiskeriaktiviteter, gyteområder for fisk og skalldyr og fiskerisesonger skal stå sentral. I tillegg skal eventuelle berørte områder for uttak av skjellsand og tare beskrives, slik Statoil selv foreslår under temaet
”Naturressurser og verneområder” i forslaget til utredningsprogram.
For skipsfarten ber NVE om at skipsleier, opplagsplasser og ankringsområder beskrives, og at anleggets virkninger for ferdsel og transport på sjøen skal vurderes. Vi ber også om at metode for kabellegging beskrives, og at det vurderes hvordan arbeidet kan tilpasses for å minimere konflikter med fiske og oppankringsplasser. Kystverket Vest ber om at omfanget av grusdumping, graving, sprenging 0.1. som blir nødvendig ved landfall og på sjøbunnen utredes. Dette inngår som en del av beskrivelsen av metoden for kabelleggingen og spesifiseres herunder.
Vurderingene av fiskeri og havbruk skal baseres på eksisterende informasjon og kontakt med lokale og regionale fiskeri- og havbruksmyndigheter, Fiskarlaget Vest og Havforskningsinstituttet. For
vurderinger knyttet til skipsfart skal Kystverket kontaktes.
Kommunikas'onss stemer infrastruktur 0 andre tekniske anle
Basert på erfaringer fra andre saker vil NVE inkludere et punkt i utredningsprogrammet som omfatter alle typer kommunikasjonssystemer, Forsvaret anlegg og veier og annen infi'astruktur. I arbeidet skal Avinor, Telenor Norge, Forsvarsbygg og Statens vegvesen kontaktes.
Arealbruk
NVE vil under temaet ”Arealbruk” be om en beskrivelse av hvordan tiltaket berører annen arealbruk i de berørte områdene. Areal som båndlegges skal beskrives med type og omfang, både på land og i sj øen. Virkninger for eksisterende og planlagte tiltak skal vurderes. Virkninger for planlagt og eksisterende bebyggelse skal også beskrives og kartlegges med byggeforbud og beskrivelse av ulike typer bebyggelse. Forholdet til andre offentlige og private planer skal også beskrives.
Videre skal områder som er vernet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven og/eller plan— og bygningsloven som blir berørt av anleggene beskrives og vises på kart. Det skal herunder vurderes hvordan og hvorvidt tiltaket vil kunne påvirke vemeverdiene og verneformålet.
Vurderingene av arealbruk bør disse ses i sammenheng med flere tema, og særlig med vurderingene av
”kulturminner og kulturmiljø”, ”friluftsliv” og ”naturmangfold”.
Elektromagnetiske felt
Statoil har foreslått et punkt som omfatter virkninger av likestrømskabel og likeretteranlegg. NVE legger også til grunn at det planlegges vekselstrømskabel på land. Fylkesmannen i Rogaland ber om utredning av likestrømskabelens påvirkning på livet i havet.
Gjeldende retningslinjer om magnetfelt og helse omhandler magnetfelt fra vekselstrømsledninger. I disse retningslinjene ligger det krav om at dersom bygg eksponeres for magnetfelt over 0,4 pT skal det vurderes tiltak for å redusere feltene. Fra likestrømsledninger vil det dannes et statisk magnetfelt. Det er ikke de samme retningslinjene for statiske magnetfelt som for vekslende magnetfelt. NVE Vil be om at Statoil utreder magnetfeltet fra vekselstrømsanlegg på land i henhold til gjeldende utredningskrav.
Når det gjelder likestrømsanleggene ber NVE om at det gis en kortfattet oppsummering av hvordan magnetfelt fra likestrømsledninger kan påvirke helse, der det blant annet henvises til nasjonal og internasjonal litteratur og retningslinjer. Magnetfelt fra anleggene skal beregnes. Det skal kort omtales
% Side 15
å
FIVE
hvordan likestrømskabler i sjø kan påvirke livet i havet, basert på kj ent kunnskap. Statens strålevern kan kontaktes som fagmyndighet.
Forurensning
NVE har slått sammen Statoils utredningspunkter ”Utslipp til luft”, ”Utslipp til sjø” og ”Støy” til et utredningstema ”Forurensning”. Undertemaer er ”Støy” og ”Utslipp, avrenning og annen
forurensning”. Statoil forslag til utredning av støy mener NVE gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.
Også når det gjelder utslipp til luft og sjø mener NVE utredningsforslagene er dekkende. Vi har lagt til et krav om vurdering av utslipp til jord, herunder skal oljemengde oppgis for transformatorstasjoner.
Virkninger for eventuelle drikkevanns- og reservannskilder skal beskrives. Klifs krav om utredning av mulig utslipp av miljøgifter til sjø under vedlikehold av sjøkabler forutsetter NVE at Statoil inkluderer i vurderingen av risiko for utslipp i driftsfasen.
3.2 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet
Det er fremmet krav om utredninger som NVE ikke mener er beslutningsrelevante for å avgjøre konsesjonssaken. Disse kravene vil ikke bli tatt med i utredningsprogrammet:
Industri Energi ber om en omfattende og detaljert livssyklusanalyse for elektrifiseringsprosjektet med tanke på klimagassutslipp og alternativ bruk av gassen som frigjøres. De ber også om en vurdering av de samlede kostnadene for kraftsystemet på land, herunder direkte og indirekte tiltakskostnader på alle nettnivå som følge av elektrifiseringen. Videre ønsker de oppgitt totale nettap i sentralnettet i prosent og årlig energitap, konsekvenser for krafipris og nettleie og kostnader for utbygger ved 100 % anleggsbidrag til dekning av alle direkte og indirekte tiltakskostnader. Det kreves en sammenligning av tiltakskostnadskurve per tonn C02 ved dette tiltaket 0g andre mulige tiltak under kvoteregimet.
I vurderingen av dette enkelttiltaket mener NVE at det ikke er beslutningsrelevant å pålegge
tiltakshaver utredninger av et slikt omfang, eller utredninger som går ut over gjeldende regelverk for anleggsbidrag. Vi mener at utredningskravene under punkt 2 og 3 i utredningsprogrammet gir tilstrekkeli g beslutningsgrunnlag til å ta stilling til hvorvidt elektrifisering av offshorefeltene via Utsirahøyden distribusj onsplattform fra Kårstø kan gis konsesj on. Statoil blir pålagt å beskrive eventuelle behov for nettforsterkninger og konsekvenser for regional og nasj on energi- og
effektbalanse. Det er de samlede investeringene i sentralnettet som til sammen vil kunne få betydning for nettleien, og ikke dette tiltaket alene. Kraftprisen er avhengig av en rekke forhold, og det vil ikke Være beslutningsrelevant å kreve at effekten av dette tiltaket isolert vil ha for kraftprisen, utredes nærmere. Statoil sier også at de vil presentere hovedresultatene fra studien av norske og globale C02- effekter av elektrifisering, og NVE stiller krav om at COz-effekter over anleggenes levetid vurderes, sett i lys av alternativet med lokal kraftforsyning på det enkelte felt.
4 Forelegging av utredningsprogram
NVE har i samråd med Olje- og energidepartementet vurdert det som hensiktsmessig at utredningsprogram met fastsettes samtidi g etter petroleumsloven og plan- og bygningsloven.
Utredningsprogram fastsatt i medhold av petroleumsloven forelegges ikke Miljøvemdepartementet før endelig fastsetting. NVE har vurdert at det i denne saken heller ikke er behov for å forelegge
utredningsprogrammet for Milj øvemdepartementet, da det ikke forventes at tiltaket vil komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, jf. § 8 i forskrifi om konsekvensutredninger.
m Side 16
En
NVE
5 Oppsummering
På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram, innkomne merknader, forelegging til Miljøvemdepartementet og egne vurderinger har NVE fastsatt et utredningsprogram for Statoils meldte kraftforsyning til offshoreinstallasjoner i området rundt Utsirahøyden.
Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt og omtaler både problemstillinger som skal belyses og framgangsmåter som skal benyttes. NVE haI valgt å inkludere alle temaene som Statoil foreslår i meldingen, men har strukturert programmet noe annerledes enn Statoils forslag. I
utredningsprogrammet har NVE omformulert og spesifisert de konkrete utredningskravene knyttet til disse temaene. I utredningsprogrammet er det først et kapittel om prosess og metode, som er relevant for alle temaene. Så stilles det krav til at det skal gjøres en kort oppsummering av deler av søknaden etter energiloven. Deretter ber vi om en beskrivelse av alternative tilknytningspunkter på land og en begrunnelse for Statoils valgte tilknytning. Til slutt legges rammene for utredning av fagtemaene.
Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt i Statoils forslag. Vi her i tillegg om vurdering av virkninger for landbruk, friluftsliv, kommunikasjonssystemer,
infrastruktur og annen arealbruk.
NVE understreker at informasjonen i en søknad etter energiloven og en konsekvensutredning etter dette utredningsprogrammet, til sammen utgjør beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse, sammen med de høringsinnspillene vi mottar ved høring av denne dokumentasjonen. NVEs myndighet etter energiloven strekker seg ut til grunnlinjen. Utenfor grunnlinjen kreves en avklaring etter
petroleumsloven og havenergiloven. NVE viser til brev fra Olje- 0g energidepartementet av i dag, der utredningsprogrammet i medhold av petroleumsloven fastsettes. Det forutsettes i brevet at
utredningene etter petroleumsloven dekker utredningsbehovet etter havenergiloven. NVE mener en konsekvensutredning utarbeidet på bakgrunn av de fastsatte utredningskravene samlet vil gi et godt grunnlag for å beslutte om og hvordan anleggene skal bygges.
