Tilstandsrapport Saint-Gobain Lillesand

(1)

Tilstandsrapport Saint-Gobain Lillesand

MAI 2018

(2)

1

TILSTANDSRAPPORT SAINT-GOBAIN LILLESAND

Innhold

1. Bakgrunn ... 3

2. Beliggenhet og kort beskrivelse av tilgrensende eiendommer ... 3

3. Beskrivelse av området og virksomheten ... 6

4. Beskrivelse av aktivitet og farlige stoffer ved virksomheten ... 9

4.1 Kort om hovedaktivitet ... 9

4.2 Vurdering av farlige stoffer ved virksomheten ... 12

4.3 Produksjon av silisiumkarbid ... 13

4.4 Feed avdelingen ... 14

4.5 Fines/Crystar ... 15

4.6 (FCP/RTP) ... 15

4.7 DPF SiC avdelingen ... 16

4.8 Forbruk av vann og vannkilde ... 17

4.9 Renseanlegg ... 17

4.10 Kjemikalier og drivstoff anvendt i produksjonen ... 19

5. Punkter fra risikovurdering vedrørende forurenset grunn ... 21

5.1 Ovnshus ... 21

5.2 Feed Lillesand ... 21

5.2 Fines/Crystar ... 22

5.3 DPF/FCP ... 22

6. Vurdering av sannsynlighet for historisk forurensning ... 23

6.1 Deponier på området ... 23

6.1.1 Norton 1 ... 23

6.1.2 Skorrobekken 1 og 2 ... 25

6.1.3 Asplan Viak sin vurdering i 2004 ... 25

6.2 Prosesstrømmer og påvirkning av grunnvann og Moelva ... 26

6.2.1 Analyse av Vaskevann for ovnshuspiper ... 26

6.2.2 Overflateavrenning ... 27

6.2.3 Kompressorkjølevann ... 27

(3)

2

6.2.4 Vann under ovnshus ... 27

6.2.5 Videre arbeid med forurensningsbegrensende tiltak ... 28

6.3 Sulfidholdig berggrunn på Storemyr i Lillesand ... 28

7. Oppsummering ... 29

8. Litteraturliste ... 30

9. Vedlegg ... 30

(4)

3

1. Bakgrunn

Saint-Gobain Ceramic Materiale AS avdeling Lillesand (heretter Saint-Gobain) har tillatelse etter forurensningsloven datert 26.02.2007, sist endret 14.02.2018. I brev datert 25.08.2017 har

miljødirektoratet gitt virksomheten «Pålegg om innsending av opplysninger for revisjon av tillatelse etter forurensningsloven». Et av punktene i pålegget omfatter utarbeidelse av tilstandsrapport for

virksomheten.

I det etterfølgende er det utarbeidet en tilstandsrapport for å dokumentere forurensningstilstand i grunn og grunnvann i henhold til trinn 1-4 i Miljødirektoratets veileder «M-630/2016 Tilstandsrapport for industriområder» (ref. 1).

2. Beliggenhet og kort beskrivelse av tilgrensende eiendommer

Saint-Gobain er lokalisert på Nordheim i Lillesand kommune. Virksomheten ligger på en elveslette nær Moleva om lag 70 meter over havet og 2,5 km fra Lillesand sentrum.

Området har en meget lavtliggende marin grense (høyeste nivået som havet nådde etter siste istid) med beliggende om lag 40 m over havet.

En kan anta at terrasseflatene i området har vært bygd opp til dette nivå. Rester etter Ra-trinnet ligger høyere opp i vassdraget (ref. 4). Flatene langs Moelva er kartlagt som breelvmateriale/elvemateriale med lagdelte, sorterte masser. En kan se fjellblottinger på to plasser mot veien og bak kokskirka, og en ved elva like sørvest for deponiet Norton 1.

Basert på opplysninger om geotekniske undersøkelser i forbindelse med etablering av bygg kan en anta at maksimal mektighet av løsmasser er om lag 13 m. Områdene er preget av sandige til finsandige masser. Mellom Norton 1 og Moelva er løsmassemektigheten antageligvis bare noen få meter.

Aktiviteten som foregår ved Saint-Gobain omfatter Gnr/bnr 30/30 og 30/42.

I tilgrensende områder til Saint-Gobain foregår flere andre næringsaktiviteter. Figur 2.1.1 viser et oversiktsbilde over området. Figur 2.1.2 viser kart med plassering av Saint-Gobain og tilgrensende virksomheter. Figur 2.1.3 viser kart fra Miljødirektoratets database «Grunnforurensning», med markering av Saint-Gobain sitt område i grønt.

LIBIR

LiBiR IKS har tillatelse til mottak, mellomlagring og deponering av inntil 80 000 tonn forurensede masser per år på ny deponicelle ved Knudremyr Renovasjonsanlegg. Virksomheten har tillatelse fra

Fylkesmannen til utslipp av sigevann, samt støvutslipp til luft (ref. 2). Fylkesmannen har utført tilsyn ved virksomheten med 5 års intervall.

Industribedrifter på Fyresmoen industriområde

(5)

4

 L-trapp AS Lillesand

 Hagen AS Lillesand

 Lillesand Blikkenslager

 Lillesand Bilopphugging

 Asbjørns Bilverksted

E18 Hovedtrafikkåre Sørlandet

Like nord for Saint-Gobain går Europavei E18. I gjennomsnitt passerer 12782 kjøretøy per måned i Songefjell, som ligger et par km i retning sør. 14,5 % av passeringene er tunge kjøretøy. Trafikken er kilde til flere av de samme stoffene som er med i utslippstillatelsen til Saint Gobain. Herunder PAH, tungmetaller og svevestøv.

I forbindelse med planlegging av ny trase for E18 fra Grimstad til Dyreparken utførte NGU på oppdrag fra Vegvesenet kartlegging for å vurdere fare for forurensning fra Sulfidholdig gneis i området (ref. 7).

Resultatene indikerte at bergartene neppe ville kunne gi et vesentlig bidrag til forsuring ved eksponering mot luft eller vann. Et forbehold var knyttet til eventuelle sulfidrike sprekksoner. I 2006 medførte en utsprengning av sulfidholdig berggrunn på Storemyr industriområde vesentlige utslipp av sulfat som resulterte i massiv fiskedød. Hendelsen er rapportert av NIVA (ref. 8) og er oppsummert i kapittel 6.3.

Moelva

Moelva og området rundt er i NVE’s REGINE (nasjonal hydrografisk inndeling) angitt som en del av Tovedalsvassdraget, delfelt 020.2Z, se vedlegg 1. Spesifikke avrenningstall fra området er om lag 950 mm/år.

Bortsett fra den nederste delen er Moelva en langsomtflytende elv som renner gjennom oppdyrkede løsmasseavsetningene. Store deler har frodig løvskogbelte. Vannstanden varierer betydelig. Målinger i 1980 viste tall fra 7 m³/t til 97 m³/t (ref 4).

Bedriften har diffus avrenning til grunn og direkte overvannsavrenning til Moelva fra bedriftsområdet.

Lillesand Pukk AS

Lillesand Pukk AS selger alle typer knuste masser, som for eksempel pukk, grus og singel. Ved behov utføres knusing av masser av TT Pukk AS. Virksomheten disponerer et eget massedeponi hvor kunder kan dumpe masser de ikke har behov for. Lillesand Pukk har ikke tillatelse til å ta i mot forurensede masser. Avrenning fra knuste masser kan føre partikler til Moelva i forbindelse med nedbørepisoder (ref. 5).

(6)

5 Figur 2.1.1 Oversiktsbilde Saint-Gobain med tilgrensende områder fra https://kart.finn.no/

Figur 2.1.2 Kart over eiendommer med tilgrensende virksomheter fra https://www.norgeskart.no

(7)

6 Figur 2.1.3 Oversiktskart over Saint-Gobain og tilgrensende naboeiendommer fra «Grunnforurensning» (ref. 3)

3. Beskrivelse av området og virksomheten

Saint-Gobain sin virksomhet er lokalisert på Nordheim, sør for E18 ved avkjørselen fra E18 til henholdsvis Lillesand vest og i retning mot Birkeland.

Virksomheten har NACE kode 20.130 Produksjon av andre uorganiske kjemikalier, og det produseres silisiumkarbid, som deretter blir raffinert til spesialprodukter med kontrollert kornstørrelse.

Store deler av området utendørs er asfaltert, men det er grønne områder utenfor

produksjonsavdelingene og ned mot Moelven. Figur 3.1 viser et bilde av virksomheten med uteområder.

Figur 3.2 viser et situasjonskart for virksomheten. Beskrivelse til figur 3.2 er gitt i tabell 3.1.

Utfyllende informasjon vedrørende de respektive områdene er gitt i kapittel «4. Beskrivelse av aktivitet og farlige stoffer ved virksomheten».

(8)

7

Figur 3.1 Oversiktsbilde av virksomhetens område https://kart.finn.no/

(9)

8 Figur 3.2 Situasjonskart for Saint-Gobain

Tabell 3.1 Forklaring til situasjonskart i figur 3.2

Punkt Beskrivelse

1 H2SO4 og NaOH tank

2 Nødgrop

3 Overskuddsvann Kompressorer (end of pipe) 4 Gammel utløp overflatevann (avsluttet) 5 Overflatevann (end of Pipe)

6 Inntak vann fra elv

7 Filterpresse pipe spylevann

8 Drivstofftanker

9 Overflatevann DPF (end of Pipe)

(10)

9

4. Beskrivelse av aktivitet og farlige stoffer ved virksomheten

4.1 Kort om hovedaktivitet

Saint-Gobain Ceramic Materials AS i Lillesand produserer silisiumkarbid basert på petroleumskoks og kvartssand og raffinerer produktet videre til spesialprodukter med definert kornstørrelse, kornform og renhet.

Raffineringen består av knusing, rensing og klassering. Raffineringen omfatter både fysisk og kjemisk overflatebehandling. Klasseringen skjer ved sikting og sedimentasjon. Salgsprodukter er korninger klassert etter størrelse og kvalitet.

Utslipp til vann går etter bedriftens interne renseanlegg videre til Lillesand kommune sitt renseanlegg på Fossbekk. Påslippstillatelse ble inngått med Lillesand kommune 09.04.2018.

Figur 4.1.1 viser forenklet prosessflyt mellom virksomhetene i Arendal og Lillesand. Som fremgår er det fem hovedavdelinger ved Saint-Gobain i Lillesand. Plassering av de respektive produksjonsavdelingene er vist i figur 4.1.2. Et teknisk kart over området med fokus på vann er vist i figur 4.1.3.

Figur 4.1.1 Produksjonsavdelinger ved Saint-Gobain Norge

(11)

10 Figur 4.1.2 Oversiktsbilde av produksjonen ved Saint-Gobain Lillesand

(12)

11 Figur 4.1.3 Teknisk tegning med fokus på vann

(13)

12 Figur 4.1.4 Prinsipper for produksjon og raffinering av silisiumkarbid

4.2 Vurdering av farlige stoffer ved virksomheten

Saint-Gobain anvender i alt 424 forskjellige kjemikalier ved virksomheten i Lillesand. Vedlegg 1 viser oversikt over type kjemikalier med CAS nr. Kjemikalier som er klassert som farlig avfall, og der håndteringen er vurdert til å utgjøre en risiko for forurensning av grunn og/eller grunnvann, er vist i vedlegg 2. Tabell 4.2 viser stoffene som er vurdert til å utgjøre en risiko.

Listen over stoffene som er vurdert til å kunne medføre en slik risiko er kommentert videre i kapittel 4.3- 4.9 under de respektive produksjonsområdene der de anvendes.

(14)

13 Tabell 4.2 Stoffer som er vurdert til å utgjøre en potensiell risiko for grunnforurensning

# Stoff CAS nr

1 SVOVELSYRE 96% / BULK 7664-93-9

2 KAUSTISK SODA VÆSKE Natriumhydroksid CAS-nr.: 1310-73-2 10 -75 % vkt/vkt 3 Natriumhydroksid i perler 1310-73-2

4 Fyringsolje 68334-30-5

5 Diesel 68334-30-5

6 Bensin 95 86290-81-5

7 Petroleum Coke Uncalcinated 64741-79-3 (Petroleumskoks)

8 Elkem Elektrodemasse 68187-59-7 (Elektrisk kalsinert antrasitt (ECA))

65996-93-2 (Steinkulltjærebek (Pitch, coal tar, high-temp.)) 9 Kvarts sand Kvarts > 98% CAS: 14808-60-7

10 Jernoksid 1317-61-9 (Triirontetraoxide)

1309-38-2 (Jernoksid (Fe3O4), Magnetitt) Forskjellige (Bergartsmineraler)

999999-99-4 (.)

7732-18-5 (Vann (H2O))

11 Parafin 91770-15-9

12 POLYETYLENGLYKOL 25322-68-3

13 SIKA 409-21-2

4.3 Produksjon av silisiumkarbid

Råmaterialer til fremstilling av silisiumkarbid er kvarts (SiO2) og petroleumskoks. I ovnshuset blir ovnene fylt med råmaterialer og delvis reagert materiale (old mix). Produksjon av silisiumkarbid foregår ved karbotermisk reduksjon av kvarts med petroleumskoks som reduksjonsmiddel. Hovedreaksjoner i prosessen kan fremstilles som følger;

SiO2(s) + 3C(s) = SiC(s) + 2CO(g) (4.3.1)

Flere kjemiske reaksjoner kan skje under fremstilling av silisiumkarbid, men de fleste som har kartlagt prosessen har kommet frem til følgende del-reaksjoner;

SiO2 + C = SiO + CO (4.3.2)

SiO + 2C = SiC + CO (4.3.3)

Saint-Gobain fremstiller to hovedkvaliteter silisiumkarbid, henholdsvis svart og grønn.

Forskjellen mellom de to kvalitetene er at det ved produksjon av svart silisiumkarbid også anvendes resirkulert materiale, mens det ved produksjon av grønn kun anvendes nye råmaterialer.

Prosessflyten er fremstilt på figur 4.3.1. Tabell 4.3.1 viser råstoffer, mellomprodukter og produkter fra ovnshuset.

(15)

14 Figur 4.3.1 Prosessflyt fremstilling av silisiumkarbid

Tabell 4.3.1 Råstoff, mellomprodukter, produkter og prosesstrøm til rensing fra ovnshuset

Stoff CAS nr Kommentar

Petroleum Coke Uncalcinated

64741-79-3 (Petroleumskoks) Kvarts sand Kvarts > 98%

CAS: 14808-60-7

Råstoff, ikke klassifisert som farlig avfall Elkem

Elektrodemasse

68187-59-7 (Elektrisk kalsinert antrasitt (ECA)) 65996-93-2 (Steinkulltjærebek (Pitch, coal tar, high-temp.))

SIKA 409-21-2 Råstoff, mellomprodukter og produkt. Ikke klassifisert som farlig avfall

4.4 Feed avdelingen

Ved Feed avdelingen utføres knusing, vasking og klassering av både svart og grønn silisiumkarbid.

Mesteparten av materialet går til videre raffinering i de tre andre raffineringsavdelingene. En andel materiale knuses ned til produkter som selges direkte. I tillegg kan mindre mengder

(16)

15 flotasjonskjemikalier anvendes i enkelte tilfeller. Tabell 4.4.1 viser råstoffer, mellomprodukter og

prosesstrøm til utslipp.

Tabell 4.4.1 Råstoff, mellomprodukter, produkter og prosesstrøm til rensing fra Feed avdelingen

Parafin 91770-15-9 Til flotasjon

Prosessvann fra vasking

Inneholder SIKA, SIKA mellomprodukter, vann og løste forurensinger

4.5 Fines/Crystar

I Fines/Crystar raffineres både egenprodusert silisiumkarbid og innkjøpt silisiumkarbid. Prosesstrinn ved denne avdelingen er;

 Knusing

 Klassering

 Kjemisk behandling med H2SO4

 Filtrering

 Tørking

 Pakking

Prosessvann fra Fines/Crystar går til nøytraliseringstrinn ved renseanlegg (se kapittel 4.9).

Tabell 4.5.1 viser råstoffer, mellomprodukter, produkter og prosesstrøm til rensing.

Tabell 4.5.1 Råstoff, mellomprodukter, produkter og prosesstrøm til rensing fra Fines/crystar

Svovelsyre 96% 7664-93-9 Klassifisert som Farlig avfall Prosesstrøm til

renseanlegg

Løsning inneholdende SIKA finstoff med H2SO4

innhold tilsvarende pH 2

4.6 (FCP/RTP)

Ved FCP/RTP avdelingen fremstilles Sinter produktene «Fine Ceramic Powders» og «Ready To Press».

Råstoff til denne avdelingen er grønn og svart Feed med finere partikkelstørrelse som er forbehandlet i Feed avdelingen.

Hovedprosesstrinn består av;

 Nedmaling

 Kjemisk vask med H2SO4

(17)

16

 Tilførsel av hjelpestoffer til kundenes prosesser

 Tørking

 Pakking

Prosessvann fra FCP/RTP går til nøytraliseringstrinn ved renseanlegg. Se kapittel 4.9.

Tabell 4.6.1 Råstoff, mellomprodukter, produkter og prosesstrøm til rensing

Svovelsyre 96% 7664-93-9 Klassifisert som farlig avfall Hjelpestoff i henhold

til spesifikasjoner

Ingen av hjelpestoffene er klassifisert som en risiko i forhold grunn og grunnforurensning. Alle hjelpestoffene er inkludert på dem totale listen.

POLYETYLENGLYKOL 25322-68-3 Prosesstrøm til

renseanlegg

Løsning inneholdende SIKA finstoff med H2SO4

innhold tilsvarende pH 2

4.7 DPF SiC avdelingen

Ved DPF avdelingen foregår fysiske bearbeidingstrinn for å raffinere silisiumkarbid ned til fine korninger.

Hovedprosesstrinn er;

 Nedmaling

 Klassering

 Tørking

Tabell 4.7.1 Råstoff, mellomprodukter og produkter fra DPF SiC

Kaustisk soda væske 1310-73-2

Jernoksid 1309-38-2

Prosesstrøm fra DPF til renseanlegg

(18)

17

4.8 Forbruk av vann og vannkilde

Saint-Gobain bruker nettvann fra Lillesand kommune og vann fra Moelva. En stor del av vannet som brukes er nettvann til vannvasking og til kjølevann for kompressorene. Det brukes hovedsakelig vann fra Moelva til kjøling av ovner.

Forøvrig brukes vann som beskrevet i kapitlene over, i forbindelse med kjemisk behandling, til å knuse og til å fraksjonere silisiumkarbid partiklene. Figur 4.8.1 viser prinsipielt oversikt over vannstrømmer Saint-Gobain.

Figur4.8.1 Oversiktsbilde vannforsyning Saint-Gobain

4.9 Renseanlegg

Bedriften slipper ut suspendert stoff og små mengder metaller til kommunalt nett via prosessvann. I tillegg til bidraget fra materialet som raffineres antas et bidrag fra frigjøring av metaller under den fysiske bearbeidingen.

Fra basseng 2 i renseanlegget går vannet til etternøytraliseringstank (1m³) og videre til utjevningskar (3m³). Etter utjevningskar går vannet i påslipp til kommunens renseanlegg. Vannet som går til kommunen styres til en pH på 6,5-9. Jernklorid kan tilføres prosessvannet for å sikre setling av suspendert stoff.

(19)

18 Graden av utfelling er avhengig av pH og bestemmes av Zeta potensialet. Zeta potensialet for

silisiumkarbid kan styres ved pH. God utfelling og lavt utslipp oppnås ved pH< 3. Dette samsvarer også med driftserfaringer ved Saint-Gobain.

Prosessflyt for renseanlegget er vist i figur 4.9.1. Tabell 4.9.1 viser prosesstrømmer inn til og ut fra renseanlegget, samt forbrukskjemikalier.

Figur 4.9.1 viser prosessflytskjema for renseanlegget

Tabell 4.9.2 Prosesstrøm inn til og ut fra renseanlegg, samt forbrukskjemikalier

Kaustisk soda væske 1310-73-2

Jernklorid Ikke vurdert som miljørisiko

Prosesstrøm fra FEED renseanlegg Prosesstrøm fra Fines/Crystar til renseanlegg

Prosesstrøm fra FCP/RTP til

renseanlegg

Prosesstrøm fra DPF til renseanlegg

SIKA 409-21-2 Faststoff fra rafinnering av råstoff,

mellomprodukter og produkt. Ikke klassifisert som farlig avfall

Svovelsyre 96% 7664-93-9

(20)

19

4.10 Kjemikalier og drivstoff anvendt i produksjonen

I produksjonen ved Saint-Gobain anvendes svovelsyre og natriumhydroksid i raffineringen og til styring av renseanlegget. I tillegg kan det brukes jernklorid for å forbedre setling av silisiumkarbid.

Petroleumsprodukter brukes som fyringsolje og diesel. I tilknytning til bedriftens verksted er det etablert en oljeutskiller.

Bedriften har innført rutiner for tanker, rørsystem og annet tilbehør i henhold til retningslinjer i tankforskriften.

En usikkerhet kan være knyttet til perioden før retningslinjene i tankforskriften ble innført.

Figur 4.10.1 viser plassering av tanker på området for de respektive stoffene. Figur 4.10.2 viser plassering på kart, med bilde, av svovelsyre og lut med respektive oppsamlingsbasseng. Figur 4.10.3 viser plassering på kart, med bilde, av lagertank for fyringsolje med oppsamlingsbasseng.

Figur4.10.1 Oversikt plassering av tanker for kjemikalier og drivstoff

(21)

20 Figur 4.10.2 Plassering av tanker for svovelsyre og lut, med oppsamlingsbasseng

Figur 4.10.3 Plassering av tanker med fyringsolje og Diesel, med oppsamlingsbasseng

(22)

21

5. Punkter fra risikovurdering vedrørende forurenset grunn

I det etterfølgende er det gitt en oppsummering av hovedpunkter som er evaluert i siste revisjon av miljørisikovurderingen for de respektive avdelingene ved Saint-Gobain.

5.1 Ovnshus

I ovnshus er det identifisert følgende forhold:

Dieseltank på 5000 l (ca 5m³)

Tanken anvendes for drivstoff til dieselkjøretøy og vedlikeholdes av mekanisk sentralverksted. Tømming av vann fra reservoar utføres av Kjøretøyverksted. Vannet pumpes til oljeutskilleren.

Dersom det oppstår lekkasje på tank vil diesel lekke ned i oppsamlingskar, dimensjonert til om lag 35 m³.

Ved lekkasje på påfyllingsslange kan forurensningen lekke til grunn. Potensiell mengde anslås til inntil 3 liter. Dersom slangepumpen stanser, vil et utslipp ikke kunne lekke videre fra tanken gjennom

påfyllingsslangen.

Lagring og transport av petroleumskoks

Petroleumskoks og kvartssand transporteres fra kai til bedriftsområdet med lastebil. Det kjøres om lag 200 lass (4 lastebiler) med henholdsvis petroleumskoks og sand om lag hver 3. uke.

Petroleumskoks tømmes fra lastebil i hopper og transporteres via belte til kokskirke (innendørs).

Dette medfører at det er en moderat risiko for avrenning. Petroleumskokskoks inneholder blant annet tungmetaller, svovel, volatiler og PAH.

5.2 Feed Lillesand

I prosessavsnittet Feed er det identifisert to mulige forhold der det potensielt kan oppstå forurensning til grunn.

Ved lekkasje i vannrør fra vaskesystem til tank (Mammutkon), kan det lekke silisiumkarbid og evt.

grafittholdig vann ned på bakken.

Volumstrøm tilsvarer om lag 100 l/min og dersom dette ikke blir oppdaget, kan det renne videre til nærmeste overvannskumm og videre derfra til Moelva.

Et potensielt utslipp vil ha en lavt innhold av Silisiumkarbid.

Rør fra fyringsoljetank til pumper i FEED går under bakken frem til garderobe, deretter opp gjennom vegg til FEED. Det samme gjelder returrør, da pumpene går kontinuerlig.

(23)

22 Fyringstanken er 30 m³, og står i samme oppsamlingsbasseng som dieseltanken. Bassenget har en kapasitet på 35 m³.

Rørene i bakken er stålrør med plastrør utenfor. Dersom lekkasje i stålrør, vil det renne i plastrør og tilbake til bassenget.

Ved lekkasje til bassenget må væsken avhendes av eksternt firma.

Ved lekkasje inne i avdelingene FEED og Fines/Crystar vil lekkasjen gå på gulvet og videre ned i avløp til renseanlegget. Prosessoperatører går dalige runder, og vil oppdage lekkasjen. Operatør av

renseanlegget vil også oppdage det om det kommer i bassenget.

5.2 Fines/Crystar

Ved velt av boks/BB eller hull i BB ved internkjøring av mellomprodukt, kan det støve til gulv/grunn.

Dersom dette skjer, kan det støvsuges/spas opp. Ved store regnbyger kan det være vanskelig å samle opp tidsnok utendørs, og noe kan gå til kum og videre til Moelva.

Fra basseng 2 i renseanlegget går vannet til etternøytraliseringstank (1m³) og videre til utjevningskar (3m³). Etter utjevningskar går vannet i påslipp til kommunens renseanlegg. Vannet som går til kommunen styres til en pH på 6,5-9.

Lekkasje fra fornøytraliseringstank eller tilhørende rørsystem vil gå via gulv innendørs og videre til basseng 2.

5.3 DPF/FCP

DPF:

Dersom dette skjer, kan det støvsuges/spas opp. Ved store regnbyger kan det være vanskelig å samle opp tidsnok utendørs, og noe kan gå til kum og videre til Moelva.

FCP:

Dersom dette skjer, kan det støvsuges/spas opp/feies. Ved store regnbyger kan det være vanskelig å samle opp tidsnok utendørs, og noe kan gå til kum og videre til Moelva.

Om ett rør eller kobling får brudd kan store deler av mixen med slurry tilsatt bindemidler gå på gulvet.

deretter til basseng. Alle gulv har renner og rør som fører til basseng.

(24)

23

6. Vurdering av sannsynlighet for historisk forurensning

6.1 Deponier på området

ASPLAN VIAK AS har utført Miljøundersøkelser av deponier ved Saint-Gobain i 2004 (ref. 4).

Avfallsdeponiene ble etablert i tilknytning til produksjonen av silisiumkarbid (SiC).

Saint-Gobain har hatt tre deponier; Norton 1, Skorrobekken 1 og Skorrobekken 2. Norton 1 og Skorobekken 1 ble avsluttet for flere år siden, mens Skorrobekken 2 ble avsluttet i 2017.

Ved et tilfelle (1970-tallet) ble SGCM (tidligere Norton) mistenkt for å forårsake skader i Moelva med omfattende fiskedød. Etter omfattende undersøkelser viste det seg at det var utslipp fra en

gjødselkjeller som var årsaken til fiskedød. For øvrig har omfattende drenering av myrer tidligere endret kvaliteten i elva.

Prosessavløp fra bedriften føres til kommunalt nett og en har således ingen direkte utslipp til Moelva.

6.1.1 Norton 1

Norton 1 (drift fra 1965-1978) var opprinnelig et mindre grustak, senere privat fylling knyttet til en skofabrikk. Tidligere utførte beregninger antyder at deponiet hadde en diameter på ca. 15 m og dybde på 4 m som vil utgjøre et volum på om lag 700 m³. Fyllingen ligger nå innenfor det inngjerdede

bedriftsområdet.

På et tidspunkt i perioden 1967-1969 ble deler av en råvarelast med petroleumskoks deponert, sannsynligvis ved Norton 1.

I en periode ble overvann fra fabrikken ledet til deponiet. Etter infiltrasjon ble fast stoff gravd opp og lagt på Skorrobekken 1.

I forbindelse med byggingen av DPF ble oppgravde masser fra Norton 1 levert til avfallsmottak.

Antatt hovedlokalisering av Norton 1 er vist i figur 6.1 (eldre tid) og figur 6.2 (nyere bilde) (ref 4).

(25)

24 Figur 6.1 Norton 1 sett mot Moelva

Figur 6.1.2 Nyere bilde av Norton 1

(26)

25 6.1.2 Skorrobekken 1 og 2

Skorrobekken 1 (1978-1988) ligger like ved bedriftens siste aktive deponi Skorrobekken 2, på et lokalt høydedrag. Begge deponiene drenerer til Skorrobekken som senere renner ut i Moelva.

Følgende avfallstyper er tilført deponiene: Opphogde ovnsbunner, utbrente elektroder, gamle

ovnsvanger, støv fra spyling av skorstein, oppsop fra gater, grus, armert betong og andre betongrester.

Fyllingen har om lag 3 m mektighet og et anslått volum på 20-30.000 m³.

Figur 6.1.3 Tildeking av Skorrobekken 2 i henhold til avslutningsplan 6.1.3 Asplan Viak sin vurdering i 2004

Asplan Viak vurderte det i 2004 til at det ikke ble avdekket noen risiko for helse- eller miljø knyttet til de undersøkte lokalitetene (ref. 4). På denne bakgrunn konkluderte Asplan Viak i 2004 med at det ikke var grunnlag for å gjennomføre ytterligere risikovurdering. Basert på avfallsmassenes beliggenhet, karakter og sammensetning vurderte Asplan Viak utlekkingspotensialet lavt, også ved flom.

Siste avsluttede deponi, Skorrobekken 2, følges opp i henhold til etterdriftsplan utarbeidet av Cowi (ref.

9).

(27)

26

6.2 Prosesstrømmer og påvirkning av grunnvann og Moelva

NIVA har hatt i oppdrag å utføre pålagt tiltaksrettet overvåkning ihht. Vannforskriften.

Rapport fra overvåkningen utført i 2015 inneholder en vurdering av flere prosess-strømmer fra Saint- Gobain, i tillegg til vurdering av Skorrobekken og Moelva (ref.5). Arbeidet omfattet kartlegging og vurdering av vaskevann fra piper i ovnshuset og flere andre vannstrømmer.

Prøver ble tatt ut henholdsvis 15.4.2015 og 2.6.2015, og ble analysert med hensyn på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), tungmetaller og flere andre parametere.

Hensikten var å dokumentere utslipp, beregne utslippsmengder og karakterisere vannstrømmer med hensyn til kjemisk sammensetning for å danne grunnlag for forurensningsbegrensende tiltak.

Resultater fra kartlegging av grunnvannskvalitet utført av Asplan Viak i 2015 (ref. 6) ble brukt sammen med resultatene fra Niva til tolkning av måledata.

I det etterfølgende er det gitt en oppsummering av hovedresultater og bedriftens videre arbeid med forurensningsbegrensende tiltak.

6.2.1 Analyse av Vaskevann for ovnshuspiper

I ovnshusets piper er det installert elektrostatfiltre, som reduserer utslippet av partikler og PAH til luft.

Filtrene må vaskes for å opprettholde effektiviteten. Inntil mai 2015 ble vaskevannet fra sentralt plasserte piper samlet opp og ført til grop på utsiden av ovnshuset. Figur 6.2.1 viser tidligere praksis, som ble avsluttet i 2015 (ref.5).

Analyser viste at vaskevannet inneholdt metaller og PAH.

Figur 6.2.1 Praksis som er stoppet

(28)

27 6.2.2 Overflateavrenning

Vann fra tette flater og tak samles opp og ledes til tre utslippspunkt i ytterkanten av bedriftsområdets østre del mot Moelva.

Ett hovedløp går direkte til Moleva og 2 mindre har sin avslutning i skråningen ned mot veien ovenfor Moelva. Det er også ett system for oppsamling av overflatevann med sandkummer på baksiden av DPF bygget.

Grunnvann/elvevann under ovnshuset påvirkes av kjølevann som ikke fordamper inne i ovnshuset. Det antas at deler av vannet drenerer mot DPF-bygget samles opp og ledes til GV-2. Vannet i GV-2 er målt til omkring 40 ⁰C. Deler av vannet er antatt å komme fra den delen av ovnshuset som har drenering, mens en andel også vil sige ned i grunnen og bli med en antatt grunnvannsstrøm i samme retning, men uten å samles opp i kum ved DPF-bygget.

I følge Niva (ref. 5) indikerer resultatene at vannstrømmen går fra under ovnshuset til

grunnvannsbrønnene og at metaller holdes tilbake i grunnen. Datamaterialet er imidlertid sparsomt med betydelig variasjonen.

Bedriften har på bakgrunn av resultatene fra den tiltaksrettede overvåkningen av Moleva startet arbeidet med å utrede renseløsninger for overflatevann fra fabrikkområdet.

NIVA oppsummer med at diffuse utslipp av PAH fra bedriften påvirker Moelva, og konsentrasjonene er sannsynligvis over gjeldende grenseverdier for noen prioriterte PAH-komponenter (jfr. vannforskriften) (ref. 5). PAH utslippet har en episodisk karakter, og er knyttet til nedbørepisoder.

6.2.3 Kompressorkjølevann

Avrenning av kompressorkjølevann ledes til skråning langs grusvei i øst. Vannet antas å gå ned i grunnen.

Prøver er ikke tatt av kompressorvannet, men under uttak av de øvrige prøvene var dette vannet klart.

I rapporten kommenterer Niva at prøvetaking burde kunne dokumentere at innholdet av farlige stoffer er lavt, men at effekten av vannets temperatur bør dokumenteres (ref. 5).

6.2.4 Vann under ovnshus

Under kontrollrommet på siden av ovnshuset kan det stå vann/grunnvann.

Under uttak av første prøve (15.4.2015) var vannet helt klart. Ved andre prøvetaking (02.06.2015) var det ikke vann i dette området (ref. 5).

Tidvis kan det også stå vann i den sentralt plasserte renna under ovnshuset. Dette er vann/grunnvann som påvirkes av vaskevannet som ikke fordamper inne i ovnshuset. Erfaringer indikerer at vannstanden i denne renna styres av endringer i grunnvannstanden. Det antas at noe av dette vannet drenerer mot DPF-bygget, samles opp der og ledes til GV-2.

(29)

28 Noe av vannet vil trolig sige mot DPF-bygget, mens en andel vil sige lenger ned i grunnen og bli med en antatt grunnvannsstrøm i samme retning, men uten å samles opp i kum ved DPF-bygget.

Prøver tatt i sentralrenna under ovnshuset den 15.4 viser at dette vannet inneholder svært lite PAH. Det bekrefter at det sannsynligvis er en ubetydelig transport av løste PAH’er fra ovnshuset til grunnvann.

Dette til tross for at en betydelig andel vaskevann fra fløypipenes elektrostatfiltere, omtalt tidligere i rapporten, ble sluppet ned over ovnsgruppene i 2015. Konsentrasjonen av enkelte metaller var imidlertid betydelig.

Høye metallkonsentrasjoner i sentralrenna ble bekreftet ved prøvetaking den 2.6.2015. Ytterligere analyser i dette vannet viste at det hadde høy konsentrasjon av sulfat og var surt. Til sammenlikning hadde vannet i GV-2 samme dag (vann fra «DPF-røret») også høy konsentrasjon av sulfat, mens vannet var svakt basisk. Metallkonsentrasjonen i GV-2 var til sammelikning svært lav. Konsentrasjonen av Hg var under deteksjonsgrensen både i sentralrenna og i GV-2.

I følge Niva (ref. 5) indikerer resultatene at en diffus vannstrøm går fra sentralrenna under ovnshuset til grunnvannsbrønnene og at metaller holdes tilbake i grunnen. Datamaterialet er imidlertid sparsomt.

6.2.5 Videre arbeid med forurensningsbegrensende tiltak

Som en videreføring av arbeidet med å kartlegge diffus avrenning fra bedriftens område er det utført et kartleggingsprosjekt i samarbeid med NIVA. Fokus i prosjektet har vært å kartlegge hvilke vannstrømmer som påvirker, og hvor rensetiltak bør vurderes. Første utkast av rapport fra arbeidet er under

utarbeidelse (ref. 10).

6.3 Sulfidholdig berggrunn på Storemyr i Lillesand

I forbindelse med planlegging av ny trase for E18 fra Grimstad til Dyreparken utførte NGU på oppdrag fra Vegvesenet kartlegging for å vurdere fare for forurensning fra Sulfidførende gneis i området (ref. 7).

Resultatene indikerte at bergartene neppe ville kunne gi et vesentlig bidrag til forsuring ved eksponering mot luft eller vann. Et forbehold var på dette tidspunktet knyttet til eventuelle sulfidrike sprekksoner.

I slutten av august 2006 oppstod massiv fiskedød i Moelva. På oppdrag fra Lillesand kommune og Statens Forurensningstilsyn (SFT) utførte NIVA en kartlegging av årsaken til hendelsen (ref.8). I

rapporten beskrives det hvordan utsprenging av sulfidholdig berggrunn på Storemyr industriområde fra høsten 2005 og fram til disse hendelsene, med påfølgende oksidasjon, resulterte i avrenningsvann til Moelva med opp mot 700 mg/l sulfat og pH 3,55 den 25. august. Niva beskriver at det er lite bufrende stoffer i fjell og jordsmonn i dette området, noe som medførte at aluminiumskonsentrasjonen i det sure avrenningsvannet ble så høy som 75 mg/l. Turbiditeten i Moelva var forårsaket av jernrike partikler, og det var utfellinger av både jern og aluminium på gjeller av død fisk. Rapporten inneholder flere forslag til tiltak og anbefalinger for å hindre tilførsel av giftig sigevann fra Storemyr til Moelva.

(30)

29

7. Oppsummering

En evaluering av tilstand med hensyn til forurenset grunn og grunnvann er utført i henhold til Miljødirektoratets veileder M-630 Tilstandsrapport.

I Miljødirektoratet sin database «Grunnforurensning» ligger det 3 lokaliteter registrert på Saint-Gobain i Lillesand; lokalitet nr. 3250, 3251 og 3252.

Saint-Gobain sitt anlegg i Lillesand ble etablert i 1965, og deponiet Norton 1 ble anvendt av bedriften og annen nærliggende industri i henhold til datidens praksis. Deponiet ble etablert i tilknytning til et allerede eksisterende deponi tilhørende industrien i området, med ukjent innhold.

Etter 1978 ble deponiene Skorrobekken 1 og senere Skorrobekken 2 anvendt. Det sist aktive deponiet, Skorrobekken 2, ble avsluttet i 2017 i henhold til Miljødirektoratets veileder for avslutning og etterdrift.

Asplan Viak utførte undersøkelser av bedriftens deponier Norton 1 og Skorrobekken 1 og 2 i 2004.

Konklusjonen var at det ikke ble avdekket noen risiko for helse eller miljø knyttet til de undersøkte lokalitetene, eller behov for å gjennomføre ytterligere risikovurdering. Faren for utlekking fra deponiene ble vurdert som liten, også ved flom.

En usikkerhet er knyttet til bedriftens påvirkning på grunnvannet under ovnshuset.

(31)

30

8. Litteraturliste

1) Miljødirektoratets veileder M-630/2016 Tilstandsrapport for industriområder

2) Fylkesmannen i Vest-Agder «Utslippstillatelse LiBiR IKS for Knudremyr Renovasjonsanlegg

3) Miljødirektoratets database for grunnforurensning: https://grunnforurensning.miljodirektoratet.no/

4) Asplan Viak Sør AS «MILJØUNDERSØKELSER AV DEPONIER SKORROBEKKEN 1 OG 2 NORTON 1», 29.12.04

5) NIVA RAPPORT L.NR. 6886-2015: “PAH og tungmetaller i diverse avløpsstrømmer fra Saint-Gobain Ceramic Materials AS, Lillesand

6) 537333 – Bistand deponier Saint-Gobain LillesandAsplan Viak «UNDERSØKELSER AV GRUNNVANN OG FORURENSET GRUNN VED SAINT GOBAIN FABRIKKER, LILLESAND

7) Terje Bjerkgård & Øystein Nordgulen; NGU rapport no. 2002.052 «Sulfidførende gneis E18; geokjemi og petrografi»

8) NIVA RAPPORT LNR 5316-2006 «Utsprengning i sulfidholdig berggrunn på Storemyr i Lillesand – effekter på vannmiljø og forslag til tiltak

9) Cowi rapport «Avslutnings- og etterdrifts program for Skorrobekken deponi». September 2016.

10) NIVA rapport «Sensorbasert overvåking av nedbørstyrte utslipp til vann – fagrapport». 2018 - Utkast

9. Vedlegg

Vedlegg 1 Stoffliste

Vedlegg 2 Stoffliste med vurdering