KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR FRAMTIDIG
SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR
2017-2040
Innhold
1 Innledning ... 3
1.2 Bakgrunn ... 3
1.3 Prinsipper for ny skole- og barnehagestruktur ... 3
1.4 Metodikk ... 4
1.5 Sammendrag ... 4
2 Nasjonale lover og forskrifter ... 5
2.1 Skole... 5
2.2 Barnehage ... 7
3 Relevant forskning på området ... 8
3.1 Skole... 8
3.2 Barnehage ...10
4 Situasjonsbeskrivelse ...12
4.1 Befolkningsutvikling ...12
4.2 Befolkningsframskrivinger ved bruk av Kompas ...13
4.3 Usikkerhet knyttet til prognoser ...13
4.4 Forventet boligutvikling ...14
4.5 Skolebygg ...14
4.6 Barnehagebygg ...16
5 Skole- og barnehagestruktur ...17
5.1 Skolemodeller ...17
5.1.1 Dagens skolestruktur ...17
5.1.2 Framtidig skolestruktur med dagens gjeldende politiske vedtak ...18
5.1.3 Videre utvikling av skolestrukturen ...19
5.2 Barnehagemodeller ...25
5.2.1 Dagens kommunale barnehagemodell ...28
5.2.2 Framtidig kommunale barnehagemodell ...28
5.2.3 Muligheter for fornyelse og effektivisering av kommunens barnehager ...28
6 Anbefalinger...31
7 Fremdriftsplan ...32
Referanser ...33
Vedlegg 1 Elevprognoser ...34
1.1 Elevprognose basert på høy nasjonal vekst ...34
1.2 Elever i grunnskolen høsten 2016 ...35
1.2.1 Prognose for elever i grunnskolen per 31.12. 2016 – høy nasjonal vekst ...35
1.2.2 Prognose for elever i grunnskolen per 31.12.2025 – høy nasjonal vekst ...37
2.1 Elevtallet ved sammenslåing av skoler basert på høy befolkningsvekst ...38
2.1.1 Framtun, Auli og Fjellfoten ...38
2.1.2 Årnes, Østgård og Fjellfoten ...42
2.1.3 Fenstad og Skogbygda ...44
2.2 Elevprognoser per skole 2016-2040 ...45
Vedlegg 2 Barnehageprognoser ...50
Vedlegg 3 Tidligere utredninger om framtidig skole- og barnehagestruktur ...52
Vedlegg 4 Planforutsetninger for Kompas-analyser ...53
3
1 Innledning
Gode skoler og barnehager fremmer læring og øker utdanningsnivået. Dette er et viktig virkemiddel for å bedre levekårene for barn og unge.
Nes har en lang historie med spredt boligbygging og flere mindre tettsteder. Økt grad av fortetting og utbygging i prioriterte tettsteder som vil være knutepunkter for kollektivtrafikk, er nødvendig for å bidra til bærekraftig tettstedsutvikling. Dette vil også bidra til å redusere transportbehovet og avhengighet av bil fordi avstandene til handel, service og andre tilbud blir så små at man kan gå og sykle til daglige gjøremål.
Et av målene i kommuneplanens samfunnsdel er at Nes kommune skal ha attraktive og utviklende oppvekstmiljøer. Dette bidrar vi til ved å legge til rette for at arealer og anlegg som benyttes av barn og unge har universell utforming og er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Det pekes på at det skal planlegges for barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet i bygg som har stor fleksibilitet og som kan benyttes til andre aktiviteter i nærmiljøet.
I planbeskrivelsen i kommuneplanens arealdel 2015-2030, samt i kommuneplanens samfunnsdel, beskrives forutsetninger som skal legges til grunn ved valg av arealer for
barnehagetomter i Nes kommune. Dokumentet tar også med i betraktning at det arbeides med en helhetlig oppvekststrategi for barn og unge i Nes kommune.
Dette kunnskapsgrunnlaget er ment å være et grunnlag for kommunens videre arbeid med skole- og barnehagestrukturen herunder rekkefølge for utbygging og lokalisering av kommunale skoler og barnehager.
1.2 Bakgrunn
Dette kunnskapsgrunnlaget må ses i sammenheng med følgende politiske saker og vedtak:
Vedtaket i PS 13/32 Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes 2013-2030, fattet i kommunestyret 23.04.13.
Vedtaket i PS 14/61Lokalisering/løsninger vedrørende flerbrukssenter/ felles base for hjemmetjenesten, fattet ikommunestyre den 17.6.14. Vedtak: Bygging av ny barneskole på Årnes utsettes og at vedtaket om å ta i bruk Årnes barneskole til barnehage oppheves.
Vedtak om hvordan Nes kommune mest kostnadseffektivt kan dekke sitt lovpålagte krav om full barnehagedekning opprettholdes (både kommunal og privat løsning vurderes), men utsettes til ny forskrift om likebehandling av offentlige og private barnehager foreligger.
Vedtaket i PS 16/6 Etablering av ny kommunal barnehage og lokalisering av ny
barneskole på Årnes, fattet i kommunestyret 26.01.16. Vedtak: Bygging av en kommunal barnehage for 120 barn lokalisert til Kjuushagan med umiddelbar oppstart.
Arbeidsgruppa for utarbeidelse av dette dokumentet har bestått av:
Ingar Døhlen kommunalsjef Margareth Myrlund skolefaglig rådgiver Camilla Smedsrud planrådgiver Stine L. Hofseth barnehagesjef
Sven-Erik Dølvik konsulent/tidligere skolefaglig rådgiver
1.3 Prinsipper for ny skole- og barnehagestruktur1
Skolestrukturen i Nes kommune skal være bærekraftig og robust ut i fra prinsippene om:
At skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen
1Se vedtak i kommunestyret 23.04.13 (PS 13/32)
At elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre
At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt
At det er tilstrekkelig kapasitet til alle elever
At nye skoler må planlegges og bygges med mulighet for utvidelse ved elevtallsvekst Barnehagestrukturen i Nes kommune skal være bærekraftig og robust ut i fra prinsippene om:
At barnehagene har kompetanse som ivaretar bredde i tilbudet
At inntaket til barnehagene er forutsigbart for foreldre
At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt. At det er tilstrekkelig kapasitet til alle barn som søker seg til barnehagene
At kommunale og private barnehager behandles likt
1.4 Metodikk
Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i drøftingsdokumentet fra 2013 om Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes 2013-2030 og det påfølgende kommunestyrevedtaket fra 23.04.13.
Videre er senere kommunestyrevedtak innarbeidet og satt inn i sammenhengen.
Begrensninger:
Kostnadsberegninger er ikke tatt med i dette dokumentet. SFO er ikke nevnt spesielt, men ligger implisitt i skolestrukturen.
1.5 Sammendrag
Dette kunnskapsgrunnlaget bygger i stor grad på drøftingsdokumentet fra 2013 om
Framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes 2013-2030. I tillegg er vedtak politiske saker knyttet til skole- og barnehagestruktur, innarbeidet i vurderingene.
Dokumentet tar for seg sentrale lover og forskrifter som kan være nyttige å ta med seg når en tenker skole- og barnehagestruktur. Videre gjennomgås nasjonal og internasjonal forskning om sammenheng mellom størrelse og kvalitet i skole og barnehage. Dokumentet skisserer i hovedsak følgende hovedelementer i skole- og barnehagestrukturen:
Sentrale lover og forskrifter som er viktig i saken
Nasjonal og internasjonal forskning på gjeldende område
Beskrivelse av dagens situasjon i Nes
Beskrivelse av hvordan dagens kommunale struktur ser ut for skoler og barnehager
Beskrivelse av hvordan skole- og barnehagestrukturen vil se ut med de politiske vedtak som er fattet per 01.10.16
Rådmannens forslag til ulike modeller for mulige skolestrukturendringer
Rådmannens forslag til mulig framtidig barnehagestruktur
Elevprognoser og barnehageprognoser
5
2 Nasjonale lover og forskrifter
Forslag til ny skole- og barnehagestruktur vil kunne omfatte sammenslåinger av skoler og barnehager, nye skoler, nye barnehager og endring i skoleskyssordningen. I dette kapitelet gis det en kort gjennomgang av det mest sentrale rammeverket.
2.1 Skole Skolestruktur
Det finnes ingen regler for endring av skolestruktur verken i opplæringsloven eller annet regelverk. Dette vil si at avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. Avgjørelsen om skolestruktur skal bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer.2
Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel om nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at reglene i forvaltningslovens kapittel IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) ikke kommer til direkte anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at
kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes.
Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur.
Konvensjonens artikkel 3 nummer 1 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også skal vurdere barnets beste.
Skolekretsgrenser og nærmiljøskoler (nærskoler)
Kommuner kan enten ha skolekretsgrenser eller bruke nærmiljøskoleprinsippet. Bestemmelser om begge inndelinger er regulert i opplæringsloven § 8-1 som sier at:
Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til(…)
Nes kommune benytter nærmiljøskoleprinsippet, som sier at det skal være skole i nærmiljøet hvor folk bor. Ved fordeling av elever mellom tilgjengelige skoler skal kommuner ta utgangspunkt i at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold. I tillegg skal det tas hensyn til andre relevante forhold, for eksempel om søsken er plassert på samme skole, kapasiteten på skolene eller om skoleveien er farlig.
Skoleskyss
Regler for skoleskyss er fastsatt i opplæringsloven, privatskoleloven og i Akershus fylkeskommunes retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen.
Opplæringsloven § 7-1 regulerer den generelle retten til skoleskyss. Bestemmelsen sier:
Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.
2For mer informasjon, se Rundskriv Udir-2-2012 – Behandling av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser.
I NOU 1995:18 omtales retten til skoleskyss. Her henvises det til Kirke- og undervisnings- departementets hefte N-4/85 med veiledende anbefalt tidsbruk til reise og ventetid ved skoleskyss:
Ved praktiseringen av grunnskoleloven har Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder ”akseptabel” tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei):
For 1.-3. klasse: inntil 45 minutter For 4.-6. klasse: inntil 60 minutter For 7.-9. klasse: inntil 75 minutter
Det er Akershus fylkeskommune som organiserer og tilrettelegger skyssopplegget for
kommunene. Ruter AS har fått oppdraget fra fylkeskommunen om å gjennomføre skoleskyss for fylkets elever.
Skolestørrelse
Opplæringsloven § 9-5 sier at kommunen skal ha hensiktsmessige skoler. Loven har ingen bestemmelser om minste eller største elevantall på skole. Forarbeidet til loven, St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot et rikare mål, legger vekt på at hensiktsmessige skole innebærer en vurdering av administrativ organisering, bygningsmessige løsninger og tilgang på uteareal. Skolevei, reisetid, muligheter for å sette sammen grupper av elever på samme trinn og på tvers av trinn, tilstrekkelig tilgang på faglig og pedagogisk lærerkompetanse, samarbeid med foresatte og nærmiljø er også forhold som har betydning for vurdering av skolestørrelse.
Læringsmiljø
Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og opplæringsloven § 9a har
bestemmelser om barns arbeidsmiljø. Regelverket angir ingen øvre eller nedre grenser for skole- eller barnehagestørrelser eller elevtall, men har normerte bestemmelser for inne- og utearealer i forhold til antall barn/elever. Reglene omfatter også krav til blant annet inneklima og sikkerhet.
Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik det gjør for eksempel for barnehagebygg, men det foreligger anbefalt størrelse på innearealene til grunnskoler og videregående skoler i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.3 Forslag til arealnorm og arealanalysene tar hensyn til føringene i veilederen.
Veilederen sier følgende om innearealer:
Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en
klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr.
Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks.
formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier.
Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til
klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev.
Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over.
Veilederen sier følgende om spesialiserte læringsareal:
Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til
3
7 naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt.
Folkehelse
Etter folkehelseloven §§ 6 og 7 skal mål, strategier og tiltak være egnet til å møte kommunens folkehelseutfordringer, blant annet på områder som oppvekst og utdanning. Barnehage og skole er dermed en viktig arena for folkehelsearbeidet. Geografisk plassering av barnehager og skoler har også stor betydning, med tanke på nærhet til boligområder og tilgjengelighet på gang- og sykkelveier. Barns oppvekstmiljø og utdanningsforhold er svært sentrale faktorer for gode levekår og folkehelse. Hvor stor andel av skoleungdommen som fullfører videregående skole er i stor grad avhengig av forhold helt fra fødsel og gjennom hele barne- og ungdomsskoletiden.
2.2 Barnehage
Barnehageloven § 8 påpeker kommunens ansvar for barnehager og barnehagetilbudet i kommunen. Loven sier at kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under
opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.
Rett til barnehageplass reguleres av barnehageloven § 12a. Den sier at barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med loven og forskrifter. Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med loven og forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt og søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.
Merknadene til barnehageloven sier at det er kommunens ansvar å oppfylle retten til barnehageplass etter loven § 12a, for alle som er bosatt i kommunen.
3 Relevant forskning på området
3.1 Skole Skolestørrelse
I forbindelse med vurdering av endringer i skolestrukturen vil det ofte være en sentral oppgave å utrede konsekvenser av skolesammenslåinger og konstruering av større skolemiljøer. Når man ser på nasjonal og internasjonal forskning, som omhandler sammenheng mellom skolekvalitet og skolestørrelse, er det viktig å merke seg at vurdering av hva som er store og små skoler varierer sterkt fra land til land og region til region. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er langt vanligere med skoler mellom 100 og 300 elever enn med skoler over 300 elever. I norsk
målestokk vil derfor en skole på 300 elever defineres som stor. I internasjonal målestokk er det vanlig å regne barneskoler på inntil 300 elever som små, mens man må over 1000 elever for å kunne kalle skolen stor.4 Forskningsresultater må derfor sees i lys av disse forskjellene.
Forskning på skolestørrelse er i noe grad påvirket av ideologisk syn på hva som er viktig i skolen, og man vil derfor finne ulike sammenhenger mellom kvalitet og skolestørrelse ut fra de kriterier som er vektlagt. Når vi skal undersøke sammenhengen mellom kvalitet og skolestørrelse, er det viktig å se på flere kvalitetsdimensjoner slik at hele skolens mandat blir ivaretatt:
Elevenes faglige utbytte
Elevenes sosiale kompetanse
Elevenes motivasjon for læring
Tilpasset opplæring
Samarbeid med hjemmene
Samarbeid med lokalsamfunnet
En av de fremste forskerne på dette feltet er John Hattie. Hattie er utdanningsforsker fra
New Zealand, og har gjort omfattende forskning på hva som har størst effekt på elevenes læring.
15 års arbeid er oppsummert i boka Visible Learning fra 2009, hvor Hattie presenterer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier og 83 millioner elever.
Hattie rangerer ulike faktorer i skolen etter hvor stor grad de påvirker elevenes læringsutbytte.
Disse faktorene oppgis i effektstørrelser der 0,2-0,39 regnes som liten effekt, 0,4-0,59 middels effekt og over 0,60 stor effekt. I boka oppsummerer han 21 store undersøkelser som omhandler skolestørrelsens innvirkning på læringsutbytte, og samlet får dette en effekt på 0,43. Altså har skolestørrelse liten til middels effekt på elevenes læringsutbytte. Hattie viser allikevel til at elevenes utbytte i lesing og matematikk er størst i skoler av middels størrelse, mellom 600 og 900 elever, og at læringsutbyttet avtar noe i skoler som er større eller mindre enn dette.
I sin konklusjon understreker Hattie at betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning. Forhold som skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren, og herunder forhold som:
Relasjonen mellom elev og lærer
Forventinger og støtte til elevene
Direkte instruksjoner og anvendelse av regler
Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler
I evaluering av nasjonale prøver i Norge viser et av hovedfunnene at resultatene er
gjennomgående noe høyere på store skoler enn små. Videre sier lærere på store skoler, hvor ledelse og lærere arbeider som kollegium både i forberedelser og bruk av resultatene, at de ser
4
9 større nytte av nasjonale prøver enn lærere på mindre skoler som opplever at gjennomføring og etterarbeid av prøvene hviler på dem alene.5
Selv om forskningen fastslår sammenhenger mellom skolestørrelse og læringsutbytte er det vanskelig å fastslå om det er direkte årsakssammenheng mellom disse, altså om effekten man finner skyldes skolestørrelsen i seg selv eller andre bakenforliggende årsaker. Foreldrenes utdanningsbakgrunn er en slik mulig årsak. En annen er skolenes mulighet til å få til et godt fagmiljø med den nødvendige spisskompetansen og muligheter for faglig samarbeid.
Det er vanskelig å finne støtte i forskningen for at skolestørrelse har stor betydning for kvaliteten i skolen hvis man legger vekt på hele skolens mandat. Det finnes for eksempel norske
undersøkelser6 som viser at mindre skoler samarbeider bedre med lokalmiljøene, og at elevene føler sterkere tilknytning til skolen. Samtidig viser forskningen til Hattie at elevenes faglige
resultater og tilstedeværelse er bedre på større skoler. Resultatet på nasjonale prøver kan anses å underbygge dette da disse er gjennomgående høyere på større enn mindre skoler. Samtidig kan resultatene også for eksempel ha sammenheng med at gjennomsnittlig skolestørrelse er større i områder med høy sosioøkonomisk indeks7.
I følge tall Utdanningsdirektoratet har publisert i Utdanningsspeilet for 2015, går utviklingen i skolesektoren i Norge i retning av færre og større skoler. Selv om forskning på skolestørrelser ikke er entydig i sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper med små og store skoler vet vi likevel at det er viktig for skolekvaliteten å holde på lærere med høy kvalitet. Dette har man større forutsetninger for å klare ved større skoler med sentral beliggenhet. Til tross for dette er tilfellet i grunnskolen i Nes at verken store eller mindre skoler skiller seg spesielt ut i forhold til
sammenhengen mellom læringsutbytte og skolestørrelse.
Når det gjelder økonomi og kostnader ved de ulike skolene våre, viser budsjett og regnskapene fra Nes kommune at en elev ved en liten skole koster 20 000 kroner mer per år sammenliknet med en elev koster ved den største skolen i kommunen. Drift av bygg og uteområder kommer i tillegg.
I de senere år er det satt søkelys på sammenhengen mellom barns fysiske aktivitet og skoleprestasjoner. Amika Singh8 viser i sin forskning t en nær sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, hovedsakelig knyttet til styrket hjernefunksjon og redusert stress.
Både aktiv skolevei (at det er trygt å kunne gå eller sykle til skolen) og god tilrettelegging av fysisk aktivitet i skoletiden utgjør et vesentlig bidrag til barns daglige fysiske aktivitet. I vurderingen av skolestruktur, herunder geografisk plassering, bør avstander mellom hjem og skole,
tettstedsutvikling, trygge skoleveier, tilrettelegging gjennom gang- og sykkelveier og gode arealer for fysisk aktivitet i skolen inngå som et vesentlig element.
Skolebasert kompetanseutvikling – lærersamarbeid:
Skoler som gjør det bra, har god delings- og samarbeidskultur, og drar i samme retning.9 Kvaliteten i lærersamarbeidet gir utslag på elevenes læring. Kompetansebygging skjer i fellesskap der lærerne lærer sammen.10 Denne type kompetanseheving utvider den kollektive kapasiteten, og bidrar til å hindre flaks eller uflaks med enkeltlæreren. Å legge til rette for skoler der man får til utvikling og samarbeid sammen med andre, er viktig. Alle skolene i Nes kommune deltar i satsningen ungdomstrinn i utvikling der utvikling av profesjonelle læringsfellesskap er hovedfokus.
I 2015 ble det vedtatt nye forskrift om kompetansekrav for lærere i grunnskolen. Gode lærere ønsker å jobbe på gode skoler. De blir motivert av et godt fagmiljø, gode kolleger og flinke ledere.
5Seland, Vibe og Hovdhaugen (2013).
6Solstad og Thelin (2006), Kvalsund (2004)
7Utdanningsnivå bak hvert barn.
8Singh (2012)
9Fullan, M. og M. Langworthy (2014)
10Roald (2012)
Hvordan skolen er satt opp, organisert og drives betyr noe for å kunne rekruttere og beholde det pedagogiske personalet Og dette vil igjen påvirke læringsresultatene.
Kravene i forskriften om kompetansekrav for lærere i grunnskolen bygger på at den enkelte lærer må ha faglig fordypning i fagene de skal undervise i. De nye kravene er:
For barnetrinnet:
30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk
For ungdomstrinnet:
60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk
30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste andre fag
For små skoler skaper forskriften utfordringer med å rekruttere lærere, da svært få av lærere har kompetanse i alle fag. Det betyr i praksis at små skoler ikke kan tilby lærere en 100 prosent undervisningsstilling. Forskriften har tilbakevirkende kraft, og gjelder alle lærere. Kommunene har fått 10 års dispensasjon. Etter det kan søkere som ikke oppfyller kompetansekravene kun
tilsettes midlertidig. Nes kommune mener det er viktig at alle lærere har relevant kompetanse for det faget de underviser i. Forskning tyder på at lærernes fagspesifikke kompetanse har positive effekter på elevenes læringsutbytte. God fagkompetanse er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap på en god måte.
Skoleledelse
Skolens ledelse er i dag tillagt et betydelig ansvar for å skape en god skole med fokus på elevens læring, trivsel, resultater og gjennomføring. Flere offentlige dokumenter11 understreker
betydningen av at god ledelse er viktig med hensyn til elevenes læringsutbytte. Forskning og erfaring viser også at en god og tydelig skoleledelse har stor betydning for å sikre god
pedagogisk kvalitetsutvikling i organisasjonen. Dette innebærer at ledelsen må være i stand til å motivere personalet til å ta kollektivt ansvar for elevens læring ved å dele oppgaver, bidra til fagutvikling, evaluere egen praksis, være fremtidsrettet og endringsvillige. I samsvar med dette presiseres det i St. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen:
For å kunne lede skolen i riktig retning må rektor ha innsikt i det faglige og pedagogiske arbeidet. Rektor må kjenne til pedagogiske metoder og hva som kjennetegner effektiv undervisning av ulike elevgrupper, ha kunnskap om læreplanarbeid og elevvurdering.
Et team av ledere gir større sannsynlighet for å lede en styrt utvikling. Det kreves samarbeid om god drift og gode rammefaktorer fra kommunalt nivå, og sterk involvering av skolelederne i det som skjer innad i skolen. Robinson12 viser i sin forskning at det gir et massivt positivt utslag når ledere direkte involverer seg i elevenes undervisning.
3.2 Barnehage
Forskning på sammenhenger mellom innsatsfaktorer og resultater har vist at barnegruppenes størrelse har stor betydning for barnehagens kvalitet.13 Store barnegrupper medfører mindre mulighet til å gjennomføre aktiviteter i barnehagens pedagogiske virksomhet. Det finnes imidlertid ingen universelle mål på ideelle størrelser på barnegrupper, men vi må se på det slik det er fastsatt i regelverket, herunder barnehagelovens bestemmelser om formål, innhold og medvirkning.
Det finnes eksempler på store barnehager med høy faglighet og fornøyde brukere og det finnes små barnehager med samme tilfredshet. Dette kan også være stikk motsatt. Det viser seg at
11St. meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, St. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen
12Robinson (2008)
13
11 barnehagepersonalets stabilitet og kompetanse er mer avgjørende enn barnehagens størrelse og struktur.
4 Situasjonsbeskrivelse
4.1 Befolkningsutvikling
I likhet med resten av landet har Nes hatt en raskt økende utvikling i folketallet de siste årene.
Befolkningen i Nes har økt med nesten 7 prosent siden 2011, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,7 prosent. Med unntak av 2014 (1,2 prosent) har veksten vært jevn. Folketallet var i 2012, 2013 og 2015 høyere enn anslaget i Statistisk sentralbyrås (SSB)
befolkingsframskrivninger for middels nasjonal vekst, mens det var lavere enn anslaget for høy nasjonal vekst i både 2014 og 2015. SSBs befolkingsframskrivninger for høy nasjonal vekst antas å være 1,8 prosent årlig, mens anslaget for middels nasjonal vekst er om lag 1,4 prosent årlig.
Gitt den faktiske befolkningsveksten i kommunen de siste fem årene, vurderes SSBs
befolkingsframskrivninger for høy nasjonal vekst som representativ for den fremtidige veksten i kommunen.
Hovedtrekkene i utviklingen er en jevn befolkningsvekst frem til 2030. Ved utgangen av
planperioden vil det være over 22 000 innbyggere i Nes. SSB anslår en jevn og stor vekst i antall barn i barnehagealder. Faktisk utvikling viser en vekst på over 5 prosent fra 2014 til 2015, over 10 prosent de siste fem årene. Det forutsettes en moderat vekst i antall barn i grunnskolealder.
De siste tre årene har det vært marginale endringer i barn i skolealder. Mens økningen i antall barn i barnehagealder er avtagende frem mot 2030, er antall barn i grunnskolealder økende.
Framskrevet folkemengde per 1. januar, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Høy nasjonal vekst:
Tabell 1
Middels nasjonal vekst:
Tabell 2
Lav nasjonal vekst:
Tabell 3
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
0 år 222 246 261 270 277 282 285 287 288 288 288 290 290 290 290
1-5 år 1227 1241 1282 1327 1392 1433 1495 1532 1559 1580 1597 1604 1613 1619 1623
6-12 år 1731 1758 1792 1847 1875 1909 1921 1967 2012 2069 2130 2206 2262 2337 2386
13-15 år 760 769 788 770 758 773 808 827 845 849 866 856 874 876 912
16-19 år 1127 1105 1058 1047 1050 1045 1046 1039 1043 1066 1096 1128 1140 1151 1154
20-44 år 6582 6716 6820 6939 7054 7103 7171 7237 7335 7425 7492 7575 7652 7719 7777
45-66 år 6305 6377 6472 6536 6563 6656 6690 6740 6739 6731 6767 6779 6828 6887 6960
67-79 år 2074 2162 2264 2370 2464 2539 2628 2715 2814 2897 2915 2937 2977 3001 3052
80-89 år 614 631 647 662 687 703 717 756 795 862 957 1071 1142 1231 1288
90 år eller eldre 141 142 147 157 160 171 185 187 190 194 200 210 217 228 241
Totalt 20783 21147 21531 21925 22280 22614 22946 23287 23620 23961 24308 24656 24995 25339 25683
Sum grunnskole 2491 2527 2580 2617 2633 2682 2729 2794 2857 2918 2996 3062 3136 3213 3298
Sum barnehage 1449 1487 1543 1597 1669 1715 1780 1819 1847 1868 1885 1894 1903 1909 1913
68 396 655 152 27 1195 655 978 Vekst 2016-2030
674 100 4900 807 464
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
0 år 222 224 230 236 240 243 245 245 245 246 245 245 244 244 244
1-5 år 1227 1238 1255 1265 1292 1293 1311 1329 1347 1358 1367 1371 1374 1376 1373
6-12 år 1731 1757 1786 1839 1863 1894 1906 1924 1928 1948 1963 1993 2007 2032 2054
13-15 år 760 769 784 768 753 768 801 818 835 840 855 844 860 859 870
16-19 år 1127 1104 1056 1040 1042 1036 1036 1028 1032 1052 1079 1111 1120 1129 1131
20-44 år 6582 6691 6775 6856 6953 6979 7027 7077 7151 7215 7261 7316 7366 7410 7433
45-66 år 6305 6373 6465 6520 6541 6632 6656 6697 6692 6676 6704 6701 6738 6784 6840
67-79 år 2074 2161 2263 2359 2450 2522 2608 2691 2785 2863 2874 2893 2931 2950 2988
80-89 år 614 630 644 658 680 693 704 739 775 834 924 1033 1095 1176 1227
90 år eller eldre 141 140 144 153 159 163 172 176 175 175 182 185 189 198 212
Totalt 20783 21087 21402 21694 21973 22223 22466 22724 22965 23207 23454 23692 23924 24158 24372
Sum grunnskole 2491 2526 2570 2607 2616 2662 2707 2742 2763 2788 2818 2837 2867 2891 2924
Sum barnehage 1449 1462 1485 1501 1532 1536 1556 1574 1592 1604 1612 1616 1618 1620 1617
22 146 323 110 4 851 535 914 613 71 3589 433 168 Vekst 2016-2030
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
0 år 222 201 200 204 206 207 208 208 208 208 207 207 206 206 205
1-5 år 1227 1236 1229 1206 1194 1160 1138 1143 1150 1155 1159 1161 1160 1161 1160
6-12 år 1731 1753 1782 1828 1853 1879 1890 1879 1851 1832 1809 1800 1771 1752 1760
13-15 år 760 765 784 763 747 762 795 812 828 831 844 833 849 846 833
16-19 år 1127 1103 1050 1034 1037 1026 1025 1019 1020 1042 1069 1097 1105 1114 1115
20-44 år 6582 6673 6721 6786 6850 6864 6896 6928 6987 7038 7070 7107 7145 7174 7187
45-66 år 6305 6367 6461 6503 6517 6607 6628 6658 6647 6622 6641 6630 6661 6694 6740
67-79 år 2074 2160 2256 2352 2440 2506 2585 2664 2753 2819 2830 2845 2878 2889 2928
80-89 år 614 628 640 654 671 679 690 718 752 808 892 992 1043 1122 1165
90 år eller eldre 141 140 143 145 151 154 162 162 161 158 163 163 165 171 176
Totalt 20783 21026 21266 21475 21666 21844 22017 22191 22357 22513 22684 22835 22983 23129 23269
Sum grunnskole 2491 2518 2566 2591 2600 2641 2685 2691 2679 2663 2653 2633 2620 2598 2593
Sum barnehage 1449 1437 1429 1410 1400 1367 1346 1351 1358 1363 1366 1368 1366 1367 1365
435 854 551 35 2486 102 -17 -67 29 73 -12 605 Vekst 2016-2030
-84
13 4.2 Befolkningsframskrivinger ved bruk av Kompas
Kompas (Kommunenes plan- og analysesystem) inneholder detaljert grunnkrets- og kommunestatistikk fra SSB for folkemengde, folkemengdens bevegelse, boligmarked og sysselsetting. Systemet gir fleksible muligheter for inndelinger hvor grunnkretsene er byggeklosser (for eksempel til skolekretser).
Bare i Akershus er det 15 kommuner som benytter dette analyseverktøyet.
Framskrivningsmodellen kan gi framtidig folkemengde, boligmengde og boligbehov ved
å kombinere statistikk med egne planforutsetninger (altså gjeldende kommuneplan- hvor skal det bygges- og hva slags type boliger antas det bygget på de ulike stedene- og i hvilket år). Basert på statistikk og egne planforutsetninger kan Kompas utarbeides prognoser for kommunens plansoner og kommunen totalt. Plansonene etableres ut fra valgfri sammenstilling av
eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser (nærskolegrenser) eller andre områder for tjenesteproduksjon. Plansonene i Nes kommunes Kompas-analyse er i utgangspunktet
grunnkretsene, men siden vi ikke har skolekretser og praktiserer nærskolemiljøprinsippet, er det noen grunnkretser som er splittet (for eksempel 40 prosent av husholdningene i en grunnkrets sogner til Fenstad skole, 60 prosent sogner til Neskollen skole). Fordelingen av plansonene følger i dokumentasjonen tilhørende Kompas i vedlegg 5.
På overordnet nivå kan vi enkelt beskrive Kompas som en modell som håndterer disse prosessene:
Aldring: Boliger og befolkning aldres for hvert år som går.
Tilvekst: Boliger bygges, barn fødes, folk flytter inn
Avgang: Boliger forsvinner, folk dør, folk flytter ut.
For å håndtere dette, er det spesifisert mer eller mindre kompliserte matematiske sammenhenger. Disse sammenhengene er alltid på formen som vist nedenfor:
Inndata vil enten være statistiske grunnlagsdata, inngitte planforutsetninger eller resultater fra forrige års beregning.
De statistiske grunnlagsdata har visse egenskaper som kan grupperes i to hovedformer:
1. Tilstandsdata (status per et gitt tidspunkt). Dette kan for eksempel være "befolkningen per 31.12" eller "boligmengde per 31.12."
2. Periodedata/endringsdata (endringer mellom to tidspunkt). Dette kan for eksempel være
"fødte 2015" eller "boligbygging 2014".
Behandling vil være det matematiske regelverket som beskriver hvordan gitte inndata skal håndteres. Resultat vil være ferdig utregning av gitte inndata kombinert med gitte
behandlingsregler.
I mange tilfeller vil periodedata/endringsdata gi grunnlag for definering av et sett med sannsynligheter som enten blir generert av Kompas på grunnlag av den angitte estimeringsperioden, eller som foreligger ferdig fra SSB og velges fra den angitte estimeringsperioden.
4.3 Usikkerhet knyttet til prognoser
En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger som legges til grunn. En befolkningsprognose er ingen fasit for hvordan framtiden vil bli.
Inndata Behandling Resultat
Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad.
Usikkerheten er større jo lengre fram i tid man snakker om, og hvor mye man bryter ned
prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2017 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange sju år gamle gutter det vil være i Nes i 2031.
Befolkningsprognoser forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid – gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Hvor godt prognosen treffer vil kunne variere fra år til år.14 Det er usikkerhet knyttet til alle prognoser, samtidig er man avhengig av prognoser i
kommunenes samfunnsplanlegging. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier.15
4.4 Forventet boligutvikling
Befolkningsframskrivingene fra Kompas er gjort med utgangspunkt i en boligbyggprognose som er en planforutsetning. Det er tatt hensyn til boligutviklingen i elevprognosene i vedlegg 1.
Boligutviklingen er estimert av plan og næringsavdelingen i Nes kommune, og er i tråd med gjeldende kommuneplan 2015-2030. Boligbyggeprognosen legger opp til en samlet boligbygging på 3 141 boenheter fram til 2030.
I Nes ble det i 2015 godkjent 215 boenheter. Boligbyggeprognosen, som er lagt til grunn, anslår moderat vekst fram mot 2019, med en boligbyggetopp i 2020. Deretter er det forventet en jevn boligbygging resten av perioden. Anslagene for boligbygging kan endres ved rullering av
kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt sommeren 2015 og er ikke foreslått rullert i planperioden. Nes kommune har i gjeldende kommuneplan en svært romslig boligreserve.
4.5 Skolebygg
Vedlikeholdet av skolebygg er, på lik linje med andre kommunale bygg, på etterskudd. Det er noen skoler som har større etterslep og rombehov enn andre. Dagens krav til skolebygg,
universell utforming og energibesparende bygg kan i framtiden ikke imøtekommes av flere av de eldre skolene i kommunen. På den annen side er alle skolebygg i Nes godkjent i forhold til forskrift om miljørettet helsevern.
En endring av skolestruktur som innebærer nye, fremtidsrettede og funksjonelle bygg, vil utløse byggmessige-, kostnadseffektive- og brukerorienterte gevinster. Noen sentrale gevinster vil være:
Moderne energi og klimaløsninger
Universell utforming
Oppgraderte uteområder som stimulerer til lek og aktivitet
Større fleksibilitet i forhold til pedagogiske behov for ulike rom (klasserom, trinnbaser og grupperom)
Stor bredde av oppdaterte spesialrom (naturfag, mat og helse, kroppsøving, kunst/håndverk, drama m.m.)
Færre skoleanlegg gir en rasjonalisering i forhold til teknisk drift
Effektiv vaktmestertjeneste. Få og store skolebygg gir rom for stedlig vaktmestertjeneste Auli skole
For at Auli skole skal kunne ta imot flere elever er det behov for en begrenset opprusting av skolen. Opprustingsbehovet avhenger noe av hvilke klassetrinn elevene fordeler seg på. Dersom elevene fordeler seg slik at man fyller opp to paralleller er det ikke behov for flere klasserom. Det er meldt om behov for opprustning av ekstrarom/grupperom slik at det blir mulig å håndtere litt større elevgrupper i de praktisk estetiske fagene, samt bedre garderobe og toalettforhold.
14 Akershus fylkeskommune (2016)
15 Inngangsparti med garderober og toaletter i tilknytning til 4-kanten har behov for nytt
inngangsparti med plass for oppbevaring og tørking av tøy for inntil 100 elever.
Framtun skole
Elevprognosene viser at Framtun skole vil ha tilfredsstillende kapasitet frem mot 2040.
Vanlig vedlikehold vil være nødvendig.
Fjellfoten skole
Elevprognosene viser at Fjellfoten skole vil ha tilfredsstillende kapasitet frem mot 2040.
Vanlig vedlikehold vil være nødvendig.
Fenstad skole
Fenstad skole har i dag ti klasserom. Ni av disse rommene er opptatt i dag. Fire av disse klasserommene er i paviljonger. Kapasiteten ved skolen vil være tilfredsstillende i et par år fremover. Fenstad skole vil trenge ett til to nye klasserom frem mot 2020. Skolen vil bli for liten dersom Hoppensprett barneskole på Brårud opphører. Prognosen viser at uten Hoppensprett barneskole på Brårud, trenger Fenstad skole fire ekstra klasserom frem mot 2040.
Neskollen
Neskollen skole benytter i dag alle klasserom. Elevprognosene viser en svak økning i elevtallet i årene som kommer. Imidlertid har skolen i dag ca. 30 elever som ikke har Neskollen skole som sin nærskole. Når disse elevene gradvis blir faset ut de neste fem årene kan det se ut til at skolens kapasitet vil holde frem mot 2030. Dette må imidlertid følges opp av rådmannen.
Kapasitetsutfordringer, utover dagens situasjon, vil bli presentert politikerne dersom dette oppstår.
Skogbygda skole
Skolen trenger to ekstra klasserom frem mot 2040. Skogbygda skole har i dag fem midlertidige klasserom i paviljonger. Elevprognosene viser at skolen vil være for liten rundt 2020.
Østgård skole
Elevprognosene viser at Østgård skole vil ha tilfredsstillende kapasitet frem mot 2040. Vanlig vedlikehold vil være nødvendig.
Årnes skole
Årnes skole har fortsatt kapasitet til å ta imot elever som tilhører nærskolemiljøet. I dag er det en ordning hvor elever kan søke seg til Østgård skole og får innvilget dette. Denne ordningen er med på å holde elevtallet ved Årnes skole lavere enn elevprognosene viser. Elevtallet ved Årnes skole vil øke, og en ny skole på Årnes er nødvendig før Østgård skole og Fjellfoten skole eventuelt fusjoneres inn i en ny Årnes skole. Det forventes at Årnes skole trenger flere klasserom før 2020 dersom en ikke søker andre løsninger, som for eksempel avlastning fra Østgård skole og
Fjellfoten skole. En annen mulighet kan være å benytte ledig kapasitet ved Runni ungdomsskole i en kortere periode.
Vormsund ungdomsskole
Vormsund ungdomsskole trenger tiltak på en rekke områder. Det vises her til befaring og dertil påfølgende rapport fra kommuneoverlegens tilsyn ved Vormsund skole, datert 11.11.10 og til FAU ved Vormsund ungdomsskole sitt brev til Nes kommune fra oktober 2012. Det er viktig å få bygget den nye Vormsund ungdomsskole. Prognosene viser at dagens skole vil bli for liten rundt 2022.
Runni ungdomsskole
Elevprognosene viser at Runni ungdomsskole har god kapasitet frem mot 2040.
Skole Antall rom
Auli skole 14 rom
Fenstad skole 10 rom
Fjellfoten skole 8 rom
Framtun skole 7 rom
Neskollen skole 23 rom
Skogbygda skole 12 rom
Østgård skole 7 rom
Årnes skole 12 rom
Runni ungdomsskole 21 rom Vormsund ungdomsskole 13 rom
Tabell: Klasseromskapasitet på skoler i Nes, høsten 2016.
4.6 Barnehagebygg
Vi har i dag tre kommunale ordinære barnehager, en kommunal åpen barnehage, samt 14 private barnehager. Tilstanden i de tre kommunale ordinære barnehagene tilsier at disse har behov for oppussing og/eller utvidelse.
Økende befolkning gir behov for økt kapasitet innen kommunale tjenester. Av de tre kommunale barnehagene driftes en i leide lokaler i Auli grendehus. Her er lokalene, med dagens utforming, ikke lenger hensiktsmessige i forhold til krav til barnehagedrift. Ved optimal kostnadseffektiv drift er det hensiktsmessig å vurdere ny kommunal barnehage i Auli området som kan erstatte dagens Auli barnehage.
Skogbygda barnehage driftes i eide lokaler, som første gang sto ferdig bygd i 2001. Den ble deretter påbygd i 2006. Det er per dags dato ikke behov for økt kapasitet ved denne barnehage.
De siste årene har antall barn ved Skogbygda barnehage gått ned med ca. ti barn. I lys av behov for kostnadseffektiv barnehagedrift, er det hensiktsmessig å vurdere en ny kommunal barnehage i området Opaker/Herbergåsen som kan erstatte Skogbygda barnehage. Dette kan ses i
sammenheng med en eventuell bygging av en ny skole i samme område.
Svarverud barnehage ligger nær Årnes sentrum. Barnehagen skal legges ned, og all driften overflyttes til nye Årnes barnehage som skal stå ferdig til drift ved overgangen 2017-2018.
Dagens bygninger eies av Nes kommune. De bærer preg av at de er gamle og lite
hensiktsmessige i forhold til dagens krav til barnehagedrift. Blant annet er barnehagedriften fordelt på tre bygg, delt av Skogrovegen. Dette vanskeliggjør driften både for ansatte og for foreldre.
I løpet av høsten 2016 oppfyller Nes kommunen retten til barnehageplass. Dette betyr at alle som søker er garantert barnehageplass i kommunen. Det sikrer likevel ikke plass i den spesifikke barnehagen man søker.
I perioden fram til år 2040 kan det bli behov for omlag 400-500 nye barnehageplasser i henhold til Kompas-prognoser, og med utgangspunkt i registrerte barn med barnehageplass i Nes per 01.09.16. Se vedlegg 2.
Med kjente utvidelser som nye Årnes barnehage på Kjuushagan, Felix Montessori barnehagen på Bjertnes, utvidelsen av Hoppensprett Udnes naturbarnehage og Læringsverkstedet nye barnehage på Neskollen, vil kommunen innfri retten til barnehageplass fram mot 2023.
Rådmannen har høsten 2016 også mottatt flere søknader om nyetablering og utvidelse av private barnehager. Disse søknadene er lagt på vent til etter at kommunestyret har behandlet saken om framtidig skole- og barnehagestruktur.
17
5 Skole- og barnehagestruktur
I dette kapitlet drøftes og skisseres ulike modeller for framtidig skole- og barnehagestruktur i Nes kommune basert på eksisterende politiske vedtak og sentrale målsettinger.
Ulike mål og kvaliteter ved skole- og oppvekstmiljø kan til dels oppfattes som motstridende og må derfor vektes eller avveies. Større og færre skoler og barnehager vil gi bredere, mer robuste og mer fleksible pedagogiske miljøer og mer rasjonell drift og ressursutnyttelse. Samtidig kan dette gi lengre reisevei for flere barn/elever, redusert mulighet for å gå eller sykle til skolen, og økt behov for skyss. Store sentrumsnære skoler vil kunne medvirke til å styrke sentrumsutviklingen, men vil være krevende i forhold til miljøfaktorer, herunder krav til bygningsmasse, uteareal, sikkerhet osv. Flere slike faktorer kan relateres til oppvekstmiljø og folkehelse. Nes kommune har et relativt høyt antall elever som ikke fullfører videregående skole. Å fullføre utdanningsløpet er sterkt knyttet til god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Det grunnlaget som legges i
barnehagen og gjennom barne- og ungdomsskolen er i stor grad avgjørende for elevenes evne til å fullføre videregående skole.
Modellene nedenfor beskriver dagens struktur, vedtatt struktur og noen mulige strukturendringer foreslått ut fra rådmannens vurderinger av hva som er mulige løsninger for Nes kommune.
Ved bygging av nye barnehager og skoler bør følgende momenter være med i vurderingen:
Idrettsflater (håndballbane, fotballbane, svømmehall osv.)
Uteområde for andre idretter og frie aktiviteter
Romslige fellesareal
Ledelse og lærere nær elevene – (pauserom, administrasjon)
Trygg skoleveg, slik at flest mulig kan gå eller sykle til skolen
Tilgjengelighet for buss og bil, samt trafikksikkerhet, må tas med i vurderingene
Flerbruksbygg / samlokalisering (kulturskole, barnehage, skole, SFO, kurssenter, Familiens hus, tannhelsetjenesten, idrettsflater, møtested for innbyggerne…) 5.1 Skolemodeller
I dette kapitelet skisseres dagens skolestruktur, vedtatt skolestruktur per 01.10.16 og videre mulig utvikling av skolestrukturen i Nes slik rådmannen vurderer dette.
5.1.1 Dagens skolestruktur
Dagens skolestruktur har mange små eller mindre skoler og er ikke robuste nok for en framtidig god grunnskole i Nes. En del av skolene vil få kapasitetsproblemer i årene som kommer.
Vormsund
uskole Fenstad
skole
Neskollen skole
Skogbygda skole
Runni uskole
Auli skole
Framtun skole
Fjellfoten skole
Østgård skole
Årnes skole
5.1.2 Framtidig skolestruktur med dagens gjeldende politiske vedtak
Under vises en modell basert på de vedtak som ble fattet i kommunestyret 23.04.13 (PS 13/32) og 17.06.14 (PS 14/61).
Kommunestyrevedtak i PS 13/32
A Skolestruktur
A1. Skolestrukturen i Nes kommune skal være bærekraftig og robust ut fra prinsippene om:
At skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen
At elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre
At høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt.
At det er tilstrekkelig kapasitet til alle elever
At nye skoler må planlegges og bygges med mulighet for utvidelse ved elevtallsvekst Som følge av prinsipper i pkt. A1 gis rådmannen følgende oppdrag å iverksette:
a) En ny ungdomsskole i området Vormsund
b) En ny barneskole i området Årnes. (se vedtak fra 17.06.14 under) c) En ny barneskole i området Opaker/ Herbergåsen
d) En ny barneskole på Auli for å fusjonere Framtun- og Auli skole
e) Iverksette en rask prosess rundt gangvei Tomteråsen- Neskollen og Haga - Auli.
Forslag inkluderer regulering av nødvendige idrettsflater og gode utearealer, planlegging og utbygging av gang- og sykkelveger, busslommer og buss-skur.
Alle tiltak forutsetter politisk behandling om fremdriftsplan, framtidig skolestruktur og kostnader. Dette innarbeides videre inn i kommunens budsjett- og økonomiplan.
Rekkefølge:
Ny ungdomsskole området Vormsund – Planarbeid start høst 2013 Ny barneskole Årnes – Planarbeid start høst 2013
Ny barneskole området Opaker/ Herbergåsen Ny barneskole i området Auli
Kommunestyrevedtak i PS 14/61
Den 17. juni 2014 ble det i kommunestyret vedtatt at byggingen av ny barneskole på Årnes utsettes, og at vedtaket om å ta i bruk Årnes barneskole til barnehage oppheves.
Rådmannens kommentar til vedtaket og modellen
Vedtaket fra 23. april 2013 sier ikke noe om at Skogbygda skole og Fenstad skole skal slås sammen i en ny skole i området Opaker/Herbergåsen og at de gamle skolene legges ned. Videre sier vedtaket ikke noe om at Årnes skole og Østgård skole skal slås sammen i en ny skole på Årnes og at de gamle skolene skal legges ned. I tillegg legges byggingen av ny skole på Årnes på vent etter vedtak i kommunestyret den 17. juni 2014.
Ny Vormsund
uskole Fenstad skole
Neskollen
skole Skogbygda skole
Ny skole Opaker / Herbergåsen
Runni uskole Ny Auli
skole
Fjellfoten
skole Østgård skole
Årnes
skole
19 Dette er grunnen til at dagens skoler på Årnes, Østgård, i Fenstad og Skogbygda fortsatt står på
kartet etter de vedtak som er gjort til dags dato.
5.1.3 Videre utvikling av skolestrukturen
Med utgangspunkt i modellene under avsnitt 6.1.1 og 6.1.2, og de vedtak som foreligger per i dag, ser rådmannen flere ulike alternativer til modeller for utvikling av skolestrukturen i kommunen.
Rådmannen legger til grunn at alle nye skolebygg får en flerbrukshall og andre egnede idrettsflater i tilknytning til seg.
I en framtidig skolestruktur er det viktig at man ikke bygger så omfattende at store flater står ledig.
Det bør derfor legges opp til fleksibilitet både i bygningsmasse og utearealet. Kjernerom bør i utgangspunktet ha plass til en økning i elevmassen, slik at man kan bygge ut øvrige klasserom dersom veksten i framtiden blir større en det som er tatt høyde for. Kjernerom kan i en tidlig fase benyttes som klasserom, for senere å kunne benyttes som kjernerom dersom skolen utvides og nye klasserom bygges. Kjernerom kan være arbeidsplasser for lærere, utearealet, pauserom for ansatte, spesialrom, kantine og lignende.
Modell 1:
Modellen legger opp til fem barneskoler og to ungdomsskoler. Rådmannen mener at dette er den modellen (skolestrukturen) som foreligger i vedtaket fra 23. april 2013. I denne modellen foreslås det ny Årnes barneskole hvor nåværende Årnes og Østgård skoler slås sammen. Videre foreslås det ny barneskole på Opaker/Herbergåsen som skal erstatte Fenstad og Skogbygda skoler.
I tillegg foreslås det en ny barneskole på Auli som erstatter nåværende Auli og Framtun skoler.16 Framtun, Fenstad, Skogbygda og Østgård skoler legges ned.
Ny barneskole Opaker /
Herbergåsen
Skogbygda og Fenstad fusjoneres inn i den nye skolen og de gamle skolene legges ned
Nybygg Ny Auli skole
Auli og Framtun skole slås sammen
Nybygg / utvidelse av nåværende skole
Neskollen skole Beholdes Fjellfoten skole Beholdes Ny Vormsund u-skole
Nåværende skole legges ned
Nybygg Runni ungdomsskole Beholdes
Ny Årnes skole
Nåværende Årnes skole og Østgård skole slås sammen
Nybygg
16Ny skole på Auli: det er uavklart om man skal bygge ut nåværende skole eller bygge ny skole. Dette gjelder forslag om ny Auli skole i alle modeller i dette dokumentet.
Vormsund Ny uskole Ny barneskole
Opaker / Herbergåsen (Skogbygda og Fenstad skole)
Neskollen skole
Runni uskole
Ny Auli skole (Auli og Framtun skole)
Fjellfoten skole
Ny Årnes skole (Årnes
og Østgård skole)
Muligheter:
Ny ungdomsskole bygges i Vormsund
Fenstad skole og Skogbygda skole erstattes av ny skole på Opaker/Herbergåsen.
Fenstad skole og Skogbygda legges ned
En ny skole i området Opaker/Herbergåsen gir muligheter for et samarbeid med FUVO når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater
Ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum hvor det er god plass til elever fra nåværende Årnes og Østgård skoler
o En ny barneskole i nærheten av Årnes sentrum kan også gi plass til nye idrettsflater, slike som fotballbane og idrettshall
o Dette alternativet gir også muligheter for å finne et godt egnet sted for en
barneskole hvor det er tilstrekkelig rom for uteaktiviteter, bruk av naturen, idrett og trivsel og trygg skoleveg (folkehelse i skolen)
o Flere elever får bedre tilgang til bibliotekstjenestene i sentrum
o En ny skole i området Årnes gir muligheter for et samarbeid med Raumnes &
Årnes Idrettslag når det gjelder bruk og utvikling av idrettsflater
Ny barneskole på Auli som erstatter nåværende Auli og Framtun skoler. Framtun skole legges ned. Nåværende Auli skole legges ned eller utvides.
Det gis også rom for at noen av elevene fra Framtun kan få plass ved Fjellfoten skole basert på nærskolemiljøprinsippet
Modellen gir også åpning for å slå sammen Fjellfoten skole med Årnes skole slik at vi får fire barneskoler. En slik mulighet må da tas med inn i beregningen av størrelsen på ny Årnes skole. Se elevprognoser for dette.
Utfordringer:
Ny Vormsund ungdomsskole må bygges nå
Kostnader ved å bygge en ny skole i området Opaker/Herbergåsen er ikke kjent
Plasseringen av en ny barneskole i området Opaker/Herbergåsen vil medføre økte skoleskyssutgifter. Alle elevene fra Fenstad må ha skoleskyss, mens elevene fra Opaker og Bjertnes ikke lengre trenger skoleskyss
En plassering av en ny skole på Opaker/Herbergåsen vil skape utfordringer for hvilke skoler elever skal gå på i henhold til nærskolemiljøprinsippet. Det må utarbeides, og politisk vedtas, forskrift om skolekretsgrenser som regulerer dette
Det kan bli utfordrende å finne måter å løse skoleskyssen på dersom vi går over til å lage skolekretser
Ny Årnes skole må bygges før Østgård og Årnes skole kan legges ned.
Store arealer tilknyttet nåværende Årnes skole blir stående ubenyttet
Auli skole må bygges ut, eller ny skole bygges, før elever fra Framtun kan få plass ved skolen
Økt elevtall ved Auli skole vil kunne medføre at uteområdet er for lite
Det er ikke tatt hensyn til et samarbeid med Sørum (Rånåsfoss) i denne omgang
Framtun og Østgård skoler med store uteareal kan bli stående tomme.
Elever fra Framtun, som skal gå på ny Auli skole, kan ha rett til å gå ved Fjellfoten skole i henhold til nærskolemiljøprinsippet
En modell som den over, vil medføre økte kostnader til skoleskyss ved at de aller fleste elever ved Framtun skole må skysses til skolen
Lokale foreninger og idrettslag mister et lokalt tilbud ved Østgård og Framtun når det gjelder idrettsflater og møterom
En eventuell sammenslåing av Fjellfoten skole og Årnes skole vil medføre at de fleste elever som tidligere tilhørte Framtun skole, flyttes til Auli skole som en følge av
nærmiljøskoleprinsippet. Dette må det i så tilfelle tas hensyn til ved bygging av en ny Auli skole.
Nye gang- og sykkelveger må bygges eller fullføres
21 Modell 2:
Modellen legger opp til fire barneskoler og to ungdomsskoler. Modellen skiller seg fra modell 1 ved at Fjellfoten skole inngår i en ny stor skole på Årnes, og at nåværende Fjellfoten skole legges ned.
Ny barneskole Opaker /
Herbergåsen
Nybygg Ny Auli skole
Auli og Framtun skole slås sammen
Nybygg / utvidelse av nåværende skole Neskollen Beholdes Runni ungdomsskole Beholdes
Ny Vormsund ungdomsskole
Nåværende skole legges ned
Nybygg Ny Årnes skole
Østgård, Fjellfoten og nåværede Årnes skole slås sammen og de gamle skolene legges ned
Nybygg
Se utfordringer og muligheter beskrevet under modell 1.
Slik rådmannen forstår det av tidligere politiske skolestrukturdiskusjoner, er det ønskelig med to ungdomsskoler og fire barneskoler i framtiden. Et vedtak om en slik videre utvikling av
skolestrukturen krever tydelige vedtak som ikke levner tvil om hvilke skoler som inngår i en ny skole og hvilke skoler som legges ned. Med en slik barneskolestruktur må det også tas hensyn til gang- og sykkelveger og skoleskyss, herunder et eventuelt behov for forskrift om
skolekretsgrenser.
Ny Vormsund
uskole Ny barneskole
Opaker / Herbergåsen (Skogbygda og
Fenstad)
Neskollen skole
Runni uskole
Ny Auli skole (Auli og Framtun)
Ny Årnes skole (Årnes,
Fjellfoten og Østgård)
